Filmskurker

[Frank.N.Steen]

Her burde det jo være rom for en del interessante valg av favoritter, og tenkte egentlig å starte på ei toppliste, over mine største favoritt bad guys på film, men innså at den ville ha blitt meget lang og uoversiktlig, og så kommer det jo stadig opp navn man glemmer i farta, og plutselig kommer på senere, og nei, tenkte at det var like greit å bare starte en egen hyllest tråd, for de slemmeste, ondeste og mest ubehagelige av de mange filmskurkene fra filmens verden.

En av de aller første som dukket opp, fikk man jo sett igjen i fjor sommer, da etter et meget suksessfullt gjensyn via den brutale og beintøffe 80-talls sci-fi/action klassikeren RoboCop (1987):

"You probably don't think I'm a very nice guy. Do ya?" - Clarence Boddicker

Ja, man var jo innom denne "sympatiske" karen, som nevnt i fjor sommer, og tja, fint lite nytt å si, så bare gjentar det man kom frem til den gang.

Clarence Boddicker er en fyr der både er hysterisk, men også samtidig så gjennomført ond og jævlig på samme tid, og selv om han ser ut som en helt "vanlig" puslete og nerdete skolelærer, noe som kanskje gjør han desto mer skummel, da enn nok ei stereotypisk overbola bad guy, med superkrefter, eller det creepy supergeniet med et arr i panna eller noe typisk skurke-klisje fra de gamle Bond filmene osv, men ja, Clarence er helt klart i toppsiktet av hva jeg anser som tidenes beste og helt klart, aller mest minneverdige filmskurker.

Noe av det jeg liker best med Kurtwood Smith og hans sadistiske karakter, er at han i likhet med andre ikoniske 80 og tidlig 90-talls bad guys, som Bennett (Commando), Richter (Total Recall) og Robert G. Durant (Darkman) alle blir tidlig ut presentert på en så uforglemmelig vis, at de setter standarden for hvor langt helten må etter hvert tøye strikken, da for å overvinne skurkene. Og selv om de etter hvert blir avslørt som såkalte "second in command", eller betalte muskler for den mer "tenkende" hovedskurken, som styrer showet i bakgrunnen, så er det jo sjeldent dem man forbinder filmene mest med, men i stedet henger jo de nevnte og langt mer eksentriske, fargerike og uberegnelige typene igjen i minnet, lenge etterpå.
Og har man først sett RoboCop (originalen selvsagt), vil en nok aldri glemme Kurtwood Smiths fantastiske bidrag:

"BITCHES, LEAVE!"

[Navarone73]

Her må jeg nok trekke frem en skurk som jeg hatet i mange år. Filmen Highlander(1986) var lenge min store favorittfilm. Ikke like stor favoritt nå men klart det er en klassiker med et herlig soundtrack og en Christopher Lambert i storform. Filmen fikk flere oppfølgere som var et stykke unna samme nivå. En tv serie ble det også som har gått i glemmeboken.

Clancy Brown spilte selveste Kurgan. En ond jævel og meget bra spilt av Clancy. Clancy dukket senere opp i det som kanskje er min(og mange andres) favorittfilm, Frihetens Regn, noen år senere.

[Big George]

Ikke filmskurk, men tv serie skurk fra 70 åra i serien" Rich man, poor man" med Peter Strauss og Nick Nolte var det en som spilte usympatisk og ville ende i bråk med brødrene og han het i den serien Falconetti.. en skikkelig drittsekk.

[Frank.N.Steen]

Det er vel rimelig vanskelig å komme utenom Dennis Hopper, som er fantastisk som Frank Boots i Blue Velvet

Men han spiller faktis en om mulig enda større drittsekk i en film som ofte går litt under radaren, nemlig Paris Trout, der er han virkelig ufyselig:

Meget god skurkespiller det ja, mulig en av de som ble flittigst benyttet på 80 og tidlig 90-tallet, og var nesten litt rart å se ham i mer sympatiske og hyggeligere roller.
Takker for linken/tipset om Paris Trout, liker det jeg så ut i fra traileren, og heller ikke noe minus med flotte Barbara Hershey og den alltids likandes Ed Harris i medvirkende parter.

Så jo igjen nylig, Red Rock West (1993), hvor også Hopper dukker opp, som, ja ikke mors beste barn, nei. Er nok masser av usette film fra den mannen, som jeg må få sjekka opp utover, og her skulle nok Langemann (fra VGD) vært, han er jo meget glad i Dennis Hopper skjønte jeg.

[Frank.N.Steen]

Her må jeg nok trekke frem en skurk som jeg hatet i mange år. Filmen Highlander(1986) var lenge min store favorittfilm. Ikke like stor favoritt nå men klart det er en klassiker med et herlig soundtrack og en Christopher Lambert i storform. Filmen fikk flere oppfølgere som var et stykke unna samme nivå. En tv serie ble det også som har gått i glemmeboken.

Clancy Brown spilte selveste Kurgan. En ond jævel og meget bra spilt av Clancy. Clancy dukket senere opp i det som kanskje er min(og mange andres) favorittfilm, Frihetens Regn, noen år senere.

Å ja, Highlander er en knallfilm, og en av de beste innen det å blande action, eventyr, romantikk og sci-fi, og alt virka jo å ligge til rette for at Christopher Lambert skulle få ei lovende karriere, men tja, filmen ble vel kanskje mer ei kult-film å regne, enn en kjempesuksess, hvert fall der og da. Men virker å ha definitivt funnet sitt publikum i etterkant.
Er nå litt svak for oppfølgeren, usikker på hva som egentlig er den helt store forskjellen, for eier 2 utgaver av Highlander 2, hvor ene skal være en slags forlenget directors cut, men tja, er vel bare å sjekke opp på nettet. Kan jo være snakk om noen små bagateller.

I oppfølgeren spiller jo en annen tøff og velkjent skurkekarakter, i Michael Ironside, men klart, kvaliteten på filmen kontra forgjengeren, var nok ikke all verden, og etter det, gikk det veldig fort og langt nedenom.

Clancy Brown derimot, ja, for en type. Stjeler hver bidige scene han er med i, og blanding av creepy, ond, komisk og bare gjennomført ubehagelig fyr, man ikke vil komme for nær på.
Han spilte vel også skurk (men ikke like minneverdig, ettersom filmen var nok ikke like god som Highlander til å begynne med) i den smått undervurdert Shoot to Kill (1988), med Sidney Poitier og Tom Berenger, og det ble vel ikke siste gangen at Brown tok på seg den rollen.

Likte godt innsatsen han la ned i å gi stemme til Harvey Dent/Two Face i den klassiske animerte tv-serien Batman: The Animated Series (1992-95) og fikk frem en langt mer sympatisk og tragisk skikkelse.

[Frank.N.Steen]

Ikke filmskurk, men tv serie skurk fra 70 åra i serien" Rich man, poor man" med Peter Strauss og Nick Nolte var det en som spilte usympatisk og ville ende i bråk med brødrene og han het i den serien Falconetti.. en skikkelig drittsekk.

Det navnet høres kjent ut, kan det være fra Batman universet man har det fra? Men ja, høres ikke ut som en hyggelig kar det nei.

[Chromeback]

Kjører en liten kjapp en her, siden det er så mange å velge mellom;

Anton Chigurh - No Country For Old Men



Hans Landa - Inglourious Basterds



Amy Dunne - Gone Girl



Bill Butcher - Gangs of New York



Terence Fletcher - Whiplash



Calvin Candie - Django Unchained



Rose Armitage - Get Out



Og den verste av dem alle,

Dolores Umbridge



Avslutter med den beste av dem alle,

John Doe

[Frank.N.Steen]

Kjører en liten kjapp en her, siden det er så mange å velge mellom;

En kjappis, har da aldri skadet noen.

Dæven, vel, kan ikke si meg uenig i flesteparten av valgene dine, men ser jo også at her må man skjerpe seg, for et par filmer (Get Out og Whiplash) som man enda har til gode å få sett, mens et par andre, godt kan trenge et nærmere gjensyn.

[Chromeback]

Kjører en liten kjapp en her, siden det er så mange å velge mellom;

En kjappis, har da aldri skadet noen.

Dæven, vel, kan ikke si meg uenig i flesteparten av valgene dine, men ser jo også at her må man skjerpe seg, for et par filmer (Get Out og Whiplash) som man enda har til gode å få sett, mens et par andre, godt kan trenge et nærmere gjensyn.

Det er helt sant

Aaah, har du ikke sett Whiplash enda? Da har du en skikkelig godbit å se frem til! Get Out er også skambra, men Whiplash er filmkunst på sitt aller beste.

[Navarone73]

Kjører en liten kjapp en her, siden det er så mange å velge mellom;

En kjappis, har da aldri skadet noen.

Dæven, vel, kan ikke si meg uenig i flesteparten av valgene dine, men ser jo også at her må man skjerpe seg, for et par filmer (Get Out og Whiplash) som man enda har til gode å få sett, mens et par andre, godt kan trenge et nærmere gjensyn.

Det er helt sant

Aaah, har du ikke sett Whiplash enda? Da har du en skikkelig godbit å se frem til! Get Out er også skambra, men Whiplash er filmkunst på sitt aller beste.

Støtter den. Whiplash er god! Anbefales!

[Frank.N.Steen]

Aaah, har du ikke sett Whiplash enda? Da har du en skikkelig godbit å se frem til! Get Out er også skambra, men Whiplash er filmkunst på sitt aller beste.

Angrer litt på at man ikke handla inn de to nevnte, for så begge lå (tror det var hos Europris?) til en meget billig pæng. Får se om jeg ikke kan stikke nedom og se an til uka, for hadde jo meget hell med Once Upon a time in Hollywood... for en stund tilbake.

[Frank.N.Steen]

Får prøve å slenge ut noen andre favoritter, i ny og ne. Men var jo innom denne karen i fjor over hos Diskusjon.no og actionfilm tråden:

Angående actionfilmer, så kom jeg over et par nylige artikler om særlig da bad guys fra 80-tallet, og dæven der er det jo mye gull å hente. Det er vel få tiår der kan matche hva spesielt actiongenren hadde å by opp til, da av såpass mange minneverdige, fargerike og komiske skurker.

Og følte at særlig en kar virker å gå igjen, som en av disse som er blitt såpass populære, at han har endt opp med å nærmest overskygge sin langt mer kjente filmkollega, og følte at det var like greit å gyve løs med en av mine all-time favoritt filmskurker, og snakker da om den legendariske innsatsen som Vernon Wells la ned i jobben, som den mildt sagt uforglemmelige Captain Bennett i Commando (1985).

Fyren er jo et eneste stort vandrende fyrverkeri, av konstant latterlige ansiktsuttrykk, kroppsbevegelser, tvilsomme klesmoter, og ikke minst hans åpenbart sinnssvake besettelse av sin nemesis, John Matrix (Arnold Schwarzenegger).

Ikledd en altfor trang (en langt smalere skuespiller var først tiltenkt rollen som Bennett, men kunne ikke stille opp, og Vernon var nok et par størrelser i pluss, og de hadde ikke tid til å få tak i et nytt kostyme i tide, så tja, resten er filmhistorie) middelalderbrynje, svarte skinnbukser, fingerløse vanter, hundekjede og en bart selv Freddy Mercury ville vært stolt av, så er kaptein Bennett, en av disse 80-talls skurkene som tar camp-faktoren opp til et helt nytt nivå.

I følge Arnold, var den godeste Vernon Wells visstnok verdens hyggeligste og mest omtenksomme mann bakom settet, men i det kamera begynte å rulle, så gikk visst rullgardina ned, og Bennetts persona tok fullstendig overhånd, såpass mye at Arnold forsøkte å holde mest mulig distanse fra Vernon under resten av innspillingen.

Nå er det jo ikke noe nytt at Vernon hadde levert sin porsjon, rimelig ville bad guys tidligere, og det er jo bare å se igjen hans innsats som Wez (en av de mindre tamme krigshundene til Lord Humongus) i The Road Warrior (1981), og der sørget for å åpne dørene til Hollywood, hvor han jo ofte fikk bryne seg på lignende type biker-gærning roller.

Av andre minneverdige skurkeroller, må jo hans innhopp i filmer som Weird Science (1985), Innerspace (1987) og Fortress (1992) nevnes, samt at Wells også dukket opp gjentatte ganger i tv-serien MacGyver, men i ulike roller, sjeldent som en særlig sympatisk fyr.

Likevel, han greide nok aldri helt å riste av seg nasty typer som Wez og Bennett, spesielt sistnevnte. Men vil tippe han bare er glad til, for de har jo bidratt i å gi ham en mye lenger levetid i bransjen, enn mange andre filmskurker, og forblir jo en stor favoritt blant fans av cheesy og over-the-top action fra 80-tallet.

[Frank.N.Steen]

Vel, er jo såpass godt i gang, og siden skrivekløen er på plass, da med ei god porsjon frokost/lunsj, så gyver en løs på et par skurke favoritter til:

"Well, Now That You’ve Called Me By Name…"
Frank - Henry Fonda i Once Upon a Time in the West (1968)

Elsket denne filmen, helt siden første gangen man så den, og sjeldent har 3 timer flydd av sted, så raskt. Hvert bilde og scene, er filmkunst, og intensiteten, oppbygningen og de fantastiske karakterene, musikken til Morricone, nei, meget mulig den beste westernfilmen jeg har vært borti, uten at man skal slå seg på brystet og si at den med det, er tidenes beste, for har jo en del timer, uker og måneder med usette western film på vent, men den tid, den sted.

Uansett, få scener, hvor hovedskurken blir introdusert, har blitt satt på repeat såpass mye og ofte, som når Frank og gjengen hans, ankommer en familiegård, og, ja, uforglemmelig scene, og forsøkt kopiert utallige ganger, men få kommer noen gang i nærheten.

Husker ikke hvor jeg leste det, mulig via i en booklet som medfulgte en av DVDene man kjøpte inn. Men husker det sto noe trivia om at Fonda ønsket å bruke brune kontaktlinser under filming, da i et forsøk på å distansere seg fra sine tidligere og langt mer sympatiske rollefigurer. Leone derimot, fikk til slutt overtalt ham til å la det være, og heller bruke nettopp sitt gode ry, og snu det til noe som ville sjokkere publikum, da via denne uforglemmelige inntreden, hvor han og gjengen så brutalt gjør seg til kjenne, og det er mye nærfokus på hans blå og "vennlige" øyne, og dette blir jo benyttet flere steder ut, særlig via et flashback, som gradvis avslører mer om hans historie med Charles Bronsons karakter, Harmonica.

Uansett, fantastisk bruk av musikk og alt er så gjennomført tøft og godt levert, og Frank står helt klart igjen, som en av tidenes beste filmskurker.

[Frank.N.Steen]

Scenen over, vil jeg tippe var til stor inspirasjon for introduksjonen til James Earl Jones, som den mektige sektlederen Thulsa Doom, i Conan the Barbarian (1982).
Også der, får man en lignende scenario, hvor en av hovedpersonene, i meget ung alder, får sin verden fullstendig rasert, i det ondskapen kommer på besøk, og det hele blir fremført på en utrolig flott og nærmest teatralsk måte, som tatt rett ut av et svært Operastykke, noe som kanskje ikke var langt unna sannheten, med tanke på innflytelse.

Det er ei blanding av brutalitet, skjønnhet og det at ikke et eneste ord blir ytret, gjør det bare enda mer følelsesmessig imponerende, og klart, den flotte mektige musikken til Basil Poledouris (i likhet med Morricone), bidrar jo i at det hele løftes til opp til et ekstra hakk, eller 10.

Husker selv at scenen hvor unge Conan klemmer ekstra hardt rundt hånden til sin vakre mor, alt mens James Earl Jones (i ført en latterlig parykk, og får ham til å se ut som en blanding av en 70-talls hallik og nevnte creepy religiøs talsmann) gir et falsk inntrykk av at her er det ingen fare på fære, og så plutselig kommer det nådeløse hugget, og det er gjort med en slik kraft at det satte helt klart en real støkk i meg, når filmen ble sett i ung alder.

[Frank.N.Steen]

"I want you to stop me."
Rutger Hauer som John Ryder i The Hitcher (1986)

Må nok få satt av et gjensyn med denne absolutt mesterlige krim-thrilleren, der i sin tid ble av mange avfeid som enda en billig "slasher" film, og hvor attpåtil noen av datidens største kritikere, kjapt la den i deres "worst movies" lister, og mente den var homofobisk osv.
Vel, dem om det.
Dette er en film der hører hjemme i toppsiktet av thrillere fra det tiåret, og ikke blant bunnslammet.

The Hitcher er vel først og fremst ei survival of the fittest/kattens lek med musa osv type film, og hvor en ung og naiv gutt (C. Thomas Howell) blir forsøkt "mannet opp", i løpet av de neste fartsfylte og intense 90-100 minuttene med spilletid.
Han gjør sitt livs tabbe, i å ignorere magefølelsen om aldri å plukke opp haikere på landeveien.
For når den mystiske John Ryder (Rutger Hauer) stiger inn i bilen hans, under en regntung natt, så blir det opptakten til et vaskeekte mareritt for bilføreren, og der hans medreisende vil sette ham på en rekke grufulle prøvelser utover, og uansett hvor mye hovedkarakteren forsøker å unnslippe, så er Ryder alltid i nærheten, klar for en ny runde, og hvor det kun kan bli en vinnende part på slutten av dagen.

Manuset og karakteren John Ryder, var visstnok basert på The Doors låta, Riders of the Storm, der handler om en virkelig seriemorder, som ville bruke kløkt og sjarm til å få haik med unge menn og kvinner på de øde landeveiene, og ja, det gikk sjeldent bra for bilistene.
For Rutger Hauers del, er nok dette i hop med Roy Batty (Blade Runner) to av hans mest kjente og likte filmroller, og gjorde det nok vanskelig for ham, å få innpass, senere, da i mer sympatiske og heroiske filmroller.
Likevel, han leverte flere fine helterolle, særlig Lady Hawke (1985), Wanted: Dead or Alive (1987) og Blind Fury (1989), men ingen nådde samme suksess eller berømmelse som de nevnte hvor han spiller skurken.

Hauer som John Ryder er jo en av de mer interessante og unike skurkene fra det tiåret, i det at man vet fint lite om han. Ingen navn eller bakgrunn, og eneste som virker å motivere ham, er jo det å forsøke å gjøre livet til sin yngre kollega, om til et helvete, og det er ikke så vanskelig å se hvorfor filmen er blant favorittene (visstnok) til Christopher Nolan, der du har en ond jævel som ønsker å finne en verdig motstander, og deretter teste grensene hans og så se hvor langt man kan dra strikken, før rivalen gir etter, og begynner å spille etter skurkens regler, men ja, The Hitcher drar nok den "strikken" meget langt, (noe søte Jennifer Jason Leigh kan vitne om).

Uansett, John Ryder er en uforglemmelig filmskurk, og jeg gleder meg virkelig over nyheten om at vi endelig kan få ei verdig Blu-ray utgave om ikke lenge, og nei, har den jo fra tidligere av, da på flere DVD utgivelser (men begge er vel minst 18-20 år gamle), og denne må nok oppgraderes ja.

[Frank.N.Steen]

Robert Prosky er en av disse kjenningene, som man husker godt fra barndommen, og langt mer koselige og hyggelige filmer og ikke minst roller. Tenker da The Great Outdoors (1988), Gremlins 2: The New Batch (1990), Mrs. Doubtfire (1993) og Miracle on 34th Street (1994).
Men det å se ham som den lite hyggelige mafiabossen Leo, i Thief (1981), vel, det kom jo som ei liten sjokk, og ting ble liksom aldri helt det samme, når den vanligvis sympatiske Prosky starter opp om å fore folk med parterte kroppsdeler og gruppevoldtekter osv, alt mens den tidligere bestekompisen til hovedkarakteren, blir dytta ned i en tank fylt med etsende syre.

Jepp, en real kjernekar å ha som sjef:

"Back to work, Frank!"

[Frank.N.Steen]

"Let's bleed, pig!"
Brian Thompson som Night Slasher i Cobra (1986)

En av de mest fryktinngytende skurkene innen 80-talls action, kom gjennom Thompsons uforglemmelige bidrag, der lett matcher (og vel så det) innsatsen, ondskapen og ikke minst blodlysten til samtlige slasher-baddies i samme periode, og hvor Night Slasher og hans sinnssvake morder-sekt, flyr rundt på nattetid i englenes by, å slakter i vei, alle som er så uheldige å havne i deres bane.
Thompson hadde jeg egentlig ikke noe særlig kjennskap til, før man så han i en bitteliten, men selvsagt for lengst, klassiske "cameo", som han ene pønker-duden i lang frakk i The Terminator, der får hjertet sitt røska ut av brystkassa, og ja, Brian hadde virkelig kommet seg i gang med å forvandles fra en "spinkel" gatebølle, til et vandrende og opp pumpa mareritt, i Cobra 2 år senere.
Den muskuløse og intense skikkelsen til Thompson, sier kanskje ikke så veldig mye, eller man lærer å kjenne særlig til bakgrunn osv, men det kommer vel greit frem, meget tidlig ut, at han er definitivt en man ikke ønsker å støte på i ei mørk bakgata, i de sene netter.

Den forvridde og mørke stemmen, i hop med de helsprø øynene, gjør Thompson enda mer creepy, og det er ei slik rolle som mest sannsynlig gjorde det vanskelig for ham, å forsøke å vri seg ut av å bli konstant hyra inn i skurkeroller, for evig og alltid.
Likevel, Brian har jo spilt i noen mer heroiske roller, men dessverre har filmene vært av alt annet enn "imponerende" kvalitet.

Bidraget hans i Cobra, er så gjennomført nasty og ondskapsfullt, at han fortjener lett å bli bragt inn, som en av filmhistoriens beste skurker, og en som tar helten med på litt av en reise, kanskje ikke hele veien til helvete, men tja, han selv fikk det nå rikelig varmt på slutten, så mulig han fikk halve ønsket sitt i oppfyllelse.

Må også nevnes at den vanvittig bad ass kniven han flyr rundt med, får Rambos kampkniv til å se rimelig døll ut.
Er liksom noe "vakkert" over scenene, der det skinner litt ekstra godt i knivbladet, før det skal gås til arbeid, og ja, han får virkelig utbytte av all knivslipingen.

[fargeblind]

"The Evil Genius" i filmen "Time Bandits"