Filmer "ingen" liker, men...

[Frank.N.Steen]

men du ELSKER.

Okei, en motpol til tråden rundt de alle elsker og du misliker, intenst.
Og her kan en slenge ut deres lister med "hall of shame", da gjerne filmer med elendige ry og ratings.
Tenker da ikke nødvendigvis kun på filmer som plutselig har blitt veldig in og like, bare fordi de nå anses som godkjente klassiske kult-filmer/kalkuner, som man ler av og med. Men rett og slett mange av de som har blitt værende igjen i bunn siktet, og tvilsomt vil noen gang få slik behandling som nevnt ovenfor.

Det sorte fåret, utskjelt og uthengt, selv av folk som ikke en gang har sett dem (og tvilsomt vil gjøre det heller), og kun baserer meningene sine på hva alle andre sier og mener.

[KongOlav2]

Den første som jeg kommer på er Swordfish........

Elsker ikke filmen akkurat, men ville gitt den iallfall en sterk terningkast 4, kanskje 5.

[Frank.N.Steen]

Den første som jeg kommer på er Swordfish........

Elsker ikke filmen akkurat, men ville gitt den iallfall en sterk terningkast 4, kanskje 5.

Husker ikke så mye av Swordfish, annet enn Halle Berry og at det var noe high-tech opplegg rundt en gruppe ranere.
Mulig en man får legge til ny vurdering for et gjensyn.

[4pLaY]

Den første som jeg kommer på er Swordfish........

Elsker ikke filmen akkurat, men ville gitt den iallfall en sterk terningkast 4, kanskje 5.

Husker ikke så mye av Swordfish, annet enn Halle Berry og at det var noe high-tech opplegg rundt en gruppe ranere.
Mulig en man får legge til ny vurdering for et gjensyn.

Husker den ikke heller, men jeg tror jeg likte den =).

[Neptun]

Lucy m/Scarlett Johansson.

Liker filmer der folk med nyervervede "evner" straffer søppelfolk.
Dessuten jævla bra lydeffekter på hjemmekinoen. Får lett 8-8.5 av meg.
Kraftig undervurdert.

[Frank.N.Steen]

Det meste med Joaquin Phoenix.

Virkelig? Trodde hans filmer ofte var meget godt likt av både kritikere og filmelskere. Men klart, nå baserer en kanskje det mest på hva en leser og hører, og på utallige film forum og sider, så kanskje ikke like godt mottatt av den vanlige filmgåer.

Har ingen problem med Phoenix, en meget dyktig fyr, men må innrømme at ikke alt av filmene hans blir bænkers favoritter. Men du vet nå hvert fall at man vil få igjen noe spesielt.

[4pLaY]

Jeg elsker ikke denne akkurat, men det er nok filmen jeg liker til en viss grad som absolutt alle hater.

Battlefield Earth. Det er masse galt med filmen og den er basert på scientologien, men jeg elsker sci/fi over alt annet og da går denne akkurat som en 5/10 for meg.

[startelver]

Vanskelig å si, liker en del skrekk og zoombie-filmer fra 80-tallet og annet oppgulp som kanskje få liker. Orker ikke å nevne navn nå, men disse er så gamle at de ble kopiert på VHS-kassetter i sin tid.

[KongOlav2]

Flash Gordon er jo så ekstremt corny og dårlig skrevet at den blir direkte morsom og en kultklassiker. Usikker på om dette faktisk er tilsiktet........

[Frank.N.Steen]

Jeg elsker ikke denne akkurat, men det er nok filmen jeg liker til en viss grad som absolutt alle hater.

Battlefield Earth. Det er masse galt med filmen og den er basert på scientologien, men jeg elsker sci/fi over alt annet og da går denne akkurat som en 5/10 for meg.

Tror jeg ga den ei 3/10, men ler bare en tenker på noen av kostymene og frisyrer/ansiktshår osv, så fortsatt langt unna å være ei kandidat som "tidenes verste" film, av de man har sett. Tror faktisk noen drinker og godt humør, kunne gjort at raten ville stiget et lite hakk.

[Frank.N.Steen]

Flash Gordon er jo så ekstremt corny og dårlig skrevet at den blir direkte morsom og en kultklassiker. Usikker på om dette faktisk er tilsiktet........

