Den store åttitallstråden...del 2

Svar
Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Re: Den store åttitallstråden...del 2

Legg inn av Frank.N.Steen »

4pLaY skrev: ons aug 31, 2022 1:53 am Denne er en guilty pleasure for min del. Elsker post apokalyptiske filmer og 80 tallet, selv Swayze liker jeg til en viss grad. For meg er denne en klink 6/10.
Guilty pleasure høres i grunn riktig ut, for denne type film. Pizza og god drikke til, og bare la topplokket få seg en time out.
Synd Swayze ikke gjorde mer action film, for Road House, Next of Kin og Point Break viste til at han hadde talent i å banke opp folk og få det til å se tøft og brutalt ut, men likevel fremstå som en gentleman og ikke ei bølle.
På mange måter anti-versjonen av Seagal, der Swayze ville ta businessen ut av et lokale, for å unngå mest mulig skade på interiøret, så ville jo Seagal nærmest slippe av en atombombe innad hver bygning han ankom, til eierens store skrekk.

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Frank.N.Steen skrev: ons aug 31, 2022 1:59 am
4pLaY skrev: ons aug 31, 2022 1:53 am Denne er en guilty pleasure for min del. Elsker post apokalyptiske filmer og 80 tallet, selv Swayze liker jeg til en viss grad. For meg er denne en klink 6/10.
Guilty pleasure høres i grunn riktig ut, for denne type film. Pizza og god drikke til, og bare la topplokket få seg en time out.
Synd Swayze ikke gjorde mer action film, for Road House, Next of Kin og Point Break viste til at han hadde talent i å banke opp folk og få det til å se tøft og brutalt ut, men likevel fremstå som en gentleman og ikke ei bølle.
På mange måter anti-versjonen av Seagal, der Swayze ville ta businessen ut av et lokale, for å unngå mest mulig skade på interiøret, så ville jo Seagal nærmest slippe av en atombombe innad hver bygning han ankom, til eierens store skrekk.
Yep, jeg liker Swayze mye bedre en Seagal. Pleide låne filmer og serier fra min tante endel når jeg var liten og da var North and South en mini serie jeg likte å låne. Hver gang jeg var syk/sengeliggendes/hjemme fra skolen, så var denne serien en slager for en liten gutt.

Ble også lånt endel Segal filmer da hun og mannen var veldig fan av han, jeg kan ikke si det samme og det meste han har laget er too much Seagal for min del.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

4pLaY skrev: ons aug 31, 2022 2:11 am Yep, jeg liker Swayze mye bedre en Seagal. Pleide låne filmer og serier fra min tante endel når jeg var liten og da var North and South en mini serie jeg likte å låne. Hver gang jeg var syk/sengeliggendes/hjemme fra skolen, så var denne serien en slager for en liten gutt.

Ble også lånt endel Segal filmer da hun og mannen var veldig fan av han, jeg kan ikke si det samme og det meste han har laget er too much Seagal for min del.
North and South er usett, men hørt mye bra om den, også fra de som kanskje ikke har sett så mye av Swayze som actionhelt, men mulig mer den dramatiske utgaven.

For mye av Seagal ja, synd han ikke tok det hintet selv, for det kosta han nok mye av karrieren som leading man for Warner Bros på 90-tallet, selv om Exit Wound (2001) ble en mindre hit, mange år etter kjempefloppe On Deadly Ground (1994), der Seagal gikk fra å drepe bad guys til å plutselig bli "Greta Thunberg", med en endeløs klima og natur tale på slutten av filmen. Tror faktisk denne var ment å vare enda lenger.
Han fikk jo en slags "oppvåkning" under innspillingen av The Glimmer Man (1996), og Stephen Tobolowski kom jo med ei artig historie om hvordan hans endelikt i filmen, ble omgjort i siste liten, grunnet at Steven ikke ville være voldelig lenger:

Elgen
Innlegg: 3304

Legg inn av Elgen »

Har dere sett I am Patrick Swayze (2019) ?

https://www.imdb.com/title/tt9779560/

Samme regissør står også bak I am Burt Reynolds og I am Heath Ledger
Uansett om man liker skuspillerne som portretteres eller ei er det solide og grundige dokumentarer, anbefales!

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Elgen skrev: ons aug 31, 2022 2:21 am Har dere sett I am Patrick Swayze (2019) ?

https://www.imdb.com/title/tt9779560/

Samme regissør står også bak I am Burt Reynolds og I am Heath Ledger
Uansett om man liker skuspillerne som portretteres eller ei er det solide og grundige dokumentarer, anbefales!
Den har jeg ikke sett, men var jo innom I Am Chris Farley, der han og Swayze hadde ei legendarisk danse opptreden på SNL.
Tror de to fikk bra kjemi, og Swayze ble visst imponert over hvor lett og ledig Farley var på dansegulvet, tross sin overvekt. Dessverre var det vel også andre ting, som gjorde at Chris ble litt ekstra gira, men en grei dokumentar, selv om en allerede visste om veldig mye av det som ble sagt, og følte kanskje enkelte ting ble litt usagt, men av typen alle var klar over, men ikke ville nevne.

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Frank.N.Steen skrev: ons aug 31, 2022 2:19 am
4pLaY skrev: ons aug 31, 2022 2:11 am Yep, jeg liker Swayze mye bedre en Seagal. Pleide låne filmer og serier fra min tante endel når jeg var liten og da var North and South en mini serie jeg likte å låne. Hver gang jeg var syk/sengeliggendes/hjemme fra skolen, så var denne serien en slager for en liten gutt.

Ble også lånt endel Segal filmer da hun og mannen var veldig fan av han, jeg kan ikke si det samme og det meste han har laget er too much Seagal for min del.
North and South er usett, men hørt mye bra om den, også fra de som kanskje ikke har sett så mye av Swayze som actionhelt, men mulig mer den dramatiske utgaven.

For mye av Seagal ja, synd han ikke tok det hintet selv, for det kosta han nok mye av karrieren som leading man for Warner Bros på 90-tallet, selv om Exit Wound (2001) ble en mindre hit, mange år etter kjempefloppe On Deadly Ground (1994), der Seagal gikk fra å drepe bad guys til å plutselig bli "Greta Thunberg", med en endeløs klima og natur tale på slutten av filmen. Tror faktisk denne var ment å vare enda lenger.
Han fikk jo en slags "oppvåkning" under innspillingen av The Glimmer Man (1996), og Stephen Tobolowski kom jo med ei artig historie om hvordan hans endelikt i filmen, ble omgjort i siste liten, grunnet at Steven ikke ville være voldelig lenger:
North & South er drama og ikke for alle. Har helt klart litt såpe opera over seg men jeg liker den likevel =). Den har noe ved seg som jeg liker.

Ja, noe av hans tidligere verk er ok, men i am no fan. Det blir bare for mye av det "gode" med han for min del.

