Lærerstreiken

[KongOlav2]

Jeg er lærer. Riktignok på en spesialskole hvor jeg har det pedagogiske ansvaret for tre elever (og ikke for 25-30 elever som på en ordinær skole).

Jeg er helt enig i de som sier at vi lærere har mye ferier gjennom et år. Vi går definitivt vinnende ut av "regnskapet" med avspasering vs ferie. Jeg hadde i år ni uker lang sommerferie og det var altfor lenge målt opp mot hvor mye før/etterarbeid jeg gjorde gjennom året.
Selv om jeg støtter streiken (for det er jo åpenbart noe gærent når tusenvis av lærere slutter i yrket og det er også utfordringer ved rekrutteringen av nye lærere), så synes jeg åpenbart mer synd på eksempelvis sykepleierne enn oss lærere.
Vi lærere har det som regel ganske så greit i hverdagen sammenlignet med mange andre.

Jeg synes imidlertid at både startlønnen til nyutdannende og topplønnen etter 16 års ansiennitet bør gå opp.

Så litt på den såkalte garantilønnen for lærere (denne er vel å betrakte som en minstelønn). Det er jo en grei nok startlønn, men det øker ikke veldig mye med økende ansiennitet. Jeg er jo selv siv.ing og det er langt større differanse mellom meg med 15 års erfaring og en nyutdannet enn det er for lærere. Synes også det er spesielt at minstelønn for en nyutdannet som er lektor + tillegg er høyere enn en adjunkt med full ansiennitet.

Kunne egentlig tenkt meg å se statistikk for lærere. Hvor mange er det av de ulike typene (adjunkt, adjunkt med tillegg, lektor og lektor med tillegg) både totalt og blant nyutdannede. Og hvor mange slutter etter kort tid, og hvilke grupper er det som slutter? Vil anta at de som er lektor + tillegg som oftest er folk med en annen utdanning enn ren lærerutdanning som har plusset på med ped og dermed i utgangspunktet er utdannet for en annen karrierevei enn læreryrket og dermed kanskje lettere går tilbake til dette om muligheten byr seg.

[Gårdsdattra]

Jeg er lærer. Riktignok på en spesialskole hvor jeg har det pedagogiske ansvaret for tre elever (og ikke for 25-30 elever som på en ordinær skole).

Jeg er helt enig i de som sier at vi lærere har mye ferier gjennom et år. Vi går definitivt vinnende ut av "regnskapet" med avspasering vs ferie. Jeg hadde i år ni uker lang sommerferie og det var altfor lenge målt opp mot hvor mye før/etterarbeid jeg gjorde gjennom året.
Selv om jeg støtter streiken (for det er jo åpenbart noe gærent når tusenvis av lærere slutter i yrket og det er også utfordringer ved rekrutteringen av nye lærere), så synes jeg åpenbart mer synd på eksempelvis sykepleierne enn oss lærere.
Vi lærere har det som regel ganske så greit i hverdagen sammenlignet med mange andre.

Jeg synes imidlertid at både startlønnen til nyutdannende og topplønnen etter 16 års ansiennitet bør gå opp.

Så litt på den såkalte garantilønnen for lærere (denne er vel å betrakte som en minstelønn). Det er jo en grei nok startlønn, men det øker ikke veldig mye med økende ansiennitet. Jeg er jo selv siv.ing og det er langt større differanse mellom meg med 15 års erfaring og en nyutdannet enn det er for lærere. Synes også det er spesielt at minstelønn for en nyutdannet som er lektor + tillegg er høyere enn en adjunkt med full ansiennitet.

Kunne egentlig tenkt meg å se statistikk for lærere. Hvor mange er det av de ulike typene (adjunkt, adjunkt med tillegg, lektor og lektor med tillegg) både totalt og blant nyutdannede. Og hvor mange slutter etter kort tid, og hvilke grupper er det som slutter? Vil anta at de som er lektor + tillegg som oftest er folk med en annen utdanning enn ren lærerutdanning som har plusset på med ped og dermed i utgangspunktet er utdannet for en annen karrierevei enn læreryrket og dermed kanskje lettere går tilbake til dette om muligheten byr seg.

Den muligheten byr seg nok dersom lønna blir bedre. Det som ikke er nevnt i denne tråden er at lærerne streiker først og fremst for å kunne ha en bedre skole med fagutdannede lærere for framtidens barn. Nå er det slik at en av fem lærere ikke er utdannet lærer.
Ser mange sammenligner lærere med sykepleiere, en sammenligning som sikkert er riktig når det kommer til lønn, hva vet vel jeg. Men sykepleiere blir ikke erstattet med ufaglærte. For å si det slik, du lar ikke en nittenåring som er ferdig på videregående dele ut medisiner, men å være lærer for ungene våre, det skal liksom være greit?
Lønna må opp skal rekrutteringen til yrket være optimal.
Egentlig litt rart at høyre som liksom satset så veldig på gode lærere ikke skjønte dette med lønn som motivasjon.

[anbessa]

Lønna må opp skal rekrutteringen til yrket være optimal.
Egentlig litt rart at høyre som liksom satset så veldig på gode lærere ikke skjønte dette med lønn som motivasjon.

Der er jo derfor man har et kjempeoppgjør for nyutdannede, men begrenser lønnsveksten til de gamle fossilene som har gått en helt annen skole som ikke er tilpasset dagens krav og planer. Dette synes de gamle fossilene med 7,5 vekttall i hvert fag fra puggepedagogikken er urettferdig, så nå er de sinna!

[HNilsen]

Du er ikke sann. Ikke nok med at du har fasiten på alt, du har tilogmed sett arbeidstidsavtalen min.
Avtalen jeg har er ingen uvanlig avtale. Det er forskjeller mellom skolene men 31 timer er nok veldig sjeldent. Og da bruker nok de fleste lærerne mer tod på skolen for å få gjort det man må, hvis man ikke rømmer pga at de har en inspektør som skaper dårlig klima og dreper motivasjon. Høres litt sånn ut av dine personlige erfaringer. Det er fint at du er borte fra skolen.
Nå kaster jeg ikke bort mer tid på løgnene dine.

« punkt 5.1 i avtalen slås det fast at planfestet arbeidstid er 1300 timer (barneskole)»

det vil si 34,2 timer pr 5-dagers-uke

Nei, 43,42 timer i uken de 38 ukene skolen er åpen. Eller 8,7 timer pr. dag i gjennomsnitt. Timene over 37,5 uketimer avspaseres i ”ferier”.

Hvilke lærere jobber 8,7 timer per dag. Jeg kjenner ingen, med mindre de er helt nyutdanna.

Da kjenner du sløve folk, eller bedaglige.

Jeg har selv jobbet i skolen i 13 år (de 10 siste som leder). Digitaliseringen, og overgangen til Teams, har virkelig gitt meg et innblikk i hvor mye lærere jobber. Det kommer meldinger, og legges ut undervisningsmateriell til alle døgnets timer. Det kommer bekymringer rundt elever, spørsmål om innkjøp av utstyr og læremidler og forslag til tema å ta opp i møtetider.

Vi mister lærere til andre yrker hvert år. Noen bruker lønn som argument (særlig realister har liten annen grunn til å jobbe i skolen en idealisme), og andre sier arbeidstiden og stadig økende krav til administrasjon og dokumentasjon er hovedårsak.

Jeg sier ikke at alle jobber den tiden som er i arbeidstidsavtalen, men jeg går ikke med på at de færreste gjør det.

Bare tre år som lærer før du ble leder. Da har du lite undervisningserfaring. Ledere bør ha mer. Det er sannsynligvis derfor du tror at det å legge ut undervisningsopplegg digitalt er det samme som å bruke mye tid på å planlegge.

[HNilsen]

Jeg er lærer. Riktignok på en spesialskole hvor jeg har det pedagogiske ansvaret for tre elever (og ikke for 25-30 elever som på en ordinær skole).

Jeg er helt enig i de som sier at vi lærere har mye ferier gjennom et år. Vi går definitivt vinnende ut av "regnskapet" med avspasering vs ferie. Jeg hadde i år ni uker lang sommerferie og det var altfor lenge målt opp mot hvor mye før/etterarbeid jeg gjorde gjennom året.
Selv om jeg støtter streiken (for det er jo åpenbart noe gærent når tusenvis av lærere slutter i yrket og det er også utfordringer ved rekrutteringen av nye lærere), så synes jeg åpenbart mer synd på eksempelvis sykepleierne enn oss lærere.
Vi lærere har det som regel ganske så greit i hverdagen sammenlignet med mange andre.

Jeg synes imidlertid at både startlønnen til nyutdannende og topplønnen etter 16 års ansiennitet bør gå opp.

Så litt på den såkalte garantilønnen for lærere (denne er vel å betrakte som en minstelønn). Det er jo en grei nok startlønn, men det øker ikke veldig mye med økende ansiennitet. Jeg er jo selv siv.ing og det er langt større differanse mellom meg med 15 års erfaring og en nyutdannet enn det er for lærere. Synes også det er spesielt at minstelønn for en nyutdannet som er lektor + tillegg er høyere enn en adjunkt med full ansiennitet.

