Den store synthpop og new wave-tråden...del 2

[Frank.N.Steen]

Tja, håper det går greit for Marbat, at hans gamle og meget fine tråd

► Show Spoiler

https://vgd.no/t/Musikk/1432435-den-sto ... ve-traaden

fra tidligere forum, blir forsøkt gjenopplivet her inne.
Kom dessverre altfor sent ute til den opprinnelige festen, som alltids.
Så nå som sjansen byr seg, tenkte jeg at det er greit med et sted for fans av nevnte genrer, og originaltråden var vel også et slags alternativ/motsvar, da til andre lignende tråder, med fokus på mer gitarbasert rock og metall.

Det som er litt synd med gamle tråden, er jo at veldig mange av videoene ikke lenger vil avspilles, eller hvor en kan lese hvem eller hva som er posta, da de har blitt slette for flere år siden.

Propaganda - Murder of Love (1985)
Er uansett veldig svak for britisk synthpop og new wave, særlig fra tampen av 70 og tidlig 80-tallet, og nei, bare fortsetter der forrige tråd "slapp", og starter opp med litt tysk synth, visstnok ei skive som Trevor Horn skulle produsere, men han var muligens mer opptatt med sitt eget "husband", Frankie Goes To Hollywood og Welcome to the Pleasuredome.
I mine ører var Propaganda og skiva A Secret Wish, langt mer spennende og tøff, selv om den kanskje ikke solgte/inneholdt de svære monsterhitene som Frankie bød opp til.

Synd det ikke funka like bra, med tanke på salg og suksess for talentfulle Propaganda, men ja, absolutt et band verdt å sjekke opp, og glad jeg gjorde nettopp så, i fjor høst, når en fant debuten til en tier. En av mine bedre impulsinnkjøp.

[Frank.N.Steen]

Får slenge inn ei new wave låt også, hvor den heftige debuten til Joe Jackson er verdt et par gjenhør, eller mer, men er muligens svakest for Night and Day (1982), men av låter, er nok de mer energiske og tøffe fra de to første skivene mer hva jeg er ute etter nå:

Fantastisk live versjon av One More Time (1979)

[Frank.N.Steen]

Og avslutter den mer energiske dosen med britisk new wave med en heftig XTC "live" opptreden, da visstnok fra et barneprogram?

XTC - Paper and Iron (1980)

[UVox]

Denne tråden kan jeg absolutt huske å ha sett før.

Ehm... tenker et nyere navn iom nytt forum kan være på sin plass, dvs. helt nye er Double Echo ikke da de albumdebuterte tilbake i 2013. Double Echo er en trio, tidvis duo, med base i Liverpool som i disse dager er aktuelle med album nummer fem.

De beskrev seg opprinnelig som et band that set out to re-mystify the forgotten practices of post-punk and primitive soundtrack electronica in the guise of a lost band from 1982 whose demo tape 4AD never got around to listening to.

Deres nye album, med tittel ☾, er veldig preget av synthy 80's new wave - og veldig bra.

Resilience

[Frank.N.Steen]

Denne tråden kan jeg absolutt huske å ha sett før.

Ja, kan fort bli slik fremover her inne, da en ønsker jo helst å beholde mye av godstemningen fra diverse favoritt temaer/tråder, men dessverre vet jeg ikke hvordan (eller om det er lov/mulig å hente/kopiere hele tråder fra gamle forumet, og over hit).

Ehm... tenker et nyere navn iom nytt forum kan være på sin plass, dvs. helt nye er Double Echo ikke da de albumdebuterte tilbake i 2013. Double Echo er en trio, tidvis duo, med base i Liverpool som i disse dager er aktuelle med album nummer fem.

De beskrev seg opprinnelig som et band that set out to re-mystify the forgotten practices of post-punk and primitive soundtrack electronica in the guise of a lost band from 1982 whose demo tape 4AD never got around to listening to.

Deres nye album, med tittel ☾, er veldig preget av synthy 80's new wave - og veldig bra.
Resilience

Er altfor lite oppdatert på nyere musikk, følte vel at jeg "stagnerte" på det området, tilbake i vår/sommer 2003, og ja, ligger alltid milevis bakom, men tja, sånn går det når man henger og slenger igjen i 70, 80 og 90-talls eraene, med tanke på musikk og film.
Har jo selvsagt fått med meg en del av 80-talls retro synth bølgen, som virket å være på god vei, allerede i tidlig 00-tallet, men forsøker jo fra tid og annen, å være litt mer åpen for nye takter, selv om de er oftest av den nostalgiske biten.