Veldig kul og morsom film, fullt av likandes karakterer og latterlige scener. Velfortjent som kult-klassiker, der har vel også maktet å bli ganske så populær i ettertid.

[Frank.N.Steen]

Veldig få som hadde han på sin topp 10-liste over skuespillere i hvert fall. Jeg synes han er insane dyktig, men ikke alle synes det. Joker vet alle om pga. oscaren. Men de tre rollene hans på rad i 2012, 2013 og 2014 var episke. The Master, Her og Inherent Vice. I tillegg synes jeg I'm Still Here er herlig.

Om du tenker på den nylige topp lista over skuespillere her inne, så baserte jeg nok min mer etter favoritter og ikke minst at de har spilt inn så mange filmer, en er veldig glad i og ser igjen. Hadde man gått for talent og navn fra de siste 10-15 årene, ville nok Phoenix vært lett inne på ei slik oppramsing, fra min side da.

[Frank.N.Steen]

Vanskelig å si, liker en del skrekk og zoombie-filmer fra 80-tallet og annet oppgulp som kanskje få liker. Orker ikke å nevne navn nå, men disse er så gamle at de ble kopiert på VHS-kassetter i sin tid.

Zombiefilmer er jo et lite "minefelt" å trå inn i, vanvittig mye skit, men også en god del mindre kjente perler, samt noen virkelige klassikere, der har holdt seg den dag i dag.

Er også svak for de cheesy italienske zombie-titlene, der ofte kom med latterlig dubbing, elendig sminke og make-up effekter, men tok det igjen på rein og skjær galskap, komiske karakterer og scener, og mye campy filmmusikk.

[4pLaY]

Jeg elsker ikke denne akkurat, men det er nok filmen jeg liker til en viss grad som absolutt alle hater.

Battlefield Earth. Det er masse galt med filmen og den er basert på scientologien, men jeg elsker sci/fi over alt annet og da går denne akkurat som en 5/10 for meg.

Tror jeg ga den ei 3/10, men ler bare en tenker på noen av kostymene og frisyrer/ansiktshår osv, så fortsatt langt unna å være ei kandidat som "tidenes verste" film, av de man har sett. Tror faktisk noen drinker og godt humør, kunne gjort at raten ville stiget et lite hakk.

En super film it is not . Ligger på bottom 100 gjør den vel også hos IMDB.

[4pLaY]

Det meste med Joaquin Phoenix.

Virkelig? Trodde hans filmer ofte var meget godt likt av både kritikere og filmelskere. Men klart, nå baserer en kanskje det mest på hva en leser og hører, og på utallige film forum og sider, så kanskje ikke like godt mottatt av den vanlige filmgåer.

Har ingen problem med Phoenix, en meget dyktig fyr, men må innrømme at ikke alt av filmene hans blir bænkers favoritter. Men du vet nå hvert fall at man vil få igjen noe spesielt.

Veldig få som hadde han på sin topp 10-liste over skuespillere i hvert fall. Jeg synes han er insane dyktig, men ikke alle synes det. Joker vet alle om pga. oscaren. Men de tre rollene hans på rad i 2012, 2013 og 2014 var episke. The Master, Her og Inherent Vice. I tillegg synes jeg I'm Still Here er herlig.

Han er en flott skuespiller. Alle elsket liksom broren hans, men jeg synes Joaquin er en bedre skuespiller.

[Frank.N.Steen]

En super film it is not . Ligger på bottom 100 gjør den vel også hos IMDB.

En gang i tid, var jo det å ligge nederst blant "kremen" på IMDbs bottom 100 liste, nærmest ei hedersbetegnelse, og hvor noen hadde klaner som gikk sammen for å gi Nolans Batman filmer 10/10, lenge før de så dem, for å vippe Gudfaren 2 (eller var det 1? ned fra andre plassen av Top 250 lista, så ville fans av Troll 2, gå inn for at den skulle forbli værende på bunnen.

Nå er den vel ikke der lenger, og ikke vært på årevis. Så mulig noen er grinete over det. Hobgoblins regissøren sa vel også det, at hans "klassiker" fikk langt mer oppmerksomhet når den lå på bunn 100 lista, enn ikke, og var direkte redd for at den ville snart forsvinne bort.

