Den store åttitallstråden...del 2

[John Garfield]

Jacknife (1989) av David Hugh Jones

Robert De Niro og Ed Harris spiller to tidligere Vietnam soldater der har åpenbart håndtert hjemkomstens hverdag på meget ulikt sett, der ene part (Harris) stort sett ønsker å glemme alt som har skjedd, mens han mer positive kompis (De Niro) forsøker å hjelpe ut sin venn.
Men det blir ikke særlig lettere, ettersom han faller for den småsjenerte søsteren (Kathy Baker).

Etter den bedritne Catwoman skitfilmen, var jeg nære å gi opp, men Youtube dro meg tilbake og hinta om at denne tidligere usette De Niro filmen kunne være av interesse. Aldri hørt om før, men virker å være en av disse ikke fullt så kjente filmene, tross av flere kjente navn involvert.
Åpnes lovende, men kombinasjonen drama og romantikk blir aldri helt det store, tross god kjemi mellom hovedtrioen og hvor Ed Harris er nok den som leverte best av alle.

Mulig ei film man kanskje vil vurdere om en finner den på ei bedre DVD eller Blu-ray, da kvaliteten på Youtube utgaven i natt var så som så.

6,5/10

Husker jeg hadde denne på innspillingskassett på 90 tallet. Huskes som en film som aldri helt tok av..men jeg så nå alt jeg kom over av De Niro og endel andre på den tiden.

[Frank.N.Steen]

Husker jeg hadde denne på innspillingskassett på 90 tallet. Huskes som en film som aldri helt tok av..men jeg så nå alt jeg kom over av De Niro og endel andre på den tiden.

Satt med en tidlig følelse av at de forsøkte å lage ei litt med "koselig" fortsettelse av der The Deer Hunter slapp, med tanke på De Niro som krigsveteran og jeger, samt Kathy Baker i en rolle som like gjerne kunne ha vært gjort av Meryl Streep.
Men alt i alt så var det vel litt mer tv-film produksjon over alt, ikke at det nødvendigvis er automatisk dårlig nytt, men ble kanskje litt for trygt i det lengste, tross gode bidrag spesielt fra Ed Harris.

Har nok en god del usett av De Niro på vent, vil nok droppe det meste han har gjort siste 10-15 årene, da det virker mest som rett på video "kvalitet", men fra 70 og 80-tallet er det mye en vil gjerne prøve å lete opp med tid.

[Frank.N.Steen]

Apology (1986) av Robert Bierman

Ei kvinnelig kunstner (Lesley Ann Warren) med fokus på å et kommende prosjekt, ønsker seg noe helt ekstra til å løfte alt sammen, og ender med å ta i mot en rekke telefonsamtaler på hennes båndopptaker. Dette er fra stort sett menn med daglige problemer som søker hjelp eller ei måte å "tømme" seg på, men alt forandres når en anonym legger igjen historier om drap som nylig er blitt begått.

En tv-film der man snubla over på Youtube i natt, og dessverre led av en veldig dårlig lydkvalitet, igjen opp og ned som en berg og dal bane, men okei, det var noen meget gode scener her, og likte kjemien mellom Lesley Anne og Peter Weller, men skurken var en nedtur.

5,5/10

[Frank.N.Steen]

Mad Max 2: The Road Warrior (1981) av George Miller

"You want to get out of here? You talk to me."

I en nær fremtid rår det total lovløshet uti ødemarka, og hvor to ulike grupper med overlevende utkjemper en desperat kamp for å få tilgang på noe av det mest verdifulle som er å oppdrive, nemlig drivstoff. Tross av at den ene siden har kommet den andre i forkjøpet, så er det likevel 2000 mil med ørken og hete, samt en mindre hær med morderiske gærninger som står i veien for friheten. Da kommer uventet hjelp fra en mystisk fremmed ved navn Max (Mel Gibson) godt med.

