Etiopia på sammenbruddets rand

Svar
Varulv2468

Etiopia på sammenbruddets rand

Legg inn av Varulv2468 »

Tråden fortsetter der VGD tråd "67 drept i Etiopia" stoppet fra 16. juli 2021, for å oppgradere den videre utviklingen av den meget alvorlige krisen som har satt Etiopia med 110 millioner innbyggere på randen av sammenbrudd.

https://vgd.no/t/Politikk-Internasjonal ... 0#comments

For å kunne lettere følge med på begivenhetene er flere lenk dermed nødvendig;

Martin Plaust, https://twitter.com/martinplaut og hans side, https://martinplaut.com/

Kjell Tronvoll, https://twitter.com/KjetilTronvoll

Site om Afrikas Horn, https://eritreahub.org/

Twitterkonto om krigens gang i Tigray; https://twitter.com/MapEthiopia

Abiy Ahmed nektet å lytte på Vestmaktene som presset meget hardt på å få gjennom nødhjelp, men forhindres av hans soldater og hans allierte i Amhararegionen - og hadde reagert meget negativt mot ideen om en luftbro til Mekelle for å slippe gjennom nødhjelp. Deretter hadde han ignorerte all forsøk på å få på plass en diplomatisk om oppfyllingen av en demningsinnsjø i regntiden juli-september, ydmyket Egypt som ønske saktere oppfylling i GERD damanlegget, og fått mesteparten av arabermaktene på nakken. Han nektet å inngå dialog med TPLF som ønsker samtaler mellom dem og Addis Abeba, stemplet dem som "terrorister", i stigende grad tilrettelagt for forfølgelse av tigrayanerne og alvorlige forbrytelser med en retorikk som oppmuntre til folkemordmentalitet. Dette tross USAs raseri som ennå er ikke sluppet løst. Han nektet å ta lærdom av de militære nederlagene som skyldes at han hadde overstrekket de føderale styrkene i møte med et folkeopprør som var framprovosert av massemord, systematiske forbrytelser, brent jords taktikk og bevisst hungersnød. Istedenfor å stoppe, trukket han inn alle tilgjengelige styrker som kunne avdeles, og bare gikk til angrep på nytt. Han hadde før valget begynte å slå ned på opposisjon og kritikk, men i 16. juli tok han det endelige skrittet ved å ta ut selvstendige medier som Addis Standard.

Dette er ekstrem destruktiv atferd som har satt Etiopia i brann. Hundretusener har blitt drept, skadet og fordrevet. En hel folkegruppe (amhara) har blitt så hjernevasket at de tror omfattende tyveri, kolonisering av andres grunn og massemord på tigrayanerne har blitt legitimt, og at de skulle gjøre seg gjeldende i resten av Etiopia gjennom Abiy Ahmed. Det er brutt ut borgerkrig i Oromia hvor den gamle Shewa eliten har blitt et tyrannisk styre som framprovosert sterk sinne. I Afarregionen er det nå sett at myndigheter har begynte å angripe sine egne innbyggere, spesielt i nord ("Sone 2") mellom Tigray og Djibouti, og i sør er det etniske sammenstøter mellom afarfolk og andre. I BG - Benishangul-Gumuz - er det anarki i store områder mellom amhara og ikke-amhara. I selve Amhararegionen er etniske uro ikke bare i stigning, men også interne konflikter mellom amharafolk. I Eritrea er det voksende forvirring, men det er tegn om at Isaias Afwerki kan leve farlig, ettersom han akte å annullere landets selvstendighet og føre sitt land inn i Etiopia. På toppen av dette er Etiopias økonomi krasjet, investorene rømte etter hvert ut som et resultat av Abiy Ahmed, statsbudsjettet tømmes i stigende hastighet og Vesten har planer om sanksjonsregimer.

Og fra Tigray er desperasjonen så sterk, at kvinner, eldre og eldre barn rekruttert seg for TDF som er i meget sårt behov for alle ressurser de trenger for å forsvare seg mot griske amharafolk, morderiske eritreiske soldater og aggressive føderale militære som tar sikte på å stenge dem inn og sulte dem ut. De tror oppriktig at de utsettes for folkemord, og må deretter forsvare seg. Hundretusener er på marsj for å overleve - og de vil i slutten invadere Amhararegionen, Addis Abeba regionen, Afarregionen og Eritrea om nøden skulle bli så stor. Tigrinjaspråklige i Tigray og Eritrea fra gammelt av har en militarisert kultur som hadde gjort dem meget ettertraktet som soldater for både etiopiske keisere og italienske kolonisatorer - de er Afrikas svar på Sveits fra Europa i 1400-1800 perioden. Men i Amhararegionen har en nazistlignende holdning helt overtatt, og amharanasjonalismen synes å være helt utenfor all kontroll.

Og VOA har nå et meget alvorlig problem; de har nylig lagt fram flere artikler som rettferdiggjøre etnisk rensning i Vestlandet (det er hva området vest i Tigray heter) og Abiy Ahmeds politikk.

https://www.voanews.com/africa/survival ... tigray-war

https://www.voanews.com/africa/observer ... c-conflict

Problemet med "Welkait, Tegede, Humera og Telemte" distriktene i Vestlandet er at de var opprinnelig tigrinjabefolket land som var utsatt for kolonisering i slutten på 1800-tallet og underlagt amharafolkets føydale overherrer. I 1994 var det funnet ut at en overveldende majoritet av befolkningen er tigrayanere, hele 91,5 %. De var opprinnelig en del av den større Begemder provinsen som ble delt mellom Amhara og Tigray i 1995 i tråd med den nye konstitusjonen. Amhararegionens okkupering av disse distriktene er ulovlig på alle måter, ennå tillatt Abiy dette uten konsekvenser. Dette vil ikke amharanasjonalistene høre snakk om, de skrek opp om "historiske rett" og "hellig land".

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Det meddeles om at TDF-styrker har rykket inn i den tynne befolkede Afarregionen. Det er mulig at de hadde realisert at de ikke kan presse seg vestover i møte med totalmobilisering i Amhararegionen og så lenge Badmeområdet holdes av eritreerne som har større tyngre ildkraft enn dem, og de kan ikke forsere Tekezeelven i regntiden. Dessuten er TPLF-regjeringen klart over at regjeringen i Khartoum er for vaklende og ubesluttsomt under press av al-Sisi i Egypt som gjør alt for å unngå krig. Dermed vil de når de utenlandske baser i Djibouti hvor Frankrike og USA har baser, og hvorfra man kan få hjelpekolonner rett inn til de sultende som nå dør i hundretall hver dag tross omfattende rasjonering.

Det finnes ikke mange egnede veger fra øst mot vest i noe av de varmeste og tørreste regioner i verden, hvor regntiden stort sett utebli pga. varmen og det ekstreme lave terrenget (som er lavere enn havoverflaten). Det kan være enten for å plyndre, eller for å hærta hele regionen for å slå seg gjennom til den meget viktige A1-korridoren som vil da kutte Etiopia fra både Eritrea og Djibouti. Der i Djibouti kan de få tak på nødhjelp, militærbaser hos makter som vil stoppe hungersnøden og våpen. Dessuten ment det at de vil tiltrekke seg styrker bort fra vest og sør, og det merkes at alle regionregjeringene over hele Etiopia har mer eller mindre blitt satt under ekstrem press. I Oromia og andre regioner har de svekket sin sikkerhetskontroll ved å trekke ut styrker som trenges mot væpnede motstandere og for å stoppe etniske uroligheter som nå vil eksplodert på nytt så snart politistyrkene utebli. Istedenfor regulære militære bli politi sendt på fronten, som er generelt dårlig trent for faktisk krig tross bedre disiplin.

Fra Addis Abeba er det meldt om at GERDs andre fylling er "overstått", noe som tok de fleste i overraskelsen fordi det er simpelt for tidlig, og dessuten om fyllingen fullføres, ment det at damanlegget vil deretter kutte ned på vannførselen for å lede vannet gjennom turbinene - midt i en veldig sårbar sesong hvor altfor lav vannførsel kan lede til meget alvorlige problemer. I Kairo er al-Sisi kommet ut i seriøs trøbbel, mange har begynte med å få nok av hans uvillighet til å fullføre egyptiske interesser gjennom effektiv maktbruk.

Og sist, men ikke minst; Abiy Ahmed nå åpent oppmuntre til folkemord på det tigrayanske folket med en retorikk som er som hentet fra Rwandafolkemordet, der han likestille tigrayanerne med TPLF, og dermed ment "TPLF må utryddes" - som også ment syv millioner mennesker i Tigray og resten av Etiopia. Han støttes av amharanasjonalistene som er villig til å begå folkemord, og av etiopiatilhengerne som ikke vil innse at en sentralisering som vil innbar en retur til Mengistu-tiden, vil kaste Etiopia ut i evig krig.

Fram til slutten på 1800-tallet var etnisk identitet lite viktig i de etiopiske høylandene som egentlig utgjør en tredjedel av dagens Etiopia, ettersom tittelen "kongenes konge" - keiserverdigheten - var fritt for oromoer, amharaer og tigrayaner som hadde deres egne småkonger og prinser i fyrstedømmer. Den sentraliserte Etiopia hadde ikke eksistert fram til for bare hundreførti år siden, og har vært meget mislykket, ettersom staten forbli destabilisert fram til 1991. Med den etnoføderale ordningen var Etiopia sterkt stabilisert fram til 2018.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

TDF-styrkene avansere stadig dypere inn i Afarregionen, er sagt å ha tilintetgjort restene av 23. ENDF divisjon som var fordrevet fra Mekelle, i grenseområdene og deretter tok en hel militærkolonne intakt med hundrevis av OSF paramilitære politi som overga seg etter kort kamp. Det vist seg at TDF hadde gjort en gest mot nord for å lokke mesteparten av styrkene i feil retning, for deretter å angripe med full styrke i sør fra Søndre Tigray hvor de holdt stand mot ADF styrker ved byen Alamata. Der er terrenget ikke så krevende for motoriserte styrker som kan avansere utenom større veger - og etter sist nytt har TDF-styrkene nådde Chifra-distriktet. Hvis de hadde tvunget seg så langt sørover, betyr det at deres venstre flanke mot øst er sikret - i retningen administrasjonssenteret Semera. All flytrafikk mellom Semera flyplass og resten av Etiopia har blitt haltet. Semera som betegnes som en regionhovedstad, egentlig er en "tom by" med kun kontorbygninger. Men to viktige veger går gjennom denne byen, den ene til Assab i Eritrea - og den andre til Djibouti, A1-korridoren. Om TDF-styrkene når dette området, vil 95 % av all motorbasert transport mellom Etiopia og resten av verden bli stoppet, så bare jernbanekorridoren gjennom Dire Dawa fra sørøst vil være tilbake.