Uansett, tøff og catchy musikk/låt du posta, aldri hørt om, men hadde du ikke nevnt at de var et nyere band, så ville øra mine sagt tidlig 80-tallet, eller sen 70-tallet, og kanskje mest i samme gate/stil som The Human League (den originale utgaven).

Angående navnet Echo, så dukka straks opp, et annet synthpop band (tror de var australske) og hvor man aldri kom særlig lenger enn den fengende låta His Eyes, der ble benyttet i Friday the 13th Part 5: A New Beginning (1985), og huskes spesielt godt, grunnet den flotte new wave/goth berta Violet og hennes danse moves, mens nevnte låt blir spilt, og at en av de eldre Youtube video tributene man kan huske, var av denne:

[UVox]

Ja, kan fort bli slik fremover her inne, da en ønsker jo helst å beholde mye av godstemningen fra diverse favoritt temaer/tråder, men dessverre vet jeg ikke hvordan (eller om det er lov/mulig å hente/kopiere hele tråder fra gamle forumet, og over hit).

Godstemning har ingen © til, men antar alt det som er skrevet i tråder på andre fora tilhører eier av respektive fora. Forsøk på å laste ned hele tråder og importere de til andre fora blir neppe sett med blide øyne på.

[Yulquen74]

Denne tråden kan jeg absolutt huske å ha sett før.

Ehm... tenker et nyere navn iom nytt forum kan være på sin plass, dvs. helt nye er Double Echo ikke da de albumdebuterte tilbake i 2013. Double Echo er en trio, tidvis duo, med base i Liverpool som i disse dager er aktuelle med album nummer fem.

De beskrev seg opprinnelig som et band that set out to re-mystify the forgotten practices of post-punk and primitive soundtrack electronica in the guise of a lost band from 1982 whose demo tape 4AD never got around to listening to.

Deres nye album, med tittel ☾, er veldig preget av synthy 80's new wave - og veldig bra.

Resilience

Bra tips, kjente ikke til dem. Fant dem på Bandcamp, ☾ LP bestilt, med digitale filer med på kjøpet.

[Lezah]

Uvisst om dette er innafor, men jeg liker den og er ikke sånn super-gira på elektronisk musikk bestandig. Burde vært et soundtrack til en fet 80-talls film.

[Yulquen74]

Oppdaget Boy Harsher ifjor, legger ved et spor fra Yr Body is Nothing LP'en som de slapp i 2016:

[Frank.N.Steen]

Uvisst om dette er innafor, men jeg liker den og er ikke sånn super-gira på elektronisk musikk bestandig. Burde vært et soundtrack til en fet 80-talls film.

Vi går får den, da det er jo tross alt musikk som virker å være ment som en hyllest, til en slags tapt og kanskje noe naiv tidsånd eller forestilling mange som ikke var født/levde på 80-tallet, har av det tiåret, da gjennom å ha sett og hørt utallige filmer og åttitalls sanger, og ønsker å gjenoppleve/opprettholde nostalgien via musikk og godstemning.

Videoen du posta, er ny for meg, men meget tøff og drivende musikk, som det er så vanvittig mye av, i denne synthwave/retro 80-talls musikken.
Begynner å bli en stund siden man tok et mindre "dypdykk" ned i diverse kanaler dedikert til den type musikk, men alltids moro når en finner noe av interesse.

Var vel smått innom retro stilen, ved hvert fall et par tidligere anledninger i gamle tråden, og får se om man ikke kan slenge ut en og annen favoritt, når jeg får litt bedre tid, for nå blir det natta.

[UVox]

Bra tips, kjente ikke til dem. Fant dem på Bandcamp, ☾ LP bestilt, med digitale filer med på kjøpet.

Kult! LP handlet via Bandcamp er på vei også til meg.

Sånn generelt er Bandcamp det sted jeg finner og handler nesten all ny musikk, mye spennende å finne samt dessuten veldig praktisk med fysisk format og digitale filer i samme kjøp.

[Frank.N.Steen]

Uvisst om dette er innafor, men jeg liker den og er ikke sånn super-gira på elektronisk musikk bestandig. Burde vært et soundtrack til en fet 80-talls film.

Med en gang jeg så videoen du posta, føyk tankene øyeblikkelig til den sjarmerende og søte 80-talls post-apokalyptiske hyllesten Turbo Kid (2015), der mye av grunnen til at man falt for den, var jo ikke bare den herlige karakteren Apple, men all den flotte og stemningsfulle musikken til Le Matos.
Nå er det fortsatt uvisst om ei fortsettelse vil komme, eller ei. Men virker som Le Matos har utgitt noen mulige hint om ting der kan komme, eller da "left overs" fra det originale sountracket, og der spesielt den flotte:

er helt klart en av høydepunktene i mine ører.
Synd soundtracket ikke er å få tak i på ei offisiell CD utgave, men tja, overlever jo greit på Youtube videoer, men helt klart min type retro-tribute synth musikk.

[Lezah]

Synd soundtracket ikke er å få tak i på ei offisiell CD utgave, men tja, overlever jo greit på Youtube videoer, men helt klart min type retro-tribute synth musikk.

Den var koselig, faktisk. Likte den, aldri hørt om filmen men lell.

Da jeg postet Turbo Knight nevnte jeg at den hadde passet en 80 talls-film. Jeg kom på at den tanken slo meg pga denne røverens ekstremt fete video (for deg som er filmfantast antar jeg det er både en og annen kjenning her?) Uansett, Lazerhawk er like retro som navnet tilsier.

[Frank.N.Steen]

Da jeg postet Turbo Knight nevnte jeg at den hadde passet en 80 talls-film. Jeg kom på at den tanken slo meg pga denne røverens ekstremt fete video (for deg som er filmfantast antar jeg det er både en og annen kjenning her?) Uansett, Lazerhawk er like retro som navnet tilsier.

Lazerhawk ja, meget tøff video/låt, og er det klipp brukt fra tv-versjonen av kult-filmen Vanishing Point (1971), men da med en ung Viggo Mortensen i hovedrollen? Ellers tror jeg man får noen fine klipp fra biljakten i åpningen til Speed Zone! aka Cannonball Fever (1989) med John Candy.

Angående King of the Streets, digger midtpartiet, meget kult og ja, et navn som Lazerhawk, det må jo bare bli bra.

[startelver]

Man kommer ikke utenom Depeche Mode i denne tråden, enten man vil eller ikke

Gjennombruddslåta fra 1981 , for en intro!

[UVox]

Lost Messages er en synth/wave duo fra Italia bestående av Davide og Marina.

De albumdebuterte med Modern Disease i 2020 og er sånn ca. akkurat nå aktuelle med ny EP, fra hvor One Thousand Faces kommer.

[startelver]

Kan ikke ha en slik tråd uten Gary Numan

[Frank.N.Steen]

Man kommer ikke utenom Depeche Mode i denne tråden, enten man vil eller ikke

Gjennombruddslåta fra 1981 , for en intro!

Imponerende hvordan gruppa kom seg såpass kjapt, da etter at Vince Clark (tror han skrev mesteparten av låtene for bandet på debuten) forlot tidlig ut, og ikke minst hvordan Depeche maktet å stadig vokse seg større og bedre utover 80-tallet, og der i motsetning til samtlige andre kjente britiske synthband fra samme periode, kom til å levere noen av sine mest suksessfulle utgivelser i en tid der synthpopen kanskje ikke akkurat sto høyt i kurs.

Holder nok Violator (1990), Black Celebration (1986) og Some Great Reward (1984) som favorittene, men ble meget positivt over hvor jamnt og fengende debuten var, og synes noen av gruppas beste stunder kom helt i startfasen.
Sistnevnte kjøpte jeg inn ei bonus remastered CD versjon av, for mange år siden, og skulle ønske de hadde inkludert den fine Dreaming Of Me, der ble utelatt, og ville nok ha løfta ratingen min, noe mer, enn original skiva.

Er ei viss søtladen og naiv melodi/stemning over den perioden til bandet, men bare bidrar i gi låtene et ekstra lag med sjarm.
Likevel, flere av de "mørkere" øyeblikkene på debuten, er vel et lite hint om ting som skal komme, der særlig Photographic er stor, kanskje debutens sterkeste kutt, og ble faktisk benyttet i et par skrekkfilmer (husker særlig en med Joe Spinell som sinnssvak taxisjåfør der drømmer om å gjøre det stort i filmbransjen, og forfølger ei vakker filmstjerne (Cathrine Munro, ned til Cannes Festivalen).

[Frank.N.Steen]

Kan ikke ha en slik tråd uten Gary Numan

Hadde et lengre gjenhør med tidlig Gary Numan og Tubeway Army skivene, for et par år siden, og kom meg vel egentlig aldri lenger enn til Telekon (1980) samt noen samleskiver utgitt mye senere. Han forlot vel synthpopen ganske tidlig ut. Kanskje litt for tidlig, ettersom han visstnok angret seg på det å trekke seg tilbake, og når han innså tabben og gjorde comeback, hadde jo mye skjedd i musikkverden siden sist, og det hjalp vel heller ikke på, at han konstant forsøkte seg med nye stiler og musikkgenre, hvor noen virket å passe ham utmerket, men det gjorde nok at mange av hans fans, søkte mot artister som gjorde mer av den type musikken Numan leverte på tampen av 70-tallet.

Han fikk vel også mye negativ kritikk/mobbing av britiske medier og andre artister (sikkert en del sjalusi, grunnet at han kom andre i forkjøpet om å bli den første virkelig store synthpop stjerna), og kom vel frem mye senere at han har Aspergers, som muligens bidro i at han ble oppfattet som arrogant/overlegen under intervjuer, men så var han vel ikke mer enn knapt 20 år under sin mest hektiske tid som popstjerne, og bodde vel også hjemme hos sine foreldre. Slikt gjør nok at det ikke blir så lett å håndtere den plutselig megasuksessen.
Moro at han senere ble langt positivt omtalt og bragt inn i varmen, særlig av artister fra rap, hip-hop, rock og metal verdenen, og virket å finne seg godt til rette i selskap med Trent Reznor og det mer gotiske/industrielle rock/metal soundet til NIN og lignende artister.
Av det lille man har sett og hørt av ulike nyere Youtube klipp, virker det nå som at Numan gikk mer og mer i den retningen, både med tanke på musikk og image.

Uansett, for meg er nok The Pleasure Principle (1979) favoritten, og en så gjennomført tight og deilig synth skive, der punk-attituden fra Tubeway eraen virker å være nærmest fullstendig borte, og igjen har man et vanvittig solid album, med enorme trommer, bass og flytende, sprudlende og futuristiske synther, som bare, ja svever av gårde.
Airlane (1979)

Engineers (1979)

[fargeblind]

Buddha Bar må da passe i en tråd som denne?

[UVox]

Torch - She Will Roam er kanskje ikke synthpop eller new wave, men cold / dark wave er det absolutt - og med det i samme landskap og familie.

Torch er fra Aarhus, Danmark. Gloomy 80s om igjen. https://torchh.bandcamp.com/music

[Frank.N.Steen]

Fikk endelig sett 80-talls filmen Band of the Hand (1986), og der gikk jo navn som Michel Rubini og The Reds igjen, av filmmusikken. Begge ble jo tungt benyttet i en annen Michael Mann film fra samme året, Manhunter.
Av mindre kjente låter fra Band of the Hand, men der falt godt i smak, og kanskje ikke så rart, da den har visst også blitt brukt i en episode av Miami Vice, og tenker da på Waiting for You.

En annen, som jeg får langt mer Manhunter-vibber av, er The Signal.'

Og når man først har nevnt Manhunter, må vel den deilig og krypende, kjølige og urovekkende Leed's House også inkluderes. Perfekt match, med alt det grufulle som Will Graham må ta innover seg, i det han trer inn i husene til familiene hvor "tannfeen" (Tom Noonan) har vært innom på nattetid.

► Show Spoiler

[Frank.N.Steen]

Mulig denne ville passet bedre i Filmsoundtrack tråden, men sliter med å komme meg inn, da det tar for lang tid for siden å oppdatere, grunnet de vanvittig mengdene med posta Youtube videoer, og lite diskusjon/prat i mellom, og alt bare låser seg.
Fant ut at løsningen for mer enn 2-3 videoer, var jo å legge dem i spoilers taggen, da fryste ikke siden seg, men tja, uansett, nå var jo mye av musikken til Tangerine Dream veldig synthete (ikke noe sjokk) men av typen som helt klart bidro i å ofte løfte filmer litt ekstra, med tanke på atmosfære og stemning, og selv om filmen Firestarter (1984) ikke er av de bedre (synes den er helt grei, men langt fra noen stor film) overnaturlige skrekkutgivelsene fra åttitallet, så har musikken alltid hengt igjen.

Det er noe rent og uskyldig over det Tangerine Dream leverte, og en fin blanding av drømmelignende og vakker elektronisk musikk, av den beste sorten.
Et soundtrack jeg gjerne skulle fått tak i, men får ha det til gode.
Uansett, disse to bidragene er nok mine favoritter. Nydelig musikk, særlig å unne seg på sene høstkvelder.

[startelver]

[startelver]