De fleste av filmene som ligger nå på Bottom 100, er vel i grunn aldri verdige kandidater, men oftest veldig nye utgivelser, og kanskje 3/10-4/10 type "underholdning", men 1/10, da snakker vi tortur av den verste sorten. Hvor alt er gjennomført elendig, og tiden står stille.

[Jonasar]

Det meste med Joaquin Phoenix.

Er det mulig og ta Gladiator bort fra den listen?

[Ka9nen]

Jeg kommer på flere filmer som fikk massiv slakt i sin tid, som jeg faktisk likte.

- The Man in the Iron Mask (1998)
- Showgirls (1995)
- Waterworld (1995)
- Hudson Hawk (1991)
- The Quick and the Dead (1995) (fengende musikk da)





Tørr ikke se de igjen i tilfelle inntrykket fra ung alder ikke stemmer overens med realitetene

[4pLaY]

Jeg kommer på flere filmer som fikk massiv slakt i sin tid, som jeg faktisk likte.

- The Man in the Iron Mask (1998)
- Showgirls (1995)
- Waterworld (1995)
- Hudson Hawk (1991)
- The Quick and the Dead (1995) (fengende musikk da)

► Show Spoiler

Tørr ikke se de igjen i tilfelle inntrykket fra ung alder ikke stemmer overens med realitetene

Jeg liker godt The Man in the Iron Mask, har vel gitt den 7/10 på Imdb og det er ikke mer en et par år siden jeg så den sist.

Waterworld er en forhat film, men jeg liker den. Vil vel si den er 6.5/10.

Showgirls husker jeg ikke, men den var ikke noe jeg ville se igjen. Hudson Hawk skuffet meg og sist jeg prøvde å se den forstod jeg hvorfor det er mange år siden jeg prøvde sist.

The Quick and the Dead er vel så som så... 4 eller 5, så da går vi for 4.5/10.

[Ka9nen]

The Quick and the Dead er vel så som så... 4 eller 5, så da går vi for 4.5/10.

Masse episke folk med, jeg likte stemningen i filmen godt som ung, men om den faktisk er veldig bra kan nok diskuteres ja

[4pLaY]

The Quick and the Dead er vel så som så... 4 eller 5, så da går vi for 4.5/10.

Masse episke folk med, jeg likte stemningen i filmen godt som ung, men om den faktisk er veldig bra kan nok diskuteres ja

Det stemmer, men den føltes barnslig sist jeg så den.

[Frank.N.Steen]

Jeg kommer på flere filmer som fikk massiv slakt i sin tid, som jeg faktisk likte.

- The Man in the Iron Mask (1998)
- Showgirls (1995)
- Waterworld (1995)
- Hudson Hawk (1991)
- The Quick and the Dead (1995) (fengende musikk da)

Tørr ikke se de igjen i tilfelle inntrykket fra ung alder ikke stemmer overens med realitetene

The Man in the Iron Mask synes jeg faktisk har holdt seg ganske bra. Mye likandes folk, spesielt Gabriel Byrne, Irons og Malkovich, og tror den fikk ei 7/10 ved forrige besøk. Betyr selvsagt ikke at det er noe fasit for alle andre, men definitivt en som jeg godt kunne tenkt å sett igjen.

Showgirls må jeg nok ta et nytt besøk med, men følte det var langt mer artige erotiske trashy "så-dårlige-at-de-blir-bra" utgivelser fra 90-tallet, der i blant den komiske Color of Night (1994), som jeg skal forsøke å ta for meg, litt senere. Sjeldent en har ledd så mye, av alt det sinnssvake som foregår, og ikke minst så mange herlige karakterskuespillere, pluss ei smellheit Jane March, som mister klærne, jevnt og trutt.

Waterworld og The Postman er to jeg har gitt 6/10, men de ble jo gedigne fiaskoer i sin tid, og virker som mange ofte bruker den slags mot kinoflopper, og slenger dem inn som "tidenes verste", noe de så absolutt ikke er i nærheten av å være.

Hudson Hawk er annen utskjelt Bruce Willis film, den likte jeg faktisk bedre ved nytt besøk, men skjønner at den skiller fansens forventninger, for er jo mer ei screwball parodi, med eventyr, musikal og action involvert, så kanskje litt rotete i lengden, men Willis og Danny Aiello har masser av kjemi gående.

[LondoMollari]

Cable Guy! Har alltid ledd godt av den.

[Frank.N.Steen]

Cable Guy! Har alltid ledd godt av den.

Meget godt valg av den type film, der definitivt tok mange på "senga", inkludert en selv, for kjente godt til Carrey allerede i 1995-96, grunnet Ace Ventura filmene og Batman Forever (kanskje ikke ei Jim Carrey film, men han er så absolutt en av hovedrolleinnehaverne), så når The Cable Guy ble utgitt, huskes jo en del komiske klipp i ulike teaser-trailere, og man forventa vel nok ei komisk rollefigur, men det man fikk i retur var jo noe ganske så annerledes.

For The Cable Guy er jo nærmest som en litt psykologisk og mørk komedie-thriller å regne, der Carrey leverer kanskje en av sine beste prestasjoner som den ensomme og mildt sagt dypt forstyrrede kabeloperatøren Chip Douglas, som du definitivt ikke vil komme for nær innpå, for da har du fått deg en "god" venn for livet, og en som ikke blir lett å bli kvitt.
Synd dem ikke gikk enda mørkere til verks, for tror enten Matthew Broderick eller Ben Stiller sa noe om at Carreys karakterer skulle ta det helt ut, og virkelig gjøre Brodericks liv om til et sant helvete på jord, og de to ville ha ei dødskamp seg i mellom og Carrey ville da tape til slutt, men siden han var nå bransjens best betalte skuespiller, ville nok ikke produsentene risikere for mye, ved å avlive ham på en såpass mørk og dyster måte.

Cable Guy er en sånn som vokser litt for hvert gjensyn, og godt mulig ens 10-11 år gamle jeg, i 1996 ikke var helt klar for hva en fikk i retur, men ved senere besøk, har den forblitt værende en liten favoritt, mye grunnet scener man kanskje ikke helt forsto den gang, men ja, gjør mye mer i dag:

Synd det ikke gikk seg til, og klart den slette og klønete promoteringen og enorme forventningene hjalp nok heller ikke på, så neste Carrey film ble jo Liar Liar, som jo er morsom, men veldig langt unna forgjengeren i tone og stil, mer som en litt småfrekk familiekomedie å regne, men skulle så gjerne hatt litt mer av 90-talls psyko-mørkere utgaven fra Carrey, selv om rollen visstnok ble lagd med Chris Farley i tankene.

[Frank.N.Steen]

The Beach med De Caprio. Ble aldri noen knallsuksess, men den er faktisk smårealistisk. Har møtt på noen av disse backpackerne som skal gjøre "noe annet en det alle andre gjør" og det går ikke alltid på skinner.

Enda ikke fått sett The Beach i sin helhet, men det ble vel knytta en del forventninger til hvilken storfilm Di Caprio ville gjøre neste sommer, da etter å ha blitt en ny "førsteelsker", og med hits som Romeo & Juliet (1996) og Titanic (1997) i forkant, ble muligens overgangen litt for brå for mange av hans yngre fans. Husker jo godt at jentene i klassen var meget oppgitte over at han så ut som en uren "boms" i The Beach, og ikke som en Backstreet Boy, når de bladde seg gjennom de månedlige Topp tenåringsbladene og tja, var vel ikke kun derfor filmen ikke helt slo an, men den var nå veldig langt unna romantisk komedie/drama, og kun sett litt her og der av filmen, men huskes som interessant og var vel Danny Boyle som sto for regien, så bare det burde jo ha gjort at man skulle sett den mye tidligere.

[Frank.N.Steen]

Får prøve å komme med noen favoritter, litt utover, for skal en dra frem alt på en og samme tid, blir en aldri ferdig:

Halloween III: Season of the Witch (1982)

"Halloween... the festival of Samhain! The last great one took place three thousand years ago, when the hills ran red with the blood of animals and children."

Denne har omsider maktet å karre seg opp til en slettes så ikke gæren gjennomsnitts 5,0 rating på IMDb, og mulig noe mer solid sådan, via Letterboxd med 3ern blank (går til maks 4 stjerner). Så har jo vært interessant å følge utviklingen de senere årene, for denne lå jo langt nedenom (på IMDb), tror vi snakker under 4,0 mulig 3,9 eller lenger, for ikke så mange årene tilbake, og dersom en er interessert av å følge rating-trenden på utskjelte filmer.
Og få skrekkfilmer har vel vært offer for ei så ufortjent "heksejakt", som det Halloween III: Season of the Witch var, i flere tiår.