Abiy Ahmed gjør alt han kunne for å stoppe dette, men han har bare politistyrker og meget dårlige trente og lite motiverte militsmenn utenom disse fra Amhararegionen til rådighet, i møte med en desperat hær som vil ikke ta på både venner og fiender med silkehansker for å redde sitt folk fra katastrofe. Amhariske ADF-styrker holdt stand i Vestlandet hvorfra det er kommet rapporter om folkemordhandlinger mot gjenværende tigrayanerne, men skal etter hvert ha blitt desimert under voldsomme kamper omkring May Tsemre, og fra søndre Tigray omkring byene Alamata og Raja er det tydelig at TDF holdt stand og kan omgå disses forsvar i sør. For om TDF-styrkene skulle svinge om til A2-vegen - Mekelle-Addis Abeba motorveien - kan de få hele forsvaret til å kollapse. Ved å komme til Chifra-distriktet kan de invadere Amhararegionen og ta den strategiske byen Dessie. I kontrast til tigrayanerne er ikke amharaene kjent for en militaristisk kultur og det hadde gang på gang vist seg at amharafolk er generelt mer passivt. Dessuten hadde et helt folk mobilisert, og de er rasende over å bli satt under utryddelsesfare.

Fly brukes helt kritiskløst, en sivil lokalitet var bombet i Afarregionen uten å stoppe TDF som bare fortsette, men mange sivilister skal ha blitt drept og skadet. Og det ser ut at myndighetene i Afarregionen nektet å yte motstand mot TDF, deres styrker under føderal ledelse slåss - men ikke styrkene under regionmyndighetene. Dette kan tyder på at de mente Abiy Ahmed ikke kan forsvare dem. Og i resten av Etiopia er det en voksende bevissthet om at galskapen omkring krigen mot det tigrayanske folket må stoppes, om man ikke er amharanasjonalister eller i "de gamle kreftene" fra Shewa-æren (fram til 1974, dels til 1991 med Mengistu).

Hvis det er så mange som en halv million menn og kvinner som marsjere, er det ingen som kunne stoppe dem. Spesielt ikke hvis de er som Napoleons mennene i 1797; utsultede, utmattede og stressede menn som har mye å hevne og mye å stjele og redde fremfor å slåss for seierens skyld. Napoleon vant en av sine største seire takket være sine fillekledde, utsultede og traumatiske soldatene.

TDF vil ikke vise nåde.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Trafikken mellom Addis Abeba og Djibouti har blitt helt stoppet; om det betyr TDF er nær sine objekter eller ikke, forbli usagt.

De Waal har en ny artikkel som fordømmer Abiy Ahmed som en av de meste katastrofale selvdestruktive statsoverhodene som noensinne har vært sett globalt sett i dette århundret.

https://sites.tufts.edu/reinventingpeac ... biy-ahmed/

" - Ethiopia’s Prime Minister Abiy Ahmed inherited a state. He sacrificed it to the dream of an empire. On his current trajectory, Abiy’s political obituary will be that he left Ethiopians with neither state nor empire - "

Abiy var ikke alene; flere hundre hadde sluttet seg omkring hans stadige mer meningsløse og destruktive strategi, men de meste fremtonende er Berhanu Nega, Demeke Mekonnen og Isaias Afewerki. Alle internasjonale aktører med unntak av Russland hvor Putin i det sist skal ha fått ubehagelige signaler fra Egypt om at våpenordrer og annet fra Egypt kan settes i risiko, har brutt med Abiy selv om de er tvunget til å opprettholde diplomatisk kontakt med ham og Etiopias størrelse gjør det umulig å komme utenom ham. AU flytter ut av Addis Abeba, diplomater tømte sine kontorene og flytte til Kenya og andre land, og investorene - selv kinesiske - løper mye raskere vekk, da de realisere at markedet er i ferd med å kollapse som et resultat av krigen.

I verste fall vil TPLF ta kontakt med opposisjonelle krefter rundt om i Etiopia og organisere fram en ny EPRDF for å hærta Addis Abeba og eliminere Abiy Ahmed, men dessverre kan det tar mange år for å lappe sammen den etiopiske føderasjonen sammen på nytt, og det er ikke sikkert om det er mulig uten utstrakt voldsmakt som TPLF hadde vært beryktet for i Oromia i 1994-2018. Etiopia går opp i limningen, og disse som støtter Abiy er ikke villig til å innse at ideen med etnoføderalismen var å garantere sterk statelig stabilitet for å forebygge voldsuroligheter som var en evigvarende plage i den gamle sentralstaten. En plage som flere ganger nær ødela Etiopia, da Mengistu flyktet i 1991 var landet på randen av sammenbrudd - bare takket være TPLFs tilgivelse og felles marxistisk-sosialistisk politisk grunnlag ble Etiopia reddet og reformert.

Det er veldig få autokratiske statsoverhoder som ødelegge deres egne stater i moderne tid; og Abiy Ahmed har sluttet seg til dem.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

" - Ved å komme til Chifra-distriktet kan de invadere Amhararegionen og ta den strategiske byen Dessie - "

Det har hendt ifølge ubekreftede opplysninger; i Afar har myndighetene innrømt tap av tre distrikter og kunne ikke garantere regionhovedstadens sikkerhet mot potensielle angrep fra TDF som dessverre nok er i gang med å sanke inn livsnødvendigheter som fryktet, ettersom de er tvunget til å plyndre for å ha egne logistikk uten å sulte sitt egne folk. Over 50,000 har flyktet, og dusinvis av sivilister har blitt drept, ennå er det ikke mulig å fordømme TDF for disses hensynsløshet i en desperat situasjon hvor uskyldige kastes ut i en overlevelseskamp med ofre i alle retninger. Etter å ha nådde Chifra distriktet som er ikke hærtatt, skal TDF-styrkene ha spredt seg ut i fire "armeer", til vest og til øst.

Dette kom meget overraskende på ADF-styrkene, og ettersom det ikke er mulig å ha sammenhengende forsvar mellom A2-korridoren i vest og A1-korridoren i øst, betyr det at de er splittet i to fronter som ikke kan støtte hverandre mot en enslig forent styrke. Dermed rykker TDF-styrkene inn i Amhararegionen og marsjere mot veiknutepunktet Weldiya, i hensikten om å tvinge ut ADF-styrkene fra søndre Tigray og åpne opp A2-vegen mot Addis Abeba. Slike flankeomgående offensiver for å omgå sterk forsvar synes å være TDF-ledelsens strategi, for fra May Tsemre-fronten i vestre Tigray har TDF-styrkene krysset grensen ved Addi Arkay inn i Semien Gondor-sonen. Dette hendt uten å presse ADF-styrkene på fronten, men for å true forbindelsen tilbake til byen Gondor. Krigen tars nå rett inn i Amhararegionen, og TDF-soldatene vil sannsynlig ikke ta noe som helst hensyn hvis de må plyndre som gresshoppene, for å mate sine familiene.

Situasjonen nærmere seg total katastrofe i Addis Abeba, og det er svake rykter om at sentrale krefter i militæret har fått nok av vanviddet da man innså at Abiy Ahmed i stigende grad var blitt mer og mer avsindig enn tidlig, umottagelig for sunn fornuft og man opplever total havari diplomatisk og økonomisk sett; når til og med Afrikansk Union som vil beskytte sine egne fikk nok, gir det et kraftig signal. TDF-offensiven inn i Afar var ikke stoppet, og tusenvis av militsmenn og politimenn bare forsvunnet mens handelen med Djibouti helt stoppet opp. TPLF-regionregjeringen signalisert hele tiden at de vil stoppe når seriøse forhandlinger starte med dem som likemenn. Fra Afarregionen kom det mange fortellinger som straks spredt seg, om at folk ikke underrettes om det som skjer, fores med løgn om hvor TDF er, og hvordan de holdes uvitende - og dette gjør et sterkt inntrykk rundt om i hele Etiopia.

Etiopia har blitt i brann av en galning.

Lezah

Legg inn av Lezah »

Varulv2468 skrev: fre jul 23, 2021 10:15 am
Etiopia har blitt i brann av en galning.
Passende at navnet "Etiopia" består av to ord hvorav det ene er gresk for "brann".

Varulv, gamle ørn, godt å ha deg her. En tanke slo meg da jeg surfet gjennom nyhetene i dag og ramlet innom Etiopia-dramaet. Hva er sjansen for at økt bråk langs grensen mot Sudan? Det har jo tidligere vært gnisninger her i flere tiår, og med den etiopiske hæren opptatt med sitt, kan ting eskalere igjen?

Kjenner et engelsk-etiopisk ektepar som bor i Addis Adeba. Ifølge dem begynner så smått folk som har ressurser til det å forlate landet/hovedstaden. De har ganske nyfødte tvillinger og skal ta selv ta seg til London så raskt som mulig, hvor de akter å bli værende til ting forhåpentligvis roer seg ned. Det kan jo ta sin tid, men rike folk med kontakter kan jo gjøre slikt :P

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Lezah skrev: fre jul 23, 2021 11:02 am
Varulv2468 skrev: fre jul 23, 2021 10:15 am
Etiopia har blitt i brann av en galning.
Passende at navnet "Etiopia" består av to ord hvorav det ene er gresk for "brann".

Varulv, gamle ørn, godt å ha deg her. En tanke slo meg da jeg surfet gjennom nyhetene i dag og ramlet innom Etiopia-dramaet. Hva er sjansen for at økt bråk langs grensen mot Sudan? Det har jo tidligere vært gnisninger her i flere tiår, og med den etiopiske hæren opptatt med sitt, kan ting eskalere igjen?

Kjenner et engelsk-etiopisk ektepar som bor i Addis Adeba. Ifølge dem begynner så smått folk som har ressurser til det å forlate landet/hovedstaden. De har ganske nyfødte tvillinger og skal ta selv ta seg til London så raskt som mulig, hvor de akter å bli værende til ting forhåpentligvis roer seg ned. Det kan jo ta sin tid, men rike folk med kontakter kan jo gjøre slikt :P
Det kan bli hett i Addis Abeba i dette året, for ingenting kan lenge utelukkes; om Abiy Ahmed ikke er villig til å ta til vettet. Et militærkupp, interne maktkamper som sett i 1974-76 da Mengistu vant en fryktelig "borgerkrig" mellom militære, invasjon av rasende tigrayanske soldater - ingenting kan utelukkes.

