Tilgivelse, tilgi, tilgitt

[joplina]

Du skriver:

* Når vi har tilgitt noen, forventes det da at vi ikke holder noe mot vedkommende. At all urett er strøket som om det aldri har funnet sted. At vi ikke holder vedkommende på en armlengdes avstand men inkluderer vedkommende og viser vedkommende tillit slik vi en gang gjorde ?
- Hvis vi ikke gjør det, har vi da egentlig tilgitt i det hele tatt?

Jeg svarer:

At du tilgir en som angrer og ber om nåde bør all urett som vedkommende har gjort med deg bli strøket, for hvis ikke da har du heller ikke tilgitt.
(forts.)

************
Jeg ser hva du skriver men kan ikke forstå at noe slikt faktisk er mulig

[kytec]

Jeg mener at amn ikke skal akseptere en tilgivelse om den som ber om tilgivelse ikke også bedyrer at hen aldri skal gjøre det igjen.

En samlebåndstilgivelses-forespørsel har minusverdi i mine øyne.

[joplina]

Når det gjelder selve tilgivelsen, eller "legge det på hylla" som jeg liker å kalle det, vil en del av prosessen være og skille mellom handling og person. Hvis jeg ikke er i stand til dette har jeg heller ikke etter min mening tilgitt. Dette betyr ikke at handlingen er glemt eller at den har ikke lenger har konsekvenser for den som påførte skaden. Dette gjelder for også på personlig plan. En handling kan aldri bli ugjort og det vil alltid ha konsekvenser uavhengig av om den er tilgitt eller ikke.

Jeg er mye godt enig i det du skriver i sin helhet, men siterer bare siste sekvens av en grunn ; den er på mange måter selvmotsigende.
- Og det er vel der jeg har kjørt meg fast i hele problemstillingen "tilgivelse".
Du skriver at en del av prosessen "å tilgi" er å skille mellom handling og person. Men du skriver også "Dette betyr ikke at handlingen er glemt eller at den har ikke lenger har konsekvenser for den som påførte skaden. Dette gjelder for også på personlig plan. En handling kan aldri bli ugjort og det vil alltid ha konsekvenser uavhengig av om den er tilgitt eller ikke." - noe jeg tenker vitner om at man ikke skiller handling og person allikevel, eller at det er rimelig umulig å skille handling og person.

Sånn sett blir jo en slik form for tilgivelse "å legge det på hylla" for egen del - ikke for den andre personen (som ber om å bli tilgitt).
At man innser at "Dette får ikke jeg gjort noe med; det som skjedde det skjedde. Jeg må legge fra meg alle vonde følelser jeg påfører meg selv i den forbindelse fordi de formørker min hverdag...jeg tenker på det non-stop, det går ut over livet som passerer uten at jeg kan ta del i det fullt ut fordi jeg har det så vondt/er så sint/søker hevn/er så lei meg/bærer på så mye forakt osv"
- Og av en eller annen grunn så kaller mange den biten for "tilgivelse"..at man har tilgitt og gått videre. Men i mange tilfeller er det jo ingen tilgivelse for den andre personen ; den skyldige/skyldneren. Vedkommende vil man nødvendigvis ikke se for sine øyne eller ha noe med å gjøre for fremtiden. Det kan være konsekvensen av handlingen som skjedde, for at man selv skal makte å gå videre. Men "tilgivelse...njae...vet ikke helt jeg...

[Arne Magnus Aasen]

Du skriver:

* Når vi har tilgitt noen, forventes det da at vi ikke holder noe mot vedkommende. At all urett er strøket som om det aldri har funnet sted. At vi ikke holder vedkommende på en armlengdes avstand men inkluderer vedkommende og viser vedkommende tillit slik vi en gang gjorde ?
- Hvis vi ikke gjør det, har vi da egentlig tilgitt i det hele tatt?

Jeg svarer:

At du tilgir en som angrer og ber om nåde bør all urett som vedkommende har gjort med deg bli strøket, for hvis ikke da har du heller ikke tilgitt.
(forts.)

************
Jeg ser hva du skriver men kan ikke forstå at noe slikt faktisk er mulig

Lett er det ikke for de fleste av oss, men spørsmålet blir vel; om vi ikke tilgir en som ber om nåde for sin urett mot deg, hvor står da den som er offeret i utgangspunktet for ikke å snakke om den som blir avvist. Jeg ser det slik at hatet hos offeret vil forsterke seg med tiden, og skuffelsen hos synderen, som ikke blir tilgitt til tross for angeren, kan forsterke hatet. Begge kommer dårlig ut av utilgivelsen.

[Arne Magnus Aasen]

Når det gjelder selve tilgivelsen, eller "legge det på hylla" som jeg liker å kalle det, vil en del av prosessen være og skille mellom handling og person. Hvis jeg ikke er i stand til dette har jeg heller ikke etter min mening tilgitt. Dette betyr ikke at handlingen er glemt eller at den har ikke lenger har konsekvenser for den som påførte skaden. Dette gjelder for også på personlig plan. En handling kan aldri bli ugjort og det vil alltid ha konsekvenser uavhengig av om den er tilgitt eller ikke.

Jeg er mye godt enig i det du skriver i sin helhet, men siterer bare siste sekvens av en grunn ; den er på mange måter selvmotsigende.
- Og det er vel der jeg har kjørt meg fast i hele problemstillingen "tilgivelse".
Du skriver at en del av prosessen "å tilgi" er å skille mellom handling og person. Men du skriver også "Dette betyr ikke at handlingen er glemt eller at den har ikke lenger har konsekvenser for den som påførte skaden. Dette gjelder for også på personlig plan. En handling kan aldri bli ugjort og det vil alltid ha konsekvenser uavhengig av om den er tilgitt eller ikke." - noe jeg tenker vitner om at man ikke skiller handling og person allikevel, eller at det er rimelig umulig å skille handling og person.

Sånn sett blir jo en slik form for tilgivelse "å legge det på hylla" for egen del - ikke for den andre personen (som ber om å bli tilgitt).
At man innser at "Dette får ikke jeg gjort noe med; det som skjedde det skjedde. Jeg må legge fra meg alle vonde følelser jeg påfører meg selv i den forbindelse fordi de formørker min hverdag...jeg tenker på det non-stop, det går ut over livet som passerer uten at jeg kan ta del i det fullt ut fordi jeg har det så vondt/er så sint/søker hevn/er så lei meg/bærer på så mye forakt osv"
- Og av en eller annen grunn så kaller mange den biten for "tilgivelse"..at man har tilgitt og gått videre. Men i mange tilfeller er det jo ingen tilgivelse for den andre personen ; den skyldige/skyldneren. Vedkommende vil man nødvendigvis ikke se for sine øyne eller ha noe med å gjøre for fremtiden. Det kan være konsekvensen av handlingen som skjedde, for at man selv skal makte å gå videre. Men "tilgivelse...njae...vet ikke helt jeg...

Om man i en tilgivelse skiller mellom handling og person, da er tilgivelsen ugyldig, for man kan ikke tilgi stykkevis og delt.

[joplina]

Om man i en tilgivelse skiller mellom handling og person, da er tilgivelsen ugyldig, for man kan ikke tilgi stykkevis og delt.

Dette hører i grunn til forskjellen mellom teori og praksis.
For er det i grunn mulig å tilgi alt helt og fullt...?
- Bevares, det er ikke noe stort problem å tilgi noen helt og fullt for å ha knabbet noe fra oss, som har slarvet om oss, som har oppført seg ufint, tatt æren for noe vi har prestert eller som ikke har gjort opp for seg selv om det - der og da - satte oss i en vanskelig situasjon. En god oppklarende prat, en oppriktig beklagelse og tilgivelsen er tilgjengelig og helhjertet.

Noe ganske annet er opprivende arveoppgjør som splitter hele søskenflokker, søsken som har behandlet gamle foreldre dårlig eller snytt/stjålet penger fra dem, noen som har skadet/mishandlet - eller i verste fall drept noen av våre nære, noen som har trakassert og plaget oss over tid og f.eks har drevet oss vekk fra en arbeidsplass og påført oss angst og dårlig selvbilde eller noen som har stalket og truet oss over tid slik at vi føler oss utrygge 24/7 (mange ganger en eks-ektefelle eller eks-kjæreste). Noen som ganske enkelt har ødelagt livet for oss.
-Jeg tror ganske enkelt ikke at det er mulig å tilgi en slik person "helt og fullt" og skille mellom handling og person og absolutt ikke bære noen former for nag mot denne personen.

- Og hvis noe ikke er mulig er det DA i det hele tatt noen vits i å fremme det som en moral-etisk høyverdig handling verdt å strekke seg etter...?
Eller å bruke ordet "tilgivelse" om egen innsikt og klarsyn vedrørende viktigheten av å legge noe på hylla for egen del fordi man kan ikke forandre det allikevel..?

[Arne Magnus Aasen]

Om man i en tilgivelse skiller mellom handling og person, da er tilgivelsen ugyldig, for man kan ikke tilgi stykkevis og delt.