Greit, så skippa dem Michael Myers (minus ei kort cameo), men var ikke folk lei av å få det samme igjen og igjen?
Fyren dauer jo aldri, og klart, pengene rår og fansen hadde for lengst trukket Myers tett inntil brystet og han ble øyeblikkelig en ikonisk skrekkfigur, som de ville ha mer av, så når Carpenters tidlige ide, om å gjøre ei ny film, og da med ulike temaer i retning Halloween, hver høst, så betydde det at Myers var utelukket, og ja, det ble total fiasko når fansen av de to første, innså hvor det bar hen.

Carpenters klassiske førstefilm, skapte jo et navn og merkevare som var så sterk, at når man omsider forsøkte noe nytt og annerledes, og det feilet, så ble det kjapt å gå tilbake til det gamle og trygge, og for de som var rimelig fed up av å høre hvor udødelig og ond Myers var (fra Donald Pleasance) samt se "jomfruer" snuble i annenhver scene, mens de skriker av skrekk, mens klisjeene ankommer på samlebånd, allerede etter film nummer 2, så ja, da var noe som Season of the Witch et friskt innspill, og står fortsatt igjen som min soleklare favoritt "oppfølger", selv om den ikke har noe som helst med de andre, annet enn at det hele foregår under Halloween da.

For det å få se den, aller første gang, og uten egentlig noen form for forventninger, og hjalp vel heller ikke på at det nordiske DVD coveret kom med en gedigen Myers maske på forsiden, samt bilde av Jamie Lee Curtis på baksiden. Jeg mener, hadde folka som designa disse, egentlig sett filmen?
Ingen av dem er jo med, og snakk om ræva promotering, men okei, en fikk noe helt annet, og for en gangs skyld, så digga jeg det.

I stedet for nok ei 85 minutter med morderisk maske "nisse" som slakter kåte og klønete tenåringer i hopetalls, og aldri dauer, uansett hva, så kom en småsjarmerende eldre gubbe i dress og slips, inn med sin grusomme og sadistiske plan, om å la foreldre over hele landet, handle inn dyre Halloween masker og kostymer til sine små, så de kan benke seg foran tven, når tiden er inne på den 31 Oktober, kun for at de skal ta del i en urgammel irsk masseofring av barn, der blodet skal flyte igjen, og nei, det at filmen hadde en så ond og ekkel setting, samt det deilig dommedags synthsoundtracket til John Carpenter og Alan Howarth, slikt gjorde at man var fullstendig oppslukt, allerede tidlig ut, og derfra og utover ble det jo bare bedre og bedre.

Mer ei sci-fi/thriller, ikke ulikt Invasion of the Body Snatchers, enn å minne om enda en "typisk" 80-talls slasher, og man får jo Tom Atkins i hovedrollen, bare det er jo et gedigent pluss, mannen var helt rå på 80-tallet og sine mange innhopp i skrekkfilmer.
Så nei, mulig man vil forbli værende i mindretall, men denne synes jeg er langt mer interessant og guffen, enn noen av Halloween filmene med Myers.

Men skaden var jo allerede gjort når Season of the Witch ble utgitt, og selv i dag, er det mange som gir filmen automatisk 1/10, uten å ta seg bryet med å se den, for siden alle omtaler den som "tidenes verste", grunnet mangelen på Myers, så ja hvorfor gidde å se den, bare like greit å kjøre safe, og hate den som resten av Myers klanen.

Synd det ikke ville seg, for ideen om å ignorere og latterliggjøre hvordan Halloween konseptet har endt opp som ei eneste stor kast og bruk Amerikansk festdag, med fokus på lek og moro, utskeielser, alt mens Season of the Witch prøvde jo å bringe frem noe om at den opprinnelige utgaven var alt annet enn festlig, og hadde noe mer mørkt og langt mindre salgbart over seg. Men som med de fleste høytider, blir det over tid omgjort og pynta på, så det ikke skal skremme vekk kundene. Men akkurat der lykkes jo dessverre Season of the Witch litt for godt.