Regntiden har startet, og grenselandene er nå blitt utilgjengelig for militære manøvreringer i møte med et sterkt forsvar; det er ironisk nok meget tørt i Afar på den andre enden av landet. Al-Sisi hadde med viten og vilje kastet bort det militære vinduet i april-juni for et militært inngrep, nå er man kuttet ned til luftbårne angrep, og selv det har sine begrensninger. Men om situasjonen ikke bedret seg etter regntiden, er sjanser for et egyptisk-sudansk angrep meget stor, spesielt hvis kampen mellom Abiy Ahmed og TPLF skulle kjøre seg fast. TPLF i det minst dele samme mål som Abiy Ahmed omkring GERD som mer enn noe annet var deres prosjekt, selv om de hadde signalisere større aksept for diplomati.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Hele fronten i Søndre Tigray har kollapset; ENDF-styrkene og ADF-styrkene var drevet på flukt etter voldsomme kamper om herredømmet over A2-vegen mellom regiongrensen og byen Kobo som ble visuelt dokumentert erobret av TDF i 23. juli 2021. Bare lette væpnede fanatiske militsavdelinger blir igjen, men TDF fortsatt sitt avansement. Tapet av Kobo betyr at TDF-styrkene nå kan fortsette mot det strategiske viktige knutepunktet Weldiya bare 20-25 kilometer mot sørvest. Etter det, vil storbyen Dessie være tilbake - selve porten mot Addis Abeba. For fra Dessie fortsetter den nasjonale motorvegen A2 dels i ly for mulige fiender i vest, til den etiopiske hovedstaden, og derfra kan man også helt kuttet av all forbindelse mellom Etiopia og Djibouti. Det var hvordan TPLF-styrkene avansert fram til Addis Abeba i 1991. Om TDF har den nødvendige styrken, er et åpent spørsmål fordi deres offensiv inn i Afarregionen lot til å ha blitt bremset mer pga. regn enn motstand, og det er vanskelig å komme utenom allværeskommunikasjoner som de moderne motorvegene i regntiden. Men i det minst vil TDF-styrkene fortsette til Mille, og er ekstra motivert av kunnskapen om at store WFP-hjelpekolonner med hundrevis av lastekjøretøyer er der.

I vest fortsetter offensiven, deres flankeomgående bevegelse rundt Addi Arkay har fulgt til at TDF-styrkene rykker videre inn i Zarima/Zarama området. Det er 20 km dypt inn i Amhararegionen. Kan det være fordi TPLF-regjeringen i Mekelle har bestemt seg for å slå Amhararegionen helt ut ved å erobre regionhovedstaden Gondar som ligger 130 kilometer mot sørøst?

Hvis det er hensikten, kan det betyr at TDF-styrkenes "endemål" er ta seg fram til Gondar og Addis Abeba for å knuse sine motstandere og drive bort Abiy Ahmed for godt, og det kan også betyr at en militær erobring av makten i Etiopia kan bli en realitet. Men dessverre vil det skjer med rasende og desperate menn og kvinner som har mistet de fleste skrupler, så omfattende plyndring, individuelle overgrep, massemord og ødeleggelser vil være umulig å unngå, selv da TPLF-styrkene i 1991 kom fram til Addis Abeba var det ikke hendt uten omfattende lidelser for beboerne. Det er ennå et spørsmål om dette er logistisk sett realistisk, selv hvis Abiy Ahmed ikke lenge har en føderal hær ettersom store styrker er bundet til forsvaret av GERD mot Sudan.

I mellomtiden renner blod lik mye som vann i regntiden.

https://apnews.com/article/africa-unite ... SocialFlow

Dessverre har forbrytelsene mot det tigrayanske folket fulgt til at TDF, som for det meste besto av dårlige disiplinerte rekruttere og militsmenn, er stadig tatt å ha gjennomført alvorlige overtredelser mot "syndebukker" og andre som utsettes for tyveri av mat, plyndring av verdisaker og vilkårlige arrestasjoner. Som sett med de eritreiske flyktningene som bli værende i deres flyktningleirer, de har blitt meget upopulært blant lokalbebodde i utsultede områder som "ekstra munner" og ved å komme fra det samme landet som forbryterne i EDF-styrkene. Da flyktningene prøvd å rømme flyktningleiren i Hitsats, ble de med vold tvunget tilbake av TDF-styrker som ved flere anledninger skjøt på dem og drept et ukjent antall som alle kilder stred om, men angivelig var flere dusin fra 10 til 40 drept, selv om artikkelen ment dette hendt i desember 2020.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

" - Gen. Tsadkan Gebretensae in a phone call on Friday: Engagement on the road from Chercher to Mille inside Afar region was successful. The TDF can move swiftly to control the Addis Ababa-Djibouti road and will be in a position to accept humanitarian assistance directly. The TDF completed a three-day battle and destroyed divisions of the ENDF in the Kobbo-Weldiya area and also destroyed Presidential Guard forces

The balance of forces is now completely in our favor. We are in a position to march into Addis Ababa with no real opposition.

Hvis Weldiya falt, vil bare Dessie være tilbake. Det finnes ikke naturlige hindringer langs A2-korridoren som går forbi høylandene på lavere lend på en geografisk grense mellom fjellgrunn og flatland, TDF-styrker kan teoretisk sett ta seg fram til Addis Abeba i løpet av kort tid. Uansett har de på sikte forhindret folkemordet i Tigray ettersom de har brutt opp blokaden, fått adgang til matmarkedet i landet og kan åpne vegene for hjelpsleveranser som på mange steder er i erobrede strøk. For befolkningen i Addis Abeba kan det bli meget traumatisk, ettersom de risikere å bli invadert og utsatt for overgrep av rasende og desperate menn og kvinner som hadde lidd meget sterkt. For dem er Addis Abeba roten til alt ondt som har hendt dem siden november 2020.

Abiy Ahmed har tapte krigen. Det klokeste for ham er å gi opp og anerkjenne den valgte regjeringsmakten i Tigray og trekke ut ADF styrkene fra Vestlandet. Men det kan være for sent; han hadde ventet altfor lenge med å gi seg mens det ennå var mulig for begge parter å inngå kompromiss med hverandre, og mistet mye tillit hos tigrayanerne som med rette anklaget ham for folkemordforsøk på dem.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Hele vestre del av Afarregionen er blitt meget sterkt omstridt etter hvert som føderale styrker kom til, men i ryggen på dem er deres objekter som de forsvart mot TDF, sabotert; dette er Abiy Ahmeds egne skyld fordi han hadde ikke stoppet den afar-somaliske konflikten, hvor han lot begge tute fram uten å vise tegn på å spille favoritt. Dermed ser vi motorveien gjennom Afarregionen blokkert av afarene med skjult støtte av regionmyndigheter OG jernbanen gjennom Ogadenregionen ved Dire Dawa blokkert av somalierne. Svære klippesteiner plasseres med gravmaskiner ovenpå trasene for å stoppe trafikken uten å forårsake skader. Dette fulgt på nytt til uroligheter mellom afarene og somalierne. I vest ser det ut at TDF kan ha overstrekket seg ved å ekspandere i to retninger, slik at de vanskeligere kunne koordinere sine styrkene etter hvert som de kom fra hverandre i sørvest og sørøst, og store føderale styrker hadde kommet til.

Men i vest har ADF-styrkene mer eller mindre kollapset. Det er åpent sagt at TDF-styrkene er tvunget opptil 80 km inn i Amhararegionen langs B30-vegen, og mye tyder på at amharamilitsen enten var tilintetgjort eller drevet på halsløs flukt slik at de gjenværende regulære slåss mer og mer isolert mot de tallmessige overlegne tigrayanerne. Dette fulgt til panikkstemning i Gondor hvor det lyses ut allmenn mobilisering og i Addis Abeba merkes det at panikk mer eller mindre har overtatt. I mandag 26. juli hadde TDF-styrkene tatt seg fram til Zarema som er bekreftet erobret, og skal etter sigende ha nådd Debarq/Debark området 90 km fra byen Gondor. Meget store forsterkninger sendes til Debark området, men hvis TDF-styrkene kan ta seg ut på mer åpen landskap, vil det bli vanskelig å stoppe disses avansement. Debark er strategisk viktig som porten til Gondor, og dessuten hadde TPLF i lang tid pleiet omgang med lokalfolk der.

Dette fulgt til et voldsomt press på Abiy Ahmed om å gi opp; også i Afrikansk Union og i selve Addis Abeba er det klart at situasjonen er ved å bli katastrofalt om krigen skulle fortsette, og om han skulle lansere folkemord på tigrayanerne i sitt land som hevn, hans amharaallierte som Agegehu Teshager, president for Amhararegionen, stadig mer og mer henter fram ultranasjonalistiske og folkemordske argumenter som “These people (the people of Tigray) are the enemy to all Ethiopian people. These people are the enemy of the Oromo, the Afar, the Gambella and the Somali people,” - noe som bare provosere folk utenfor og innenfor Etiopia, og motivert tigrayanerne enda sterkere. USA har nå gått meget sterkt inn for å presse gjennom en våpenstillstand hvor Abiy Ahmed må kapitulere helt og fullstendig for å ha meningsfulle forhandlinger, og skal ha fått uventet støtte av Emiratene som realisert at de risikere å miste enhver om TPLF skulle vinne. For de mer erfarne politikerne vil anse Emiratene som en dødsfiende, noe som kan settes disses imperiale ambisjoner i Rødehavet og det indiske havet i seriøs risiko. Med rette.

TDF-styrkene sliter nå sterkt, men de fortsetter deres angrepene fordi de oppmuntres av deres observasjoner, for selv om motstanden blir sterkere, er deres motstanderne sterkt desorganisert, løst sammensatt fra hele landet med kommunikasjon- og autoritetsproblemer og under dårlig ledelse - en presidentlivvakt som var i presidentlivvakten (seremoniell president i Etiopia) ble tatt til fange, han var tvunget til å delta i noe som han ikke var trent for. Det virker som at Abiy og hans allierte er villig til å drukne TDF-soldatene i blod fra så mange menn og kvinner som mulig, uten å ta seg bryet om at det vil destabilisere hele landet og svekke alle politiske båndene før eller senere mellom regionregjeringene. Abiy hadde truet med å mobilisere "en million menn", og sagt at han har "100,000 soldater". Dessuten har Abiy vært tvunget til å avdele betydelige styrker mot Sudan som lukket grensene og sendt ut store grensepatruljer som angripe alle på egne side.

Et fryktelig blodbad hvor hundretusener av mennesker ofres - alt dette for en mann.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Blodbadet bare fortsetter. TDF-offensivene synes å ha blitt sinket ned av ekstrem vær enn sterk motstand, det meldes om styrtregn, sterk tåkevær og meget dårlige siktforhold også i den tørre Afarregionen - et WFP-fly som prøvd å ta fordel av været for å levere mat, krasjet som et resultat av været - sikten var null få hundre meter opp.

TDF ment å ha tatt byen Debark, men det ser ut at de heller konsentrert seg om de strategiske viktige Limalimo høydene for å åpne opp lavlandet på bred front og ta kontroll over Ambaras-fjellene i øst. Dermed betyr det at kontrollen over byen uansett om den er inntatt eller ikke, er gått til TDF-styrkene som nå prøver å presse seg mot det viktige passet i Amba Giorgis. Dette er siste sjanse for ADF-styrkene om de vil holde stand ettersom dette passet er lett å forsvare. Men på den andre siden er det vanskelig for forsvarerne som vil ikke kunne forsvare seg fra høyere posisjoner, ettersom passet går nedover mellom ufremkommelige fjelltinder. Som i regntid er umulig å sette seg på.

