Men det er jo nettopp det... Man kjøper en kåk og tar ikke helt høyde for renteøkninger. Et lån på 1 mill og husleie på 6000 kr utgjør faktisk nesten 11 000 kr i mnd, med rente på 4 %. Man skal også klare en oppgang på 5% (personlig ville jeg sagt enda mer). Historisk sett er renten forsatt lav, men det rabler jo allerede for mange.Rainmaker skrev: ↑søn des 04, 2022 11:53 amHun har fortsatt 8500 kr i husleie... helt pæ det jevne for hva man kan forvente.Hodor skrev: ↑søn des 04, 2022 1:01 amKjøpe eiendom med arv ja. Det skal jeg også få til. Går i tenkeboksen og tar et oppgjør med meg selv nå. Har hun klart det så skal jeg få det til på et vis jeg ogsåRainmaker skrev: ↑lør des 03, 2022 10:06 am Og her har vi ei dame med to barn, som klarer seg tilsynelatende helt ok med litt mer utbetalt enn ett par av eksemplene fra tidligere i tråden.
Det viser at det lar seg gjøre.
https://www.vg.no/nyheter/i/Knr9yo/de-n ... -paa-krita
Debatten tar opp fattigdom i dag - ingen partier stiller
Re: Debatten tar opp fattigdom i dag - ingen partier stiller
På 80-tallet var boliglånsrenten opp i 16%, skjønt jeg husker ikke det. Men husker at den lå på 12-13%, se mer herQueenie skrev: ↑søn des 04, 2022 12:20 pmMen det er jo nettopp det... Man kjøper en kåk og tar ikke helt høyde for renteøkninger. Et lån på 1 mill og husleie på 6000 kr utgjør faktisk nesten 11 000 kr i mnd, med rente på 4 %. Man skal også klare en oppgang på 5% (personlig ville jeg sagt enda mer). Historisk sett er renten forsatt lav, men det rabler jo allerede for mange.
https://www.ssb.no/300692/gjennomsnittl ... ent-sa-454
Det som er F1-skapet nå, er at Norge er sjølforsynt med strøm, olje&gass og vi er sånn - i en helt suveren posisjon til å kunne latt denne prisøkningen få minimal virkning i vårt land. Slik at det ihvertfall var unødvendig å heve styringsrenten. OM vi hadde hatt en regjering&statsminister som tok grep og satte makspris på strømmen og på drivstoffet.
Jeg synes det er veldig stor interesse om hvorvidt en enslig mor med to barn får mat gratis.Queenie skrev: ↑søn des 04, 2022 12:20 pmMen det er jo nettopp det... Man kjøper en kåk og tar ikke helt høyde for renteøkninger. Et lån på 1 mill og husleie på 6000 kr utgjør faktisk nesten 11 000 kr i mnd, med rente på 4 %. Man skal også klare en oppgang på 5% (personlig ville jeg sagt enda mer). Historisk sett er renten forsatt lav, men det rabler jo allerede for mange.
Her fra min oppvekst på 50-60-tallet; min mor ble alene med to små barn før hun fylte 24 år. Fra jeg var 6 til 10 år, spiste jeg nesten alle middager hos familien til en kamerat og de var 9 unger! Jeg husker min mor ropte ut vinduet og ba meg komme hjem og spise middag. Jeg ropte tilbake at jeg skule spise hos kåre'n&de. Min mor ropte og sa at jeg skulle komme hjem og spise middag - NÅ! Da ropte moren til Kåre'n ut av sitt kjøkkenvindu; Er ikke maten min god nok, kanskje?! Da holdt min mor klokelig kjeft, for moren til Kåre'n var ikke god å skubbe seg på! Det var aldri snakk om å betale for maten heller.
Min erfaring i oppveksten var at de med mange unger, var rause; delte villig av maten sin og lot ungene sine, invitere vennene inn. Selv om de hadde lite og bodde trangt. Kåre'n sin familie bodde i en liten to-roms leilighet med 9 unger. Men da jeg ble husvenn, var de to eldste, døtrene, flyttet for seg selv. Mor&far sov på dobbel sovesofa i stuen og 7 gutter på ett soverom. De hadde to etasjesenger med 3 i høyden. Ingen leiligheter hadde bad, do var såkalt klaskedo - på yttergangen; ett rør for hver etasje, ned i en kagge som stod på bakkenivå. En spring pr leilighet, i en utslagsvask på kjøkkenet, med kaldt vann. Husene hadde innlagt gass og når en skulle bade, ble vann varmet på et gassaparat på kjøkkenet i svære panner. Der laget en også maten. Faren til Kåre'n og eldste broren, jobbet på et jernstøper i nærheten og de kom spaserende hjem fra jobb, svarte som feiere. Hver dag hadde moren klar en sink(?)stamp til hver av dem - som de badet i. På bakplassen, 3 etasjer ned for Kåren sin familie - det huset hadde ikke kjeller - var det et eget bygg med vaskerom med en lav, rund vedovn med en diameter på 60 cm, til å koke vann på til klesvask. På baksiden av vaskerommet var et rom med snorer - til klestørk. Det var og et tørkeloft i hvert av husene, men jeg tror det var flere hus som delte på det nevnte 'vaskeriet'. Alle husene var trehus og om morgningene om vinteren, tegnet vi i isen på innsiden av de enkle vinduene. Klaskedo på gangen i hver etasje, var egentlig litt moderne; i det huset vi bodde i, hadde vi kaggedo på bakplassen. Vårt hus hadde kjeller og siden vi bodde i 3. etasje, måtte vi ned 4 etasjer til kjelleren og derfra ut på bakplassen - på do. Det var masse rotter og mamma fikk en rotte inn i en sprekk nederst på døren, mens hun satt på kaggen. Hun sa hun hadde trampet med beina, rotten sprang rundt seg selv, før den smatt ut igjen. Da vi flyttet inn i det huser, så min mor ut av vinduet og sa til min far, som flyttet inn med oss; 'se de skjønne ekornene'. 'Ekorn', svarte min far, 'det er rotter'. Dette var rundt 1960. Alle ungene i Kårens familie fikk seg jobb og de er nå alle foruten 3 som er døde, pensjonister.
