Fødselsdagstråden

[mikemodano]

Dette er sikkert et dødfødt prosjekt, men jeg tenkte det kunne være greit å ha en tråd der en kunne legge inn gratulasjoner til fordums storheter på bursdagen deres, gjerne akkompagnert av en liten videohyllest med den situasjonen/de situasjonene man måtte forbinde spilleren med.

I dag, 20.oktober, er Ian Rush MBE blant dem som fyller år, og selv om det nok er vanskelig å peke på én bestemt bedrift fra 'Rushie', så har jeg nok enkelte med meg når det gjelder prestasjonen hans i Liverpools 5-0-seier på Goodison i 1982/83: . Oppgjøret ble sendt som tippekamp på NRK, og den Glenn Keeley man ser bli vist ut i løpet av den første omgangen for vertskapet fikk kun aksle Everton-trøya ved denne ene anledningen, innleid fra Blackburn.

Ian Rush står som en av tidenes råeste målgjørere i britisk fotball, og framsto som regel som en ekte hedersmann på banen. Det var langt fra ufortjent at han ble hedret med en MBE-medalje. Derfor skal jeg avstå fra å snakke om spytteepisoden under landskampen i Finland i '89.

Gratulerer med dagen, Ian Rush, 61 år.

[LeSorcier]

Gratulerer med dagen, Ian!

[Lezah]

Du får tommel for trådens tema, ikke spilleren

Sjekka kjapt nå, fant ingen sånn med en gang som er det helt store for min del men skal prøve å ha denne tråden i bakhodet.

[jakral]

Bra initiativ dette. Milan-trener Stefano Pioli har også bursdag i dag. Han fyller 57 år.



De av oss som jobber med en annen tråd på retroen, opplever ham som forsvarspiller i et Fiorentina som sliter litt nede på tabellen.

[mikemodano]

Milan-trener Stefano Pioli har også bursdag i dag.

Fem kamper for U21 midt på 80-tallet, ja. Det var helt ukjent for meg. Mens han opplevde knalltøff konkurranse da han var i Juventus, så virket det som om han ble et slags trumfkort i Viola. Nå havnet han jo der et par år etter siste U-landskamp, og de spillerne han konkurrerte med hos Azzurri holdt åpenbart et skyhøyt nivå, men ble han på noe tidspunkt vurdert seriøst for en plass i A-landslagstroppen?

I dag vil jeg vie oppmerksomhet til Luxembourgs tidligere landslagssjef Paul Philipp, den bebartede, lett tykkfalne og ikke minst svært så oppfarende treneren som i 16 år ledet miniputtnasjonens A-landslag. Jeg ble først kjent med ham under arbeidet med Italia '90-kvaliken, og det var påfallende hvilket eksplisitt gemytt han viste underveis. Blant annet sørget han for å få seg selv vist vekk fra sidelinjen under 4-0-tapet i Tsjekkoslovakia under den kvalifiseringsturneringen. Det ble ett poeng på åtte kamper den gang, et svært så oppsiktsvekkende 1-1 i Belgia (som allerede var kvalifisert, mens en gevinst mot den vesle naboen ville ha garantert dem gruppeseieren), og de var i langt større grad enn nå en ekte Prügelknabe på det internasjonale fotballkartet.

7.juni 1995 kom hans utvilsomt største skalp: 1-0 hjemme mot Tsjekkia, høvelig nok, i kvalifiseringen for det europeiske mesterskapet i England året etter. Tsjekkia skulle jo vinne den gruppa, som også Norge var en del av, og siden imponere gjennom påfølgende sommers turnering. Luxembourg slo dessuten Malta både hjemme og ute, og holdt Belarus til 0-0 hjemme i Luxembourg by i den samme kvaliken.

Uten å glorifisere Philipp ytterligere, så vil jeg i det minste gratulere den nåværende fotballpresidenten i landet med 72-årsdagen.

[jakral]

Nå havnet han jo der et par år etter siste U-landskamp, og de spillerne han konkurrerte med hos Azzurri holdt åpenbart et skyhøyt nivå, men ble han på noe tidspunkt vurdert seriøst for en plass i A-landslagstroppen?

Vanskelig å svare bastant ja eller nei på det, men jeg tror ikke Pioli var helt inne i den debatten. Det var for mange gode foran ham i køen.

Men ny dag, ja. 21. oktober er også bursdagen til hardhausen Paul Ince. Han fyller 55 år i dag. Her fra den klassiske VM-kvalifiseringskampen mot Italia på Olimpico hvor England sikret billettene til Frankrike '98 med 0-0.

[mikemodano]

Celtic kunne i mer enn 15 år nyte godt av den eminente toveisspilleren Paul McStay. For Skottland fikk han 76 landskamper over 14 år. Nydelig spiller. 58 år i dag. Gratulerer med dagen, Macca.

La oss ta med scoringen hans fra Ullevål i '88, i det som var både Norges og Skottlands åpningskamp i kvalifiseringen for Italia '90:

https://www.youtube.com/watch?v=hGfNr7u ... nel=sp1873

[jakral]

Det er ikke hvem som helst som har bursdag i dag. Han i midten fyller 82 år!

[mikemodano]

Jeg stusset litt på billedkonteksten, men dette var altså fra vennskapsspillet mellom Argentina og Italia på nøytral grunn i Zürich i ‘87. Altobelli som kaptein, og jeg ser nå at han faktisk fikk åtte landskamper med bindet på overarmen, så dette var ingen unik hendelse.

[mikemodano]

61 år i dag:



Kanskje forbinder man ham ikke helt med de fantastiske '84- og '86-lagene danskene stilte i mesterskap med, men han fikk deltatt i to av fire matcher i Mexico-VM, så i så fall gjør man ham noe urett. En temmelig ok høyre vingback i et 3-5-2-system, og nettopp av den grunn fikk han vel aldri helt den store karrieren i engelsk fotball.

[jakral]

61 år i dag:
Kanskje forbinder man ham ikke helt med de fantastiske '84- og '86-lagene danskene stilte i mesterskap med, men han fikk deltatt i to av fire matcher i Mexico-VM, så i så fall gjør man ham noe urett. En temmelig ok høyre vingback i et 3-5-2-system, og nettopp av den grunn fikk han vel aldri helt den store karrieren i engelsk fotball.

Herlig spiller. Sivebæk var med å vinne EM '92 også. Veldig hurtig og offensiv backtype. Hans beste landskamp var kanskje borte mot Irland i VM-kvaliken 1985 da Danmark vant 4-1. Da scoret han et flott solomål og var tilrettelegger på to andre.

[Lezah]

61 år i dag:



Kanskje forbinder man ham ikke helt med de fantastiske '84- og '86-lagene danskene stilte i mesterskap med, men han fikk deltatt i to av fire matcher i Mexico-VM, så i så fall gjør man ham noe urett. En temmelig ok høyre vingback i et 3-5-2-system, og nettopp av den grunn fikk han vel aldri helt den store karrieren i engelsk fotball.

Huskes selvsagt best for perioden 1986 til 1987. Første United-spiller som scoret under SAF og sånn sett en historisk figur. Må jo si at målet står seg greit fremdeles:

[LeSorcier]

Ikke akkurat en fotballspiller (og heller ikke bursdag), men han var i hvert fall i bransjen en liten stund.

I dag er det 12 år siden Paul the Octopus gikk bort.

[mikemodano]

57 år i dag:
Kan hende er det ikke verdenshistoriens tydeligste Franck Sauzée-bilde, og kanskje er det heller ikke så mange som forbinder ham med en treningslandskamp i Malmö i '89, men vit nå at han var der og at han stilte på liberoplass med Yvon Le Roux som stopper framfor seg. Frankrike, som opplevde scoringsvegring på landslagsnivå, og vel hadde gjort det omtrent siden '86-VM, knuste et høytflyvende Sverige 4-2, etter to mål hver fra Papin og Cantona (i starten på deres partnerskap på landslaget). Kampen huskes også for et vanvittig tordenvær som traff Malmö Stadion uti den andre omgangen, der den israelske dommeren var nødt til å sende mannskapene i garderoben for å ivareta HMS. Der ble de værende i et kvarters tid, og da de var tilbake igjen, gjorde franskmennene straks 1-1. De skulle altså score fire ganger på en drøy halvtime.

