Julen nærmer seg, sutringen er igang.

[KongOlav2]

Fordi hvorfor i all verden er en bil og da igjen sågar en bil til 400 k så relevant her?

Hopper man bein bukk over bilen så har jo faktisk vedkommende ganske så god råd og kan leve romslig med jevnlige restaurantbesøk og det framfor å måtte strupe økonomien på en ny Tesla samtidig som man skal kjøpe seg en sentral bolig. Det henger jo overhodet ikke på geip.

Ikke bare det heller. 4,5k i måneden i sum til internett, klær, elektronikk, møbler og diverse er mye høyere enn nødvendig. Han har heller ikke tatt høyde for skattefradrag på renter, arbeidsreiser, BSU eller annet. Regnestykke er enten bevisst ignorant eller laget med en soleklar agenda. Eller kanskje begge deler.

[Everenga]

Det som vel utgjør en del av dette er at det er svært mange singelhusholdninger i Norge og det er en veldig forskjell på å få det til å gå rundt for en familie med en kontra to inntekter.

Var forøvrig en interessant artikkel i Guardian der man hadde sammenlignet hvilke grupper som slet i de forskjellige landene mtp prisøkninger, strømkrise osv. Store forskjeller mellom de store landene i Europa. I Tyskland var det pensjonistene som hadde størst vansker, i Italia de unge og i UK enslige forsørgere.

[Solvgutt1]

Fordi hvorfor i all verden er en bil og da igjen sågar en bil til 400 k så relevant her?

Hopper man bein bukk over bilen så har jo faktisk vedkommende ganske så god råd og kan leve romslig med jevnlige restaurantbesøk og det framfor å måtte strupe økonomien på en ny Tesla samtidig som man skal kjøpe seg en sentral bolig. Det henger jo overhodet ikke på geip.

Ikke bare det heller. 4,5k i måneden i sum til internett, klær, elektronikk, møbler og diverse er mye høyere enn nødvendig. Han har heller ikke tatt høyde for skattefradrag på renter, arbeidsreiser, BSU eller annet. Regnestykke er enten bevisst ignorant eller laget med en soleklar agenda. Eller kanskje begge deler.

Jeg kan godt akseptere at man i noen tilfeller -må- ha bil, også i Oslo-området, men man får altså en helt akseptabel bil for 100.000. Kjøper man da en bil til 400.000 så er dette en "luksus" på 300.000 og en måndelig ekstrakostnad på 3-4000 som man unner seg. Luksus i den forstand at dette er en ekstrakostnad man ikke trenger, men som man ønsker fordi man vil ha en ny elbil.

Denne luksus kan man unne seg, selv om man også nettopp har kjøpt bolig til 2,5 millioner og likevel har man 4-5.000 ekstra å rutte med i måneden dersom resten av budsjettet er nøkternt. Det betyr at man kan unne seg to-tre fester, og samtidig spare til en årlig ferietur. Da lever man riktignok trangt på øvrige poster, men man får dekket alle behov. Man får spist seg mett, slipper å fryse, trenger ikke hullete klær eller elektronikk som ikke funger og slipper å vaske både klær og oppvask selv.

At dette ikke er romslig klarer jeg ikke å forstå. Å ha en romslig økonomi er ikke det samme som å være rik. Det vil, i mine øyne, si at man har en økonomisk situasjon som dekker alle nødvendige behov og som gjør deg i stand til å eie egen bolig, og samtidig ha råd til å unne seg noe ekstra, som en fest i ny og ne, en ferietur, en ekstra dyr bil, restaurantbesøk osv. Og det klarer man med 550.000 i året.

[Folk_flesk]

Ja, men så er det dette med å omtale en som ikke har råd til en innstegsmodell nybil som en med god råd da.

Hvorfor gjør du et stort poeng av "innstegmodell" som om dette er høyst relevant? Det er da prisen på bilen som er det vesentlige her. Det finnes bilmerker med innstegsmodeller til flere millioner kroner.

Alle innstegsmodell elbiler med grei nok rekkevidde fra de kjente produsentene er i denne prisklassen Om det er en TM3 SR, eller en VW ID3, eller en Polestar 2, eller en Hyundai Kona, eller en Kia Niro. Dette er omtrent det samme som den tidligere golf klassen, og er folkebilen i Norge, ikke noe ekstravagant. I hvert fall ikke for en med "god råd", og "romslig økonomi".

Tror diskusjonen din nå hører mer hjemme på et bilforum enn i en diskusjon om folk som har dårlig råd.

[startelver]

Kanskje du skal prøve å regne litt på hva et lån, førstegangsforsikring, og div utgifter for en 400k bil blir i måneden når man som dere foreslår i denne tråden skal ha milevis med pendlervei til jobben pluss noen helgeturer til fjellet, ol. Tror nok du fort vil finne ut at 10 k i måneden er ganske så riktig gitt. Og ikke noe "virkelighetsfjernt". Og hvordan er 5k i mat virkelighetsfjernt når SIFO sitt referansebudsjett for en voksen mann i flere år har vært på 4k og det i de siste månedene har vært en enorm prisstigning på mat som ikke er tatt hensyn til i SIFO budsjettet? Og det samme gjelder resten av punktene. Det er ikke noe virkelighetsfjernt budsjett jeg satt opp. Og i hvert fall ikke i forhold til premisset om å ha "god råd" og "en romslig økonomi" som dere har lagt opp til.

Du trenger virkelig ikke en bil til 400k som førstegangskjøper av bil. Du kan gjerne vise hvordan du kommer opp i 10k med bil til f.eks 200k og en relativt normal bruk av denne.

Jo, det er virkelighetsfjernt. Det er faktisk mulig å være prisbevisst på enkelte områder. Du må ikke ha mobil til 10k annethvert år. Eller ny TV hvert femte år. Eller kjøpe inn splitter nye møbler over hele linja første gang du møblerer en bolig. Ved å være litt bevisst på ting og tang, kan man komme unna med godt under 4,5k i sum på de områdene jeg nevnte i sted.

Så får man heller prioritere de områdene som betyr mest. Jeg bruker f.eks bevisst mye på reising. Om denne fiktive personen vår er veldig glad i lyd og film, kan han fint ha råd til å svi av noen titusener på et bra lyd-og-bilde anlegg på stua, om han sparer litt penger på andre ting.

Min første bil var en bruktbil til 20000,- Etter det har jeg bare kjøpt bruktbiler opp til 100000,- , Fått en mekanikervenn av meg til å sjekke bilene og har rullet rundt på disse siden jeg fikk lappen.

Så for meg var ikke ny bil bare utenfor rekkevidde, men bevisst gikk jeg inn for å bruke minst mulig penger selv om jeg kunne bake det inn i boliglånet den gangen jeg hadde stort lån.

I dag ser det ut som det er en selvfølge at unge folk skal kjøpe det dyreste og det beste.

Eneste forskjellen er at elbilmarkedet er sånn at du må kjøpe nytt. Er lite utvalg av bruktbiler med godt batteri.

[pfrog567]

Hvis man lar være å kjøpe denne bilen til 400k , har man jo straks god råd til andre og viktigere ting.

Ja, men så er det dette med å omtale en som ikke har råd til en innstegsmodell nybil som en med god råd da. Jeg bor selv i en ganske liten leilighet i en lavblokk 3 mil fra Oslo ganske godt plassert blant bondegårder og skog, og selv blant de som bor i disse blokkene er det ganske så normalt å ha en bil rundt den prisklassen. Tror ikke det er en eneste bil til 200k eller mindre her, og det er stort sett utlendinger med lav lønn eller enslige med middels lønn som bor her. Vil på ingen måte omtale meg eller resten av beboerene her som folk med god råd, eller romslig økonomi.

Fordi hvorfor i all verden er en bil og da igjen sågar en bil til 400 k så relevant her?

Hopper man bein bukk over bilen så har jo faktisk vedkommende ganske så god råd og kan leve romslig med jevnlige restaurantbesøk og det framfor å måtte strupe økonomien på en ny Tesla samtidig som man skal kjøpe seg en sentral bolig. Det henger jo overhodet ikke på greip.

Enig. Og hvis dette er gjengs mentalitet til de unge i 20-årene når de skal etablere seg og stå på egne føtter, så skjønner jeg at de "sliter"..

[Rainmaker]

Selvsagt.

Men av og til er det ikke så enkelt.

Selv om man dropper kino, selv om man dropper Spotify og flaska med vin på fredager.

Folk har jo blitt bedt om å ta høyde for renteheving. Men at det generelle prisnivået samtidig skulle eksplodere og at strømprisen skulle bli absurd har det ikke vært lett å spå.

I og med at Norges Bank har et inflasjonsmål når de setter renta, så er det vel ikke en kjeft som blir overrasket over at den økte renta sammenfaller med at prisnivået eksploderer?

Overrasket er en ting, å forvente at folk skal gå 15000 kroner i pluss hver måned i påvente av en utgiftseksplosjon er noe annet.

Prisene har ikke steget så mye...

For egen del snakker vi kanskje om en økning på 3-4000 kr i mnd, maks. (Men jeg var riktignok inntil nylig gjeldsfri)

[Solvgutt1]

I og med at Norges Bank har et inflasjonsmål når de setter renta, så er det vel ikke en kjeft som blir overrasket over at den økte renta sammenfaller med at prisnivået eksploderer?

Overrasket er en ting, å forvente at folk skal gå 15000 kroner i pluss hver måned i påvente av en utgiftseksplosjon er noe annet.

Prisene har ikke steget så mye...

For egen del snakker vi kanskje om en økning på 3-4000 kr i mnd, maks. (Men jeg var riktignok inntil nylig gjeldsfri)

Det er også forskjell på å gå 10-15.000 i pluss, og å ha mulighet til å gå 10-15.000 i pluss. Jeg tenker jo at for en familie så er det fornuftig å ha handlingsrom nok i økonomien til å kunne gå 10.000 i pluss ved behov. Uten å sulte eller fryse.

Når man søker boliglån kan ikke bankene gi en høyere låneramme enn at man tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng. Det betyr at du i utgangspunktet skal kunne betale 5 prosentpoeng mer i rente enn de gjør fra det tidspunktet lånet blir gjeldende. Da går det an å gjøre et påslag på terminbeløpet tilsvarende en renteøkning på 2,5 prosentpoeng for eksempel. Da reduserer man lånet fortere, og har samtidig mulighet til å justere i takt med renteøkninger opp til 2,5 prosentpoeng fra da man tok opp lånet uten å få økte månedelige utgifter.

[Rainmaker]

Du trenger virkelig ikke en bil til 400k som førstegangskjøper av bil.

Trenger ikke nei. Men denne personen hadde jo god råd og romslig økonomi i følge dere. At det å ha god råd betyr at man ikke en gang har råd til en innstegsmodell nybil er vel litt merkelig bruk av dette begrepet vel?

Vedkommende har romslig økonomi dersom de har helt på det jevne forventinger.

Med overforbruk har ingen romslig økonomi. Å kjøpe ny bil til 400k - lånefinansiert - samtidig som man kjøper sin første bolig (som skal være minst 50 kvm og sentralt i et av de dyreste områdene i Norge) er overforbruk. I den situasjonen der, så er bil og bolig noe man kan velge én av.

[Solvgutt1]

Skal sies at jeg var og fikk finansieringsbevis nylig, og når de setter lånerammen så går de så høyt de kan uten å havne på minussiden med utgangspunkt i min inntekt, en renteøkning på 5 prosentpoeng og SIFOs referansebudsjett.

Så hadde tatt opp maksimalt boliglån i september i fjor så tipper jeg at jeg før neste sommer ville slitt med å betale det ned uten avdragsfrihet eller å gå et stykke under SIFOs referansebudsjett. I alle fall hvis jeg hadde bodd i Oslo.

[Rainmaker]

Ja, men så er det dette med å omtale en som ikke har råd til en innstegsmodell nybil som en med god råd da. Jeg bor selv i en ganske liten leilighet i en lavblokk 3 mil fra Oslo ganske godt plassert blant bondegårder og skog, og selv blant de som bor i disse blokkene er det ganske så normalt å ha en bil rundt den prisklassen. Tror ikke det er en eneste bil til 200k eller mindre her, og det er stort sett utlendinger med lav lønn eller enslige med middels lønn som bor her. Vil på ingen måte omtale meg eller resten av beboerene her som folk med god råd, eller romslig økonomi.

Fordi hvorfor i all verden er en bil og da igjen sågar en bil til 400 k så relevant her?

Hopper man bein bukk over bilen så har jo faktisk vedkommende ganske så god råd og kan leve romslig med jevnlige restaurantbesøk og det framfor å måtte strupe økonomien på en ny Tesla samtidig som man skal kjøpe seg en sentral bolig. Det henger jo overhodet ikke på greip.

Enig. Og hvis dette er gjengs mentalitet til de unge i 20-årene når de skal etablere seg og stå på egne føtter, så skjønner jeg at de "sliter"..

Med fare for å virke usaklig;

Jeg sitter igjen med inntrykket om at Ørnen forfekter et standpunkt som kan sammenliknes med treåringen som går i propell og hylig på gulvet i leketøysbutikken når de ikke får den nye bilbanen til 2000 kr, men må nøye seg med den litt mindre fra i fjor jul.

[KongOlav2]

Det jeg ikke begriper er hvor fort det plutselig rakner. Renta er på prepandemi nivå. Ja strømprisen er høy men med strømstøtte så er det jo ikke så mye mer og så har matprisen gått opp med ca 7% i snitt. Disse relativt moderate endringene sender altså privatøkonomien til massevis av folk i dass. Det må ha vært sjukt mange som har levd på altfor små marginer over lang tid.

Det var vel at nesten alt kom samtidig. Økt strømpriser + drivstoff + mat + økte renteutgifter. For en del familier kan dette fort ha medført kanskje så mye som 40-50k i ekstra utgifter i løpet av et drøyt års tid. Det er ganske mye. Selv om mange egentlig skulle tålt såpass mye dersom bankene faktisk hadde gitt dem lån med forbehold om at økonomien deres tåler 5 % ekstra rente, noe vi foreløpig ikke er i nærheten av.

[Rainmaker]

Når man søker boliglån kan ikke bankene gi en høyere låneramme enn at man tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng. Det betyr at du i utgangspunktet skal kunne betale 5 prosentpoeng mer i rente enn de gjør fra det tidspunktet lånet blir gjeldende. Da går det an å gjøre et påslag på terminbeløpet tilsvarende en renteøkning på 2,5 prosentpoeng for eksempel. Da reduserer man lånet fortere, og har samtidig mulighet til å justere i takt med renteøkninger opp til 2,5 prosentpoeng fra da man tok opp lånet uten å få økte månedelige utgifter.

Personlig har jeg fast trekk fra lønnskonto til "boligkonto" dagen etter lønning.

Hittil har jeg hatt det på 15k, som dekker felleskostnader og strøm + sparing (og eventuelle uforutsette utgifter). Jeg har da vært gjeldfri noen år så sparingen har verdt god. Denne sparingen brukes nå som egenkapital til enebolig.

"Boligtrekket" fra lønnskontoen blir nå oppjustert til å dekke ca en dobling i rentenivået. Planen er å spare det overskytende, og ta kvartalsvise vurderinger av sparenivået og betale ned ekstra på huslånet dersom vurderingen tilsier at det er rom for det.

Ved å gjøre det slik sørger jeg for at jeg egentlig ikke merker eventuelle renteøkninger "i det daglige". Mine midler til å leve for vil være kun det som står igjen på lønnskonto etter "boligtrekket"

[Rainmaker]

Skal sies at jeg var og fikk finansieringsbevis nylig, og når de setter lånerammen så går de så høyt de kan uten å havne på minussiden med utgangspunkt i min inntekt, en renteøkning på 5 prosentpoeng og SIFOs referansebudsjett.

Så hadde tatt opp maksimalt boliglån i september i fjor så tipper jeg at jeg før neste sommer ville slitt med å betale det ned uten avdragsfrihet eller å gå et stykke under SIFOs referansebudsjett. I alle fall hvis jeg hadde bodd i Oslo.

Jeg fikk også inntrykk i banken at jeg nærmest kunne få det jeg bad om i lån.

Fikk ihvertfall finansieringsbevis på en høyere sum enn jeg var komfortabel med å ta opp.

[Solvgutt1]

Når man søker boliglån kan ikke bankene gi en høyere låneramme enn at man tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng. Det betyr at du i utgangspunktet skal kunne betale 5 prosentpoeng mer i rente enn de gjør fra det tidspunktet lånet blir gjeldende. Da går det an å gjøre et påslag på terminbeløpet tilsvarende en renteøkning på 2,5 prosentpoeng for eksempel. Da reduserer man lånet fortere, og har samtidig mulighet til å justere i takt med renteøkninger opp til 2,5 prosentpoeng fra da man tok opp lånet uten å få økte månedelige utgifter.

Personlig har jeg fast trekk fra lønnskonto til "boligkonto" dagen etter lønning.

Hittil har jeg hatt det på 15k, som dekker felleskostnader og strøm + sparing (og eventuelle uforutsette utgifter). Jeg har da vært gjeldfri noen år så sparingen har verdt god. Denne sparingen brukes nå som egenkapital til enebolig.

"Boligtrekket" fra lønnskontoen blir nå oppjustert til å dekke ca en dobling i rentenivået. Planen er å spare det overskytende, og ta kvartalsvise vurderinger av sparenivået og betale ned ekstra på huslånet dersom vurderingen tilsier at det er rom for det.

Ved å gjøre det slik sørger jeg for at jeg egentlig ikke merker eventuelle renteøkninger "i det daglige". Mine midler til å leve for vil være kun det som står igjen på lønnskonto etter "boligtrekket"

Jeg har heller ikke ikke noe nevneverdig problem med å betale boliglånet, men så makset jeg ikke lånerammene og tok også opp lånet for ti år siden da rentene var omtrent på nivå med i dag. De som har dårligst timing er jo de som tok maksimalt boliglån i 2019-2020. De har ikke rukket å betale ned noe særlig på det i løpet av tre år, og i løpet av neste år kan renten være over tre prosentpoeng høyere enn da de tok lånet, kombinert med en betydelig prisøkning på strøm, drivstoff og øvrige varer. Det skal man jo i utgangspunktet tåle, men da har man ikke veldig mye fleksibilitet igjen.

[Rainmaker]

Når man søker boliglån kan ikke bankene gi en høyere låneramme enn at man tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng. Det betyr at du i utgangspunktet skal kunne betale 5 prosentpoeng mer i rente enn de gjør fra det tidspunktet lånet blir gjeldende. Da går det an å gjøre et påslag på terminbeløpet tilsvarende en renteøkning på 2,5 prosentpoeng for eksempel. Da reduserer man lånet fortere, og har samtidig mulighet til å justere i takt med renteøkninger opp til 2,5 prosentpoeng fra da man tok opp lånet uten å få økte månedelige utgifter.

Personlig har jeg fast trekk fra lønnskonto til "boligkonto" dagen etter lønning.

Hittil har jeg hatt det på 15k, som dekker felleskostnader og strøm + sparing (og eventuelle uforutsette utgifter). Jeg har da vært gjeldfri noen år så sparingen har verdt god. Denne sparingen brukes nå som egenkapital til enebolig.

"Boligtrekket" fra lønnskontoen blir nå oppjustert til å dekke ca en dobling i rentenivået. Planen er å spare det overskytende, og ta kvartalsvise vurderinger av sparenivået og betale ned ekstra på huslånet dersom vurderingen tilsier at det er rom for det.

Ved å gjøre det slik sørger jeg for at jeg egentlig ikke merker eventuelle renteøkninger "i det daglige". Mine midler til å leve for vil være kun det som står igjen på lønnskonto etter "boligtrekket"

Jeg har heller ikke ikke noe nevneverdig problem med å betale boliglånet, men så makset jeg ikke lånerammene og tok også opp lånet for ti år siden da rentene var omtrent på nivå med i dag. De som har dårligst timing er jo de som tok maksimalt boliglån i 2019-2020. De har ikke rukket å betale ned noe særlig på det i løpet av tre år, og i løpet av neste år kan renten være over tre prosentpoeng høyere enn da de tok lånet, kombinert med en betydelig prisøkning på strøm, drivstoff og øvrige varer. Det skal man jo i utgangspunktet tåle, men da har man ikke veldig mye fleksibilitet igjen.

Det er nettopp derfor det er viktig å spare mens man har rom i økonomien til det. Det er for sent når man ikke har det.

Når det er sagt, så har jeg som nevnt tidligere i tråden lite sympati med de som (egentlig) har lånt over evne, og nå får pisken i ansiktet.

De gamblet, og ligger nå an til å tape.

[Corvus]

God ide. Eller kanskje de bare kan bli rike så løser jo alle problemer seg for dem....

Sier du at halvparten av husstandene i Oslo ikke klarer å få seg en kjæreste? Det var da en drøy påstand.

Klarer, vil, etc. det har lite å si. Faktum er at det blir stadig flere som bor alene. Og det senker levestandarden betydelig for de aller fleste av disse. Og det er vel ikke så lett å løse dette problemet heller, for myndighetene ønsker neppe og oppfordre til at folk skal bo alene ved å gi incentiver som skatteletter, støtte, el. til enslige. For uansett om intensjonen bare er å hjelpe, så vil økonomisk hjelp til noe alltid fungere som et incentiv til å gjøre mer av det.

Ja, nettopp, det er mange som bevisst velger å være og bo alene. Det er som å velge å jobbe 50%. Da får man selvsagt dårligere råd. Kan selvsagt ikke gi noe ekstra støtte til slikt.

[Queenie]

Tvinger staten folk til å låne seg til langt over pipa og leve over evne?

Man må lære seg å sette tæring etter næring. Det er gammel folkelig fornuft.
Det innebærer å forsake ting i livet, selv om man aldri så mye ønsker det.
Har man det som livsstil, klarer man seg som regel,

Selvsagt.

Men av og til er det ikke så enkelt.

Selv om man dropper kino, selv om man dropper Spotify og flaska med vin på fredager.

Folk har jo blitt bedt om å ta høyde for renteheving. Men at det generelle prisnivået samtidig skulle eksplodere og at strømprisen skulle bli absurd har det ikke vært lett å spå.

Jeg skrev til og med på vgd at det kom til å smelle, så så vanskelig kan det neppe ha vært.

[Queenie]

Det jeg ikke begriper er hvor fort det plutselig rakner. Renta er på prepandemi nivå. Ja strømprisen er høy men med strømstøtte så er det jo ikke så mye mer og så har matprisen gått opp med ca 7% i snitt. Disse relativt moderate endringene sender altså privatøkonomien til massevis av folk i dass. Det må ha vært sjukt mange som har levd på altfor små marginer over lang tid.

Det var vel at nesten alt kom samtidig. Økt strømpriser + drivstoff + mat + økte renteutgifter. For en del familier kan dette fort ha medført kanskje så mye som 40-50k i ekstra utgifter i løpet av et drøyt års tid. Det er ganske mye. Selv om mange egentlig skulle tålt såpass mye dersom bankene faktisk hadde gitt dem lån med forbehold om at økonomien deres tåler 5 % ekstra rente, noe vi foreløpig ikke er i nærheten av.

Folk flest har levd på en konsumkarusell de siste 20 årene, det er vel heller det og belåninger til pipa som er problemet. Det er først og fremst du selv som et ansvarlig for hva du tar opp i lån, men jeg kan være enig i at bankene er stygge ulver her, de tjener jo gress på at nordmenn flest er bundet til gjeld store deler av livet. Men har du ikke ofret en renteoppgang til 7-8% en tanke får du vitterlig takke deg selv.

[peraleks]

Fordi hvorfor i all verden er en bil og da igjen sågar en bil til 400 k så relevant her?

Hopper man bein bukk over bilen så har jo faktisk vedkommende ganske så god råd og kan leve romslig med jevnlige restaurantbesøk og det framfor å måtte strupe økonomien på en ny Tesla samtidig som man skal kjøpe seg en sentral bolig. Det henger jo overhodet ikke på geip.

Ikke bare det heller. 4,5k i måneden i sum til internett, klær, elektronikk, møbler og diverse er mye høyere enn nødvendig. Han har heller ikke tatt høyde for skattefradrag på renter, arbeidsreiser, BSU eller annet. Regnestykke er enten bevisst ignorant eller laget med en soleklar agenda. Eller kanskje begge deler.

Det er en helt vill sum på den posten, kjenner meg overhodet ikke igjen der.

Det er vel en viss agenda bak det opprinnelige budsjett-forslaget ja, er klart kjører man alt på max så går det jo virkelig til helvete.

[peraleks]

Ja, men så er det dette med å omtale en som ikke har råd til en innstegsmodell nybil som en med god råd da. Jeg bor selv i en ganske liten leilighet i en lavblokk 3 mil fra Oslo ganske godt plassert blant bondegårder og skog, og selv blant de som bor i disse blokkene er det ganske så normalt å ha en bil rundt den prisklassen. Tror ikke det er en eneste bil til 200k eller mindre her, og det er stort sett utlendinger med lav lønn eller enslige med middels lønn som bor her. Vil på ingen måte omtale meg eller resten av beboerene her som folk med god råd, eller romslig økonomi.

Fordi hvorfor i all verden er en bil og da igjen sågar en bil til 400 k så relevant her?

Hopper man bein bukk over bilen så har jo faktisk vedkommende ganske så god råd og kan leve romslig med jevnlige restaurantbesøk og det framfor å måtte strupe økonomien på en ny Tesla samtidig som man skal kjøpe seg en sentral bolig. Det henger jo overhodet ikke på greip.

Enig. Og hvis dette er gjengs mentalitet til de unge i 20-årene når de skal etablere seg og stå på egne føtter, så skjønner jeg at de "sliter"..

Jeg tror faktisk dette er mer gjeldende hos de mellom 30-40 år som har opplevd mange år med lav rente nå og hatt en tålelig myk inngang inn på boligmarkedet, tror det er mange her som har skrudd opp forventningene noe voldsomt uten at lønnen nødvendigvis har blitt med oppover.

[StormEagle]

Kjøpte selv min første bolig i 2016, så kan ikke svare på 80-90 tallet selv. Men vet at mine foreldres første bolig var en leilighet på 48 kvadrat i en blokk godt utenfor byen, i en tid der de aller færreste hadde bil og kollektivtilbudet var et helt annet enn i dag.
De oppgraderte senere til et slitt rekkehus på Røa de pusset opp, før de senere kjøpte en rundt 10 år gammel enebolig.

Uansett er en ting sikkert - de kjøpte ikke en bil til tilsvarende et års bruttolønn og alle møbler nye fra butikken fra første dag. Det var ikke realistisk å gjøre på den tiden, og det er ikke realistisk å gjøre nå.

Det er veldig annerledes enn hva jeg opplevde i oppveksten på 90 tallet i en forstad nærme Oslo. Kanskje det var vanlig med leilighet i Oslo, men blant de jeg gikk på barne og ungdumsskole med så tror jeg bare det var en stk som bodde i leilighet. Resten hadde alle sammen hus med garasje og tomt med hage. Og dette var folk med helt vanlige arbeiderklasse og middelklasse jobber som mekaniker, elektriker, taxisjåfør, ambulansesjåfør, fotograf, sykepleier, lærer, skranken på postkontor, osv. De få som hadde litt mer fancy jobber som IT administrator, og en far som var advokat klarte seg på en inntekt og konen kunne gå hjemme uten jobb med fremdeles et hus med hage og garasje som småbarnsfamilier. Til og med de to innvandrer ungene jeg gikk i klasse med på barne og ungdumsskolen hadde familien hus med garasje og tomt med hage, om kanskje litt eldre og mer slitt enn resten av de jeg gikk på skole med. Og det var absolutt ingen av mine klassekammerater i oppveksten hvor foreldrene ikke hadde bil. Mens i dag bor småbarnsfamiliene i samme område i små leiligheter, og husene som fremdeles er der bor fremdeles min foreldregenerasjon som nå har blitt oppi 60-70 årene.

Tror nok du skal få vansker med å overbevise meg om at det ikke har vært en generell kjøpekraft inndragning i befolkningen de siste 30 årene.

[Rainmaker]

Tror nok du skal få vansker med å overbevise meg om at det ikke har vært en generell kjøpekraft inndragning i befolkningen de siste 30 årene.

Hjelper det med tall...

Her er gjennomsnittlig lønnsvekst angitt mot inflasjon, fra 1985 til 2021

[StormEagle]

Tror nok du skal få vansker med å overbevise meg om at det ikke har vært en generell kjøpekraft inndragning i befolkningen de siste 30 årene.

Hjelper det med tall...

Her er gjennomsnittlig lønnsvekst angitt mot inflasjon, fra 1985 til 2021

Det spørs jo helt på hvordan det er beregnet. Som sagt så tilsier mine personlige erfaringer at folk generelt hadde råd til mye større bolig før. Til og med for meg selv så ser jeg jo at det jeg kjøpte en bolig for i 2013 har steget mye mer for en tilsvarende bolig i dag enn det lønna mi har steget. Og det er selv om at den lønnsstigningen jo også inneholder høyere ansiennitet, og ikke bare generel lønnsstigning. Også var det jo en del utgifter man ikke hadde før, men som er så og si obligatorisk i dag. Som mobiltelefon, PC, internet, mobilabonnement, treningssenter abonnement, diverse media abonnement, osv. Å reise til utlandet med fly var nok en del dyrere før, og det kan nok også hende at bil var relativt sett dyrere, men ikke ute av rekkevidde for de aller fleste.

Det hjelper ikke om man har råd til flere melkekartonger på en månedslønn i 2022 i forhold til i 1992 hvis man i 2022 må bruke mer av dette melkekartong budsjettet på internet, mobil, ol. som ikke var vanlig eller nødvendig i 1992. "Planned obsolescence" var nok heller ikke så vanlig i produkter før som det er i dag. Tar denne beregningen hensyn til slikt?

[KongOlav2]

Det er veldig annerledes enn hva jeg opplevde i oppveksten på 90 tallet i en forstad nærme Oslo. Kanskje det var vanlig med leilighet i Oslo, men blant de jeg gikk på barne og ungdumsskole med så tror jeg bare det var en stk som bodde i leilighet. Resten hadde alle sammen hus med garasje og tomt med hage. Og dette var folk med helt vanlige arbeiderklasse og middelklasse jobber som mekaniker, elektriker, taxisjåfør, ambulansesjåfør, fotograf, sykepleier, lærer, skranken på postkontor, osv. De få som hadde litt mer fancy jobber som IT administrator, og en far som var advokat klarte seg på en inntekt og konen kunne gå hjemme uten jobb med fremdeles et hus med hage og garasje som småbarnsfamilier. Til og med de to innvandrer ungene jeg gikk i klasse med på barne og ungdumsskolen hadde familien hus med garasje og tomt med hage, om kanskje litt eldre og mer slitt enn resten av de jeg gikk på skole med. Og det var absolutt ingen av mine klassekammerater i oppveksten hvor foreldrene ikke hadde bil. Mens i dag bor småbarnsfamiliene i samme område i små leiligheter, og husene som fremdeles er der bor fremdeles min foreldregenerasjon som nå har blitt oppi 60-70 årene.

Tror nok du skal få vansker med å overbevise meg om at det ikke har vært en generell kjøpekraft inndragning i befolkningen de siste 30 årene.

I dag reiser vi mye mer enn for 30-40 år siden. Vi har flere hytter. Vi bruker mer på oppussing. Og på elektronikk og interiør. Det er ikke tvil om at kjøpekraften har økt mye den siste generasjonen.

[Queenie]

Å bruke 400' på bil er jo ren og skjær idioti om man ikke har økonomien til det, noe de fleste i etableringsalder ikke har, men hver sin smak. Bil er et enormt tapssluk og absolutt ingen trenger ny bil, man får enormt mye for 60-100 000. Føler null sympati med de som nå syter fordi de 1) har lånt for mye ift eiendom og 2) i tillegg tatt opp lån på nyere bil.

[lok1]

Så også at det var en mor som hadde klump i magen hver gang hun kjørte gjennom en (altfor dyr) bompengepassering. Men familien har likevel to biler, der den ene er en nyere Toyota og den andre en elbil, også av nyere dato.

Skjønner at det er kjiipt med de nye bompengepasseringene, og at det har blitt dyrere å kjøre over en bro kontra å ta ferge. Men det går jo kanskje an å se på seg selv og sitt eget forbruk før man går ut i media?

[KongOlav2]

Så også at det var en mor som hadde klump i magen hver gang hun kjørte gjennom en (altfor dyr) bompengepassering. Men familien har likevel to biler, der den ene er en nyere Toyota og den andre en elbil, også av nyere dato.

Skjønner at det er kjiipt med de nye bompengepasseringene, og at det har blitt dyrere å kjøre over en bro kontra å ta ferge. Men det går jo kanskje an å se på seg selv og sitt eget forbruk før man går ut i media?

Nordøyvegen vil jeg anta? Typisk, de vil ha fastlandsforbindelse som koster over 1 million per innbygger, men ikke ta konsekvensene det medfører av høyere bompenger.

[lok1]

Så også at det var en mor som hadde klump i magen hver gang hun kjørte gjennom en (altfor dyr) bompengepassering. Men familien har likevel to biler, der den ene er en nyere Toyota og den andre en elbil, også av nyere dato.

Skjønner at det er kjiipt med de nye bompengepasseringene, og at det har blitt dyrere å kjøre over en bro kontra å ta ferge. Men det går jo kanskje an å se på seg selv og sitt eget forbruk før man går ut i media?

Nordøyvegen vil jeg anta? Typisk, de vil ha fastlandsforbindelse som koster over 1 million per innbygger, men ikke ta konsekvensene det medfører av høyere bompenger.

Ja. Og nederst i artikkelen står det at mopedbil er gratis, men ingen refleksjon om hvordan de selv kan spare penger ved skifte.
I dag var det en i BA som klagde over at han måtte bytte buss fordi Bergen har fått ny motorvei til Os. Men bor du i Åsane og jobber på Kaland, må du tenke tanken om at du faktisk ikke kan ta kollektiv transport (ca 3 mil). Ingen refleksjon i at det kanskje hadde vært en idé å se seg etter en jobb litt nærmere.

Men sånn er vel media blitt.

[Planck]

Nok en tragisk sak, inntekt på 900k, men barna må lide pga uforutsett Tibber-regning på 4k..

https://e24.no/privatoekonomi/i/wA3BOn/ ... -julegaver.