Langs A2 har TDF-styrkene slått seg fram til Weldiya og skal være i besittelse av det viktige veiknutepunktet - bare 50 km fra storbyen Dessie. Dette åpner opp veger mot Chifra-distriktet i Afarregionen som er bare omstridt så langt, så snart dette strategiske viktige distriktet er tatt, vil TDF være i stand til å rykke nedover mot det meget strategiske veiknutepunktet Mille for å kutte av A1-korridoren. Skjer det, vil regionregjeringen i Semera være tvunget til å kapitulere for tigrayanerne, og de føderale styrkene må trekkes ut for å forsvare Dessie.

I vest er det mulig at galningene i Amhararegionregjeringen vil se seg tvunget til å evakuere Vestlandet og hente inn alle tilgjengelige styrker for å redde Gondar. Hvilken kan være hva TDF ønsker. Hvis TDF-styrker når byen Gondar, kan det få regionen til å kollapse, dessuten er det berettiget frykt for at TDF-soldatene vil plyndre, ødelegge og drepe som hevn for lidelsene med titusener av drepte de hadde vært utsatt for spesielt av amharisktalende milits. Stram disiplinær kontroll må til om byen ikke brennes ned.

I mellomtiden fortsetter stridighetene i et skala som er sjeldent bevitnet i dette århundret, trolig er en kvart million menn og kvinner sendt mot hverandre, og enda flere under trening. Tusener drepes og skades - trolig hver dag.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Veldig motstridende opplysninger om krigens gang; av en eller andre grunn har Ethiopia Maps i twitter blitt meget vag, samtidige som alle andre kilder fortsetter med sitt.

Det var mye snakk om den strategiske byen Lalibelah var tatt av TDF-styrkene, men dette er ikke bekreftet selvstendig, istedenfor skal TDF-styrkene ha tatt byen Muja, noe som ikke heller er bekreftet på selvstendig hold. Det er kommet påstander om at TDF-styrkene har tatt herredømmet over B22-vegen fra Weldiya som er bekreftet holdt av ADF-styrker uten strid, til Debra Tabor-området etter å ha tatt seg fram til Nefas Mewcha-området. Det er bare et lite problem med denne påstanden; Nefas Mewcha ligger 120 km fra nærmeste dokumentert TDF-stilling, og det er kjent at Weldiya ikke er tatt. Militært sett er det vanskelig å ha tillit mot disse påstandene fordi B22-vegen kan ikke sikres uten byene langs denne ruten, langt mindre Lalibelah som har en flybase som må nøytraliseres. Men selve byen Lalibelah kan ignoreres fordi under regntiden vil alle vegene dit fra resten av Amhararegionen være sperret - med unntak av disse i sør. Som TDF ment å ha tatt kontroll over. Visuell dokumentasjon er nødvendig om TDF-styrkene har tatt seg opptil 120 km dypere inn i Amhararegionen.

I Afarregionen hersker det kaos med daglige sammenstøter mellom somali og afar militser i voksende anarki, og dette har spredt seg til Djibouti - det er ubekreftede meldinger om at over 300 sivilister skal ha blitt massakrert den 24. juli i Garbaiisa som ble brent ned og ødelagt, dette oppfattes som et bevisst forsøk på folkemord av somalierne i Ogadenregionen som skal ha sendt styrker til regiongrensen og tillatt oppbrudd av jernbanen som er satt ut av virksomhet på ubestemt tid. Dette ser ikke ut til å hjelpe tigrayanerne hvor TPLF synes å tilla for mye tillit på de eldre som har dårlig med kontroll, og en regionadministrasjon på randen av sammenbrudd. TDF har blitt slått tilbake på flere steder selv om det er påstått at de har tatt Chiffra i det siste.

Fra "Operasjon Tigrayanske Mødre" 12. til 27. juli skal vi se håndfaste bevis; 944 føderale soldater skal ha blitt tatt til fange, med en krigsbytte på 19 stridsvogner, 40 artilleristykker, 11 pansrede transportkjøretøyer, 11 ZSU-23, 178 kjøretøyer og flere hundre mitraljøser. Det er påstått at det var 30,000 soldater, av disse skulle "17,852 døde og 11,342 sårede" være hendt. Istedenfor antyder opplysninger om fangene og krigsbyttet at det kan være snakk om halvparten så mange, 15,000 på det meste, som er fordelt i minst fire operasjonssoner - og det er grunn til å anta at bare få tusener var drept og skadet i tillegg til fangene. Hva som er illevarslende, er at det er for få beslaglagte infanterivåpen i forholdet til de påståtte tapene - bare et par hundre våpen var funnet, sammen med 117 fanger i området fra Weldiya til Kobo. Dette tyder på at de fleste flyktet med intakt utstyr fremfor å bli værende, og dermed utgjør en fremtidig trussel. Men ved å studere opplysninger om de føderale enhetene er det klart at hvis det bare er 15,000, er de et bevis på tilintetgjørelse av militæret hos Abiy Ahmed; fire-fem divisjoner, to brigader og presidentgarden samt tre militsenheter - krympet til nærmest ingenting, en ENDF-divisjon kan bli redusert pga. tap, desertering og mangel på rekruttering fra 5,000 minimum - til bare 2,000 eller endog mindre. Dette er som med tyskerne i 1945 på Østfronten.

Men det har ikke hendt uten smertelige tap for TDF-styrkene, under en trefning ble 100 føderale drept og flere hundre tatt til fange, de fleste skadede, mot et tap på 1,000 TDF-soldater. I Afarregionen går det ikke bra for TDF, og det virker som at TPLF-ledelsen kan ha valgt å prioritere militær midler for å slå ut ADF-motstanderne i Amhararegionen og tvinge på plass en politisk løsning fremfor å gjennomføre en humanitær redningsoperasjon. Dette kan være et feilgrep; for selv om USA og EU nå presser meget hard på for å få Abiy til å kansellere boikotten av Tigray, er det ikke lenge ledige matressurser etter 31. juli i Tigray med 100,000 i faren for å dø ut, og logistisk sett kan det få TDF-generalene til å bryte TPLFs ordre om å la sivilistene være i fred, når de må mate sine soldatene.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Varulv2468 skrev: man aug 02, 2021 12:41 pm Det var mye snakk om den strategiske byen Lalibelah var tatt av TDF-styrkene, men dette er ikke bekreftet selvstendig, istedenfor skal TDF-styrkene ha tatt byen Muja, noe som ikke heller er bekreftet på selvstendig hold. Det er kommet påstander om at TDF-styrkene har tatt herredømmet over B22-vegen fra Weldiya som er bekreftet holdt av ADF-styrker uten strid, til Debra Tabor-området etter å ha tatt seg fram til Nefas Mewcha-området. Det er bare et lite problem med denne påstanden; Nefas Mewcha ligger 120 km fra nærmeste dokumentert TDF-stilling, og det er kjent at Weldiya ikke er tatt. Militært sett er det vanskelig å ha tillit mot disse påstandene fordi B22-vegen kan ikke sikres uten byene langs denne ruten, langt mindre Lalibelah som har en flybase som må nøytraliseres. Men selve byen Lalibelah kan ignoreres fordi under regntiden vil alle vegene dit fra resten av Amhararegionen være sperret - med unntak av disse i sør. Som TDF ment å ha tatt kontroll over. Visuell dokumentasjon er nødvendig om TDF-styrkene har tatt seg opptil 120 km dypere inn i Amhararegionen.
Det tok sin tid, men det har omsider blitt bekreftet - det ser ut at TDF har en så stram sensurpraksis samtidig som regntiden og myndighetenes egne sensurpraksis har forvansket selvstendige verifisering, at det tok mange dager. Lalibelah er bekreftet erobret av TDF-styrkene som også er bekreftet å ha tatt Muja og nådde B22-vegen. Byen Gashena langs B22 har blitt tatt av TDF-styrkene som dermed kan rulle opp forsvaret nedover vegen mot Weldiya, men ubekreftede opplysninger mente avansementet fortsatt på en mindre veg mot sør. Denne vegen leder til Segno Gebeya og videre til knutepunktområdet Germane. Der går B21-vegen fra Dessie mot vest til Bashir Dar ved Tanasjøen som også Gondor ligger mot. Dette er veldig overraskende, for det viser at TDF aktet å gå mot Addis Abeba - for ved å ta en viktig sidevei fra Waja i nord har de kuttet av B22-vegen og kan også kutte av B21-vegen uten å støtte på sterk motstand. Dermed vil storbyen Dessie bli omringet på tre av fire kanter, og man kan komme utenom urbane hindringer rett til Addis Abeba i en lynkrig.

I mellomtiden fortsetter overgrepene av den andre parten; i elven Tekeze registrerte sudansk politi 28 dokumenterte drepte som bar preg på å ha blitt massakrert av amhariske milits i Humera hvorfra det er kommet meldinger om storskala massedrap på den mannlige delen av befolkningen, og minst 40 til 50 har blitt funnet drept, mange var begravd før de var dokumentert. Og fra byen Woldiya kom det en sjokkmelding; i åpen stolthet ble fem småbarn arrestert og vist fram av lokale som "spioner" - bare fordi de er tigrayanere. TDF kommer garantert til å bli meget brutalt mot denne byen som de er bare et dusin kilometer fra. Og i Norge må Nobelfredspriskomiteen ha fått meget ubehagelig kjeft fra "sine egne" i sitt miljø, for det har kommet ut at den norske Flyktninghjelpen og Leger Uten Grenser (MSF) er blitt suspendert i tre måneder på meget vag grunnlag - Flyktninghjelpen er meget intimt med etablissementet omkring akkurat denne komiteen som på toppen kan ikke ha unngått å få med seg at småbarn var arrestert og anklaget som spioner av en nobelfredsprisvinners menn. Sviktet i Etiopia begynner å bli for nærtagende i Norge.

Abiy Ahmed stadig nektet og nektet, selv under massiv amerikansk press, å gi opp og akseptere en våpenstillstand, dessverre ser det at Blinken ikke er med både sine egne og administrasjonen omkring krisen i Etiopia, for han gjentar Einsteins ordtak om at det er galskap å gjøre forsøk gang på gang i håp om et annet resultat. I slutten prøver Abiy å vende USA på sin side til voksende harme, ved å ha en tro om at en regimeendring som TPLF nå har tatt til orde for - vil være det siste amerikanerne trenger. Hva han ikke realisere, er at Kina holdt seg unna, i det siste hadde man i Beijing fått en anelse om at deres gamle venner i TPLF kan vinne, og de er surt på kineserne fra før. Abiy pisker opp fremmedhat og nasjonalistisk rus så det monner. Abiy kunne ha vunnet på å åpne en humanitær korridor fra Djibouti eller Sudan til Mekelle i Tigray, fordi TPLF kan finne seg under press om å trekke TDF-styrkene tilbake; men det skjer ikke; de eldre i Afar oppfylte sine løfter ved å slippe gjennom en kolonne på 157 lastevogner mens han inspirerte en flyplass i Semera hvor tyrkiskuniformerte menn er observert, med minst ett Vestel Karayel armert dronefly. Ryktene om at Erdogan hadde levert armerte dronefly (kinesiske dronefly glimret interessant helt i fravær, mens Emiratene har trukket ut sine droneflyene, så Abiy hadde ikke dronefly i juni) viser seg å være ekte.