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Elgen skrev: ons aug 31, 2022 2:21 am Har dere sett I am Patrick Swayze (2019) ?

https://www.imdb.com/title/tt9779560/

Samme regissør står også bak I am Burt Reynolds og I am Heath Ledger
Uansett om man liker skuspillerne som portretteres eller ei er det solide og grundige dokumentarer, anbefales!
Nope, jeg er ingen blodfan av Swayze, men jeg liker flere ting han her spilt i =).

Elgen
Innlegg: 3304

Legg inn av Elgen »


Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Å ja, Will Sasso, han naila parodiene av Seagal, spesielt de hvor han reiser rundt i Amerika og thrasher ulike restauranter og utesteder, for å "hjelpe" ut de lokale, som kun sitter igjen med en ødelagt arbeidsplass, og gigantisk regning.
Slettes ikke umulig at egoet hans hadde tatt såpass av, at alt innen spesial effekter og annet hjelpemidler, ble raskt avfeid under innspilling, for hvorfor benytte seg av slikt, når en allerede har Steven Seagal til å gi jernet.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Elgen skrev: tir aug 30, 2022 2:35 pm Nestsiste del i denne serien, han tar seg veldig god tid men bedre sent enn aldri
► Show Spoiler
Mye kule filmer har fått innpass her:

Bloodsport (1988) er jo en kult-perle innen cheesy og fartsfylte kampsport filmer, og bidro vel for alvor å gjøre Van Damme godt kjent over i statene, men for meg er det filmens stemning, musikk, latterlige replikker og karakterer, samt ei uforglemmelig ond skurk i Bolo Yeung, så nei, denne har det gått mange runder av. Utmerker film på fredagskvelden.

Aliens (1986) er jo film på et litt annet nivå, og en av de sjeldne jeg vil si er ikke bare like god som sin forgjenger (av klassiske oppfølger filmer) men en der makter å bygge videre, og gjøre så, uten at det blir "feil", og kun sett den forlengende utgaven, så usikker på hvor mye som har blitt forandret fra den, og originalen, men ja, et mesterverk på lik linje med Predator (1987), i å blande skrekk, sci-fi og action, men kanskje inneha litt mer drama enn sistnevnte, som jo også skyldes bedre karakterskuespiller, for her er jo hele den klassiske Cameron gjengen samlet i hop, minus Arnold og Hamilton.
Her var definitivt "less is more", kasta tidlig ut av vinduet, og tror ikke mange regissører den gang, ville gjort noe bedre jobb enn Cameron. Synd han rota det til med "hippie" wannabe Spielberg sci-fi dramaet The Abyss, et par år etter, den har virkelig ikke holdt seg bra, og går gang på gang inn, håpefull at en vil få noe mer igjen, men nei, det stopper alltid opp, og deretter og ut, er det faretruende nære å gå feil vei på ratingstigen.
Men Cameron ville jo gjøre opp med T2 og True Lies.

Robocop (1987) trenger en vel ikke si så mye mer om, meste er vel blitt skrevet, og et mesterverk av ekstrem voldelig mørk og helgæren satire, med et vanvittig karaktergalleri, brutale spesialeffekter og fantastisk soundtrack, så ja, en film som dessverre (i likhet med Predator), aldri fikk en verdig oppfølger.

Beverly Hills Cop (1984) trilogien var en jo smått innom for knappe 2 år tilbake, og likte faktisk oppfølgerne litt mer, enn ved tidligere besøk. Mulig komedien kunne vært nedjustert litt her og der, men nei, førstefilmen er en 80-talls klassiker, og selv om en foretrekker 48 Hrs. grunnet litt mer hardkokt action og kjemien mellom Murphy og Nolte, så ja, synd om de kødder til den visstnok påbegynte Beverly Hills Cop 4, og vel, en har alltids originalen å lene seg tilbake på.

The Breakfast Club (1985)
har ikke blitt sett på evigheter, men har jo to ulike DVDer i hylla, så er vel en grunn til det. Et gjensyn i hop med samtlige Hughes tenåringsfilmer, vel, det skal la seg gjøre over en helg, eller mer, utover høsten.

The Terminator (1984) er vel den jeg holder høyest av de som ble inkludert i denne videoen. Kan forstå hvorfor en foretrakk T2 da man var yngre, og noe med at man også så den før The Terminator. Så Arnie som the good guy, var liksom litt kulere. Men overgangen fra snill Terminator-onkel, til iskald drapsmaskin, den ja, var en ikke helt klar for, og synes hele horror-slasher vibbene og hvordan Cameron med et så lite budsjett, likevel makter å lage ei film som ser og føles ut som en monsterbudsjett blockbuster, men lett å glemme at samtlige av de involverte, var jo den gang, knapt kjente i filmverden, og nei, her får man jo en historie og karakterer som engasjer fra første stund av, og Arnold leverer en av de mest ondskapsfulle og fryktinngytende filmmonstrene i historien. Scenen der han vasser gjennom en menneskemengde, kun med fokus på sitt bytte, og de kalde øynene som peiler seg inn på ei skrekkslagen Sarah Connor, det er få som kunne gjort robot-Frankenstein rollen bedre enn Schwarzenegger.

Coming To America (1988) Mulig en har glemt om Trading Places (1983) allerede har blitt nevnt i denne 80-talls kåringen, men for meg er det Murphys beste film og rolleprestasjon. Coming To America er morsom, men ville aldri fått innpass på min topp 100 liste. Oppfølgeren har jeg ikke tatt bryet med å se, og tror det kan være like greit.

Vel, jeg liker at ikke nødvendig alle de "safe" typiske 80-talls filmene som sikkert mange ville hatt på topp, nødvendigvis dukker opp i denne kåringen, og selv om en helt uenig i valg av filmer som The Karate Kid II, så tja, skal vel ikke skrike for høyt, for i min bok, er jeg vel en av få, som faktisk likte bedre Karate Kid 3, mye grunnet karakteren Terry Silver, over da film nummer 2.

Cobra så høyt oppe, den så jeg ikke komme, og kult valg, for en film man er veldig glad i, selv om First Blood (1982) er nok Stallones soleklart beste fra 80-åra.

Edit: Glemte jo å nevne Scarface (1983), som må vel også sies å være helt i toppsiktet, selv om også den ikke har blitt sett på snart 15-20 år.

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Frank.N.Steen skrev: tor sep 01, 2022 5:54 pm Cobra så høyt oppe, den så jeg ikke komme, og kult valg, for en film man er veldig glad i, selv om First Blood (1982) er nok Stallones soleklart beste fra 80-åra.

Edit: Glemte jo å nevne Scarface (1983), som må vel også sies å være helt i toppsiktet, selv om også den ikke har blitt sett på snart 15-20 år.
Ganske enig med deg der.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Ble en åttitalls trio i går kveld, og ja, to gjensyn og en man fint kunne ha vært foruten:

Vel, typisk. Vet at man la inn ei lengre omtalte av denne filmen i tampen av 2017, men eneste som dukket opp var "slettet", og ja, da har vel auto-bot vært i full gang, mulig "H.O.R.E." som i Thoresen, eller noe annet fælt fyord kan ha vært grunn til årsaken, for flere steder ut i den gamle "Sist sette film tråden" på VGD, ser man jo at hele innlegg er fjerna, og nei har ikke tid eller interesse til å kaste bort mer denne morgenen, så får bare kjapt oppsummere:
Bilde
Cutter’s Way (1981) av Ivan Passer

"I don't drink. You know, the routine grind drives me to drink. Tragedy, I take straight."