Her er alle husene revet
https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/wp ... 16_web.jpg
- og bortevekk var og en liten bydel med bolighus, smitt&smau mellom disse og butikker. Pluss noen arbeidsplasser i tillegg til butikkene, som to skraphandlere, ett par tre bilverksteder, to bakerier og de som solgte kull, koks&ved.
På bildet ser en Ny Krohnborg Skole i bakkant av rivningstomten, til venstre for den hvite boligblokken og bak den nærmeste trehusrekken. Da skolen stod ferdig i 1924, var det den mest moderne skolen i Skandinavia, sør til København og den hadde to gymsaler, svømmebasseng, to kokekjøkkenrom med undervisningsavdeling, to fysikkrom, to sløydsaler, naturfagrom, 2 sy&håndarbeide-saler. Og i kjelleretasjen var skoletannlege og helsesøster. Hos helsesøster fikk vi alle stikkene&vaksinene. Da jeg gikk på skolen var vi rundt 1000 elever, men elevtallet nådde sin topp i 1932, med 1 872 elever - fordelt på 56 klasser.
Diskusjonen går nok mer på hvorvidt frivillige organisasjoner skal sponse en alenemor med mat samtidig som hun bruker 4000 på hest hver måned.Fordomsfull skrev: ↑søn des 04, 2022 4:29 pmJeg synes det er veldig stor interesse om hvorvidt en enslig mor med to barn får mat gratis.Queenie skrev: ↑søn des 04, 2022 12:20 pmMen det er jo nettopp det... Man kjøper en kåk og tar ikke helt høyde for renteøkninger. Et lån på 1 mill og husleie på 6000 kr utgjør faktisk nesten 11 000 kr i mnd, med rente på 4 %. Man skal også klare en oppgang på 5% (personlig ville jeg sagt enda mer). Historisk sett er renten forsatt lav, men det rabler jo allerede for mange.
Her fra min oppvekst på 50-60-tallet; min mor ble alene med to små barn før hun fylte 24 år. Fra jeg var 6 til 10 år, spiste jeg nesten alle middager hos familien til en kamerat og de var 9 unger! Jeg husker min mor ropte ut vinduet og ba meg komme hjem og spise middag. Jeg ropte tilbake at jeg skule spise hos kåre'n&de. Min mor ropte og sa at jeg skulle komme hjem og spise middag - NÅ! Da ropte moren til Kåre'n ut av sitt kjøkkenvindu; Er ikke maten min god nok, kanskje?! Da holdt min mor klokelig kjeft, for moren til Kåre'n var ikke god å skubbe seg på! Det var aldri snakk om å betale for maten heller.
Min erfaring i oppveksten var at de med mange unger, var rause; delte villig av maten sin og lot ungene sine, invitere vennene inn. Selv om de hadde lite og bodde trangt. Kåre'n sin familie bodde i en liten to-roms leilighet med 9 unger. Men da jeg ble husvenn, var de to eldste, døtrene, flyttet for seg selv. Mor&far sov på dobbel sovesofa i stuen og 7 gutter på ett soverom. De hadde to etasjesenger med 3 i høyden. Ingen leiligheter hadde bad, do var såkalt klaskedo - på yttergangen; ett rør for hver etasje, ned i en kagge som stod på bakkenivå. En spring pr leilighet, i en utslagsvask på kjøkkenet, med kaldt vann. Husene hadde innlagt gass og når en skulle bade, ble vann varmet på et gassaparat på kjøkkenet i svære panner. Der laget en også maten. Faren til Kåre'n og eldste broren, jobbet på et jernstøper i nærheten og de kom spaserende hjem fra jobb, svarte som feiere. Hver dag hadde moren klar en sink(?)stamp til hver av dem - som de badet i. På bakplassen, 3 etasjer ned for Kåren sin familie - det huset hadde ikke kjeller - var det et eget bygg med vaskerom med en lav, rund vedovn med en diameter på 60 cm, til å koke vann på til klesvask. På baksiden av vaskerommet var et rom med snorer - til klestørk. Det var og et tørkeloft i hvert av husene, men jeg tror det var flere hus som delte på det nevnte 'vaskeriet'. Alle husene var trehus og om morgningene om vinteren, tegnet vi i isen på innsiden av de enkle vinduene. Klaskedo på gangen i hver etasje, var egentlig litt moderne; i det huset vi bodde i, hadde vi kaggedo på bakplassen. Vårt hus hadde kjeller og siden vi bodde i 3. etasje, måtte vi ned 4 etasjer til kjelleren og derfra ut på bakplassen - på do. Det var masse rotter og mamma fikk en rotte inn i en sprekk nederst på døren, mens hun satt på kaggen. Hun sa hun hadde trampet med beina, rotten sprang rundt seg selv, før den smatt ut igjen. Da vi flyttet inn i det huser, så min mor ut av vinduet og sa til min far, som flyttet inn med oss; 'se de skjønne ekornene'. 'Ekorn', svarte min far, 'det er rotter'. Dette var rundt 1960. Alle ungene i Kårens familie fikk seg jobb og de er nå alle foruten 3 som er døde, pensjonister.
Her er alle husene revet
https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/wp ... 16_web.jpg
- og bortevekk var og en liten bydel med bolighus, smitt&smau mellom disse og butikker. Pluss noen arbeidsplasser i tillegg til butikkene, som to skraphandlere, ett par tre bilverksteder, to bakerier og de som solgte kull, koks&ved.
På bildet ser en Ny Krohnborg Skole i bakkant av rivningstomten, til venstre for den hvite boligblokken og bak den nærmeste trehusrekken. Da skolen stod ferdig i 1924, var det den mest moderne skolen i Skandinavia, sør til København og den hadde to gymsaler, svømmebasseng, to kokekjøkkenrom med undervisningsavdeling, to fysikkrom, to sløydsaler, naturfagrom, 2 sy&håndarbeide-saler. Og i kjelleretasjen var skoletannlege og helsesøster. Hos helsesøster fikk vi alle stikkene&vaksinene. Da jeg gikk på skolen var vi rundt 1000 elever, men elevtallet nådde sin topp i 1932, med 1 872 elever - fordelt på 56 klasser.