Kunne egentlig tenkt meg å se statistikk for lærere. Hvor mange er det av de ulike typene (adjunkt, adjunkt med tillegg, lektor og lektor med tillegg) både totalt og blant nyutdannede. Og hvor mange slutter etter kort tid, og hvilke grupper er det som slutter? Vil anta at de som er lektor + tillegg som oftest er folk med en annen utdanning enn ren lærerutdanning som har plusset på med ped og dermed i utgangspunktet er utdannet for en annen karrierevei enn læreryrket og dermed kanskje lettere går tilbake til dette om muligheten byr seg.

Du har rett i dine antakelser. Det er lærere med PPU som er mest tilbøyelige til å slutte. Særlig de med PPU yrkesfag. 90 prosent av grunnskolelærerne blir værende i yrket etter sine første fem år.

[Gårdsdattra]

Lønna må opp skal rekrutteringen til yrket være optimal.
Egentlig litt rart at høyre som liksom satset så veldig på gode lærere ikke skjønte dette med lønn som motivasjon.

Der er jo derfor man har et kjempeoppgjør for nyutdannede, men begrenser lønnsveksten til de gamle fossilene som har gått en helt annen skole som ikke er tilpasset dagens krav og planer. Dette synes de gamle fossilene med 7,5 vekttall i hvert fag fra puggepedagogikken er urettferdig, så nå er de sinna!

Da kan jeg opplyse deg om at lærere har den vanen at de videreutdanner seg, og når det kommer nye reformer så er det massiv kursing ved siden av undervisningen. Så gamle erfarne lærere er vel så oppdatert som de nyutdannede.

[anbessa]

Da kan jeg opplyse deg om at lærere har den vanen at de videreutdanner seg, og når det kommer nye reformer så er det massiv kursing ved siden av undervisningen. Så gamle erfarne lærere er vel så oppdatert som de nyutdannede.

Hehe ja, og noen tror på julenissen. Selvsagt er det noen lærere som holder seg oppdatert, men empiri tilsier at de er i fåtall (skal sies at jeg kun har jobbet på tre ulike skoler da).

Kom gjerne med tall på hvor stor andel av lærere på f.eks 50+ som har videreutdannet seg. Den er jeg spent på. Mulig jeg bor i et område som skiller seg veldig ut i negativ forstand, i så fall skal jeg legge meg langflat.

[Gårdsdattra]

Da kan jeg opplyse deg om at lærere har den vanen at de videreutdanner seg, og når det kommer nye reformer så er det massiv kursing ved siden av undervisningen. Så gamle erfarne lærere er vel så oppdatert som de nyutdannede.

Hehe ja, og noen tror på julenissen. Selvsagt er det noen lærere som holder seg oppdatert, men empiri tilsier at de er i fåtall (skal sies at jeg kun har jobbet på tre ulike skoler da).

Kom gjerne med tall på hvor stor andel av lærere på f.eks 50+ som har videreutdannet seg. Den er jeg spent på. Mulig jeg bor i et område som skiller seg veldig ut i negativ forstand, i så fall skal jeg legge meg langflat.



Jeg legger merke til at du nedsnakker lærere av en eller annen grunn. Mulig du er en misfornøyd forelder som tror du vet best selv. Det finnes mange av disse.

Jeg regner med at du også vet best selv når legen din sier noe du er uenig i, eller at du ikke skjønner hva rørleggeren driver med under vasken din. Du vet best!

[anbessa]

Jeg legger merke til at du nedsnakker lærere av en eller annen grunn. Mulig du er en misfornøyd forelder som tror du vet best selv. Det finnes mange av disse.

Jeg nedsnakker ikke. Ei heller framsnakker jeg. Jeg er realist. Og rapporterer om empiri fra drøye ti år i skoleverket, hvor jeg fortsatt jobber. For øvrig er jeg en svært godt fornøyd forelder til en stykk barneskoleelev.

Kom gjerne med tall på videreutdanning. Og denne "massive kursingen" ved reformer som skal gjøre gamle lærere like oppdaterte på planverket som nyutdannede som har jobbet med det i årevis.

[Bone8]

Nei, 43,42 timer i uken de 38 ukene skolen er åpen. Eller 8,7 timer pr. dag i gjennomsnitt. Timene over 37,5 uketimer avspaseres i ”ferier”.

Hvilke lærere jobber 8,7 timer per dag. Jeg kjenner ingen, med mindre de er helt nyutdanna.

Da kjenner du sløve folk, eller bedaglige.

Jeg har selv jobbet i skolen i 13 år (de 10 siste som leder). Digitaliseringen, og overgangen til Teams, har virkelig gitt meg et innblikk i hvor mye lærere jobber. Det kommer meldinger, og legges ut undervisningsmateriell til alle døgnets timer. Det kommer bekymringer rundt elever, spørsmål om innkjøp av utstyr og læremidler og forslag til tema å ta opp i møtetider.

Vi mister lærere til andre yrker hvert år. Noen bruker lønn som argument (særlig realister har liten annen grunn til å jobbe i skolen en idealisme), og andre sier arbeidstiden og stadig økende krav til administrasjon og dokumentasjon er hovedårsak.

Jeg sier ikke at alle jobber den tiden som er i arbeidstidsavtalen, men jeg går ikke med på at de færreste gjør det.

Bare tre år som lærer før du ble leder. Da har du lite undervisningserfaring. Ledere bør ha mer. Det er sannsynligvis derfor du tror at det å legge ut undervisningsopplegg digitalt er det samme som å bruke mye tid på å planlegge.

Det får du gjerne mene, men her tror jeg jeg har mer erfaring enn deg, da jeg har undervist 30% i 7 av årene jeg var leder.

Og hvis du tror det er bare til å "legge ut undervisningsopplegg" i en pandemi, er jeg veldig glad for at du ikke er i klasserom eller i lederposisjon lenger.

[HNilsen]

Da kjenner du sløve folk, eller bedaglige.

Jeg har selv jobbet i skolen i 13 år (de 10 siste som leder). Digitaliseringen, og overgangen til Teams, har virkelig gitt meg et innblikk i hvor mye lærere jobber. Det kommer meldinger, og legges ut undervisningsmateriell til alle døgnets timer. Det kommer bekymringer rundt elever, spørsmål om innkjøp av utstyr og læremidler og forslag til tema å ta opp i møtetider.

Vi mister lærere til andre yrker hvert år. Noen bruker lønn som argument (særlig realister har liten annen grunn til å jobbe i skolen en idealisme), og andre sier arbeidstiden og stadig økende krav til administrasjon og dokumentasjon er hovedårsak.

Jeg sier ikke at alle jobber den tiden som er i arbeidstidsavtalen, men jeg går ikke med på at de færreste gjør det.

Bare tre år som lærer før du ble leder. Da har du lite undervisningserfaring. Ledere bør ha mer. Det er sannsynligvis derfor du tror at det å legge ut undervisningsopplegg digitalt er det samme som å bruke mye tid på å planlegge.

Det får du gjerne mene, men her tror jeg jeg har mer erfaring enn deg, da jeg har undervist 30% i 7 av årene jeg var leder.

Det kan jeg definitivt fastslå at du ikke har. Jeg har nok atskillig mer erfaring enn deg, og jeg har selvsagt jobbet i skolen under pandemien. Poenget mitt er at læreryrket ikke trenger denne voldsomme svartmalingen. Det høres ut som om yrket skiller seg voldsomt ut fra andre og tilsvarende yrker - i negativ forstand. Det medfører ikke riktigtighet. Dette er det forskning på - og det er intet som tyder på at lærere bruker mer tid på jobben sin enn yrkesutøvere i tilsvarende yrker - snarere tvert imot, faktisk!

[HNilsen]

Forskning på tidsbruk viser at lærerne dårlig ut! Sammenlignet med leger, sosionomer og sykepleiere, så er lærere den yrkesgruppen som bruker minst tid på faglig oppdatering.

[basillen]

Forskning på tidsbruk viser at lærerne dårlig ut! Sammenlignet med leger, sosionomer og sykepleiere, så er lærere den yrkesgruppen som bruker minst tid på faglig oppdatering.

Skiller man mellom ulike lærere her? Grunnskole versus videregående? Samfunnsfag- og språklærere versus realfaglærere?

Som en som driver med realfagundervisning på videregående og høyskolenivå, så er det helt essensielt for meg å holde meg oppdatert på faget. Alle realfaglærere må jo nå bl.a. undervise i programmering, så her kommer man ikke utenom behovet for faglig oppdatering. Jeg holder meg også personlig oppdatert på fagfeltet mitt gjennom å være biveileder for masterstudenter på universitetet, samtidig som jeg er medforfatter på forskningspublikasjoner. Jeg er også ekstern sensor på universitetsfag. Nå har riktignok ikke jeg en "typisk" lærerstilling sånn sett, men det hadde vært interessant å se om denne forskningen om tidsbruk er representativ for hele yrkesgruppen, eller om det er forskjeller innad i de ulike kategoriene som havner under paraplyen "lærer".

[HNilsen]

Forskning på tidsbruk viser at lærerne dårlig ut! Sammenlignet med leger, sosionomer og sykepleiere, så er lærere den yrkesgruppen som bruker minst tid på faglig oppdatering.

Skiller man mellom ulike lærere her? Grunnskole versus videregående? Samfunnsfag- og språklærere versus realfaglærere?

Som en som driver med realfagundervisning på videregående og høyskolenivå, så er det helt essensielt for meg å holde meg oppdatert på faget. Alle realfaglærere må jo nå bl.a. undervise i programmering, så her kommer man ikke utenom behovet for faglig oppdatering. Jeg holder meg også personlig oppdatert på fagfeltet mitt gjennom å være biveileder for masterstudenter på universitetet, samtidig som jeg er medforfatter på forskningspublikasjoner. Jeg er også ekstern sensor på universitetsfag. Nå har riktignok ikke jeg en "typisk" lærerstilling sånn sett, men det hadde vært interessant å se om denne forskningen om tidsbruk er representativ for hele yrkesgruppen, eller om det er forskjeller innad i de ulike kategoriene som havner under paraplyen "lærer".

Undersøkelsene jeg viser til er fra grunnskolen. Undersøkelser på studenter i lærerutdanningene viser mye av det samme. Studenter i lærerutdanningene bruker mindre tid på studiet sitt enn studenter på sammenlignbare studier. Dette gjelder både studenter i grunnskolelærerutdanningen og studenter på lektorprogrammet (som skal bli vgs-lærere).

[basillen]

Forskning på tidsbruk viser at lærerne dårlig ut! Sammenlignet med leger, sosionomer og sykepleiere, så er lærere den yrkesgruppen som bruker minst tid på faglig oppdatering.

Skiller man mellom ulike lærere her? Grunnskole versus videregående? Samfunnsfag- og språklærere versus realfaglærere?

Som en som driver med realfagundervisning på videregående og høyskolenivå, så er det helt essensielt for meg å holde meg oppdatert på faget. Alle realfaglærere må jo nå bl.a. undervise i programmering, så her kommer man ikke utenom behovet for faglig oppdatering. Jeg holder meg også personlig oppdatert på fagfeltet mitt gjennom å være biveileder for masterstudenter på universitetet, samtidig som jeg er medforfatter på forskningspublikasjoner. Jeg er også ekstern sensor på universitetsfag. Nå har riktignok ikke jeg en "typisk" lærerstilling sånn sett, men det hadde vært interessant å se om denne forskningen om tidsbruk er representativ for hele yrkesgruppen, eller om det er forskjeller innad i de ulike kategoriene som havner under paraplyen "lærer".

Undersøkelsene jeg viser til er fra grunnskolen. Undersøkelser på studenter i lærerutdanningene viser mye av det samme. Studenter i lærerutdanningene bruker mindre tid på studiet sitt enn studenter på sammenlignbare studier. Dette gjelder både studenter i grunnskolelærerutdanningen og studenter på lektorprogrammet (som skal bli vgs-lærere).

OK. Takk for svar. Jeg skulle gjerne sett om dette gjelder lærere generelt, eller om f.eks. en som går lektorprogrammet i realfag bruker mer tid enn en som går lektorprogrammet i samfunnsfag. Generelt er det jo slik at realister i snitt bruker mer tid på studiene enn de som går samfunnsfag/humanistiske fag, så det kunne være interessant å se om de som går lektorprogrammet i så fall avviker fra dette. De som skal bli lektorer i matematikk og fysikk må jo ta mange av de samme emnene som de som faktisk skal bli matematikere og fysikere.

[HNilsen]

Skiller man mellom ulike lærere her? Grunnskole versus videregående? Samfunnsfag- og språklærere versus realfaglærere?

Som en som driver med realfagundervisning på videregående og høyskolenivå, så er det helt essensielt for meg å holde meg oppdatert på faget. Alle realfaglærere må jo nå bl.a. undervise i programmering, så her kommer man ikke utenom behovet for faglig oppdatering. Jeg holder meg også personlig oppdatert på fagfeltet mitt gjennom å være biveileder for masterstudenter på universitetet, samtidig som jeg er medforfatter på forskningspublikasjoner. Jeg er også ekstern sensor på universitetsfag. Nå har riktignok ikke jeg en "typisk" lærerstilling sånn sett, men det hadde vært interessant å se om denne forskningen om tidsbruk er representativ for hele yrkesgruppen, eller om det er forskjeller innad i de ulike kategoriene som havner under paraplyen "lærer".

Undersøkelsene jeg viser til er fra grunnskolen. Undersøkelser på studenter i lærerutdanningene viser mye av det samme. Studenter i lærerutdanningene bruker mindre tid på studiet sitt enn studenter på sammenlignbare studier. Dette gjelder både studenter i grunnskolelærerutdanningen og studenter på lektorprogrammet (som skal bli vgs-lærere).

OK. Takk for svar. Jeg skulle gjerne sett om dette gjelder lærere generelt, eller om f.eks. en som går lektorprogrammet i realfag bruker mer tid enn en som går lektorprogrammet i samfunnsfag. Generelt er det jo slik at realister i snitt bruker mer tid på studiene enn de som går samfunnsfag/humanistiske fag, så det kunne være interessant å se om de som går lektorprogrammet i så fall avviker fra dette. De som skal bli lektorer i matematikk og fysikk må jo ta mange av de samme emnene som de som faktisk skal bli matematikere og fysikere.

Hva er din erfaring? Vil du si at matematikklærere bruker mer tid på forberedelser og etterarbeid enn norsklærere. Det er ikke min erfaring, i alle fall. Veldig få lærere jeg kjenner bruker 8,7 timer på jobben sin hver dag - noe som er forutsetningen for lærernes arbeidstidsordning. Dette uavhengig hvilket fag de underviser i. Unntak finnes selvsagt.

[basillen]

Undersøkelsene jeg viser til er fra grunnskolen. Undersøkelser på studenter i lærerutdanningene viser mye av det samme. Studenter i lærerutdanningene bruker mindre tid på studiet sitt enn studenter på sammenlignbare studier. Dette gjelder både studenter i grunnskolelærerutdanningen og studenter på lektorprogrammet (som skal bli vgs-lærere).

OK. Takk for svar. Jeg skulle gjerne sett om dette gjelder lærere generelt, eller om f.eks. en som går lektorprogrammet i realfag bruker mer tid enn en som går lektorprogrammet i samfunnsfag. Generelt er det jo slik at realister i snitt bruker mer tid på studiene enn de som går samfunnsfag/humanistiske fag, så det kunne være interessant å se om de som går lektorprogrammet i så fall avviker fra dette. De som skal bli lektorer i matematikk og fysikk må jo ta mange av de samme emnene som de som faktisk skal bli matematikere og fysikere.

Hva er din erfaring? Vil du si at matematikklærere bruker mer tid på forberedelser og etterarbeid enn norsklærere. Det er ikke min erfaring, i alle fall. Veldig få lærere jeg kjenner bruker 8,7 timer på jobben sin hver dag - noe som er forutsetningen for lærernes arbeidstidsordning. Dette uavhengig hvilket fag de underviser i. Unntak finnes selvsagt.

Vi snakket kanskje litt forbi hverandre her. Det jeg lurte på var om studenter som tar lektorprogrammet i realfag bruker mer tid på studiene enn studenter som tar lektorprogrammet i andre fag under studietiden.

Angående forberedelser og etterarbeid når man først har havnet i læreryrket, så er jeg enig med deg i at dette nok krever vesentlig mer arbeid for norsklærere enn matematikklærere. Å rette norskstiler er helt klart mer tidkrevende enn å rette matematikkinnleveringer.

Hvorvidt det er noen forskjeller i hvor mye ulike lærere bruker på faglig oppdatering, så er jeg mer usikker. Nå er det jo som nevnt påkrevd at alle som underviser i realfag også må undervise i programmering, for eksempel. Dette er ikke noe problem for meg da jeg har jobbet med programmering i nesten femten år i ymse stillinger på universitetet, men andre lærere har jo vært helt nødt til å tilegne seg denne kompetansehevingen for å i det hele tatt kunne undervise etter de nye lærerplanene.

Hvor mye tid ulike lærere bruker på å frivillig holde seg oppdatert utover det som er påkrevd er imidlertid mer usikkert, og her er jeg også i tvil om det er noen vesentlig forskjell mellom ulike lærergrupper.

[William_S]

De nye læreplanene gjør jo sånn at man må kaste mange bøker fordi man i mange fag har flytta på et komma i læreplanen. Kjenner en som jobber som bibliotekar på en vgs og hun kan fortelle at mange fullt brukbare bøker nå må kastes. Det er jo ikke sånn at derivasjon og integrasjon endrer seg i løpet av de 14 årene lk06 var i kraft. Men har et inntrykk av at realfagene har blitt mer som norskfaget, forklar osv

[Bone8]

Bare tre år som lærer før du ble leder. Da har du lite undervisningserfaring. Ledere bør ha mer. Det er sannsynligvis derfor du tror at det å legge ut undervisningsopplegg digitalt er det samme som å bruke mye tid på å planlegge.

Det får du gjerne mene, men her tror jeg jeg har mer erfaring enn deg, da jeg har undervist 30% i 7 av årene jeg var leder.

Det kan jeg definitivt fastslå at du ikke har. Jeg har nok atskillig mer erfaring enn deg, og jeg har selvsagt jobbet i skolen under pandemien. Poenget mitt er at læreryrket ikke trenger denne voldsomme svartmalingen. Det høres ut som om yrket skiller seg voldsomt ut fra andre og tilsvarende yrker - i negativ forstand. Det medfører ikke riktigtighet. Dette er det forskning på - og det er intet som tyder på at lærere bruker mer tid på jobben sin enn yrkesutøvere i tilsvarende yrker - snarere tvert imot, faktisk!

Så du hadde undervisning selv under pandemien, eller baserer du deg på det du antar av tidsbruk på å omstille seg fra grønt til rødt nivå med en dag eller tos varsel, og likevel gi elevene et digitalt opplegg som gir læring og tilbakemeldinger?

Du svarer på en post fra meg der jeg sier at min opplevelse av arbeidstiden oppfylles av veldig mange, særlig etter digitaliseringen, med å forsøke å diskreditere meg på bakgrunn av antallet år jeg underviste 100%.
Hvor mange år burde jeg vært lærer før jeg for deg kan ha innblikk i hva de ansatte jeg har ansvar for bruker av arbeidstiden sin i 2022?

Det er vel heller du som svartmaler læreryrket, og sier at de fleste ikke jobber nok til å opparbeide seg avspasering. Det er et flott yrke som mange trives godt i, til tross for at det stadig er et øktende dokumentasjonskrav. Men det er, sett opp mot andre med tilsvarende utdannelse, et underbetalt yrke.

[HNilsen]

Det får du gjerne mene, men her tror jeg jeg har mer erfaring enn deg, da jeg har undervist 30% i 7 av årene jeg var leder.

Det kan jeg definitivt fastslå at du ikke har. Jeg har nok atskillig mer erfaring enn deg, og jeg har selvsagt jobbet i skolen under pandemien. Poenget mitt er at læreryrket ikke trenger denne voldsomme svartmalingen. Det høres ut som om yrket skiller seg voldsomt ut fra andre og tilsvarende yrker - i negativ forstand. Det medfører ikke riktigtighet. Dette er det forskning på - og det er intet som tyder på at lærere bruker mer tid på jobben sin enn yrkesutøvere i tilsvarende yrker - snarere tvert imot, faktisk!

Så du hadde undervisning selv under pandemien, eller baserer du deg på det du antar av tidsbruk på å omstille seg fra grønt til rødt nivå med en dag eller tos varsel, og likevel gi elevene et digitalt opplegg som gir læring og tilbakemeldinger?

Du svarer på en post fra meg der jeg sier at min opplevelse av arbeidstiden oppfylles av veldig mange, særlig etter digitaliseringen, med å forsøke å diskreditere meg på bakgrunn av antallet år jeg underviste 100%.
Hvor mange år burde jeg vært lærer før jeg for deg kan ha innblikk i hva de ansatte jeg har ansvar for bruker av arbeidstiden sin i 2022?

Det er vel heller du som svartmaler læreryrket, og sier at de fleste ikke jobber nok til å opparbeide seg avspasering. Det er et flott yrke som mange trives godt i, til tross for at det stadig er et øktende dokumentasjonskrav. Men det er, sett opp mot andre med tilsvarende utdannelse, et underbetalt yrke.

Jeg svartmaler ikke. Jeg viser til fakta. Å svartmale er å overdrive. Hvis du mener jeg svartmaler, så må du nesten vise hva som ikke stemmer av det jeg skriver.

Læreres lønn kan bli bedre, men det gjelder lønnen i offentlig sektor generelt - for de gruppene med høy utdanning. Så ja, enig i at lønnen burde vært bedre, men ikke nødvendigvis at lærere skiller seg så fundamentalt fra tilsvarende yrkesgrupper i offentlig sektor.

Ja, jeg mener tre år er for lite lærererfaring til å bli skoleleder. Man snakker om at man er nyutdannet lærer i to år. Dette inngår i den nasjonale ordningen for nyutdannede lærere. I forskningslitteraturen brukes ofte de fem første årene som lærer som en milepæl. Når du da er skoleleder etter skarve tre år, så mener jeg at det er alt for lite erfaring å ha. Du har da lite troverdighet i møte med lærerne. Så vil sikkert du si at du hadde en kjempestor troverdighet, og at det gikk så bra, så. Ja vel – men jeg tror deg ikke.
Skoleledere bør ha vært lærere i minst fem år. Helst mer. Først da har de kjent på kroppen hva yrket går ut på og kan uttale seg med en viss troverdighet.
Derfor argumenterer du her for noe du ikke har ordentlig greie på. Det er klart at for- og etterarbeid tar tid når man er nyutdannet, men det tar atskillig mindre tid når man har litt erfaring. Det vet du lite om, siden du ikke har opparbeidet deg erfaring.

[HNilsen]

OK. Takk for svar. Jeg skulle gjerne sett om dette gjelder lærere generelt, eller om f.eks. en som går lektorprogrammet i realfag bruker mer tid enn en som går lektorprogrammet i samfunnsfag. Generelt er det jo slik at realister i snitt bruker mer tid på studiene enn de som går samfunnsfag/humanistiske fag, så det kunne være interessant å se om de som går lektorprogrammet i så fall avviker fra dette. De som skal bli lektorer i matematikk og fysikk må jo ta mange av de samme emnene som de som faktisk skal bli matematikere og fysikere.

Hva er din erfaring? Vil du si at matematikklærere bruker mer tid på forberedelser og etterarbeid enn norsklærere. Det er ikke min erfaring, i alle fall. Veldig få lærere jeg kjenner bruker 8,7 timer på jobben sin hver dag - noe som er forutsetningen for lærernes arbeidstidsordning. Dette uavhengig hvilket fag de underviser i. Unntak finnes selvsagt.

Vi snakket kanskje litt forbi hverandre her. Det jeg lurte på var om studenter som tar lektorprogrammet i realfag bruker mer tid på studiene enn studenter som tar lektorprogrammet i andre fag under studietiden.

Angående forberedelser og etterarbeid når man først har havnet i læreryrket, så er jeg enig med deg i at dette nok krever vesentlig mer arbeid for norsklærere enn matematikklærere. Å rette norskstiler er helt klart mer tidkrevende enn å rette matematikkinnleveringer.

Hvorvidt det er noen forskjeller i hvor mye ulike lærere bruker på faglig oppdatering, så er jeg mer usikker. Nå er det jo som nevnt påkrevd at alle som underviser i realfag også må undervise i programmering, for eksempel. Dette er ikke noe problem for meg da jeg har jobbet med programmering i nesten femten år i ymse stillinger på universitetet, men andre lærere har jo vært helt nødt til å tilegne seg denne kompetansehevingen for å i det hele tatt kunne undervise etter de nye lærerplanene.

Hvor mye tid ulike lærere bruker på å frivillig holde seg oppdatert utover det som er påkrevd er imidlertid mer usikkert, og her er jeg også i tvil om det er noen vesentlig forskjell mellom ulike lærergrupper.

Nei, synes ikke vi snakker forbi hverandre. Diskusjonen handlet om læreres tidsbruk. Jeg viser til forskning som sier at lærere bruker minst tid på faglig oppdatering, sammenlignet med beslektede yrker. Jeg viser også til at lærerstudenter bruker minst tid på utdanningen sin, sammenlignet med studenter i beslektede utdanninger. Jeg mener disse to tingene henger sammen, fordi det er åpenbart at innsatsen man legger ned i utdanningen sier noe om hvordan man blir som yrkesutøver. Jeg mener også at faglig oppdatering handler om å å forberede undervisning. Vi snakker om evidensbasert undervisning, f.eks. Lærere viser ikke til evidens når de oppgir hvilke kilder som brukes i undervisningsplanlegging, men til nettet og til tips fra andre kolleger. Ikke nødvendigvis noe galt i det, men oftere kunne man vendt seg til forskningen.

[GiPazzini_85]

Hva er din erfaring? Vil du si at matematikklærere bruker mer tid på forberedelser og etterarbeid enn norsklærere. Det er ikke min erfaring, i alle fall. Veldig få lærere jeg kjenner bruker 8,7 timer på jobben sin hver dag - noe som er forutsetningen for lærernes arbeidstidsordning. Dette uavhengig hvilket fag de underviser i. Unntak finnes selvsagt.

Vi snakket kanskje litt forbi hverandre her. Det jeg lurte på var om studenter som tar lektorprogrammet i realfag bruker mer tid på studiene enn studenter som tar lektorprogrammet i andre fag under studietiden.

Angående forberedelser og etterarbeid når man først har havnet i læreryrket, så er jeg enig med deg i at dette nok krever vesentlig mer arbeid for norsklærere enn matematikklærere. Å rette norskstiler er helt klart mer tidkrevende enn å rette matematikkinnleveringer.