Gad vite om det er nettopp denne vennskapskampen Franck Sauzée sitter og lar minnene flyte tilbake på når han hever kruset og nikker til folkemassen som har samlet seg utenfor boligen hans akkurat i dag. Bon anniversaire, Franck!

[jakral]

Vi får vel også gratulere en hjemlig keeperkjempe som er jubilant i dag. Erik Thorstvedt fyller 60 år. Burde vel hatt godt over hundre landskamper om det ikke var for skadene. Vant FA Cupen med Tottenham.

[mikemodano]

I dag heiser vi både det finske og det nordirske flagget:





Esa Pekonen var landslagsspiller gjennom hele 80-tallet, og noterte sin 60. og siste landskamp (to mål) da Finland holdt DDR til 1-1 borte i en vennskapslandskamp i mars '89. Han var kaptein i fem av disse 60. Kaptein var også jevngamle Nigel Worthington for Nord-Irland ved flere anledninger, totalt åtte. Denne 61-åringen noterte seg for totalt 66 kamper (ingen scoringer) med det nordirske flagget på brystkassa, hvorav den første fant sted allerede i mai '84 (1-1 borte mot Wales i det britiske mesterskapet), mens han avrundet med en leken 3-0-gevinst hjemme mot Belgia i en '97-treningskamp.

Det blir nok en knert med sisu øverst i glasset for'n Esa i kveld, tenker jeg.

[emin]

4. november er også dagen til Robbie Winters (47 år). Ble jo noe av en kulthelt i Bergen. Seriegull ble det også.

[netrebske]

4. november er også dagen til Robbie Winters (47 år). Ble jo noe av en kulthelt i Bergen. Seriegull ble det også.

Winters er vel født i 1974, så da er han vel 48 år nå?

[emin]

4. november er også dagen til Robbie Winters (47 år). Ble jo noe av en kulthelt i Bergen. Seriegull ble det også.

Winters er vel født i 1974, så da er han vel 48 år nå?

Det har du helt rett i, min feil.
Men at han er 48 får meg til å lure på hvor tiden ble av. Er ikke så mye yngre selv...

[mikemodano]

Det ville vært synd å la dagen passere uten å gratulere en av de største ukrainske fotballspillerne gjennom alle tider med dagen. 70 år i dag:



Ballon d'or-vinner i '75. Tidenes mestscorende på det sovjetiske landslaget, og også den med flest kamper for SSSR. Tidenes mestscorende for Dynamo Kyiv. Ni ganger 'årets ukrainske spiller' i løpet av ti sesonger fra 1972-1981 (hvem vant prisen i '79?). Fem ganger toppscorer i den sovjetiske ligaen. Tre ganger 'årets spiller' i sovjetisk fotball.

CV-en er enorm, og den stanser jo ikke ved det jeg har nevnt over. Dessverre er jeg litt for ung til å ha sett ham i fri utfoldelse på andre halvdel av 70-tallet, da han var som best, men det ligger jo plenty med videomateriale om både ham, Sovjetunionen og Dynamo Kyiv tilgjengelig der ute, så det finnes ingen unnskyldning for å ikke opplyse seg selv.

[mikemodano]

Dagens kvast med Stasi-blomster går til den gamle landslagsmannen Ronald Kreer, som i dag runder 63 år. Han var fast inventar på DDR fra debuten i en treningslandskamp borte mot Bulgaria i september '82 (2-2) helt til han ble vist ut i 3-0-tapet i Wien som ødela for Øst-Tysklands mulighet til å delta i Italia '90. Han hadde nettopp rundet 30 da han tok til banen i Østerrike. Sine fem siste landskamper spilte Kreer med kapteinsbindet rundt overarmen. Han var nok i utgangspunktet høyreback, men var kapabel til å bekle de fleste forsvarsposter, og fikk blant annet hjemmeoppgjøret mot Østerrike under '90-kvaliken (1-1) som venstreback.

Herzliche Glückwünsche, Ronald Kreer.

[jakral]

Mer østblokk. Andrzej Iwan fyller 63 år i dag. Den polske urokråka som aldri ble så bra som det så ut til i begynnelsen av karrieren. Foran VM 82 var han en av spillerne man skulle være obs på. 22 år gammel og 10 mål på 19 landskamper. Han hadde bl.a. scoret begge målene i 2-1 seieren i en privatkamp mot VM-vertene Spania i Barcelona. Men en alvorlig skade mot Kamerun tidlig i VM 82 ødela det som kunne blitt en stor turnering for ham. Polakkene tok bronse i mesterskapet, men Iwan kom aldri tilbake på samme nivå som før, og havnet i en nedadgående spiral med fyll, vold, gambling og det som verre er.

[mikemodano]

Hadde flounderswakes interaktive alias fortsatt vært i virke, så ville han nok ha fortalt oss med relativt stor grad av patos at 11.november er den gamle sveitser Marcel Kollers fødselsdag. 62 år fyller mannen som faktisk nådde hele 58 landskamper i løpet av en 14-årsperiode fra 1982 og framover. Han skulle siden dessuten få oppleve å være landslagssjef for Østerrike. Koller er i dag hovedtrener for den egyptiske storklubben Al Ahly.



Slik så smukkasen Koller ut under EM i '96, som skulle bli hans siste innsatser på internasjonalt nivå. I kampen mot England kom han inn som erstatter for en annen landslagsveteran, nemlig den forbilledlige liberoen Alain Geiger. Når det gjelder Koller, så var han en forholdsvis allsidig type som spiller, og jeg er litt usikker på hva som egentlig ble regnet for hans beste posisjon å være. Under kvaliken til Italia '90 spilte han både på stopper- og sentral midtbaneplass, både med tre og fire mann i backlinja.

[mikemodano]

Vest-Tyskland og Nederland spilte noen durabelige oppgjør mot hverandre fra 1988 til 1990. I det europamesterskapet som vesttyskerne arrangerte i '88 var det gjestelaget som trakk det lengste strået i semifinalen, da de snudde 0-1 til 2-1-seier. Det vekket til live igjen rivaleriet fra tiåret i forveien, og fire måneder etter EM-fighten i Hamburg var det nytt møte i Vest-Tyskland, da Olympiastadion i München sto som arrangør når det var kvalik for Italia '90. De kortvokste, men energiske, Olaf Thon og Thomas Häßler dominerte på midten, og førstnevnte traff overliggeren fra distanse, men det endte 0-0 på et tidspunkt hvor riften i den nederlandske spillergruppa hadde kommet til syne. Som man vil huske hadde Thijs Libregts overtatt etter Rinus Michels i trenerstolen etter EM-triumfen, noe som ikke skulle vise seg å være spesielt verdsatt blant de mest markante profilene i spillergruppa. Returoppgjøret fant sted i Rotterdam et halvt år etter, og endte nok en gang i poengdeling: 1-1. Jürgen Kohler hadde ofte vist seg å være en vanskelig motspiller for verdens beste spiss Marco van Basten, og med ham på banen ledet vesttyskerne 1-0 etter scoring av Karl-Heinz Riedle. Kvarteret før slutt måtte Kohler av med skade, noe som ga van Basten mer handlingsrom. Et par minutter før full tid greide han å få foten på en Ronald Koeman-assist for ei uhyre verdifull utlikning. 1-1 skulle vise seg å være nok for dem begge, siden de maktet å ta seg videre til VM fra den ene av de tre firenasjonerspuljene i UEFA-sonen.

I god tid før '90-sluttspillet hadde urolighetene i den nederlandske spillergruppa nådd offentligheten, og som kjent var Libregts blitt fjernet og erstattet før mesterskapet. Stjernene hadde riktignok ikke helt fått det som de ønsket, siden deres åpenlyse førstevalg Johan Cruijff havnet bak forbundets valg Leo Beenhakker på vurderingens rangstige. Et Nederland som ikke var altfor gjenkjennbart siden det forrige mesterskapet hadde så vidt greid å rote seg videre fra gruppespillet, og skjebnen skulle ha det til at Vest-Tyskland atter ble opponent da det var klart for første utslagskamp. Vesttyskerne på sin side hadde imponert fra første spark, og selv om nederlenderne leverte sin beste match i Italia '90, kom de til kort etter at den berømmelige dobbeltutvisningen av Rudi Völler og Frank Rijkaard sørget for en forholdsvis åpen kamp. Jürgen Klinsmann storspilte på topp, og ga oppasser Adri van Tiggelen et lite helvete, og det var da også han som åpnet ballet noen minutter etter pausen. Da Andreas Brehme, den gamle midtbanespilleren som for lengst var blitt omskolert til sideback (han var like god uansett om han spilte på høyre eller venstre), skrudde inn 2-0 med høyrefoten fem minutter før slutt, var det ingen vei tilbake for Oranje, til tross for redusering fra straffemerket (lillebror Koeman) helt på tampen.

I dag, 12.november, har profiler fra datidens begge leire bursdag. Hos Vest-Tyskland vil vi huske den sindige Thomas Berthold, en allsidig kar som like gjerne kunne spille libero som ute på høyresiden i forsvaret, eller sågar på midtbanen, mens den nederlandske angriperen Wim Kieft, kjent som målgjører av rang for PSV på klubbnivå, på landslaget helst havnet i skyggen av superduoen van Basten/Ruud Gullit. I '88-mesterskapet hadde han, som innbytter, sørget for seiersmålet sent i gruppespillkampen mot Irland, ei scoring som gjorde at Nederland og ikke Irland tok seg videre til semifinale mot vertsnasjonen. Kieft var spesielt sterk i lufta, selv om han ikke raget like høyt i terrenget som mange nederlendere jo gjør, kjent som 'europas høyeste folkeslag' som de jo er.

Berthold og Kieft hadde få feider internasjonalt. I løpet av tetralogien mellom de to nabonasjonene fra '88 til '90, var de to på banen samtidig i kun 24 minutter. Det skjedde i Milano. Dette bildet er hva jeg har maktet å finne av de to knipset sammen for hhv Nederland og BRD:



Her ser man lysluggen Kieft med ryggen mot mål, voktet av Guido Buchwald, mens Berthold står umiddelbart til høyre for ekvipasjen. Kieft fyller 60 i dag, Berthold 58.

[netrebske]

Var også et tredje storoppgjør mellom Nederland og Tyskland i EM 1992, da nederlenderne vant 3-1 og sikret gruppeseieren. Endte som kjent med at Danmark sto i veien for dem begge. I denne kampen var Kieft på benken, til fordel for den yngre Bergkamp. Berthold var ikke med, siden han var ute av landslagett i 92-93, før han vendte tilbake i 1994.

[mikemodano]

Var også et tredje storoppgjør mellom Nederland og Tyskland i EM 1992, da nederlenderne vant 3-1 og sikret gruppeseieren.

Genau. Det burde jeg ha poengtert, men for meg så stanset på en måte tidsregningen etter 8.juli 1990, selv om jeg ettertrykkelig minnes at jeg sto bak det målet Tore André Dahlum og Lars Bohinen fikk hull på Walter Zenga ved, og at jeg fra samme utkikkspunkt også så Gunnar Halle treffe stolpen mot Sovjetunionen litt senere i '91. Underlig fenomen.

I dag går bursdagshyllesten til Mika Aaltonen. Du vet, han som fikk til det kremmerhuset på San Siro som de alle i Milano enda snakker om den dag i dag:

Aaltonen, den gang i '87 midtbanespiller hos Turun Palloseura, bidro til kanskje den aller mest oppsiktsvekkende enkeltgevinsten et finsk klubblag har hatt i Europa gjennom alle tider gjennom sin praktscoring bak Walter Zenga. TPS vant 1-0 i Italia, men skulle siden tape returmatchen hjemme i Turku med 2-0. Internazionale inneholdt spillere som Zenga, Daniel Passarella, Riccardo Ferri, Enzo Scifo, Alessandro Altobelli og Aldo Serena. I dag runder Mika Aaltonen 57 år.

Det hører med til historien at Internazionale kjøpte ham kort tid etter fulltrefferen på San Siro. Ikke at han gjorde noen suksess der. Faktisk registrerte Aaltonen ikke så mye som ett minutt for førstelaget før han ble skyflet ut på lån til først Bellinzona i Sveits og siden til Bologna i Serie A (der han faktisk fikk med seg tre seriekamper i oktober i '88). I sveitsisk fotball var han lagkompis med blant andre Kubilay Türkyılmaz. Siden solgte italienerne ham videre til Hertha Berlin, og kan hende kledde vesttysk andrenivå ham bedre enn Europas sterkeste liga mot tampen av 80-tallet.

[mikemodano]

Hedres den som hedres bør. Turen er kommet til Krzysztof Warzycha:



58 år i dag. Spilte landslagsfotball i 14 år siden debuten i en vennskapskamp borte mot Sveits i mars '83 (1-1, og blant andre Zbigniew Boniek (målscorer) og Włodzimierz Smolarek deltok) og fram til siste innsats mot Den tsjekkiske republikk i samme måned i '97 (tap 2-1), totalt 50 landskamper ble det på ham. Totalt seks landslagssjefer regjerte i løpet av denne perioden, der den som ga ham debuten, Antoni Piechniczek, så vidt var tilbake for en interimperiode i '97, og kompletterte Warzychas internasjonale sirkel.

På klubbnivå er det først og fremst den greske storklubben Panathinaikos man forbinder Krzysztof Warzycha med. Der spilte han i mer enn 14 (!) år fram til sin siste kamp som innbytter tre dager før julaften i 2003. Han vant flere liga- og cuptitler i Hellas, og var også ligaens toppscorer tre ganger. I e-cupsammenhenger bidro han til at Aten-klubben nådde semifinalen i Champions League i 95/96.

[mikemodano]

En ikke akkurat hvem-som-helst feirer 61-årsdag i dag:



João Pintos største karriereøyeblikk inntraff antakelig i Wien-bydelen Prater 27.mai i 1987: Den svært så dyktige høyrebacken kunne ved kampslutt den kvelden som kaptein heve trofeet som fortalte at han og lagkameratene hans i Porto var blitt serievinnercupmestere. De hadde slått den vesttyske storklubben Bayern München 2-1 i finalen. Åtte portugisere, én polakk, en brasilianer og en algerier hadde trumfet ni vesttyskere, én belgier og en østtysker (Norbert Nachtweih), samt en innvekslet danske.

Pinto var en lederskikkelse i årevis, både på klubb- og landslag, og bar kapteinsbindet i godt over brorparten av sine 70 landskamper.

[mikemodano]

To år i dag siden Diego tok et endelig farvel.

[Lezah]

To år i dag siden Diego tok et endelig farvel.

En av de som kan bli en av sin generasjons virkelig store spillere fyller sånn sett nesten litt passende år i dag. Pedri fra Barcelona fyller 20. Han har potensialet til å bli på nivå med Xavi og Iniesta. Det ble tidlig snakket om rovdrift på den unge herremannen, og han spilte MYE. Årets sesong ble ødelagt alt i august av en fæl hamstring-skade. Så vi får se hvordan det blir med fyren.