Det har roet seg ned i Djibouti, men det er utstrakt frykt for en somali-afar borgerkrig - befolkningen er delt i 60 % somali og 30 % afar - som sett i 1990-tallet.

TDF-styrkene er i full marsj, mens Abiy og hans folk oppmuntre nå helt åpent til folkemord på det tigrayanske folket. Og komiteen i Oslo har fått nære relasjoner direkte berørt av disses dårskap.

SKANDALE er ordet. Det vil være best om å legge ned fredsprisordningen eller overføre den til Stockholm ettersom selv Nobel ville ha blitt fra seg av avsky over dette, spesielt ettersom det er nå bred enighet om at fredsprisen var utdelt på falsk grunnlag til en svindler som hadde ikke lagt fred til grunn, men inngått en pakt med Afwerki om krig mot TPLF.

Lezah

Legg inn av Lezah »

Bra arbeid, Varulv.

Listen med mottakere av Fredsprisen begynner å bli ganske...blandede drops, får en si. Dette tror jeg uansett blir verre før det blir bedre.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Varulv2468 skrev: tor aug 05, 2021 10:11 pm TDF aktet å gå mot Addis Abeba -
Rottene er i ferd med å forlate skuta; de føderate ENDF-styrkene er flyktet til Dessie og Mille/Semera, det er panikk i store deler av Amhararegionen og store styrker som er bundet ned i Vestlandet i Tigray og på Debark-fronten nord for Gondor er på randen av sammenbrudd etter hvert som presset fra TDF vokser; ved å sikre sin venstre flanke har TDF nå åpnet en front inn i Vestlandet hvor det ryktes om drap på 500 menn i Humera av ADF-militsstyrker som er kraftig overstrekket og under dårlig disiplin. I Weldiya, som er ved å bli omgått og omringet, er det sett at bare lokalmilits og sivilmilits endog med spyd, er blitt værende der. Store deler av Amhararegionen er slått ut, og hundretusener er drevet på flukt av de fremrykkende TDF-styrker som oftest bare vist seg uten et skudd. I Afar ser det ut at man vil slutte seg til TPLF som har utlyst en mobilisering av opposisjonelle krefter over hele Etiopia, og mye tyder på at vegene mellom Djibouti og Tigraya kan bli åpnet i slutten uansett hva Abiy skulle ønske.

Ettersom nyheter kommet meget sent fra frontene, er det mulig at TDF-styrkene har nådde Chifra hvor de kan ha inngått avtaler med de eldre om å avansere til B11-vegen øst for Dessie mens avansementet fra Gashena mot sør kan ha nådde B21-vegen ved Aba Selam. Det vil få selv fornuftige ENDF-offiserer til å realisere at alt er tapt; det eneste som kan vinnes er å kjøpe seg tid, men styrkene kollapser rundt dem - og om Dessie er i fare om å bli omringet, må de dermed retirere til Addis Abeba eller kapitulere. De har blitt utmanøvrert og overvunnet. Alle kan nå se at en vinner er i ferd med reise seg under krigens gang, og det er ikke Abiy Ahmed. Amhararegionen er slått ut av sin egne ledelse som tviholdt på Vestlandet i et selvpålagt nederlag; den føderale hæren har opphørt å eksistere, splittet inn i sprede styrkekonsentrasjoner som synes å være uten av stand til å ha en samlet ledelse.

USA har slått hånden av på Abiy Ahmed, og mye tyder på at Kina også har gjort det. Om TDF-styrkene marsjere inn i Addis Abeba eller om TPLF framprovosere et militærkupp, er dagene for en av de meste katastrofale statsoverhodene i Etiopias historie talt. Enten vil han arresteres og sendes til Haag - TPLF kan gjøre det i hevn mot komiteen i Oslo som kan settes i sterk forlegenhet for "all evighet" - eller vil han få en rask død om han ikke flykter ut av Etiopia.

Men dessverre kommer det til å ta mange år og mye sorg før normaliseringen kan senker seg på nytt over det ulykksalige landet.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Varulv2468 skrev: fre aug 06, 2021 4:21 pm
Varulv2468 skrev: tor aug 05, 2021 10:11 pm TDF aktet å gå mot Addis Abeba -
Rottene er i ferd med å forlate skuta; de føderate ENDF-styrkene er flyktet til Dessie og Mille/Semera, det er panikk i store deler av Amhararegionen
I dag den 10. august 2021 kan man se at panikken er nå komplett; Abiy Ahmed utlyser "total krig" og ber sivilister om å melde seg for militærtjeneste, men egentlig er det for sent; det finnes ikke lenge et nasjonalt militærapparat, og militsstyrkene er for udisiplinert, løst sammensatt og for politisk uenig til å duge på fronten; i Weldiya klarte amharamilits å holde stand i en uke, men dette bare endt med at TDF-styrkene ødela byen og massakrert de gjenværende som ikke ville overgi seg tidsnok.

Forsvaret av Amhararegionen er brutt sammen; det vist seg at sivilbefolkningen i de to Wollo "sone" autonome regioner (fra norsk perspektiv) er lite villig til å støtte forsvaret fordi TDF-soldatene stort sett opptrådt disiplinert tross mye som åpenbart har hendt uten å bli rapportert. Ved å ta seg fram til Negas Meewcha langs B22-vegen mot vest og deretter forserte lokalvegen til Aba Selam langs B21-vegen (ikke nådde) har man tvunget ADF-styrkene på retrett tilbake til Tanaområdet, et flatplatå omkring Tanainnsjøen der den "gamle" hovedstaden, Gonder, og den "nye" hovedstaden, Bahir Dar, ligger. Ettersom nylige trente TDF-styrker har rykket inn i Vestlandet og tatt seg fram til Adi Ramets Awra-området bare et par dusin kilometer fra vegen mellom Humora og Gonder mens store ADF-styrker er bundet ned i Debark like nord for Gonder, betyr det at ADF er blitt kraftig overstrekket. Grensekonflikten med Sudan tar for mange menn og våpen vekk, og ledige militsstyrker kan ikke trekkes fra BG-regionen (delstat etter norsk perspektiv) i sørvest hvor uroligheter på nytt har brutt ut. Ambisjonene hos amharanasjonalistene er altfor store for evnekapasiteten.

Etter tapet (og massakren av militsmenn som holdt ut) av Weldiya trakk de siste ENDF-styrkene seg til Dessie, men kom i konflikt med Fano milits som vil bli stående og slåss. Etter sist nytt har TDF tatt seg fram til Mersa, og nærmere seg Wurgesa hvor kaos råder, der ENDF og Fano hadde kommet ut i åpen krangel. Man vet ikke hvordan det gikk i Afar, men det virker som at TDF-styrkene vil fortsette fra Chifra mot B11-vegen og er muligens underveis. Dessie er under trussel om å bli angrepet fra tre kanter; forsvaret av Tanaområdet innbar at trente ADF-styrker må hentes tilbake, og ENDF har for lengst gått i oppløsning. Det var et meget stort feilgrep av Abiy å autorisere krigsrettsprosesser mot anholdte ENDF-offiserer av tigrayansk opprinnelse, flere hundre - opptil 700 - skulle ha blitt dømt til døden eller livsvarig fengsel av militærdomstolen i Vestkommandoen (ADF). Dette kastet hele det føderale militæret ut i krasj, for etnisk profilering, bruk av dødsstraff og grov uforstand mot korpsåndet i ENDF som er multietnisk og basert på profesjonelle bånd har fulgt til et sammenbrudd. Hvordan kan ulike etnisiteter stole på hverandre og samarbeide med hverandre, hvordan kan offiserer som opplever å få sine kolleger dømt til døden, ha lojalitet mot Abiy Ahmeds regjering? Dette er klassisk Mengistu-handling. Det er veldig lite kjent, men sammenbruddet i det etiopiske militæret skyldes summariske henrettelser av høytstående offiserer i dusintall i 1991. Siden så man hvordan offiserene gikk ut i "streik", og forsvaret kollapset helt under TPLF-offensiven mot Addis Abeba.

Dessverre er det grunn til å frykte at Abiy har innledet folkemordhandlinger fordi flere tusen sivile og militære anholdte skal ha blitt ført bort i et ryktehav om massehenrettelser, konsentrasjonsleirer og systematisk utryddelse av utvalgte tigrayanerne. Dette var tydelig et bevisst forsøk på å skape en hatkonflikt ved å provosere fram brutale represalier fra tigrayanerne som er kommet dypt inn i amharabefolkede land. I Afarregionen og Ogadenregionen er det oppstått mistro mot regionoverhodene som anklages å ha konspirert med hverandre og dermed tillatt massemord og kaos for egne vinninger, akkurat som mellom nasjonalistekstremistene i Jugoslavia i 1991-92 (det er lite kjent at serbiske og kroatiske "fiender" hadde i det skjulte samarbeidet om å lansere massemord på uskyldige for å harselere fram krig og maktovertagelse). Somalierne og afarene er i en tredobbelt krise, konflikt seg mellom, som mindre parter i en større konflikt og mistro mot egne ledere.

Det er utlyst portforbud i storbyen Dessie, fordi TDF-styrkene nærmere seg. Om storbyen faller, er det ingenting mellom TDF og Addis Abeba, og fra Mekelle har de sagt at de vil se Abiy fjernet fra statsministerposten før forhandlinger er aktuelt. Mye tyder på at TPLF vil overta makten i Etiopia selv om de må finne kompromissløsninger med oromofolket som selv er kastet ut i en borgerkrig, og få amharafolket til å akseptere en retur til 2018-tilstanden. Dessverre er Etiopia dels gått i oppløsning, og det kan overstige TPLFs evne for å holde landet samlet, ettersom deres egne folk og TDF er full av mistro mot ideen om overnasjonal autoritet pga. Abiy.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Fra Amhararegionen sies det åpent at de er i en utryddelseskrig mot Tigrayregionen, blant annet ved å hevde å ta tatt Mersa (og motsa det ved å si at de "ødelegge det de kan ødelegge", dvs. brent jords taktikk) og "utryddet alle motstandere". En voldsom motoffensiv pågår langs B22-vegen fra vest mot øst, og fra sør prøver horder av militsmenn å rykke mot TDF-styrkene som slåss meget hardt tilbake.

Abiy Ahmed har begått selvmord diplomatisk sett; det er oppdaget at han har brutt USAs forbud mot å kjøpe våpen fra Iran og dermed brutt med Israel som var en viktig alliert for Etiopia. Det vist seg at han hadde kjøpt et lite antall Mohajer-6 armerte dronefly (ganske små, rekkevidde på bare 200 km) og deployert dem, Tyrkia hadde i slutten nektet å selge dronefly ifølge de siste opplysninger. Dette kan ikke USA tilgi, og heller ikke araberstatene eller Israel. For dem er Abiy Ahmeds avhopp til Iran det meste utilgivelige som kan tenkes. USA nå meget seriøst tenker på å erklære folkemord i Etiopia ettersom sultekatastrofen har forverret seg i Tigray, og man har innsett at Abiy er ramblende galere enn en gal hund!

Det er nå grunn til å frykte at et folkemord på titusener er i full gang, og at en kvart million kan bli utryddet før regntiden sluttet om få uker. Det er rykter som nå skrives ned, om at amharanasjonalistene og Abiy Ahmeds folk er fast besluttet om å utrydde sine fiender i en gjentagelse av folkemordet i Rwanda.

Som respons på dette er en allianse mellom OLA (som anklages for massakre på sivilister en rekke ganger) og TDF blitt dannet, og flere skal ha sluttet seg til TPLF som nå organisere en "EPRDF 2.0" som vil innta Addis Abeba. Men først må TDF knuse ADF-styrkene, og "Operasjon Soloppgang" har ikke gitt annet enn marginale resultater, tjue byer var tatt, men bare 19 panserkjøretøyer, 128 upansrede kjøretøyer og 22 artilleristyrker er tatt så langt. Men i sør ser det ut som at folk har sluttet seg til OLA, som har overtatt en rekke posisjoner langs A4-vegen mot Addis Abeba fra vest, og OLA har infiltrert den nordre delen av Oromia hvor de er ved å forhindre trafikken på B31/A3-vegen fra Bahir Dar til Addis Abeba.

Hvis militærledelsen vil redde Etiopia, må de gripe inn nå, for hvis krigen fortsetter fram til vinteren er det en fare for at Etiopia vil komme i total oppløsning.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Stridighetene fortsetter med stor brutalitet, og det vist seg at TDF har meget kompetente offiserer som ikke har unnlatt å studere nylige konflikter om hvordan å avansere i møte med kraftig motstand; akkurat som aserbajdsjanerne under den andre Nagorno-Karabakh krigen har de tatt i bruk digitale karttjenester og instruert sine mennene om å bevege seg ut i landskapet for å omgå, omringe og tvinge ut deres motstanderne - dette har fulgt til at de har kunne knuse den varslede motoffensiven mot Weldiya fra sør og langs B22-vegen fra Debre Tabor mot øst. Men dessverre er offiserene ikke overalt, så det har hendt dokumentert overtredelser mot sivilbefolkningen, og i møte med sterk motstand var befolkningssentre bombet med artilleri for terroreffekt. Mellom 200,000 og 400,000 i Amhararegionen har flyktet.

Uansett har offensiven langs B22-vegen vært en umåtelig militær suksess, ettersom noe av det vanskeligste terrenget lå mellom Debre Tabor og Debre Zebit omkring det strategiske viktige fjellet Guna. Etter de siste vinningene er TDF-styrkene kommet fram til Tanadalen omkring Tanainnsjøen fordi de har nådde veikrysset i Gasay bare 12 km fra Debre Tabor. Ved å ta det strategiske viktige veikrysset betyr det at de føderale styrkene måtte spre seg ut på bred front for å forsvare dalen, mens TDF kan erobre de øvre delene mot høyfjellene. Og ettersom OLA-styrkene har satt flere viktige veger fra Addis Abeba mot nordvest under trussel, er det klart at Amhararegionen er i ferd med å bli isolert fra resten av Etiopia.

Fra Weldiya mot sør langs A2-vegen er det blitt åpenbart at ENDF-offiserene slåss med den ene hånden bundet til ryggen, istedenfor å konsolidere deres forsvar foran Dessie var de tvunget til å angripe på vegene som ikke lenge kunne sikres, og dermed bare sendt sine styrkene inn i den ene motti etter den andre. Mye tyder på at TDF ønsker dette, og dermed ikke ønske å avansere til Addis Abeba eller Djibouti.

For mye tyder på at TDF vil slå ut Amhararegionen fra krigen, og har derfor besluttet seg for å okkupere dette landet. Dessverre betyr det at amharaene må deretter mate de sultende tigrayanerne, og det er helt sikkert at det foregå en omfattende konfiskasjon av ledige matressurser selv om lokale matprodusentene blir latt i fred. For når TDF-styrkene erobrer Debre Tabor, vil de dermed kunne avansere fram til Gonder. De har nå okkuperte hele den østre delen av regionen, og dette kan åpne opp nye fronter fra nord for å komme utenom Debark-forsvaret. Det eneste som kan stoppe TDF fra å hærta hele regionen er regionregjeringens kapitulasjon, for hvis Debre Tabor falt - kan TDF-styrkene storme nedover åsene mot Tanainnsjøen og dermed true regionhovedstaden Bashir Dar. Det vil også betyr at regionadministrasjonen vil kollapse, for regionen vil bli kuttet i to. Og selv om TDF ikke lykkes, kan de bare simpelt vende seg til sør mot Addis Abeba.

Abiy Ahmed bare forlenge en tapte krig. Mange flere vil dø og lide helt unødvendig.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Det er meldt fra om at TDF kan ha tatt Debre Tabor den 17. august, om dette er korrekt er Tanadalen omkring innsjøen nå blottstilt for de angripende TDF-styrker som dermed har Bashir Dar og Gondar - Amhararegionens hjerte - innenfor rekkevidde. Fra nord er det meldt fra om at TDF vil lansere et nytt angrep på Debark. Alt synes å ha gått galt; det virker som at amharanasjonalistene er komplett sprø; de sender nå ut menn i alle aldre uten våpen med lite annet enn kjepper og spyd i møte med TDF-styrkene.



Hvis de to sentrale byene inntas eller beleires, er hele Amhararegionen utslått, ettersom ADF-forsvaret vil være gått i oppløsning. Ennå er ikke styrker trukket tilbake fra Vestlandet i Tigray eller grenseområdene mot Sudan! Ledelsen i Bashir Dar er sprø, bare rett og slett sprø. Og Abiy Ahmed har tatt et fly til Tyrkia i håp om å få Erdogans støtte (Kina holdt seg unna, TPLF var deres venner, og Russland lot til å ha fått beskjed fra Xi om dette, mens Iran bare solgt trolig to dronefly bare for å bryte opp forholdet mellom Etiopia og USA). Han kan risikere å aldri komme tilbake.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Varulv2468 skrev: tir aug 17, 2021 8:31 pm Det er meldt fra om at TDF kan ha tatt Debre Tabor den 17. august, om dette er korrekt er Tanadalen omkring innsjøen nå blottstilt for de angripende TDF-styrker som dermed har Bashir Dar og Gondar - Amhararegionens hjerte - innenfor rekkevidde. Fra nord er det meldt fra om at TDF vil lansere et nytt angrep på Debark. Alt synes å ha gått galt; det virker som at amharanasjonalistene er komplett sprø; de sender nå ut menn i alle aldre uten våpen med lite annet enn kjepper og spyd i møte med TDF-styrkene.

Hvis de to sentrale byene inntas eller beleires, er hele Amhararegionen utslått, ettersom ADF-forsvaret vil være gått i oppløsning. Ennå er ikke styrker trukket tilbake fra Vestlandet i Tigray eller grenseområdene mot Sudan! Ledelsen i Bashir Dar er sprø, bare rett og slett sprø. Og Abiy Ahmed har tatt et fly til Tyrkia i håp om å få Erdogans støtte (Kina holdt seg unna, TPLF var deres venner, og Russland lot til å ha fått beskjed fra Xi om dette, mens Iran bare solgt trolig to dronefly bare for å bryte opp forholdet mellom Etiopia og USA). Han kan risikere å aldri komme tilbake.
Siden den gang har det gått meget galt; TDF av en eller andre grunn har unnlatt å sikre sin venstre flanke slik at et motangrep fra sør kom meget overraskende på dem, og store styrker ble avskåret, slik at de måtte slåss seg ut og konsolidert seg omkring byene Dibir og Gashena, samtidig som deres styrker i Afarregionen måtte retirert og fremstøtet mot Dessie druknes i et hav av menn og atter menn som bare strømmer og strømmer på langs A2 fra sør. Det vist seg at den tigrayanske ledelsen var for arrogant; de hadde undervurderte sine logistiske kapasitetene slik at de ikke lenge kunne trenge dypt inn i fiendeland, og en ekstrem rasistisk stigning blant folk, hundretusener på hundretusener har gått ut for å slåss, selv med kjepper - og i septemberdagene har dette forvandlet de to fronter, Wurgesa-fronten i sør og Dibir-fronten i sørvest til ufattelige blodbad med tusener på tusener av drepte og skadede. TDF led meget stor tap, men påførte sine motstandere enda større tap, horder av utrente og dårlige disiplinerte menn stormer mot hverandre uten stans.

I 17. september erklært USA at de vil lansere sanksjoner mot de krigførende partene om det ikke innføres en våpenstillstand med øyeblikkelig virkning med åpne veger for nødhjelp til Tigray hvor det nå dør et menneske annenhver minutt. Abiy Ahmed bryskt avvist dette, og i Tyrkia fikk Erdogan klar beskjed om at hans militærstøtte til Abiy kan få konsekvenser; i de siste to uker er det kommet rapporter om at USA og EU har begynte å stenge ut den tyrkiske forsvarsindustrien. Kina ser ut til å ville støtte Abiy bare for å irritere USA. Uten å fatte at Abiy seriøst planlegger et folkemord, hans rådgiver Daniel Kibret har åpent sagt at "det tigrayanske folket skal utryddes" rett for åpen TV, og det var dette som fikk Biden til å gripe inn med sanksjonstrusler for å stoppe krigen.

Det foregår et meget fryktelig blodbad som i Vestfronten oppe i de etiopiske høyfjellene, og etter sist nytt skal de trioallierte ha planer om en storoffensiv senest i oktober når regntiden slutter. Dette fikk TDF til å trekke sine styrkene dels ut av Afar, ettersom man frykter et angrep fra Afarregionen hvor TPLF-ledelsen må innse de var holdt for narr. Etiopia, Iran og dels Kina ser ut til å ville tillate vanviddet under en ide om at Abiy kan vinne, men mest bare for å irritere USA selv om de kan bli medskyldige i forbrytelser mot menneskeheten om fem til seks millioner mennesker massakreres. Og det er ikke sikkert om folkemordet kan fullføres, ettersom altfor mange vil dø under angrepene, allerede nå begynte mange familier og klaner å stoppe sine yngre fra å la seg rekrutteres. Altfor mange returnere ikke fra frontene, hvor hundrevis drepes hver dag på fire til fem fronter.

Krigen må stoppes. Og i Oslo burde nobelfredpriskomiteen suspendere all arbeid for dette året, og verdensmediene burde blokkere ut dette omkring årets vinner. Hundretusener er allerede døde, og tusenvis sultet ihjel i Tigraya og Amhara. Vesten har gjort en meget stor feil; Abiy Ahmed er komplett gal, men i Mekelle er det også klart at TPLF-ledelsen har et stort problem med sin arroganse, det var en meget stor feil å ikke avansere i samlet styrke mot Djibouti, og enda verre ved å avansere mot Tanadalen uten å ha den nødvendige logistiske kapasiteten; altfor ofte måtte TDF soldater venter og venter for å ha ammunisjon, brensel og forsyninger. Dermed gi de trioallierte mye tid.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

https://responsiblestatecraft.org/2021/ ... iopia-too/

Vi vet veldig lite om hvordan stridighetene skjer, men de Waal som hadde kunne følge med fra innsiden, meldt fra at Abiy Ahmed har skapt en hysterisk stemning som fulgt til en fanatisk eksplosjon blant etiopiske folk som utsettes for hjernevasking og ekstrem retorikk; det meldes fra om at tusener på tusener av ubevæpnede menn og gutter uten våpen hadde angrepet TDF-styrkenes posisjoner sammen med disse med våpen, uten å bry seg om de massive tapene under noe som minner om kamikazeangrep. Dette sjokkerte de Waal og TDF soldater som ikke hadde ventet seg en slik bisarre utvikling. Meget mange ble rett og slett slaktet, men de som overlevd, bare tok skytevåpen etter de falne og fortsatt videre.

Da er det ikke rart at familieoverhoder og klanhøvdinger i midten av september har begynt med å stoppe de yngre fra å la seg rekrutteres, disse sendes ut som kanonmat for å binde ned TDF-styrkene for å reorganisere de regulære styrkene og hente inn eritreiske forsterkninger. De innser nå at deres egne utsettes for folkemordhandlinger.

Det har blitt et tosidig folkemord; de yngre segmenter av befolkningen massakreres på slagmarken mot utryddelse av tigrayanerne gjennom massesult og massemord.

Dette er TOTAL KRIG.

Brukeravatar
newsflash
Innlegg: 8141

Legg inn av newsflash »

Savner Varulvs kommentarer i forhold til utviklingen i Etiopia, lite å finne i norsk media.

Uansett: Det virker som at regjeringen har satt inn en kraftig offensiv mot styrkene fra Tigray.

Link

Samtidig nektes det fremdeles å sende inn nødhjelp, og en menneskeskapt sultkatastrofe nærmer seg et faktum.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Fra Dessiefronten i Søndre Wollo har det blitt oppdaget at storoffensiven som var lansert i 12. oktober, kan ha kostet et meget svimlende stort antall liv i flere dalbunn og på dalskråningene hvor forsvarerne har vesentlige fordeler. Det er visuelt vist at menn og ungdommer uten våpen føres rett inn i slagmarken med lastebiler i skytteltrafikk, tusener på tusener bare sløses - og på tigrayansk side har de blitt forskrekket over å observere horder av menn bare storme rett på i sanne kamikaze-angrep, noe som ikke har tidlig vært sett i Etiopias historie. Ved å besitte høyere lend og kontrollere mindre kommunikasjonsruter er TDF-styrkene i stand til å stoppe ethvert angrep med mitraljøser og mindre kanonskyts rettet mot bunnene og skråningene. ENDF-offiserene har mistet styringen, ADF-styrkene har mer eller mindre overtatt med amatørledere og horder av fanatiske folk som gladelig gikk i døden.

https://www.africa-confidential.com/art ... r%2C_again

Det er mulig at titusener har blitt drept i dagene mellom 12. og 22. oktober i løpet av ti dager, ENDF innrømt et tap på 2,000 menn - og disse utgjort en liten del av de angripende føderale styrkene. Det er så mange døde rundt Wegel Tena og Geregera at TDF-styrkene ikke kunne begrave dem, selv ikke brenne dem. I begynnelsen på september var det observert at tusener hadde dratt til frontlinjene uten våpen, og siden den gang var det meldinger om gjentatte angrep av ubevæpnede horder som fulgt etter de væpnede soldatene, men de var fram til 16. oktober i mindre skala, i denne dagen hadde trolig mellom 50,000 og 100,000 menn og kvinner gått til angrep.

Lezah

Legg inn av Lezah »

Varulv2468 skrev: søn okt 24, 2021 12:29 pm
Det er mulig at titusener har blitt drept i dagene mellom 12. og 22. oktober i løpet av ti dager, ENDF innrømt et tap på 2,000 menn - og disse utgjort en liten del av de angripende føderale styrkene. Det er så mange døde rundt Wegel Tena og Geregera at TDF-styrkene ikke kunne begrave dem, selv ikke brenne dem. I begynnelsen på september var det observert at tusener hadde dratt til frontlinjene uten våpen, og siden den gang var det meldinger om gjentatte angrep av ubevæpnede horder som fulgt etter de væpnede soldatene, men de var fram til 16. oktober i mindre skala, i denne dagen hadde trolig mellom 50,000 og 100,000 menn og kvinner gått til angrep.
Hva vet vi egentlig om antall tapte liv så langt? Mye nyheter fra Afrika virker vanskelige å bekrefte, og særlig når det er snakk om interne konflikter. Wiki opererer med ca 10k drepte totalt men jeg mistenker at det er en del verre en som så.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Lezah skrev: ons okt 27, 2021 9:51 am
Varulv2468 skrev: søn okt 24, 2021 12:29 pm
Det er mulig at titusener har blitt drept i dagene mellom 12. og 22. oktober i løpet av ti dager, ENDF innrømt et tap på 2,000 menn - og disse utgjort en liten del av de angripende føderale styrkene. Det er så mange døde rundt Wegel Tena og Geregera at TDF-styrkene ikke kunne begrave dem, selv ikke brenne dem. I begynnelsen på september var det observert at tusener hadde dratt til frontlinjene uten våpen, og siden den gang var det meldinger om gjentatte angrep av ubevæpnede horder som fulgt etter de væpnede soldatene, men de var fram til 16. oktober i mindre skala, i denne dagen hadde trolig mellom 50,000 og 100,000 menn og kvinner gått til angrep.
Hva vet vi egentlig om antall tapte liv så langt? Mye nyheter fra Afrika virker vanskelige å bekrefte, og særlig når det er snakk om interne konflikter. Wiki opererer med ca 10k drepte totalt men jeg mistenker at det er en del verre en som så.
"10k"? 10k?!! Alt tyder på at 50,000 er minsteestimatet på samtidige døde som dør av fysisk vold, våpenbruk, sult og sykdommer, og det er minst 10,000 sivilister skal ha blitt registrert drept i massakrene. Noen i wiki rotet det meget fælt til, disse opplysninger som "5,600 døde" er ikke om selve krigen, men om bataljer. TDF hevdet å ha drept over 50,000 militære for et halvt år siden. Begge parter hemmeligholdte sine tapene, men alt talt for at det var minst 250,000 stridende i november-mai, som fordoblet seg til 500,000 i august, og nå trolig enda høyere opp. I juni hadde Abiy Ahmed mistet to tredjedeler av det etiopiske militæret, som i dag er redusert til en skygge av seg selv.

Siden kom det horrible slakteriet på Wegel Tena og Geregera i oktober, som kan ha bevitnet den største offensiven i krigen, for det mest gjennomført med utrente frivillige, dårlige trente menn og kvinner og endog ubevæpnede mengder med våpen på deling under slett ledelse fra amatører i Fano-militsen som ikke er lojalt mot Abiy Ahmed, som kan sammenlignes med de serbiske kriminelle styrkene i 1991-1995 og fascistiske militser fra 2.vk - tusener hadde blitt massakrert, tusener skadd, tusener fordrevet på halsløs flukt gjennom et krevende terreng der de vanskelig kan orientere seg i, og fra byen Dessie utkommanderes sivilister ut for å slåss.

Fra Dessie er det kommet meldinger om folkemordshandlinger mot tigrayanerne i de siste dager, det er grunn til å frykte at flere hundre som bor der, kan ha blitt utryddet. Det var hendt etter TDF-styrkene brøt gjennom og nådde forstedene av Dessie, og den 30. oktober er det kommet ubekreftede opplysninger om at Dessie har blitt erobret av TDF, som muligens vil hevne massemordene. Det er illevarslende at det er kommet meldinger om at TDF skille ut ENDF og eritreiske krigsfanger fra Fano-militsmedlemmer som ofte er i sivilt antrekk. Det har kommet opplysninger i september-oktober om at TDF flere steder massakrert sivilister som hadde militærutstyr eller våpen på seg.

Flyangrepene ser ut til å ha hatt minimal virkning, og egentlig er det ikke overraskende; TDF-offiserene visst hvorfor droneflyene vant i Nagorno-Karabakh, armenerne hadde statiske forsvarslinjer med meget få kommunikasjoner og meget forbausende lite terreng å operere på, i det etiopiske høylandet er det derimot fjell på fjell i alle retninger, endeløse dalstøkker med få pass, mange mindre veger som nå har tørket ut etter regntiden tok slutt - og sterk vegetasjon. Mye av terrenget i Etiopia er ikke engangs digitalisert kartlagt. I november-februar opererte droneflyene i kartlagte og vante terreng med få kommunikasjoner, spesielt i nord og vest i Tigray. I Wollo-provinsene er det derimot annerledes.

USA har lansert sanksjoner mot Iran (ulovlig, dessverre) for å ha solgt dronefly til Etiopia, men er blitt satt i en stor knipe omkring Tyrkia fordi flere NATO-medlemmer (spesielt Polen) hadde nektet å høre på sunn fornuft og bestilt tyrkiske dronefly for egne regning. Faktumet om at Erdogan støtter en folkemordkonflikt, burde være en meget kraftig vekkelse. Dessuten må noe gjøres med oljesjeikene, i særpregenhet Emiratene.

Nå er det beste håpet for at vanviddet som kan ha kostet 200,000 liv så langt, vil ta slutt om Abiy Ahmed fjernes fra makten gjennom et kupp eller om TDF tar seg fram til Addis Abeba. Men dessverre er den religiøsnasjonalistiske stemningen i Amhararegionen blitt så stor, der man villig sendt hundretusener ut i en dødbringende marsj med ekstrem hatretorikk og fascistiske sinnelag, at denne regionen kommer til å bli et meget stort problem i lang tid.

Sudan er satt ut av spillet, et militærkupp ble lansert på råd av en ekstremist som risikert krigsforbrytelsessiktelse, til en lettpåvist mann som ifølge Russland (og USA i det skjulte) var støttet av "utenforstående parter", og det er mye som tyder på at Emiratene står bak militærkuppet tross USAs trusler og Kinas formodninger. Dette er det andre kuppet i Sudan utløst av utenforstående makter på kort tid. Det første kuppet var raskt kapret av demokratforkjemperne fra militæret som mistet kontrollen.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Erobringen av Dessie er nå bekreftet, et stort antall soldater og militsmedlemmer har blitt tatt til fange av TDF-styrker som også har ikke-amhara lokalmilits fra Wollo. Voldsomme sammenstøter herjer gjennom byen, men de føderale styrkene har flyktet halsløst i alle retninger. En av de viktigste knutepunkter i hele Etiopia er tatt, og TDF-styrker rykker fram mot byen Kombolcha i øst. Det betyr da at hele Dessiefronten har kollapset, de føderale styrkene hadde blitt bløtt hvitt.

TDF kan sikre sin høyre flanke fordi det er et trangt pass ved Tigaja mot vest, mot øst er det fallende terreng mot flatmark langs B11-vegen inn i Afar, og fra Kombolcha som trolig er under angrep fra vest, nord og nordøst, går A2 motorvegen rett mot Addis Abeba, alt TDF trenger er å sikre den nedgående passovergangen i Chefa så de kan komme ned fra høylandet. Bare på Debre Sina/Debre Birhan-området kan det blitt litt utfordrende, men ellers er det rett fram til Addis Abeba. Ettersom TDF-offensiven mot Tanadalen mislykket pga. logistiske mangler betyr det at TDF ikke kan på nytt avansere dypt inn i Etiopia, og kan bare konsentrere seg om et objekt om gang.

OLA på sin side har vunnet meget, store deler av nordre Oromo er tatt under disses kontroll hvor det merkes at folk støtter OLA i sinne mot den gamle eliten.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Rottene begynner å forlate skuta. TDF er smartere enn ventet; de rykket inn i Dessie, lokket ut militsstyrkene og deretter trakk seg ut, men uten å miste kontrollen over vegen mot Kombolcha - og deretter gikk inn i den åpne flanken av de føderale styrkene, ved å konsentrere seg om de føderale ENDF-styrkene. Resultatet? Store styrker har blitt fanget i en felle mens vegen mot sør har blitt åpent av TDF-styrkene som med ett har tatt kontroll over jernbanen til Djibouti, A2-motorvegen og B11-vegen er nå åpent. Så snart de impulsive og ukontrollerte hordene av massemorderne og sivilister hadde kommet utenfor rekkevidde, kunne ikke ENDF lenge holde stand, og ikke-amhara styrker hadde mer enn fått nok, de oppvist ordrenekt og dro vekk så raskt som mulig. Nå er amhara-militsstyrkene fanget i en dødelig felle med bare en utvei, mot vest - og dermed kan ikke lenge være til assistanse for forsvaret av Addis Abeba.

Det meldes om panikkstemning, og flytrafikken fra Addis Abeba har tatt seg opp - alt tyder på at eliten som hadde støttet galningen Abiy, omsider innså at krigen er tapt, og at de hadde vært altfor ensidig i sin støtte til en gal mann. Nå er TDF og OLA trolig på marsj, og det er voksende røster også blant tilhengerne av en sentralisert Etiopia om at Abiy Ahmed enten må akseptere våpenstillstand eller gå av. Dessuten er blokaden av Tigray nå ved å bli brutt, med Dessie/Kombolcha under kontroll kan det få myndighetene i Afar til å innse at de må åpne sine vegene mellom Mekelle og Djibouti. I Eritrea meldes det om at Isaias kan ha mistet kontroll, for selv om hans makt er sikret, har kritikerne blitt så sterk, at eritreerne ikke lenge vil være innblandet i en krig som har kostet altfor mange liv og vanæret dem. De vil ikke hjelpe ut Abiy.

Krigen kan slutte om TDF rykker inn i Addis Abeba, men dessverre er Etiopia kastet ut i kaos, at blodige år er i vente når man må avslutte vanviddet omkring amharanasjonalismen og sentraliseringen av landet.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

TDF og OLA har oppnådd kontakt med hverandre langs A2-motorvegen etter TDF-styrkene rykket fram til Kalu-området, da vist det seg at et allment folkeopprør kan ha hendt i oromobefolkede land i Søndre Wollo etter OLA-styrker tok seg dit fra Nord-Oromo, hvor myndighetene er i ferd med å miste kontroll over hele landet nord og nordvest for Addis Abeba. Uttappingen av oromiske sikkerhetsstyrker som dessuten hadde gjort seg meget upopulært, har fulgt til at OLA nå kontrollere store områder i Nord-Oromo - de er i ferd med å ta en femtedel av Oromoprovinsen.

Det betyr i praksis at TDF/OLA har nå overtatt hele Søndre Wollo hvor det finnes en oromobefolkning, helt fram til Debre Sina-området bare 200 km fra Addis Abeba. ENDF-styrkene er ikke lenge i retrett, de har blitt oppløst og tvunget på allmenn flukt mot Djibouti og Addis Abeba mens de store amharamilitsene er fanget i en dødelig felle med fiender på høyere lend i tre av fire kanter, og kan bare retirere mot vest, hvor det er panikkstemning da man innså at B21-vegen er i fare fordi TDF-styrker har nådd Tenta/Amba Mariam, og ettersom mye av Nord-Oromo har falt til OLA som har for vane å massakrere sivilister, må store styrker konsentreres mot sør. Men om de skulle sende forsterkninger mot øst, er det et seriøst problem med at de ikke lenge får støtte gjennom Nord-Oromo som har blitt utrygt.

Vegen mot Addis Abeba er nå åpent, og regionregjeringen i Mekelle vil nå ta Addis Abeba. Egentlig finnes det ikke lenge hindringer; det oromiske opprøret slukt viktige ressurser for regjeringen som nå har ikke lenge en hær tilbake, bare filler på trolig få titusener - som måtte konsentreres mot vest der Sudan ligger, og for å hindre et folkeopprør mot oromoeliten i Sør-Oromo. Alt annet er militsstyrker og dårlige væpnede sivilister som er for udisiplinert og for dårlig trent. I året 1991 vant TPLF en viktig seier ved Dessie, og da USA ønsket å megle fram en våpenstillstand sa TPLF nei klok av skade, det samme kommer de til å gjøre fordi i ett år hadde verden unnlatt å gjøre noe seriøst helt til det siste.

https://nationalinterest.org/feature/ab ... urt-178481

Hvis TPLF er meget ondsinnet, vil de ta Abiy Ahmed i livet og sender han til Haag krigsforbryterdomstolen. Da må Jagland og komitemedlemmene i Oslo reise til Haag om domstolen skulle innkalle dem som vitner, for å forklare hvorfor de gav en så mental forrykket mann nobelfredsprisen.

Hele verden vil nå vite hvorfor. I mellomtiden ser vi nok at Blinken ikke er egnet som utenriksminister, han klarte ikke å bryte seg fra fortidens syn på Abiy og tviholdt på TPLF som Kinavenner (det er de garantert ikke nå), og gjør det verre for USA omkring Etiopia. Det har blitt avslørt at mange amerikanske statsborgerne av amhara-tilhørighet hadde sluttet seg til militsstyrkene, og brukt folkemordretorikk, samtidig som det er oppdaget at Abiy var "omvendt" av amerikanske misjonærer som kan ha skapt fram gudskomplekset i ham.

Det er ennå for tidlig; det finnes store styrker i Afarprovinsen som kan settes inn tidsnok, og amharamilitsene kan overraske nok en gang, men det er svært lite sannsynlig at man kan hindre et raskt fremrykk mot Addis Abeba.

Klodrik

Legg inn av Klodrik »

Kom over denne artikkelen nylig, forholdsvis lang men gir et sterkt (og dystert) bilde av konflikten både på mikro og makronivå.

https://www.gq-magazine.co.uk/politics/ ... ia-eritrea
Nobody I spoke to in Tigray considers themself Ethiopian any more. Other regions, rattled by Abiy’s autocratic rule, are roiling too. “Look at what the collapse of Syria and the chaos of civil war has meant,” said Jeffrey Feltman, a senior diplomat the US appointed to the Horn Of Africa this April... ...“Ethiopia has 110m people,” he added. “If the tensions in Ethiopia would result in a widespread civil conflict that goes beyond Tigray, Syria will look like child’s play by comparison"

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Amharamilitsene har flyktet mot vest fra Dessie som er dermed underlagt TDFs kontroll. Alt tyder på at TDF/OLA styrker er bare to hundre kilometer fra Addis Abeba, som er flere timers kjøretid vekk på den moderne A2-motorvegen. Det meldes om at et forsvar av hovedstaden organiseres ved å satse på sivilstyrker, og tusener på tusener av tigrayanerne bortføres til en ukjent skjebne. Det er grunn til å frykte at Abiy har beordret at samtidige skal enten interneres eller drepes. Det er omlagt 100,000 mennesker.

Mange har begynte med å flykte, i flere og flere land er det innsett at TDF/OLA-styrker kommer til å innta Addis Abeba som kan bli utsatt for et blodbad av de rasende tigrayanske soldatene som hadde følt et folkemordforsøk på kroppen, og at en ny regjering vil ta makten, når TPLF returnere til makten i Etiopia. Mye tyder på at TPLF vil løsrive Tigray fra Etiopia på to måter; enten total løsrivelse eller ved å omgjøre Etiopia til en løsere konføderasjon, det siste alternativet er mest foretrukket. For Kina kan dette bli ubehagelig når disses tidlige venner vil konfrontere dem, men for USA kan det bli enda verre, da man vil meget godt husket at de hadde støttet og unnlatt å hindre Abiy. For Emiratene vil det bli en katastrofe, fordi det vil da betyr at TPLF vil motsette seg disses "rike" omkring Sør-Jemen.

Oromoregionen kan se en kompromissløsning mellom eliten som har mistet folkets støtte og OLA, mens Somaliregionen trenger hjelp mot Shabaab islamister som invadert fra Somalia, og Afarregionen vil nok gi opp og akseptere det nye regimets autoritet. Da gjenstår Amhararegionen, og det er ikke sikkert om TPLF kan slutte fred med dem, så stridighetene kommer til å fortsette om moderate krefter ikke overtar, ettersom Vestlandet i Tigray må returneres til tigrayanerne som må deportere alle jordtyvene derfra. Og krigen mot Eritrea vil dermed starte. De eritreiske styrkene er enten stygt desimert eller sterkt demoralisert med ukontrollert korrupsjon som et resultat av utplyndringen, så det er mulig at TPLF vil lansere en invasjon for å sette inn et nytt regime. Om Isaias Afwerki drepes eller fordrives, vil det nye regimet dermed bryter med Emiratene og siden oppsøke Egypt.

I det lange løpet om TPLF klarte å stabilisere Etiopia og holde Amhararegionen i sjakk, kan dette leder til kollapse av Emiratenes "imperium" i Rødehavet og det indiske havet. Det vil Egypt og Saudi-Arabia hjelpe til. Ved å selge våpen til Abiy har Erdogan i Tyrkia og Iran ødelagt alt for seg selv, ettersom TPLF vil bryte med dem. For Iran kan Eritreas fall tvinge fram en strategisk reorientering som vil få dem kanskje til å søke forlik med Saudi-Arabia over Nord-Jemen om Israel/USA ikke angripe dem i slutten.

Men for Etiopia selv, traumene utløst av en galning og en komite i Oslo kommer til å ta lang tid.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Politikk - Internasjonal»