Var det diplomatisk kontakt under 2VK mellom Aksemaktene og de Allierte?
Var det diplomatisk kontakt under 2VK mellom Aksemaktene og de Allierte?
Ja hadde man noen form for diplomatisk kontakt mellom de to sidene? Begge sider hadde jo ambasader i en rekke nøytrale land som blant annet Sverige og Sveits for å nevne noen.
Vil tro det var en del uoffisiell kommunikasjon, i all fall.
Sånn ellers kommer jeg kun på at USA og Japan kort tid etter Pearl Harbor utvekslet diplomater, i tillegg var det via Røde Kors og Sveits (trooor jeg) visst samarbeid mellom Tyskland/de europeiske Aksemaktene angående utveksling av fanger og sårede.
Sånn ellers kommer jeg kun på at USA og Japan kort tid etter Pearl Harbor utvekslet diplomater, i tillegg var det via Røde Kors og Sveits (trooor jeg) visst samarbeid mellom Tyskland/de europeiske Aksemaktene angående utveksling av fanger og sårede.
Et tysk forsøk på kontakt, som ikke er så godt kjent, er at Adolf Eichmann i april 1944 via Joel Brand gjorde et fremstøt for å få de allierte til å gi Tyskland 10 000 lastebiler i bytte mot én million jøder. De allierte avslo tilbudet da de sikkert med rette så det som et forsøk på skape splid mellom Sovjetunionen og de vestallierte, de 10 000 lastebilene skulle brukes på østfronten.Lezah skrev: ↑man nov 28, 2022 9:17 am Vil tro det var en del uoffisiell kommunikasjon, i all fall.
Sånn ellers kommer jeg kun på at USA og Japan kort tid etter Pearl Harbor utvekslet diplomater, i tillegg var det via Røde Kors og Sveits (trooor jeg) visst samarbeid mellom Tyskland/de europeiske Aksemaktene angående utveksling av fanger og sårede.
"Eichmann proposed that Brand broker a deal between the SS and the United States or Britain, in which the Nazis would exchange one million Jews for 10,000 trucks for the Eastern front and large quantities of tea and other goods. It was the most ambitious of a series of proposals between the SS and Jewish leaders. Eichmann called it "Blut gegen Waren" ("blood for goods")"
"Eichmann told Brand that he wanted 10,000 new trucks for the Waffen-SS to use on the Eastern front or for civilian purposes, as well as 200 tons of tea, 800 tons of coffee, 2,000,000 cases of soap, and a quantity of tungsten and other materials. If Brand returned from Istanbul with confirmation that the Allies had accepted the proposal, Eichmann said he would release 10 percent of the one million. The deal would proceed with 100,000 Jews released for every 1,000 trucks."
"Ladislaus Löb writes that proposals and counter-proposals flew between Istanbul, London and Washington. The Jewish Agency and Brand wanted the Allies to string the Germans along in the hope of slowing the deportations.[61] The Agency gave Brand a document, dated 29 May 1944, that offered $400,000 for every 1,000 Jewish emigrants to Palestine, one million Swiss francs per 10,000 Jewish emigrants to neutral countries such as Spain, and 10,000 Swiss francs a month if the deportations were to stop. If the SS would allow the Allies to supply food, clothes and medicine to the Jews in concentration camps, the Nazis would be supplied with the same. Rose writes that the agreement was intended only to give Brand something to take back to Budapest."
"The British, Americans and Soviets discussed the proposal. British Foreign Secretary (later Prime Minister) Anthony Eden wrote a memo on 26 June outlining the options.[73] The British were convinced they were dealing with a Himmler trick, that Grosz was a double agent, and that Brand's mission was a "smokescreen" for the Germans to broker a peace deal without the Soviet Union."
https://en.wikipedia.org/wiki/Joel_Bran ... h_Eichmann
Siden dette var SS, ikke den tyske utenrikstjeneste, var det ikke diplomatisk kontakt, men dog kontakt.
Det påstås at Stalin gjorde flere forsøk på å få til en separatfred med Tyskland, blant annet gjennom ambassadene i Stockholm, men om disse påstandene kan dokumenteres, er en annen sak.palimpsest skrev: ↑man nov 28, 2022 9:46 amEn annen artig anekdote er jo Rudolf Hess som fløy alene til Skottland, etter sigende for å forhandle frem en fredsavtale.
Rudolf Hess ser ut til å ha fløyet til Skotland på eget initiativ uten å ha rådført seg med noen. Før flyturen skev han et brev til Hitler der han fortalte hva han (Hess) skulle gjøre. Da Hitler leste brevet, ble han rasende.
