Den store åttitallstråden...del 2

[Frank.N.Steen]

Prøver meg på en topp ti fra 80-tallet også:

1. Amadeus
2. Spoorloos (1988)
3. The Shining
4. Henry: Portrait of a Serial Killer
5. Paris, Texas
6. Manhunter
7. The King of Comedy
8. Raging Bull
9. Blue Velvet
10. Born on the Fourth of July

"You've seen these films! Haven't you, my man?"


Om jeg absolutt skulle smelt til med ei topp 10, og ikke kun basert på favoritter, men de en mener er helt i det øverste siktet fra åttiåra, så hadde nok Manhunter, The Shining og Blue Velvet vært vanskelig å "glemme" igjen, Amadeus har utrolig nok aldri sett, tross av at den har sikkert vært i filmhylla mi, siste 15 årene, og tror Raging Bull kan trenge et gjensyn, også et par tiår siden den tid, mens Paris, Texas må jeg nok ha en runde eller to til med.

[Frank.N.Steen]

The Gladiator (1986) av Abel Ferrara

Når en mekaniker mister sin lillebror, under en "tilfeldig" bilulykke. Forsøkes det å bli avklart som kun enda et tragisk dødsfall, da som følge av en ruspåvirket sjåfør. Men storebror har absolutt ingen planer om å kun la seg og sin avdøde bror, forbli glemt igjen i en stadig overvektig bunke bestående av dødsfall, alt grunnet mennesker som aldri skulle hatt noe å gjøre bakom bilrattet. I stedet starter han sin egen privat vendetta på nettene, og hvor hans kjøretøy oppgraderes til en nådeløs rambukk på fire hjul, med hensikt om å oppspore potensielle mordere, og ikke minst den som har påkostet ham så mye smerte.

Slettes ikke noen gæren tv-film, mulig opprinnelig tiltenkt som ei potensiell tv-pilot, men der aldri ble noe mer ut av, og synd, for med litt mer penger og tid, kunne dette ha vært ei solid bilfilm, der i perioder minner om Death Wish (1974) møter Christine (1983), og en får mye kule gadgets, deri blant en latterlig tøff harpun, som blir benyttet til fulle, for å huke inn dritings sjåfører, som det er visstnok mye av på de sene nettene.

Ken Wahl har hovedrollen, mens søte Nancy Allen i klassisk 80-talls løvemanke, dukker opp litt her og der, men forsvinner igjen, og nei, sett før, og den bikker et halv hakk oppover siden forrige besøk, og ender så med en:

5,5/10

[Frank.N.Steen]

The Burning (1981) av Tony Maylam

"Right now, he's out there. Watching, waiting. Don't look, he'll see you. Don't move, he'll hear you. Don't breathe, you're dead!"

Det som kun var ment å være ei uskyldig liten spøk, da satt i bevegelse av en gruppe med misfornøyde leirdeltagere. Snus raskt om til å bli en grusom ulykke, når den lite populære vaktmesteren Cropsy, plutselig står i fyr og flamme.
Resultatet ender opp i 5 lange og smertefulle år, tilbragt i en avdeling for brannskadede, der Cropsy får enda dårligere utsikter, når legene virker å gi ham opp, og sender han på dør, tilbake i et samfunn som oppfatter han som et monster. Full av hat og hevnlyst, returnerer så den deformerte tidligere vaktmesteren, tilbake til gamle trakter, hvor det så er på høy tid å la den kjære hekke saksa få klipt fra seg igjen.

Så var endelig tiden kommet, for et nytt besøk med det som må være en av de soleklart beste og mest brutale av de utallige tidlig 80-talls sommerleir slasherne, og en av de meget sjeldne gangene hvor ratingen stiger litt, for hvert besøk, som av en eller annen grunn er med 5 års mellomrom, og liker den positive trenden.

Siden sommer 2017, har jo mye film blitt sett, og husker da at i 2007 når en først så den, var via en 10-12 (maks 10 minutter per video) videoklipp, lastet opp på Youtube, og fikk nyss om at filmen ville slippes samme året, i ukuttet utgave, første gang på DVD.
Et tiår senere, og først da kom den ut på nordisk DVD, også ukuttet, og denne man altså så igjen (som i 2017), og ingen tvil om at AnotherWorldEntertainment gjorde en fin innsats, og nesten litt frista til å kjøpe den inn for tredje gang, via Arrow Video sin Blu-ray/DVD kombo, som også dukket opp rundt 2016-17.

Om ikke kun for filmens del, så ville en jo likt å hørt hva Tom Savini har å si, der leverer kanskje noe av sitt beste og mest grusomme arbeid innen slasher genren.

Uansett, The Burning starter jo opp, som så mange andre av disse sommerleir slasherne, hvor en uskyldig spøk slår ut meget feil, og mye senere vil den komme til å hjemsøke en rekke uskyldige ungdommer.
Sånn sett, så er vel filmen ikke så uvanlig fra den velbenyttede formelen, men det jeg virkelig liker, er at den kommer med såpass mange likandes, minneverdige og artige karakterer, der særlig en ung Jason Alexander (med eget hår, ikke kjøpevarianten) i rollen som Dave, er mannen som kan skaffe alt fra fra kondomer (minus de ribbede utgavene), Playboy magasiner, røyk og ja, vil tippe at han kan få tak i så og si alt, så lenge en kommer opp med pengene. Men han er nå ikke helt uten medfølelse for sine medmennesker, noe vi får se mer av utover i handlingen.