Lite å si på denne, da Mad Max 2 eller The Road Warrior står lett igjen som en av tidenes beste oppfølgere, og bidro i å sette ei helt ny standard for post-apokalyptisk action i hop med John Carpenters Escape from New York, begge utgitt i 1981 og der kommer med to "pratsomme" antihelter med et helt spesielt talent i å skaffe seg nye venner, men der Snake Plissken og Escape filmene foregår i det mer urbane miljøet, er Mad Max fanget i endeløs ørken.

Dessverre var kvaliteten så høy over disse to kult-klassikerne, at det meste som forsøkte å gjenskape eller kopiere deres suksess slo fullstendig feil, eller besto mest av cheesy italienske b-filmer, og hvor selv oppfølgerne til Mad Max 2 og Escape from New York var milevis unna forgjengerne.

The Road Warrior er kanskje mer ikonisk grunnet dens uforglemmelige stil og stemning, der det sies at en av de som sto for jobben med å få tak i filmens minneverdige klær og kostymer, hadde såpass dårlig med tid at det ble raska med i siste liten fra noen tilfeldige sportsbutikker og ei sexsjappe med fokus på lær og skinn. Som et resultat fikk man noen meget fargerike innslag med hockeymasker, fotballutstyr og ja, heller tvilsomme Village People lignende saker.

Men dette ble jo ei egen stil for nevnte sjanger og fullt mulig også at Friday the 13th 3 (1982) rappa ideen om hockeymaska fra Lord Humungus over til Jason Vorhees, som også så langt mer muskuløs og pumpa ut i film nummer 3 og utover, til forskjell fra den mer hengslete utgaven med potetsekken.

The Road Warrior skuffer så absolutt ikke med kveldens gjensyn, den er like underholdende som alltids og humoren, action og de elleville stunta holder seg imponerende bra, særlig stuntbiten, hvor en undrer seg stadig over hvordan i huleste de greide å gjennomføre den slags, og om folka involvert kom derfra i live.

Siste 20-25 minuttene er fortsatt noe av det råere innafor bil-action man har sett, og nei, en av 80-tallets aller beste eventyrfilmer for voksne, og ingen forandring siden forrige besøk:

10/10

[Elgen]

Ikke lenge siden jeg så denne videoen, @Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Ikke lenge siden jeg så denne videoen, @Frank.N.Steen

► Show Spoiler

Interessant angående Star Wars, for satt å tenkte at noe av musikken til Brian May minnet i flere scener veldig om John Williams legendariske sci-fi soundtrack, men at actiondelen derimot, da ble man kanskje påminnet enkelte av Roger Cormans kult-filmer ala Death Race 2000 (1975) fremfor George Lucas romeventyr.

Ellers er jo Mad Max 2 en slik film man jo egentlig ikke trenger å se førstefilmen for å få noe utbytte av 2ern, tvert i mot.

Man skjønner de har det jævlig i fremtiden, når hundemat blir ansett som "luksus".

[Elgen]

Ikke lenge siden jeg så denne videoen, @Frank.N.Steen

► Show Spoiler

Interessant angående Star Wars, for satt å tenkte at noe av musikken til Brian May minnet i flere scener veldig om John Williams legendariske sci-fi soundtrack, men at actiondelen derimot, da ble man kanskje påminnet enkelte av Roger Cormans kult-filmer ala Death Race 2000 (1975) fremfor George Lucas romeventyr.

Ellers er jo Mad Max 2 en slik film man jo egentlig ikke trenger å se førstefilmen for å få noe utbytte av 2ern, tvert i mot.

Man skjønner de har det jævlig i fremtiden, når hundemat blir ansett som "luksus".

Den kanalen (Learning about movies) er ikke så dum
Tror jeg så denne filmen først og ble litt skuffet når jeg så første filmen.
Mad Max Fury Road liker jeg ikke derimot, Max med "munnkurv" i nesten hele filmen og intet plot
Denne kommer til neste år, tror jeg skipper den

https://www.imdb.com/title/tt12037194/

[Frank.N.Steen]

Den kanalen (Learning about movies) er ikke så dum
Tror jeg så denne filmen først og ble litt skuffet når jeg så første filmen.
Mad Max Fury Road liker jeg ikke derimot, Max med "munnkurv" i nesten hele filmen og intet plot
Denne kommer til neste år, tror jeg skipper den

https://www.imdb.com/title/tt12037194/

Husker at TV2 sendte Mad Max 2 og Beyond Thunderdome på nattetid i sommerferiene i tidlig 00-tallet, men aldri førstefilmen. Mulig rettigheter og slikt kom i veien, men når en omsider så den, så ja, ei liten nedtur var det jo, selv om den hadde nok et langt mindre budsjett og tid å rutte med, til forskjell fra det som fulgte senere.

Fury Road har jeg kun sett 1 gang, og følte meg rimelig alene om å ikke automatisk hylle den som "tidenes beste actionfilm", som det virket at alle andre gjorde på den tid. Fikk ikke mer enn maks ei 6/10 fra mitt hold, og så liten vits i å beholde den i samlingen, så har liten interesse av mer "Mad Max" eller Furiosa oppfølgere fremover.

[John Garfield]

Angående bilfilmer: Barry Newman er død 92 år gammel. Døde for ei drøy uke siden, han var sjåføren i filmen vanishing point.

[Elgen]

Angående bilfilmer: Barry Newman er død 92 år gammel. Døde for ei drøy uke siden, han var sjåføren i filmen vanishing point.

En skikkelig kul film det

[Frank.N.Steen]

Angående bilfilmer: Barry Newman er død 92 år gammel. Døde for ei drøy uke siden, han var sjåføren i filmen vanishing point.

En skikkelig kul film det

Jepp, en skikkelig kult-bilfilm, fullt mulig en av de beste fra 70-tallet.
Tror ikke jeg har sett så mye annet med Barry Newman i hovedroller, mulig mindre bidrag men Vanishing Point var meget tøff og fartsfylt.
Enda ikke sett remaken med Viggo Mortensen, men tror den har vært lasta opp gratis på Youtube ved tidligere anledninger.

[Elgen]

Kom til å tenke på denne sangen, som er en hyllest til filmen:

[Frank.N.Steen]

Mad Max Beyond Thunderdome (1985) av George Miller og George Ogilvie

"Two men enter. One man leaves."

Alle gode ting er 3, eller så det sies. Dessverre gjelder ikke det nødvendigvis alle filmtrilogier eller serier, for etter forrige helgs heftige gjensyn med det post-apokalyptiske mesterverket The Road Warrior (1981), gikk en som tidligere inn med lite håp om bedring med en ny visitt i retning Beyond Thunderdome, og det gikk som det gikk.

Det åpnes ganske lovende, hele Thunderdome fighten og oppbygningen er gjennomført og tøft, men i det fighten avsluttes går nesten all luft ut av filmen. Før man vet ordet av det, har en forlatt ei voksenfilm og havna inn i en fordømt barnefilm, noe som minner om hva George Lucas eller Steven Spielberg kunne kommet opp med, om de hadde regien. I en scene får Mad Max ei hårklipp, mens han senere sitter med ei apekatt i fanget. Rundt ham er det en haug av barn og unge, som tja, forventet nesten Robin Williams fra Hook (1991) flyvende rundt å lire av seg "vittigheter", og nei, en kjip påminnelse om hvorfor denne aldri bikka høyere på ratingen, og mer på nippet til å havne i minus.

Heldigvis, forsøket på ei gjentagelse av den rå biljakten fra 2ern tar tempoet noenlunde tilbake igjen, men så er det over igjen til de fæle barnefilmklisjeene der Gibson og ungene banker opp skurkene med stekepanner og nei, angående skurker føltes de stort sett ut som nedvanna utgaver av forgjengeren, hvor sjefsundersåtten var alt annet enn skummel, mer en liten lubben og skalla klovn som konstant fikk juling og blir også sparka opp i ei tønne med grisemøkk, så dette var en deprimerende avslutning på originaltrilogien.

Men klart, det var jo to regissører involvert, og da er det ikke rart det føltes også ut som to ulike filmer dytta inn i hop. Slikt funker veldig sjeldent, og nei, Tina Turner som skurk er ikke så dårlig som mange vil ha det til, men så virket ikke Gibson så veldig motivert heller.

5/10

[Frank.N.Steen]

Purple Rain (1984) av Albert Magnoli

Aldri sett før, men det pøsregner utendørs, så kanskje greit å ta frem ei regntung 80-talls film i den anledning.
Blir nok aldri noen storfan av Prince, men denne konsertfilmen/rockeoperaen innehar såpass med god musikk og latterlige øyeblikk, samt ei grisedeilig Apollonia Kotero (that ain't Lake Minnetonka). Og vel, fullt mulig en av de mest åttitallsaktige 80-talls filmene en har sett, og ville nok vært utmerket som to filmer for en kveld, da i hop med dens mer actionpregede rival i Walter Hills Streets of Fire fra samme året.

Uansett, handlingen tar for seg Prince som The Kid, der kommer fra et bråkete hjem, bor nedi kjelleren til foreldrene som konstant krangler så busta og knyttnevene sitter løst, og for å unnslippe den slags er den lokale nattklubben lokkende, men ei kjip og veldig flashy halliklignende rival gjør det ikke så lett der heller.

Alt i alt, det hele bygges tidlig opp til at det flotte tittelkuttet skal bli filmens store musikkøyeblikk, og definitivt ei gåsehudfremkallende stund.
Så nei, det blir med ei godkjent score, og ender med ei:

7/10

[FjodorDVD]

Heldigvis var Birdy (1984) en av disse herlige unntakene, som man kommer over ved et "uhell".

Uhell ja. Denne ble solgt inn overfor meg på den lokale videosjappa som "laget av han som laget The Wall" Ellers var det ikke mye på coveret som appellerte. Men jeg er selgeren evig skyldig takk for
innsalget. Makan til perle av en film i anonym forpakning. På grunn av en nymfoman jeg var sammen med på den tiden ble filmen sett i to bolker. Finner jeg den igjen skal jeg se filmen uavbrutt av forstyrrelser. Det må være mitt første møte med Nicholas Cage også skulle jeg tro.

[Frank.N.Steen]

Uhell ja. Denne ble solgt inn overfor meg på den lokale videosjappa som "laget av han som laget The Wall" Ellers var det ikke mye på coveret som appellerte. Men jeg er selgeren evig skyldig takk for
innsalget. Makan til perle av en film i anonym forpakning. På grunn av en nymfoman jeg var sammen med på den tiden ble filmen sett i to bolker. Finner jeg den igjen skal jeg se filmen uavbrutt av forstyrrelser. Det må være mitt første møte med Nicholas Cage også skulle jeg tro.

Alan Parker ja, en mann som har gjort mye god film (Midnight Express, Angel Heart, Mississippi Burning osv) men Birdy var ei som ble varmt anbefalt av Elgen i gamletråden fra VGD, og falt godt i smak. Tror det var Peter Gabriel som sto for musikken.

Cage viste vel her tidlig ut at han ville bli ei meget god karakterskuespiller, gikk visstnok hardt inn i rollen med å forberede seg som vansiret krigsveteran, både fysisk og psykisk, og endte vel med at han fikk trekket ut en eller flere av sine tenner før innspilling.

Uansett, filmen har blitt gjenutgitt i ei Blu-ray utgave fra Indicator Films, og har den på DVD, men vurderes til oppgradering.
Platekompen har den liggende i ei import utgave (vanligvis litt stivere i pris, men virker som andre nettbutikker også er i samme nivå):
https://www.platekompaniet.no/blu-ray/birdy-1984/

[Frank.N.Steen]

Angående tidligste Cage film en har sett, er muligens Fast Times at Ridgemont High (1982) og Rumble Fish (1983) de en kommer på, men så hadde han jo ikke for mye tid på skjermen i den første, og mulig rollene tok seg opp etter Birdy.
The Cotton Club (1984) er en annen man er glad i.

Valley Girl (1983) har jeg enda ikke sett, eller noen gang funnet i fysisk format i ei butikk før, men ei remake ble vel gjort for et par år tilbake.
I likhet med Vampire's Kiss og It Could Happen To You, er dette ei Nicolas Cage filmtrio en må virkelig få brynt seg på fremover.

[Elgen]

Valley Girl likte jeg veldig godt, for øvrig første filmen der Nicolas Coppola het Nicolas Cage

[Frank.N.Steen]

Valley Girl likte jeg veldig godt, for øvrig første filmen der Nicolas Coppola het Nicolas Cage

Det var jeg ikke klar over. Hjalp nok litt ekstra på at man kom fra Coppola familien, særlig der både Rumble Fish og The Cotton Club er jo Francis Ford Coppola filmer.

Lurer på om Nicolas Cage kunne ha vært inkludert også i ei lignende gjeng-drama fra 50-tallet i The Outsiders (også Francis Coppola film) fra 1983, da en får litt følelsen av at han ville vært utmerket valg i rollen som en av de litt eldre og røffere gutta, fremfor Tom Cruise eller Emilio Estevez.
Men da var han kanskje allerede opptatt med å filme Valley Girl.

[John Garfield]

Valley Girl likte jeg veldig godt, for øvrig første filmen der Nicolas Coppola het Nicolas Cage

Mener jeg leste engang at Cage byttet etternavn så han ikke skulle surfe på Coppola navnet eller noe sånt..veldig lenge siden jeg leste det, så mulig det ikke er 100% korrekt.

[Elgen]

Valley Girl likte jeg veldig godt, for øvrig første filmen der Nicolas Coppola het Nicolas Cage

Mener jeg leste engang at Cage byttet etternavn så han ikke skulle surfe på Coppola navnet eller noe sånt..veldig lenge siden jeg leste det, så mulig det ikke er 100% korrekt.

Har hørt det samme
Det om Coppola/Cage står blant trivia på Valley Girl på IMDB

[John Garfield]

Valley Girl likte jeg veldig godt, for øvrig første filmen der Nicolas Coppola het Nicolas Cage

Mener jeg leste engang at Cage byttet etternavn så han ikke skulle surfe på Coppola navnet eller noe sånt..veldig lenge siden jeg leste det, så mulig det ikke er 100% korrekt.

Har hørt det samme
Det om Coppola/Cage står blant trivia på Valley Girl på IMDB

Har faktisk fortsatt ikke sett valley girl. Husker at jeg allerede langt tilbake på 90 tallet satt og håpte på at den kom som kjøpefilm, men nei..litt rart da jeg så alle de andre Cage filmene dengang.

[John Garfield]

Mener jeg leste engang at Cage byttet etternavn så han ikke skulle surfe på Coppola navnet eller noe sånt..veldig lenge siden jeg leste det, så mulig det ikke er 100% korrekt.

Har hørt det samme
Det om Coppola/Cage står blant trivia på Valley Girl på IMDB

Har faktisk fortsatt ikke sett valley girl. Husker at jeg allerede langt tilbake på 90 tallet satt og håpte på at den kom som kjøpefilm, men nei..litt rart da jeg så alle de andre Cage filmene dengang.

Da kan jeg opplyse deg med at valley girl kommer på blu-ray til høsten. Platekompaniet har satt prisen til 549 kr, men kan forhåndsbestilles til kun 494 kr.

[Frank.N.Steen]

Da kan jeg opplyse deg med at valley girl kommer på blu-ray til høsten. Platekompaniet har satt prisen til 549 kr, men kan forhåndsbestilles til kun 494 kr.

Hva i alle dager det som skrur prisene på alle disse 80-talls filmene opp så inderlig mye? Criterion Collection?
Har lagt merke til at samtlige av John Hughes sine åttitallsfilmer har jo blitt stadig gjenutgitt til noen helt sinnssvake priser, der dem tidligere lå på knappe 59-99 kroner, og vips et par år senere går dem for nesten 700-800 kroner stykket.

Får følge litt med på Valley Girl, vil gjerne se den, men til den prisen er det mye annet en kan få i retur enn kun 1 usett film.

Edit:

Ser det er ei Eureka Blu-ray, og de er jo ofte ganske stive i pris, eller slik har man erfart det med tidligere kjøp.
Stilig artwork, og da regner man vel med at de blir ei riktig så god oppgradering, masse bonus features osv.

Uansett, takker for infoen, og vil jo gjerne tro at den etterlengta Second Sight Blu-rayen av The Hitcher (1986) slippes før sommeren er forbi, da det er nok den man er mest interessert av, i kommende Blu-ray utgivelser av 80-talls film.

[Frank.N.Steen]

Baywatch: Panic at Malibu Pier (1989) av Richard Compton

"A new kind of crime wave!"

Ei oppunder 90 minutter lang tv-film eller pilotepisode av det som kom til å bli et av 90-tallets største kulturfenomener, og allerede tidlig ut settes standarden for mye av det som skal komme, med attraktive mennesker i attraktive omgivelser, drama, sjalusi, spenning, action og et godt glimt i øyet.
Nå har jeg ikke sett ei hel episode av serien siden kanskje 1997-98, og da hadde vel showet gått sitt gang på norske tv-kanaler, men tror Carmen Electra blant annet, stadig hang med.

Vanskelig å ikke bli underholdt, da det åpnes med solfylte strender, barmfagre babes i trange badedrakter, feel-good musikk og nostalgien er tung, men så dukker plutselig flotte Mädchen Amick opp, og virker som ei der åpenbart ikke har det helt okei med seg selv, som fører til en dramatisk redningsaksjon, og hvor hennes karakterer blir fullstendig opphengt i sin redningsmann, dette skal det bli mer trøbbel ut av senere.

Så har man veteranen spilt av David Hasselhoff som sliter med dårlig samvittig når han må forsøke å forklare for sin farsfigur og gode venn Al, om at han kanskje burde vurdere å legge badevakt karrieren på hylla for godt.
Hans unge sønn slites mellom mor og far, og som ikke det er nok, har han dametrøbbel og vet ikke helt hvordan man skal smøre dem inn med solkrem på ryggen, eller knyte opp behåstroppen på.

Ny ankommende vakter kommer gjennom barmfagre Erika Eleniak og hennes fremtidige kollega Billy Warlock, samt ei Australsk cowboyklyse som er mer opptatt av å være jomfrudreper enn livredder.

Og ja, legger man på en real 80-talls party innendørs i en svømmehall med neonlys og synthpop, så ja, ei fin måte å avslutte tiåret.

Selv om seriens ikoniske kjenningsmelodi ikke er tilstede her, så hintes det om ting som skal komme via det mer stemningsfylte og pianodrevne låtene til Bruce Hornsby & The Range, samt at Bryan Ferry også bidrar med musikk.

Alt i alt, mulig en får bryne seg på litt Baywatch utover kveldene, hvert fall av det man har å stille opp med, som er sesong 1 og 2 på DVD.

Hasselhoff sa jo noe om at serien ble ikke ei øyeblikkelig hit over natten, tror faktisk den holdt på å bli kansellert etter kun 1 eller 2 omganger, og var først uti 1991-92 at ting virkelig begynte å ta av, og deretter holdt den det gående helt inntil tidlig 00-tallet.

Dit vil jeg nok ikke komme med det første, for ja, så interessant var jo ikke showet, men inntil videre ender man så med ei meget godkjent:

6,5/10

[Elgen]

Tar den her, selv om filmen kom ut i 1990, nok en retro-anmeldelse fra vår venn på youtube:

[Frank.N.Steen]

Tar den her, selv om filmen kom ut i 1990, nok en retro-anmeldelse fra vår venn på youtube:

► Show Spoiler

Får prøve igjen litt senere, virker som totale General Error kaos herjer for øyeblikket. Mulig det er ei fotballkamp på gang, men nei, skrev noe rundt filmen Men at Work, men det forsvant i det man trykka send, så nytt forsøk en annen gang.

Uansett, ei litt oversett nesten kult-komedie, så den i fjor og ligger rundt ei sterk terningkast 4, mulig en svak femmer på en god kveld med pizza og riktig innstilling.
Og ja, Keith David var sjef som vietnamveteran, og føles ut som et produkt av 80-tallet (sikkert spilt inn i 89) enn 90-tallet.

[Frank.N.Steen]

Platoon (1986) av Oliver Stone

" Now, I got no fight with any man who does what he's told, but when he don't, the machine breaks down. And when the machine breaks down, we break down. And I ain't gonna allow that in any of you. Not one."

Det tar ikke lange tiden før den tidligere studenten Taylor (Charlie Sheen) ankommer nytt og ukjent land, at den ekle følelsen av å ha gjort ei gigantisk brøler gjør seg til kjenne. Ettersom de fleste av hans medsoldater, de har ikke hatt særlig til annet valg enn å stille opp, mens for Taylors del, var det frivillig, og i et naivt håp om å treffe på det "virkelige" Amerika. Men den smått romantiske og heroiske biten, den forsvinner raskt når han begynner å innse at de neste 365 dagene, de vil bli lange, blodige og meget farlige. Både sett fra utsiden, men desto mer fra innsiden.

Må være nesten 20 år siden sist, og så den da via ei VHS utgave, så kanskje på tide med et gjensyn. Slike tropiske jungel-krigs filmer passer jo ofte bra på sommerkvelder, selv om det kanskje ikke alltids er like givende underholdning. For det kom jo en haug av denne type "war is hell" titler på tampen av 70 og gjennom store deler av 80-tallet. Oliver Stone medvirket i noen av de mer kjente og suksessfulle, der Platoon fullt mulig var den som gjorde det best på det området.

Fortsatt en meget god film, men har tidligere vært innom ei annen krigs-drama fra samme mann og år, nemlig Salvador, som er jo en ganske så annerledes type krigsfilm, men fordømt god den og, tror faktisk jeg holder sistnevnte som et halvt hakk vassere.

Kommer ikke utenom at en del av voice-over replikkene fra Sheen, særlig mot slutten ble litt vel i overkant overemosjonelt, og det sukres på med utallige gjenbruk av Adagio for Strings, og joda, småpirking men det kunne blitt ei interessant drikkelek til slutt, og skulle ønske de i stedet gikk for mer stillhet og naturlige lydeffekter, fremfor nok ei dose med nevnte musikkstykke for ente gang.

Sheen gjør ei god innsats her, men det er Tom Berenger og Willem Dafoe som stjeler showet fullstendig, og fremstår som to meget ulike "moralske" kompass, der åpenbart har veldig ulike syn på menneskelige verdier og krigføring.

Begge to er hardføre veteraner av krigen, og tydelig preget, der Berenger er en ond faen, men som får jobben utført, men du vil mest sannsynlig hate ham. Mens Dafoe er mer en av gutta, en likandes og mer human ledertype, som er fullt på høyde med Berenger med tanke på det militære, men har tydelige grenser for hva som er greit, og hva som definitivt ikke er greit.

Utover ser man jo at Sheens karakterer blir stadig revet mellom disse to "storebrødrene", og sitter med en følelse av at han beundrer Elias (Dafoe) men motvillig innser at skal han ha noe sjanse for å overleve, må han legge vekk hasjpipa og dagdrømmene, og "bli i ett med omgivelsene" ala Barnes (Berenger).

Så også tidligere i dag ei dokumentar bakom filmen, og interessant hvordan Stone hyra inn Dafoe og Berenger, ettersom på den tid var jo Dafoe mest kjent for skurkeroller mens Berenger hadde i følge regissøren mest likandes og sympatiske roller bakom seg, og her ble det totalt snudd opp ned og det fungerte jo som bare pokker.

Dette med Vietnamveteraner, Charlie Sheen og Keith David i senere komedien Men at Work (1990), så hadde jeg helt glemt at de to også spilte sammen her.

Blir nok mer krigsfilm utover, men inntil da ender man opp i en godkjent:

8/10