Skulle hun bli sparket ut fra matkøen, har hun jo mat og jobb en stund - om de slakter&eter hesten. Er en sulten nok, så..... Men jeg tenkte det var litt relevans her, med min fortelling; om de med mange unger som delte ut av egen mat og - lett inviterte på besøk. Men en gang sønnen min skulle overnatte hos en kamerat, skulle de spise middag. De var to voksne og to barn og hadde 4 karbonadekaker; en til hver. Og sønnen min fikk ikke; det var dessverre ikke nok til han. Slik hadde jeg aldri oppført meg; man tar den maten en har og deler på de som er tilstede, PUNKTUM! Slik er jeg oppdratt og slik var det vanlig hos de som hadde minst å rutte med. Men da jeg kom på besøk til klassekamerater med bedre økonomi, så tok ikke de gnitapungene 5 flate øre for å sitte og døtte i seg maten - mens jeg eller andre satt ved siden av og ventet på tjommien. Bestemoren til ungene mine på morssiden, hun var viden kjent for at ingen som kom på besøk til henne rundt middagstiden, gikk sultne derfra. Om det var lite mat, hentet hun noen pølser eller annet i i frysen - og spedde på med.peraleks skrev: ↑søn des 04, 2022 4:36 pmDiskusjonen går nok mer på hvorvidt frivillige organisasjoner skal sponse en alenemor med mat samtidig som hun bruker 4000 på hest hver måned.Fordomsfull skrev: ↑søn des 04, 2022 4:29 pmJeg synes det er veldig stor interesse om hvorvidt en enslig mor med to barn får mat gratis.Queenie skrev: ↑søn des 04, 2022 12:20 pm
Men det er jo nettopp det... Man kjøper en kåk og tar ikke helt høyde for renteøkninger. Et lån på 1 mill og husleie på 6000 kr utgjør faktisk nesten 11 000 kr i mnd, med rente på 4 %. Man skal også klare en oppgang på 5% (personlig ville jeg sagt enda mer). Historisk sett er renten forsatt lav, men det rabler jo allerede for mange.
Her fra min oppvekst på 50-60-tallet; min mor ble alene med to små barn før hun fylte 24 år. Fra jeg var 6 til 10 år, spiste jeg nesten alle middager hos familien til en kamerat og de var 9 unger! Jeg husker min mor ropte ut vinduet og ba meg komme hjem og spise middag. Jeg ropte tilbake at jeg skule spise hos kåre'n&de. Min mor ropte og sa at jeg skulle komme hjem og spise middag - NÅ! Da ropte moren til Kåre'n ut av sitt kjøkkenvindu; Er ikke maten min god nok, kanskje?! Da holdt min mor klokelig kjeft, for moren til Kåre'n var ikke god å skubbe seg på! Det var aldri snakk om å betale for maten heller.
Min erfaring i oppveksten var at de med mange unger, var rause; delte villig av maten sin og lot ungene sine, invitere vennene inn. Selv om de hadde lite og bodde trangt. Kåre'n sin familie bodde i en liten to-roms leilighet med 9 unger. Men da jeg ble husvenn, var de to eldste, døtrene, flyttet for seg selv. Mor&far sov på dobbel sovesofa i stuen og 7 gutter på ett soverom. De hadde to etasjesenger med 3 i høyden. Ingen leiligheter hadde bad, do var såkalt klaskedo - på yttergangen; ett rør for hver etasje, ned i en kagge som stod på bakkenivå. En spring pr leilighet, i en utslagsvask på kjøkkenet, med kaldt vann. Husene hadde innlagt gass og når en skulle bade, ble vann varmet på et gassaparat på kjøkkenet i svære panner. Der laget en også maten.
Faren til Kåre'n og eldste broren, jobbet på et jernstøper i nærheten og de kom spaserende hjem fra jobb, svarte som feiere. Hver dag hadde moren klar en sink(?)stamp til hver av dem - som de badet i. På bakplassen, 3 etasjer ned for Kåren sin familie - det huset hadde ikke kjeller - var det et eget bygg med vaskerom med en lav, rund vedovn med en diameter på 60 cm, til å koke vann på til klesvask. På baksiden av vaskerommet var et rom med snorer - til klestørk. Det var og et tørkeloft i hvert av husene, men jeg tror det var flere hus som delte på det nevnte 'vaskeriet'. Alle husene var trehus og om morgningene om vinteren, tegnet vi i isen på innsiden av de enkle vinduene. Klaskedo på gangen i hver etasje, var egentlig litt moderne; i det huset vi bodde i, hadde vi kaggedo på bakplassen.
Vårt hus hadde kjeller og siden vi bodde i 3. etasje, måtte vi ned 4 etasjer til kjelleren og derfra ut på bakplassen - på do. Det var masse rotter og mamma fikk en rotte inn i en sprekk nederst på døren, mens hun satt på kaggen. Hun sa hun hadde trampet med beina, rotten sprang rundt seg selv, før den smatt ut igjen. Da vi flyttet inn i det huser, så min mor ut av vinduet og sa til min far, som flyttet inn med oss; 'se de skjønne ekornene'. 'Ekorn', svarte min far, 'det er rotter'. Dette var rundt 1960. Alle ungene i Kårens familie fikk seg jobb og de er nå alle foruten 3 som er døde, pensjonister.
Her er alle husene revet
https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/wp ... 16_web.jpg
- og bortevekk var og en liten bydel med bolighus, smitt&smau mellom disse og butikker. Pluss noen arbeidsplasser i tillegg til butikkene, som to skraphandlere, ett par tre bilverksteder, to bakerier og de som solgte kull, koks&ved.
