NFL 2022 Uke 3

Svar
SalSomer

NFL 2022 Uke 3

Legg inn av SalSomer »

Uke 3 - Don’t call it a comeback!

Vi liker comebacks i fotball, det er ganske tydelig. Vi liker faktisk comebacks så bra at begrepet comeback dekker flere forskjellige ting. Receivere kan løpe en comeback-rute, spillere kan vinne prisen for årets comeback-spiller, spiller kan legge opp og så gjøre et comeback og lag kan vinne eller tape etter et comeback. Og det er vel den siste kategorien der vi så meat av sist uke, da vi fikk servert noen av de mest dramatiske comeback-kampene egentlig i NFL-historien. Det som skjedde i Uke 2 er sånn som kommer til å leve videre hos fansen av Jets, Dolphins og Cardinals i lang tid (og også hos fansen av Browns, Ravens og Raiders, men ikke med like mye glede). Så til ære for comebackene i Uke 2 så lar vi “tematisk uketråd”-stilen få et comeback i Uke 3 og lar alt handle om comebacks i ulike former og varianter denne uken.

Nå sverget jeg egentlig for meg selv at jeg ikke skulle gjøre noe mer av dette etter at jeg slet litt med å komme opp med dugelige ting å skrive om alle kampene da det var kicker-tema i forrige uke, men jeg er visst ikke så flink til å lære av mine feil, så here goes:

Fredag, kl. 02.15
Uken starter med et klassisk rivaloppgjør i form av Browns og Steelers i Cleveland. Et comeback handler jo i stor grad om et skiftende styrkeforhold, der de som var svake plutselig blir sterke og vice versa. Dette oppgjøret er i så måte et oppgjør mellom to lag som har opplevd et styrkeforhold som har svingt mye frem og tilbake opp gjennom årene. Browns var gode på 50- og 60-tallet, Steelers tok over på 70-tallet, på 80-tallet var begge lag gode, men Browns var sterkest, mens fra 90-tallet og utover har det meste handlet om Steelers. Nå så det endelig ut som at ting begynte å gå litt i Browns’ retning igjen, med en dramatisk sluttspillseier mot Steelers for noen år siden og en roster som så skarp ut, men så kom en skuffende sesong etter det og en kaotisk offseason med et veldig stort utenomsportslig distraksjonsmoment og plutselig er kanskje ikke Browns helt der de skulle ønske å være allikevel. Og så kom altså forrige uke, der vi igjen fikk se at “the Browns are the Browns” da de klarte å tape en kamp det ikke skulle være mulig å tape etter et av historiens mest spektakulære comeback. Browns-RBen Kareem Hunt hadde ballen i hendene og hadde løpt for en first down i en situasjon der Browns ledet, Jets ikke hadde timeouts og klokken tikket ned mot two minute warning. Alle med elementær matematikk- og fotballforståelse kan klare å enkelt regne seg frem til at her var det mulig for Hunt å skli ned og la klokken tikke ned til to minutter slik at Browns kunne knele tre ganger og feire en seier. Men i stedet klarte han å la seg selv bli dyttet ut over sidelinjen slik at klokken stoppet og Browns måtte ta én snap til utenfor two minute warning. På neste spill løp Browns-RBen Nick Chubb med ballen, og også han klarte å løpe for en first down. Igjen kunne han bare skli ned og Browns ville vært i samme situasjon der laget kunne knele tre ganger og feire en seier, men i stedet valgte Chubb å løpe ballen inn for en touchdown og utvide Browns’ ledelse. Og, joda, det å lede med to touchdowns med to minutter igjen å spille fører til en seier i 99,999% av alle tilfeller, men det å lede med en touchdown og å ha mulighet til å knele ut kampen fører til en seier i 100% av alle tilfeller, og 100 er faktisk mer enn 99,999. Og det gikk jo som det måtte gå, da. Først bommet Browns på ekstrapoenget etter Chubbs scoring slik at de bare ledet med 13, ikke 14, og så lot de Jets score, konvertere et onside-spark og score igjen, slik at Jets kunne vinne med 1 poeng. Et tap i en kamp der Browns altså ikke hadde én, men to ulike situasjoner der det eneste de trengte å gjøre for å vinne kampen var å sette et kne i bakken noen ganger. Med denne kampen ble forøvrig Browns også det første laget til å tape etter å ha ledet med to scores innenfor two minute warning siden 2001, da Browns lot Bears score to touchdowns med 32 sekunder igjen å spille. Til å være et lag med såpass mye ustabilitet er i hvert fall Browns stabile i sin elendighet.

Comebacket i Cleveland lar vente på seg, mens i Pittsburgh har behovet for et comeback bare så vidt dukket opp nå. Laget ser ut til å være i en slags rebuild-fase, selv om det er vanskelig å ta inn over seg når de har en trener som er i sin 16. sesong og ennå har til gode å gå under .500 for et år. Det er vanskelig å se for seg at dette laget skal bite noe særlig fra seg med den stallen de har nå, men samtidig bør det være nok magi i Mike Tomlin til at laget igjen kan være med og kjempe om et sted rundt 9 seiere og kanskje et wild card? Uansett, med begge lag på 1-1 for sesongen og et AFC North som ikke helt har levd opp til hypen ennå er denne kampen vesentlig for at lagene skal kunne posisjonere seg riktig for resten av sesongen.

Ellers kan det nevnes at før kampen har Joe Haden gjort et “comeback” i form av å ha signert en endagskontrakt med Browns, slik at han kan legge opp som en Brown. Haden spilte de siste fem årene av karrieren i Steelers etter å ha spilt de første syv i Browns. Nå er han altså atter en gang en Brown slik at han kan gå ut av ligaen med laget han startet hos.

Søndag, kl. 19.00
Tidligvinduet søndag byr på ni forskjellige kamper. Først ut er Dolphins mot Bills i Miami, og det er vel ikke utenkelig at dette er den kampen som kommer til å ha flest øyne på seg i tidligvinduet. For her ser det ut til at det tidlige 90-tallet har gjort et comeback, og plutselig er det igjen sånn at det er Bills og Dolphins som er de to sterke lagene i AFC East. Begge lagene har åpnet sesongen sterkt og ligger på 2-0. Bills møtte Titans i et oppgjør som alltid vil ha sterke konnotasjoner for de som liker minneverdige comebacks. Det var jo Bills og Titans (eller Oilers, som de het på det tidspunktet) som spilte mot hverandre i tidenes største comeback, da Bills kom tilbake fra å ha ligget under med 32 poeng i 1992-sluttspillet. Denne gangen ble det ikke noe comeback, dog, da Bills hadde kontroll fra start til slutt. Dolphins, derimot, kommer inn i denne kampen høye på et 21-poengs-comeback mot Ravens der laget fikk vist frem nøyaktig hvor mye eksplosivitet som ligger i et angrep med Jaylen Waddle og Tyreek Hill. Det var en oppvisning som nok fikk mange i NFL-verdenen til å bite seg merke i årets Dolphins-angrep, som på mange måter kan likne på det eksplosive Chiefs-angrepet Hill spilte for i flere år. Men hvem skal vinne her og ta kontroll over divisjonen? Allen og Diggs eller Tua og Hill? Her bør vi uansett få en kamp som fort kan bli avgjort helt på tampen!

En som kan litt om comebacks, og spesielt litt om det nevnte Bills-comebacket mot Titans, er Frank Reich, som er hovedtrener for Colts når de tar imot Chiefs i Indianapolis denne søndagen. Reich var nemlig quarterback for Bills i denne berømte Titans-kampen. Problemet til Reich er bare det at han nå møter en quarterback som er på vei til å omskrive alle rekorder hva gjelder comebacks. Etter forrige uke er nå Chiefs-quarterback 11-8 (.579) i karrieren i kamper der laget hans ligger under med 10 poeng eller mer i andre kvarter eller senere. Resten av NFL i samme tidsrom er 147-832 (.150). Det er en umenneskelig evne til å kjempe seg inn i kamper igjen som har vært varemerket for Chiefs de siste årene, selv om det denne gangen i stor grad kom fra den defensive siden av ballen, da rookien Jaylen Watson løp hjem en pick six som i veldig stor grad svingte kampen i Chiefs’ favør. Så er spørsmålet da, om Chiefs trenger et tilsvarende comeback denne gangen? I utgangspunktet bør de være store favoritter mot et Colts-lag som har sett forferdelig svake ut i årets to første kamper, men snart må det jo løsne for deres nye quarterback Matt Ryan (en mann som forøvrig ikke er ukjent med comebacks selv, dog hans aller mest kjente tilfelle vil han vel helst ikke bli påminnet om). Får vi se et annet Colts-lag her, eller blir laget nødt til å jobbe seg ut av en 0-3-start på sesongen?

Ellers byr tidligvinduet på Jets mot Bengals i New York, der Joe Flacco får enda en sjanse til å gjøre livet kjipt for sine gamle rivaler Bengals. Flacco serverte oss en av de mest minneverdige sluttspill-comebackene noensinne for ti år siden da han kastet en ball til en åpen Jacoby Jones bak Broncos-forsvaret, og i forrige uke ga han oss nesten en perfekt kopi av dette kastet da han kastet til en åpen Corey Davis bak Browns-forsvaret. Flacco er kanskje eller kanskje ikke elite som quarterback, men han har hatt noen virkelig elite-comebacks i karrieren og forrige uke var kanskje det aller beste. Så får vi se hvor mange flere uker han har sjansen til å gi oss elite-øyeblikk før han benkes for Zach Wilson igjen. Det kommer vel kanskje litt an på hvor godt det går i denne kampen.
Bengals på sin side har en elite-quarterback i fjorårets Comeback player of the year, Joe Burrow. Skjønt, de første ukene av årets sesong har ikke vært helt heldige for Burrow, som er på vei til å ta et historisk høyt antall sacks hvis ikke ting bedrer seg snart. Bengals’ offensive linje har fått mye fortjent pes for dette, men kritiske røster har også begynt å poengtere at Burrow må ta sin del av skylden for problemene. Kan Bengals rette opp i ting denne gangen, eller blir det en uke med mye moro for Jets’ pass rush?

Titans og Raiders møtes i Nashville etter en uke som var deprimerende dårlig for begge lag. Titans ble feid av banen og så aldri ut som at de hadde noen særlig sjanse, og kanskje begynner man å ane konturene av at Derrick Henry har hatt mye påkjenning på kroppen de siste årene. Raiders på sin side så ut til å være i full kontroll før det hele raknet og de sølte bort det som var en 20-0-ledelse til pause og tapte i et av de verste comebackene du vil se. Det var den største ledelsen Raiders har kastet bort, på dagen 11 år etter det som var den nest største ledelsen de har kastet bort. 18. september er ikke en god dag for Raiders-fans. Men nå har altså begge lag startet sesongen 0-2, noe som er langt fra godt nok for to lag med sluttspillambisjoner i år. Men da er jo nå det perfekte tidspunktet å starte sesong-comebacket med en seier mot et annet lag som sliter. Vinneren her er i hvert fall tilbake i dansen igjen, mens taperen virkelig er i trøbbel.

Panthers og Saints møtes til divisjonsoppgjør i Carolina. Panthers så ut som at de hadde gjort et slags comeback som et storlag da de åpnet sesongen 3-0 i fjor, men etter den starten har de nå gått 2-14 og altså 0-2 for årets sesong. Det er ikke pent, og det ser ut som at uansett om det er Sam Darnold eller Baker Mayfield eller Cam Newton som er QB så funker ikke angrepet helt som det skall under Matt Rhule, som vel snart må være blant de største favorittene til å måtte være på leting etter en koordinator-jobb i college for 2023. Rhule har nå overlevd to skuffende sesonger og er tre kamper inne i sin tredje, og der møter han en head coach i Dennis Allen som i sin tid overlevde to skuffende sesonger før han fikk sparken fire kamper inne i sin tredje som Raiders-trener. Og Allens comeback som hovedtrener har forøvrig ikke startet så veldig oppløftende, med et lag som virker ute av stand til å score før pause. Endringer etter pause har riktignok gjort laget litt mer scoringsdyktig i andre omgang, men etter to kamper med Allen er det ikke mye med Saints som minner så veldig om det offensive maskineriet vi har sett i så mange år med Sean Payton. Kanskje må Saints-ledelsen ta grep for å lure godeste Payton til å gjøre et comeback før han eventuelt forsvinner til Cowboys?

Og apropos lag som savner forsvunne helter, så møtes Patriots og Ravens i New England denne uken. Patriots har jo klart seg greit med Mac Jones bak roret og forrige uke grindet de ut en seier mot Steelers der de klarte å unngå et Steelers-forsøk på et comeback, blant annet gjennom disiplinert og uselvisk spill der running backene faktisk sklir ned i stedet for å risikere noe dumt ved å kjempe videre når de prøver å kverne i stykker kampen (hører dere, Browns?). Men at Patriots under Belichick er disiplinerte og har god oversikt over riktige valg avhengig av kampsituasjon er ikke nytt, det som dog er nytt er at de må lene seg mer og mer og mer på dette ettersom angrepet ikke lenger er hva det en gang var. Og hvordan det skal gå i en divisjon med to så eksplosive lag som Dolphins og Bills får vi bare vente og se.
Et lag som dog fikk oppleve denne eksplosiviteten var Ravens, som nok fortsatt sitter der og undrer seg, svake og slitne, over hvordan de klarte å tape mot Dolphins etter at de hadde total kontroll på kampen i tre kvarter. Lamar Jackson spilte som en MVP og forsvaret kvelte Dolphins-angrepet helt til alt bare plutselig stoppet og Ravens-ledelsen forsvant. Ravens ble det første laget på 12 år (og 711 kamper) til å tape etter å ha ledet med 21 poeng i fjerde kvarter. Det var et pinlig øyeblikk, men som ravnen sier - aldri mer. Det er litt for mye stolthet i John Harbaughs Ravens til at dette vil prege laget, og muligheten til å gjøre sitt eget comeback mot en bitter gammel rival i Patriots er nok veldig fristende.

Litt lenger vestover skal Vikings og Lions gjøre opp seg imellom i Minnesota. Vikings har funnet en ny måte å være rimelig middelmådige på etter å ha først feid Packers av banen og så blitt feid av banen av Eagles, og dermed står de etter to uker med 1-1 som record og en poengforskjell på -1. Det er en rar måte å være midt på treet på, og det er jo ikke så veldig givende for de som forsøker å diskutere lag ut fra et comeback-perspektiv hvis alle kampene til laget er så ensidige som de har vært til nå. En som dog kan diskuteres ut fra et comeback-perspektiv er Lions-quarterbacken Jared Goff, som må være en slags tidlig favoritt for prisen for årets comeback-spiller. Etter en fryktelig svak 2021-sesong har både Goff og Lions-angrepet startet ting veldig bra i år, og med 71 poeng er det kun Bills som har scoret flere poeng enn Lions etter to kamper. Problemet til Lions er at mens det renner inn poeng den ene veien så renner det gjerne inn poeng den andre veien også, for med 65 poeng imot er det kun Cardinals som har tillatt flere poeng enn Lions så langt i år. Jaja, det gir oss i hvert fall underholdende kamper. Og så er det kanskje en god ide for gamblere å stort sett spiller overn på Lions-kamper. I hvert fall så lenge Goff-rennessansen fortsetter og forsvaret ikke helt klarer å få skikk på ting.

Apropos rennessanser, så er alt fryd og gammen for Eagles, som reiser til DC for å spille mot Commanders. Jalen Hurts styrer et lag som begynner å se ut som en veeeeeeeldig tidlig favoritt for å utfordre om tittelen i NFC, med ekstra trykk på veldig tidlig. Så da er det jo et perfekt tidspunkt for Carson Wentz-diskusjonen å gjøre et comeback i Eagles-kretsene, da, nå som han plutselig står på den andre siden av banen. Wentz var kontroversiell da han ble draftet, så var han den store helten da han spilte som en MVP, så gikk laget og vant en Super Bowl mens han var skadet og så bare levde han aldri helt opp til tidligere høyder igjen. Og nå har han altså muligheten til å senke laget som på et vis gjorde ham til en stjerne og på et vis gjorde ham til en vits. Det er vel også en slags måte å gjøre et comeback på. Og hvis Wentz skulle storespille her og slå Eagles, vel, da kan man jo forvente at det vil føre til en diskusjon blant Eagles-fansen som blir utført med deres sedvanlige ro og fatning.

Siste kamp ut i tidligvinduet er Bears mot Texans i Chicago. Etter at begge lag startet sesongen overraskende godt i Uke 1 så var det vel et klassisk tilfelle av den typen comeback man ikke vil ha for begge lag i Uke 2 - altså et “come back down to earth”-øyeblikk. Justin Fields og Bears-angrepet klarte ikke å gjøre noe som helst mot Packers og hele kampen ble atter en gang en påminnelse om hvor kraftig laget har slitt mot Rodgers i hele hans karriere. Texans på sin side prøvde å kverne ut en seier mot et Broncos-lag som virkelig har startet sesongen skuffende svakt, men så ble de et offer for et nytt klassisk tilfelle av at Russell Wilson våkner opp i fjerde kvarter og Texans-angrepet forsøkte, men klarte aldri å svare eller komme tilbake. Dermed er begge lag der de vel skal være på dette tidspunktet, et sted der middelmådighet tilsynelatende er det beste de kan håpe på. Og da blir nok dette også en ganske middelmådig kamp, og med så mange andre kamper å velge mellom er det vanskelig å se for seg noen som ikke er Bears- eller Texans-fan sette seg ned med den her.

Søndag, kl. 22.05
I mellomvinduet er det fire kamper. En av dem begynner 22.05, og de tre andre 22.25. Først ut i mellomvinduet er altså Chargers mot Jaguars i Los Angeles. Veldig mye er blitt sagt om Chargers-quarterback Justin Herbert, og etter måten han klarte å spille gjennom skade i forrige ukes TNF er det blitt sagt enda mer. Men en ting som også kanskje bør nevnes er at Herbert har etter hvert en lei tendens til å kaste uheldige pasninger på de mest uheldige tidspunkt, og at han nå har samlet seg opp fire pick sixes i fjerde kvarter i karrieren. Det er sånne ting som fører til at man taper for comebacks og fører til at man har fine stats, men lite sluttspillsuksess å vise til så langt. Og siden vi vel er et forum der vi er glade i å dele unike stats om Herbert så tåler vi en unik observasjon til - Herberts kast i forrige uke var det første tilfellet av at det ble kastet et pick six i red zone i en uavgjort kamp i fjerde kvarter i dette århundret. Det er litt uheldig. Og det er den delen av spillet Chargers og Herbert må få polert hvis de skal være den seriøse utfordreren de er spådd til å være i år.
De som dog ikke er uheldige er Jaguars, som starter sesongen med en seier mer enn alle andre lag, ettersom de tydeligvis får en walkover mot Colts hvert år. Men nå som den walkoveren er unnagjort er det på tide å vise at de kan spille fotball også mot andre lag, selv om det kan begynne å se ut som at de bare trenger en 6-7 seiere til for å vinne i et uhyre svakt AFC South i år. Hverken Trevor Lawrence eller Travis Etienne hadde den rookie-sesongen de hadde håpet på, Lawrence pga coachingen og Etienne pga skader, men nå som begge er i gang skal det bli interessant å følge Jaguars i deres forsøk på å bli et noenlunde relevant lag igjen. En overraskende seier mot Chargers vil gjøre mye for omdømmet deres, men det er kanskje for mye å forvente allerede i uke 3?

Søndag, kl. 22.25
I det sene mellomvinduet kommer vi til laget som vel har mesteparten av skylden for at jeg nå har skrevet ordet comeback så mange ganger at ordet har mistet all betydning, for der finner vi Cardinals, som skal opp mot Rams i Arizona. Og etter to historiske comebacks i tidligvinduet av Uke 2 var det bragden til Cardinals i mellomvinduet som var den siste dråpen som avgjorde at det var “comeback” som var temaet for denne uken. Etter å ha sett ganske håpløse ut i første halvdel var det som om noen skrudde på en bryter og vi fikk se et helt annet Cardinals etter pause og med en Kyler Murray som så ut som om han var Bo Jackson fra Nintendo-klassikeren Tecmo Bowl der han løp rundt og nektet å la seg takles. Murray ble i denne kampen den første spilleren i NFL-historien til å ha både en rushing touchdown, en passing touchdown, en rushing two point conversion og en passing two point conversion i en og samme kamp. Og Cardinals trengte virkelig alt dette for å sikre seg en klassisk seier og det femte største comebacket i lagets 103 år lange historie. Men kan denne seieren ha gitt Cardinals nok momentum til å snu sesongen? Vi får se når laget nå skal spille mot et Rams-lag som også måtte ut og snu på ting i Uke 2 etter å ha startet året svakt. Rams trengte dog ikke et comeback for å vinne i Uke 2, de måtte i stedet kjempe for å holde comebacket unna. For etter å ha kontrollert kampen mot Falcons i tre kvarter holdt det hele på å rakne da laget nesten ga opp en ledelse på 21 poeng i fjerde kvarter. Det ble til slutt en oppvisning i hvordan man holder på en ledelse når ting rakner som til og med inkluderte at laget tok en safety med overlegg. På en dag der man så et Browns-lag klare å kaste bort en ledelse de kunne trygget ved å skli ned og sette noen knær i bakken var det noe betryggende ved å se Rams forstå dette med situasjonell fotball og at ikke bare kan det være rett å ikke score noen ganger, en sjelden gang i blant kan det til og med være rett å score på seg selv. Og i en liga og sport hvor comebacks skjer fra tid til annen er det en slags lærdom i dette. De gode lagene er kanskje de som forstår hvordan de skal holde på en ledelse på alle mulige måter, mens de dårlige er de som kaster bort seiere selv når de har dem fullstendig under egen kontroll.

Den store kampen i mellomvinduet blir vel dog møtet mellom to av de største navnene i NFL noensinne, når Tom Brady og hans Buccaneers er vertskap for Aaron Rodgers og hans Packers i Tampa Bay. Og når vi snakker om comebacks så kan vi jo ikke la være å nevne koblingen disse to har til Brett Favre, kongen av å legge opp for så å gjøre et comeback. Tom Brady gjorde jo sin egen versjon av Favre da han la opp i årets offseason for så å gjøre et comeback igjen, mens Aaron Rodgers er mannen som i sin tid tvang Favre ut av Green Bay og til New York da Favre først la opp og så ville komme tilbake. Favre har jo selv også gjort et aldri så lite comeback som en medierelevant person etter avsløringene om at han sammen med guvernøren i Mississippi har ulovlig tilegnet seg velferdsmidler for å få bygget en volleyballstadion i staten, men ettersom NFL-media tilsynelatende nekter å diskutere akkurat den saken kan det virke som at Favre slipper unna uten store problemer. Så vi lar Favres økonomiske svindel være i fred og fokuserer heller på det som skal skje på banen mellom Bucs og Packers og det som fort blir en av de store kampene i årets NFC. Det er en åpen conference vi har i år, men disse to lagene må jo være blant favorittene til å vinne, og en seier her kan dermed fort være forskjellen på et Nr. 1- eller 2-seed når sluttspillet starter. Buccaneers må klare seg uten Mike Evans etter at han ble suspendert for slåssing i forrige kamp. Med Julio Jones også antakeligvis ute er det fort Cole Beasley som kan bli hentet opp for å gjøre sitt comeback på en NFL-bane og være den viktigste mottakeren for Brady. For Packers’ del er mye av spørsmålet om David Bakthiari vil være klar for å beskytte Rodgers eller ikke, men uansett hvem som spiller i denne kampen bør den bli god og verdt å få med seg.

Ellers kan man i mellomvinduet se Seahawks og Falcons spille mot hverandre i Seattle. Kanskje kan de diskutere hvem som hadde det verste comeback-tapet mot Patriots i en Super Bowl mens de møtes? Uansett, Geno Smith mot Marcus Mariota har ikke helt den samme gløden som det foregående oppgjøret, men kanskje kan det være et artig møte allikevel. Begge disse quarterbackene forsøker i hvert fall å gjøre et slags comeback som relevante NFL-quarterbacker etter å ha vært startere, blitt backups og nå kommet seg tilbake til å være startere igjen. Men for å være ærlig, det er vel få som forventer annet enn at dette er to stopgap-QBs som møtes mellom to lag som ikke har så mye håp om å gå langt i år og at begge disse lagenes fanbaser kan se videre mot draften, allerede i september. Brutalt, ja, men sant?

Mandag, kl. 02:20
SNF er Broncos mot 49ers i Denver. Dermed er det duket for et comeback for Russell Wilson som et konstant irritasjonsmoment for 49ers, men det er kanskje ikke helt den samme Wilson som vi har sett i mange år i Seattle som vi ser nå? Det går i hvert fall ikke så bra med angrepet til Broncos under Wilson, men mye av skylden må kanskje også legges på Broncos-trener Nathaniel Hackett. Hackett ser i hvert fall etter to kamper ut som at han ikke helt er klar for å være noen NFL-trener, og hvis ting ikke bedrer seg veldig fort så vil Broncos-fansen fort gå fra å høylydt telle ned sekunder på playclocken til å høylydt telle ned dager til Hacketts avgang. Laget virker uorganisert, uforberedt og generelt u-NFLsk, noe som altså kommer til syne blant annet ved slike ting som at laget har problemer med å få riktig spillere inn til riktig tid og ender opp med å få så mange delay of game-penalties at fansen til slutt altså hjelper laget med å telle ned spillklokken for dem. Det var i det hele tatt en av de mest pinlige opptredenene for et NFL-lag i det som til slutt på et merkelig vis ble en seier, det som skjedde forrige søndag. Det er altså stakkarslig det vi ser fra Broncos akkurat nå, og nå skal vi altså se det i primetime? Grøss og gru!
For 49ers er vel det store comebacket Jimmy Garoppolos comeback som starter. Nå er dette dessverre et comeback som har tvunget seg frem etter en grufull skade på Trey Lance som antakeligvis holder ham ute for resten av sesongen, men det setter også 49ers i en rar situasjon. Garoppolo, for alle hans feil og mangler, har hatt en rar tendens til å vinne veldig mange kamper i løpet av hans tid i San Francisco. Hva skjer hvis laget har en ny god sesong under Garoppolo? Skal Lance tilbake som starter i 2023? Skal de glemme at de forsøkte alt de kunne å kvitte seg med Garoppolo og gå tilbake til ham som franchise-QB? Det er kanskje tidlig å stille disse spørsmålene allerede nå, men det er betimelig å gjøre seg tanken. Det er ikke utenkelig at 49ers har en ny god sesong under Garoppolo, og da blir det en ny merkelig offseason for laget. Men ja, før de kommer seg dit må de komme seg forbi Broncos på SNF, og sånn som Broncos har fremstått til nå bør det kunne la seg gjøre.

Tirsdag, kl. 02:15
Uken avsluttes med MNF mellom Giants og Cowboys i New York og med det får vi et comeback for en av mine favoritt-aktiviteter - klaging over NFC East-oppgjør i primetime. Vi slapp unna dem de to første ukene, men i Uke 3 skal vi altså belemres med et oppgjør mellom Cooper Rush og Daniel Jones i det som er (for amerikanerne) beste sendetid. Ja, ja. Også i år, da, da det ser ut som at NFC East har et faktisk godt lag i form av Eagles, så er det disse to vi blir servert i det første av det som uten å sjekke sikkert er mange NFC East-oppgjør i primetime. Men, men, det kan jo bli artig, da, med en Saquon Barkley som kanskje er på vei til et lite comeback og en Zeke som er på vei til å falle av og et styrkeforhold som kanskje endrer litt på seg i denne merkelige divisjonen. Og, jo, for all del, Giants er faktisk 2-0 på vei inn i denne kampen og kan veldig fort være 3-0 etter kampen, men absolutt ingen, selv ikke Giants-fansen, tar Giants seriøst som et ubeseiret lag. Selv hvis Giants skulle klare å snuble seg baklengs til en perfekt sesong og et Lombardi-trofe så vil vel fortsatt de fleste av oss tenke “Ja, jo, men det er Giants, da, de er jo ikke egentlig så gode”. Så får det være opp til dem å motbevise oss, da.

(PS: En kjapp ctrl+f viser at ordet “comeback” er brukt 64 ganger i denne teksten. Det blir nøyaktig fire ganger per kamp, det. Neste uke går vi for en utematisk uketråd.)

Mirage

Legg inn av Mirage »

Fin tråd, og til vårt forsvar så ville jeg foretrukket tidligkamp for Giants jeg også.

Brukeravatar
Mr.Meep
Innlegg: 7887
Sted: Toronto,Ontario,Canada

Legg inn av Mr.Meep »

Så forbanna nydelig tråd Sal en evig legende!

Legendag

Legg inn av Legendag »

Brady ligger under med 11 poeng? Da var det på tide å gi laget hans phantom calls. Elendig flag på punten som kostet Packers 40~ yards i field position.

MensenErnst

Legg inn av MensenErnst »

Cooper Rush, ubeseiret QB. De andre som har startet så freskt er Roger Staubach og Jason Garret. Flott bukett.

Brukeravatar
Mr.Meep
Innlegg: 7887
Sted: Toronto,Ontario,Canada

Legg inn av Mr.Meep »

MensenErnst skrev: tir sep 27, 2022 12:34 pm Cooper Rush, ubeseiret QB. De andre som har startet så freskt er Roger Staubach og Jason Garret. Flott bukett.
GARRETT?👀

MensenErnst

Legg inn av MensenErnst »

Mr.Meep skrev: tir sep 27, 2022 2:37 pm
MensenErnst skrev: tir sep 27, 2022 12:34 pm Cooper Rush, ubeseiret QB. De andre som har startet så freskt er Roger Staubach og Jason Garret. Flott bukett.
GARRETT?👀
Burde vel presisert her at statistikken gjaldt å være ubeseieret i sine tre første starter som QB for Cowboys. Er jo helt sikkert andre som har greid tilsvarende. Jason Garret var jo backup-QB til Troy Aikman og spilte dermed på det beste Cowboys-laget gjennom tidene. Gode arbeidsforhold.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Amerikansk Sport»