Listefeber - Filmutgaven

Svar
Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Re: Listefeber - Filmutgaven

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde

"If only you could see what I've seen with your eyes!"

10 favoritt Rutger Hauer filmer:

Lenge planlagt ei oppramsing av favorittfilmer fra ulike favorittskuespillere, og tja, hvorfor ikke bare komme i gang med en av de en setter meget høyt, nemlig Rutger Hauer.

I følge Letterboxd, så har man sett gjennom cirka 48 av totalt 159 titler hvor nederlenderen medvirket, og vel, regner med at en aldri vil orke å gå gjennom absolutt alt, ettersom han dessverre endte opp i veldig mye fæle utgivelser de siste tiårene, men selv der var det sjeldent at han bare "sov" seg gjennom rollen, og var et av de ytterst sjeldne lyspunktene i et endeløst mørke.

I stedet for å lide mer, kanskje jeg heller får se an mer av de han gjorde i hjemlandet og før karrieren gikk videre mot Hollywood og noen legendariske storfilmer. For i Nederland fremsto han oftest (av det lille man har vært innom til nå) i mer heroiske og sjarmerende hovedroller, og tja, overgangen til Amerika ville jo tidlig sikre han en endeløs rekke med filmtilbud og roller som psykotisk og blodtørstig skurk, som få gjorde bedre enn ham på 80-tallet.
Men det gjorde nok også at mange slet med å se ham i noe annet, da de gangene Rutger tok på seg hovedroller som helten, virket det som at talentet hans ofte ble kastet bort i mer rett på video type b-film enn de mer påkosta storfilmene fra tidligere av.

Men utgivelser som Escape from Sobibor (1987) og The Legend of the Holy Drinker (1989) viste jo til hvilket talent som bodde i mannen, men dessverre ikke slik film som kanskje fenger de største gruppene med fans til kinosalene.

Tross av å være for mange best kjent som ei iskald og morderisk skurk, har alltids Rutger virket å fremstå som den totale motpart i virkeligheten, med et varmt smil og vennlige øyne, ofte med mange gode historier på lager, særlig fra filmer som Blade Runner (1982).

Vel, stopper der, vil fokusere på hans større og bedre roller/film, og helst glemme alt det andre, og samtidig minne seg selv om at en må snart se igjen Escape from Sobibor, da en eier to ulike versjoner, 1 meget klipt og nedjustert, ei annen mye lenger og mest sannsynlig fullstendig ukutta.

Bilde
01. Blade Runner (1982) - som Roy Batty

“I've seen things you people wouldn't believe."

Ei film det tok noen runder før man virkelig falt pladask for, men det var en grunn til at man alltid returnerte. For elsket jo musikken, stemningen og alt det visuelle, men selve handlingen og karakterene ble nok litt mer fremtredende for hvert besøk. Harrison Ford er jo stjerna her, men det er nå Rutger som jeg forbinder først og fremst med dette sci-fi mesterverket, og særlig hvordan hans karakter gjennomgår ei så unik forvandlig fra kun ei hevnlysten og brutal "skurk", til å vise mer sårbarhet og medfølelse , og til slutt å ende opp som hans skapers motto: "More human than human."
Bilde
02. The Hitcher (1986) - som John Ryder

"You wanna know what happens to an eyeball when it gets punctured?"

Rollen som John Ryder gjorde at Hauer var garantert å ikke gå arbeidsløs for lenge, da han har jo gjort en haug av lignende mystisk fremmed som trakasserer vanlige mennesker til den ytterste grense, men få er like gjennomført onde og brutale som den han leverte i kult-thrilleren The Hitcher.
Man får aldri helt kjennskap til hvem han er eller hva han egentlig vil, men særlig mer trenger vi ikke vite, alt man vet er at du ønsker ikke å plukke opp denne mannen ei regntung mørk natt, langt uti "SHITSVILLE".

Dessverre velger C. Thomas Howells naive og uskyldige karakterer å trosse sin mors advarsel, og deretter og ut er helvete i gang, hvor Ryder dukker opp og forsvinner igjen som et gjenferd, ingen ser hans gjerninger, kun hovedkarakteren, og til slutt begynner både han og de uheldige menneskene han treffer på å lure om ikke det er han som utfører alt det fæle.
Bilde
03. Flesh + Blood (1985) - som Martin

"Let's see if this angel bleeds!"

Flesh + Blood er ei av disse interessante thrillerne som tilfeldigvis foregår i middelalderen, og viser til et veldig uglamorøst bilde av den tid, der pesten herjer, død og fordervelse er alltids i nærheten, krigen rår og hvor ei gruppe leiemordere ledet av Hauer plutselig snur og vender seg mot sin tidligere sjef. Det medfører i å kidnappe forloveden til sjefens sønn, og drepe og knalle seg til et større slott, men det som møter dem der er ei godt forsegla gravplass. Innafor murene starter snart ei indre konflikt, med mytteri og splittelse.
Hauer spiller her mot vakre Jennifer Jason Leigh, som viser seg å ikke være fullt så uskyldig og naiv som hun tidlig ut blir tatt for, og hvor Rutger makter å fremstå som en sjarmerende og meget likandes bad guy, tross mye ikke fullt så hyggelige hendelser bakom seg.
Regien er av Paul Verhoeven, og synd de to ikke gjorde mer film sammen i Hollywood, gikk vel noe rykter om at rollen som RoboCop var tiltenkt Hauer, men hans fysikk passet ikke inn i den smale drakta, og deretter ble Peter Weller i stedet ansatt.
Men Hauer som skurk i nevnte sci-fi/action film, eller senere i Total Recall, det kunne vært meget interessant.
Bilde
04. Hobo With a Shotgun (2011) - som Hobo

"There's something else about bears not many people know. If a bear gets hooked on the taste of human blood, it becomes a man-killer. He'll go on a rampage and has to be destroyed. And that's why you should never hug a bear."

Til tross for å ha roller i storfilmer som Sin City og Batman Begins (begge i sommer 2005), ble det aldri det helt store comebacket i ettertid for Rutger, og vel, Eric Roberts hadde vel også ei rolle i Batman, men var nok langt mer tilgjengelig i filmtilbud enn Hauer, for mannen må vel ha ei slags rekord for antall kommende filmer en kan ha i løpet av et kalenderår, selv om det sikkert er mest lynkjappe cameos på 1 minutt og så er det over til neste.

Midt oppi Grindhouse retro bølgen til Tarantino og Rodriguez, ble det også gjort et par paroditrailere til nevntes filmprosjekt, der Machete (2010) var først ut, mens Hobo With a Shotgun kom senere. Gjensynet med begge i fjor var ei fin påminnelse om at selv med svære talenter i alle ledd, enormt budsjett og masser av tid, så var det Hobo som sto igjen som den langt mer underholdende og bedre action-thrilleren, og mye skyldes at i en har man Danny Trejo, utrolig kul og tøff fyr, men ja, han er nå ingen Rutger Hauer, og for meg var det den store forskjellen.
Bilde
05. Ladyhawke (1985) - som Captain Navarre

"Did you know Wolves and Hawks mate for life? The Bishop didn't even leave us that."


Alltids vært glad i denne 80-talls eventyr og fantasifilmen, der blander magi, romantikk, spenning og action samt innehar ei ung og meget vakker Michelle Pfeifer, der er ene del av en ulykkelig kjærlighetsduo der lever med ei vond forbannelse som gjør at ingen av elskerne får se hverandre i menneskelig form, kun i hverandres dyreskikkelse, ei svær ulv og en hauk.

En av de større filmene der Hauer fikk prøvd seg som helt, men mulig ei der floppet men har siden vokst seg til å bli meget populær blant nyere og eldre seere.
Bilde
06. Wanted: Dead or Alive (1987) - som Nick Randall

"Fuck the bonus!"

Wanted: Dead or Alive er mulig en av de første virkelige forsøkene på å etablere Hauer som ei tøff actionhelt, der har flust med våpen og ammo om bord og ei hockeysveis som lett kan matche Mel Gibson eller Patrick Swayze, men budsjettet på filmen var nok kanskje ikke helt på topp.
Likevel, for ei såkalt b-film, er den fortsatt veldig underholdende og skulle så gjerne sett Rutger få brynt seg på mye mer av den slags i åttitåra.

I rollen som Nick Randall, er Rutger ei livstrøtt dusørjeger som havner på hatlista til en tidligere "venn" spilt av Gene Simmons, der viser seg å være en nådeløs terroristleder, som har skumle hensikter på gang.
Bilde
07. Blind Fury (1989) - som Nick Parker

"I also do circumcision."

Den blinde sverdmannen Nick Parker returner hjem etter lang tid over i Vietnam, kun for å finne ut at hans gamle kompis har havnet i trøbbel med mafiaen, og dette resulterer i at dem har nå kødda med feil mann, da Parker kombinerer slu virkemidler og dødelig presisjon til egen vinning for å komme til bunns i alt sammen.

Ei smått undervurdert og litt glemt Rutger film, på langt nær like hardtslående som Wanted, men likefult meget underholdende og velspilt fra Hauer.
Bilde
08. Surviving the Game (1994) - som Thomas Burns

"Doc, sometimes you even scare *me*!"

En av disse klassiske videoutleie titlene man så i en eller annen bursdag på 90-tallet, glemte både tittel og hvem som var med, men for en 10-11 åring var den vanskelig å helt glemme bort, da det er skjer mye sprø ting her.
Vi følger ei gruppe rike mennesker som har jaktet og skutt det som kan krype og gå av dyrearter i skogene, så mye av spenningen er borte, og da er kanskje det å forandre litt på byttedyr ei potensiell utfordring, og en som viser seg å bli meget populær. Problemet er bare at denne gangen så har følget muligens tatt seg vann over hodet, for plutselig blir jegeren om til bytte, og ei desperat kamp for overlevelses uti ødemarka har påbegynt.
Bilde
09. The Blood of Heroes (1989) - som Sallow

"This is stupid. We should be fucking and drinking by now."

Ei av de mer interessante og senere post-apokalyptiske filmene fra 80-tallet, hvor en brutal idrettsgren og ei gruppe ambisiøse utøvere forsøker å overvinne umulige odds.
Tror faktisk manusforfatterne bakom Blade Runner står bakom denne, og ei langt mer kul og tøff alternativ idrett enn Rumpeldunk, det er sikkert og visst. Det går blodig for seg, og flotte Joan Chen ville senere spille mot Rutger i andre filmer, men denne var nok deres beste samarbeid.
Bilde
10. Split Second (1992) - som Harley Stone

" Now we are gonna get, bigger guns."

Ei veldig cheesy men også artig sci-fi/action thriller der foregår i et regntungt futuristisk London by, hvor ei gigantisk mutantrotte slakter folk for fote, og legger igjen blodige calling cards og inn kommer Rutger som detektiv Stone og hans nye kompanjong Diiiiick Durkin, som selvsagt er den totale motpol, vel, helt til han også ser hva de har å hanskes med.

Selve beistet ser vi knapt noe til i det hele tatt, men stemningen og alle de latterlige scenene bidrar i løfte en eller forglemmelig b-film opp til å bli ei meget formidabel affære, godt hjulpet av deilige Kim Catrall.

John Garfield

Legg inn av John Garfield »

Har du fått sett Hauer's debutfilm turkish delight? Husker vi pratet om den og Verhoeven/Hauer på vg debatt for mange år siden.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

John Garfield skrev: fre jun 16, 2023 6:51 pm Har du fått sett Hauer's debutfilm turkish delight? Husker vi pratet om den og Verhoeven/Hauer på vg debatt for mange år siden.
Ja, så Turkish for et par år tilbake, ga den ei sterk 4er eller 6,5/10, men tviler på at det er noe jeg vil se igjen med det første.
Da likte jeg nok bedre Soldier of Orange.

Katie Tippel tror jeg er den man har usett av Verhoeven/Hauer filmer fra 70-tallet. Den er inkludert i ei svær 50 "klassiske" film boks, hvor joa, det er nok noen gull biter, men også mye ræl å gå gjennom med tid.

John Garfield

Legg inn av John Garfield »

Frank.N.Steen skrev: fre jun 16, 2023 6:56 pm
John Garfield skrev: fre jun 16, 2023 6:51 pm Har du fått sett Hauer's debutfilm turkish delight? Husker vi pratet om den og Verhoeven/Hauer på vg debatt for mange år siden.
Ja, så Turkish for et par år tilbake, ga den ei sterk 4er eller 6,5/10, men tviler på at det er noe jeg vil se igjen med det første.
Da likte jeg nok bedre Soldier of Orange.
Turkish delight ga jeg 4/5 og Soldier filmen hele 4.5/5, så vi er enige om at sistnevnte er den beste. Har noen Hauer filmer usett på dvd/blu-ray. Må få gjort noe med det snart.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

John Garfield skrev: fre jun 16, 2023 7:03 pm Turkish delight ga jeg 4/5 og Soldier filmen hele 4.5/5, så vi er enige om at sistnevnte er den beste. Har noen Hauer filmer usett på dvd/blu-ray. Må få gjort noe med det snart.
Tror Elgen nevnte om et besøk med Stallone krim-thrilleren Night Hawks (1981), for en tid tilbake. Dette var vel Rutgers første amerikanske film, og rollen som iskald terrorist samt ei meget minneverdig avslutning, er kanskje det jeg husker aller best.
Vurderer et gjensyn utover sommeren, da det var vel en av Slys mer seriøse roller (før First Blood) utenom de tidlige Rocky filmene, men ble kanskje ingen øyeblikkelig suksess, tross å fremstå litt som ei Serpico/Dirty Harry 70-talls krimfilm enn 80-talls action.

The Osterman Weekend (1983) er muligens hans første hovedrolle i ei amerikansk produksjon, stjernespekka med navn som John Hurt, Dennis Hopper, Craigt T. Nelson, Chris Sarandon, Meg Foster og blant annet Burt Lancaster.
Men huskes som ei ganske rotete spion-thriller og gikk vel inn med mer action i vente, grunnet DVD coverets beskrivelse.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Alltid lurt på om han gjorde noen Western filmer, men av de en har sett, er kanskje Arctic Blue (1993) det nærmeste, selv om det er mer ei villmarks thriller enn hest og ørken.

En jeg dessverre glemte å nevne tidligere, hvert fall av hans bedre film er den fine The Call of the Wild (1997), som er ei tv-film, men faktisk kanskje den beste av de mange White Fang eventyrene fra 90-tallet.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde

"I'll be back!"

10 favoritt Arnold Schwarzenegger filmer:

Hans ikoniske replikk fra The Terminator (1984) var kanskje ikke helt hva folk flest tenkte kom til å skje med hans videre karriere, spesielt etter at filmdebuten i den legendariske kult-kalkunen Hercules in New York (1970) hadde floppet stort, for deretter forsvinne langt under radaren.
Det sies at den ikke ble tilgjengelig igjen for publikum før han hadde bygd seg opp som bodybuilder bransjens største navn, og selv da tok det tid før versjonen med hans egen stemme kom til overflaten.

I mellomtiden måtte Arnie godta at hans roller i film ville oftest bestå av de med svært få replikker og mest fokus på hans enorme fysikk, fremfor skuespillerevner. Men det var nok ei god læreprosess, for i denne perioden jobbet han jo også med talenter som Bob Rafelson, Robert Altman og Hal Needham.

Akkurat i det hans bodybuilder karriere hadde nådd nye høyder med Pumping Iron (1977) ankom ei annen muskelbunt og fremtidig actionrival, som også hadde satt sine spor i filmbransjen, nemlig Sylvester Stallone og filmen Rocky (1976).
I følge Arnie ble de to sett på som nærmest "utskudd" blant filmeliten, særlig da gutta startet å kjempe om priser og stille opp på show i en tid der muskuløse skuespillere ikke var de mest ettertrakta, og holdningene over i Hollywood til bodybuilding var stadig mer at den slags hørte til i sirkus og freak show fremfor noe som burde være på det store lerretet.

Men Arnie lot ikke slikt stå i veien for hans mål om å erobre filmverden, og selv om Stallone fikk et stort forsprang med Rocky suksessen, slo Schwarzenegger sterkt tilbake i 1982 når John Milius voksenfilm om Conan the Barbarian ble en av årets store overraskelseshits på kino.

Men filmen som virkelig skulle gjøre han om til en stor snakkis var The Terminator 2 år senere, hvor han ble foreslått rollen som Kyle Reese men der både James Cameron og Arnie tidlig ut fant ut at den Terminatoren kanskje var litt mer interessant.
Det valget gjorde nok mye for begges vei videre utover, for opprinnelig var rollen tiltenkt en mer normalt utseende skuespillere ala Lance Henriksen, en som kunne gli rett inn i en stor menneskemengde, uten å bli oppdaget, men når Arnold ankom ble de planene kjapt skrinlagt.

Deretter og ut, gikk det kjapt oppover for Arnold, han ble en av 90-tallets best betalte og ettertrakta navn i filmverden, og nådde ei absolutt høydare på tidlig 90-tallet med den lenge etterlengta oppfølgeren til The Terminator.

For min del er han lett den største actionstjerna på 80 og 90-tallet, og en som virket å være veldig klar på hvilke regissører og mennesker som kunne fremme hans ferd videre, og ikke minst det å takle overgangen fra kun å være ansett som ei voldelig actionhelt, til det å nå ut til et mye større og bredere publikum.

Det her blir nok mer ei blanding av hans beste og de en holder som personlige favoritter, da jeg orker ikke luke ut og gjøre to ulike lister på samme tid.
Bilde
01. The Terminator (1984) - som Terminator

"It can't be bargained with. It can't be reasoned with. It doesn't feel pity, or remorse, or fear. And it absolutely will not stop... ever, until you are dead!"

I forbindelse med å gjøre seg klar til rollen som en av de mest brutale og følelsesløse drapsmaskinene i film, ville Arnold studere opptak fra naturens verden, spesielt med fokus på rovdyr og hvordan de jaktet. Hvithaiens metode var den som visstnok fanget skuespillerens interesse aller mest, da haiene ville være i konstant bevegelse, bruke hodet som en sonar frem og tilbake men likevel gjøre minst mulig unødig og knotete bevegelser, alt for å spare energi og krefter, som igjen ville bli benyttet med full kraft når de skulle nedlegge sine offer med dødelig presisjon.

Dette kan tydelig sees i scener hvor Terminator kjører rundt i Los Angeles by i en stjålet politibil, og beveger hodet sakte frem og tilbake, med øynene litt hengende igjen, alt for å scanne omgivelsene til minste detalj som en hvithai, og når det først blir registrert signal, da er det full guffe og ingen nåde.

Eller som Cameron spøkte med senere, når han forklarte hvorfor Terminator ville heller knuse ei bilrute med neven fremfor å prøve å dirke den opp, da alt handler om mest effektiv måte å nå målet sitt på, og unngå unødig tid, samt at det så jo langt tøffere ut enn at Arnold skulle midt på lyse dagen stå å dirke opp ei bildør.

Filmen er et av de beste eksemplene på å blande action, sci-fi og skrekkfilm, der en så den igjen i vinter og tempoet, stemningen replikkene og karakterene har så absolutt holdt seg, og den er ikke bare ei beinhard actionfilm, men en med et stort og varmt hjerte på lur, og imponerende hvor mye James Cameron fikk tyna ut av ei så "liten" film, der ble nærmest avfeid som en kommende kinoflopp som ingen ville huske, men ja, slik gikk det jo heldigvis ikke.
Bilde
02. Predator (1987) - som Major Dutch Schaefer

"What the hell are you?"