Når liket av ei ung kvinne blir funnet i et smug, ikke langt unna stambaren til to kompiser. Innser den tørsteste av dem (John Heard), at her er det muligheter for å gjøre store penger ut av tragedien, da ved å utpresse deres eneste mistenkte, der tilfeldigvis viser seg å være byens rikeste og mest velkjente businessmann. Minuset derimot, er at utpresserne består av ei meget ustabil trio, og der den avdødes eldre søster slår seg sammen med en fordrukken og handikappet krigsveteran og hans "moralske" kompass og støttespiller (Bridges). Dessverre for dem, skal hevnplanen vise seg å slå brutalt tilbake, og gir dem snart kun to valg, flykt for livet, eller slå tilbake med samme metoder.

En tidvis interessant og velspilt krim-drama thriller, der byr på en fantastisk prestasjon av John Heard som deformert fysisk og ikke minst psykisk, krigsveteran, der har levd i årevis på å drikke seg stadig lenger vekk fra sine nærmeste, men hvor han likevel har et nært vennskap til sin mer stabile men litt for dameglade kompis spilt av Jeff Bridges, og ei flott samboer i Lisa Eichorn, men også de disse lider under omstendighetene og når ja, muligheten for litt "spenning" og forandring ankommer livene deres, ser Cutter (Heard) det som sin jobb å stå frem som en av sin tids sjeldne ekte helter, da ved å få byens mektigste til å skjelve, grunnet et grufullt mord.

Ville jo gjerne få litt mer igjen, enn sist besøk. Som sagt, Heard og Lisa Eichorn er filmens åpenbart sterkeste kort, mens Jeff Bridges tja, havner litt i mellom, og plottet i perioder minner litt (mulig en viss innflytelse) om Bridges mye senere kult-komedie The Big Lebowski, der en trio med utpressere, med en pådrivende og ustabil krigsveteran, forsøker å utpresse en rik gubbe.

Nei, ingen forandring i ratingen siden sist. Et eller annet mangler, for at det skal bykse litt opp, men slettes ingen dårlig film, og ender så med ei:

7,5/10

Bilde
Memorial Valley Massacre (1989) av Robert C. Hughes

"Just When You Thought It Was Safe To Go Back In The Tent..."

Sommeren er endelig her, og alt ligger til rette for at den populære naturparken Memorial Valley, skal nok en gang bli om til et idyllisk og godt betalt destinasjon for de reisende storbyturistene. Men noe eller noen har bestemt seg for å være en real festbrems, og hvor utallige sabotasjer har funnet sted i tiden før åpningen. Likevel, pengene rår og hendelsene blir forsøkt feid under teppet, så lenge det lar seg gjøre. Men når flere grufulle drap ankommer, litt for ofte, så må selv eierne innse at de har med en potensiell morderisk gærning, og en der kjenner terrenget som om det var sin egen bukselomme.

Nok ei "klassisk" 80-talls slasher, også en man først så, via ulike deler (10 minutter per video) rundt vår sommer 2007 på Youtube, og et eller annet med den vanvittig cheesy og lystige stemningen, ga mersmak. For knapt et par sekunder ut, og musikken hinter om nærmest en artig barnefilm, og ikke en skrekkfilm.

Uansett, denne type underholdning, hinter vel greit til om hvor hardfør slasherfilmene var, og selv om det mest sannsynlig aldri var tiltenkt det store lerretet, hadde jo videoformatet forandret mye av folks oppfatning, da en kunne lage ei real b-film, mekke i stand en tøff og catchy tittel/tagline, inkludert en meget kreativ og tja, ikke alltids helt sann mot det en fikk igjen filmposter, og vips, en svær videohit, som kunne da bli like givende økonomisk som det en kino hit var i stand til, hvert fall for slike trashy filmer.

Memorial Valley Massacre (i følge IMDb), gikk også under alternative titler som Son of Sleepaway Camp, og slikt var jo ikke uvanlig, at filmer forsøkte å tjene på langt mer velkjente og bedre, men ja, denne utgaven skal visstnok inkludere "hardcore" scener, og antar det menes som i pornoscener, og vel, nærmeste man kom i går, var jo en del flotte damer, og gjennomsiktige t-skjorter, som ikke lot mye være igjen til fantasien.

Alt i alt, selvsagt ingen "stor" film, men så cheesy og komisk, at en greier ikke bli for streng. Morderen er jo en av de minst fryktinngytende skapningene fra denne genren, og ser ut som noen der har raida Tarzans garderobe, noe overdimensjonerte løs tenner fra lek og moro butikk, samt rappa ei bestemorsparykk, og vips, slengt seg på 80-talls trenden om huleboere, og nei, tidlig ut fremstår denne fyren nesten som filmens antihelt, men utover, tja, da forsvinner vel den biten.

Karakterene ellers, er jo meget klisjefylte. De fargerike (hvor kom egentlig alle disse fargerike 80-talls gjenge fra?) motorsykkelgjengene, festglade og kåte tenåringene, bortskjemte og feite drittunger og nei, mye å velge blant, men den komiske musikken og stemningen, latterlig lite skremmende skurken og det går kjapt unna, så blir med en veldig snill, men ja, godkjent rating av:

6/10

Going Undercover (1988) av James Kenelm Clarke

Så tja, er det noe vits i å skrive ei lengre omtale av denne skitfilmen? Antageligvis ikke. Men noen ganger føles det litt "bedre" å få lufta fra seg, for ja, all mimringen rundt flotte Lea Thompson, og hender jo flotte damer gjør at en gjør ikke fullt så smarte valg, og hadde et slikt i natt, der en endte opp å finne Going Undercover, som ja, tar for seg en klumsete privatdetektiv spilt av Chris Lemmon (sønn av legenden Jack), og han må hjelpe ut ei bortskjemt rikmannsdatter (Thompson), og de to kommer selvsagt på kant, tidlig ut. Deretter og utover, så ja, greide så vidt å komme meg til 40-45 minutter ut, med noe av de minst "morsomme" og langsomme forsøket på å gjøre en komisk detektiv historie, og nei, så var det rett i drømmeland, og mulig det var kroppens naturlig forsvarsmekanisme (eller bare at en var utkjørt) i å si at nok, er nok.

Alt i alt, Lemmon Jr. har tross mye likheter med sin far, dessverre fint lite av Jacks sjarm og talent, hvert fall i denne miserable drittfilmen, og selv ikke Lea kan gjøre mye her, og fremstår mest som ei sur og gretten utgave, og fint lite av den mer søte, sexy og likandes som en helst ønsket mer av.
Kom jo frem at filmen ble gjort i 1984, og lagt på vent til 1988, og ja, den kunne vel fint ha forblitt liggende på vent, for en sånn film man må være die hard fan av de involverte, for å ønske å lide seg gjennom.

Ettersom en søvna, og "mista" de siste 40-45 minuttene, så blir det litt feil å gi den 1/10, men Lea var rimelig heit i de få man fikk med seg, så det er da noe positiv en fikk med seg, så en bikker den opp til en:

2/10

zappadude

Legg inn av zappadude »

80 talls filmer sett den siste tiden:

A Stranger Is Watching ( 1982 ) av Sean S. Cunningham - 6/10

Red Scorpion ( 1988 ) av Joseph Zito - 5/10

Savage Streets ( 1984 ) av Danny Steinmann - 7/10

Silver Bullet ( 1985 ) av Daniel Attias - 7/10

Hammett ( 1982 ) av Wim Wendes - 7/10

Withnail & I ( 1987 ) av Bruce Robinson - 8/10

After Midnight ( 1989 ) av Jim Wheat, Ken Wheat - 5/10

Still of the Night ( 1982 ) av Robert Benton - 7/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

zappadude skrev: lør sep 03, 2022 12:22 pm 80 talls filmer sett den siste tiden:

A Stranger Is Watching ( 1982 ) av Sean S. Cunningham - 6/10

Red Scorpion ( 1988 ) av Joseph Zito - 5/10

Savage Streets ( 1984 ) av Danny Steinmann - 7/10

Silver Bullet ( 1985 ) av Daniel Attias - 7/10

Hammett ( 1982 ) av Wim Wendes - 7/10

Withnail & I ( 1987 ) av Bruce Robinson - 8/10

After Midnight ( 1989 ) av Jim Wheat, Ken Wheat - 5/10

Still of the Night ( 1982 ) av Robert Benton - 7/10
Red Scorpion er en jeg ga 6/10 i sin tid, hadde den både på VHS og DVD, nå kun sistnevnte. Men føles litt som dit Rambo 3 gikk, bare åpenbart mye større budsjett, selv om Dolpherns stive skuespill og M. Emmett Walshs som sidekick, da i nok ei Cannon-action film bidrar i å løfte underholdningen et ekstra hakk. Noen latterlige scener, der Lundgren "infiltrerer" en sovjet-bar og går amok, samt en mini-rolle for Brion James.

Silver Bullet og Savage Streets likte jeg mye mer, sistnevnte elskverdig sleazy hevnfilm, ikke helt ulikt Death Wish 2, 3 i stil og karakterer, bare mye mer tits and ass og Linda Blair passet godt i rollen som tøff dame på hevntokt, samt ei overraskenke søt og uskyldig innsats fra Linnea Quigley.
Denne vurderes å dra frem om ikke, for en stund siden sist man var innom.

After Midnight og Still of the Night har en lenge vurdert, men ser at svenske Retrofilm vil utgi den på DVD senere i høst, så kanskje noe for senere besøk.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Ble kun 3 filmer i natt, en politisk møkkafilm med Richard Gere i et eller annet to timers helvete-på-jord fengsel i Kina, og nei, led meg gjennom de timene det varte, og ikke verdt å kaste bort mer tid på. Heldigvis langt mer hyggelige gjensyn med disse to filmene, der ene kom på tidlig 90-tallet, men klesmoten, musikken og mye av scenene fortsatt er noe man forbinder med 80-talls komedier:

Bilde
Streets of Fire (1984) av Walter Hill

"You smart guys. You always think you can hire a bum like me to do your dirty work. Well not this time!"

Når ei kjent sangerinne (Diane Lane) blir plutselig offer for ei dramatisk kidnapping under en fullpakket konsert, da etter å ha fanget oppmerksomheten til en brutal motorsykkelgjeng. Velger hennes sleske manager (Rick Moranis) å etterlyse noen som er tøff nok til å risikere liv og lem, for å få henne tilbake. Og denne tilsynelatende umulige oppgaven, faller så i fanget hos en tidligere hjemmevendt ekskjæreste (Michael Paré), som tar på seg jobben, dersom det medfører at han får selv velge ut sine medhjelpere, da inkludert en noe motvillig manager, samt ei langt mer villig og munnrapp soldat (Amy Madigan).

Nok et nytt besøk, meget vellykket sådan, med ei Walter Hill 80-talls kultperle, der definitivt var utmerket lørdagskveld underholdning, og ga bedre utslag enn ved forrige gjensyn.

Streets of Fire fortsetter på mange måter der The Warriors (1979) slapp, bare kanskje enda mer i en slags tegneserie møter musikkvideo format aktig format, og der øyeblikkelig tar deg med inn i en helt annen verden. Fra neonopplyste og regntunge mørke gater, til dampfylte smug og rett over i tettpakka og intense konsertklipp, til heidundrende action, Hill makter å holde deg på tå hev, fra start til slutt, og fyller så på med ei spennende og artig historie, hvor en rekke dyktige karakterskuespillere får slippe til, noen som antageligvis burde (hvert fall den gang) ha blitt langt større og mer profilerte navn innad filmbransjen, mens andre igjen ville jo snart bryte frem, å for alvor bli store aktører.

Kanskje aller mest frustrerende må det har vært for hovedduoen Michael Paré og flotte Diane Lane, der virket å forbli to som aldri helt fikk det til å stemme, tross å dukke opp i mange herlige 80 og 90-talls filmer.
Men det var nok trioen Rick Moranis, Willem Dafoe og Bill Paxton som kom til å virkelig ta av, fremover, mens den gatesmarte og tøffe Amy Madigan holdt god stand mot sine kolleger, og hyggelig å se igjen søte Deborah Van Valkenburgh.

Musikken skriker jo brautende og pompøs Meat Loaf møter Bonnie Tyler, og var vel ingen sjokk at Jim Steinman var involvert i flere av filmens låter.
Alt i alt, hadde et meget hyggelig nytt besøk med Streets of Fire, og der bidro i at det gikk opp et stort hakk, siden forrige gang, og virker å være ei positiv greie med Walter Hills, ikke fullt så ofte sette 80-talls utgivelser, og der man tidligere i sommer, hadde jo en meget god påminnelse om dette, via den enda bedre Southern Comfort (1981).

8/10

Bilde
Don’t Tell Mom the Babysitter’s Dead (1991) av Stephen Herek

"I'm right on top of that Rose."

Sommeren er rett rundt hjørnet, og desto bedre er jo vissheten om at mor endelig skal forlate sitt avkom, i opptil flere uker. Hvilket betyr fest og moro, i uker fremover. Dessverre blir gleden heller kortvarig, når ei grinete gammal kjerring, plutselig står på dørmatta og ankommer som barnevakt, og det blir klart at her blir det andre boller. Vel, skjebnen vil ting annerledes, for gamla tar plutselig kvelden, permanent. Så hvorfor bekymre moderen med slike uheldige detaljer? Så nei, like greit å la livet gå sin gang, og vel, det viser seg snart at den nye hverdagen blir slettes ikke like moro, for uten verken en voksen og ansvarsfull person i deres liv, og enda mindre i det tilgangen til penger har tørket ut. Dermed må storesøster (Christina Applegate) ta på seg den utakknemlige rollen som både forsørgende mor og fremadstormende karrierekvinne, noe som skal få interessante følger for både henne og søskenflokken.

Joda, enda ei film der ga noe mer igjen ved en ny visitt. Og denne tidlig 90-talls filmen, tja, valgte å inkludere her, ettersom den stadig skriker sen 80-talls (vel, om en ignorer David Duchovnys overdimensjonerte jappe-dress, der ser ut som han er i ferd med å gjøre seg klar for en gjesteinntreden i en episode av Miami Vice, anno 1986) mote, musikk og trender, og kom nok akkurat i tide, før hele grunge-fenomenet tok av som et skudd, så ja, ikke noe minus i grunn.

Ikke sett på årevis, men fikk litt lyst til å dra frem igjen, mye grunnet flotte Applegate, men også ei slettes ikke gæren komedie, muligens ikke like sterk som Adventures in Babysitting (1987), men flust av artige scener og karakterer, og tror disse to ville vært god match, om en skulle sett begge ei filmkveld.

Om det er noe å si på filmen, må det være at enkelte mindre sympatiske karakterer, godt kunne fått ei litt tøffere behandling, og tja, kanskje ikke den mest originale filmen, men funket som lett og komisk nattfilm. Så da går også den opp et hakk i pluss, siden forrige besøk:

6/10

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Frank.N.Steen skrev: søn sep 04, 2022 2:21 pm Ble kun 3 filmer i natt, en politisk møkkafilm med Richard Gere i et eller annet to timers helvete-på-jord fengsel i Kina, og nei, led meg gjennom de timene det varte, og ikke verdt å kaste bort mer tid på.
Red Corner du tenker på? tror jeg faktisk ga den 5/10 når jeg så den, som er lenge siden.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

4pLaY skrev: søn sep 04, 2022 11:43 pm Red Corner du tenker på? tror jeg faktisk ga den 5/10 når jeg så den, som er lenge siden.
Red Corner, eller "Rød Makt" som den nordiske DVDen forsøkte å selge som en slags Harrison Ford Fugitive lignende actionthriller (med Gere løpende med en svær pistol, med en hær av bad guys, rett i hæla). Vel, filmen åpnet noenlunde greit, men så bar det over i en blanding av søvndyssende rettsaksthriller/fengselsfilm, hvor de stereotypiske klisjeene ankom på samlebånd, slemme gule menn, med fæle tenner, som alle vil ta den rike smugge Richard Gere av dage (tipper han også hadde noen politiske tanker rundt valget av denne filmen), og nei, 2 timer man aldri får tilbake, og tråkka den flat i søpla like etter.

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Frank.N.Steen skrev: søn sep 04, 2022 11:49 pm
4pLaY skrev: søn sep 04, 2022 11:43 pm Red Corner du tenker på? tror jeg faktisk ga den 5/10 når jeg så den, som er lenge siden.
Red Corner, eller "Rød Makt" som den nordiske DVDen forsøkte å selge som en slags Harrison Ford Fugitive lignende actionthriller (med Gere løpende med en svær pistol, med en hær av bad guys, rett i hæla). Vel, filmen åpnet noenlunde greit, men så bar det over i en blanding av søvndyssende rettsaksthriller/fengselsfilm, hvor de stereotypiske klisjeene ankom på samlebånd, slemme gule menn, med fæle tenner, som alle vil ta den rike smugge Richard Gere av dage (tipper han også hadde noen politiske tanker rundt valget av denne filmen), og nei, 2 timer man aldri får tilbake, og tråkka den flat i søpla like etter.
Husker den bare vagt, tror ikke jeg tenkte veldig over det politiske "budskapet" når jeg så filmen, hadde muligens sett på den annerledes nå som jeg er eldre.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

4pLaY skrev: søn sep 04, 2022 11:53 pm Husker den bare vagt, tror ikke jeg tenkte veldig over det politiske "budskapet" når jeg så filmen, hadde muligens sett på den annerledes nå som jeg er eldre.
Nei, hadde man sett den når den kom ut, eller tja, mye tidligere, så ville ting kanskje vært noe annerledes, men også det at man var i humør for en action thriller, og ikke en politisk og meget klisjefylt Richard Gere viser det "ekte" Kina, the Hollywood Way.

Liker best når Gere glemmer alt det politiske og romantiske og bare går fullt ut i sleazy skurke aktig roller, ala den med Andy Garcia, hvor han spiller en korrupt politimann, og ender med å hisse på seg Garcia, da ved å dra frem et par dametruser, hvor han så påpeker tilhører sin kollegas kone, og noe med at hun tok den i 2ern.

En liten glemt krim-thriller, der fungerer utmerket som motpol til de litt småkjedelige Gere i enda en rolle som rik jappe-romantisk leading man, der støter på Julia Roberts. Men publikum foretrakk å se han som førsteelsker, og ikke som en sadistisk drittsekk, synd for han burde gjort langt mer skurkeroller.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Fikk med meg et nytt besøk av Night Shift (1982), får heller prøve en noe mer utfyllende omtale i løpet av morgendagen, men en der gjorde seg noe bedre runde 2. Likevel, aldri helt skjønt greia med Shelley Long, søt, men altfor tynn og spinkel til å kjøpe at hun får "alle" menn til å nærmest svime av, så fort hun mister litt klær.
Michael Keaton i sin filmdebut, meget solid sådan, mens Henry Winkler kanskje faller litt gjennom, men sikkert meningen at han skulle være litt for streit, kontra sin langt mer eksentriske kompis.
Ellers herlig bruk av tidlig 80-talls New York by, sleazy og neonopplyst som bare pokker, full av interessante karakterer, og nei, savner den utgaven, hvert fall i film da, for nå er det vel som natt og dag, og mer som et eneste stort gjesp.

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Frank.N.Steen skrev: man sep 05, 2022 12:19 am Fikk med meg et nytt besøk av Night Shift (1982), får heller prøve en noe mer utfyllende omtale i løpet av morgendagen, men en der gjorde seg noe bedre runde 2. Likevel, aldri helt skjønt greia med Shelley Long, søt, men altfor tynn og spinkel til å kjøpe at hun får "alle" menn til å nærmest svime av, så fort hun mister litt klær.
Michael Keaton i sin filmdebut, meget solid sådan, mens Henry Winkler kanskje faller litt gjennom, men sikkert meningen at han skulle være litt for streit, kontra sin langt mer eksentriske kompis.
Ellers herlig bruk av tidlig 80-talls New York by, sleazy og neonopplyst som bare pokker, full av interessante karakterer, og nei, savner den utgaven, hvert fall i film da, for nå er det vel som natt og dag, og mer som et eneste stort gjesp.
Følte det var noe kjent med navnet, så jeg søkte den opp. Husker ingenting av den, men ser jeg har gitt den 4/10.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

4pLaY skrev: man sep 05, 2022 12:30 am Følte det var noe kjent med navnet, så jeg søkte den opp. Husker ingenting av den, men ser jeg har gitt den 4/10.
Tidlig Ron Howard film, langt mer rølpete enn hans senere og mer tryggere storfilmer.
Ga den ei skuffende 5/10 sist, men opp til 6/10 i natt. Mye takket være Michael Keaton, som virkelig ankom scenen i storform.
Likte ideen om å omgjøre likhuset om til en lukrativ business, men Henry Winkler og Long er dessverre ikke i nærheten av å matche Keaton i underholdnigsbiten, og ingen sjokk at ingen av de nevnte forble særlig vellykkede filmstjerner, mens Keaton ja, han gikk det jo langt bedre med, utover det tiåret.

Brukeravatar
4pLaY
Sysop
Innlegg: 1459

Legg inn av 4pLaY »

Frank.N.Steen skrev: man sep 05, 2022 12:42 am
4pLaY skrev: man sep 05, 2022 12:30 am Følte det var noe kjent med navnet, så jeg søkte den opp. Husker ingenting av den, men ser jeg har gitt den 4/10.
Tidlig Ron Howard film, langt mer rølpete enn hans senere og mer tryggere storfilmer.
Ga den ei skuffende 5/10 sist, men opp til 6/10 i natt. Mye takket være Michael Keaton, som virkelig ankom scenen i storform.
Likte ideen om å omgjøre likhuset om til en lukrativ business, men Henry Winkler og Long er dessverre ikke i nærheten av å matche Keaton i underholdnigsbiten, og ingen sjokk at ingen av de nevnte forble særlig vellykkede filmstjerner, mens Keaton ja, han gikk det jo langt bedre med, utover det tiåret.
Begynner å demre litt nå, men husker ikke hva det var som gjorde jeg havnet på 4.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

4pLaY skrev: man sep 05, 2022 12:46 am Begynner å demre litt nå, men husker ikke hva det var som gjorde jeg havnet på 4.
Mulig en gikk inn med for høye forventninger. Hvert fall slik en følte det, flere år tilbake. Nå funka ting litt bedre. Men fortsatt milevis unna å være noen oversett "kult-perle", men grei tidlig 80-talls komedie, og hjelper jo på om man er litt ekstra fan av Michael Keaton.
Doctor Detroit (1983) med Dan Aykroyd prøve jo også noe lignende, med en håpløs taperfigur, som plutselig blir en suksessfull hallik i underverden. Den filmen er nok ikke like god, men innehar mye kul musikk, flotte damer og tja, også en man har vurdert et nytt besøk med.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Night Shift (1982) av Ron Howard

Når den til daglig konfliktsky vakten Chuck Lumley (Henry Winkler) får beskjed om å bli overflyttet til nattevakta på likhuset, skal det vise seg å bli opptakten til noen interessante og uvanlige arbeidsrutiner, og hvor dødsfallet til en lokal hallik, samt ei ny partner (Michael Keaton), skal få duoen inn på ideen om å kanskje benytte nettene til å fylle opp den ellers tomme arbeidsplassen, da med alt annet enn døde kropper, samt tjene en solid slant på å gjøre god business ut av alt sammen.

Gjensyn med en tidlig Ron Howard film, langt mer rølpete i tone og karakterer, enn hans eller mer typiske Hollywood blockbusters. New York er sleazy som bare det, og Michael Keaton leverer en sterk innsats i hans filmdebut, dessverre får man ikke like mye igjen fra kollegaene Henry Winkler og Shelley Long, der den helt store kjemien uteblir, to tv-stjerner som tja, ikke helt livet opp scenene slik Keaton gjør, og kjøper ikke den at Long får menn nærmest til å nærmest bli helt tullerusk, bare fordi hun viser seg frem i trusene sine, da dama er jo søt, men altfor mager i en slik rolle, men ja, smak og behag.

Filmen innehar en del små artige stunder, New York by på sitt mest sleske og neonopplyste, samt Keaton i toppform, men likevel milevis unna å være noen svær kult-klassiker, mener nå jeg.
Et ørlite hakk opp, siden forrige besøk, men tviler på at en vil gidde å beholde den videre.

6/10

Poison Ivy (1985) av Larry Elikann

Michael J. Fox tv-film, der tar for seg en sommerleir og dets kaotiske 8 uker med grinete leirleidere, frustrerte barn og ja, mye klisjeer men ei viss sjarm er det nå også. Foruten J. Fox, stiller også Adam Baldwin opp, som hans mer seriøse motpol, og tja, nesten 2 timer blir bare altfor lenge, og aldri dårlig, bare små kjedelig i lengden, mulig et must for fans av Michael J. Fox, men nei, kun sett grunnet at man tilfeldigvis endte opp på den, i de sene nattetimer via Youtube.

4,5/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Silver Bullet (1985) av Daniel Attias

"Piss on the yankees, piss on the indians and piss on the philies."

Den en gang så fredfulle lille byen Tarkers Mill, blir plutselig forvandlet om til et kaotisk og livsfarlig sted å oppholde seg utover de sene netter. Spesielt når nyhetene om en rekke grufulle mord ankommer, da med stadig jevnere mellomrom.
Men ikke alle av byens beboere er like sikre på at det dreier seg om arbeidet til en sinnssvak gærning på rømmen, og hvor to unge og bekymrede søsken, velger å spekulere i om det ikke kan være noe langt mer farlig og umenneskelig, som herjer rundt i skogene når mørket senker seg og månen står for fullt.


Fint gjensyn med denne slettes ikke gærne varulvfilmen, basert på ei kortere Stephen King historie med tittelen: Cycle of the Werewolf.
I motsetning til de mer kjente 80-talls varulv-monster filmene, består størsteparten av hovedrolleinnehaverne, av langt yngre navn, der særlig søskenduoen spilt av Corey Haim og Megan Follows, gjør en meget god innsats og hvor deres rike fantasiliv blir oftest ignorert av de voksne. Vel, minus da den tørste men likefult støttende onkel Red (Gary Busey), der bistår litt ekstra.

Busey er virkelig i form her, og skulle så gjerne hatt langt flere scener med han og ungene, da kjemien er solid og fin blanding av humor, drama og noen overraskende rørende stunder attpåtil. Haim var virkelig i form på denne tid, med Lucas (1986) ikke langt unna, men gjør seg ekstra sårbar i rollen som fastlåst i en rullestol, men der hans kreative onkel, stadig mekker i hop interessante oppgraderinger, der virkelig går unna.
Storesøster får jobben med å hold sin bror under konstant oppsyn, og sliter selv med en blanding av dårlig samvittig men også frustrasjon over at hun selv ikke får levd sitt eget liv, men nei, godt skuespill fra alle sammen.

Hele mysteriet rundt varulven er kanskje ikke spesielt vanskelig, og fans av denne type skrekk-monster genre, vil kanskje være litt skuffa over hvordan beistet ser ut, sammenlignet med Howling, An American Werewolf osv, men liker det at man ser mye av scenene gjennom øynene til ulven/offeret, litt slasher aktig, og selv om transformasjonen blekner mot de to nevnte 80-talls titlene, synes jeg selve varulven når den først blir sluppet løs, er ganske så kul, særlig fokuset mot de onde og ekle øynene i mørket, eller lydene og nei, en kunne kommet med noe langt verre enn hva Silver Bullet har å by opp til.

Ellers en del andre scener som virkelig er god gjennomført, der en skrekkslagen far, ankommer en bar hvor beboerne har fått nok av drepingen, og vil ta saken i egne hender. Politiet forsøker å holde de tilbake, og nei, hele: "MY SON WAS TORN TO PIECES!" er en klassisk filmscene, samt en der kanskje blir litt glemt bort, hvor unge Corey Haim sitter fastlenka til rullestolen, og følger med å sine jevnaldrende, der spiller og leker utpå ei gresslette, og hvor særlig musikken til Jay Chattaway bikker det hele opp litt ekstra.

Everett McGill gjør seg heller ikke bort, da som en heller tvilsom pastor, der bærer rundt på ei mørk hemmelighet, og angående klassiske skrekkscener, så må jo marerittsekvensen nevnes. Kanskje ikke like ikonisk som den fra An American Werewolf in London, men overraskende godt utført og ikke minst creepy.

Alt i alt, ei sånn 80-talls skrekkfilm, der funket utmerket utpå sene netter, nå som sommeren er i ferd med å bikke over i tidlig høst, og nei, fin blanding av feel-good småby stemning, med litt tja, tidvis gufne slasher vibber, og solid skuespill, så ender opp med en velfortjent:

7,5/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

The People Across the Lake (1988) av Arthur Allan Seidelman

En familie der har sett seg lei av storbyens stadig økende og nærtagende kriminalitet, bestemmer seg for å komme bort fra alt sammen, og heller sette kursen for mer naturlige og idylliske landskap og omgivelser. Dessverre viser det nye "drømmehuset" seg å komme med en mørk hemmelighet, samt at rundt omkring eiendommen, så popper det støtt og stadig opp alt fra gærne og skyteglade krigsveteraner, til innavla bondetamper og et og annet lik.

Slettes ingen gæren tv-film, der særlig de mange eksentriske bondetampene og gærningene bidrar i å holde interessen i gang, samt at innsjøen og skogsområdene rundt huset, er jo meget flotte og stemningsfulle.
Selvsagt stappet inn i en del velkjente klisjeer, og der siste akten dessverre blir en real nedtur, og trekker ned hva som kunne ha vært ei noe mer velgjort avslutning.

Alt i alt, en grei måte å slå i hjel rundt 1 time og 40 minutter med Youtube impulsiv underholdning på.

5,5/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
They Live (1988) av John Carpenter

"Put the glasses on! Put 'em on!"

En hjemløs sliter (Roddy Piper) ankommer nok en storby, da i håp om å finne ei måte å tjene til livets opphold på. Men etter avslag på avslag, og med få jobbutsikter i vente, vil plutselig skjebnen spille ham et pek. For i det han snubler over et par splitter nye solbriller, blir en litt for uvirkelig og skremmende verden avdekket. En som har fått holde det gående i det skjulte, altfor lenge. Og nå er det på høy tid at noen med de rette holdninger og nok tæl, er mer enn villig til å ta på seg stillingen som budbringer for de undertrykte og uvitende.

Herlig gjensyn med nok ei 80-talls kult-film, denne gang fra John Carpenter, hvor han byr opp til en fantastisk blanding av sci-fi, action og komedie, der wrestlingstjerna Roddy Piper leverer sin beste filmrolle, som tøffingen Nada, der ved en ren tilfeldighet, havner midt opp i det totale kaos og skal få store problemer med å forklare og ikke minst forsøke å overbevise sine medmennesker om hva han nettopp har blitt vitne til. En av disse som ikke er så lette å hanskes med, er makkeren Keith David, der sørger for ei utrolig morsom og underholdende kjemi ikke ulikt da tidens buddy-cop filmer. Og få scener er like artige og legendariske, som den "never-ending" fighten i smuget halvveis ut i filmen.

En sloss kamp har sjeldent sett så komisk men likefult hardtslående ut, og når gutta endelig finner an tonen, så starter jo det virkelige problemet, for hvordan skal de to hardhausene makte å overbevise millioner av uvitende mennesker, om den utenomjordiske trusselen, der gir kun et fåtall, veldig mye makt, mens et større antall forblir værende igjen på bunnen av samfunnet.

Så da det er på høy tid at noen handlekraftige karer, kan se å vekke dem opp fra deres "trygge" og "søvnige" hverdag.

Bilde

8/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
The Accused (1988) av Jonathan Kaplan

Når ei tilsynelatende liten og uskyldig flørt, raskt vendes om til en brutal gjengvoldtekt. Blir det opptakten til en lang og vond rettsak for offeret (Jodie Foster), og hvor hennes forsvarer (Kelly McGillis) ikke kun retter fokus mot overgriperne, men desto mer tilskuerne, som skal etter hvert vise seg å ha en langt mer delaktig opptreden, enn først antatt.

En av de mer notoriske rettsaksdramaene fra tampen av 80-tallet, da mye grunnet den fæle og stadig urovekkende voldtektsscenen av ei ung kvinne, der foregår foran et overentusiastisk publikum, som bidrar til å egge hverandre opp, og nei, får fortsatt den ekle og uvel følelsen i magen av å se igjen scenen.

Jodie Foster leverer en av sine beste roller, som ei ung og skjør men likevel livlig og pågående kvinne, som ja, en kveld utpå byen, får livet sitt fullstendig snudd på hodet, og verre når få eller ingen vil tro hennes forklaring på hva som har egentlig funnet sted ved stambaren The Mill, tross av en større menneskemengde, som alle er fullt klar over hva som skjedde, og at det som foregikk var meget galt, så hvorfor ble ingenting gjort?

Inn kommer Kelly McGillis, som forsvarer, en som muligens ikke er helt "motivert" til å gå grundigere til verks, men blir utover mer og mer sikker i sin klients forklaring, og hvor de to må forsøke å få rettet søkelyset, ikke bare mot et knippe ulike menn, men de mange tyste som bevitnet alt, men aldri gjorde noe for å forhindre det som skjedde, og hvor flere attpåtil bidro å i gjøre vondt, mye verre.

Den scenen som kanskje gjorde mest inntrykk, foruten overgrepet, var nok hvor Fosters karakter må gjenoppsøke baren og peke ut sine overgrepsmenn, der flere befinner seg på stedet, som om ingenting har skjedd, og utover blir det jo en slags tilfredstillelse å se disse arrogante klysene bli mer stramme i maska, inkluderte "fansen" når de skjønner at det blir lange fengselsopphold på dem fremover.

Ikke alt er like godt gjennomført, og få rettsaksthrillere man har sett, går helt til topps. Enkelte klisjeer og litt vel overbrukte sådan, går igjen tungt, også musikken til Brad Fiedel fremstår i enkelte perioder, som litt for "lystig" av "nå skal det føles her, FØL FOR HELVETE", og kunne fint vært nedjustert mange hakk.

Av typen film man så en eller annen gang på 90-tallet, og hvor en selvsagt husket voldtekten, umulig å glemme, men resten av handlingen gikk kjapt i glemmeboka. Fikk nok litt mer igjen denne gang, men foruten Jodie Fosters sterke innsats, så ville nok denne filmen ha gått minst ett hakk bakover på ratingen.

Ellers litt rart å se navnet til McGillis før Fosters, men dette var jo i en tid der Kelly hadde hits som Witness (1985) og Top Gun (1986) rett bakom seg, mens Jodie var vel i ferd med å ta overgangen fra barne-ungdomsstjerne til å gå over i langt mer modne og voksne filmroller, og ville jo fortsette denne trenden ikke lenge etter, da med Silence of the Lambs (1990).

7/10

Bilde
Teen Wolf (1985) av Rod Daniel

Alt Scott Howard (Michael J. Fox) ønsker seg her i livet, er å være litt mindre som alle andre og i stedet ende opp som noe mer unikt.
Vel, hans ønske skal snart bli om til en hårete realitet, i det genene til sine foreldre viser seg å komme med litt ekstra, og vips, så forvandles Scott om til å bli byens store snakkis, der makter å være en skikkelig partyulv på kveldstid, men lykkes like bra i hverdagen, både på basketballbanen samt at han får et ekstra godt og dyrisk drag på damene. Problemet er bare det at alle virker å ville ha mye mer av den festglade varulven, men er på langt nær like opprømt, når den vanlige Scott entrer scenen. Og snart vet ikke han selv hvem som er å foretrekke, noe der vil gi ham et stort problem, både på hjemmefronten, men desto mer utenfor.


Tja, milevis unna å være noen stor 80-talls film, men Michael J. Fox var jo virkelig i form dette året. Først med Back to the Future og så tja, han bidrar i å løfte en ganske svak tenåringskomedie om til å bli noe mer underholdende, men selv da skulle en ønske at man hadde gått litt mer mørkere til verks. For det blir jo hintet om en slik fortid via far og rektor, som virker å ha en fortid seg i mellom, samt skolebølla der nevner noe om moren til Scott, mulig kun ment som en vond spøk, men på den annen side så nei, litt for mye rølpe-tull og når Scott blir om til varulven, foran en svær menneskemengde og alle bare går med på det, nei, målet var vel i grunn å gå litt i motsatt vei, enn datidens varulv-monster filmer, som fremstilte det å bli om til et hårete beist, med en smertefull og jævlig skjebne, mens ja, Teen Wolf er mer fest og moro, og oppsummeres vel greit i det J. Fox står på toppen av et biltak og surfer til Beach Boys midt på lyse dagen.

Det å være ulv, viser seg også å ha andre fordeler, særlig i retning det motsatte kjønn, og nei, Scott kan bli noe vel smug og selvgod utover, og skulle ønske han ble jekka ned noen hakk, men tja, alt i alt en helt okei 80-talls komedie, med muligens en av de mer "legendariske" avslutningene, der en ikke var klar over, før noen på gamle IMDb forumet nevnte noe om at en fyr i bakgrunnen (når alle omfavner hverandre og vi får ei typisk feel-good freeze-frame bilde) på basketballbanen, og det blir antydning til at noen i bakgrunnen har dratt ned buksa og mer til, og viser frem familieutstyret, og ja, når en først så det, satt latteren løst, og undret jo på hvordan i huleste en slik tabbe, ikke ble fanget opp.

Men i ettertid tror jeg det faktisk dreide seg om en eldre kvinne, som hadde fått hodet/overdelen "kuttet vekk" fra samtlige DVD versjoner, og den såkalte "pølsa" som blir viftet med utenfor buksa, er godt mulig en bit av en t-skjorte, som havner i klem, og ja, nesten litt synd, for mye mer komisk å tenke på at en eller annen tilfeldig kar fikk sine 5 sekunders fame, i flere tiår som blotteren i Teen Wolf, men ja, Youtube har vel sikkert ei drøss av ulike forklaringer i bedre bildekvalitet enn de snart 20 år gamle DVD versjonene.

Filmen fikk jo ei oppfølger, et par år senere. Men den var rimelig ræv, og knapt mer enn et par av originalbesetningen som gjentok rollene sine.

6/10

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Sea of Love (1989) av Harold Becker

"Fuckin' WOMEN!"

Etter ha tilbragt nærmere 20 år i tjeneste som politimann i New York, blir det fint liten tid til "feiring" for den livstrøtte Frank Keller (Al Pacino). Ettersom han er midt opp i ei midtlivskrise. Men når nyheten om en rekke brutale mord, da i retning enslige og eventyrlystne menn ute på damejakt, ankommer Kellers bord, så blir det plutselig litt mer liv i veteranen. Og desto mer, når han selv står midt opp i det travle kjøttmarkedet som levende agn, i et håp om å få has på en slu og iskald seriemorder.

Gjensyn med denne meget underholdende og velspilte erotiske thrilleren, der visstnok ble Pacinos comeback, etter 4 års time-out, etter gigantfloppen Revolution (1985), som en forresten så i forbindelse med Langemanns "100 filmer på en måned" tilbake i 2017, og ja, det var virkelig en real møkkafilm, så ikke rart det gikk som det gikk.

Sea of Love derimot, er muligens ingen banebrytende sjangerfilm, for her treffer vi på en haug av klisjeer, den aldrende, ensomme og meget tørste politidetektiven, der like å ringe i fylla til eks-kona, roter seg bort i en mystisk og forførende kvinne (Ellen Barkin) og som etter hvert blir hovedmistenkt, til dampende scener, slesk og meget pågående saksofon, der lusker konstant i bakgrunnen, og ja, lista bare føyer til med detaljer, men det fungerer, og fungerer meget bra. Mye selvsagt takket være en meget motivert Al Pacino, som leverer en herlig rolleprestasjon, samt kjemi med både Barkin og ikke minst John Goodman, som i perioder nærmest stjeler hele showet.

Men kveldens største komiske øyeblikk, skjer ikke når Goodman setter i gang med synging og litt "stripping", men i det den norske oversetteren har seg friheten og greid å få "FUCKFACE" om til å bli "HUMLEPUNG". Og endte nesten med på å falle ut av sofaen, så nei, her klinte de virkelig til med noen reale tøffe gloser på norsk.

Kunne heller ikke unngå å legge merke til at enkelte av replikkene, virket meget kjent, der i blant den om alt en politimann ser i hverdagen, og hvordan han skal så dele dette med sin utkårede, samt "What? Are You an Owl?" der begge ble jo benyttet ikke mange årene senere, i Heat (1995).

Nei, vel verdt et nytt besøk, og helt klart blant de bedre av disse sexy natt thrillerne, så går opp et halvt hakk siden forrige gang, og blir med en:

8/10

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Film»