Og så har man hans rake motsetning, den sleske og etter hvert rimelig creepy drittsekken (mer rapey) Eddy, der virker å forbinde NEI! med "JA!", og en av de som blir mer og mer ufyselig utover, alt mens den tidlig ut åpenbare stereotypiske bølla Glazer, faktisk er på nippet til å vise seg frem fra en mer positiv eller mindre drittsekk side, tross av at også han har et noe litt vel påtvunget primitivt syn, over hvordan man oppvarter det motsatte kjønn.

I rollen som leirens outsider, spiller Brian Becker utmerket, da som den nervøse og litt klumsete Alfred, der etter hvert finner seg til rette, og nei, kunne fortsatt å nevnt ulike karakterer, men ja, filmen makter å sette opp et interessant galleri av ulike personligheter, tross mye klisjeer, men man ender ikke kun opp i de typiske endimensjonale pappfigurene, der står parat, klar for slaktebenken.

Okai, så en får ingen eldre forvirra dommedagsgubbe, der tidlig ut brøler: "YOU ARE DOOMED!" "ALL OF YOU!" men man får ei ganske så effektiv leirbålfortelling om legenden rundt Cropsy,
Og joda, som de mange tidlig 80-talls slasherne, får en selvsagt flust med cheese, sleaze og "random" tits and ass, pluss full busk scener.

Tilbake til Tom Savini, så ja, lite å si på hans innsats, der må vel være blant de beste og mest minneverdige, fra noen 80-talls slasher, og hvor den notoriske rafting scenen, er kanskje spesielt brutal, selv i dag. Og det ikke er bare Savinis blodige bidrag som gjør den scenen, men hva som skjer like etter

► Show Spoiler

når de glade ungdommene ser raften komme mot dem, og tenker at dette må være ei spøk, kun for å så ende opp i total sjokk, når de ser hva som har rammet de uheldige ofrene om bord

Alt i alt, sammenlignet med mye av siste 10-15 årenes overbruk av CGI blod/effekter, spesielt i skrekkgenren, så er Savinis arbeid fortsatt rene kunsten å regne. Filmen gjør også lurt i å la stemning, handling og karakterer få gjort sitt, og selv om enkelte mulig finner slikt å være "kjedelig", så er det så ufattelig givende når Cropsy først begynner å dra frem hekke saksa, fremfor en haug med tilfeldige og små kjipe drapsscener, så ja, det spares ikke på blodspruten, for å si det slik.

Filmlokalene er også mye av grunnen til at denne forblir en så stor favoritt, ettersom en får såpass med herlig variasjon tidlig ut, der en går fra de tvilsomme og farlige neonopplyste gatene i New York by, til plutselig å være i ren sommerleir idyll, uti solfylte og flotte skogsområder, der er jo rene paradis på jord, kontra storbyens utrivelige jungel.

Er noe helt spesielt med disse tidlige 80-talls sommerleir slasherne, og The Burning er blant de som fanger nettopp leiropplevelsen så ufattelig bra, og har man selv vært noen uker på et slikt sted, er det vanskelig å ikke bli nostalgisk. Klart, en slapp jo å møte på en morderisk gærning, men fikk mange nye venner, og skjønte ikke helt hvorfor en var så negativt innstilt på å dra på leir, da det ble en topp sommerferie, med masser av moro.

Om det er noe å eventuelt dra frem, kanskje smått negativt, sett i etterkant av forrige besøk. Så er det jo umulig å unngå det som fant sted, et par måneder senere i høst 2017, og kaoset rundt Weinstein, som faktisk skrev (en av dem) og produserte The Burning, og visstnok kom på ideen om filmen, før Friday the 13th (1980) ble tiltenkt, men fikk ikke gjennomslag i å lage den, før nevnte klassiske slasher allerede hadde blitt lagd og endt opp som en kjempesuksess, der forandret skrekkgenren og filmstudioenes oppfatning av den type underholdning, og hvor alle ønsket sin Halloween eller Friday the 13th slasher.

Tilbake til Weinstein, så ja, med tanke på alt svineriet rundt han som person både i ettertid men også tidlig ut, samt et par meget rapey karakterer/scener i The Burning, og ja, dette gjør jo ikke at man forandringer mening om filmen, men umulig å ikke undre på om han allerede den gang, hadde for vane å "miste" håndkleet sitt, når han var i enerom med ulike attraktive og unge kvinner.

Nei, nok om det. The Burning byr opp på en meget imponerende gruppe av unge og fremadstormende navn, kanskje mer karakterskuespillere flest, med nevnte Jason Alexander, Fisher Stevens, Holly Hunter, Leah Ayres, Larry Joshua, Brian Backer og sikkert flere man har glemt i øyeblikket, men artig å se flere av dem i så unge utgaver.

Musikken er gjort av prog rock legenden Rick Wakeman, der gir filmen et ganske så unikt synthdominerende score, litt sleazy, litt cheesy men også en god del urovekkende, perfekt til denne type underholdning.

Alt i alt, The Burning er så mye mer enn kun ei "rip-off" av Fredag den 13e, og hvem som egentlig var første ute med ideer og manus, for midt oppi alt så hadde en jo også Madman (1982), der visstnok attpåtil skulle ta for seg karakteren Cropsy, men når skaperne fikk nyssen om at både The Burning og en av Friday the 13th filmene (mulig del 2) allerede var i full gang med å lage lignende filmer, så ble det forandret, og Madman gikk mer over i en ufrivillig komisk slasher, på nippet til å bli ren komedie, fremfor skrekk.

Så nei, hadde et meget gledelig gjensyn i kveld, da med det som er lett en av de aller beste og mest underholdende 80-talls slasherne, og noe så sjeldent som en der makter å nå ei rating av:

8/10

Og med det, står igjen som en av de få slasherne i hop med Sleepaway Camp (1983), My Bloody Valentine (1981), Alone in the Dark (1982), Friday the 13th Part 5 (1985) og mulig en av de 2-3 første Nightmare on Elm Street, (om en kan regne de som slasher eller overnaturlig slasher) der rager høyest av den type underholdning. Men The Burning er altså den man gi en etterlengtet ekstra hakk opp i totalsummen til, og tok meg 3 besøk, men vel verdt, for starta jo på en 6,5/10 og tja, tviler på at det vil ende i 10/10, men der man er nå, er jo nesten en fullkommen 10er å regne, med tanke på hvor mye ræl og skit slasher genren har maktet å komme opp med.

[Frank.N.Steen]

Inseminoid (1981) av Norman J. Warren

Vel, det var de 250 kronene rett i dass. 4 stykk drepende kjedelig, til direkte middelmådige britiske "klassikere" innen 70 og 80-talls b-film kategorien, alt samlet i hop på ei Anchor Bay DVD boks, og nei, når tidligere sette Terror (1978) viste seg å forbli værende den "beste", burde en nok ha skjønt hvor det ville gå hen.
Håpet jo for hver usette film, at minst en, kunne være noe givende, men neida, av sluttet på "topp" med drittfilmen Inseminoid, der åpenbart forsøker å melke suksessen til den overlegne Alien (1979), men totalt uten budsjett, talent og kreativitet, blir det en vanvittig langdrøy og kjedelig affære.

Men den skal ha for et par mildt sagt små komiske og desto mer jævlige scener, med mye skrik og jammer, og nei, antageligvis i bunnsiktet av Alien rip-offs, og de har en dessverre kasta bort altfor mye tid på fra før, så rett i søpla går det med denne skitfilmen.

3/10

Trøsten får vel være, at en heldigvis ikke gikk for den ganske så fristende Blu-ray utgaven, der ble vurdert kjøpt inn, ene og alene grunnet tittel og tøft cover, men ja, innholdet ville blitt nærmere 400-500 kroner rett ut.

[Hitherto]

Tilbake til Tom Savini, så ja, lite å si på hans innsats, der må vel være blant de beste og mest minneverdige, fra noen 80-talls slasher, og hvor den notoriske rafting scenen, er kanskje spesielt brutal, selv i dag. Og det ikke er bare Savinis blodige bidrag som gjør den scenen, men hva som skjer like etter

► Show Spoiler

når de glade ungdommene ser raften komme mot dem, og tenker at dette må være ei spøk, kun for å så ende opp i total sjokk, når de ser hva som har rammet de uheldige ofrene om bord

Filmlokalene er også mye av grunnen til at denne forblir en så stor favoritt, ettersom en får såpass med herlig variasjon tidlig ut, der en går fra de tvilsomme og farlige neonopplyste gatene i New York by, til plutselig å være i ren sommerleir idyll, uti solfylte og flotte skogsområder, der er jo rene paradis på jord, kontra storbyens utrivelige jungel.

Er noe helt spesielt med disse tidlige 80-talls sommerleir slasherne, og The Burning er blant de som fanger nettopp leiropplevelsen så ufattelig bra, og har man selv vært noen uker på et slikt sted, er det vanskelig å ikke bli nostalgisk. Klart, en slapp jo å møte på en morderisk gærning, men fikk mange nye venner, og skjønte ikke helt hvorfor en var så negativt innstilt på å dra på leir, da det ble en topp sommerferie, med masser av moro.

Har alltid stusset over klassikerstatusen til denne, men her har du en av de beste sammendragene av hva som fungerer. Kan egentlig si meg (relativt) enig. Det er noen år siden sist, men jeg husker at filmen levde litt mer enn de fleste kontemporære slasher-motstandere. Karakterene var så mangfoldige at jeg tror en miniserie hadde vært å foretrekke. Husker også jeg var imponert over at de torde å vise karakterer som ble traumatiserte av brutal vold selv om de ikke selv var rammet. The Burning virket mer "humanistisk" på en måte.

Når det er sagt... 5/10 for Jason Lives? Slike uenigheter kan ikke løses med annet enn duell!

[zappadude]

20 filmer jeg liker veldig godt fra 80 tallet:

'Fright Night' (1985)

'Scarface' (1983)

'Near Dark' (1987)

'Airplane!' (1980)

'Atlantic City' (1981)

'Fatal Attraction' (1987)

'Full Metal Jacket' (1987)

'The Killer' (1989)

'The Long Good Friday' (1980)

'My Dinner With Andre' (1981)

'Big' (1988)

'The Blues Brothers' (1980)

'Once Upon a Time in America' (1984)

'They Live' (1988)

'Robocop' (1987)

'The Shining' (1980)

'Die Hard' (1988)

'The Thing' (1982)

'Escape from New York' ( 1981 )

'Manhunter' ( 1986 )

[Frank.N.Steen]

Har alltid stusset over klassikerstatusen til denne, men her har du en av de beste sammendragene av hva som fungerer. Kan egentlig si meg (relativt) enig. Det er noen år siden sist, men jeg husker at filmen levde litt mer enn de fleste kontemporære slasher-motstandere. Karakterene var så mangfoldige at jeg tror en miniserie hadde vært å foretrekke. Husker også jeg var imponert over at de torde å vise karakterer som ble traumatiserte av brutal vold selv om de ikke selv var rammet. The Burning virket mer "humanistisk" på en måte.

Når det er sagt... 5/10 for Jason Lives? Slike uenigheter kan ikke løses med annet enn duell!

Ja, er vel kanskje mer i kult-klassiker kategorien, da den nådde vel aldri samme øyeblikkelig popularitet som Friday the 13th filmene, og særlig vår/sommer 1981 var det nok utrolig mye av samme type film, der ble pusha ut til massene, og fordelen Friday the 13th 2 hadde over sine rivaler, var jo at den allerede hadde bygd seg opp et stødig varemerke, som ble jo desto mer robust, takket være Jason Voorhees de kommende årene.

Men The Burning står fint på egne føtter, og nesten litt overrasket over at den enda ikke har fått ei nyversjon, ikke at det er noe som er dypt savnet, men særlig mot tampen av 00-tallet, virket det jo som at alt der kunne remakes av den type film, ankom for fullt.

Mitt "problem" med Jason Lives, er nok at en holder forgjengeren såpass høyt, men ser jo også at de tidligere Friday filmene også scora rimelig bra i underholdningsbiten, så gikk vel inn og hvor en nesten helt hadde glemt hvor mer komisk film nummer 6 dro det hele, og tja, 5/10 er ikke så fælt når gjennomsnittsraten ligger rundt 5,5/10 - 6/10 av det man har sett/ratet av slasher franchisen, og er vel ingen av de senere filmene som scorer høyere, selv om et nærmere besøk med Jason Takes Manhattan, skal definitivt gjøres utover i høst.

Det har vel også blitt gjort ei fan made Friday the 13th film, hvor flere av skuespillerne fra tidligere 80-talls versjonene medvirker.
Tror den ligger stadig oppe på Youtube i sin helhet, men vurderes til Oktober skrekkfilm utfordringen.

[Frank.N.Steen]

20 filmer jeg liker veldig godt fra 80 tallet:

'Fright Night' (1985)

'Scarface' (1983)

'Near Dark' (1987)

'Airplane!' (1980)

'Atlantic City' (1981)

'Fatal Attraction' (1987)

'Full Metal Jacket' (1987)

'The Killer' (1989)

'The Long Good Friday' (1980)

'My Dinner With Andre' (1981)

'Big' (1988)

'The Blues Brothers' (1980)

'Once Upon a Time in America' (1984)

'They Live' (1988)

'Robocop' (1987)

'The Shining' (1980)

'Die Hard' (1988)

'The Thing' (1982)

'Escape from New York' ( 1981 )

'Manhunter' ( 1986 )

Vanskelig å være uenig her, selv om Dinner With Andre er en jeg aldri har sett, eller hørt om før.

Planlegger gjensyn med The Blues Brothers, Scarface og Full Metal Jacket senere i år, for er såpass lenge siden forrige gang, at en har de verken rata på min gamle IMDb profil, eller Letterboxd, så må være minst 10-15 år og velger heller å se dem på ny, før man automatisk drar frem sluttsummen.
Men skal litt til, for at de skuffer, da man så dem jevnt og trutt i perioden 2003-2006.

Burde vel gjort så, mye før, for kjenner at det går langt mellom de mer berikende og usette 80-talls filmene, så like greit dra frem noen gamle og kjære favoritter, der forhåpentligvis ikke skuffer meg.

[Guttorm123]

20 filmer jeg liker veldig godt fra 80 tallet:

En bra samling det der:

Blant mine personlige favoritter som jeg kommer på, og som ikke blir nevnt her er:

Class of 1984
Back to the future
The Terminator

[Frank.N.Steen]

Blant mine personlige favoritter som jeg kommer på, og som ikke blir nevnt her er:

Class of 1984
Back to the future
The Terminator

Class of 1984 er definitivt en liten kultperle, og står høyt blant favorittene av hevner-exploitation genren fra tampen av 70 og tidlig 80-tallet.
Smått utrolig, så ble jo filmen avfeid og forsøkt latterliggjort (i følge regissør Mark L. Lester), da anmeldere syntes det var latterlig og urealistisk å vise at skolegården, kunne bli lekegrind for stadig økende voldshendelser, gjenger og ikke minst bruk av våpen i "trygge" Amerika, men huff, det eskalerte fælt, det kommende tiåret.

Liker hvor langt Stegman og hans sadistiske gjerninger, stadig tøyer grensene, eller regelrett fjerner dem, i det å dra de likandes lærerne ned i søla, og gjøre at dem blir like voldelige og trigger happy, som problembarna de forsøker desperat å nå ut til.

Kom jo minst 1 oppfølger til, utover 90-tallet, Class of 1999, hvor lærerne nå er blitt om gjort som slemme roboter, men synes ikke den var i nærheten av originalen, annet enn ei viss campy b-film underholdning.

The Terminator er vel bænkers, en sånn 10/10 som en så sikkert ukentlig i perioder, men blitt en stund siden forrige besøk, og tenker jo da å kjøre den back to back med T2.

[Guttorm123]

Class of 1984 er definitivt en liten kultperle, og står høyt blant favorittene av hevner-exploitation genren fra tampen av 70 og tidlig 80-tallet.
Smått utrolig, så ble jo filmen avfeid og forsøkt latterliggjort (i følge regissør Mark L. Lester), da anmeldere syntes det var latterlig og urealistisk å vise at skolegården, kunne bli lekegrind for stadig økende voldshendelser, gjenger og ikke minst bruk av våpen i "trygge" Amerika, men huff, det eskalerte fælt, det kommende tiåret.

Liker hvor langt Stegman og hans sadistiske gjerninger, stadig tøyer grensene, eller regelrett fjerner dem, i det å dra de likandes lærerne ned i søla, og gjøre at dem blir like voldelige og trigger happy, som problembarna de forsøker desperat å nå ut til.

Kom jo minst 1 oppfølger til, utover 90-tallet, Class of 1999, hvor lærerne nå er blitt om gjort som slemme roboter, men synes ikke den var i nærheten av originalen, annet enn ei viss campy b-film underholdning.

The Terminator er vel bænkers, en sånn 10/10 som en så sikkert ukentlig i perioder, men blitt en stund siden forrige besøk, og tenker jo da å kjøre den back to back med T2.

Skal innrømme at jeg ikke har sett Class of 84 siden 80-tallet, og det kan jo hende inntrykket hadde vært annerledes om jeg så den igjen i dag. Men den gang synes jeg den var helt enorm.

Blir overrasket over at læreren ser så ung ut.., jeg husket ham som en veldig gammel person...men det er vel normalt, ettersom tiden går.

Husker vi fikk vår første videomaskin i 82 eller 83, og det var stas. Da var jeg en 12-13 år, og jeg og kompisene spleiset på å leie filmer, kopierte filmene, ønsket oss Beta opptakskassetter til jul og gebursdager, kjøpte blader, som vi kunne klippe ut og lage tilnærmet originale cover, var medlem i Breien videoklubb, der man som velkomsttilbud kunne velge mellom "mann uten fortid" eller en Telly Savalas-film som jeg ikke husker hva het, til den fantastiske pris av 99.90. Sammenlignet med mye annet på den tiden, så var videofilmer dyre greier, og det hjalp på å være skilsmissebarn.

Jeg vil også nevne Orions belte, som jeg ikke så før langt utpå 90-tallet, men som jeg synes er en meget bra film.

[John Garfield]

Skal få sett My Dinner With Andre. Hørt mye bra om den.

Ikke akkurat en lørdagskveld film..

[Frank.N.Steen]

Skal innrømme at jeg ikke har sett Class of 84 siden 80-tallet, og det kan jo hende inntrykket hadde vært annerledes om jeg så den igjen i dag. Men den gang synes jeg den var helt enorm.

Blir overrasket over at læreren ser så ung ut.., jeg husket ham som en veldig gammel person...men det er vel normalt, ettersom tiden går.

Husker vi fikk vår første videomaskin i 82 eller 83, og det var stas. Da var jeg en 12-13 år, og jeg og kompisene spleiset på å leie filmer, kopierte filmene, ønsket oss Beta opptakskassetter til jul og gebursdager, kjøpte blader, som vi kunne klippe ut og lage tilnærmet originale cover, var medlem i Breien videoklubb, der man som velkomsttilbud kunne velge mellom "mann uten fortid" eller en Telly Savalas-film som jeg ikke husker hva het, til den fantastiske pris av 99.90. Sammenlignet med mye annet på den tiden, så var videofilmer dyre greier, og det hjalp på å være skilsmissebarn.

Jeg vil også nevne Orions belte, som jeg ikke så før langt utpå 90-tallet, men som jeg synes er en meget bra film.

Beta og Video 2000 er to formater pappa ofte pleide å nevne, som de tapende partene av videoformat krigen på 80-tallet, noe som sikkert var litt bittert, da han satsa fullt på Betamax, og spøkte med at pornobransjen avgjorde "valget", ikke grunnet kvalitet, men at de tilbød mer film/opptaksplass på kassettene, og mulig prisen etter hvert ble rimligere enn hva de andre hadde å stille opp med.

Likevel, huskes jo Moviebox kofferten, den svarte klumpen, som veide et halvt tonn, og en måtte drasse med seg fra nærmeste videosjappe og med seg hjem. Ikke alltids den ville funke heller, og var det ikke videospilleren, var det kassetten, og nei, folk har det ganske så lettvint i dag, ikke løfte på rumpa en gang, og man har så og si "alt", et par tastetrykk unna, i topp kvalitet.

Men noe av opplevelsen med å dra til nærmeste videosjappe, og grave gjennom hyller på hyller av potensielle fristelser, det får en jo ikke i dag.

Dyrt var det jo også å glemme å levere utleie filmene, dagen derpå. Pappa og onkelen min sovna etter noen drammer for mye, etter å ha sett Star Wars på VHS, og fant ikke kassetten dagen etter. Det ble en rimelig brutal pris å betale, for ei film de gikk glipp av.
En fikk vel også en strek i regning, om en glemte å spole tapen tilbake igjen også.

[Guttorm123]

Beta og Video 2000 er to formater pappa ofte pleide å nevne, som de tapende partene av videoformat krigen på 80-tallet, noe som sikkert var litt bittert, da han satsa fullt på Betamax, og spøkte med at pornobransjen avgjorde "valget", ikke grunnet kvalitet, men at de tilbød mer film/opptaksplass på kassettene, og mulig prisen etter hvert ble rimligere enn hva de andre hadde å stille opp med.

Likevel, huskes jo Moviebox kofferten, den svarte klumpen, som veide et halvt tonn, og en måtte drasse med seg fra nærmeste videosjappe og med seg hjem. Ikke alltids den ville funke heller, og var det ikke videospilleren, var det kassetten, og nei, folk har det ganske så lettvint i dag, ikke løfte på rumpa en gang, og man har så og si "alt", et par tastetrykk unna, i topp kvalitet.

Men noe av opplevelsen med å dra til nærmeste videosjappe, og grave gjennom hyller på hyller av potensielle fristelser, det får en jo ikke i dag.

Dyrt var det jo også å glemme å levere utleie filmene, dagen derpå. Pappa og onkelen min sovna etter noen drammer for mye, etter å ha sett Star Wars på VHS, og fant ikke kassetten dagen etter. Det ble en rimelig brutal pris å betale, for ei film de gikk glipp av.
En fikk vel også en strek i regning, om en glemte å spole tapen tilbake igjen også.

En jeg kjente, var så uheldig å karve en leiefilm. Jeg mener å huske at han måtte betale nærmere 700 kr. Spolte man ikke filmene tilbake, eller man glemte å levere de tilbake i tide, så var det full utleiepris en gang til. , men dette varierte vel fra plass til plass.

Denne opplevelsen med å dra til nærmeste videosjappe, og leie en film en hadde sett seg ut i noen dager, får en nok ikke tilbake nei. Det samme med musikk., Kjøpte man en LP, så var det ikke noe snakk om å høre litt av den, si "boring" og legge den i nederste hylle i veggseksjonen.

Men vi skal vel ikke klage på dagens muligheter., men hadde vi plutselig kommet over disse mulighetene på 80-tallet, så hadde det vel tørnet for oss.

[John Garfield]

Skal få sett My Dinner With Andre. Hørt mye bra om den.

Ikke akkurat en lørdagskveld film..

Kanskje mer en søndagsfilm.

Ja. Du kan se den nå..

[Frank.N.Steen]

Jaws 3-D (1983) av Joe Alves

"We are having dinner here."

Under de hektiske forberedelsene av førpremieren til det splitter nye Sea World attraksjonspark, får stedet plutselig noen uønskede gjester, når ei liten hvithai forviller seg inn i lokalene. Dessverre løses ikke problemet med å kun fange den inn, eller verre, nemlig forsøke å innlemme rovdyret som det aller siste, av mange attraksjoner. Ettersom hvithaier i fangenskap, er sjelden eller aldri blitt noen stor suksess. Og når haien dør, vekkes så vreden til en gigantisk og meget sint og hevnfull mammahai, som også har greid å smyge seg inn i sjøparken, usett.

Trengte noe lett og lystig på søndagskvelden, og vurderte jo å dra frem Free Willy (1993), ettersom en så jo et par av oppfølgerne, for ei tid tilbake.
Men har jo helt glemt Jaws filmene, der alltids har vært formidabel sen sommerkvelds underholdning, og selv om fallhøyden var rimelig stor, fra de to første, til tja, "røkla", så har en alltids vært svak for film nummer 3 og 4, der sistnevnte var en vel innom i fjor sommer.

Uansett, Jaws serien heiv seg også på 3-D comebacket, og ler alltid av den latterlige filmposteren og tittelen, nesten synd at ingen tredde et par 3-D briller på haien også, ville vært prikken over ien.
Vel, film nummer 3 må tas for det er, og her virker det som de forsøkte å ditche forgjengernes mer seriøse stil, og satse på et mer ungdommelig og tidsriktig preg, eller rettere sagt, de maktet ikke å lokke hovedrolleinnehaverne fra 1 og 2, til å returnere, og inn kom altså yngre krefter, samt en fersk Oscar vinner.

Tidlig ut, får en litt slasher vibber, og ikke bare i tittelen, men stemning og nesten så man kan høre Friday the 13th themet i bakgrunnen, ved et par anledninger.
Dennis Quaid spiller en av hovedrollene, og hvor Brody brødrene er blitt noen år eldre, og vel så det. Men fortidens traumer, er vanskelig å glemme.
Ei ung og meget søt Lea Thompson stiller også opp, selv om hun forsvinner litt bort utover, mens den alltids likandes Louis Gossett Jr., virket å ta en Michael Caine, med å hoppe fra Oscar vinnende filmer, til, tja, det stikk motsatte.

For Jaws 3, har jo flust av talent, men fremstår tidlig ut som ei meget påkosta b-film, der ikke er så langt unna i stil og handling, slik de utallige katastrofe filmene på midten av 70-tallet.

Alt er litt større og mer dramatisk enn forrige eventyr, og nå er haien på størrelse med en stor ubåt, og grynter, knurrer og ja, det spares ikke på komedie her nei.

For tar man den for det den er, så har man oppunder 100 minutter lang komedie, med "fantastiske" spesial effekter og noen absolutt latterlige replikker ala:

Brody - "I see my brother nailed you, eh?"

Eller den fantastiske Beep-beep flørten mellom Brody og dama hans:

Brody: "All right. I'll have my beeper beep your beeper."

Kathryn: And "I'll have my beeper beep your beeper back."

Folka bakom manuset, må ha hatt det ganske så festlig når dette "mesterverket" kom til live.

Og selvsagt favoritten, hvor ei lita jente får øye på den "søte" fisken, og bryter ut:

"Daddy, look at the fish!"

hvor pappa kjapt smeller til med:

"Holy shit!

Og scenene da, for noen herlige campy og ufattelig komiske scener man får igjen. Så mye gull å velge blant, men den hvor han overmodige britiske filmregissøren ender opp som forrett for den monstrøse moderhaien, er så gjennomført idiotisk men på en fascinerende og ganske så kreativ måte. For her følger vi maten ikke bare inn i gapet til haien, men vi får se det fra matens vinkel, nemlig inni kjeften på beistet, og selvsagt gjort for å få 3-D effektene til å kline til litt ekstra, og nei, det blir nesten for mye, i perioder.

Den over-the-top avslutningen, der er så gjennomført random og virker å være henta fra en helt annen film, avslutter galskapen, og med et bilde der greit oppsummerer hvorfor man ikke har hjerte til å slakte den, for så mye glede og underholdning, er ikke noe en forbinder med en av "tidenes verste" filmer.


6,5/10

Må også legges til, at det eventyraktige soundtracket, får jo tankene i retning Indiana Jones og lignende, fremfor en thriller om en drapshai, selv om det klassiske themet til john Williams nok en gang blir godt benyttet, men liker faktisk enkelte deler av Jaws 3 scoren. Har den magiske 80-talls feel-good stemningen over seg:

[Frank.N.Steen]

Beverly Hills Brats (1989) av Jim Sotos

Nok ei impulsiv og lite imponerende 80-talls film, der Youtube anbefalte meg her forleden.
Innehar kjentfolk som Martin Sheen, Burt Young samt skurkekarakterskuespilleren Robert Tessier. Men i hovedrollen finner man A Christmas Story (1983) barnestjerna, nå et par år eldre, Peter Billingsley, der er lei av at hans styrtrike foreldre konstant overser han, og bestemmer seg så for å igangsette sin egen kidnapping, alt for litt oppmerksomhet.

Av en eller annen grunn, virket noe av det syltynne plottet, litt i samme stil og retning som Alicia Silverstone "klassikeren" Excess Baggage (1997), men ja, Beverly Hills Brats, oppsummeres kanskje best med Whoppi Goldbergs rekordkjappe cameo, hvor hun forbi passerer i en sportsbil, og leverer filmens tittel, og det hele tok maks et halvt sekund, og bidro sikkert i at Whoppi fikk ei solid lønn i retur for alt "strevet". Tipper det var ei vennetjeneste, eller at noen faktisk fikk øye på dama, under filming, og spurte om hun ikke kunne slenge inn ei kjapp replikk, og resten er c-film historie.

Det myldret jo av slike (oversatt til norsk) På rømmen i Beverly Hills titler mot tampen av dette tiåret, og Beverly Hills Brats er nok blant de verste, hvert fall av de man har sett til nå.

Nei, filmen ser ut som noe der ble til rundt 1986-87, og ikke 1989, men godt mulig den lå på vent i flere år, når produsentene innså hvor det bar hen. For dette var rimelig tamme saker, og selv ikke Martin Sheens innsats kan redde den fra å feile, big time. Peter Billingsley forble værende igjen i den nerdete og små sjarmerende guttunge rollen fra nevnte juleklassiker, og selv om han hadde nådd puberteten, ser han jo ut som en der er maks 10-11 år.

Ikke rart Burt Young så tørst ut i bildet øverst, for når agenten din ikke greier å komme opp med bedre roller, så ja, da må en forsøke å trøste seg på beste vis. Peter derimot, ser ut som noen bytta ut det rosa kaninkostyme fra Christmas Story, med ja, et jenteplagg, og vel, Robert Tessier, Sheen og nevnte Young er nok forskjellen på en 2/10 og en 3/10, uten at det sier for mye om hva en fikk igjen.

VHS kvaliteten gjør også at man får litt nostalgisk sjarm, men definitivt ei man godt kunne ha vært fint uten.

3/10

[Frank.N.Steen]

Grave Secrets (1989) av Donald P. Borchers

Enda et random Youtube "funn", der tidlig ut, fremsto slettes ikke så gæren, men hvor siste akt, dessverre ødela mye for helheten.
Synd, for navn som Pau Le Mat, Renée Soutendijk og David Warner fortjente bedre å jobbe uti fra.
Alt i alt, typisk sen 80-talls b-film, med tanke på overnaturlig skrekk-thriller å regne, der ei dame med en noe spesiell fortid, driver et motell utpå landet, men søker hjelp av en professor innen overnaturlige fenomener, og de to forsøker så å avsløre en godt skjult hemmelighet.

Nei, dette lukta mer billig tv-film av, men antar en kunne bomma på noe langt verre, og ender så med en "snill":

4/10

[Elgen]

Denne kanalen har skiftet navn og lover å komme med de to siste videoene i Top 100 movies from the 80s ganske så snart

[Frank.N.Steen]

Denne kanalen har skiftet navn og lover å komme med de to siste videoene i Top 100 movies from the 80s ganske så snart

Flott at du holder oss oppdatert, for hender jo dessverre (mulig noe med rettighets/regelbrudd og lignende) at spennende og givende kanaler, plutselig forsvinner, og aldri returnerer, mens mange kommer tilbake igjen, sterkere enn før, men under helt andre navn, og ikke alltids enkelt å finne ut av slikt, særlig når en holder følge med så mange ulike sider.

Likevel, kjekt å høre at 80-talls filmprosjektet nærmer seg slutten, og hørte jeg riktig? at ei 90-talls filmkåring vil være neste målsetting. I så fall blir det kanskje desto mer spennende, da en håper at det vil være mye usette og potensielle nye perler å spore opp, men enn så lenge får en bare være litt ekstra tålmodig, og vite at man har forhåpentligvis noe å se frem til, de neste ukene.

[Frank.N.Steen]

Hunter’s Blood (1986) av Robert C. Hughes

En av utallige Deliverance rip-offs, hvor en gruppe med storbykarer, skal ferdes ut i den virkelige jungelen, for å finne tilbake til sine mer primitive røtter, og vel, før de aner ordet av det, står de ovenfor en mindre hær av skyteglade, kåte og rimelig utemma innavla bondetamper, og kampen for overlevelse vekker frem uante "talenter" hos flere av bygutta.

Slettes ingen fæl film, der kommer med flere velkjente karakterskuespillere, og hvor særlig Glu Gulagher sparker bondetampræv (særlig Billy Drago) så busta fyker, og Joey Travolta gjør en overraskende god jobb som gjengens åpenbart svakeste kort, der også virker å skaffe seg mange nye "venner", eller rettere sagt beundrere, der må virkelig være desperate, eller kanskje bare at damene deres er så lite attraktive, at en skjelvende Travolta blir nå ansett som et realt varp, for en brunstig og nøden skogens kar.

Spilletiden kunne nok ha vært redusert noe, da oppunder 1 time og 50 minutter føltes i overkant mye, men lokalene, skuespillerne og stemningen er "klassisk" backwood hillbilly-slasher-thriller for sin tid, og filmen innehar noen overraskende nasty scener, der i blant en fyr som bokstavelig talt "mister" hodet sitt, og ja, tror jeg lander på en i overkant snill:

6/10

Murder by Phone aka Bells (1982) av Michael Anderson

Ei slettes ikke fæl Canadisk tv-film, der tar for seg en morderisk telefonoperatør, der dreper sine uheldige ofre, ved å ringe dem opp, og avlevere ei real "samtale" av den eksplosive typen. Richard Chamberlain og John Houseman må ha vært i pengemangel eller bare tatt på seg jobben som ei vennetjeneste, for deres talent føltes litt bortkasta i en slik b-film, men er kanskje også mye av hovedgrunnen til at en greide å holde ut, da selve ideen om en morderisk telefonsamtale var jo ikke så gæren, og har vel blitt brukt både før og senere, litt Stephen King og David Cronenberg stemning, er det jo også her, samt at John Barry tror jeg sto for soundtracket.

Alt i alt, den åpner ganske så lovende, men piffen går ut jo lenger man kommer, og avsluttes på nærmest komisk vis, og ja, tror denne har forblitt værende uutgitt på DVD og Blu-ray, og VHS kvaliteten ga den jo en viss sjarm, men holder kun til en:

5/10

[Elgen]

Nestsiste del i denne serien, han tar seg veldig god tid men bedre sent enn aldri

[Elgen]

Ville ikke hatt Aliens eller Karate Kid 2 så høyt på min liste, men har i hvert fall sett alle filmer som er omtalt her

[4pLaY]

Prøver meg på en topp ti fra 80-tallet også:

1. Amadeus
2. Spoorloos (1988)
3. The Shining
4. Henry: Portrait of a Serial Killer
5. Paris, Texas
6. Manhunter
7. The King of Comedy
8. Raging Bull
9. Blue Velvet
10. Born on the Fourth of July

Er et par jeg ikke har sett her, men utrolig nok har du laget en liste hvor det knap er et par filmer jeg liker =),

[4pLaY]

Om jeg absolutt skulle smelt til med ei topp 10, og ikke kun basert på favoritter, men de en mener er helt i det øverste siktet fra åttiåra, så hadde nok Manhunter, The Shining og Blue Velvet vært vanskelig å "glemme" igjen, Amadeus har utrolig nok aldri sett, tross av at den har sikkert vært i filmhylla mi, siste 15 årene, og tror Raging Bull kan trenge et gjensyn, også et par tiår siden den tid, mens Paris, Texas må jeg nok ha en runde eller to til med.

Tror ikke jeg har sett den selv, den har liksom aldri fristet meg.

[4pLaY]

20 filmer jeg liker veldig godt fra 80 tallet:

'Fright Night' (1985)

'Scarface' (1983)

'Near Dark' (1987)

'Airplane!' (1980)

'Atlantic City' (1981)

'Fatal Attraction' (1987)

'Full Metal Jacket' (1987)

'The Killer' (1989)

'The Long Good Friday' (1980)

'My Dinner With Andre' (1981)

'Big' (1988)

'The Blues Brothers' (1980)

'Once Upon a Time in America' (1984)

'They Live' (1988)

'Robocop' (1987)

'The Shining' (1980)

'Die Hard' (1988)

'The Thing' (1982)

'Escape from New York' ( 1981 )

'Manhunter' ( 1986 )

Mye bra her, selv om det er et par jeg ikke har sett, som Airplane (aldri frista meg, ikke min type humor vil jeg tro, kan f eks ikke fordra Caddyshack) og Atlantic City som heller aldri har fristet.

[4pLaY]

20 filmer jeg liker veldig godt fra 80 tallet:

En bra samling det der:

Blant mine personlige favoritter som jeg kommer på, og som ikke blir nevnt her er:

Class of 1984
Back to the future
The Terminator

Back to the Future har jeg av en eller annen grunn aldri likt noe særlig, den er OK kun pga 80s vibbene. Den er litt som Indiana Jones for meg, ser litt, så kjeder jeg meg og begynner å fikle med mobilen.

[4pLaY]

Ville ikke hatt Aliens eller Karate Kid 2 så høyt på min liste, men har i hvert fall sett alle filmer som er omtalt her

Aliens er en konge film som lett får 7/10 hos meg. Karate Kid 2 derimot.. maks en svak 5.

Bloodsport hadde ikke engang kommet på min top 1000 liste. Er ikke into den type filmer og når jeg prøvde å se den, gikk det ikke lenge før den føyk av.

[4pLaY]

Tror jeg skal knalle til å se denne idag, kjenner det er en god stund siden.

https://www.imdb.com/title/tt0082869/?r ... lmg_act_33

[Guttorm123]

Back to the Future har jeg av en eller annen grunn aldri likt noe særlig, den er OK kun pga 80s vibbene. Den er litt som Indiana Jones for meg, ser litt, så kjeder jeg meg og begynner å fikle med mobilen.

Det er så mange herlige små detaljer som gjør denne filmen så god.., mener nå jeg, men selvfølgelig.., hver sin smak.