Men hyggelig å se at filmen over tid, har funnet mer respekt og anerkjennelse innen skrekkfilmbransjen, og ikke minst blant tvilerne.

Nå har man kanskje ei greie for de litt utskjelte sorte fåra i disse populære skrekkfilmseriene, for har også Friday the 13th 5, Nightmare on Elm Street 2 (1985) samt Howling 2, alle merkelig nok utgitt i 1985 som favoritter, men uten at det betyr en ser på de som best av filmene, så er det noe med at de skiller seg ut, og prøver noe nytt, ikke bare gjøre det samme, igjen og igjen til det uendelige. Hjelper vel også på med mye ufrivillig komiske ting attpåtil.

Uansett, få filmer og film themese, gir meg en så deilig høststemning som det musikken i Season of the Witch gjør. De pulserende, iskalde og minimalistiske onde synthene er så gjennomført tøft og fengende, og nei, en film man skal definitivt se igjen om ikke altfor lenge.

[GiPazzini_85]

"Twin Peaks: Fire Walk With Me" er det vel delte meninger om. Spesielt da den kom ble den slaktet for at den skilte seg såpass fra serien og var mye mørkere. Men filmen er jo bra og gir jo også serien en mye dypere mening og setter ting i sammenheng og er jo også en forutsetning for å se den siste sesongen av Twin Peaks.

"Angel Heart" ble vel også slaktet i sin tid og er nok ikke en film som er så veldig høyt oppe på listene i dag. Den er nok ikke noe mesterverk, til det er den for enkel, men den har en litt interessant vri. Også stort pluss for at den tør å tidvis være litt treig i deler av plottet.

[Frank.N.Steen]

"Twin Peaks: Fire Walk With Me" er det vel delte meninger om. Spesielt da den kom ble den slaktet for at den skilte seg såpass fra serien og var mye mørkere. Men filmen er jo bra og gir jo også serien en mye dypere mening og setter ting i sammenheng og er jo også en forutsetning for å se den siste sesongen av Twin Peaks.

"Angel Heart" ble vel også slaktet i sin tid og er nok ikke en film som er så veldig høyt oppe på listene i dag. Den er nok ikke noe mesterverk, til det er den for enkel, men den har en litt interessant vri. Også stort pluss for at den tør å tidvis være litt treig i deler av plottet.

Har store planer om å endelig se igjen Twins Peaks, absolutt alt og inkludert Fire Walk With Me, som ja, tror man ga den ei 5/10 eller 6/10 i sin tid, men så den nok enten før eller lenge etter at man hadde gått gjennom serien i sin helhet, og klart, da blir det litt "skurring".

Angel Heart er også en meget god og velspilt film, en av Rourkes beste roller, og nei, kan jo skjønne at den muligens ikke ble noen publikumsvinner, men trodde at kritikerne var litt snillere mot den. Men kan hende man har blitt litt "lurt" i ettertid, for nå anses den jo mer som ei kultfilm å regne, innen krim-noir thrillere fra 80-tallet, selv om den bikket mer mot overnaturlig skrekk i perioder.

Rourke hadde jo flere litt glemte perler på den tid, der særlig krim-thrilleren Year of the Dragon (1985) var ei man alltid har fått godt utbytte av, selv om den floppet big time, og så har man den mer lavmælte men karakterdrevne dramaet Homeboy (1988), som føles litt som ei slags forgjenger til The Wrestler (2008), og byr på noen fantastiske prestasjoner fra Rourke og ikke minst Christopher Walken, og digger scenene hvor de sitter å prater om alt mulig, og Walken drar i gang ei liten bit om mysteriet rundt kvinner:

Mye fin musikk også, fra Eric Clapton og Michael Kamen, så kan trygt anbefales om en er fan av Rourke og Walken.

[startelver]

Jeg husker jo The Howling, var en del sequels av originalen utover 80-tallet. Ikke spesielt god handling , men den hadde en del spesialeffekter som var bra til å være fra 1981.

[Frank.N.Steen]

Mad Dog and Glory (1993)

En film som kanskje ikke er hatet og mislikt, mer litt glemt bort, særlig da blant alle klassikerne til Robert De Niro, og ei film man ble øyeblikkelig glad i, når den dukka opp sent på kveldstid, og savner virkelig slike positive usette filmer på tv etter midnatt. Slikt kan en se langt etter nå.
Uansett, filmen led vel også av dårlig markedsføring, hvor flere prøvde å lansere den som ei typisk søt 90-talls "romantisk komedie", og vel, det er jo en del søte og romantiske ting som foregår, men først og fremst er det vel mer ei mørk komedie, med romantikk og drama involvert.