Tusen takkKaratel skrev: ↑man nov 28, 2022 9:37 amEt tysk forsøk på kontakt, som ikke er så godt kjent, er at Adolf Eichmann i april 1944 via Joel Brand gjorde et fremstøt for å få de allierte til å gi Tyskland 10 000 lastebiler i bytte mot én million jøder. De allierte avslo tilbudet da de sikkert med rette så det som et forsøk på skape splid mellom Sovjetunionen og de vestallierte, de 10 000 lastebilene skulle brukes på østfronten.Lezah skrev: ↑man nov 28, 2022 9:17 am Vil tro det var en del uoffisiell kommunikasjon, i all fall.
Sånn ellers kommer jeg kun på at USA og Japan kort tid etter Pearl Harbor utvekslet diplomater, i tillegg var det via Røde Kors og Sveits (trooor jeg) visst samarbeid mellom Tyskland/de europeiske Aksemaktene angående utveksling av fanger og sårede.
"Eichmann proposed that Brand broker a deal between the SS and the United States or Britain, in which the Nazis would exchange one million Jews for 10,000 trucks for the Eastern front and large quantities of tea and other goods. It was the most ambitious of a series of proposals between the SS and Jewish leaders. Eichmann called it "Blut gegen Waren" ("blood for goods")"
"Eichmann told Brand that he wanted 10,000 new trucks for the Waffen-SS to use on the Eastern front or for civilian purposes, as well as 200 tons of tea, 800 tons of coffee, 2,000,000 cases of soap, and a quantity of tungsten and other materials. If Brand returned from Istanbul with confirmation that the Allies had accepted the proposal, Eichmann said he would release 10 percent of the one million. The deal would proceed with 100,000 Jews released for every 1,000 trucks."
"Ladislaus Löb writes that proposals and counter-proposals flew between Istanbul, London and Washington. The Jewish Agency and Brand wanted the Allies to string the Germans along in the hope of slowing the deportations.[61] The Agency gave Brand a document, dated 29 May 1944, that offered $400,000 for every 1,000 Jewish emigrants to Palestine, one million Swiss francs per 10,000 Jewish emigrants to neutral countries such as Spain, and 10,000 Swiss francs a month if the deportations were to stop. If the SS would allow the Allies to supply food, clothes and medicine to the Jews in concentration camps, the Nazis would be supplied with the same. Rose writes that the agreement was intended only to give Brand something to take back to Budapest."
"The British, Americans and Soviets discussed the proposal. British Foreign Secretary (later Prime Minister) Anthony Eden wrote a memo on 26 June outlining the options.[73] The British were convinced they were dealing with a Himmler trick, that Grosz was a double agent, and that Brand's mission was a "smokescreen" for the Germans to broker a peace deal without the Soviet Union."
https://en.wikipedia.org/wiki/Joel_Bran ... h_Eichmann
Siden dette var SS, ikke den tyske utenrikstjeneste, var det ikke diplomatisk kontakt, men dog kontakt.
Offisiell kontakt mellom Tyskland og de allierte var det nok ikke. etter at krigen brøt ut. Tyskland hadde vel en ambassade i Tyrkia der det kanskje var noen uformelle kontakter, men Tyskland var ellers synonymt med Hitler, og der var det nok lite å hente.
Den mest kjente kontakten var vel Himmler sitt forsøk helt på slutten av krigen på å berge sitt eget skinn ved å få til en separat fredsavtale med vestmaktene. Via Felix Kersten (hans personlige fysikalske behandler) hadde han kontakt med svenskenes Folke Bernadotte. Det ble ikke noe møte med Eisenhower av det, men "De hvite bussene" som hentet hjem norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene reddet mange. Det ble også beordret stopp på drap av jøder, men om den ordren nådde ut til alle leirene er kanskje usikkert.
Alt dette skjedde uten Hitlers viten. De som har sett filmen "Untergang" har også sett Hitlers reaksjon da han fikk rede på det.
Felix Kersten var forøvrig en interessant karakter, som man kan se av denne filmen
Den mest kjente kontakten var vel Himmler sitt forsøk helt på slutten av krigen på å berge sitt eget skinn ved å få til en separat fredsavtale med vestmaktene. Via Felix Kersten (hans personlige fysikalske behandler) hadde han kontakt med svenskenes Folke Bernadotte. Det ble ikke noe møte med Eisenhower av det, men "De hvite bussene" som hentet hjem norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene reddet mange. Det ble også beordret stopp på drap av jøder, men om den ordren nådde ut til alle leirene er kanskje usikkert.
Alt dette skjedde uten Hitlers viten. De som har sett filmen "Untergang" har også sett Hitlers reaksjon da han fikk rede på det.
Felix Kersten var forøvrig en interessant karakter, som man kan se av denne filmen
Tusen takk.Shine skrev: ↑tir nov 29, 2022 12:24 am Offisiell kontakt mellom Tyskland og de allierte var det nok ikke. etter at krigen brøt ut. Tyskland hadde vel en ambassade i Tyrkia der det kanskje var noen uformelle kontakter, men Tyskland var ellers synonymt med Hitler, og der var det nok lite å hente.
Den mest kjente kontakten var vel Himmler sitt forsøk helt på slutten av krigen på å berge sitt eget skinn ved å få til en separat fredsavtale med vestmaktene. Via Felix Kersten (hans personlige fysikalske behandler) hadde han kontakt med svenskenes Folke Bernadotte. Det ble ikke noe møte med Eisenhower av det, men "De hvite bussene" som hentet hjem norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene reddet mange. Det ble også beordret stopp på drap av jøder, men om den ordren nådde ut til alle leirene er kanskje usikkert.
Alt dette skjedde uten Hitlers viten. De som har sett filmen "Untergang" har også sett Hitlers reaksjon da han fikk rede på det.
Felix Kersten var forøvrig en interessant karakter, som man kan se av denne filmen
Tyskland og de allierte hadde vel og ambasade i land som Sveits, Sverige, Spania og Portugal.
En kontakt som ikke var diplomatisk, men helt privat, var at en tysk offiser gjennom Røde Kors skrev et brev til de britiske myndighetene og anbefalte dem å gi Victoriakorset til en britisk offiser han hadde drept i kamp. Det er meget mulig at tyskeren hadde innhentet tillatelse hos de tyske myndighetene før han skrev til fienden.
8. april 1940, dager før det tyske angrepet på Norge, kom den britiske jageren Glowworm i kamp med den tyske slagkrysseren Hipper utenfor Norskekysten. Da sjefen på Glowworm, Gerard Broadmead Roope, oppdaget Hipper, besluttet han straks å angripe. Glowworm var selvfølgelig sjanseløs og ble skutt i filler, i et siste desperat forsøk på å ramme Hipper kjørte Gerard Roope Glowwort inn i siden på Hipper, rev en lang flenge i skroget og sank så selv. Av Glowworms besetning på 149 menn ble bare 31 plukket opp og reddet av Hipper. Skipsjef Gerard Roope ble sett i sjøen, men var ikke blant de reddede.
Skipssjefen på Hipper, Kapitän zur See Hellmuth Heye, var så imponert over britenes mot og dødsforakt at han gjennom Røde Kors skrev til de britiske myndighetene og anbefalte dem å gi Victoriakorset til Roope.
Da de overlevende fra Glowworm kom hjem fra tysk krigsfangeskap i 1945 og bekreftet hva som hadde skjedd, ble Gerard Roope posthum tildelt Victoriakorset.
Helmuth Heyes brev til de britiske myndighetene var jo en kontakt, om enn ikke diplomatisk.
Tusen takkKaratel skrev: ↑lør des 03, 2022 10:39 pmEn kontakt som ikke var diplomatisk, men helt privat, var at en tysk offiser gjennom Røde Kors skrev et brev til de britiske myndighetene og anbefalte dem å gi Victoriakorset til en britisk offiser han hadde drept i kamp. Det er meget mulig at tyskeren hadde innhentet tillatelse hos de tyske myndighetene før han skrev til fienden.
8. april 1940, dager før det tyske angrepet på Norge, kom den britiske jageren Glowworm i kamp med den tyske slagkrysseren Hipper utenfor Norskekysten. Da sjefen på Glowworm, Gerard Broadmead Roope, oppdaget Hipper, besluttet han straks å angripe. Glowworm var selvfølgelig sjanseløs og ble skutt i filler, i et siste desperat forsøk på å ramme Hipper kjørte Gerard Roope Glowwort inn i siden på Hipper, rev en lang flenge i skroget og sank så selv. Av Glowworms besetning på 149 menn ble bare 31 plukket opp og reddet av Hipper. Skipsjef Gerard Roope ble sett i sjøen, men var ikke blant de reddede.
Skipssjefen på Hipper, Kapitän zur See Hellmuth Heye, var så imponert over britenes mot og dødsforakt at han gjennom Røde Kors skrev til de britiske myndighetene og anbefalte dem å gi Victoriakorset til Roope.
Da de overlevende fra Glowworm kom hjem fra tysk krigsfangeskap i 1945 og bekreftet hva som hadde skjedd, ble Gerard Roope posthum tildelt Victoriakorset.
Helmuth Heyes brev til de britiske myndighetene var jo en kontakt, om enn ikke diplomatisk.
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute