NFL 2022 Uke 6

Svar
SalSomer

NFL 2022 Uke 6

Legg inn av SalSomer »

Uke 6 - Når NFL blir til Deal or No Deal

NFL er en copycat league er noe vi ofte får høre. Det vil si at straks et lag gjør noe som fungerer, vil andre lag gjøre det samme. Det eksisterer mange eksempler på at ting sprer seg som en farsott blant NFL-lagene, men det nyeste eksempelet er vel det vi så i årets offseason, da “alle” plutselig skulle trade seg til suksess. Det er kanskje ikke så rart. De to siste Super Bowls er blitt vunnet av et lag med en veteran-QB i sin første sesong med nytt lag. Først var det Tom Brady i Tampa og så var det Matt Stafford i Los Angeles, og dermed ble dette med å trade til seg en veteran plutselig en “ting” for en del lag (i hvert fall føltes det veldig som at det var langt flere trades enn det vi er vant med denne offseasonen). Men som med så mye annet er det slik at kopiene ikke alltid er like pen som originalen, og vi fikk vel ikke noe bedre eksempel på det enn ved forrige ukes TNF. To veteran-QBs i nye lag møtte hverandre. Den ene en Super Bowl-vinner, den andre en MVP, begge med flerfoldige pro bowls. Men det så ikke sånn ut og det har virkelig ikke sett sånn ut i årets sesong. Det Russell Wilson, Matt Ryan og resten av Broncos’ og Colts’ offensive enheter gjorde forrige torsdag er intet annet enn skammelig for sporten, og et tydelig tegn på at man ikke nødvendigvis alltid kan trade seg til toppen. Det er gjerne sånn at i en trade er det en vinner og en taper, og det er ikke alltid like tydelig hvem som vinner før etter at det har gått en stund. Med det i tankene, la oss se litt på denne ukens kamper med utgangspunkt i hvordan trades har vært med på å forme og påvirke de ulike lagene som spiller.

Ellers må det også nevnes at dette er første uke med bye weeks. Denne uken får vi ikke se Lions, Texans, Raiders eller Titans, da disse lagene er først ute med sine hvileuker. En som nok også kunne tenkt seg en hvileuke akkurat nå er Roger Goodell. NFL har nemlig gjort en aldri så liten trade selv, der de har byttet ut forrige ukes skandale - hodeskader på quarterbacks - med denne ukens skandale - håpløse roughing the passer-flagg der det tilsynelatende ikke lenger er lov å røre quarterbacken. Så nå må de forsøke å klare å balansere “vi tar skader seriøst” med “forsvaret må jo få lov til å faktisk takle quarterbacken” på et eller annet vis.

Fredag, kl. 02:15
Uansett, vi skal se fotball, og aller først ut er TNF med Bears mot Commanders i Chicago. Og når vi snakker om trades, så kan vi jo nevne at Amazon virkelig har tradet bort mye penger for rettighetene til å sende noen skikkelig elendige TNF-kamper. Jeff Bezos er sikkert flink til å utnytte lagerarbeidere for å presse priser ned og profitter skyhøyt opp, men han er ikke videre flink til å velge ut gode kamper, virker det som. Tenk det, i et år der det faktisk er relativt gode muligheter for å få et decent oppgjør i en av de femten hundre primetime-kampene med et eller flere NFC East-lag klarer han å velge ut det ene NFC East-laget som ingen vil se. Men det er nå så.
Vi skal altså se Bears først. Bears er definitivt ikke blant de mest aktive på tradefronten, verken i år eller tidligere år, men de gjennomførte faktisk én trade i år, for Patriots’ store skuffelse N’Keal Harry. Et syvenderundevalg måtte de gi fra seg, som kanskje egentlig er en grei pris å betale for det som tross alt en gang i sin tid var et førsterundevalg. Det er dog ikke knyttet særlig med forventning til Harry, og han har ikke hatt muligheten til å vise seg frem ennå da han har tilbrakt hele sesongen på skadelisten. Harry ble dog aktivert tidligere denne uken, så da får vi kanskje se ham i aksjon for Bears i denne kampen her? Det kan jo være noe. Vi skal vel ikke knytte for mange forventninger til Harry, men det er jo alltid artig å se en debut. Men det som kanskje er mer interessant å snakke om er hvem Bears valgte å trade bort denne offseasonen. Khalil Mack er forsvunnet, antakeligvis så laget kunne få en bedre cap-situasjon i kommende sesonger. For Mack fikk Bears et par draftvalg, og et av dem ble brukt på rookien Jaquan Brisker, som har vært litt opp og litt ned i sine første fem kamper i NFL-karrieren.
Når det kommer til Commanders er det så klart en stor trade det ikke er mulig å komme unna, og det er traden for Carson Wentz. Commanders så altså hvordan Wentz har vært både i Eagles og i Colts de siste årene og fant ut at de ville ha litt av det, de også. Det var virkelig en offseason for å satse på å bygge rundt gamle quarterbacks, det her. Problemet er bare at Wentz’ start med Commanders har vært håpløs og laget ser fortapt ut på 1-4, mens resten av divisjonen er 4-1 eller bedre. Det som gjør situasjonen verre er dog at når Commanders-trener Ron Rivera tidligere ble spurt hva som var forskjellen på Commanders og resten av divisjonen sa han rett ut at svaret var på quarterback-posisjonen. Det tar seg ikke godt ut å trade for en quarterback bare for å innse fem kamper inn i sesongen at de andre lagene - et av dem med Daniel Jones og et av dem med Cooper Rush - er bedre besatt på quarterback enn deg. Og det lover ikke godt for Wentz’ fremtid som starter i Washington heller. Ron Rivera har benket QBen sin før også, kan han gjøre det i år igjen? I så fall er antakeligvis Washington det siste laget til å forsøke å trade for Wentz, og hans dager som en starter i ligaen antakeligvis talte.

Søndag, kl. 19.00
Det går åtte kamper i tidligvinduet på søndag. Først ut kan vi se Giants mot Ravens på MetLife i East Meadowlands. Det er et uttrykk på engelsk som heter at noen ganger når alle “zigger” kan det være lurt å “zagge”, eller altså at når alle går i en retning, kan det være lurt å gjøre en rak motsetning. Begge disse lagene er godt kjent med dette fenomenet, med for eksempel Giants i Coughlin-eraen og deres hardankkede fokus på å alltid ta den beste spilleren uansett i draften der de fleste andre lag draftet ut fra behov og Ravens som i nyere tid har løpt der alle andre har kastet som to gode eksempler. Da det ble en ting å trade for alt og alle i år valgte disse to lagene igjen å være kontrære. Giants har stort sett unngått trades i hele år, mens Ravens heller valgte å cashe inn på tradevilligheten ved å sende av gårde Marquise Brown til Cardinals for et førsterundevalg. Nå skal man aldri utrope en tradevinner før man har fått en stund til å se på hvordan ting har gått, men et førsterundevalg for Marquise Brown høres ut som en seier for Ravens. Når de i tillegg omsatte dette valget i Tyler Linderbaum, som har startet sesongen skarpt på center, så høres det enda bedre ut for Ravens. Men om Linderbaum og resten av Ravens kan straffe et Giants-lag som har åpnet sesongen langt bedre enn noen kunne forvente gjenstår å se.

Neste kamp på programmet er Colts mot Jaguars i Indianapolis. Colts valgte å trade bort Carson Wentz fordi han, som alle andre Colts-quarterbacks, ikke kunne vinne i Jacksonville. Og så tradet de til seg Matt Ryan, som allerede i år har bevist at han ikke kan vinne i Jacksonville. Og som også har spilt så dårlig at han vel var en av de største inspirasjonene for at trades ble fokuspunktet for denne uken. Men kanskje han kan gjøre opp igjen litt av det dårlige inntrykket med en bedre kamp mot Jaguars her? Med tanke på at Colts scoret 0 poeng sist de møtte Jaguars er alt han trenger å gjøre å lede laget til et field goal, det burde jo ikke være så vanskelig, han fikk godt med trening på field goal drives forrige torsdag.
Jaguars på sin side hadde ikke den mest aktive trade-sesongen, der det eneste nye ansiktet de hentet inn var Cole Van Lanen, en backup guard fra Packers. Nå er det så klart viktig å ha dugelige backups på den offensive linjen, men det er ikke akkurat en særlig sexy transaksjon og var vel ikke den som fikk mest oppmerksomhet i årets offseason. Det som er langt viktigere for Jaguars er dog at selv om laget kanskje ikke ser helt kompetent ut ennå, så ser det i hvert fall akseptabelt ut. Og i et AFC South som fremstår uhyre svakt i år er kompetent nok til at ting kan bli litt spennende for de med Jaguar-sympatier.

Ellers kan vi se Browns mot Patriots i Cleveland, og med det er vi vel kommet til den eneste traden i historien der man kan slå fast at et lag tapte det sekundet traden ble gjennomført. Det har liksom ikke så mye å si hvordan Watson gjør det når han kommer tilbake fra suspensjonen sin. Det har egentlig ingenting å si om han så leder Browns til tre Super Bowl-titler på rad. Browns solgte sjelen sin for å gjøre en handel med djevelen og de tapte fryktelig mye anseelse som de kanskje aldri vil få tilbake igjen. Dette var en offseason for å trade for andre lags veteraner og kanskje spesielt for å trade for QBs, ja, men enkelte spillere burde man bare holdt seg unna. Det blir ekstra merkbart i denne kampen, der Browns altså presterer å skulle spille mot Patriots av alle og fortsatt vil ha merkbart mange nøytrale tilskuere som helst ser at Browns taper.
I Patriots ble årets trades fokusert på å skaffe bedre våpen til deres unge quarterback Mac Jones, noe som jo til en viss grad har fugnert. Skuffelsen N’Keal Harry er blitt sendt videre, og det er jo egentlig litt magisk i seg selv at Patriots klarte å få noe for ham, mens veteranen DeVante Parker er hentet inn fra erkerivalen Dolphins. Parker har hatt en litt opp og ned start på tiden i New England, der kampen mot Ravens var veldig “opp” og resten har vært rimelig “ned”, men han har allerede etter fem kamper klart å samle inn flere yards enn Harry hadde i hele fjor, så det må jo kunne sies å ha vært en roster-endring med suksess, det der. Den traden som dog fløy litt under radaren i årets offseason og som har blitt mer aktuell i starten av årets sesong er valget om å trade Jarrett Stidham til Raiders. Etter skaden på Mac Jones har jo backup-QBen i Patriots blitt viktig, men samtidig har Bailey Zappe egentlig gjort sine ting helt OK, så kanskje er det en bra ting at Patriots lot Stidham forsvinne av gårde.

Lenger sør finner vi Saints og Bengals i New Orleans. Det har blitt sagt mange ord om Browns og deres avgjørelse om å trade for Deshaun Watson, men en ting som det kanskje ikke sies like mye om er at de definitivt ikke var det eneste laget som forsøkte å skaffe seg Watson. Saints sendte et bud, de også, men det ble til slutt avslått. Det er noe merkelig med det, for med det er Saitns plutselig helt fri for skyld selv om de var meget aktive i å drive opp etterspørselen etter Watson. For Saints’ del var det også egentlig greit at de ikke vant tjenestene til Watson når vi nå så hva slags kontrakt han fikk, all den tid de ikke har hatt så veldig bra med cap space i år. Faktisk var situasjonen så kjip at de så seg nødt til å trade bort CJ Gardner-Johnson til Eagles før årets sesong, i tillegg til en del andre omstruktureringer. Og vi ser kanskje følgene av det nå, med et Saints-lag som ikke virker like slagkraftig som tidligere år.
I Bengals handlet nesten alt denne offseasonen om å omstrukturere den offensive linjen, men så klart måtte Bengals gå hen og omstrukturere linja si nesten utelukkende ved hjelp av free agents, og dermed blir de enda et lag som ikke tradet for noe i år. Kan det kanskje være at det er en forskjell på hvilket inntrykk man får av en offseason - at det var uforholdsmessig mange trades - og hva som faktisk er realiteten når man dykker litt dypere - at det egentlig bare var noen få veldig store navn som flyttet på seg og dermed ga inntrykk av at det var en særdeles aktiv trade-offseason? Tja, kanskje. Men uansett, Bengals har omstrukturert sin offensive linje uten å måtte sende verken spillere eller draftvalg noen vei, og det de har fått ut av det er en linje som så tvilsom ut til å begynne med i sesongen, men som nå begynner å komme seg ordentlig til rette. Kan de ta flere steg denne uken og hjelpe Joe Burrow og Ja’Marr Chase i deres “hjemkomst” i Louisiana?

Vi går videre til et annet møte mellom AFC North og NFC South, da Steelers og Buccaneers møtes i Pittsburgh. Begge disse lagene hentet inn hver sin offensive linjemann denne sesongen. Steelers tradet for Dolphins’ mangeårige tackle Jesse Davis og har med det en stødig swing tackle de heldigvis ikke har hatt behov for å bruke ennå, mens Buccaneers gjenforente Tom Brady med Shaq Mason da de hentet Mason fra New England. Mason har gjort sine ting godt, og vært sterkt delaktig i å holde Brady oppreist mesteparten av sesongen. Det kan også nevnes at det definitivt ikke var hans feil at Brady fikk forrige ukes nest mest omtalte roughing the passer-call. Mason holdt blokken sin godt, og hvis resten av linja hadde gjort det samme hadde vi kanskje sluppet akkurat det mediefokuset der. Mason og Bucs-linja må ellers gjøre sitt for å holde Steelers’ Malik Reed unna Brady denne uken. Reed ble hentet inn på en trade fra Broncos før denne sesongen og var nok ikke tiltenkt noe mer enn en birolle i Steelers-forsvaret, men han har blitt kastet inn i en større rolle etter at TJ Watt gikk ut med skade. Reed hadde jo en ok sesong som pass rusher for Broncos for et par år siden, men han er ikke i nærheten av å kunne erstatte produksjonen til Watt på noe vis. Akkurat nå skulle nok Steelers ønske at de hadde hentet inn en litt mer produktiv forsvarsspiller før årets sesong.

Nest kamp ut er Kyle Shanahan Bowl i Atlanta, der Falcons spiller mot 49ers. Begge disse lagene forsøkte veldig aktivt å utnytte seg av at det var et marked for å trade for gamle quarterbacks i denne offseasonen, men med den vesensforskjellen at Falcons var vellykket i sitt forsøk mens 49ers feilet. Falcons sendt Matt Ryan til Indy, og ut fra hvordan han har spilt kan vi vel si at det kanskje var rett valg. Ofte er det et dårlig tegn at et lag ønsker å trade bort en spiller, det betyr kanskje at spilleren er over middagshøyden. Problemet til Falcons er det at de aldri klarte å finne en ny QB til å erstatte Ryan på markedet, og dermed går de nå gjennom sesongen med Marcus Mariota, en åpenbar stopgap QB, og Desmond Ridder, rookie som ikke klarte å vinne plassen over Mariota. Det er med andre ord ikke en sesong med særlig håp for Falcons.
49ers, derimot, har kanskje fått litt håp for sesongen fordi de ikke klarte å trade bort sin aldrende QB. Jimmy Garoppolo ble ganske kraftig forsøkt sendt av gårde av 49ers, men ingen ville ta en sjanse på ham, antakeligvis på grunn av hans veldig uklare skadesituasjon. Dermed endte 49ers opp med å gå inn i sesongen med Garoppolo som en backup, før han veldig raskt ble en starter. Og han har gjort sine ting som starter relativt OK og vist at han kan gjøre som han har gjort før - lede 49ers til et sluttspill. Noen ganger handler det vel ikke om de tradene du gjør, men de tradene du ikke gjør.

Noen ganger trader kanskje et lag en spiller fordi han er litt over middagshøyden, slik Falcons kanskje gjorde, men noen ganger tvinger uheldige situasjoner frem en trade av en superstjerne i sine beste år. Sistnevnte er det som skjedde med Packers, som spiller mot Jets i Green Bay. Etter en offseason der laget forsøkte uten hell å komme til en enighet med wide receiveren Davante Adams om en ny kontrakt ble laget til slutt nødt til å sende ham av gårde til Las Vegas, der han virkelig kunne cashe inn. Dermed måtte Packers, som ikke akkurat har vært uten kontroverser for deres håndtering av WR-situasjonen de siste årene, gå inn i sesongen uten en av de aller største stjernene i NFL. Og laget har ikke klart å erstatte ham riktig ennå. Av rookiene er det akkurat nå fjerderundevalget Romeo Doubs som gjør det best, ikke andrerundevalget Christian Watson, men uansett er begge mer skikket for fremtidige sesonger enn den nåværende. Den vandrende skadelisten Sammy Watkins ble hentet inn som free agent, og endte så opp på skadelisten igjen. Kanskje hadde det vært best å signere en stor kontrakt med Adams, men så klart, noen ganger er det faktisk bedre å gjøre det tunge valget og sende bort en spiller for høye draftvalg i stedet for å bli nedlesset med en kjip kontrakt i mange år. Og når vi ser hvilke problemer Adams har rotet seg borti den siste uken, med potensielle suspensjoner og en legemsfornærmelsessak mot seg, så er det kanskje like greit at han er et annet sted.
Jets har også kvittet seg med en spiller i år, men på langt mindre dramatisk vis. Blake Cashman var en gang i sin tid en meget lovende ung linebacker, men det var for sånn ca. 5 skader siden. Cashman har vært gjennom en så skadepreget første-kontrakt at det kanskje er best for både ham og alle andre at det ikke blir en kontrakt nummer 2. Men Texans ønsket altså å gamble på at Cashman kunne klare å bli frisk og leve opp til potensialet vi så for tre år siden, og Jets valgte derfor å sende ham av gårde. Det gikk forøvrig greit i fire uker for Texans, der Cashman var en habil bidragsyter på special teams, før han igjen skadet seg. Så her må vi vel kunne si at det vel var riktig av Jets å sende ham av gårde.

Den siste kampen i tidligvinduet er Dolphins mot Vikings i Miami. Dolphins sjokkerte fans i årets offseason da de ordnet seg en trade for Tyreek Hill, en av ligaens beste wide receivere med kanskje ligaens meat unike spillestil. Med Hill på laget fikk Dolphins ansvaret for en svær kontrakt, men de fikk også et pasningsangrep som var blant de absolutt ypperste i ligaen. Hill ser virkelig ikke ut til å ha mistet noe av egen produksjon i overgangen fra Chiefs og Mahomes til Dolphins og Tua, men problemet er vel som mange har sett hva som skjer med Dolphins-angrepet når det ikke lenger er Tua som kaster ballene. En topp-WR er ikke verdt like mye hvis quarterbacken sliter med å få ballen frem til ham og de andre receiverne. Forrige uke var en merkbart annerledes kamp for Hill, som plutselig sanket inn ca. 10 yards mindre per reception enn det han gjorde da Tua kastet ballen. Når det gjelder Tua er det vi hører fra Miami at han begynner å bli frisk igjen, men at han ikke kommer til å spille denne kampen. Hva gjelder Hill selv er han også klart å bli skadet, men hans muligheter for å spille her er visst en del større.
Hva gjelder Vikings var de også aktive på trademarkedet i år, men ikke akkurat med det vi kan kalle blockbuster-trades. Fra Houston hentet de Ross Blacklock, en defensiv tackle som roterer inn i sub packages, mens i Las Vegas fant de årets backup-QB, Nick Mullens. Det største “navnet” Vikings hentet inn i år er vel da Jalen Reagor i det som også er en ganske klassisk type NFL-trade. Man henter inn et gammelt tidligvalg (i dette tilfellet Nr. 21 i første runde fra 2020-draften) som på ingen måte har slått til i sitt første lag i håp om at man faktisk kan klare å finne det som gjorde at denne spilleren var et så stort prospekt og med det få seg en god spiller veldig billig. Det fungerer veldig sjelden, men det er også sjelden en trade som det er knyttet så veldig stor risiko til. Så langt må vi vel være ærlig og si at Reagor ikke akkurat har slått til som WR i Vikings, og han har ikke helt rukket å bidra som returner heller, så får vi se om han kan vokse inn i en av disse rollene etterhvert, eller om han rett og slett bare er en litt svak spiller som ble draftet høyere enn han burde.

Søndag, kl. 22:05
I mellomvinduet er det tre kamper, og først ut er Rams mot Panthers i LA. Rams er jo laget alle ville kopiere i år ettersom de vant i fjor, men samtidig er de også laget som nå står som en advarsel for alle de andre lagene. For etter å ha brukt mange ressurser på å hente inn spillere i fjor for å bygge et mesterlag ser vi definitivt konturene av det som kan bli en langvarig hangover nå. Og disse hangoverne er jo gjerne det som er problemet med å bygge et lag med trades. Rams brukte altså to førsterundevalg (i 2022- og 2023-draftene) i fjor på å bytte til seg QB Matt Stafford, som jo gjør at de har litt dårlige muligheter til å fylle på med unge spillere for tiden. Og så kan man så klart si at det er en handel som er verdt det, for i stedet for to draftvalg som kan eller kan ikke være gode, så får man en garantert god spiller i Stafford. Det er så klart sant, men man får også en garantert svær kontrakt sammen med Stafford også, mens disse draftvalgene ville vært på rookie-kontrakter. Og nettopp derfor blir trade-taktikken ofte en løsning som gir en midlertidig glede. Man får et godt lag raskt, men man har verken lønningsmuligheter eller draftvalg til å holde på suksessen så veldig lenge.
Panthers er et av de lagene som forsøkte å emulere strategien til Rams fra i fjor. Forskjellen er bare at der Rams tradet for to superstjerner i Stafford og LB Von Miller og i tillegg plukket opp WR Odell Beckham Jr. på waivers så tradet Panthers for QB Baker Mayfield og WR Laviska Shenault. Det har gått slik det måtte gå for Panthers. Shenault har nesten ikke spilt grunnet skade, Mayfield har ikke vært noen suksess i det hele tatt, og nå har hovedtrener Matt Rhule fått sparken etter bare fem kamper av sesongen. Vi kan med sikkerhet si at disse tradene ikke har hatt en positiv innvirkning på Panthers’ sesong.

Seahawks spiller mot Cardinals i Seattle. Seahawks var særdeles aktive på trade-fronten i år, men ingen trade fikk mer oppmerksomhet enn den der de sendte QB Russell Wilson på dør og til Broncos. Det markerte den endelige slutten på Seahawks som et godt lag og starten på en rebuild-periode. De fikk jo da også et førsterundevalg tilbake, i tillegg til tight enden Noah Fant, quarterbacken Drew Lock og linjespilleren Shelby Harris, men det var bred enighet om at Seahawks hadde tapt denne traden. I hvert fall frem til sesongen startet. Greit, Lock har ikke klart å spille seg inn som starter i Seahawks, men mannen som endte opp med å erstatte Wilson, Geno Smith, spiller plutselig som en MVP-kandidat, og Seahawks er definitivt med i kampen om NFC West. Da gjør det ikke en gang noe at de også valgte å trade for Eagles’ håpløse wide receiver JJ Arcega-Whiteside bare for å sette ham på practice squaden. Det har blitt en overraskende god sesong for Seahawks så langt.
Cardinals fikk også en fair dose med kritikk i år. Da det virket som at samtlige store WR-navn i ligaen ble tradet rundt, fant Cardinals ut at de også skulle være med på leken, og de tradet dermed sitt førsterundevalg til Baltimore for Hollywood Brown. Det var et sært valg der og da, da Brown for all del er en decent receiver, men kanskje ikke helt av samme kaliber som de andre spillerne som gikk for et førsterundevalg. Men også her har sesongen vært en positiv overraskelse, for Brown har vært en god og viktig brikke i Cardinals’ angrep så langt, og med bare én kamp igjen av suspensjonen til Nuk Hopkins begynner Cardinals-fansen å glede seg til å skulle se Brown og Hopkins sammen som WR-duo. Dermed har vi her en interessant kamp mellom to lag som har startet bedre enn forventet og som kan ende opp i en sluttspillkamp hvis alt faller på plass for dem. Og den beste måten å sørge for at ting går rett er vel ved å vinne en kamp mot en divisjonsrival her. Vinneren går til .500 og er definitivt med på leken videre.

Søndag, kl. 22.25
Et oppgjør om å få lov til å være med videre i NFC West er så klart spennende, men den kampen som kommer til å ha flest øyne på seg i mellomvinduet er nok Chiefs mot Bills i Kansas City. Dette er kanskje den største kampen i årets grunnspill, mellom de to definitivt største favorittene i AFC. Det ble skrevet mye om at Chiefs-angrepet kom til å ta et steg tilbake i år etter at de tradet bort Tyreek Hill, men så langt kan vi ikke si at vi ser dette, da Chiefs fortsatt har et av ligaens mest glitrende angrep nesten uansett hvordan du velger å måle ting. Det skulle bli et slags rebuild-år i år, men Chiefs er vel for tiden i den heldige situasjoen at med Andy Reid, Patrick Mahomes og Travis Kelce så har de råd til å trade bort andre viktige brikker og fortsatt holde ting gående. Samtidig skal de nå ut på upløyd mark, da det blir første gang i Mahomes-eraen at Chiefs faktisk er underdogs hos betting-selskapene i en hjemmekamp. Hvordan vil de håndtere det?
Og apropos betting-selskaper, så gir de for tiden meget gode odds på at Bills snart vil trade til seg Christian McCaffrey fra Carolina Panthers. Bills var ikke så veldig aktive på trademarkedet før sesongen, der det eneste de hentet inn var backup-QBen Case Keenum, men nå som sesongen er i gang og de ser mer og mer ut som den største favoritten i ligaen ser det ut til at de kanskje vil kopiere Rams-oppskriften fra i fjor med en blockbuster-trade midt i sesongen. Rams sjokkerte i fjor ved å hente inn hall of fameren Von Miller, kan Bills gjøre det samme ved å hente inn all pro-running backen Christian McCaffrey? Det ville i så fall fylle kanskje det eneste virkelige hullet de har på rosteren akkurat nå. Nå blir jo så klart en McCaffrey-trade ikke klar for denne kampen, men Bills har fortsatt et godt nok lag til at de kan gå inn i kampen som favoritter. Det er et lite spørsmålstegn rundt helsen til secondaryen, men utenom det så er dette et lag som ser fryktelig godt ut, i møte med et annet lag som ser fryktelig godt ut. Det blir en god kamp, det her!

Mandag, kl. 02.20
Så hvis Chiefs mot Bills er den største kampen i årets NFL-sesong, hvorfor i all verden er den ikke da på Sunday Night Football? Jo, fordi der må vi så klart ha enda et NFC East-oppgjør, når altså Eagles og Cowboys møtes i Philadelphia. Gratulerer, NFC East, dere har klart å komme dere til primetime med et lag som er 5-0 og et lag som er 4-1 og allikevel føles det som at det er feil at dere er i primetime. Men uansett, la oss se på hva lagene har gjort på trademarkedet i år.
Eagles har virkelig imponert med sine trades i år. Etter et par sesonger der det har blitt gjort et enormt poeng ut av hvor håpløst dårlig Eagles’ WR-rom er har de klart å ikke bare sende bort én, men hele to WRer til andre lag. JJ Arcega-Whiteside og Jalen Reagor er begge borte, og det er ingen i brorskjærlighetens by som gråter over det. Enda viktigere, dog, er det at Eagles klarte å trade til seg en WR av et visst kaliber da de hentet inn AJ Brown før årets sesong. To tilfeller av såkalt addition by subtraction ved å kvitte seg med dødkjøtt og så en ordentlig stjerne inn på WR og med det har Eagles fått en helt annen WR-situasjon! Det er kanskje ikke rart at dette laget er 5-0, de har faktisk klart å bygge seg opp et riktig så bra lag nå.
Cowboys sendte også bort en wide receiver i år, da de lot Amari Cooper gå til Browns. Det var dog noe de gjorde med langt mindre glede, og mer fordi laget var nødt til å rydde opp i en lønnssituasjon som var helt ute av kontroll. Cooper var også den eneste traden Cowboys gjorde i hele år, men selv om han var en kjip spiller å miste så har Cowboys-skuta klart å holde ting gående. Cowboys ser bedre ut enn de har gjort på lenge, og det er altså med Coooper sendt til Browns, QB Dak Prescott sendt til sykehuset og RB Zeke Elliott sendt til dit RBer drar når de begynner å bli gamle og ikke så effektive lenger. Det er et nytt og lovende Cowboys vi har å gjøre med her, og nå kan de sende en slags beskjed i primetime ved å slå Eagles om at de er å regne med i år også. I hvert fall frem til Dak blir frisk og QB-kontroversen starter.

Tirsdag, kl. 02.15
Vi avslutter uka med mannen som mer enn noen annen er ansvarlig for at det er trades vi snakker om denne uken. Russell Wilson og hans Broncos gjester Chargers i Los Angeles for MNF. Wilson var mannen som skulle ta Broncos tilbake til gamle høyder igjen, den manglende puslespillbrikken i Broncos-puslespillet. I mange år har det vært snakk om at Broncos har et godt forsvar og mange brikker i angrepet, men at de ikke har QBen til å lede laget, men nå hadde de altså funnet sin mann. På samme måte som for ti år siden, da de tradet for Peyton Manning, skulle de igjen nå toppen med en lånt quarterback. Men etter fem kamper er det veldig lite som tyder på at det er den veien det går. Angrepet til Broncos har sett forferdelig svakt ut, det er en ting, men en annen er at det ser mer og mer ut som at kjemien i garderoben holder på å fullstendig gå skeis og at spillere og også fans i stadig voksende grad mister troa på Wilson. Det har rett og slett ikke vært en god åpning, og med tanke på de enorme forventningene som var før sesongen er ting nødt til å bedre seg raskt. I så fall har Wilson og Broncos-angrepet en mulighet nå, mot Chargers og deres store ny-tradede stjerne Khalil Mack. Hvis Wilson kan vise gamle takter, unngå Mack og resten av Chargers-pass rushet og faktisk lede laget nedover banen, så kan folk kanskje få tilbake litt håp på Mile High igjen. Hvis det blir et nytt tap med et nytt angrep som ser fortapt ut så er det enda en spiker i kista til både Wilson og hovedtrener Nathaniel Hackett. Spesielt for sistnevnte er det usikkert hvor mange flere sånne spikre han tåler.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Amerikansk Sport»