Ubetinget kjærlighet versus ondskap.

[Arne Magnus Aasen]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

[return_of_drakkar]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

Sorg og tristhet.

[BlackEagle]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

Definér begrepene.

Mvh

BE

[Arne Magnus Aasen]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

Definér begrepene.

Mvh

BE

Ubetinget kjærlighet kan nok defineres på mange måter, men slik jeg ser det så er det å elske sin neste uten å forvente noen som helst fortjeneste som følge av kjærlighetserklæringen. Ondskap kan nok også defineres på mange måter, men slik jeg ser det så er det egoisme i ulik grad.

[Arne Magnus Aasen]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

Sorg og tristhet.

Tror du, min venn, at det kan skape sinne hos den som utøver den ubetingede kjærligheten?

[return_of_drakkar]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

Sorg og tristhet.

Tror du, min venn, at det kan skape sinne hos den som utøver den ubetingede kjærligheten?

Sinne ligger ved dårens bryst (Forkynneres 7:9), men det kan nok skape rettferdig harme (Daniel 9:16).

[Queenie]

De to tingene som for alltid ødelegger en relasjon: først forakt, dernest likegyldighet.

[Henningsen]

Jeg vil tro jeg først og fremst hadde følt skuffelse

[BlackEagle]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

Definér begrepene.

Mvh

BE

Ubetinget kjærlighet kan nok defineres på mange måter, men slik jeg ser det så er det å elske sin neste uten å forvente noen som helst fortjeneste som følge av kjærlighetserklæringen. Ondskap kan nok også defineres på mange måter, men slik jeg ser det så er det egoisme i ulik grad.

Det virker som relativt greie definisjoner. Men hvordan blir de respektive uttrykkene oppfattet?

Det jeg mener er at du setter søkeløys på et mulig viktig fenomen, men ting blir ikke alltid oppfatta slik de er ment å oppfattes. Dermed så blir ikke det du kaller ubetinget kjærlighet nødvendigvis oppfatta som dét. Det kan i sin tur avstedkomme reaksjoner som hverken var ønsket eller forutsett.

D'ække så greit...

:o)

Mvh

BE

[Zpiff]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

...det kan skapes; fryd & gammen, herlighet, nytelse, glede, smil & latter.., eller det kan skapes hat, vrede, smerte, idioti, motbydelighet.. -alt etter hvordan en tolker "det skapte".
- Eller, man kan avvise at "ubetinget kjærlighet" og "ondskap" o.lign. eksisterer, ergo blir spørsmålet irrelevant.

[Arne Magnus Aasen]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

Jeg vil i det følgende prøve å utdype mitt eget spørsmål med et eksempel.

En mann og en kvinne i tjueårene treffer hverandre og blir kjærester. Hun er forelsket, men det er ikke han. Etter en stund gjør han det slutt. Hun godtar ikke det og siden de er arbeidskolleger, så treffes de daglig. Hun henger seg på ham forelsket som hun er. Fra tid til annen gir han etter og de kommer sammen igjen. Det går fram og tilbake i åresvis på dette settet og hindre dem begge i å skape andre relasjoner. Til slutt blir hun gravid og de gifter seg. Årene går. Hun er stadig forelsket, men han er ikke forelsket i henne. De knyttes stadig nærmere hverandre gjennom barna de setter til verden og han blir glad i henne på et vis, men han føler aldri at han er forelsket. Hun har forlengst merket at hennes følelser ikke blir gjengjeldt på det viset hun hadde ønsket og etter som årene går så blir hun foraktfull ovenfor ham av den grunn. Han er glad i henne, men han blir lei seg når hun viser at hun forakter ham. Han gjør alt for at de ikke skal bli skilt og bøyer nakken hver gang det renner over for henne. Hun begynner å utvikle et hat ovenfor ham fordi han ikke gjengjelder følelsene hennes. Hun begynner å beskylde ham for aldri å ha elsket henne og forakten hennes gjør utslag i en daglig negativ kritisering og klaging over ekteskapet. Han oppfyller ikke de seksuelle pliktene sine, han er en tulling som aldri har kommet noen sted i verden, han er en svekling i psykisk henseende som bukker nakken i stedet for å ta kampen opp. Og han gjør alt for at ekteskapet skal bevares. Aldri motsier han henne og alltid forsøker han å mildne sinnet hennes ved å gi seg over, ofte for barnas skyld. Men ettersom årene går, så merker han at alle hans undertrykte følelser bygger seg opp inni ham. Han kjenner på et sinne og det kommer til uttrykk når han drikker. Da barna er flyttet ut gjør han det samme. Han flytter, men da føler han at hun går til grunne i depresjon. Han flytter tilbake, bare for å oppdage at hvor mye kjærlighet han gir henne, så er forakten hennes for ham like stor om ikke enda større. Når de drikker ender det med forferdelse i krangler. Han blir mer og mer fortvilet. Flytter ut, flytter inn igjen. Han ser at hun lider og forsøker etter beste evne å helpe henne. Han gir henne alt, men hun svarer med forrakt. En kveld går hun over streken i sitt raseri over at han aldri var forelsket i henne. Hun skjeller ham så totalt ut at alt av hans rettferdige harme går over i et ukrontrollert sinne. Han slår henne ihjel.

[BlackEagle]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

Jeg vil i det følgende prøve å utdype mitt eget spørsmål med et eksempel.

En mann og en kvinne i tjueårene treffer hverandre og blir kjærester. Hun er forelsket, men det er ikke han. Etter en stund gjør han det slutt. Hun godtar ikke det og siden de er arbeidskolleger, så treffes de daglig. Hun henger seg på ham forelsket som hun er. Fra tid til annen gir han etter og de kommer sammen igjen. Det går fram og tilbake i åresvis på dette settet og hindre dem begge i å skape andre relasjoner. Til slutt blir hun gravid og de gifter seg. Årene går. Hun er stadig forelsket, men han er ikke forelsket i henne. De knyttes stadig nærmere hverandre gjennom barna de setter til verden og han blir glad i henne på et vis, men han føler aldri at han er forelsket. Hun har forlengst merket at hennes følelser ikke blir gjengjeldt på det viset hun hadde ønsket og etter som årene går så blir hun foraktfull ovenfor ham av den grunn. Han er glad i henne, men han blir lei seg når hun viser at hun forakter ham. Han gjør alt for at de ikke skal bli skilt og bøyer nakken hver gang det renner over for henne. Hun begynner å utvikle et hat ovenfor ham fordi han ikke gjengjelder følelsene hennes. Hun begynner å beskylde ham for aldri å ha elsket henne og forakten hennes gjør utslag i en daglig negativ kritisering og klaging over ekteskapet. Han oppfyller ikke de seksuelle pliktene sine, han er en tulling som aldri har kommet noen sted i verden, han er en svekling i psykisk henseende som bukker nakken i stedet for å ta kampen opp. Og han gjør alt for at ekteskapet skal bevares. Aldri motsier han henne og alltid forsøker han å mildne sinnet hennes ved å gi seg over, ofte for barnas skyld. Men ettersom årene går, så merker han at alle hans undertrykte følelser bygger seg opp inni ham. Han kjenner på et sinne og det kommer til uttrykk når han drikker. Da barna er flyttet ut gjør han det samme. Han flytter, men da føler han at hun går til grunne i depresjon. Han flytter tilbake, bare for å oppdage at hvor mye kjærlighet han gir henne, så er forakten hennes for ham like stor om ikke enda større. Når de drikker ender det med forferdelse i krangler. Han blir mer og mer fortvilet. Flytter ut, flytter inn igjen. Han ser at hun lider og forsøker etter beste evne å helpe henne. Han gir henne alt, men hun svarer med forrakt. En kveld går hun over streken i sitt raseri over at han aldri var forelsket i henne. Hun skjeller ham så totalt ut at alt av hans rettferdige harme går over i et ukrontrollert sinne. Han slår henne ihjel.

Dystopikeren arma, arme mann...

Mvh

BE

[Zpiff]

Hvis ubetinget kjærlighet fra et menneske til et annet menneske blir gjengjeldt med ondskap, hva skapes da?

Jeg vil i det følgende prøve å utdype mitt eget spørsmål med et eksempel.

En mann og en kvinne i tjueårene treffer hverandre og blir kjærester.
Hun er forelsket, men det er ikke han. Etter en stund gjør han det slutt. Hun godtar ikke det og siden de er arbeidskolleger, så treffes de daglig.
Hun henger seg på ham forelsket som hun er. Fra tid til annen gir han etter og de kommer sammen igjen. Det går fram og tilbake i åresvis på dette settet og hindre dem begge i å skape andre relasjoner.
Til slutt blir hun gravid og de gifter seg. Årene går. Hun er stadig forelsket, men han er ikke forelsket i henne.
De knyttes stadig nærmere hverandre gjennom barna de setter til verden og han blir glad i henne på et vis, men han føler aldri at han er forelsket.
Hun har forlengst merket at hennes følelser ikke blir gjengjeldt på det viset hun hadde ønsket og etter som årene går så blir hun foraktfull ovenfor ham av den grunn.
Han er glad i henne, men han blir lei seg når hun viser at hun forakter ham.
Han gjør alt for at de ikke skal bli skilt og bøyer nakken hver gang det renner over for henne.
Hun begynner å utvikle et hat ovenfor ham fordi han ikke gjengjelder følelsene hennes.
Hun begynner å beskylde ham for aldri å ha elsket henne og forakten hennes gjør utslag i en daglig negativ kritisering og klaging over ekteskapet.
Han oppfyller ikke de seksuelle pliktene sine, han er en tulling som aldri har kommet noen sted i verden, han er en svekling i psykisk henseende som bukker nakken i stedet for å ta kampen opp. Og han gjør alt for at ekteskapet skal bevares.
Aldri motsier han henne og alltid forsøker han å mildne sinnet hennes ved å gi seg over, ofte for barnas skyld.

Men ettersom årene går, så merker han at alle hans undertrykte følelser bygger seg opp inni ham.
Han kjenner på et sinne og det kommer til uttrykk når han drikker. Da barna er flyttet ut gjør han det samme. Han flytter, men da føler han at hun går til grunne i depresjon.
Han flytter tilbake, bare for å oppdage at hvor mye kjærlighet han gir henne, så er forakten hennes for ham like stor om ikke enda større.
Når de drikker ender det med forferdelse i krangler. Han blir mer og mer fortvilet. Flytter ut, flytter inn igjen.

Han ser at hun lider og forsøker etter beste evne å helpe henne. Han gir henne alt, men hun svarer med forrakt. En kveld går hun over streken i sitt raseri over at han aldri var forelsket i henne.
Hun skjeller ham så totalt ut at alt av hans rettferdige harme går over i et ukrontrollert sinne.
Han slår henne ihjel.

Hvordan defineres den "ubetingede kjærligheten" -i denne historien?
Eller er poenget å vise til mangel på "ubetinget kjærlighet", evt. vise til at det bare er utopisk(urealistisk) og i det hele tatt forvente(?) "ubetinget kjærlighet" -siden vi mennesker til syvende & sist ér egoistiske (bl.a.) av natur(?).

Og ondskapen -tja, om en mener at menneskelig irrasjonalitet/ufornuft/idioti.. (et gjennomgående trekk i hele historien), da i gitte ("vanskelige") situasjoner gjennom livet, da også er det samme som "ondskap" (whatever), så kan en jo ha et poeng -med noe(?).

Det sagt, mennesker er forskjellige med sine ulike styrker og svakheter, dog er det svært lite ved mennesket som kan defineres som noe absolutt (som ondskap, ubetinget kjærlighet..?) -så hva som kan skapes som en konsekvens av tidligere virkninger, kan alltids være så ymse..

[Arne Magnus Aasen]

Er mannen for "bløt på pæra"?

[BlackEagle]

Er mannen for "bløt på pæra"?

Det kan være mye! enklere enn det. Altså - jeg kjenner deg nok til å vite at det du skriver er godt ment, på én eller annen måte. Men jeg er langt på vei enig med romfareren over her - du bruker begrep som overlater til leserne (eller tilhørerne, eller seerne, eller whatever) å legge sine egne subjektive definisjoner i de begrepene. Du har jo allerede oppdaget at ikke alle deler dine definisjoner (og dermed heller ikke "din" forståelse").

Men jeg er også klar over at du forsøker å gjøre ditt beste for flest mulig (etter din oppfatning) - det betyr også at du mener det godt (etter din oppfatning), og jeg kjenner deg godt nok til å si med noenlunde grei sikkerhet at du ønsker ikke folk noe vondt. Og - det er selvsagt fullt tillatt å lufte ting man lurer på eller filosoferer over. Dessverre tviler jeg på om Zpiff eller undertegnede kan gi deg no' særlig vettugt svar.

Og - kjenner jeg deg rett, lar du deg ikke stoppe av oss...



Mvh

BE
som filosofisk holder seg mest til termodynamikkens 2. lov: Det går te' helsike uansett, før eller seinere.

[return_of_drakkar]

Hun skjeller ham så totalt ut at alt av hans rettferdige harme går over i et ukrontrollert sinne. Han slår henne ihjel.

Det får meg til å tenke på bibelskribenten Judas sine sanna ord, kap 1 versene 1 og utover:

"4 Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. 5 Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! 6 Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.
7 Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. 8 Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. 9 Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. 10 Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. #

Det er ikke lett, nei heller ikke til å komme bort fra at dumme, stygge og fæle ting blir sagt.