Dette hører i grunn til forskjellen mellom teori og praksis.
For er det i grunn mulig å tilgi alt helt og fullt...?
- Bevares, det er ikke noe stort problem å tilgi noen helt og fullt for å ha knabbet noe fra oss, som har slarvet om oss, som har oppført seg ufint, tatt æren for noe vi har prestert eller som ikke har gjort opp for seg selv om det - der og da - satte oss i en vanskelig situasjon. En god oppklarende prat, en oppriktig beklagelse og tilgivelsen er tilgjengelig og helhjertet.

Noe ganske annet er opprivende arveoppgjør som splitter hele søskenflokker, søsken som har behandlet gamle foreldre dårlig eller snytt/stjålet penger fra dem, noen som har skadet/mishandlet - eller i verste fall drept noen av våre nære, noen som har trakassert og plaget oss over tid og f.eks har drevet oss vekk fra en arbeidsplass og påført oss angst og dårlig selvbilde eller noen som har stalket og truet oss over tid slik at vi føler oss utrygge 24/7 (mange ganger en eks-ektefelle eller eks-kjæreste). Noen som ganske enkelt har ødelagt livet for oss.
-Jeg tror ganske enkelt ikke at det er mulig å tilgi en slik person "helt og fullt" og skille mellom handling og person og absolutt ikke bære noen former for nag mot denne personen.

- Og hvis noe ikke er mulig er det DA i det hele tatt noen vits i å fremme det som en moral-etisk høyverdig handling verdt å strekke seg etter...?
Eller å bruke ordet "tilgivelse" om egen innsikt og klarsyn vedrørende viktigheten av å legge noe på hylla for egen del fordi man kan ikke forandre det allikevel..?

Ikke at det behøver å bety noe for deg, men Jesus sier at alt kan tilgis utenom spotting av Den hellige ånd. De kristne (jeg kaller ikke meg selv en kristen for den knaggen vil jeg så absolutt ikke henge på) vil ha det til at Jesus mener med utsagnet at alt skal tilgis, men det tror ikke jeg Jesus mente. Jeg tror at han mente at alt skal kunne tilgis hvis synderen oppriktig angrer og ber om nåde. Men selv det er vanskelig å svelge. Skal Putin tilgis om han faller på kne foran Zelenskij og ber om nåde? Her mener jeg at det er fare for at Putin "tar en spansk en", og at han forsøker å lure Zelenskij til "fredssamtaler" mens han planlegger å hvile soldatene sine og bruke en eventuell våpenhvile til å styrke hæren. Her er det ikke snakk om å tilgi fullt og helt.

[joplina]

Ikke at det behøver å bety noe for deg, men Jesus sier at alt kan tilgis utenom spotting av Den hellige ånd. De kristne (jeg kaller ikke meg selv en kristen for den knaggen vil jeg så absolutt ikke henge på) vil ha det til at Jesus mener med utsagnet at alt skal tilgis, men det tror ikke jeg Jesus mente. Jeg tror at han mente at alt skal kunne tilgis hvis synderen oppriktig angrer og ber om nåde. Men selv det er vanskelig å svelge. Skal Putin tilgis om han faller på kne foran Zelenskij og ber om nåde? Her mener jeg at det er fare for at Putin "tar en spansk en", og at han forsøker å lure Zelenskij til "fredssamtaler" mens han planlegger å hvile soldatene sine og bruke en eventuell våpenhvile til å styrke hæren. Her er det ikke snakk om å tilgi fullt og helt.

Forfattere over flere generasjoner og århundre er de som hevder at Jesus sa/sier. Vi kan bare la det være med det.

Jeg er enig i at uansett hva som skal tilgis så forutsetter det først og fremst en oppriktig unnskyldning/beklagelse fra en oppriktig angrende synder.
Jeg har allikevel mine sterke tvil om at absolutt alt faktisk kan tilgis.
Det er vel slik at alle mennesker har grenser for hva de kan svelge/tolerere og samtidig klare å leve med, uten å påføre seg traumer.

[Karatel]

Om man i en tilgivelse skiller mellom handling og person, da er tilgivelsen ugyldig, for man kan ikke tilgi stykkevis og delt.

Dette hører i grunn til forskjellen mellom teori og praksis.
For er det i grunn mulig å tilgi alt helt og fullt...?
- Bevares, det er ikke noe stort problem å tilgi noen helt og fullt for å ha knabbet noe fra oss, som har slarvet om oss, som har oppført seg ufint, tatt æren for noe vi har prestert eller som ikke har gjort opp for seg selv om det - der og da - satte oss i en vanskelig situasjon. En god oppklarende prat, en oppriktig beklagelse og tilgivelsen er tilgjengelig og helhjertet.

Noe ganske annet er opprivende arveoppgjør som splitter hele søskenflokker, søsken som har behandlet gamle foreldre dårlig eller snytt/stjålet penger fra dem, noen som har skadet/mishandlet - eller i verste fall drept noen av våre nære, noen som har trakassert og plaget oss over tid og f.eks har drevet oss vekk fra en arbeidsplass og påført oss angst og dårlig selvbilde eller noen som har stalket og truet oss over tid slik at vi føler oss utrygge 24/7 (mange ganger en eks-ektefelle eller eks-kjæreste). Noen som ganske enkelt har ødelagt livet for oss.
-Jeg tror ganske enkelt ikke at det er mulig å tilgi en slik person "helt og fullt" og skille mellom handling og person og absolutt ikke bære noen former for nag mot denne personen.

- Og hvis noe ikke er mulig er det DA i det hele tatt noen vits i å fremme det som en moral-etisk høyverdig handling verdt å strekke seg etter...?
Eller å bruke ordet "tilgivelse" om egen innsikt og klarsyn vedrørende viktigheten av å legge noe på hylla for egen del fordi man kan ikke forandre det allikevel..?

Ikke at det behøver å bety noe for deg, men Jesus sier at alt kan tilgis utenom spotting av Den hellige ånd. De kristne (jeg kaller ikke meg selv en kristen for den knaggen vil jeg så absolutt ikke henge på) vil ha det til at Jesus mener med utsagnet at alt skal tilgis, men det tror ikke jeg Jesus mente. Jeg tror at han mente at alt skal kunne tilgis hvis synderen oppriktig angrer og ber om nåde. Men selv det er vanskelig å svelge. Skal Putin tilgis om han faller på kne foran Zelenskij og ber om nåde? Her mener jeg at det er fare for at Putin "tar en spansk en", og at han forsøker å lure Zelenskij til "fredssamtaler" mens han planlegger å hvile soldatene sine og bruke en eventuell våpenhvile til å styrke hæren. Her er det ikke snakk om å tilgi fullt og helt.

Nå må du huske at Zelenskyj er jøde og at Jesus og alt hva Jesus mente og sa derfor bør være fullstendig irrelevant for ham. Hvis Zelenskyj er praktiserende jøde, noe han neppe er, må Putin gjøre teshuva før Zelenskyj kan tilgi ham. Siden Putin ikke er jøde, kan han vel ikke i noe tilfelle gjøre teshuva. Da kan det bli vanskelig å tilgi.

Men Jesus er i ethvert tilfelle helt irrelevant.

[BlackEagle]

Noe ganske annet er opprivende arveoppgjør som splitter hele søskenflokker, søsken som har behandlet gamle foreldre dårlig eller snytt/stjålet penger fra dem, noen som har skadet/mishandlet - eller i verste fall drept noen av våre nære, noen som har trakassert og plaget oss over tid og f.eks har drevet oss vekk fra en arbeidsplass og påført oss angst og dårlig selvbilde eller noen som har stalket og truet oss over tid slik at vi føler oss utrygge 24/7 (mange ganger en eks-ektefelle eller eks-kjæreste). Noen som ganske enkelt har ødelagt livet for oss.
-Jeg tror ganske enkelt ikke at det er mulig å tilgi en slik person "helt og fullt" og skille mellom handling og person og absolutt ikke bære noen former for nag mot denne personen.

- Og hvis noe ikke er mulig er det DA i det hele tatt noen vits i å fremme det som en moral-etisk høyverdig handling verdt å strekke seg etter...?
Eller å bruke ordet "tilgivelse" om egen innsikt og klarsyn vedrørende viktigheten av å legge noe på hylla for egen del fordi man kan ikke forandre det allikevel..?

Man kan heller ikke se helt bort fra at noen bruker "tilgivelse" for å sukre sitt eget ego (og da har man selvfølgelig ikke tilgitt noe som helst; man bare forteller det til seg sjøl og/eller andre).

Mvh

BE

[joplina]

Man kan heller ikke se helt bort fra at noen bruker "tilgivelse" for å sukre sitt eget ego (og da har man selvfølgelig ikke tilgitt noe som helst; man bare forteller det til seg sjøl og/eller andre).

Mvh

BE

- Tror det skjer ganske ofte og av flere enn bare noen

[return_of_drakkar]

Nå må du huske at Zelenskyj er jøde og at Jesus og alt hva Jesus mente og sa derfor bør være fullstendig irrelevant for ham. Hvis Zelenskyj er praktiserende jøde, noe han neppe er, må Putin gjøre teshuva før Zelenskyj kan tilgi ham. Siden Putin ikke er jøde, kan han vel ikke i noe tilfelle gjøre teshuva. Da kan det bli vanskelig å tilgi.

Men Jesus er i ethvert tilfelle helt irrelevant.

Det er så absolutt relevant fordi det bibelsk sett gjelder for alle, både jøde og greker som det seg heter.
Og boken, bibelen, er litt interessant.

Om dårlige ting vi alle gjør grunnet vår ufullkommenhet og feil, benevnes med begrepet "kakos".
Det sies at selv de som skal til himmelen vil ha vært "fulle av dette".

Så snakker det om "phaulos" som betegner onde gjerninger som da er ondskap grunnet moralsk tilstand.

Kortfattet: Synd mot den hellige ånd kan sies å være å gjøre onde ting til tross for at man vet at dette er galt.

[Karatel]

Om dårlige ting vi alle gjør grunnet vår ufullkommenhet og feil, benevnes med begrepet "kakos".
Det sies at selv de som skal til himmelen vil ha vært "fulle av dette".

Hvis du har lest Gogols fortelling "Kappen", husker du kanskje at hovedpersonen het Akakij Akakievitsj?

Det vil si "a"(ikke)-kakos.

[return_of_drakkar]

Om dårlige ting vi alle gjør grunnet vår ufullkommenhet og feil, benevnes med begrepet "kakos".
Det sies at selv de som skal til himmelen vil ha vært "fulle av dette".

Hvis du har lest Gogols fortelling "Kappen", husker du kanskje at hovedpersonen het Akakij Akakievitsj?

Det vil si "a"(ikke)-kakos.

Nei.
Men "kakos" er brukt 50 (?) ganger i NT og "phaulos" mindre enn 5.
Louw and Nida (som du fikk en lenke til) er i tråd med det jeg sier.

[Arne Magnus Aasen]

Nå må du huske at Zelenskyj er jøde og at Jesus og alt hva Jesus mente og sa derfor bør være fullstendig irrelevant for ham. Hvis Zelenskyj er praktiserende jøde, noe han neppe er, må Putin gjøre teshuva før Zelenskyj kan tilgi ham. Siden Putin ikke er jøde, kan han vel ikke i noe tilfelle gjøre teshuva. Da kan det bli vanskelig å tilgi.

Men Jesus er i ethvert tilfelle helt irrelevant.

Det er så absolutt relevant fordi det bibelsk sett gjelder for alle, både jøde og greker som det seg heter.
Og boken, bibelen, er litt interessant.

Om dårlige ting vi alle gjør grunnet vår ufullkommenhet og feil, benevnes med begrepet "kakos".
Det sies at selv de som skal til himmelen vil ha vært "fulle av dette".

Så snakker det om "phaulos" som betegner onde gjerninger som da er ondskap grunnet moralsk tilstand.

Kortfattet: Synd mot den hellige ånd kan sies å være å gjøre onde ting til tross for at man vet at dette er galt.

Å spotte tanken om at du skal elske din neste høyere enn deg selv, er en utilgivelig synd fordi det er det høyeste og vakreste og helligste moralske og etiske bud noengang gitt til menneskeheten.

[BlackEagle]

Å spotte tanken om at du skal elske din neste høyere enn deg selv, er en utilgivelig synd fordi det er det høyeste og vakreste og helligste moralske og etiske bud noengang gitt til menneskeheten.

Det ser ut til at det er enkelte fenomen du ikke kjenner til - bl. a. at det kan være (jeg sa kan være, ja) slik at for å elske andre enn seg sjøl, må en først være trygg på nettopp seg sjøl. Det innebærer også at man da er glad i seg sjøl - slik man er.

Mvh

BE
som mener at arma må huske Finn Kalvik

P. S. ... men som i forlengelse av det lurer på hvem i all verden som skal være hoppdommer - dvs. HVEM som HVORDAN skal avgjøre HVILKEN "elsk" som skal være "høyere" enn noen annen - og HVORDAN man sjøl blir klar over dommeravgjørelsen

[Arne Magnus Aasen]

Å spotte tanken om at du skal elske din neste høyere enn deg selv, er en utilgivelig synd fordi det er det høyeste og vakreste og helligste moralske og etiske bud noengang gitt til menneskeheten.

Mvh

BE
som mener at arma må huske Finn Kalvik

P. S. ... men som i forlengelse av det lurer på hvem i all verden som skal være hoppdommer - dvs. HVEM som HVORDAN skal avgjøre HVILKEN "elsk" som skal være "høyere" enn noen annen - og HVORDAN man sjøl blir klar over dommeravgjørelsen

BE skriver:
Det ser ut til at det er enkelte fenomen du ikke kjenner til - bl. a. at det kan være (jeg sa kan være, ja) slik at for å elske andre enn seg sjøl, må en først være trygg på nettopp seg sjøl. Det innebærer også at man da er glad i seg sjøl - slik man er.

Arna svarer:
Nettopp. Hvorfor du skriver at det er et fenomen jeg ikke kjenner til, forstår jeg ikke, men så er du ikke alltid så lett å forstå heller, BE.
Vel, til saken.
For å elske noen HØYERE enn seg selv skal en være VELDIG trygg på seg selv og glad i seg selv og det er derfor budet er så vanskelig å etterleve, for i denne verden er det det samme som å kaste seg selv til ulvene, for ikke å snakke om å kaste andre til ulvene, nemlig dem som kommer til tro på budet gjennom dem som lærer det fra seg.

Det er vanskelig nok å etterleve kjærlighetsbudet, som sier at du skal elske din neste SOM deg selv. De kristne hevder at dette budet er det største budet, noe jeg er helt uenig med. Hvorfor? Vel, for å ta ditt gode eksempel på at man må være trygg på seg selv og glad i seg selv for å kunne elske sin neste, så blir det helt feil det de kristne påstår, at å elske sin neste SOM seg selv er det største budet, for hvordan skal en som IKKE elsker seg selv kunne leve opp til et bud som sier at en skal elske sin neste som seg selv? Det blir jo umulig, for da vil en som IKKE elsker seg selv elske sin neste SOM seg selv, altså; IKKE elske sin neste. Den som IKKE elsker seg selv kan likevel hevde at den lever opp til kjærlighetsbudet fordi den kan hevde at den elsker sin neste SOM seg selv. Derfor er ikke kjærlighetsbudet perfekt. Kun det nye bud, som sier at du skal elske din neste HØYERE enn deg selv, er perfekt, for det skiler ut de onde som ikke er i stand til å elske sin neste så høyt fordi de elsker seg selv høyest.

Høres dette vanskelig ut, BE?

[Arne Magnus Aasen]

Å spotte tanken om at du skal elske din neste høyere enn deg selv, er en utilgivelig synd fordi det er det høyeste og vakreste og helligste moralske og etiske bud noengang gitt til menneskeheten.

Mvh

BE
som mener at arma må huske Finn Kalvik

P. S. ... men som i forlengelse av det lurer på hvem i all verden som skal være hoppdommer - dvs. HVEM som HVORDAN skal avgjøre HVILKEN "elsk" som skal være "høyere" enn noen annen - og HVORDAN man sjøl blir klar over dommeravgjørelsen

BE skriver:
Det ser ut til at det er enkelte fenomen du ikke kjenner til - bl. a. at det kan være (jeg sa kan være, ja) slik at for å elske andre enn seg sjøl, må en først være trygg på nettopp seg sjøl. Det innebærer også at man da er glad i seg sjøl - slik man er.

Arna svarer:
Nettopp. Hvorfor du skriver at det er et fenomen jeg ikke kjenner til, forstår jeg ikke, men så er du ikke alltid så lett å forstå heller, BE.
Vel, til saken.
For å elske noen HØYERE enn seg selv skal en være VELDIG trygg på seg selv og glad i seg selv og det er derfor budet er så vanskelig å etterleve, for i denne verden er det det samme som å kaste seg selv til ulvene, for ikke å snakke om å kaste andre til ulvene, nemlig dem som kommer til tro på budet gjennom dem som lærer det fra seg.

Det er vanskelig nok å etterleve kjærlighetsbudet, som sier at du skal elske din neste SOM deg selv. De kristne hevder at dette budet er det største budet, noe jeg er helt uenig med. Hvorfor? Vel, for å ta ditt gode eksempel på at man må være trygg på seg selv og glad i seg selv for å kunne elske sin neste, så blir det helt feil det de kristne påstår, at å elske sin neste SOM seg selv er det største budet, for hvordan skal en som IKKE elsker seg selv kunne leve opp til et bud som sier at en skal elske sin neste som seg selv? Det blir jo umulig, for da vil en som IKKE elsker seg selv elske sin neste SOM seg selv, altså; IKKE elske sin neste. Den som IKKE elsker seg selv kan likevel hevde at den lever opp til kjærlighetsbudet fordi den kan hevde at den elsker sin neste SOM seg selv. Derfor er ikke kjærlighetsbudet perfekt. Kun det nye bud, som sier at du skal elske din neste HØYERE enn deg selv, er perfekt, for det skiler ut de onde som ikke er i stand til å elske sin neste så høyt fordi de elsker seg selv høyest.

Høres dette vanskelig ut, BE?

Å finne seg selv som Kalvik synger, kan være vanskelig nok det.

PS. Hoppdommeren svarer:
Har du noengang vært forelsket, BE, da vil du skjønne HVORDAN en kan vite at en elsker en annen høyere enn seg selv, for det er en vidunderlig følelse som bringer deg direkte til ØYEBLIKKET fordi følelsen er paradisisk og derfor bekrfter at det er riktig å elske sin neste høyere enn seg selv.

[BlackEagle]

Mvh

BE
som mener at arma må huske Finn Kalvik

P. S. ... men som i forlengelse av det lurer på hvem i all verden som skal være hoppdommer - dvs. HVEM som HVORDAN skal avgjøre HVILKEN "elsk" som skal være "høyere" enn noen annen - og HVORDAN man sjøl blir klar over dommeravgjørelsen

BE skriver:
Det ser ut til at det er enkelte fenomen du ikke kjenner til - bl. a. at det kan være (jeg sa kan være, ja) slik at for å elske andre enn seg sjøl, må en først være trygg på nettopp seg sjøl. Det innebærer også at man da er glad i seg sjøl - slik man er.

Arna svarer:
Nettopp. Hvorfor du skriver at det er et fenomen jeg ikke kjenner til, forstår jeg ikke

Det som er helt tydelig her, er at du ikke leste parentesen. Men prøv igjen.

Mvh

BE

[Arne Magnus Aasen]

BE skriver:
Det ser ut til at det er enkelte fenomen du ikke kjenner til - bl. a. at det kan være (jeg sa kan være, ja) slik at for å elske andre enn seg sjøl, må en først være trygg på nettopp seg sjøl. Det innebærer også at man da er glad i seg sjøl - slik man er.

Arna svarer:
Nettopp. Hvorfor du skriver at det er et fenomen jeg ikke kjenner til, forstår jeg ikke

Det som er helt tydelig her, er at du ikke leste parentesen. Men prøv igjen.

Mvh




BE

Nettopp.Du tok forbehold. Det fikk jeg ikke med meg. Alltid greit med forbehold, for da unngår en i å bli arrestert for en uttalelse man ikke er helt sikker på. Ellers da, BE, noen kommentarer?

[BlackEagle]

Det som er helt tydelig her, er at du ikke leste parentesen. Men prøv igjen.

Mvh

BE

Nettopp.Du tok forbehold. Det fikk jeg ikke med meg. Alltid greit med forbehold, for da unngår en i å bli arrestert for en uttalelse man ikke er helt sikker på. Ellers da, BE, noen kommentarer?

Nei, ikke foreløpig. Jeg har allerede tilkjennegitt mine tanker om "tilgivelse" - dvs. at jeg som man kan lese ut fra mine tidligere innlegg (og som et apropos til at du nevner forbehold) er forbeholden. Og jeg ser ingen hensikt i å tilgi hverken Adolf eller Valdemar. Eller hauker i Tel Aviv/Je rusla hjem, for den del. Samt en hel rekke andre.

Mvh

BE

[Arne Magnus Aasen]

Det som er helt tydelig her, er at du ikke leste parentesen. Men prøv igjen.

Mvh

BE

Nettopp.Du tok forbehold. Det fikk jeg ikke med meg. Alltid greit med forbehold, for da unngår en i å bli arrestert for en uttalelse man ikke er helt sikker på. Ellers da, BE, noen kommentarer?

Nei, ikke foreløpig. Jeg har allerede tilkjennegitt mine tanker om "tilgivelse" - dvs. at jeg som man kan lese ut fra mine tidligere innlegg (og som et apropos til at du nevner forbehold) er forbeholden. Og jeg ser ingen hensikt i å tilgi hverken Adolf eller Valdemar. Eller hauker i Tel Aviv/Je rusla hjem, for den del. Samt en hel rekke andre.

Mvh

BE

Ditt standpunkt med hensyn til tilgivelse er greit nok, men jeg tenkte mer på din kommentar til meg angående det nye bud. Du snakket om å være trygg på seg selv og å være glad i seg selv. Husker? Og jeg ga deg en "avhandling" til svar. Hva er din kommentar til det? Klarte du å svelge den?

[BlackEagle]

Ditt standpunkt med hensyn til tilgivelse er greit nok, men jeg tenkte mer på din kommentar til meg angående det nye bud. Du snakket om å være trygg på seg selv og å være glad i seg selv. Husker? Og jeg ga deg en "avhandling" til svar. Hva er din kommentar til det? Klarte du å svelge den?

Jeg kjøper ikke problemstillinga, min venn. Med slike forenklinger tilslører man det pinlige faktum at folk er forskjellige, og at folk lar seg lure (telefonselgere, nettsvindel, nesegrus beundring for Adolfer og Valdemarer - og Mutti Theresaer, for den del). Du har ikke mer/bedre fasitsvar på noe som helst enn andre som mener de har sett lyset.

Mvh

BE

[Arne Magnus Aasen]

Ditt standpunkt med hensyn til tilgivelse er greit nok, men jeg tenkte mer på din kommentar til meg angående det nye bud. Du snakket om å være trygg på seg selv og å være glad i seg selv. Husker? Og jeg ga deg en "avhandling" til svar. Hva er din kommentar til det? Klarte du å svelge den?

Jeg kjøper ikke problemstillinga, min venn. Med slike forenklinger tilslører man det pinlige faktum at folk er forskjellige, og at folk lar seg lure (telefonselgere, nettsvindel, nesegrus beundring for Adolfer og Valdemarer - og Mutti Theresaer, for den del). Du har ikke mer/bedre fasitsvar på noe som helst enn andre som mener de har sett lyset.

Mvh

BE

BE satt i godstolen sin (kjøpt på et loppemarked i Vestre Slidre og betalt av en velgjører fra Nord Korea) og gjorde et forsøk på å svelge en bitter pille (som skulle hjelpe mot kristendom), men som var vanskelig å få ned. Han ville forsøke å lure den ned gjennom den trange halsåpningen. Trang fordi han hadde ropt stemmebåndet sårt og hes i fortvilelse i telefonen til forretningsføreren sin i Valdres Flisespikkeri us/sr, som ikke ville høre på hans forslag om ikke å kjøpe problemstillinga til Arne, hans venn (en gang), som han mente drev med pinlige faktum og forenklede tilsløringer når han hadde forsøkt å lure ham til å tro på telefonselgere som forsøkte å selge ham nesegrus beundring for Theresa Hitler og Valdemar Putin. Forretningsføreren hadde svart at uten Arne kunne de like godt legge ned hele flisespikkeriet for det var Arne som hadde vist flisespikkeriet veien til lyset.

Det knirket illevarslende i godstolen da BE satte den bitre pillen i halsen. Han sprang opp fra stolen og et øyeblikk trodde han at han skulle få se lyset, men så gikk pillen heldigvis ned og det ble mørkt, veldig mørkt.

[BlackEagle]

Ditt standpunkt med hensyn til tilgivelse er greit nok, men jeg tenkte mer på din kommentar til meg angående det nye bud. Du snakket om å være trygg på seg selv og å være glad i seg selv. Husker? Og jeg ga deg en "avhandling" til svar. Hva er din kommentar til det? Klarte du å svelge den?

Jeg kjøper ikke problemstillinga, min venn. Med slike forenklinger tilslører man det pinlige faktum at folk er forskjellige, og at folk lar seg lure (telefonselgere, nettsvindel, nesegrus beundring for Adolfer og Valdemarer - og Mutti Theresaer, for den del). Du har ikke mer/bedre fasitsvar på noe som helst enn andre som mener de har sett lyset.

Mvh

BE

BE satt i godstolen sin (kjøpt på et loppemarked i Vestre Slidre og betalt av en velgjører fra Nord Korea) og gjorde et forsøk på å svelge en bitter pille (som skulle hjelpe mot kristendom), men som var vanskelig å få ned. Han ville forsøke å lure den ned gjennom den trange halsåpningen. Trang fordi han hadde ropt stemmebåndet sårt og hes i fortvilelse i telefonen til forretningsføreren sin i Valdres Flisespikkeri us/sr, som ikke ville høre på hans forslag om ikke å kjøpe problemstillinga til Arne, hans venn (en gang), som han mente drev med pinlige faktum og forenklede tilsløringer når han hadde forsøkt å lure ham til å tro på telefonselgere som forsøkte å selge ham nesegrus beundring for Theresa Hitler og Valdemar Putin. Forretningsføreren hadde svart at uten Arne kunne de like godt legge ned hele flisespikkeriet for det var Arne som hadde vist flisespikkeriet veien til lyset.

Det knirket illevarslende i godstolen da BE satte den bitre pillen i halsen. Han sprang opp fra stolen og et øyeblikk trodde han at han skulle få se lyset, men så gikk pillen heldigvis ned og det ble mørkt, veldig mørkt.

*gapskratte*

Humor og skriveferdigheter har du i alle fall!

Mvh

BE
som tenker at han får gi arma en tommel