Hvor enkelt er det å semifaste? Veldig enkelt.

[Alpha]

Argumentet er ikke hjernedødt i det hele tatt. Men ettersom du blander inn heroin så tyder det på at du ikke har forstått poenget. Heroin er usunt, og de aller færreste har lyst på heroin - heller ikke etter å ha hørt om hvor godt det er eller å ha prøvd det én gang. Så argumentet ditt underbygger egentlig bare poenget hans.

Hvis vi gjennomfører en landsomfattende spørreundersøkelse med følgende spørsmål; Hva craver du mest av 1) Sjokolade 2) Lever 3) Alkohol 4) Testikler 5) Lungemos?

Alkohol eller sjokolade kommer til å være så dominant at om man setter resultatet i et sektordiagram vil det se ut som at man har gitt to svaralternativer.

Jaha, så folk velger ofte sjokolade og alkohol i stedet for kjøtt til middag mener du? Nei, selvsagt ikke. Fordi det er ikke godt verken til frokost, lunsj eller middag. Hvis du craver å bytte ut kjøtt og lignende med sjokolade og alkohol så mye som du gir uttrykk for så er det jo noe alvorlig galt, det er definitivt ikke normalt.

Hvem har sagt at folk flest velger ofte sjokolade og alkohol i stedet for kjøtt til middag? Kom tilbake når du vet hva 'food craving' er.

[Texas_John]

Hvis vi gjennomfører en landsomfattende spørreundersøkelse med følgende spørsmål; Hva craver du mest av 1) Sjokolade 2) Lever 3) Alkohol 4) Testikler 5) Lungemos?

Alkohol eller sjokolade kommer til å være så dominant at om man setter resultatet i et sektordiagram vil det se ut som at man har gitt to svaralternativer.

Jaha, så folk velger ofte sjokolade og alkohol i stedet for kjøtt til middag mener du? Nei, selvsagt ikke. Fordi det er ikke godt verken til frokost, lunsj eller middag. Hvis du craver å bytte ut kjøtt og lignende med sjokolade og alkohol så mye som du gir uttrykk for så er det jo noe alvorlig galt, det er definitivt ikke normalt.

Hvem har sagt at folk flest velger ofte sjokolade og alkohol i stedet for kjøtt til middag? Kom tilbake når du vet hva 'food craving' er.

Folk flest blir verken alkiser, spesielt overvektige eller craver disse tingene noe mer enn de craver biff eller fløte. Så hele argumentasjonen din er egentlig bare substansløs. At man craver noe betyr ikke at man mister evnen til å tenke.

[Alpha]

Jaha, så folk velger ofte sjokolade og alkohol i stedet for kjøtt til middag mener du? Nei, selvsagt ikke. Fordi det er ikke godt verken til frokost, lunsj eller middag. Hvis du craver å bytte ut kjøtt og lignende med sjokolade og alkohol så mye som du gir uttrykk for så er det jo noe alvorlig galt, det er definitivt ikke normalt.

Hvem har sagt at folk flest velger ofte sjokolade og alkohol i stedet for kjøtt til middag? Kom tilbake når du vet hva 'food craving' er.

Folk flest blir verken alkiser, spesielt overvektige eller craver disse tingene noe mer enn de craver biff eller fløte. Så hele argumentasjonen din er egentlig bare substansløs. At man craver noe betyr ikke at man mister evnen til å tenke.

Nå faller argumentet i grus med utgangspunktet for diskusjonen. Utgangspunktet oppsummert var cravings = bra for deg, ingen cravings = ikke bra for deg. Gitt at man craver alkohol og biff like mye, så må det være like bra da, eller?

Dessuten blir folk overvektige.

[Ka9nen]

Har du ikke et svar? Jeg kan komme med et svar hvis du ikke vet hva som metter bedre.

Jeg vil vel si det aller meste. Grove karbs, protein og fett metter bedre enn raske karbs. Det er ihvertfall sånn jeg opplever det.

[Texas_John]

Hvem har sagt at folk flest velger ofte sjokolade og alkohol i stedet for kjøtt til middag? Kom tilbake når du vet hva 'food craving' er.

Folk flest blir verken alkiser, spesielt overvektige eller craver disse tingene noe mer enn de craver biff eller fløte. Så hele argumentasjonen din er egentlig bare substansløs. At man craver noe betyr ikke at man mister evnen til å tenke.

Nå faller argumentet i grus med utgangspunktet for diskusjonen. Utgangspunktet oppsummert var cravings = bra for deg, ingen cravings = ikke bra for deg. Gitt at man craver alkohol og biff like mye, så må det være like bra da, eller?

Dessuten blir folk overvektige.

Men hvem har sagt at man craver alkohol og biff like mye? Tvert imot. Og hvor mange ganger har du ikke tenkt at du aldri mer skal drikke alkohol, etter å ha drukket mye en kveld? Jeg skjønner ikke hvor denne idéen om at man craver alkohol i det hele tatt kommer fra engang. Det er ytterst få mennesker som gjør det. Dessuten glemmer du tilsynelatende at en grunn til at du kanskje ikke går rundt og craver biff er nettopp fordi du nærmest på autopilot uansett spiser kjøtt flere ganger i uka og således demper cravingen du ellers ville hatt.

[Alpha]

Har du ikke et svar? Jeg kan komme med et svar hvis du ikke vet hva som metter bedre.

Jeg vil vel si det aller meste. Grove karbs, protein og fett metter bedre enn raske karbs. Det er ihvertfall sånn jeg opplever det.

Ja, jeg er enig. Kan legge til at fiberrike matvarer scorer høyt på metthetsindex. Her er en liten oversikt over typiske matvarer.

[return_of_drakkar]

Nå i høst ble det sluppet et skriv fra en undersøkelse ledet an fra universitetet i Graz i Østerrike.

3300 forskere ble invitert til å sjekke et skriv.
Skrivet var forfattet av en nobelprisvinner + en veldig ukjent forfatter.

Resultatet ble:
23% forkastet skrivet når nobelprisvinneren stod som eneste forfatter.
48% forkastet det når det ikke var navn på forfatter.
65% forkastet det når den veldig ukjente forfatteren som som forfatter.-

Så, dette var nok en "bekreftelse" på tidligere antagelser / konklusjoner om at hvem som er forfattere i stor grad påvirker de som sjekker det. Man kan da også lure litt på kvalitetene til forskerne som sjekket det...

Dette er ikke noe overraskende egentlig, men også en liten varsellampe for killer-argumentet "forskningen viser...".

et annet rart eksempel:
Jeg skal ikke si ja eller nei til homøpati, men et metaanalyse forkastet det som ikke reell effekt.
Denne analysen gikk på det såkalte rhus-tox d6 mot artrose, noe som i følge homøpater ble helt feil, fordi ingen homøpat
ville gi dette produktet mot den saken.
Man gir ikke apocillin mot depresjon, for å sette det på spissen.

[Alpha]

1) Her synes jeg det var mye rart. Veldig ukjent forfatter? Hvis noe er ukjent for meg, så er det helt ukjent. En vilkårlig person fra Kina er ukjent for meg. Det er ikke sånn at en annen person er mer ukjent. Merkelig retorikk.

2) Og et skriv? Det var diffust. Er det en kladdebok funnet på lesesalen, er det en studie - eller hva er det? I så fall, hvilke type studie?

3) Selvfølgelig er forfattere av studier noe man må ta hensyn til. Hvis Red Bull sponser og gjennomfører en studie som ser på negative effekter av koffein bør varsellampen ringe. Nå vil ikke dette bli publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter, men hva dette 'skrivet' du refererer til er for noe - det er ikke godt å si.

Killer-argumentet "forskning viser..." er noe man absolutt ikke bør ta for god fisk. Det er nettopp derfor jeg tidligere i tråden har poengtert viktigheten av å kunne vurdere kvaliteten på studier. Er det en pilotstudie som f.eks ser på dyr eller bakteriekulturer med et lite utvalg? Hvis ja, kan man konkludere med at det er overførbart til mennesker? Nei. Liker media å gjøre det likevel? Ja.

4) En meta-analyse forkastet hypotesen om at rhus-tox d6 har en effekt mot artrose når hensikten var å se nettopp om - rhus-tox d6 har en effekt mot artrose? Hvordan kan en homeopat mene at det blir feil? Slik du formulerer deg var det jo nettopp det man ønsket å finne ut av.

For å bruke ditt eksempel. Hvis det gjennomføres en studie som ser på effekt av Apocillin mot depresjon, så tviler jeg på at mange leger irriterer seg over at man ikke finner en sammenheng der. Det er ikke sånn at man forkaster Apocillin som medikament av den grunn. En studie skal besvare forskningspørsmålet for studien - og det skal være meget presist.

[return_of_drakkar]

1) Her synes jeg det var mye rart. Veldig ukjent forfatter? Hvis noe er ukjent for meg, så er det helt ukjent. En vilkårlig person fra Kina er ukjent for meg. Det er ikke sånn at en annen person er mer ukjent. Merkelig retorikk.

2) Og et skriv? Det var diffust. Er det en kladdebok funnet på lesesalen, er det en studie - eller hva er det? I så fall, hvilke type studie?

3) Selvfølgelig er forfattere av studier noe man må ta hensyn til. Hvis Red Bull sponser og gjennomfører en studie som ser på negative effekter av koffein bør varsellampen ringe. Nå vil ikke dette bli publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter, men hva dette 'skrivet' du refererer til er for noe - det er ikke godt å si.

Killer-argumentet "forskning viser..." er noe man absolutt ikke bør ta for god fisk. Det er nettopp derfor jeg tidligere i tråden har poengtert viktigheten av å kunne vurdere kvaliteten på studier. Er det en pilotstudie som f.eks ser på dyr eller bakteriekulturer med et lite utvalg? Hvis ja, kan man konkludere med at det er overførbart til mennesker? Nei. Liker media å gjøre det likevel? Ja.

4) En meta-analyse forkastet hypotesen om at rhus-tox d6 har en effekt mot artrose når hensikten var å se nettopp om - rhus-tox d6 har en effekt mot artrose? Hvordan kan en homeopat mene at det blir feil? Slik du formulerer deg var det jo nettopp det man ønsket å finne ut av.

For å bruke ditt eksempel. Hvis det gjennomføres en studie som ser på effekt av Apocillin mot depresjon, så tviler jeg på at mange leger irriterer seg over at man ikke finner en sammenheng der. Det er ikke sånn at man forkaster Apocillin som medikament av den grunn. En studie skal besvare forskningspørsmålet for studien - og det skal være meget presist.

Det kan se ut som om du ikke forstod poengene her.
Som en spissformulert retorikk: nobelprisvinner vs veldig ukjent forfatter...
Altså da som "status bias" på fagfellevurderingene.

Dette er tatt opp som problemer i studier endog før du så dagens lys.

Med skriv menes da selvsagt en skikkelig studie.
Det burde ikke være vanskelig å forstå.

Var det vanskelig med denne homopati-studien?
Les: ingen homøpater ville gi dette preparatet mot artrose. Noen lagde en studie som ga null reell effekt og konkluderte med at homøpati ikke
funket mot artrose eller noe som helst!!! Got it?

Så Apocillin'et...
Ingen skriver vel ut det mot depresjon.
Så ville det ikke være dumt om noen lagde en studie om det?
Ser du poenget i sammenlikningen?

ps: Jeg har et par ganger bedt deg kommentere mitt innlegg om kaloritelling.
Men har ikke sett det.
Man mente jo at kaloritelling som oftest var utdatert...

[Alpha]

Jeg er totalt uenig. En pilotstudie er like ‘skikkelig’ som en kohort eller double blinded RCT. Likevel er grad av evidens totalt forskjellig. Et ‘skriv’ er tynn suppe. Helt ærlig.

[return_of_drakkar]

Jeg er totalt uenig. En pilotstudie er like ‘skikkelig’ som en kohort eller double blinded RCT. Likevel er grad av evidens totalt forskjellig. Et ‘skriv’ er tynn suppe. Helt ærlig.

Hva er du roter med nå da?

En annen sak er at i dag er kvinner 3 til 15 ganger mer sannsynlige å bli medlemmer i slik som NAS og AAAS selv om disse og mennene har
samme publiseringsnivå og samme nivå på være siterte osv osv.

Så - å tro at alt liksom er så fint om man følger teorier...
Nope...

[Alpha]

Jeg er totalt uenig. En pilotstudie er like ‘skikkelig’ som en kohort eller double blinded RCT. Likevel er grad av evidens totalt forskjellig. Et ‘skriv’ er tynn suppe. Helt ærlig.

Hva er du roter med nå da?

En annen sak er at i dag er kvinner 3 til 15 ganger mer sannsynlige å bli medlemmer i slik som NAS og AAAS selv om disse og mennene har
samme publiseringsnivå og samme nivå på være siterte osv osv.

Så - å tro at alt liksom er så fint om man følger teorier...
Nope...

Forstår ikke helt relevansen, men av ren nysgjerrighet - kan du referere til dette?

Hvilke teorier tenker du på?

[return_of_drakkar]

Om kaloritelling.
Vel, tar man inn 0 kalorier for å hyperbolisere så funker nok det bra for vektnedgang.

Men grunnen til at signalene fra slik som Harvard Medical School er at kaloritelling er utdatert og at de ikke anbefaler det er jo nettopp det jeg skrev med at 1 kalori ikke er 1 kalori.
Det vil si at A og B som individ kan behandle disse vidt forskjellig, og dette har mye å gjøre med sammensetningen av mikroorganismer i fordøyelsen.

Det er jo en kjent sak at overføring av avføring fra friske til de med IBS kan gjøre revolusjonerende gode ting for den med IBS.
https://www.uib.no/med/150522/transplan ... behandling

Det er også noe av det samme man tenker ved mikroorganisme-transplantasjoner for hjelp til de som virkelig sliter med vekt (fettprosent da).

Det er ofte for lett å bare snakke om kalorier...
For mange er ette veldig kompleks.

[Alpha]

Alt du skriver er jo tull og tøys fra ende til annen. Hvorfor blander du inn IBS og fecestransplantasjon når du snakker om kaloritelling? Signalene fra Harvard Medical School? Du sier jo engang ikke hva du snakker om, så det blir utrolig vanskelig å skjønne hva du prøver å få frem.

Teorien om kaloritelling er helt klink. Det er egentlig ikke noe å diskutere. 1 kalori ER 1 kalori på samme måte som at 1 grad celsius ER 1 grad celcius, 20 kg ER 20 kg og 1 meter ER 1 meter. Kalori er en enhet og de som hevder noe annet vet helt ærlig ikke hva de snakker om. Beklager for å måtte si det, men sånn er det.

Hvordan kroppen anvender kalorier vil jo selvsagt variere fra person til person. Her er det tusenvis, om ikke millioner av faktorer som spiller inn. Det som er felles for disse faktorene er at det ikke endrer faktum at 1 kalori ER 1 kalori. Jeg kan f.eks ta 100 kg x 10 repetisjoner i benkpress. Hvis søsteren min prøver på det samme vil hun ikke klare å ta én repetisjon. Det er ikke sånn at stangen er 500 kg for henne og 100 kg for meg. Vi har ulike forutsetninger for å håndtere belastningen. En faktor vil være at jeg er mann og hun er kvinne, en annen vil være at jeg trener benkpress og hun gjør ikke, en annen vil være at jeg har større kroppsmasse enn henne osv.

Akkurat de samme reglene gjelder for kalorier. Jeg håndterer X-antall kalorier og du håndterer Y-antall kalorier. Inntar du den mengden kalorier kroppen din trenger for å være i energibalanse, så vil du være vektstabil. Det har ikke noe å si om kalorien heter Johnny eller Åge. For 1 kalori ER 1 kalori.

Hvor mange kalorier man trenger er komplekst for alle. Det er ikke noe mindre komplekst om man er i energibalanse på 4000 kcal sammenlignet med 1500 kcal. Det gjør det bare lettere å overspise om man håndterer lite.

[return_of_drakkar]

Alt du skriver er jo tull og tøys fra ende til annen. Hvorfor blander du inn IBS og fecestransplantasjon når du snakker om kaloritelling? Signalene fra Harvard Medical School? Du sier jo engang ikke hva du snakker om, så det blir utrolig vanskelig å skjønne hva du prøver å få frem.

Teorien om kaloritelling er helt klink. Det er egentlig ikke noe å diskutere. 1 kalori ER 1 kalori på samme måte som at 1 grad celsius ER 1 grad celcius, 20 kg ER 20 kg og 1 meter ER 1 meter. Kalori er en enhet og de som hevder noe annet vet helt ærlig ikke hva de snakker om. Beklager for å måtte si det, men sånn er det.

Hvordan kroppen anvender kalorier vil jo selvsagt variere fra person til person. Her er det tusenvis, om ikke millioner av faktorer som spiller inn. Det som er felles for disse faktorene er at det ikke endrer faktum at 1 kalori ER 1 kalori. Jeg kan f.eks ta 100 kg x 10 repetisjoner i benkpress. Hvis søsteren min prøver på det samme vil hun ikke klare å ta én repetisjon. Det er ikke sånn at stangen er 500 kg for henne og 100 kg for meg. Vi har ulike forutsetninger for å håndtere belastningen. En faktor vil være at jeg er mann og hun er kvinne, en annen vil være at jeg trener benkpress og hun gjør ikke, en annen vil være at jeg har større kroppsmasse enn henne osv.

Akkurat de samme reglene gjelder for kalorier. Jeg håndterer X-antall kalorier og du håndterer Y-antall kalorier. Inntar du den mengden kalorier kroppen din trenger for å være i energibalanse, så vil du være vektstabil. Det har ikke noe å si om kalorien heter Johnny eller Åge. For 1 kalori ER 1 kalori.

Hvor mange kalorier man trenger er komplekst for alle. Det er ikke noe mindre komplekst om man er i energibalanse på 4000 kcal sammenlignet med 1500 kcal. Det gjør det bare lettere å overspise om man håndterer lite.

(1) IBS-saken
Poenget er at bra mange som får en slik overføring blir atskillig bedre.
Stay tune...

(2) 1 kalori er ikke 1 kalori – hva mener man?
Du sier 1 grad celsius er 1 grad celsius.
Men husk at 25 grader celsius ofte har stor forskjellig påvirkning på individer.
Så 1 grad er ikke 1 grad nødvendigvis utover det matematiske.
Så 1 kalori...

(3) Mange faktorer ja som du sier ja...
Og det er nettopp dette som gjør at 1 kalori ikke er 1 kalori – slik man sier det.
Og det er flere faktorer som gjør at 25 varmegrader er godt for noen, men ikke for andre.

(a) Det er haugevis med organismer i fordøyelsen.
Det viser seg at de som er naturlig tynne har en annen organisme-populasjon enn de som ofte sliter med overvekt.
Så det er det man snakker om når man tenker at å overføre fra den naturlig tynne til den overvektige – at det gir positiv effekt.
Nå skjønner vi sikkert ned illustrasjonen i punkt (1).

(b) Metabolismen.
Gener – miljø osv.
Hypotalamus (The Boss) styrer for eksempel temperaturen, men også det at den styrer kroppen mot sin «set-point weight».
Dette er en grunn til at man gjerne går opp igjen.

(c) Hva man spiser
Det kan tyde på at jo mer prosessert maten er, jo lettere øker man i vekt om man har det såkalte anlegget for dette.
Jamfør (a).

Kommentar:
Så en kalkulator med kalorier inn og kalorier ut er ifølge Harvard Medical School nå ansett som både utdatert og feil.
Og ikke bare dem.
Scientic American hadde for eksempel en artikkel om dette for snart 10 år siden.
Dette er ikke noe nytt.
Så – det som ikke er bra er dette fokuset på å veie mat og telle kalorier, det funker neppe heller over tid.

Er det nå vanskelig å forstå hva som menes?

[Alpha]

Hvordan er person opplever 25 grader celsius er totalt irrelevant for hvor mange grader celsius det faktisk er. 25 er 25. Noen er mer komfortabel på den temperaturen enn andre, på samme måte som at noen er mer komfortabel med et energiinntak på 3000 kcal og noen er mer komfortabel med å løfte 100 kg benkpress enn andre. Det forandrer ikke faktum at en enhet - ER en enhet. Hvis du kan bevise noe annet vil du få Nobelpris i matematikk eller fysikk.

Kalorier inn og ut er rett, men hvor mange kalorier kroppen trenger er utfordringen. Du kan ikke si at alle menn skal ha 2500 kcal, fordi vi er forskjellig. Noen trener mye, noen trener lite, noen har naturlig høyere forbrenning, noen ligger i sengen hele dagen. Vi er forskjellig, men det forandrer fortsatt ikke faktum at det er kcal inn kcal ut som teller. Det betyr bare at vi må justere kcal inn etter hvor mye kcal ut vår egen kropp bruker.

Dette med mikrobiota er bare én av tusen faktorer som påvirker 'kcal ut' og jeg har ikke sagt at det ikke er av betydning. Det er bare noe man må ta høyde for når man beregner 'kcal ut'. Regnestykket er forsatt X minus Y.

Dette med UPF har vi ikke nok vitenskapelig dokumentasjon på til å kunne konkludere med noe som helst enda.

Kan du vise til at Harvard sier at kcal inn - kcal ut ikke lenger stemmer? Da er du flink, for det finnes ikke. Du kommer bare med masse piss for å virke overbevisende og det har null rot i virkeligheten.

Veier man maten og har et nokså godt estimat av sin egen metabolisme vil kaloritelling fungere med 100% sikkerhet. Er dog ikke noe jeg vil anbefale noen å gjøre.

[return_of_drakkar]

Hvordan er person opplever 25 grader celsius er totalt irrelevant for hvor mange grader celsius det faktisk er. 25 er 25. Noen er mer komfortabel på den temperaturen enn andre, på samme måte som at noen er mer komfortabel med et energiinntak på 3000 kcal og noen er mer komfortabel med å løfte 100 kg benkpress enn andre. Det forandrer ikke faktum at en enhet - ER en enhet. Hvis du kan bevise noe annet vil du få Nobelpris i matematikk eller fysikk.

Kalorier inn og ut er rett, men hvor mange kalorier kroppen trenger er utfordringen. Du kan ikke si at alle menn skal ha 2500 kcal, fordi vi er forskjellig. Noen trener mye, noen trener lite, noen har naturlig høyere forbrenning, noen ligger i sengen hele dagen. Vi er forskjellig, men det forandrer fortsatt ikke faktum at det er kcal inn kcal ut som teller. Det betyr bare at vi må justere kcal inn etter hvor mye kcal ut vår egen kropp bruker.

Dette med mikrobiota er bare én av tusen faktorer som påvirker 'kcal ut' og jeg har ikke sagt at det ikke er av betydning. Det er bare noe man må ta høyde for når man beregner 'kcal ut'. Regnestykket er forsatt X minus Y.

Dette med UPF har vi ikke nok vitenskapelig dokumentasjon på til å kunne konkludere med noe som helst enda.

Kan du vise til at Harvard sier at kcal inn - kcal ut ikke lenger stemmer? Da er du flink, for det finnes ikke. Du kommer bare med masse piss for å virke overbevisende og det har null rot i virkeligheten.

Veier man maten og har et nokså godt estimat av sin egen metabolisme vil kaloritelling fungere med 100% sikkerhet. Er dog ikke noe jeg vil anbefale noen å gjøre.

1. Gradene...
Det er så absolutt relevant.
Hvordan det?
Om 25 grader er 25 grader, så kan det meget forskjellig påvirke A og B.
Tenk 35 grader eller 30 minus.
Dette er jo elementært.
Dette er jo - dette som er poenget!

2. Kaloriene...
Vel, det jeg skrev i min forrige kommentar er direkte hentet fra professornivået hos Harvard Medical School i 2020. ons nov 09, 2022 6:48 pm-
Og da fra folk som er etterspurte både nasjonalt i USA og internasjonalt ad det man kaller "obesity medicine".
De har i flere år sagt at rådene om kalori inn og ut, og det med kaloritelling, er både utdatert og rett og slett feil.
De sier også det samme i 2016 i sine skriv.
Så må du ha fokuset ditt på spesielt på de som sliter.
Og husk at som de som også sier der: all calories are not created equal...som da betyr det jeg skriver her ome en gitt kalori, se nedenfor.