På bildet ser en Ny Krohnborg Skole i bakkant av rivningstomten, til venstre for den hvite boligblokken og bak den nærmeste trehusrekken. Da skolen stod ferdig i 1924, var det den mest moderne skolen i Skandinavia, sør til København og den hadde to gymsaler, svømmebasseng, to kokekjøkkenrom med undervisningsavdeling, to fysikkrom, to sløydsaler, naturfagrom, 2 sy&håndarbeide-saler. Og i kjelleretasjen var skoletannlege og helsesøster. Hos helsesøster fikk vi alle stikkene&vaksinene. Da jeg gikk på skolen var vi rundt 1000 elever, men elevtallet nådde sin topp i 1932, med 1 872 elever - fordelt på 56 klasser.
Jeg tviler på at de ved slik matudeling blir kvitt all maten og at også de må kaste noe. Om de avviser noen fordi de hevder de ikke har dårlig nok økonomi, bryter det med det enda viktigere prinsippet; her deler vi ut til de som kommer. Så får det eventuelt være opp til deres egen samvittighet å spise der. Jeger dog nokså sikker på at de som serverer maten, ville blitt glade for om ordføreren eller noen kjente kom og spiste der - for slik å vise at de ikke føler seg for fine - til å spise sammen med de som (i hovedsak) har mindre.
Sist redigert av Fordomsfull den søn des 04, 2022 5:16 pm, redigert 2 ganger totalt.
Flott å få noen historier fra gamle dager, 1950-60-tallet er langt fra dagens Norge heldigvis.
Ikke minst er det forskjell på to som begge tjener 600k i dag, men hvor den ene har eid bolig i 10 år, mens den andre ikke har kommet inn på boligmarkedet enda. En urimelig stor forskjell vil jeg påståMentalM skrev: ↑søn des 04, 2022 9:03 amForskjell på å tjene 600k i dag kontra 600k for 10 år siden. Enig i det.Hodor skrev: ↑søn des 04, 2022 12:51 am Ikke uenig, men lønn er jo ikke hele historien. Er forskjell på å tjene 600k i dag og samtidig på vei til å kjøpe første bolig, kontra en som har vært boligeier i x antall år. De unge får etter litt arbeidserfaring gjerne fine lønninger, men mye forsvinner til å finansiere boligprisveksten som de litt eldre nyter godt av etter å ha trukket stigen opp etter seg
Mener fortsatt du klarer deg fint med lønnen med mindre du har Ndrangheta-mafiaen på besøk for beskyttelsespenger ukentlig.
Tror ikke vi er uenige om forskjelleneHodor skrev: ↑man des 05, 2022 12:21 amIkke minst er det forskjell på to som begge tjener 600k i dag, men hvor den ene har eid bolig i 10 år, mens den andre ikke har kommet inn på boligmarkedet enda. En urimelig stor forskjell vil jeg påståMentalM skrev: ↑søn des 04, 2022 9:03 amForskjell på å tjene 600k i dag kontra 600k for 10 år siden. Enig i det.Hodor skrev: ↑søn des 04, 2022 12:51 am Ikke uenig, men lønn er jo ikke hele historien. Er forskjell på å tjene 600k i dag og samtidig på vei til å kjøpe første bolig, kontra en som har vært boligeier i x antall år. De unge får etter litt arbeidserfaring gjerne fine lønninger, men mye forsvinner til å finansiere boligprisveksten som de litt eldre nyter godt av etter å ha trukket stigen opp etter seg
Mener fortsatt du klarer deg fint med lønnen med mindre du har Ndrangheta-mafiaen på besøk for beskyttelsespenger ukentlig.
Heldigvis? Generasjonen født etter krigen har virkelig fått alt i henda og var unge på 50 og 60 tallet og det er gjengen som nå sitter på verdiene. Det har aldri fantest en generasjon som har fått mer opp i hendene.startelver skrev: ↑søn des 04, 2022 6:09 pm Flott å få noen historier fra gamle dager, 1950-60-tallet er langt fra dagens Norge heldigvis.
Det er mulig, men oppveksten som vi fikk beskrevet her er langt unna dagens Norge.Everenga skrev: ↑man des 05, 2022 12:56 amHeldigvis? Generasjonen født etter krigen har virkelig fått alt i henda og var unge på 50 og 60 tallet og det er gjengen som nå sitter på verdiene. Det har aldri fantest en generasjon som har fått mer opp i hendene.startelver skrev: ↑søn des 04, 2022 6:09 pm Flott å få noen historier fra gamle dager, 1950-60-tallet er langt fra dagens Norge heldigvis.
7 barn inne på et trangt rom, do på gangen, rotter ute i bakgården etc. MInner meg om scener fra slummen i Thailand.
Mange glemmer vel at de som ble født på 50-60 tallet, var de som opplevde renter på 14-15% på "jappetida" (seint på 80-tallet og begynnelsen på 90-tallet. Og fikk ikke haugevis med kredittkort kastet etter seg..startelver skrev: ↑man des 05, 2022 11:59 amDet er mulig, men oppveksten som vi fikk beskrevet her er langt unna dagens Norge.Everenga skrev: ↑man des 05, 2022 12:56 amHeldigvis? Generasjonen født etter krigen har virkelig fått alt i henda og var unge på 50 og 60 tallet og det er gjengen som nå sitter på verdiene. Det har aldri fantest en generasjon som har fått mer opp i hendene.startelver skrev: ↑søn des 04, 2022 6:09 pm Flott å få noen historier fra gamle dager, 1950-60-tallet er langt fra dagens Norge heldigvis.
7 barn inne på et trangt rom, do på gangen, rotter ute i bakgården etc. MInner meg om scener fra slummen i Thailand.
Man ser jo bare på "Luksusfellen". Det er da en grunn til at de har laget så mange episoder i flere sesonger, og som regel med yngre folk en 40-50+. Da har det noe med holdningene å gjøre.
Der lånes det i hytt og pine, kredittkort meg her og der. De har refinansiert flere ganger, men likevel så er det på`n igjen..
Ingen vet om de som kaller seg "fattige" nå, er i samme situasjon. For de fleste skammer seg nok for mye over et slik overforbruk, til å ville få det klistret på skjermen.
Hvorfor er det urimelig?Hodor skrev: ↑man des 05, 2022 12:21 amIkke minst er det forskjell på to som begge tjener 600k i dag, men hvor den ene har eid bolig i 10 år, mens den andre ikke har kommet inn på boligmarkedet enda. En urimelig stor forskjell vil jeg påståMentalM skrev: ↑søn des 04, 2022 9:03 amForskjell på å tjene 600k i dag kontra 600k for 10 år siden. Enig i det.Hodor skrev: ↑søn des 04, 2022 12:51 am Ikke uenig, men lønn er jo ikke hele historien. Er forskjell på å tjene 600k i dag og samtidig på vei til å kjøpe første bolig, kontra en som har vært boligeier i x antall år. De unge får etter litt arbeidserfaring gjerne fine lønninger, men mye forsvinner til å finansiere boligprisveksten som de litt eldre nyter godt av etter å ha trukket stigen opp etter seg
Mener fortsatt du klarer deg fint med lønnen med mindre du har Ndrangheta-mafiaen på besøk for beskyttelsespenger ukentlig.
Det er da naturlig at de som har spart lenger sitter bedre i det. (Før noen spør; Nedbetaling av lån er i høyeste grad sparing)
Tru dat!Everenga skrev: ↑man des 05, 2022 12:56 amHeldigvis? Generasjonen født etter krigen har virkelig fått alt i henda og var unge på 50 og 60 tallet og det er gjengen som nå sitter på verdiene. Det har aldri fantest en generasjon som har fått mer opp i hendene.startelver skrev: ↑søn des 04, 2022 6:09 pm Flott å få noen historier fra gamle dager, 1950-60-tallet er langt fra dagens Norge heldigvis.
Dette er ikke de som var unge voksne på 50-60-tallet, men snarere de som var unge voksne på 30-50-tallet.startelver skrev: ↑man des 05, 2022 11:59 amDet er mulig, men oppveksten som vi fikk beskrevet her er langt unna dagens Norge.Everenga skrev: ↑man des 05, 2022 12:56 amHeldigvis? Generasjonen født etter krigen har virkelig fått alt i henda og var unge på 50 og 60 tallet og det er gjengen som nå sitter på verdiene. Det har aldri fantest en generasjon som har fått mer opp i hendene.startelver skrev: ↑søn des 04, 2022 6:09 pm Flott å få noen historier fra gamle dager, 1950-60-tallet er langt fra dagens Norge heldigvis.
7 barn inne på et trangt rom, do på gangen, rotter ute i bakgården etc. MInner meg om scener fra slummen i Thailand.
Og disse "glemmer" å nevne at selv om de hadde 14-15% på lånet, så hadde de opp til 100% avskrivning av disse rentene, samt en inflasjon som spiste opp boliglånet.
Og at f.eks leiligheten på 50 kvm som de hadde 15% rente på kostet 125 000 kr, mot ca 2 000 000 kr (eller mer) i disse dager.
Ikke nødvendigvis, folk i 20-30 årene har nok lettere for å faktisk ta kontakt og deretter få hjelp, i tillegg til at mange av dem er i starten av arbeidslivet og således har tid foran seg til å betale ned gjeld og annet.pfrog567 skrev: ↑man des 05, 2022 12:29 pmMange glemmer vel at de som ble født på 50-60 tallet, var de som opplevde renter på 14-15% på "jappetida" (seint på 80-tallet og begynnelsen på 90-tallet. Og fikk ikke haugevis med kredittkort kastet etter seg..startelver skrev: ↑man des 05, 2022 11:59 amDet er mulig, men oppveksten som vi fikk beskrevet her er langt unna dagens Norge.
7 barn inne på et trangt rom, do på gangen, rotter ute i bakgården etc. MInner meg om scener fra slummen i Thailand.
Man ser jo bare på "Luksusfellen". Det er da en grunn til at de har laget så mange episoder i flere sesonger, og som regel med yngre folk en 40-50+. Da har det noe med holdningene å gjøre.
Der lånes det i hytt og pine, kredittkort meg her og der. De har refinansiert flere ganger, men likevel så er det på`n igjen..
Ingen vet om de som kaller seg "fattige" nå, er i samme situasjon. For de fleste skammer seg nok for mye over et slik overforbruk, til å ville få det klistret på skjermen.
Det er ikke nødvendigvis tilfellet for mange 40-50 åringer igjen og bare så det er sagt, du finner mange gjeldsslaver og folk med generelt sett svært dårlig råd, her og.
???Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 12:43 pmOg disse "glemmer" å nevne at selv om de hadde 14-15% på lånet, så hadde de opp til 100% avskrivning av disse rentene, samt en inflasjon som spiste opp boliglånet.
Og at f.eks leiligheten på 50 kvm som de hadde 15% rente på kostet 125 000 kr, mot ca 2 000 000 kr (eller mer) i disse dager.
Vel, vi kjøpte en 3-roms leilighet på 68kvm kvm som kostet 415 000 kr med husleie 3200 kr i 1989 på Torshov. Akkurat en 3-roms kjøpte vi med tanke på barn.
Som nyetablerte i begynnelsen av 20-årene, så var ikke det akkurat så billig å leve da renta var på ca 14%.. Og lønna var da ikke så mye mer å skryte av enn nå for de som er i etableringsfasen.
Men da ble det selvfølgelig slutt på "ungdomslivet" og leve i sus og dus, slik det var mens vi leide. Da gjaldt det å få betalt hus, strøm og kjøpe mat først. Prioriteringer er bra
Prisen her hentet fra snittprisen for det året.pfrog567 skrev: ↑man des 05, 2022 1:44 pm???Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 12:43 pmOg disse "glemmer" å nevne at selv om de hadde 14-15% på lånet, så hadde de opp til 100% avskrivning av disse rentene, samt en inflasjon som spiste opp boliglånet.
Og at f.eks leiligheten på 50 kvm som de hadde 15% rente på kostet 125 000 kr, mot ca 2 000 000 kr (eller mer) i disse dager.
Vel, vi kjøpte en 3-roms leilighet på 68kvm kvm som kostet 415 000 kr med husleie 3200 kr i 1989 på Torshov. Akkurat en 3-roms kjøpte vi med tanke på barn.
Som nyetablerte i begynnelsen av 20-årene, så var ikke det akkurat så billig å leve da renta var på ca 14%.. Og lønna var da ikke så mye mer å skryte av enn nå for de som er i etableringsfasen.
Men da ble det selvfølgelig slutt på "ungdomslivet" og leve i sus og dus, slik det var mens vi leide. Da gjaldt det å få betalt hus, strøm og kjøpe mat først. Prioriteringer er bra
http://dnbeiendom.no/altombolig/kjop-og ... r-da-og-na
Ja, men da fikk du vel med deg: På nitti-tallet betalte du nesten 60 000 kr (boligrente på 15 %) for ett lån på 375 000 kr. Det er omtrent det samme som du betaler i årlig renter for 2 000 000 kr i dag.Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 1:51 pmPrisen her hentet fra snittprisen for det året.pfrog567 skrev: ↑man des 05, 2022 1:44 pm???Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 12:43 pm
Og disse "glemmer" å nevne at selv om de hadde 14-15% på lånet, så hadde de opp til 100% avskrivning av disse rentene, samt en inflasjon som spiste opp boliglånet.
Og at f.eks leiligheten på 50 kvm som de hadde 15% rente på kostet 125 000 kr, mot ca 2 000 000 kr (eller mer) i disse dager.
Vel, vi kjøpte en 3-roms leilighet på 68kvm kvm som kostet 415 000 kr med husleie 3200 kr i 1989 på Torshov. Akkurat en 3-roms kjøpte vi med tanke på barn.
Som nyetablerte i begynnelsen av 20-årene, så var ikke det akkurat så billig å leve da renta var på ca 14%..
http://dnbeiendom.no/altombolig/kjop-og ... r-da-og-na
Og husk at dette var gjennomsnittet i Norge.
Leser du videre nedover så får du med deg: Ser vi på andel lønn som går til å bo, er det billigere nå enn det var på 90-tallet.
Ja, og de som var unger på 20-30 tallet eller de som var unger fra 1890 til 1910. Eller de som var....Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 12:39 pmDette er ikke de som var unge voksne på 50-60-tallet, men snarere de som var unge voksne på 30-50-tallet.startelver skrev: ↑man des 05, 2022 11:59 amDet er mulig, men oppveksten som vi fikk beskrevet her er langt unna dagens Norge.
7 barn inne på et trangt rom, do på gangen, rotter ute i bakgården etc. MInner meg om scener fra slummen i Thailand.
De rev jo hele området der vi bodde i 1973, som jeg la ved link til - så det opphørte da, kan en si. Skjønt vi hadde fløttet 8 år før. Vi fløttet til en drøm av en leilighet med vannklosett og badekar m/dusj og begge deler inne i vår egen leilighet! En2-roms leilighet og husleien var 110 kroner måneden. Mamma fikk morstrygd den gangen og den var på 431kroner måneden. Så husleien var 25% av det vi hadde å rutte med. Der vi fløttet fra, var husleien 28 kroner måneden. Hadde vi gassmerker nok, kunne vi dusje så lenge vi ville i den nye leiligheten!
Jeg lurte fælt og lurer forsåvidt enda på, hvorfor de bygget en av Skandinavias best utstyrte skoler - midt i et typisk arbeiderstrøk?! Men grunnen for en så stor skole nettopp der, var at de hadde bygget mange kommunale boligblokker oppover mot fjellet - fordi det var stor bolignød i Bergen etter Bergensbrannen i 1916.
Men tilbake til temaet, så leste jeg i Bt idag, om en som kjører rundt mat for en av Matsentralene, https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/8JG8 ... a-grine-av
- og hun sier der at maten de kjører ut til folk, er passert dato - men fremdeles god.
Sist redigert av Fordomsfull den man des 05, 2022 2:53 pm, redigert 1 gang totalt.
Sjekket litt på Finn.no på kvm 65-70 på Thorsov.pfrog567 skrev: ↑man des 05, 2022 1:44 pm???Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 12:43 pmOg disse "glemmer" å nevne at selv om de hadde 14-15% på lånet, så hadde de opp til 100% avskrivning av disse rentene, samt en inflasjon som spiste opp boliglånet.
Og at f.eks leiligheten på 50 kvm som de hadde 15% rente på kostet 125 000 kr, mot ca 2 000 000 kr (eller mer) i disse dager.
Vel, vi kjøpte en 3-roms leilighet på 68kvm kvm som kostet 415 000 kr med husleie 3200 kr i 1989 på Torshov. Akkurat en 3-roms kjøpte vi med tanke på barn.
Som nyetablerte i begynnelsen av 20-årene, så var ikke det akkurat så billig å leve da renta var på ca 14%.. Og lønna var da ikke så mye mer å skryte av enn nå for de som er i etableringsfasen.
Men da ble det selvfølgelig slutt på "ungdomslivet" og leve i sus og dus, slik det var mens vi leide. Da gjaldt det å få betalt hus, strøm og kjøpe mat først. Prioriteringer er bra
Prisene ligger fra 4,5 - over 6 millioner kroner.
https://www.finn.no/realestate/homes/se ... ISHED_DESC
Hvis vi er greie her og sier 4,5 mill for en leilighet på Thorsov på 68 kvm, så tilsvarer det en økning på litt over 10-gangeren fra de 415 000 dere betalte i 1989.
Deretter tar vi en titt på lønn.
Snittlønnen i 1989 var på 178 000 kr.
https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-0901-lonn.html
Mens snittlønnen i dag er på ca. 600 000 kr.
Lønnen i dag er ca. 3,3 ganger høyere enn hva den var i 1989, så dagens unge skal i dag kjempe med betydelig mye høyere boligpriser enn hva tilfellet var i 1989 samtidig som lønnen ikke har vært i nærheten av å være med på den priskarusellen boligene har gått gjennom.
Når på 90-tallet snakker man om her?pfrog567 skrev: ↑man des 05, 2022 2:29 pmJa, men da fikk du vel med deg: På nitti-tallet betalte du nesten 60 000 kr (boligrente på 15 %) for ett lån på 375 000 kr. Det er omtrent det samme som du betaler i årlig renter for 2 000 000 kr i dag.Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 1:51 pmPrisen her hentet fra snittprisen for det året.pfrog567 skrev: ↑man des 05, 2022 1:44 pm
???
Vel, vi kjøpte en 3-roms leilighet på 68kvm kvm som kostet 415 000 kr med husleie 3200 kr i 1989 på Torshov. Akkurat en 3-roms kjøpte vi med tanke på barn.
Som nyetablerte i begynnelsen av 20-årene, så var ikke det akkurat så billig å leve da renta var på ca 14%..
http://dnbeiendom.no/altombolig/kjop-og ... r-da-og-na
Og husk at dette var gjennomsnittet i Norge.
Leser du videre nedover så får du med deg: Ser vi på andel lønn som går til å bo, er det billigere nå enn det var på 90-tallet.
Den ene delen av 90-tallet hadde man store rentrefradrag, mens det på senere gikk til 28%.
Historisk gikk rentene fra gjennomsnittlig nominell rente på 13,8% i 1992 til 8,9% i 1993. Dette sammenfaller med skattereformen i 1992 som endret fradragsreglene. Man hadde ikke gjennomsnittlig nominell rente på 15% noen gang på 90-tallet. Man må tilbake til 1988 for å finne et nivå over 15%
http://www.ssb.no/300692/gjennomsnittli ... ent-sa-454
Videre ser man jo at boligene på 80-,90- og 2000-tallet kostet mellom 1,5-2 ganger inntekten. Mens de etter 2010 bykser opp til 3,5 ganger inntekten.
Så samlet sett kjøper jeg ikke armoden alle de som kjøpte seg bolig på 80- og 90-tallet kommer med. Jevnt over kommer de kjempegodt ut. Ikke bare i form av tallene som vi har diskutert så langt, men også gjennom en astronomisk verdistigning på boligen de kjøpte.
Akkurat på slutten av 80-tallet var det nærmest et økonomisk krakk i landet, som gjenspeilte seg i boligprisene; Gro overtok regjeringsmakten i 86- etter Kåre Willoch. Som nærmest ga den fra seg på en fillesak og Gro foretok en innstrammingspolitikk som fikk masse firma til å gå konkurs og vi det ble sagt at arbeidsledigheten var mellom 220 og 240 000. Så da gikk boligprisene ned; en jeg kjente kjøpte en borettslagsleilighet av en som var blitt arbeidsledig og som hadde mange hundretusen (5-600 000) i gjeld - etter at han hadde solgt.peraleks skrev: ↑man des 05, 2022 2:51 pmSjekket litt på Finn.no på kvm 65-70 på Thorsov.pfrog567 skrev: ↑man des 05, 2022 1:44 pm???Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 12:43 pm
Og disse "glemmer" å nevne at selv om de hadde 14-15% på lånet, så hadde de opp til 100% avskrivning av disse rentene, samt en inflasjon som spiste opp boliglånet.
Og at f.eks leiligheten på 50 kvm som de hadde 15% rente på kostet 125 000 kr, mot ca 2 000 000 kr (eller mer) i disse dager.
Vel, vi kjøpte en 3-roms leilighet på 68kvm kvm som kostet 415 000 kr med husleie 3200 kr i 1989 på Torshov. Akkurat en 3-roms kjøpte vi med tanke på barn.
Som nyetablerte i begynnelsen av 20-årene, så var ikke det akkurat så billig å leve da renta var på ca 14%.. Og lønna var da ikke så mye mer å skryte av enn nå for de som er i etableringsfasen.
Men da ble det selvfølgelig slutt på "ungdomslivet" og leve i sus og dus, slik det var mens vi leide. Da gjaldt det å få betalt hus, strøm og kjøpe mat først. Prioriteringer er bra
Prisene ligger fra 4,5 - over 6 millioner kroner.
https://www.finn.no/realestate/homes/se ... ISHED_DESC
Hvis vi er greie her og sier 4,5 mill for en leilighet på Thorsov på 68 kvm, så tilsvarer det en økning på litt over 10-gangeren fra de 415 000 dere betalte i 1989.
Deretter tar vi en titt på lønn.
Snittlønnen i 1989 var på 178 000 kr.
https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-0901-lonn.html
Mens snittlønnen i dag er på ca. 600 000 kr.
Lønnen i dag er ca. 3,3 ganger høyere enn hva den var i 1989, så dagens unge skal i dag kjempe med betydelig mye høyere boligpriser enn hva tilfellet var i 1989 samtidig som lønnen ikke har vært i nærheten av å være med på den priskarusellen boligene har gått gjennom.
Ikke bare 3,5 ganger inntekt, vi ser ofte også både 5-6 ganger årsinntekt. Bankene og myndighetene har solgt inn drømmen om å eie bolig godt, jeg er helt enig i at selveie er det beste, men jeg vil aldri låne meg til fant for å få til det. Andre metoder tar lengre tid og krever mer, men da er man også fri fra bankens klør. Og man slipper å bekymre seg for tider som nå.Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 2:53 pmNår på 90-tallet snakker man om her?pfrog567 skrev: ↑man des 05, 2022 2:29 pmJa, men da fikk du vel med deg: På nitti-tallet betalte du nesten 60 000 kr (boligrente på 15 %) for ett lån på 375 000 kr. Det er omtrent det samme som du betaler i årlig renter for 2 000 000 kr i dag.Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 1:51 pm
Prisen her hentet fra snittprisen for det året.
http://dnbeiendom.no/altombolig/kjop-og ... r-da-og-na
Og husk at dette var gjennomsnittet i Norge.
Leser du videre nedover så får du med deg: Ser vi på andel lønn som går til å bo, er det billigere nå enn det var på 90-tallet.
Den ene delen av 90-tallet hadde man store rentrefradrag, mens det på senere gikk til 28%.
Historisk gikk rentene fra gjennomsnittlig nominell rente på 13,8% i 1992 til 8,9% i 1993. Dette sammenfaller med skattereformen i 1992 som endret fradragsreglene. Man hadde ikke gjennomsnittlig nominell rente på 15% noen gang på 90-tallet. Man må tilbake til 1988 for å finne et nivå over 15%
http://www.ssb.no/300692/gjennomsnittli ... ent-sa-454
Videre ser man jo at boligene på 80-,90- og 2000-tallet kostet mellom 1,5-2 ganger inntekten. Mens de etter 2010 bykser opp til 3,5 ganger inntekten.
Så samlet sett kjøper jeg ikke armoden alle de som kjøpte seg bolig på 80- og 90-tallet kommer med. Jevnt over kommer de kjempegodt ut. Ikke bare i form av tallene som vi har diskutert så langt, men også gjennom en astronomisk verdistigning på boligen de kjøpte.
Det var gode tider i byggeindustrien på 80-tallet, og byggeindustrien er en god indikator på økonomien ellers i samfunnet. Inntil slutten av 80-tallet. Gro-regjeringen overtok etter Willoch og foretok en voldsom innstrammingspolitikk og skapte med det, nærmest et økonomisk krakk og masse bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten sa de nærmet seg kvart million. Da gikk boligprisene ned.Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 2:53 pmNår på 90-tallet snakker man om her?pfrog567 skrev: ↑man des 05, 2022 2:29 pmJa, men da fikk du vel med deg: På nitti-tallet betalte du nesten 60 000 kr (boligrente på 15 %) for ett lån på 375 000 kr. Det er omtrent det samme som du betaler i årlig renter for 2 000 000 kr i dag.Rainmaker skrev: ↑man des 05, 2022 1:51 pm
Prisen her hentet fra snittprisen for det året.
http://dnbeiendom.no/altombolig/kjop-og ... r-da-og-na
Og husk at dette var gjennomsnittet i Norge.
Leser du videre nedover så får du med deg: Ser vi på andel lønn som går til å bo, er det billigere nå enn det var på 90-tallet.
Den ene delen av 90-tallet hadde man store rentrefradrag, mens det på senere gikk til 28%.
Historisk gikk rentene fra gjennomsnittlig nominell rente på 13,8% i 1992 til 8,9% i 1993. Dette sammenfaller med skattereformen i 1992 som endret fradragsreglene. Man hadde ikke gjennomsnittlig nominell rente på 15% noen gang på 90-tallet. Man må tilbake til 1988 for å finne et nivå over 15%
http://www.ssb.no/300692/gjennomsnittli ... ent-sa-454
Videre ser man jo at boligene på 80-,90- og 2000-tallet kostet mellom 1,5-2 ganger inntekten. Mens de etter 2010 bykser opp til 3,5 ganger inntekten.
Så samlet sett kjøper jeg ikke armoden alle de som kjøpte seg bolig på 80- og 90-tallet kommer med. Jevnt over kommer de kjempegodt ut. Ikke bare i form av tallene som vi har diskutert så langt, men også gjennom en astronomisk verdistigning på boligen de kjøpte.
Den gangen kunne vi trekke alle renter vi betalte i banken, fra på bruttoinntekten. Det kompenserte litt på de skyhøye lånerentene som var da.
Jeg trodde jeg var alene om å være gammal her gitt! Tror at det folk ser i våre dager er de store forskjellene. Den enorme avstanden mellom rike og fattige. Den gangen jeg vokste opp var vi så mange i samme båt. Det var helt ok, ingen skilte seg ut. I dag er du "alene" om å være "fattig" hvis man skal si det slik. Og de som er rike er så ufattelig steinrike, på en annen planet og bryr seg ikke. Det er den manglende omsorgen for hverandre som er et stor problem i landet, i større grad enn mangel på materielle ting. Eller mat. Viser seg i alle ledd i "velferdsstaten", hvor det legges ned og kuttes over en lav sko. Samtidig som staten tjener helt hinsides mye penger og prioriterer så fjernt at man blir stum. Men nordmenn har tillatt staten å være overformynder i alle år, i "solidaritetens tjeneste". Nå smeller det tilbake på oss sjøl og da er det ikke gøy mer.
Vokste opp uten bad i huset jeg og foresten. Bare kaldt vann i springen.
Vokste opp uten bad i huset jeg og foresten. Bare kaldt vann i springen.
Det var ganske mange steinrike før i tiden også. Flere av de rikeste mennene noensinne fant vi vel f.eks i slutten på 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet i USA. Rockefeller, Vanderbilt, Carnegie og J.P. Morgan blant annet. Den største forskjellen fra 50-60 år siden og til i dag er at øvre middelklasse er blitt veldig mye større og generelt mer velstående. I Norge er dette folk med brutto husholdningsinntekt fra et par millioner og oppover. De er langt flere og blir dermed langt mer synlige enn det var for noen tiår siden. Slike som har råd til en flott villa i Oslo, hytte på fjellet, et par dyre biler og generelt feite og flotte ferieturer på langt over charterreisenivå.Geraldt skrev: ↑man des 05, 2022 5:26 pm Jeg trodde jeg var alene om å være gammal her gitt! Tror at det folk ser i våre dager er de store forskjellene. Den enorme avstanden mellom rike og fattige. Den gangen jeg vokste opp var vi så mange i samme båt. Det var helt ok, ingen skilte seg ut. I dag er du "alene" om å være "fattig" hvis man skal si det slik. Og de som er rike er så ufattelig steinrike, på en annen planet og bryr seg ikke. Det er den manglende omsorgen for hverandre som er et stor problem i landet, i større grad enn mangel på materielle ting. Eller mat. Viser seg i alle ledd i "velferdsstaten", hvor det legges ned og kuttes over en lav sko. Samtidig som staten tjener helt hinsides mye penger og prioriterer så fjernt at man blir stum. Men nordmenn har tillatt staten å være overformynder i alle år, i "solidaritetens tjeneste". Nå smeller det tilbake på oss sjøl og da er det ikke gøy mer.
Vokste opp uten bad i huset jeg og foresten. Bare kaldt vann i springen.
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute