NFL 2022 Uke 4

Svar
SalSomer

NFL 2022 Uke 4

Legg inn av SalSomer »

Uke 4 - Hva har du å si til ditt forsvar?

Disse uketrådene kan i blant ha en tendens til - sånn i likhet med alt annet som skrives om NFL - å være litt ensidig i sitt fokus når lag skal diskuteres. Når man har en roster på 53 mann (+ en practice squad, massevis av trenere, et front office, osv. osv.) a se på og analysere bruker man ofte uforholdsmessig mye tid på å diskutere én person - quarterbacken. Ofte blir et møte mellom to lag omtalt som et møte mellom to quarterbacks, noe som ikke egentlig gir så mye mening all den tid quarterbacks i moderne fotball aldri er på banen samtidig. Ikke siden Bills’ backup-QB Ritchie Lucas kom innpå som DB og fanget to interceptions mot George Blanda og Houston Oilers i 1961 har en quarterback vært på banen og faktisk spilt mot og påvirket statlinjen til en annen quarterback. Så derfor tenkte jeg at det var på tide å vie litt oppmerksomhet til de andre som er på banen og faktisk påvirker resultatet i kampen i en eller annen retning. Og etter en Uke 3 som i veldig stor grad var påvirket av gode forsvar så er det nettopp forsvaret vi tar i nærmere øyensyn denne gang.

Det var nemlig en Uke 3 som stod i forsvarets tegn. Aller tydeligst kom vel dette til syne i møtet mellom det som vel er de to mest omtalte quarterbackene i ligaen etter at Peyton Manning la opp - Tom Brady og Aaron Rodgers. Med to garanterte Hall of Famere og kanskje de to beste spillerne i ligaen noensinne på banen burde vi jo fått en oppvisning i quarterbacking, men i stedet fikk vi en kamp som endte 14-12. Det var dog ikke bare i Tampa at det var en lavtscorende uke. I snitt de siste årene har NFL-lag scoret et sted mellom 23 og 24 poeng hver kamp, denne uken var det kun ett oppgjør der begge lagene endte over 24 poeng. Ironisk nok var dette i oppgjøret mellom Patriots og Ravens, to lag som kanskje mer enn noen annen er blitt kjent for gode forsvar i det moderne NFL.

Nå er det alltid en farlig øvelse å skulle diskutere forsvar, for det er veldig kort vei fra å snakke om godt forsvar til å plutselig bli den typen. Med den typen mener vi den personen som eksisterer i alle nettforum der det diskuteres fotball og som dukker opp hver eneste gang en kamp er 6-3 i tredje kvarter for å fortelle folk at det vi ser på nå er faktisk ordentlig fotball slik det er ment å skulle spille, og at kamper er best når de består av godt forsvar. Det er bare sånne mainstream casuals som må ha touchdowns for å bli underholdt som ikke forstår det. Det har visst ikke så mye å si om stillingen er blitt det den er blitt på grunn av tre bommede field goals, en receiver som var vidåpen, men droppet en enkel pasning og en running back som uprovosert fomlet ballen. Lavtscorende kamper er alltid pga godt forsvar og godt forsvar er alltid det beste å se på for folk som er ekte fans.

Men vi skal forhåpentligvis klare å unngå den slags unødvendig snobberi og heller bare kjøre en god gammel diskusjon om kampene og lagene, men med fokus på det defensive. Så da blir det en uke for linebackere, ends, tackles i ulike teknikker og DBs på både corner og safety. Det er mange spennende navn å bli kjent med her også!

Fredag, kl. 02:15
Først ut denne uken er Bengals mot Dolphins i Cincinnati, i en kamp som egentlig godt illustrerer at NFL-media i blant er i overkant offensivt orientert. For her har man to lag der de store navnene omtrent utelukkende er angrepsspillere. Allikevel er det mange defensive kvaliteter å spore her. Bengals er inne i sin fjerde sesong med koordinatoren Lou Anarumo, som forøvrig coachet Dolphins i en del år før han fant veien til Cincy. I løpet av tiden med Bengals har Anarumo blitt kjent for å endre på og tilpasse stilen sin til motstander i stedet for å holde på en rigid struktur gjennom sesongen, noe som har gitt ham kallenavnet “Mad Scientist” i spillergruppen. Anarumo skal ha poengtert at et godt forsvar ikke nødvendigvis handler om scheme, men heller om å lære spillerne å kunne utføre oppgavene sine. Og den som vel utfører oppgaven best i dette forsvaret er Trey Hendrickson, fyren som nå har 27,5 sacks over de siste to sesongene. Hendrickson startet sesongen litt trått i år, men i forrige uke mot Jets kom endelig produksjonen igjen, og med det kom også årets første seier for Bengals. Bengals har også et noe kjent navn i Eli Apple, dog han er kanskje mest kjent for negative enn positive ting. Etter fjorårets feide mellom Apple og Tyreek Hill under AFCs mesterskapskamp kan det dog være spennende å se hvordan det skal gå når Apple skal dekke Hill i denne kampen. Ellers har Bengals klart å holde på mye av forsvaret som tok dem til Super Bowl i fjor, men det er et nytt navn her å bite seg merke i - Dax Hill. Enn så lenge har årets førestrundevalg sett minimalt med spilletid i Cincys secondary og kun blitt brukt i sub packages, men det er nok bare et spørsmål om tid før det lovende talentet får mer tid i Bengals-forsvaret.
Dolphins på sin side er inne i sin tredje sesong under Josh Boyer. Boyer overlevde altså overgangen fra Brian Flores til Mike McDaniel som hovedtrener i Dolphins, men det at han var en del av det gamle regimet betyr kanskje at han er nødt til å vise hva han kan i år? Allerede i årets offseason svirret det i hvert fall rykter om at en del spillere ikke nødvendigvis var så fornøyde med at Boyer ble værende, og det går også historier om at Dolphins katastrofale start på sesongen i fjor (da de tapte syv kamper og hadde det dårligste forsvaret i ligaen) sammenfalt med at Boyer hadde ansvar for forsvaret, mens opphentingen i andre halvdel av sesongen skjedde etter at den gamle treneren Flores tok tilbake ansvaret. Slike ting lover ikke godt for Boyer, men så langt har jo sesongen til Dolphins vært en glødende suksess, så får vi se om det varer. Uansett, Boyer leder et forsvar som er basert rundt stjerna Xavien Howard på cornerback. Howard er en klassisk ballhawk som er en trussel for å intercepte en pasning når det skal være. Den gamle stjerna Melvin Ingram har også funnet veien til South Beach, og selv om det er noen år siden Ingram var helt på topp blant NFLs ypperste pass rushere kan han fortsatt skape mye trøbbel for en offensiv linje. Ellers er kanskje det mest interessante navnet å bite seg merke i her Kader Kohou. Med Byron Jones ute med skade åpnet det seg opp en mulighet for den udraftede rookien Kohou til å spille nickelback for Dolphins, og han gjorde dette med stort hell. Kohous rolle i Dolphins-forsvaret har vokst for hver kamp og mot Bills fryktede pasningsangrep i forrige uke måtte han være en starter, noe han også klarte bra. Var det en pris for årets beste udraftede rookie ville Kohou vært en tidlig favoritt. Uansett, med Howard på en side, Kohou på den andre og Ingram mot en fortsatt tvilsom Bengals-linje krever det mye jobb for Bengals for å henge med i denne kampen.

Søndag, kl. 15.30
NFL er tilbake i London, og dermed får vi også en ekstra lang fotballsøndag! Denne gangen er det Saints som er “hjemmelag” mot Vikings. Saints-forsvaret ledes på papiret av to ko-koordinatorer i Ryan Nielsen og Kris Richard, men la oss være ærlige - når et lag promoterer sin defensive koordinator (Dennis Allen) til hovedtrener og så ikke overlater ansvaret for forsvaret til én mann, men deler det mellom to, da er det effektivt fortsatt hovedtrener som er defensiv koordinator. Og etter at forsvaret har vært blant ligaens beste de to siste årene er det kanskje like greit at det er Allen som er sjef her. Når det kommer til spillere er dette fortsatt et forsvar med kvalitet i alle ledd, med Cameron Jorda, Demario Davis og Marshon Lattimore som de største navnene, i tillegg til at Tyrann Mathieu har kommet “hjem” til Louisiana. Nå har ting riktignok ikke fungert helt optimalt for Saints-forsvaret så langt i år, men det har også vært tre kamper mot tre lag som kjenner dem godt. Hvordan det nå skal gå når de er utenfor divisjonen mot det som allikevel er en av deres større rivaler i nyere tid gjenstår å se.
Vikings har en helt ny defensiv koordiantor i år etter at de hentet inn Ed Donatell fra Broncos slik at vi endelig fikk Donatell med et lilla lag. Donatells start med Vikings har vel vært litt så som så. I Uke 1 kom laget ut i en two-high-formasjon som skulle kneble Packers’ pasningsangrep, noe de også gjorde med stort hell. Men så i Uke 2 kom de ut i den samme two-high-formasjonen og ble fullstendig overkjørt av et Eagles-angrep som brukte løp og korte pasninger. Spørsmålet fremover er om Donatell og Vikings kan klare å justere seg bedre for både motsander og kampsituasjon. Laget har i hvert fall spillermaterialet til å kunne ha et av ligaens bedre forsvar, med Danielle Hunter og Za’Darius Smith som potensielt en elite pass rushing duo. Og selv om Patrick Peterson begynner å bli gammel så bor det fortsatt mye godt potensiale i ham. Så får vi se hvilket forsvar som klarer å trekke det lengste strået i denne kampen. Historisk sett blir det ørlitte gran færre poeng scoret i London enn i NFL generelt, så dette er en god dag for forsvarene å stå frem på.

Søndag, kl. 19.00
I ikke-like-tidlig-som-London-vinduet denne søndagen har vi ni kamper å velge mellom. Først ut er Lions mot Seahawks i Detroit. Jo mindre som blir sagt om Lions-forsvaret, jo bedre. Etter tre uker er Lions nest best i ligaen i poeng for, men verst i poeng mot. For de som så Hard Knocks og “krangelen” mellom RB-coach Duce Staley og defensiv koordinator Aaron Glenn kan man slå fast at inntil videre er det Staley som leder internkonkurransen. Litt mer alvorlig er det vel at Glenn kanskje coacher for en videre jobb i år. I fjor, det som var Glenns første år, var Lions Nr. 31 i ligaen på poeng. Nå er laget Nr. 32. Man beholder ikke jobben lenge med sånne tall. Og når Glenn nå har både Jeff Okudah (Nr. 3 overall i 2020-draften) og Aiden Hutchinson (Nr. 2 overall i år) så er forsvaret snart nødt til å produsere noe.
En som dog har produsert noen virkelig gode forsvar i NFL er Seahawks-trener Pete Carroll, men nå begynner kanskje 71-åringen å trekke litt vel mye på årene Nå har laget også fått inn en ny defensiv koordinator i Clint Hurtt og ting har ikke nødvengivis åpnet så godt. Ja, forsvaret var bra mot Broncos, men så langt har alle forsvar vært gode mot Broncos, og Seahawks hadde i tillegg fordelen av at treneraparatet deres hadde en viss kjennskap til Broncos-QBen Russell Wilson fra før av. I de to påfølgende kampene har ikke ting vært så bra. Det er også ganske mange år siden Legion of Boom-tiden, og i disse dager er det vel bare Quandre Diggs i Seahawks-forsvaret som kunne forsvart en plass på det forsvaret. Men, men, Seahawks skal ha bonuspoeng for at de kan forvirre motstanderne og kommentatorer ved å rulle ut cornerback-paret Michael Jackson og Coby Bryant. Det er i hvert fall noe.

Et annet lag som historisk sett er kjent for å ha gode forsvar er Steelers, som denne uken er vertskap for Jets. Steelers har i årevis vært Nr. 1 i ligaen i en viss kategori - sacks. Dette er et lag som liker å komme seg etter quarterbacken. Laget har også historisk sett produsert noen virkelig glitrende pass rushere, der TJ Watt, fjorårets beste defensive spiller, så klar ut til å ta over arven fra James Harrison og etablere seg som Nr. 1 blant Steelers-pass rushere. Men så kom en kjip skade og plutselig har alt sammen falt litt sammen. For den nye defensive koordinatoren Teryl Austin er dette en ganske forferdelig situasjon å være i. Han har tatt over et forsvar som er vant til en viss kvalitet og i første kamp mister han lagets desidert største stjerne. Så langt har ikke Austin eller resten av Steelers klart å ordentlig finne en god måte å erstatte Watt på heller, og hvis ikke de klarer å finne ut av det kan det bli en veldig kjip sesong i Allegheny, det her.
Jets på sin side er inne i år nr. 2 med Jeff Ulbrich som defensiv koordinator. I fjor ledet Ulbrich ligaens dårligste forsvar både på poeng og yards, og selv om ting har gått litt bedre i år har det gått langt fra bra. En kan kanskje også ane konturene av et lag og et forsvar som holder på å sprekke litt etter rapportene om krangling på sidelinjen mellom stjerne-linjemannen Quinnen Williams og linjetreneren Aaron Whitecotton, men siden Williams har vært et av lyspunktene på et ellers skuffende Jets-forsvar i år får han kanskje lov til å krangle litt. Dette er uansett en kamp mellom to lag - og to forsvar - som ikke helt har slått til så langt i år. Men da må jo en av dem vinne, da, og med det få i gang sesongen sin ordentlig igjen.

Mens Jets drar til Pennsylvania blir deres naboer Giants værende i New Jersey, der de skal ta imot Bears. Giants-forsvaret er i år ledet av ringreven Wink Martindale etter at han meget overraskende ble avskjediget fra Ravens i årets offseason. Så langt må den ansettelsen kunne sies å ha vært en suksess, etter at laget har ridd et godt forsvar til 2-1. Potensialet for vekst er også definitivt til stede, etter at laget først i forrige uke fikk tatt i bruk rookien Kayvon Thibodeaux, som det er knyttet store forventninger til på den defensive linjen. Med tanke på Martindales forkjærlighet for aggressiv blitzing kan det bli spennende å følge Thibodeaux fremover denne sesongen. Kanskje blir det noen sacks allerede her?
Bears på sin side er også under nytt regime i år, etter at alt av coaches ble byttet ut før sesongen, og dermed er det Alan Williasm som leder forsvaret. I Matt Nagy-eraen startet Bears i 2018 med å ha kanskje ligaens beste forsvar, men et svakt angrep, noe som var nok til å vinne divisjonen og et traumatisk sluttspilltap. Siden den gang har forsvaret gradvis blitt dårligere, mens angrepet har forblitt svakt, noe som ikke akkurat var en oppskrift på suksess. Det ser dog ut at selv under nytt regime så fortsetter denne trenden, med at forsvaret er dugelig, men angrepet holder laget tilbake. Personellmessig er den store endringen for Bears i år at Khalil Mack er borte, og dermed hviler mye på skuldrene til Robert Quinn, som viste i fjor at han fortsatt kan produsere på høyt, høyt nivå i NFL, selv om han begynner å bli gammel. Quinn får også hjelp av en ung secondary, der man finner tre rookies i Jaylon Jones, Jaquan Brisker og Kyler Gordon. Akkurat det er kanskje ikke en optimal situasjon, men samtidig betyr jo det at dette er en secondary med mye rom til å vokse i løpet av sesongen.

I AFC South finner vi et klassisk rivaloppgjør mellom Colts og Titans i Indianapolis. Colts’ defensive koordinator Gus Bradley fikk rimelig mye kritikk i fjor for måten han ledet hans daværende forsvar i Raiders på over to kamper mot Chiefs, men i forrige uke fikk han sin hevn med en godt utført defensiv kamp. Spesielt Colts’ pass rush, med spillere som Yannick Ngakoue og DeForest Buckner, var en stadig kilde til trøbbel for deres motstandere. Kan den defensive linjen også skape problemer for et Titans-lag som så langt i år ikke har løpt ballen så bra som de er vant til? Og vil nyervervelsen Stephon Gilmore og rookien Nick Cross fortsette å vokse i secondaryen? Med tanke på Colts’ offensive produksjon så langt i år må i hvert fall forsvaret være påskrudd hvis dette laget skal fortsette å ta seire.
Titans på sin side er i År to med Shane Bowen som defensiv koordinator. Han gjorde en god jobb med å lede forsvaret i fjor og har også hatt greie resultater i år, hvis vi ser bort fra kampen mot et Bills-angrep som nok vil gi de fleste forsvar trøbbel i år. Bowen har også et forsvar med stjernespillere i alle ledd. Det største navnet er nok Kevin Byard i secondaryen, en konstant interception-trussel. På linja dinner vi Jeffery Simmons, som er en viktig run stuffer og vil være vesentlig mot en god Colts-linje og løpeangrep. Dessverre kommer nok dette forsvaret til å merke mangelen på pass rusheren Harold Landry i løpet av året. Landry er ute med en korsbåndskade og vil ikke se banen i år. Det er et stygt tap, men Titans har klart å demme opp for det så langt i år.

Apropos skadede pass rushere, så kom det denne uken dårlige nyhter for Chargers, som har reist til Houston for å spille mot Texans. Joey Bosa må nemlig opereres på, og er dermed satt på skadelisten. Det er et tungt tap for et forsvar med store forventninger til seg, da Bosa definitivt var det store navnet sammen med safetyen Derwin James. Samtidig har forsvaret mange andre kvalitetsspillere, som de to nyervervelsene Khalil Mack og Kyle Van Noy, så det bør fortsatt være en god forsvarsgruppe vi finner her, ledet an av Renaldo Hill.
Texans på sin side ledes av Lovie Smith, som er i andre året som defensiv koordinator og samtidig første året som head coach. Smith er en av de klassiske god-som-koordinator-tvilsom-som-hovedtrener-trenerne, og er vel en av mange grunner til at Texans ikke er forventet å gjøre det så alt for skarpt i år. Så da er det jo litt artig at laget, til tross for at resultatene ikke helt har gått deres vei, har sett decent ut i år. Det er også et litt sånn no-name defense som Texans har gående i år, med en klassisk ansamling av ikke så veldig kjente veteraner og ikke så veldig lovende unggutter. Det kan dog se ut som at en stjerne er på vei til å skapes i dette forsvaret, da safety Jalen Pitre har startet sin rookie-sesong meget sterkt. Han kan være en spennende brikke å følge med på i en sesong der det ikke er de store forventningene til Texans hva gjelder resultater. Kan Pitre være en person de kan bygge forsvaret rundt i kommende år? Håpet er der, i hvert fall.

Litt lenger øst spiller Falcons mot Browns i Atlanta. Hos Falcons er ringreven Dean Pees inne i sitt andre år som koordinator. Pees har koordinert forsvar i NFL i en årrekke og blitt kjent for sin eksotiske stil med mange stunts og blitzes på den defensive linjen, men i fjor fikk vi se et litt annerledes Falcons-angrep, med langt mindre bevegelse på linjen enn vi er vant til. Resultatet var også ikke optimalt, med et svakt forsvar og særdeles få sacks. I år har laget kommet litt bedre i gang, og med syv sacks på de tre første kampene er laget allerede nesten halvveis til totalen for i fjor, 18. Det kan være mange grunner til at laget har klart å komme seg mer til quarterbacken i år. Kanskje har laget begynt å kjøre litt flere klassiske stunts og blitzes igjen, eller kanskje er det bare det at lagets ankermann har begynt å finne seg mer til rette i Pees’ system. Jarrett måtte bytte fra en rolle som tackle i 4-3 til end i 3-4 i fjor, og med det sank sack-produksjonen betraktelig. Nå er Jarrett dog tilbake i en rolle han ser ut til å trives mer med, og det har også resultert i flere sacks. Dessverre er det mer til fotball enn bare å sacke quarterbacken, og selv om laget har fått mer fart på pass rushet er det ikke noen elite-unit vi ser hos Falcons-forsvaret. Men med navn som Jarrett, AJ Terrell og Casey Hayward er det nok star power i dette forsvaret til at Falcons burde kunne ha noe bra på gang.
For Browns har veldig mye av årets offseason handlet om forsvar, men da altså om forsvarsadvokater. Og nå må kanskje advokatene ut igjen etter at superstjernen Myles Garrett klarte å krasje sin Porsche i en ulykke der det er mulig at han holdt en hastighet noe høyere enn det som er tillatt. Heldigvis for Garrett pådro han seg ikke de verste skadene, og det er faktisk mulig at han kan spille allerede denne helgen. Det er gode nyheter for Joe Woods, Browns’ defensive koordinator. Dette er nemlig et forsvar som er bygget opp rundt en farlig defensiv linje, der Garrett utvilsomt er den viktigste brikken. Produksjonen fra Garrett er det som gir Denzel Ward og resten av Browns-secondaryen muligheten til å spille som de gjør. Uten Garrett på banen kan det dog fort bli en lang og tung dag for dette forsvaret mot Falcons.

I NFC East spiller Cowboys mot Commanders i Dallas. Cowboys er inne i år to under DC Dan Quinn, en mann som vel aldri helt har funnet tilbake til toppen etter at han var en av de viktigste personene i utformingen av Seahawks’ beryktede LOB-forsvar. Nå har han kanskje ikke helt de samme navnene på plass i Cowboys-secondaryen, med unntak av Trevon Diggs, en av ligaens mest polariserende navn. Diggs var en all-pro i fjor da han hadde ligaledende 11 interceptions, men samtidig var han også gjenstand for mye kritikk grunnet veldig mange pasninger han ikke klarte å forsvare og svak produksjon i løpsforsvar. Er Diggs en elite-ballhawk med en nese for ballen, eller bare en fyr som er så svak at han blir kastet mot så mange ganger at han til slutt er nødt til å få en del interceptions? Tja, kanskje han faktisk er en god ballhawk, men at han samtidig er en fyr som spiller på så stor høy risiko at han også gir opp alt for meget. Uansett hva du tenker om Diggs, det blir ofte spennende den ene eller den andre veien når han er involvert. Utenfor secondaryen har dog dette Cowboys-forsvaret en del stjerner, med Micah Parsons som den største. Den lovende unge pass rusheren var årets defensive rookie i fjor, og han har startet årets sesong som den forrige sluttet. Sammen med en skadefri Anthony Barr, Jabril Cox og Blue Mountain … sorry, Boise States Leighton Vander Esch utgjør han kanskje ligaens beste linebacking-gruppe. Det er nok kvalitet i dette Cowboys-forsvaret til at de skal kunne bære laget gjennom atter en QB-skade.
Commanders på sin side ledes av kontroversielle Jack Del Rio, som klarte å tiltrekke seg en del negativ oppmerksomhet for politiske kommentarer i årets offseason. Heldigvis for Del Rio er negativ oppmerksomhet i pressen nærmest et krav for å kunne være en del av Commanders’ front office. Men hva med produktet på banen, da? Commanders er fortsatt uten Chase Young på den defensive linja etter at han røk korsbåndet halvveis ut i fjorårets sesong, og savnet etter Young merkes. For to år siden var Young og Montez Sweat en av de bedre pass rushing-duoene i ligaen på en av de sterkeste linjene, men siden den gang har det gått litt trått for laget i DC, og Sweat har ikke fungert like bra uten Young som makker. Fjorårets førsterundevalg Jamin Davis har heller ikke vært en stor suksess (bare spør Del Rio, selv, som beskriver Davis’ produskjon som “so-so”), og dermed er det ikke så mye å rope hurra for i Commanders-land. Da Commanders vant divisjonen for to år siden og så ut som et av de beste lagene i ligaen på slutten av sesongen var det mye takket være et glitrende forsvar, men det er altså ikke mye igjen av det forsvaret nå to år senere, og dermed må vi vel slå fast at Commanders ikke ser ut som en stor trussel til å gjøre noe særlig ut av seg i år.

Et NFC East-lag som dog gjør mye ut av seg er Eagles, som er vertskap for Jaguars i Philadelphia. Hånda i været de som hadde dette som rundens mestvinnende oppgjør for Uke 4 da sesongen startet. Ingen? Neivel. Eagles er i År 2 med Jonathan Gannon som defensiv koordinator, og ting ser fryktelig lovende ut her. Jada, så å si alt av fokuset har vært på den offensive produksjonen, men etter at Gannons forsvar så å si har bannlyst motstanderne fra end zone i de to siste kampene fortjener også de litt oppmerksomhet. Eagles har en skummel defensiv linje, med store navn som Brandon Graham, Josh Sweat, Fletcher Cox og Javon Hargrave. Fire pro bowlere på fire linjeposisjoner er rett og slett litt luksus. Laget er ikke så verst besatt lenger bak på banen heller, med Darius Slay som det største navnet, men også en spiller som Haason Reddick som har begynt bra i sitt forsøk på å få karrieren på rett vei igjen i et nytt lag. Det er mye å se opp for her, og med et slik forsvar kombinert med et angrep som faktisk har begynt å fungere er det ikke rart at folk nå etterhvert begynner å snakke om Eagles som en potensiell Super Bowl-kandidat.
Men selv om Eagles har startet bra møter de nå en formidabel utfordring i form av et lag som også begynner å finne seg til rette. Jaguars er litt i den samme situasjonen som Eagles, i at mye av den tidlige suksessen i år tilskrives angrepet, men vi skal allikevel ikke se bort fra forsvaret her. Jaguars-forsvaret ledes av Mike Caldwell i det som er hans aller første jobb som defensiv koordinator noensinne, og så langt har “rookien” gjort sine ting bra. Caldwell har dog en god del solide spillere å jobbe med i dette forsvaret, med ligaens nest beste Josh Allen som kanskje det største navnet på pass rusher. De to førsterundevalgene Devin Lloyd og Travon Walker hjelper også på, spesielt Lloyd som nylig vant månedens rookie for September og ligger godt an på bettinglistene for årets defensive rookie. Men nå har altså denne gjengen en stor oppgave foran seg i møte med det som har vært et av ligaens beste angrep så langt i år. Det er rart å si det, men i Uke 4 ser altså Eagles mot Jaguars ut som en av de mest lovende og interessante kampene for sesongen!

Eagles mot Jaguars er dog ikke den eneste interessante kampen i tidligvinduet, for Ravens mot Bills i Baltimore er definitivt også en godbit! Ravens har i nesten hele lagets eksistens vært kjent for å ha et av ligaens ypperste forsvar. I fjor gikk ting dog litt trått, og dermed valgte laget å si adjø til Wink Martindale og hallo til Mike Macdonald, som der med tar over som assistant for John Harbaugh i år etter i fjor å ha vært med på å hjelpe Jim Harbaugh og Michigan til deres første Big Ten-tittel siden 2004. Etter tre kamper har det gått litt opp-og-ned. Det startet flott, men de to siste kampene har ikke Ravens-forsvaret vært helt opp til par. Og med navn som Calais Campbell, Justin Houston, Patrick Queen, Marcus Peters og Marlon Humphrey burde vi kunne forvente mer av dette forsvaret. Håpet for dette Ravens-forsvaret er også at Tyus Bowser veldig snart vil være klar til å spille igjen, etter at han har slitt med en akillesskade siden sesongavslutningen i fjor. Bowser har vært litt anonym i starten av Ravens-karrieren, men kom virkelig til sin rett i fjor, og hvis han kan fortsette der han var før skaden vil det være et viktig tilskudd for et forsvar som nå går opp mot kanskje ligaens beste angrep.
Bills på sin side er kanskje ligaens mest komplette lag, med et elite-forsvar sammen med et elite-angrep. I fjor var Bills best i ligaen både på defensive poeng og yards, og det er dermed knyttet store forventninger til at dette forsvaret skal gjøre noe stort i år også. Forsvaret ledes av veteranen Leslie Frazier, som er i sitt sjette år som defensiv koordinator. Mye av nøkkelen til Bills’ suksess ligger i deres secondary, der vi finner spillere som Tre’Davious White, Jordan Poyer og Micah Hyde. Dog i stedet for “finner” burde vi kanskje si “fant” her, da Hyde er på IR, White er på PUP-lsiten og Poyer sliter med en skade som gjør at han er langt fra 100%. Heldigvis finnes det god kvalitet i de andre Bills-leddene også, som med linebacker Matt Milano og så klart deres nye pass rusher Von Miller. Begge disse er nødt til å være påskrudd denne uken hvis de skal klare å stoppe et Ravens-angrep som har vært ukarakteristisk mye i lufta i år, men som så klart fortsatt alltid er en stor løpstrussel når som helst.

Søndag, kl. 22.05
I mellomvinduet er det tre kamper denne søndagen. Først ut er Panthers mot Cardinals i Carolina. Panthers-forsvaret er ledet av Phil Snow, som ble med Matt Rhule fra Baylor til Carolina for to år siden og som vel mest sannsynlig også blir med ham bort fra Carolina ganske snart hvis ikke ting bedrer seg for dette laget. Skulle det bli avskjed for Snow og Rhule er det dog vanskelig å skylde dette på forsvaret, da forsvaret konstant har vært akseptabelt i de to sesongene de har vært i laget. Snow styrer et rimelig moderne forsvar, med nickel som baseformasjon, bygget for å ikke bli slått i pasningsspillet. Nøkkelen til å få dette til å fungere er at Panthers klarer å få rimelig bra pressure på QB selv om de altså dropper flere spillere tilbake. Spørsmålet er bare hvordan dette skal gå mot en mobil QB som Kyler Murray som har vist at han er i stand til å holde spill gående lenge og som også er en trussel med føttene. Ofte kan slike nickel-forsvar slite litt mot den typen QBs. Det er i så fall mye som står og faller på Brian Burns, Derrick Brown og nyervervelsen Matt Ioannidis for å klare å holde kontroll på Murray. Får de til det kan det være nøkkelen til suksess for Panthers i denne kampen.
For Cardinals’ del er det vel en kjennsgjerning at forsvar aldri har vært noen prioritet under noen lag Kliff Kingsbury har trent, men så er nok omtrent alt som skjer av forsvarsavgjørelser i dette laget tatt av veteranen på DC, Vance Joseph, som kom til Cardinals samtidig med Kingsbury i 2019. Etter en heller svak førstesesong under Josephs ledelse har Cardinals-forsvaret også tatt store steg og etablert seg som et OK forsvar før i år. Spørsmålet er bare om ikke vi har begynt å se konturene av at det blir et steg tilbake i år. Chandler Jones er borte, JJ Watt er gammel og den eneste virkelige stjernen som er igjen er Budda Baker, men han kan liksom ikke gjøre alt. Cardinals-forsvaret ble fullstendig overkjørt i Uke 1, men har så klart seg litt bedre i de to påfølegende ukene. Nå får de det som på papiret er en av de enkleste oppgavene i år i form av et svakt Panthers-angrep. Kan de utnytte seg av det?

Søndag, kl. 22.25
Apropos Chandler Jones’ avgang fra Cardinals, han finner vi i år hos Raiders, som tar imot Broncos i Las Vegas. Raiders er det eneste laget i år som står med tre tap på tre kamper, og mye av det må vel sies å skyldes et relativt svakt forsvar. Patrick Graham har tatt over Raiders-forsvaret i år og han har ikke helt lykkes med å få til det han vil gjøre. Graham kom til et forsvar som har ligaens kanskje mest undervurderte pass rusher i Maxx Crosby, en fyr som egentlig fortjener å diskuteres i samme åndedrag som de andre elite-forsvarerne i ligaen, men som ikke helt klarer å få den oppmerksomheten. For Graham, som liker å ikke bruke så alt for mange defensive linjemenn og heller ha ekstra LBer og DBer som kan gjøre en jobb i coverage, burde det være perfekt for ham å kunne bruke et våpen som Crosby. Når han atpåtil har fått Chandler Jones til å spille på den andre siden av linja har han noen virkelig store våpen å bruke mot motstandernes pasningsspill. Og joda, Crosby har startet sesongen bra med to sacks, men Raiders-forsvaret har allikevel slitt med å klare å komme seg av banen. Kanskje er det noen voksesmerter laget må gjennom først, men det må være lov å si at man er litt skuffet over hvordan Raiders har sett ut i år, på begge sider av ballen. Det positive for Raiders er dog det at det ser ut som at Denzel Perryman er tilbake til denne kampen, etter at han skadet seg i Uke 1. Perryman er kanskje den viktigste spilleren i dette forsvaret utenom nevnte Crosby, og med hans lederskap tilbake på linebackerposisjonen kan ting kanskje snu seg for Raiders.
Broncos, derimot, er ikke et lag som kan klage på defensive problemer hverken i år eller senere år. Dette Broncos-laget fortsetter i samme stil som vi har vært vant til å se dem, med et knallsterkt forsvar. Problemet er vel bare det at i år var det forventet at de også skulle ha et sterkt angrep, men det har de så langt ikke hatt. Uansett, førsteårs-DC Ejiro Evero leder et sterkt forsvar med et par sterke profiler som Bradley Chubb og Pat Surtain som nok fort kan stå som et av de beste forsvarene i ligaen i år. Alt det er jo vel og bra, men for Broncos er det ikke forsvaret som er spørsmålet i år, det er angrepet. Og før de finner svaret på hvorfor angrepet ikke fungerer som det skal er det nok dessverre litt begrenset hvor langt dette forsvaret kan ta dem.

Sist ut i mellomvinduet er Packers og Patriots i Green Bay. Packers er i år to med Joe Barry som defensiv koordinator, og ting ser ut til å egentlig gå riktig så godt for Barry. Det er noe litt rart med det, men i et lag der det er så ekstremt mye fokus på quarterback både i løpet av sesongen og utenforsesongen og både på godt og vondt så er det litt lett å gå glipp av at Packers faktisk også har et knallsterkt forsvar. Men med spillere som De’Vondre Campbell, Jaire Alexander, og Kenny Clark er det kanskje ikke så rart at forsvaret er bra. Ja, Za’Darius Smith er borte i år, men dette Packers-forsvaret ser ikke ut til å ha tapt seg så nevneverdig for det.
Når det kommer til Patriots står dette laget som kjent uten noen defensiv koordinator, men uansett om de hadde hatt en koordinator på papiret vet alle at dette forsvaret ledes av Bill Belichick, og med det er det ikke nødvendigvis så veldig mye mer å si. Belichick er kanskje tidenes beste trener, han er en åpenbar Hall of Famer, og det er forsvaret som er hans store ting. Belichick og Patritos har så å si alltid gode forsvar, så også i år. Ja, de fikk litt juling av Ravens i forrige uke, men dette forsvaret vil komme sterkt tilbake. JC Jackson er kanskje borte, men med navn som Devin McCourty og Matt Judon er det mye sterk rutine i dette forsvaret. Ja, de har en formidabel oppgave foran seg i form av Packers-angrepet, men man skal aldri avksrive et Belichick-ledet forsvar.

Mandag, kl. 02:20
SNF denne uken er mellom Buccaneers og Chiefs i … tja, si det?. I utgangspunktet skal kampen gå i Tampa, men med Orkanen Ian på vei mot golfen kan det se ut som at kampen blir flyttet til Minnesota. For øyeblikket er det litt uklart hvor kampen går, men uansett om det blir Tampa eller Minneapolis så blir det SNF, i hvert fall. Og det kan jo bli en riktig så god SNF, med en omkamp mellom Super Bowl-deltakerne for to år siden. Da disse lagene møttes i Super Bowl handlet veldig mye om Bucs-forsvaret, ledet av Todd Bowles. Nå er Bowles blitt hovedtrener, men siden han ikke har annonsert en ny DC må vi vel fortsatt kunne si at dette er Bowles’ forsvar. Og det er fortsatt et fryktingytende forsvar vi ser her. Shaquil Barrett prøver i hvert fall å spre frykt når han før kampen går ut og hevder at han ikke ser noen forskjell på årets Chiefs-linje og den linja som Barrett og resten av Bucs-forsvaret overkjørte for to år siden. Og med Barrett sammen med Vita Vea i fortsatt god form kan det fort bli en ny kjip kveld for Chiefs’ offensive linje, det her. Når Buccaneers også har Devin White, månedens forsvarsspiller i NFC, som gjorde en meget god jobb mot Travis Kelce for to år siden ser vi konturene av et forsvar som kan gi det fryktede Chiefs-angrepet mye problemer. Det er i hvert fall et forsvar som spiller med høy selvtillit og som nok tar med seg opplevelsene fra for to år siden inn i denne kampen, men som samtidig må passe seg for det som er et revansjesugent Chiefs-lag.
Chiefs-forsvaret, ledet av Steve Spagnuolo i fjerde sesong, tar stadig steg mot å bli en god lagdel, og så langt i år har forsvaret sett rimelig godt ut. Spagnuolo er kjent for å være glad i å blitze, men mot en quarterback som Tom Brady er det usikkert hvor ofte han vil ty til en blitz. I så fall står veldig mye på at Chris Jones og Frank Clark klarer å komme seg til quarterbacken, samt rookien George Karlaftis, som har åpnet sesongen sterkt med veldig mange pressures, men ennå ikke helt klart å komme seg til quarterbacken. Hvis denne Chiefs-linja kan klare å komme seg til Brady kan det bli en ny god defensiv dag for Chiefs, men hvis ikke står mye på den udraftede fjerdeårsspilleren Darius Harris i det som blir hans fjerde start i karrieren. Med Willie Gay ute med suspensjon fikk Harris veldig mye jobb i forrige uke, og han løste egentlig sakene sine godt. Så langt i år har dette forsvaret egentlig funnet sine største bidrag fra de mest uventede hold, som med practice squaderen Harris og rookie syvendrunderen Jaylen Watson. Så får vi se hvoran de klarer seg, da, mot ligaens mest rutinerte quarterback.

Tirsdag, kl. 02:15
Uken avsluttes med MNF mellom 49ers og Rams i Santa Clara. 49ers-forsvaret ledes av relativt unge DeMeco Ryans, som forøvrig vant prisen for årets defensive rookie i NFL samme året som nåværende 49ers-kicker Robbie Gould var en all pro i ligaen. Men mens Gould altså fortsetter å sparke er Ryans nå en coach, og i hans andre år i rollen som DC må vi jo kunne si at han ser ut som at han kan bli en god coach. Det startet riktignok litt svakt i fjor, men forsvaret bygget seg opp til å bli en virkelig sterk unit i løpet av sesongen og denne trenden ser ut til å fortsette i år. Og med spillere som Nick Bosa, Arik Armstead og Fred Warner er det kanskje ikke rart at 49ers har et sterkt forsvar. “Overløperen” Samson Ebukam får også enda en mulighet til å gjøre livet surt for gamle kjente i Rams i denne kampen. Ebukam var med på å slå Rams to ganger i fjor før det dessverre ble et tap i det viktigste Rams-oppgjøret for 49ers i fjorårets NFC Championship Game. Både han og resten av laget klør nok etter å rette opp igjen i inntrykket etter den gang.
Rams på sin side ledes av Raheem Morris, også han i sitt år nr. 2 i den rollen. Morris var med på å lede et dugelig forsvar til en Super Bowl-tittel i fjor, og han har fortsatt brikkene på plass for å kunne ha et godt forsvar i år, selv om det ikke nødvendigvis har åpnet så bra. Greit, Von Miller er borte, men Aaron Donald er fortsatt der og Aaron Donald er fortsatt Aaron Donald. Egentlig behøver vi kanskje ikke si så mye mer om dette forsvaret enn akkurat Donalds navn, men det ville jo være urettferdig mot navn som Jalen Ramsey, veteranen Leonard Floyd og så klart nyervervelsen Bobby Wagner. Kvalitet i alle ledd, med to matchwinnere i Donald og Ramsey og to sterke veteraner i Floyd og Wagner gjør Rams-forsvaret til potensielt et meget sterkt forsvar. Så er det fortsatt litt usikkert om Morris vil klare å ta disse spillerne og forme et sterkt forsvar ut av dem. Kanskje kan vi få et svar mot et 49ers-angrep som har blitt tvunget av skader til å kaste ganske mye rundt på planene i år. En god kamp kan det i hvert fall bli!

Number4

Legg inn av Number4 »

Litt av en avslutning på kampen i London i går, stolpe tverrligger ut! Den må svi så det holder for Saints.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Amerikansk Sport»