Predator ble tidlig ut sett på som ei cash-in på Rambo og Aliens (1986), nok ei "hjernedød" actionfilm med skyteglade muskelbunter i jungelen.
Men eventyret om ei mindre gruppe med elitesoldater sendt ned i jungelen som et "redningsteam" der redder dagen og high-fiver seg hjem i triumf, vel, John McTiernan hadde nok litt andre planer i tankene, for ene del av filmen er jo veldig typisk 80-talls action, den andre derimot, den er alt annet enn typisk for sin tid.

Arnold hadde jo nå bygd seg opp til å bli den nye store actionhelten, en som virket ustoppelig der han slakter bad guys uten en gang å måtte sikte, alltids med cheesy og presise one-liners, men uti den tette bushen venter noe som ikke er menneskelig, og rollene som jeger blir raskt snudd om til å bli kun være enda et tilsynelatende lett bytte, for en motstander man ikke en gang kan se.

Og her kommer jo magien til Stan Winston inn, nok en gang. For hvor mange ganger har ikke selve monsteret vært ei films svakeste ledd, særlig når den store avsløringen bygger seg opp, og alt en får igjen er en latterlig dårlig skurk i en tåpelig gummikostyme, og nei, Predatoren er fullt på høyde med Aliens og Terminator, som noen av de mest fryktinngytende filmmonstrene, og ikke tilfeldig at Winston er bakom samtlige.
Bilde
03. Commando (1985) - som Oberst John Matrix

"Let's party!"

I frykten for å bli typecasta som andre tidligere bodybuildere oftest i skurkeroller, og kanskje med god grunn, ettersom tilbudene om den slags roller lot ikke vente på seg etter The Terminator. Arnold ønsket ei film som kunne gi ham et mer positivt inntrykk blant kinogjengerne, en all-American familiemann som har gode verdier, tross av å være en vandrende drapsmaskin på to ben, og nettopp dette skjedde når Gene Simmons backet ut, og den planlagte og langt mer seriøse action-thrilleren om en tidligere israelsk soldats kamp for å vinne tilbake hans datter fra en gruppe kidnappere. Vel, i det Arnie ankom, så ble det litt mindre seriøs, og deretter.

Commando ble utgitt samme året som First Blood Part: II (1985), og begge satte ei helt ny standard for enmannshær action, og det å forsøke å sette nye rekorder i antall drepte bad guys. Commando er ganske så sparsom de første 75-80 minuttene, men derfra og ut får man en av de mest blodige og eksplosive avslutningene i filmhistorien.

Det som likevel gjør at filmen i forkant fungerer så bra, er at Arnold larger than life persona, med alltids et glimt i øyet, og latterlige replikker fungerer til punkt og prikke. Den gjør ikke tabben som Rambo 2 gjorde, nemlig å ta seg selv altfor seriøst, og i stedet bare gå fullt ut å ha det moro og nei, fullt mulig en av de Arnold filmene jeg aldri vil gå lei, og så ufattelig mye underholdning en får igjen, uansett hvor mange besøk tidligere.
Bilde
04. Total Recall (1990) - som Doug Quaid

"I just had a terrible thought... what if this is a dream?"

Total Recall var visstnok et prosjekt Arnold lenge hadde ønsket å få utløp for, men hvor det tok lang tid ettersom ikke mange i bransjen hadde troa på at det ville bli noen suksess, spesielt med Schwarzenegger i hovedrollen. Heldigvis ankom Paul Verhoeven, og i hop med et svært budsjett skulle sci-fi/action filmen bli en av sommeren 1990s aller største hits, og en som gagnet Arnold grunnet satsingen og gevinsten.

Verhoeven fortsetter fra sin forrige actionfilm i RoboCop (1987), med ei fartsfylt og ekstrem voldelig eventyr, der lar Arnold få muligheten til å spille en helt "vanlig" mann i gata, som likevel sår tvil i om alt er som det skal være, og av følelsen om et stort savn etter noe mer i hverdagen. Dette vil til slutt føre han i retning et banebrytende selskap som tilbyr litt spenning i livet, og det å kunne spandere ei ferie fra seg selv.
Bilde
05. Terminator 2: Judgment Day (1991) - som Terminator

"Come with me if you want to live."

Det gikk nesten 7 år før Cameron og Arnold smalt til med fortsettelsen av The Terminator, og siden den tid hadde begges karrierer skutt nye høyder.
Men 1991 ankom fullt mulig deres største kreative og kommersielle utgivelse i T2, en som knuste alle slags rekorder og viste også til banebrytende teknologi, der det ikke lenger var noen grenser for hva man kunne gjøre lenger.

Joda, denne ville nok lett vært nummer 1 for et par tiår siden, men så har jeg liksom fått mer utbytte av forgjengerens mørkere og mer minimalistiske stil, mens 2ern kanskje blir litt vel morsom og hvor både Hamilton og Furlong går meg litt på nervene, men Robert Patrick er enorm som en ny og enda mer truende drapsmaskin, en som tidvis er overlegen den gamle varianten.

Det å bytte om på rollene og gjøre Arnold om til ei reddende "engel" og farsfigur, var nok et meget avgjørende valgt for dens suksess, og har planer om å se denne for første gang på ei mindre evighet senere i sommer, så ikke umulig den ville kanskje gå opp ett hakk eller to på lista over favorittfilmer fra Arnold.
Bilde
06. Conan the Barbarian (1982) - som Conan

"All that matters is that two stood against many. That's what's important! Valor pleases you, Crom... so grant me one request. Grant me revenge! And if you do not listen, then to HELL with you!"

John Milius og Oliver Stones film om Conan huskes godt fra man var liten, kanskje en av de tidligste Arnold filmene en så, selvsagt uten mine foreldres viten. Her får man virkelig underholdning igjen, og hoder kappes av, blodet spruter, det er nakenhet, sex scener, en som skremte livet av meg som guttunge, og en man ikke la merke til før mye senere, kanskje like greit. Tenker da på han kåtingen som hadde seg med ei geit eller lama i en låve, til Arnold som suckerpuncher en hest eller kamel som dyret går rett i bakken.

Men ja, fullt mulig den beste eventyrfilmen fra 80-tallet, hvert fall innafor fantasi og såkalte sword and sorcery biten, ikke at det var for mye konkurranse, da altfor mange var rævdårlige rip-offs.

Det som løfter den så høyt opp, er ikke bare ei utrolig vellagd og spennende film, men den enorme musikken til Basil Poledouris, kanskje at av tidenes beste soundtracks. Synd oppfølgeren ble ei så utvannet og mer komisk affære, for skulle likt ei til film med Milius og Arnold fra 80-tallet, men i det Terminator ankom, var vel det nærmeste Red Sonja, og vel, den er nå likevel langt mer underholdende enn remaken fra 2011.
Bilde
07. Last Action Hero (1993) - som Jack Slater/Arnold Braunschweiger

"What's not possible? The man is an artist. It's his best performance ever!"

2 år hadde gått siden forrige film, og forventningene til Arnolds neste storfilm, spesielt i de mest hektiske sommermånedene var nok ganske så høye.
Men i stedet for enda ei svær hit, møtte plutselig actionhelten på overraskende motgang, ettersom verken kritikere eller fans ble særlig imponert, og bedre ble det ikke når Spielberg benyttet seg av Stan Winstons magi for å skape enorm suksess i Jurassic Park.

Legger man til ei hektisk og forhastet promotering, dårlig tidspunkt å forsøke å konkurrere med nevnte dinosaurfilm og ei spilletid på godt over 2 timer med selvparodi av både seg selv og actiongenren, da gikk det ikke lange tiden før kritikken haglet.

Selv Arnie fansen virker å være veldig delt i meningene om denne, hørt flere ganger folk omtale den som en av hans verste filmer, men sjeldent noe særlig til begrunnelse, annet enn at den floppet, dermed = "tidenes verste film".

I en periode lå det godt under 4,9 på IMDb (for de som tar den slags seriøst), men mulig folk har sett den igjen med nye briller, for nå har den ofte dukka opp på lister over ikke bare Arnolds, men 90-talls undervurderte filmperler, og for meg har den alltids ligget høyt oppe, som en av hans beste og mest underholdende utgivelser.
Bilde
08. True Lies (1994) - som Harry Tasker

"Well, you see, this is the problem with terrorists. They're really inconsiderate when it comes to people's schedules."

Etter skuffelsen med Last Action Hero, satset Arnold på å kjøre det trygt ved å samarbeide igjen med James Cameron, og gi fansen mer av det de kanskje hadde håpet skulle komme gjennom forrige film.
Duoen holder ikke igjen noe med tanke på underholdning og action, der i perioder føles ut som et forsøk i å lage ei amerikansk James Bond/spionfilm med komedie, og i større perioder så fungerte jo det utmerket.

Dette er vel også den siste virkelige Arnold klassikeren, og selv om det var mye underholdning igjen i senere eventyr som Eraser (1995), End of Days (1999) og The 6th Day (2000), så var noe "borte", de føltes mer ut som noe der kom rett fra samlebåndet, og nei, en glemmer jo at i denne perioden måtte jo Arnold gjennom en tøff operasjon grunnet hjerteproblem, og når han kom tilbake til hektene hadde også mye av den moderne actionfilmen gått videre uten ham.
Bilde
09. The Running Man (1987) - som Ben Richards

"I'm not into politics. I'm into survival."

Kanskje ikke fullt på høyde med Predator fra samme året, men The Running Man er så gjennomført underholdende at den står lett igjen som ei meget fornøyelig sci-fi/action utgivelse. Vanskelig å vite hvordan ting kunne ha gått, da opprinnelig var en helt annen regissør involvert, samt at navn som Christopher Reeves var tiltenkt rollen som Ben Richards, men slik gikk det ikke.
Filmen er basert på boka til Stephen King ved samme navn, da under navnet Richard Bachman. Denne har jeg nesten lest ferdig, og er jo ei langt mer seriøs og dyster affære, og hadde vært kult om den en dag fikk ei skikkelig filmatisering.

Uansett, The Running Man har såpass med cheese og over-the-top karakterer, der Arnold har for lengst begynt å inkludere sine kjente replikker siden Terminator, og disse blir det overraskende god gjenbruk av utover.

I motsetning til de mer vanlige 80-talls actionfilm skurkene, er hovedfienden en slu og slesk eldre gubbe, ser mer ut som en tvilsom bilselger enn programleder (som han visstnok var i virkeligheten) men Damian Killian benytter seg av moderne teknologi og hvordan en kan manipulere folks frykt til egen vinning, og de som lider mest er selvsagt de uheldige utplukkede til å være med i Running Man showene.
Bilde
10. Raw Deal (1986) - som Mark Kaminsky

"What do you think I look like, Dirty Harry?"

Filmen åpnes som ei krim-thriller med to rivaliserende mafiafamilier, mens Arnold lever livets "glade" og kjedelige dager utpå bygda. Men når sønnen til en god venn og tidligere kollega blir brutalt drept under ei henrettelse mot et skjulested hvor et vitne ble holdt til, da er det på tide å gå undercover.
Og joda, Arnold som gangster er jo komisk, men filmen har såpass med dyktige folk at det faktisk blir god underholdning ut av alt, og noe for både mafia og action fansen.

Mulig sistnevnte vil ha mer action enn prating, men dæven filmen tar så absolutt av mot slutten, der 2 brutale massakre finner sted på to ulike steder, og nei, så avsluttes det med ei overraskende hjertevarm og fin scene, som tatt ut av et drama.

Mulig Kindergarten Cop (1990) kan bykse inn og ta denne plassen ved senere besøk, men føler at alle man har nevnt i topp 10 lista er verdige filmer å nevne om en er fan av Arnold Schwarzenegger.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Film»