Hvorvidt det er noen forskjeller i hvor mye ulike lærere bruker på faglig oppdatering, så er jeg mer usikker. Nå er det jo som nevnt påkrevd at alle som underviser i realfag også må undervise i programmering, for eksempel. Dette er ikke noe problem for meg da jeg har jobbet med programmering i nesten femten år i ymse stillinger på universitetet, men andre lærere har jo vært helt nødt til å tilegne seg denne kompetansehevingen for å i det hele tatt kunne undervise etter de nye lærerplanene.

Hvor mye tid ulike lærere bruker på å frivillig holde seg oppdatert utover det som er påkrevd er imidlertid mer usikkert, og her er jeg også i tvil om det er noen vesentlig forskjell mellom ulike lærergrupper.

Nei, synes ikke vi snakker forbi hverandre. Diskusjonen handlet om læreres tidsbruk. Jeg viser til forskning som sier at lærere bruker minst tid på faglig oppdatering, sammenlignet med beslektede yrker. Jeg viser også til at lærerstudenter bruker minst tid på utdanningen sin, sammenlignet med studenter i beslektede utdanninger. Jeg mener disse to tingene henger sammen, fordi det er åpenbart at innsatsen man legger ned i utdanningen sier noe om hvordan man blir som yrkesutøver. Jeg mener også at faglig oppdatering handler om å å forberede undervisning. Vi snakker om evidensbasert undervisning, f.eks. Lærere viser ikke til evidens når de oppgir hvilke kilder som brukes i undervisningsplanlegging, men til nettet og til tips fra andre kolleger. Ikke nødvendigvis noe galt i det, men oftere kunne man vendt seg til forskningen.

Det vel egentlig veldig logisk at en yrkesgruppe som har såpass mye som tar opp arbeidstiden ellers også får mindre tid og/ eller energi til å holde seg oppdatert ellers. Dersom lærere til stadighet får arbeidshverdagen spist opp av mer psykososiale tiltak og tidvis også tiltak og oppfølging som ligger utenfor deres kompetanse og som ellers burde vært fulgt opp av andre aktører innen kommune og fylke så blir jo også tiden til å holde på med faglig påfyll være mindre.

Det er tross alt veldig logisk at en "kontorist" som sitter fra 8-4 og har arbeidsro, fleksibilitet på plass ved siden av at denne stort sett holder seg godt innenfor sitt kompetansefelt også vil ha ork til å drive faglig oppdatering, selv i situasjoner hvor man ikke blir kompensert for det og det må gjøres i fritiden. Jeg kjenner til lærere på vgs som må bruke kveldene sine på å følge opp elever (med foreldre) over telefon og som regelrett raserer sin egen fritid grunnet for høyt arbeidspress. Og lærere etterspør da også muligheten for faglig påfyll, samt at etterspørselen til etterutdanning som KFK-ordninger er større enn tilbudet.

Og for de av oss som har mange år med høyere utdanning så forstår jeg godt at lærerstudenter bruker mindre tid på studiene enn mange andre. Studiene er blant de som norske studenter er mest misfornøyde med og det er det nok også en grunn til. Samtidig er tidsbruk på studier noen ganger litt misvisende, spesielt med tanke på arbeidsform. Det er f.eks en noe mer annerledes arbeidsform om man studerer økonomi eller merkantile fag med mange (mindre) arbeidskrav (ukentlige, annenhver uke etc) kontra studier innen humaniora hvor det kan være større arbeid (ofte) innen en begrenset periode.

[GoingKronos]

Bare få på plass tvungen lønnsnemd fort som fy, lærerne har krav som ikke kan bli innfridd uten at andre grupper også må få det - som forklart av fra frifagbevegelse i politisk kvarter. Så det kommer ikke til å skje.

[HNilsen]

Vi snakket kanskje litt forbi hverandre her. Det jeg lurte på var om studenter som tar lektorprogrammet i realfag bruker mer tid på studiene enn studenter som tar lektorprogrammet i andre fag under studietiden.

Angående forberedelser og etterarbeid når man først har havnet i læreryrket, så er jeg enig med deg i at dette nok krever vesentlig mer arbeid for norsklærere enn matematikklærere. Å rette norskstiler er helt klart mer tidkrevende enn å rette matematikkinnleveringer.

Hvorvidt det er noen forskjeller i hvor mye ulike lærere bruker på faglig oppdatering, så er jeg mer usikker. Nå er det jo som nevnt påkrevd at alle som underviser i realfag også må undervise i programmering, for eksempel. Dette er ikke noe problem for meg da jeg har jobbet med programmering i nesten femten år i ymse stillinger på universitetet, men andre lærere har jo vært helt nødt til å tilegne seg denne kompetansehevingen for å i det hele tatt kunne undervise etter de nye lærerplanene.

Hvor mye tid ulike lærere bruker på å frivillig holde seg oppdatert utover det som er påkrevd er imidlertid mer usikkert, og her er jeg også i tvil om det er noen vesentlig forskjell mellom ulike lærergrupper.

Nei, synes ikke vi snakker forbi hverandre. Diskusjonen handlet om læreres tidsbruk. Jeg viser til forskning som sier at lærere bruker minst tid på faglig oppdatering, sammenlignet med beslektede yrker. Jeg viser også til at lærerstudenter bruker minst tid på utdanningen sin, sammenlignet med studenter i beslektede utdanninger. Jeg mener disse to tingene henger sammen, fordi det er åpenbart at innsatsen man legger ned i utdanningen sier noe om hvordan man blir som yrkesutøver. Jeg mener også at faglig oppdatering handler om å å forberede undervisning. Vi snakker om evidensbasert undervisning, f.eks. Lærere viser ikke til evidens når de oppgir hvilke kilder som brukes i undervisningsplanlegging, men til nettet og til tips fra andre kolleger. Ikke nødvendigvis noe galt i det, men oftere kunne man vendt seg til forskningen.

Det vel egentlig veldig logisk at en yrkesgruppe som har såpass mye som tar opp arbeidstiden ellers også får mindre tid og/ eller energi til å holde seg oppdatert ellers. Dersom lærere til stadighet får arbeidshverdagen spist opp av mer psykososiale tiltak og tidvis også tiltak og oppfølging som ligger utenfor deres kompetanse og som ellers burde vært fulgt opp av andre aktører innen kommune og fylke så blir jo også tiden til å holde på med faglig påfyll være mindre.

Det er tross alt veldig logisk at en "kontorist" som sitter fra 8-4 og har arbeidsro, fleksibilitet på plass ved siden av at denne stort sett holder seg godt innenfor sitt kompetansefelt også vil ha ork til å drive faglig oppdatering, selv i situasjoner hvor man ikke blir kompensert for det og det må gjøres i fritiden. Jeg kjenner til lærere på vgs som må bruke kveldene sine på å følge opp elever (med foreldre) over telefon og som regelrett raserer sin egen fritid grunnet for høyt arbeidspress. Og lærere etterspør da også muligheten for faglig påfyll, samt at etterspørselen til etterutdanning som KFK-ordninger er større enn tilbudet.

Og for de av oss som har mange år med høyere utdanning så forstår jeg godt at lærerstudenter bruker mindre tid på studiene enn mange andre. Studiene er blant de som norske studenter er mest misfornøyde med og det er det nok også en grunn til. Samtidig er tidsbruk på studier noen ganger litt misvisende, spesielt med tanke på arbeidsform. Det er f.eks en noe mer annerledes arbeidsform om man studerer økonomi eller merkantile fag med mange (mindre) arbeidskrav (ukentlige, annenhver uke etc) kontra studier innen humaniora hvor det kan være større arbeid (ofte) innen en begrenset periode.

Det er lagt opp til at lærere skal oppdatere seg hjemme. Derfor har de fleste kommuner en tilstedeværelse på mellom 30 og 33 timer for lærere i grunnskolen. I videregående er ofte tilstedeværelsen bare en formalitet som i praksis ikke blir fulgt opp, dvs. at lærerne kan gå og komme nesten som de vil.

En lærer i ungdomstrinnet underviser mellom 21 og 23 timer i uka. I tillegg skal lærere arbeide 8,7 timer per dag for å arbeide inn avspaseringen i feriene. Det burde derfor være god nok tid til faglig oppdatering innenfor disse rause rammene.

Forskningen sammenlignet ikke med kontorister, men med leger, sykepleier og sosionomer. Sykepleier har god tid på kontoret, sier du? Uten å bli forstyrret?

Ja, lærerstudenter er misfornøyde med studiet sitt, det er sant, men man skulle da tro at de brukte mer tid på egenstudier når de er misfornøyde med det som skjer på campus. Det går sikkert an å finne på mange unnskyldninger for hvorfor lærerstudenter bruker minst tid på studiene sine, men jeg tro de fleste vil være enige i at det er en svært negativ tendens. Kanskje lærerstudenter også hadde vært mer fornøyd med studiet sitt dersom de brukte mer tid på det. vi snakker her om voksne folk som tross alt har et personlig og individuelt ansvar for å gjøre det beste ut av studietiden. Det må være måte på hvor langt opp i voksenlivet vi skal dra tenåringstiden.

[GiPazzini_85]

Nei, synes ikke vi snakker forbi hverandre. Diskusjonen handlet om læreres tidsbruk. Jeg viser til forskning som sier at lærere bruker minst tid på faglig oppdatering, sammenlignet med beslektede yrker. Jeg viser også til at lærerstudenter bruker minst tid på utdanningen sin, sammenlignet med studenter i beslektede utdanninger. Jeg mener disse to tingene henger sammen, fordi det er åpenbart at innsatsen man legger ned i utdanningen sier noe om hvordan man blir som yrkesutøver. Jeg mener også at faglig oppdatering handler om å å forberede undervisning. Vi snakker om evidensbasert undervisning, f.eks. Lærere viser ikke til evidens når de oppgir hvilke kilder som brukes i undervisningsplanlegging, men til nettet og til tips fra andre kolleger. Ikke nødvendigvis noe galt i det, men oftere kunne man vendt seg til forskningen.

Det vel egentlig veldig logisk at en yrkesgruppe som har såpass mye som tar opp arbeidstiden ellers også får mindre tid og/ eller energi til å holde seg oppdatert ellers. Dersom lærere til stadighet får arbeidshverdagen spist opp av mer psykososiale tiltak og tidvis også tiltak og oppfølging som ligger utenfor deres kompetanse og som ellers burde vært fulgt opp av andre aktører innen kommune og fylke så blir jo også tiden til å holde på med faglig påfyll være mindre.

Det er tross alt veldig logisk at en "kontorist" som sitter fra 8-4 og har arbeidsro, fleksibilitet på plass ved siden av at denne stort sett holder seg godt innenfor sitt kompetansefelt også vil ha ork til å drive faglig oppdatering, selv i situasjoner hvor man ikke blir kompensert for det og det må gjøres i fritiden. Jeg kjenner til lærere på vgs som må bruke kveldene sine på å følge opp elever (med foreldre) over telefon og som regelrett raserer sin egen fritid grunnet for høyt arbeidspress. Og lærere etterspør da også muligheten for faglig påfyll, samt at etterspørselen til etterutdanning som KFK-ordninger er større enn tilbudet.

Og for de av oss som har mange år med høyere utdanning så forstår jeg godt at lærerstudenter bruker mindre tid på studiene enn mange andre. Studiene er blant de som norske studenter er mest misfornøyde med og det er det nok også en grunn til. Samtidig er tidsbruk på studier noen ganger litt misvisende, spesielt med tanke på arbeidsform. Det er f.eks en noe mer annerledes arbeidsform om man studerer økonomi eller merkantile fag med mange (mindre) arbeidskrav (ukentlige, annenhver uke etc) kontra studier innen humaniora hvor det kan være større arbeid (ofte) innen en begrenset periode.

Det er lagt opp til at lærere skal oppdatere seg hjemme. Derfor har de fleste kommuner en tilstedeværelse på mellom 30 og 33 timer for lærere i grunnskolen. I videregående er ofte tilstedeværelsen bare en formalitet som i praksis ikke blir fulgt opp, dvs. at lærerne kan gå og komme nesten som de vil.

En lærer i ungdomstrinnet underviser mellom 21 og 23 timer i uka. I tillegg skal lærere arbeide 8,7 timer per dag for å arbeide inn avspaseringen i feriene. Det burde derfor være god nok tid til faglig oppdatering innenfor disse rause rammene.

Forskningen sammenlignet ikke med kontorister, men med leger, sykepleier og sosionomer. Sykepleier har god tid på kontoret, sier du? Uten å bli forstyrret?

Ja, lærerstudenter er misfornøyde med studiet sitt, det er sant, men man skulle da tro at de brukte mer tid på egenstudier når de er misfornøyde med det som skjer på campus. Det går sikkert an å finne på mange unnskyldninger for hvorfor lærerstudenter bruker minst tid på studiene sine, men jeg tro de fleste vil være enige i at det er en svært negativ tendens. Kanskje lærerstudenter også hadde vært mer fornøyd med studiet sitt dersom de brukte mer tid på det. vi snakker her om voksne folk som tross alt har et personlig og individuelt ansvar for å gjøre det beste ut av studietiden. Det må være måte på hvor langt opp i voksenlivet vi skal dra tenåringstiden.

Det er lagt opp til, men det er for mange utopisk at rammene skal strekke til, spesielt siden det er for mange tidstyver i dette yrket. Når det gjelder tilstedeværelse så er vel stort sett de fleste lærere mer på arbeidsstedet enn de skal/ burde.

Så kan en se på disse yrkesgruppene du pekte på. Leger kan ha mye etterarbeid, mens resten har begrenset med det. Dessuten eksisterer det mye mer gunstige overtidsbetalingsmuligheter, mens lærere har veldig få muligheter til dette. Og nok en gang er vi tilbake til disse tidstyvene. Og ja, det er selvsagt tøffe tak å være sykepleier å f.eks se folk dø på arbeid eller det er veldig hektisk i løpet av en arbeidsdag. Men sykepleieren drar neppe hjem etter arbeidsdagen med ørten tekster, evalueringsskjema eller opplegg som skal forberedes til dagen etterpå der læreren samme arbeidsdag kanskje har måttet drevet med krisepsykiatri etter ett eller annet angstanfall, vært i møte med elev, foreldre, BUP og PPT, selv når vedkommende egentlig burde vært i klasserommet. Denne dagen måtte kanskje elevene arbeide for seg selv da BUP eller PPT insisterte på et møtetidspunkt og skolen heller ikke har fått på plass en vikar. Og som sykepleier så går du vakt og overtar en annens posisjon. Å skulle måtte ha vikar til noe som lærer medfører egentlig bare merarbeid da det aldri vil skje at skoleledelse eller vikaren ordner ting selv. Så slik sett er det faktisk veldig forståelig at mange lærere verken har tid eller ork til faglig påfyll, selv om de kanskje har veldig lyst.

Hva gjelder studier kan du selvsagt ha rett i at det er omvendt også. Men det er påfallende hvor mye kritikk disse lærerstudiene får. Samtidig kan det nok også hende studentene prioriterer praksistid og deltidsarbeid og at selve studiearbeidet kan bli skadelidende for dette, spesielt for disse som f.eks tar PPU (både heltid og deltid).

[B.O.B.]

Alle lærere jeg kjenner kommer klokken 8.25 og går før klokken 14.30. De har også betalt lunsj.

[HNilsen]

Det vel egentlig veldig logisk at en yrkesgruppe som har såpass mye som tar opp arbeidstiden ellers også får mindre tid og/ eller energi til å holde seg oppdatert ellers. Dersom lærere til stadighet får arbeidshverdagen spist opp av mer psykososiale tiltak og tidvis også tiltak og oppfølging som ligger utenfor deres kompetanse og som ellers burde vært fulgt opp av andre aktører innen kommune og fylke så blir jo også tiden til å holde på med faglig påfyll være mindre.

Det er tross alt veldig logisk at en "kontorist" som sitter fra 8-4 og har arbeidsro, fleksibilitet på plass ved siden av at denne stort sett holder seg godt innenfor sitt kompetansefelt også vil ha ork til å drive faglig oppdatering, selv i situasjoner hvor man ikke blir kompensert for det og det må gjøres i fritiden. Jeg kjenner til lærere på vgs som må bruke kveldene sine på å følge opp elever (med foreldre) over telefon og som regelrett raserer sin egen fritid grunnet for høyt arbeidspress. Og lærere etterspør da også muligheten for faglig påfyll, samt at etterspørselen til etterutdanning som KFK-ordninger er større enn tilbudet.

Og for de av oss som har mange år med høyere utdanning så forstår jeg godt at lærerstudenter bruker mindre tid på studiene enn mange andre. Studiene er blant de som norske studenter er mest misfornøyde med og det er det nok også en grunn til. Samtidig er tidsbruk på studier noen ganger litt misvisende, spesielt med tanke på arbeidsform. Det er f.eks en noe mer annerledes arbeidsform om man studerer økonomi eller merkantile fag med mange (mindre) arbeidskrav (ukentlige, annenhver uke etc) kontra studier innen humaniora hvor det kan være større arbeid (ofte) innen en begrenset periode.

Det er lagt opp til at lærere skal oppdatere seg hjemme. Derfor har de fleste kommuner en tilstedeværelse på mellom 30 og 33 timer for lærere i grunnskolen. I videregående er ofte tilstedeværelsen bare en formalitet som i praksis ikke blir fulgt opp, dvs. at lærerne kan gå og komme nesten som de vil.

En lærer i ungdomstrinnet underviser mellom 21 og 23 timer i uka. I tillegg skal lærere arbeide 8,7 timer per dag for å arbeide inn avspaseringen i feriene. Det burde derfor være god nok tid til faglig oppdatering innenfor disse rause rammene.

Forskningen sammenlignet ikke med kontorister, men med leger, sykepleier og sosionomer. Sykepleier har god tid på kontoret, sier du? Uten å bli forstyrret?

Ja, lærerstudenter er misfornøyde med studiet sitt, det er sant, men man skulle da tro at de brukte mer tid på egenstudier når de er misfornøyde med det som skjer på campus. Det går sikkert an å finne på mange unnskyldninger for hvorfor lærerstudenter bruker minst tid på studiene sine, men jeg tro de fleste vil være enige i at det er en svært negativ tendens. Kanskje lærerstudenter også hadde vært mer fornøyd med studiet sitt dersom de brukte mer tid på det. vi snakker her om voksne folk som tross alt har et personlig og individuelt ansvar for å gjøre det beste ut av studietiden. Det må være måte på hvor langt opp i voksenlivet vi skal dra tenåringstiden.

Det er lagt opp til, men det er for mange utopisk at rammene skal strekke til, spesielt siden det er for mange tidstyver i dette yrket. Når det gjelder tilstedeværelse så er vel stort sett de fleste lærere mer på arbeidsstedet enn de skal/ burde.

Så kan en se på disse yrkesgruppene du pekte på. Leger kan ha mye etterarbeid, mens resten har begrenset med det. Dessuten eksisterer det mye mer gunstige overtidsbetalingsmuligheter, mens lærere har veldig få muligheter til dette. Og nok en gang er vi tilbake til disse tidstyvene. Og ja, det er selvsagt tøffe tak å være sykepleier å f.eks se folk dø på arbeid eller det er veldig hektisk i løpet av en arbeidsdag. Men sykepleieren drar neppe hjem etter arbeidsdagen med ørten tekster, evalueringsskjema eller opplegg som skal forberedes til dagen etterpå der læreren samme arbeidsdag kanskje har måttet drevet med krisepsykiatri etter ett eller annet angstanfall, vært i møte med elev, foreldre, BUP og PPT, selv når vedkommende egentlig burde vært i klasserommet. Denne dagen måtte kanskje elevene arbeide for seg selv da BUP eller PPT insisterte på et møtetidspunkt og skolen heller ikke har fått på plass en vikar. Og som sykepleier så går du vakt og overtar en annens posisjon. Å skulle måtte ha vikar til noe som lærer medfører egentlig bare merarbeid da det aldri vil skje at skoleledelse eller vikaren ordner ting selv. Så slik sett er det faktisk veldig forståelig at mange lærere verken har tid eller ork til faglig påfyll, selv om de kanskje har veldig lyst.

Hva gjelder studier kan du selvsagt ha rett i at det er omvendt også. Men det er påfallende hvor mye kritikk disse lærerstudiene får. Samtidig kan det nok også hende studentene prioriterer praksistid og deltidsarbeid og at selve studiearbeidet kan bli skadelidende for dette, spesielt for disse som f.eks tar PPU (både heltid og deltid).

En annen ting undersøkelser viser er at en viktig motivasjon for mange til å velge læreryrket er at man mener at dette yrket lett kan kombineres med familieliv. Noe jeg selv også har erfart, da jeg har sittet i skoleledelsen og ansatt personer som har omskolert seg fra det private jobbmarkedet til læreryrket. Fordi de er en småbarnsfase og ønsker å være i et yrke der det er mindre jobbpress på dem for en periode. Det sier vel sitt, og det slår bena under på din «synsing». For det er intet som tyder på at lærere har større arbeidsbyrde enn andre yrker, snarere tvert imot. Hvis det var som du sa – at dagene var så travle og vanskelige for lærere at de ikke rakk å oppdatere seg faglig, så kunne man vel endret arbeidstidsordningen om til normalarbeidstid. Men det vil ingen, noe det vel er en grunn til, tenker jeg.

Faglig oppdatering handler ikke om at lærere må dra på kurs. De trenger ikke vikar. Det er rom for faglig oppdatering innenfor den rause arbeidstidsordningen lærere har. Og den er raus – lærere flest sprenger ingen rammer innenfor ordningen. Dette vet folk. Opinionen lar seg ikke lure, fordi man erfarer at det er umulig å få tak i en lærer før 8.15 og etter 15. Etter 15 er det tomt på lærernes arbeidsrom. Da har de gått hjem, og hvis de skal arbeide inn avspaseringene i skolenes ferier, så står da to timers hjemmearbeid foran dem. Hver dag, gjennom hele yrkeskarrieren. Selvsagt er det – for å bruke dine ord – utopisk at flertallet av lærerne jobber så mye. Det er greit nok. Det finnes også andre yrker som har gunstige arbeidstidsordninger, pensjonsordninger osv. Men det hadde vært deilig å slippe sytet, krisemaksimeringene, svartmalingen og bortforklaringene.

Og i stedet blitt møtt med at man påtok seg ansvar og snakket opp yrket og alle fordelene med det.

[HNilsen]

Det vel egentlig veldig logisk at en yrkesgruppe som har såpass mye som tar opp arbeidstiden ellers også får mindre tid og/ eller energi til å holde seg oppdatert ellers. Dersom lærere til stadighet får arbeidshverdagen spist opp av mer psykososiale tiltak og tidvis også tiltak og oppfølging som ligger utenfor deres kompetanse og som ellers burde vært fulgt opp av andre aktører innen kommune og fylke så blir jo også tiden til å holde på med faglig påfyll være mindre.

Det er tross alt veldig logisk at en "kontorist" som sitter fra 8-4 og har arbeidsro, fleksibilitet på plass ved siden av at denne stort sett holder seg godt innenfor sitt kompetansefelt også vil ha ork til å drive faglig oppdatering, selv i situasjoner hvor man ikke blir kompensert for det og det må gjøres i fritiden. Jeg kjenner til lærere på vgs som må bruke kveldene sine på å følge opp elever (med foreldre) over telefon og som regelrett raserer sin egen fritid grunnet for høyt arbeidspress. Og lærere etterspør da også muligheten for faglig påfyll, samt at etterspørselen til etterutdanning som KFK-ordninger er større enn tilbudet.

Og for de av oss som har mange år med høyere utdanning så forstår jeg godt at lærerstudenter bruker mindre tid på studiene enn mange andre. Studiene er blant de som norske studenter er mest misfornøyde med og det er det nok også en grunn til. Samtidig er tidsbruk på studier noen ganger litt misvisende, spesielt med tanke på arbeidsform. Det er f.eks en noe mer annerledes arbeidsform om man studerer økonomi eller merkantile fag med mange (mindre) arbeidskrav (ukentlige, annenhver uke etc) kontra studier innen humaniora hvor det kan være større arbeid (ofte) innen en begrenset periode.

Det er lagt opp til at lærere skal oppdatere seg hjemme. Derfor har de fleste kommuner en tilstedeværelse på mellom 30 og 33 timer for lærere i grunnskolen. I videregående er ofte tilstedeværelsen bare en formalitet som i praksis ikke blir fulgt opp, dvs. at lærerne kan gå og komme nesten som de vil.

En lærer i ungdomstrinnet underviser mellom 21 og 23 timer i uka. I tillegg skal lærere arbeide 8,7 timer per dag for å arbeide inn avspaseringen i feriene. Det burde derfor være god nok tid til faglig oppdatering innenfor disse rause rammene.

Forskningen sammenlignet ikke med kontorister, men med leger, sykepleier og sosionomer. Sykepleier har god tid på kontoret, sier du? Uten å bli forstyrret?

Ja, lærerstudenter er misfornøyde med studiet sitt, det er sant, men man skulle da tro at de brukte mer tid på egenstudier når de er misfornøyde med det som skjer på campus. Det går sikkert an å finne på mange unnskyldninger for hvorfor lærerstudenter bruker minst tid på studiene sine, men jeg tro de fleste vil være enige i at det er en svært negativ tendens. Kanskje lærerstudenter også hadde vært mer fornøyd med studiet sitt dersom de brukte mer tid på det. vi snakker her om voksne folk som tross alt har et personlig og individuelt ansvar for å gjøre det beste ut av studietiden. Det må være måte på hvor langt opp i voksenlivet vi skal dra tenåringstiden.

Samtidig kan det nok også hende studentene prioriterer praksistid og deltidsarbeid og at selve studiearbeidet kan bli skadelidende for dette, spesielt for disse som f.eks tar PPU (både heltid og deltid).

I dag utdannes flest lærere gjennom grunnskolelærerutdanningen (1-7 og 5-10) eller gjennom lektorutdanningen (ungdomsskole og vgs). Begge disse er masterutdanninger. PPU er en ettårig pedagogikk/fagdidaktikk-utdanning som man kan ta for å kvalifisere seg som lærer etter endt utdanning. Det er stort sett voksne som vil omskolere seg som tar denne utdanningen. Blant annet fagarbeidere som vil bli yrkeskolelærere. Jeg tror ikke vi skal blande denne gruppen inn. Det er nok de ordinære studentene som trekker ned snittet - ikke de voksne som vil omskolere seg.

[GiPazzini_85]

Det er lagt opp til at lærere skal oppdatere seg hjemme. Derfor har de fleste kommuner en tilstedeværelse på mellom 30 og 33 timer for lærere i grunnskolen. I videregående er ofte tilstedeværelsen bare en formalitet som i praksis ikke blir fulgt opp, dvs. at lærerne kan gå og komme nesten som de vil.

En lærer i ungdomstrinnet underviser mellom 21 og 23 timer i uka. I tillegg skal lærere arbeide 8,7 timer per dag for å arbeide inn avspaseringen i feriene. Det burde derfor være god nok tid til faglig oppdatering innenfor disse rause rammene.

Forskningen sammenlignet ikke med kontorister, men med leger, sykepleier og sosionomer. Sykepleier har god tid på kontoret, sier du? Uten å bli forstyrret?

Ja, lærerstudenter er misfornøyde med studiet sitt, det er sant, men man skulle da tro at de brukte mer tid på egenstudier når de er misfornøyde med det som skjer på campus. Det går sikkert an å finne på mange unnskyldninger for hvorfor lærerstudenter bruker minst tid på studiene sine, men jeg tro de fleste vil være enige i at det er en svært negativ tendens. Kanskje lærerstudenter også hadde vært mer fornøyd med studiet sitt dersom de brukte mer tid på det. vi snakker her om voksne folk som tross alt har et personlig og individuelt ansvar for å gjøre det beste ut av studietiden. Det må være måte på hvor langt opp i voksenlivet vi skal dra tenåringstiden.

Det er lagt opp til, men det er for mange utopisk at rammene skal strekke til, spesielt siden det er for mange tidstyver i dette yrket. Når det gjelder tilstedeværelse så er vel stort sett de fleste lærere mer på arbeidsstedet enn de skal/ burde.

Så kan en se på disse yrkesgruppene du pekte på. Leger kan ha mye etterarbeid, mens resten har begrenset med det. Dessuten eksisterer det mye mer gunstige overtidsbetalingsmuligheter, mens lærere har veldig få muligheter til dette. Og nok en gang er vi tilbake til disse tidstyvene. Og ja, det er selvsagt tøffe tak å være sykepleier å f.eks se folk dø på arbeid eller det er veldig hektisk i løpet av en arbeidsdag. Men sykepleieren drar neppe hjem etter arbeidsdagen med ørten tekster, evalueringsskjema eller opplegg som skal forberedes til dagen etterpå der læreren samme arbeidsdag kanskje har måttet drevet med krisepsykiatri etter ett eller annet angstanfall, vært i møte med elev, foreldre, BUP og PPT, selv når vedkommende egentlig burde vært i klasserommet. Denne dagen måtte kanskje elevene arbeide for seg selv da BUP eller PPT insisterte på et møtetidspunkt og skolen heller ikke har fått på plass en vikar. Og som sykepleier så går du vakt og overtar en annens posisjon. Å skulle måtte ha vikar til noe som lærer medfører egentlig bare merarbeid da det aldri vil skje at skoleledelse eller vikaren ordner ting selv. Så slik sett er det faktisk veldig forståelig at mange lærere verken har tid eller ork til faglig påfyll, selv om de kanskje har veldig lyst.

Hva gjelder studier kan du selvsagt ha rett i at det er omvendt også. Men det er påfallende hvor mye kritikk disse lærerstudiene får. Samtidig kan det nok også hende studentene prioriterer praksistid og deltidsarbeid og at selve studiearbeidet kan bli skadelidende for dette, spesielt for disse som f.eks tar PPU (både heltid og deltid).

En annen ting undersøkelser viser er at en viktig motivasjon for mange til å velge læreryrket er at man mener at dette yrket lett kan kombineres med familieliv. Noe jeg selv også har erfart, da jeg har sittet i skoleledelsen og ansatt personer som har omskolert seg fra det private jobbmarkedet til læreryrket. Fordi de er en småbarnsfase og ønsker å være i et yrke der det er mindre jobbpress på dem for en periode. Det sier vel sitt, og det slår bena under på din «synsing». For det er intet som tyder på at lærere har større arbeidsbyrde enn andre yrker, snarere tvert imot. Hvis det var som du sa – at dagene var så travle og vanskelige for lærere at de ikke rakk å oppdatere seg faglig, så kunne man vel endret arbeidstidsordningen om til normalarbeidstid. Men det vil ingen, noe det vel er en grunn til, tenker jeg.

Faglig oppdatering handler ikke om at lærere må dra på kurs. De trenger ikke vikar. Det er rom for faglig oppdatering innenfor den rause arbeidstidsordningen lærere har. Og den er raus – lærere flest sprenger ingen rammer innenfor ordningen. Dette vet folk. Opinionen lar seg ikke lure, fordi man erfarer at det er umulig å få tak i en lærer før 8.15 og etter 15. Etter 15 er det tomt på lærernes arbeidsrom. Da har de gått hjem, og hvis de skal arbeide inn avspaseringene i skolenes ferier, så står da to timers hjemmearbeid foran dem. Hver dag, gjennom hele yrkeskarrieren. Selvsagt er det – for å bruke dine ord – utopisk at flertallet av lærerne jobber så mye. Det er greit nok. Det finnes også andre yrker som har gunstige arbeidstidsordninger, pensjonsordninger osv. Men det hadde vært deilig å slippe sytet, krisemaksimeringene, svartmalingen og bortforklaringene.

Og i stedet blitt møtt med at man påtok seg ansvar og snakket opp yrket og alle fordelene med det.

Dette er ikke "synsing". Det er også betimelig å se på hvordan du kategorisk velger å ikke fokusere på tidstyvene i norsk skole og for- og etterarbeidet (som ikke er faglig oppdatering).

Du nevner folk som omskolerer seg fra det private for å møte småbarnsfasen. Det er jo selvsagt mer gunstig å kunne ha den faste arbeidstiden til dagtid, men samtidig ser en jo også hvordan folk som slutter som lærerer og går over til det private og peker på hvordan de har oppnådd mindre arbeidspress og mer fritid av dette. Og selvsagt kan ikke lærere gå med på ordinær arbeidstid slik du skisserer. Da hadde skoleledere spist dem opp med ørten møter og annen detaljstyring som hadde stjålet tiden fra det egentlige arbeidet umiddelbart.

Og det at det ikke er mulig å få tak i lærere mellom 8 og 15 holder heller ikke mål. Pandemien er et godt eksempel på hvordan mange lærere (og rådgivere og skoleledere) strakk seg langt utenfor rammene i arbeidstid og arbeidsmengde. At en mener å kunne måle arbeidet til lærere til hvor ofte de er på arbeidsrommet utenom fast arbeidstid viser vel først og fremst tegn til micromanagement, men også liten innsikt og tiltro til den mengden med arbeid lærere må utføre fra hjemme. At de drar kl. 15 er jo heller ikke rart. Mange må da hente barn i barnehagen eller drar hjem da for å få i seg mat før de så må benytte noen timer på kvelden til vurdering, for- og etterarbeid, samt oppfølging av elever utenom arbeidstid eller ajourføring av blant annet fravær. Så kommer både helger og avspasering hvor flere lærere også blir nødt til å utføre det samme.

[GiPazzini_85]

Det er lagt opp til at lærere skal oppdatere seg hjemme. Derfor har de fleste kommuner en tilstedeværelse på mellom 30 og 33 timer for lærere i grunnskolen. I videregående er ofte tilstedeværelsen bare en formalitet som i praksis ikke blir fulgt opp, dvs. at lærerne kan gå og komme nesten som de vil.

En lærer i ungdomstrinnet underviser mellom 21 og 23 timer i uka. I tillegg skal lærere arbeide 8,7 timer per dag for å arbeide inn avspaseringen i feriene. Det burde derfor være god nok tid til faglig oppdatering innenfor disse rause rammene.

Forskningen sammenlignet ikke med kontorister, men med leger, sykepleier og sosionomer. Sykepleier har god tid på kontoret, sier du? Uten å bli forstyrret?

Ja, lærerstudenter er misfornøyde med studiet sitt, det er sant, men man skulle da tro at de brukte mer tid på egenstudier når de er misfornøyde med det som skjer på campus. Det går sikkert an å finne på mange unnskyldninger for hvorfor lærerstudenter bruker minst tid på studiene sine, men jeg tro de fleste vil være enige i at det er en svært negativ tendens. Kanskje lærerstudenter også hadde vært mer fornøyd med studiet sitt dersom de brukte mer tid på det. vi snakker her om voksne folk som tross alt har et personlig og individuelt ansvar for å gjøre det beste ut av studietiden. Det må være måte på hvor langt opp i voksenlivet vi skal dra tenåringstiden.

Samtidig kan det nok også hende studentene prioriterer praksistid og deltidsarbeid og at selve studiearbeidet kan bli skadelidende for dette, spesielt for disse som f.eks tar PPU (både heltid og deltid).

I dag utdannes flest lærere gjennom grunnskolelærerutdanningen (1-7 og 5-10) eller gjennom lektorutdanningen (ungdomsskole og vgs). Begge disse er masterutdanninger. PPU er en ettårig pedagogikk/fagdidaktikk-utdanning som man kan ta for å kvalifisere seg som lærer etter endt utdanning. Det er stort sett voksne som vil omskolere seg som tar denne utdanningen. Blant annet fagarbeidere som vil bli yrkeskolelærere. Jeg tror ikke vi skal blande denne gruppen inn. Det er nok de ordinære studentene som trekker ned snittet - ikke de voksne som vil omskolere seg.

At tendensen er at flere i dag går lektorprogrammer er riktig, men det er mange i norsk skole i dag som har PPU og som absolutt ikke er omskolerte, men rett og slett har startet på masterutdanninger innen fag for så å kombinere dette med PPU og evt. ett eller flere fag. Det er en ganske så vanlig utdanningsvei, spesielt innen videregående.