Regissøren John McNaughton er også kanskje mest kjent for å stå bakom den enda mørkere Henry: A Portrait of a Serial Killer (1986), og tja, den slags er det vel fint lite av i Mad Dog and Glory.

På papiret virker det jo som ei real vinner, med navn som Martin Scorsese (en av produsentene), Bill Murray, David Caruso (før han lot egoet sitt gå i taket og skulle bli den neste store i filmbransjen), Uma Thurman, Kathy Baker, Mike Starr og flere dyktige karakterskuespiller, samt stjerna selv, Bobby D.

Men problemene med å overbevise både produsenter og pengemenn, samt testpublikum, ble etter hvert utslagsgivende for ei rotete og kaotisk innspilling, der karakteren til Uma, skulle være langt mer manipulerende og kynisk, og De Niros karakter desto mer patetisk, men ja, folk var jo vant med å se Robert som alfahann i handlekraftige og macho roller, så det at han ble bitch slæppa og banka opp av morromannen Bill Murray, samt stående igjen som enda større taper, enn når man først traff ham tidlig ut, ja det ble rett og slett for mye for fansen å ta til seg, og ting ble forandret og om gjort, for at det ikke skulle bli en kommersiell fiasko.

Vel, Roberts rolle som ei ensom politidetektiv/fotograf, der ikke har avfyrt "pistolen" sin på 15 år, blir levert på en mye mer sårbar, småklønete men menneskelig måte, hvor han nærmest krymper seg selv, og en får litt vondt av hele fyren, og vil så gjerne at han skal stå opp og ta igjen, og inn kommer da ei ung og flott Uma Thurman, som en slags "takkepresang", da De Niro en kveld i forkant, reddet en lokal smågangster ved navn Frank Milo (Murray). Problemet er at Frank benytter Glory (Thurman) som en måte å få innsyn i sine nye "venns" liv og etter hvert yrke, som kan gi ham personlig vinning innafor det kriminelle verden.

Men ting blir mer komplisert, når Wayne (De Niro) og Glory finner kjemien, og Frank vil plutselig ha "gaven" tilbake igjen, og det blir ikke uten en kamp.

Kombinasjonen av mørk og litt off-beat humor (ikke helt den hvor man får slengt det i ansiktet hele tiden) samt herlige karakterskuespiller som Mike Starr, der leverer en haug av komiske replikker "That's Phil fuckin' Donahue." til David Caruso, som virkelig leverer en meget god og likandes rolle, til forandring, da som kompisen til Wayne, Mike, også han med mange vittige replikker: "If I ever had an intelligent thought, I would die a lonely guy." og er den totale motpol til sin mer tilbakelente og sjenerte partner og venn.

En av favorittscenene er hvordan Caruso viser Wayne at noen ganger må du gå all in, "No Guts, No Glory" og stå opp for deg selv, når en møter på drittsekker og bøller i hverdagen.

Problemet er selvsagt at Wayne har ikke det samme naturlige "talentet" til kompisen, i å ta for seg menneskelig avskum og avlevere en passende straff. I stedet forlater han senere slukøra, når han ser hvor enkelt sin partner løser problemet, alt mens han ender opp med å nærmest klikke på en eller annen random boms, som tigger om penger i en park: "YOU WANNA GO DODGE CITY MOTHAFUCKA!"
Og det er vel det nærmeste han kommer Travis Bickle fra Taxi Driver, men liker det at han reagerer på ei menneskelig måte, og like etter at han trakk frem pistolen, innser han hva han har gjort, og trekker pusten dypt og forlater i stillhet.

Stopper der, kunne sikkert skrivet side om side, men en herlig karakterdreven og søt, litt småsær film, som åpenbart ikke er for alle, men er man glad i skuespillerne, burde man hvert fall gi den en sjanse.
Fin musikk er det også, liker blandingen av deilig nattjazz, som preger det litt lengtende og ensomme preget, pluss oppløftende og fengende storband ala Louis Prima "THE BEST!".