Så det ble da illustrert med gradene.
Les: For eksempel vil ikke en gitt kalori nødvendigvis påvirke A og B likt.

Kommentar:
Vel, jeg føler ikke noe behov for å snakke om "piss" og karakteristikker om motiv.
Jeg er trygg på det jeg skriver.
Så det er ingen hensikt å fortsette når det blir slik.

[Alpha]

1) 25 grader kan oppleves ulikt hos ulike mennesker, men det forandrer fortsatt ikke faktum at EN ENHET ER EN ENHET. Hvor vanskelig er det å skjønne? Hvordan temperaturen oppleves har ikke en dritt å si for hva temperaturen faktisk er. Den er 25 grader uansett om du svetter deg ihjel eller hakker tenner.
"Kalori er en enhet for energi, særlig i form av varmeenergi. En kalori ble opprinnelig definert som den varmemengden som skal til for å varme opp ett gram vann én grad." - SNL

Etter fysikkens lover kan ikke energi oppstå eller forsvinne, bare endre form. Hvis en matvare inneholder 100 kcal, så er dette energimengden i matvaren. 100 kcal er 100 kcal uansett om det ligger i kjøleskapet ditt, magen din eller i tupéen til Donald Trump. Denne mengden energi kan ikke forsvinne, men gjennom metabolske prosesser brukes den til å drifte andre prosesser i kroppen. Hjertet ditt krever energi for å slå, lungene krever energi for å puste osv.

For å lage et utrolig simplifisert eksempel kan vi si at mitt hjerte trenger 10 kcal for å slå i 1 time og ditt hjerte trenger 20 kcal for å slå 1 time. Da har din kropp et høyere behov for energi og vil derfor kunne innta en større mengde energi daglig uten at du legger på deg sammenlignet med meg. 1 kcal er fortsatt 1 kcal, uavhengig av behov. Det er helt ufattelig at du ikke klarer å forstå det.

2) Hentet fra professornivå fra Harvard klokken ditt og datt. Hva er dette for noe tull? Kan du ikke bare linke til artikkelen?

3) Nei, selvfølgelig er ikke all form for energi lik. Strømmen i stikkontakten din er f.eks ikke det samme som en banan - selv om x mengde banan og y mengde strøm kan inneholde samme mengde energi. Trodde ikke dette trengte å spesifiseres.

[Ka9nen]

Poenget mitt er at noe mennesket har gjort i tusenvis av år er en dårlig forklaringsmodell på helseproblemer som har oppstått de siste hundre årene. Hjernen og kroppen vår utviklet seg på mettet fett og dyreprotein. Om noen mener de har funnet opp en diett som er mer optimal for mennesket enn den vi har tilpasset oss naturlig gjennom hele vår eksistens, så må de gjerne holde på med det. Men når den dietten blir til offisielle kostholdsråd og retningslinjer, og resulterer i en eksplosjon av fedme og livsstilssykdommer i befolkningen, så bør det ringe en og annen bjelle om at det er noe man ikke helt har forstått.

Selv gikk jeg fra en BMI som var 27 og stigende, til å stabilisere seg på 22,5. Eneste jeg har gjort er å styre unna lettprodukter, planteoljer og kornbaserte matvarer så mye som mulig, og spise mest mulig kjøtt, egg, fisk, fettrike meieriprodukter og grønnsaker. Men jeg er verken kardiolog eller ernæringsfysiolog, og kun en idiot ville tatt kostholdsråd fra meg.

Hvis man trives med det, blir bedre og føler seg bedre på det se må det da bare være å kjøre på sier jeg Jeg finner det absolutt interessant det kostholdet du taler om

[Alpha]

Poenget mitt er at noe mennesket har gjort i tusenvis av år er en dårlig forklaringsmodell på helseproblemer som har oppstått de siste hundre årene. Hjernen og kroppen vår utviklet seg på mettet fett og dyreprotein. Om noen mener de har funnet opp en diett som er mer optimal for mennesket enn den vi har tilpasset oss naturlig gjennom hele vår eksistens, så må de gjerne holde på med det. Men når den dietten blir til offisielle kostholdsråd og retningslinjer, og resulterer i en eksplosjon av fedme og livsstilssykdommer i befolkningen, så bør det ringe en og annen bjelle om at det er noe man ikke helt har forstått.

Selv gikk jeg fra en BMI som var 27 og stigende, til å stabilisere seg på 22,5. Eneste jeg har gjort er å styre unna lettprodukter, planteoljer og kornbaserte matvarer så mye som mulig, og spise mest mulig kjøtt, egg, fisk, fettrike meieriprodukter og grønnsaker. Men jeg er verken kardiolog eller ernæringsfysiolog, og kun en idiot ville tatt kostholdsråd fra meg.

Hvis man trives med det, blir bedre og føler seg bedre på det se må det da bare være å kjøre på sier jeg Jeg finner det absolutt interessant det kostholdet du taler om

Det er jo ikke så enkelt som det. Bare fordi at man trives med noe og føler seg bra, så utelukker ikke det fremtidig risiko. Og det er som han selv sier, kun en idiot ville tatt kostråd fra han.

[Tjaaah]

Kalorier inn og ut er rett, men hvor mange kalorier kroppen trenger er utfordringen. Du kan ikke si at alle menn skal ha 2500 kcal, fordi vi er forskjellig. Noen trener mye, noen trener lite, noen har naturlig høyere forbrenning, noen ligger i sengen hele dagen. Vi er forskjellig, men det forandrer fortsatt ikke faktum at det er kcal inn kcal ut som teller. Det betyr bare at vi må justere kcal inn etter hvor mye kcal ut vår egen kropp bruker.

Dette er noe av det som kommuniseres altfor dårlig av de fleste.

Kalorier inn og ut er selvsagt hva som avgjør vekten din, men du kan ikke bare kopiere noen andre, og forvente akkurat samme resultat. Å lære sin egen kropp å kjenne er en rimelig lang prosess, med ganske mye prøving og feiling. Men det selger vel ikke så bra, å forklare folk at dette tar masse tid og innsats.

[return_of_drakkar]

1) 25 grader kan oppleves ulikt hos ulike mennesker, men det forandrer fortsatt ikke faktum at EN ENHET ER EN ENHET. Hvor vanskelig er det å skjønne? Hvordan temperaturen oppleves har ikke en dritt å si for hva temperaturen faktisk er. Den er 25 grader uansett om du svetter deg ihjel eller hakker tenner.
"Kalori er en enhet for energi, særlig i form av varmeenergi. En kalori ble opprinnelig definert som den varmemengden som skal til for å varme opp ett gram vann én grad." - SNL

Etter fysikkens lover kan ikke energi oppstå eller forsvinne, bare endre form. Hvis en matvare inneholder 100 kcal, så er dette energimengden i matvaren. 100 kcal er 100 kcal uansett om det ligger i kjøleskapet ditt, magen din eller i tupéen til Donald Trump. Denne mengden energi kan ikke forsvinne, men gjennom metabolske prosesser brukes den til å drifte andre prosesser i kroppen. Hjertet ditt krever energi for å slå, lungene krever energi for å puste osv.

For å lage et utrolig simplifisert eksempel kan vi si at mitt hjerte trenger 10 kcal for å slå i 1 time og ditt hjerte trenger 20 kcal for å slå 1 time. Da har din kropp et høyere behov for energi og vil derfor kunne innta en større mengde energi daglig uten at du legger på deg sammenlignet med meg. 1 kcal er fortsatt 1 kcal, uavhengig av behov. Det er helt ufattelig at du ikke klarer å forstå det.

2) Hentet fra professornivå fra Harvard klokken ditt og datt. Hva er dette for noe tull? Kan du ikke bare linke til artikkelen?

3) Nei, selvfølgelig er ikke all form for energi lik. Strømmen i stikkontakten din er f.eks ikke det samme som en banan - selv om x mengde banan og y mengde strøm kan inneholde samme mengde energi. Trodde ikke dette trengte å spesifiseres.

Vi kan ta det med gradene.
Jo, x antall grader er teknisk sett antall grader.
La oss hyperbolisere litt for å prøve en gang til:
- legg en kilo sand fra Sahara på bakken i 45 graders varme
- legg en kilo meierismør på bakken i 45 graders varme
Trenger vi si mer?
Les: Vi vil forstå at det samme antall grader gir forskjellig effekt på de to tingene.

Når man sier i vår sammenheng at '1 kalori er ikke 1 kalori' og at ikke alle kalorier er like, så har det da spesielt å gjøre med om du er sand fra Sahara eller en kladd med meierismør i den nevnte solsteiken.
Les: En gitt mengde kalorier kan ha signifikant forskjellig virkning på A og B.
Det er da en av hovedgrunnene til at man anser kaloritelling som et utdatert og feilaktig råd på den generelle måten det ofte(st) brukes.

Bjørn Vassnes hadde mye rett i sin kronikk i Aftenposten i 2013 om at det mangler ikke på ren kunnskap, men oftere om å tenke riktig.

[Alpha]

1) 25 grader kan oppleves ulikt hos ulike mennesker, men det forandrer fortsatt ikke faktum at EN ENHET ER EN ENHET. Hvor vanskelig er det å skjønne? Hvordan temperaturen oppleves har ikke en dritt å si for hva temperaturen faktisk er. Den er 25 grader uansett om du svetter deg ihjel eller hakker tenner.
"Kalori er en enhet for energi, særlig i form av varmeenergi. En kalori ble opprinnelig definert som den varmemengden som skal til for å varme opp ett gram vann én grad." - SNL

Etter fysikkens lover kan ikke energi oppstå eller forsvinne, bare endre form. Hvis en matvare inneholder 100 kcal, så er dette energimengden i matvaren. 100 kcal er 100 kcal uansett om det ligger i kjøleskapet ditt, magen din eller i tupéen til Donald Trump. Denne mengden energi kan ikke forsvinne, men gjennom metabolske prosesser brukes den til å drifte andre prosesser i kroppen. Hjertet ditt krever energi for å slå, lungene krever energi for å puste osv.

For å lage et utrolig simplifisert eksempel kan vi si at mitt hjerte trenger 10 kcal for å slå i 1 time og ditt hjerte trenger 20 kcal for å slå 1 time. Da har din kropp et høyere behov for energi og vil derfor kunne innta en større mengde energi daglig uten at du legger på deg sammenlignet med meg. 1 kcal er fortsatt 1 kcal, uavhengig av behov. Det er helt ufattelig at du ikke klarer å forstå det.

2) Hentet fra professornivå fra Harvard klokken ditt og datt. Hva er dette for noe tull? Kan du ikke bare linke til artikkelen?

3) Nei, selvfølgelig er ikke all form for energi lik. Strømmen i stikkontakten din er f.eks ikke det samme som en banan - selv om x mengde banan og y mengde strøm kan inneholde samme mengde energi. Trodde ikke dette trengte å spesifiseres.

Vi kan ta det med gradene.
Jo, x antall grader er teknisk sett antall grader.
La oss hyperbolisere litt for å prøve en gang til:
- legg en kilo sand fra Sahara på bakken i 45 graders varme
- legg en kilo meierismør på bakken i 45 graders varme
Trenger vi si mer?
Les: Vi vil forstå at det samme antall grader gir forskjellig effekt på de to tingene.

Når man sier i vår sammenheng at '1 kalori er ikke 1 kalori' og at ikke alle kalorier er like, så har det da spesielt å gjøre med om du er sand fra Sahara eller en kladd med meierismør i den nevnte solsteiken.
Les: En gitt mengde kalorier kan ha signifikant forskjellig virkning på A og B.
Det er da en av hovedgrunnene til at man anser kaloritelling som et utdatert og feilaktig råd på den generelle måten det ofte(st) brukes.

Bjørn Vassnes hadde mye rett i sin kronikk i Aftenposten i 2013 om at det mangler ikke på ren kunnskap, men oftere om å tenke riktig.

Du forstår ikke hva en enhet er. Jeg skjønner ikke hvorfor du henger deg sånn opp i noe som er totalt irrelevant. Etter et døgn i solsteiken er fortsatt 1 kg smør 1 kg smør og 1 kg sand 1 kg sand. Strukturen er ikke lik, men det har jo ingen verdens ting å si for vekten - som er enheten. Et fly har en maksvekt i antall kg. Da er det snakk om total belastning flyet håndterer. Flyet tåler ikke flere kilo om kiloene kommer fra fjær eller bly.

[Tjaaah]

Flyet tåler ikke flere kilo om kiloene kommer fra fjær eller bly.

Men hva om det er 14 grader og overskyet?

Det er da en av hovedgrunnene til at man anser kaloritelling som et utdatert og feilaktig råd på den generelle måten det ofte(st) brukes.

Jeg har aldri sett noen gå seg så vill i sin egen forklaring før, for å få frem noe så enkelt. Det virker som om du kun fokuserer på hvor smart du tror du kan høres ut, og glemmer at du prøver å formidle noe. Så feiler du på begge fronter. Du burde høre på Rema 1000, det enkle er ofte det beste.

Ja. Temperatur kan påvirke hvor fort man brenner kalorier, men en kalori er fortsatt en kalori. Og kaloritelling er også en måte å lære kaloriinnhold på. Det kan være utrolig nyttig for å få en forståelse av hva man kan spise ofte, og hva man bør styre unna. Dette er noe veldig mange har ekstremt lite kunnskap om. Kaloritelling er bare et feilaktig råd dersom man fullstendig feilinformerer om hvor mange kalorier noen trenger, noe som sikkert gjøres ofte, men det er ikke akkurat unikt for kaloritelling at det ikke fungerer dersom man bare får feil informasjon. Det gjelder omtrent alt.

[return_of_drakkar]

► Show Spoiler

1) 25 grader kan oppleves ulikt hos ulike mennesker, men det forandrer fortsatt ikke faktum at EN ENHET ER EN ENHET. Hvor vanskelig er det å skjønne? Hvordan temperaturen oppleves har ikke en dritt å si for hva temperaturen faktisk er. Den er 25 grader uansett om du svetter deg ihjel eller hakker tenner.
"Kalori er en enhet for energi, særlig i form av varmeenergi. En kalori ble opprinnelig definert som den varmemengden som skal til for å varme opp ett gram vann én grad." - SNL

Etter fysikkens lover kan ikke energi oppstå eller forsvinne, bare endre form. Hvis en matvare inneholder 100 kcal, så er dette energimengden i matvaren. 100 kcal er 100 kcal uansett om det ligger i kjøleskapet ditt, magen din eller i tupéen til Donald Trump. Denne mengden energi kan ikke forsvinne, men gjennom metabolske prosesser brukes den til å drifte andre prosesser i kroppen. Hjertet ditt krever energi for å slå, lungene krever energi for å puste osv.

For å lage et utrolig simplifisert eksempel kan vi si at mitt hjerte trenger 10 kcal for å slå i 1 time og ditt hjerte trenger 20 kcal for å slå 1 time. Da har din kropp et høyere behov for energi og vil derfor kunne innta en større mengde energi daglig uten at du legger på deg sammenlignet med meg. 1 kcal er fortsatt 1 kcal, uavhengig av behov. Det er helt ufattelig at du ikke klarer å forstå det.

2) Hentet fra professornivå fra Harvard klokken ditt og datt. Hva er dette for noe tull? Kan du ikke bare linke til artikkelen?

3) Nei, selvfølgelig er ikke all form for energi lik. Strømmen i stikkontakten din er f.eks ikke det samme som en banan - selv om x mengde banan og y mengde strøm kan inneholde samme mengde energi. Trodde ikke dette trengte å spesifiseres.

Vi kan ta det med gradene.
Jo, x antall grader er teknisk sett antall grader.
La oss hyperbolisere litt for å prøve en gang til:
- legg en kilo sand fra Sahara på bakken i 45 graders varme
- legg en kilo meierismør på bakken i 45 graders varme
Trenger vi si mer?
Les: Vi vil forstå at det samme antall grader gir forskjellig effekt på de to tingene.

Når man sier i vår sammenheng at '1 kalori er ikke 1 kalori' og at ikke alle kalorier er like, så har det da spesielt å gjøre med om du er sand fra Sahara eller en kladd med meierismør i den nevnte solsteiken.
Les: En gitt mengde kalorier kan ha signifikant forskjellig virkning på A og B.
Det er da en av hovedgrunnene til at man anser kaloritelling som et utdatert og feilaktig råd på den generelle måten det ofte(st) brukes.

Bjørn Vassnes hadde mye rett i sin kronikk i Aftenposten i 2013 om at det mangler ikke på ren kunnskap, men oftere om å tenke riktig.

Du forstår ikke hva en enhet er. Jeg skjønner ikke hvorfor du henger deg sånn opp i noe som er totalt irrelevant. Etter et døgn i solsteiken er fortsatt 1 kg smør 1 kg smør og 1 kg sand 1 kg sand. Strukturen er ikke lik, men det har jo ingen verdens ting å si for vekten - som er enheten. Et fly har en maksvekt i antall kg. Da er det snakk om total belastning flyet håndterer. Flyet tåler ikke flere kilo om kiloene kommer fra fjær eller bly.

Det du ikke forstod i denne illustrasjonen er at de x antall varmegrader påvirker sanden og smøret på forskjellig vis.
Hva skjer med sanden?
Hva skjer med smøret?
Konsistensen, strukturen, eller varmen er selvsagt poenget her.
Les: X gir forskjellig effekt på A og B.

Du henger deg opp i enhet og ser derfor ikke effekten av enhet - hvori mesteparten av poengene ligger.

[return_of_drakkar]

Flyet tåler ikke flere kilo om kiloene kommer fra fjær eller bly.

Men hva om det er 14 grader og overskyet?

Det er da en av hovedgrunnene til at man anser kaloritelling som et utdatert og feilaktig råd på den generelle måten det ofte(st) brukes.

Jeg har aldri sett noen gå seg så vill i sin egen forklaring før, for å få frem noe så enkelt. Det virker som om du kun fokuserer på hvor smart du tror du kan høres ut, og glemmer at du prøver å formidle noe. Så feiler du på begge fronter. Du burde høre på Rema 1000, det enkle er ofte det beste.

Ja. Temperatur kan påvirke hvor fort man brenner kalorier, men en kalori er fortsatt en kalori. Og kaloritelling er også en måte å lære kaloriinnhold på. Det kan være utrolig nyttig for å få en forståelse av hva man kan spise ofte, og hva man bør styre unna. Dette er noe veldig mange har ekstremt lite kunnskap om. Kaloritelling er bare et feilaktig råd dersom man fullstendig feilinformerer om hvor mange kalorier noen trenger, noe som sikkert gjøres ofte, men det er ikke akkurat unikt for kaloritelling at det ikke fungerer dersom man bare får feil informasjon. Det gjelder omtrent alt.

Man skal ikke henge seg opp i enhet!
Hva skjer med sanden i X varmegrader?
Hva skjer med smøret i X varmegrader?
Les: Hvordan påvirker X henholdsvis A og B....Det er dette som er kluet!

Mange forstår heller ikke hva som ligger i begrepet i denne sammenhengen: 1 kalori er ikke 1 kalori.
Det er det som illustreres med varmegradene og sanden og smører.
X kan ha forskjellig signifikant påvirkning på A og B.

Her i landet ser vi at ernæringsfysiologene uansett hva de snakker om til slutt havner på referansen: antall kalorier...
Det er dette slik som Harvard Medical School nevner som både utdatert og feil!
Vi må komme vekk fra at man kan bruke en enkel kalkulator til alt!

Noen forstår heller ikke usagnet: all calories are not created equal...
I denne sammenhengen er hovedsaken at kalori fra Y ikke det samme for oss som fra Z, nødvendigvis.
Å bare se på, eller feste seg for mye med kalorier, er også å ignorere kaloritypens metaboliske effekt.

Dette igjen betyr at om NN skulle ha 2000 kalorier for teoretisk å ha status quo i vekt - så er det ikke sikkert at NN klarer dette avhengig av
hvordan Y, Z på virker NN.

Det altoverskyggende er at noen da låser seg i den båsen at menneskene er like maskiner etter det de lærte på skolen før man kom ut i det virkelige livet! Dette gjelder btw i mange fag!

[return_of_drakkar]

Rundt 1980, pluss minus, kom rådene om at mettet fett ikke burde overstige så så mye av matinntaket.
I Hvem stod bak studien i 1960 som sa at fett og kolesterol stod bak vektøkning og hjertekar-problemer.

Guess twice, no once...
SRF - Sugar Research Foundation...
Det førte til at fett i dietten ble sterkt redusert og sukker fikk tidenes oppsving.
Dr. David Ludvig (professor Departement of Nutrition at the Harvard T.H. Chan School of Public Health) oppsummerte med at disse prosesserte karbene var verre enn fettet det erstattet.

Videre kom råd rundt 1980, som vel før nevnt, om å sterkt redusere mettet fett.
I 2014 sier studie i BMJ at dette ikke var bygd på annet enn tvilsomt grunnlag, og at det burde forkastes.
(joda, det ble skrik fordi en av forfatterne i 2014 kunne sies å ha konfliktinteresse som ikke var oppgitt, men det ble rettet og redaktøren sa da 'no problem).

Noe av det første man bør gjøre hvis man har en gitt holdning er å lete med lys og lykte etter argumenter for det motsatte.
Det er ikke nødvendigvis lett for folk flest, men de som mener seg å forstå studier bør det i fullt monn.
Men ja, ens eget miljø er selvsagt noe som også styrer dette.
Dette er da generelt!

[Tjaaah]

Man skal ikke henge seg opp i enhet!

Sier han, mens han er så opphengt i sand, smør og alt annet tull man kan bruke både i og rundt grøten.

[return_of_drakkar]

Man skal ikke henge seg opp i enhet!

Sier han, mens han er så opphengt i sand, smør og alt annet tull man kan bruke både i og rundt grøten.

Poenget er at en kalori kan ha forskjellig effekt på A og B, på samme måte som 40 grader på asfalten har forskjellig effekt på sand fra Sahara og ei pakke med smør. Smør har et smeltepunkt på 25-30 grader celsius, mens sand har et smeltepunkt på over 1000 grader celsius.
Blant annet derfor er kaloritelling veldig ofte en dårlig anbefaling.
I tillegg kommer flere psykologiske forhold inn.

Og kalorier fra forskjellig mat kan påvirke forskjellig for en gitt person, mens for andre betyr det lite eller ingenting.
Vi ser at noen vil slite med vekt med et gitt normalkosthold, mens de med et annet kan innta mange flere kalorier og slik ikke slite med det man kaller for overvekt.
Man må slutte å lage en generell regel og mene at alle og alt passer inn i den - det er det som er den største feilen, om enn det mest praktiske.

[Alpha]

Man skal ikke henge seg opp i enhet!

Sier han, mens han er så opphengt i sand, smør og alt annet tull man kan bruke både i og rundt grøten.

Poenget er at en kalori kan ha forskjellig effekt på A og B, på samme måte som 40 grader på asfalten har forskjellig effekt på sand fra Sahara og ei pakke med smør. Smør har et smeltepunkt på 25-30 grader celsius, mens sand har et smeltepunkt på over 1000 grader celsius.
Blant annet derfor er kaloritelling veldig ofte en dårlig anbefaling.
I tillegg kommer flere psykologiske forhold inn.

Og kalorier fra forskjellig mat kan påvirke forskjellig for en gitt person, mens for andre betyr det lite eller ingenting.
Vi ser at noen vil slite med vekt med et gitt normalkosthold, mens de med et annet kan innta mange flere kalorier og slik ikke slite med det man kaller for overvekt.
Man må slutte å lage en generell regel og mene at alle og alt passer inn i den - det er det som er den største feilen, om enn det mest praktiske.

Den største feilen er å høre på sånne som deg. Hvorfor henger du deg opp i smeltepunkt når det er den totale energimengden som er avgjørende? Om du spiser en sjokolade i ruter, hjerter, hard eller smeltet så er det fortsatt like mange kalorier per gram - og det er det som betyr noe.

Hvem er "vi"? For jeg kan garantere deg at du ikke finner en person som blir overvektig på 2000 kcal med normalkost og går ned i vekt med 3000 kcal med hvilken som helst annen kost - gitt at alle andre faktorer holdes uendret. Er ganske provoserende å se deg hevde noe som er vranglære av aller høyeste grad og samtidig bruke en retorikk som tilsier at dette er godt dokumentert.