Serie A 99-00
Lagt inn: søn aug 08, 2021 8:20 pm
Serie A 1999-00
Før kollapsen i Parmalat, Cragnottis noe suspekte finansiering av Lazio, før konkursene til Fiorentina, Napoli og Torino, før Calciopoli og Calcioscommese og før VM-gullet i 06 og EM-tittelen denne sommeren og tilbake til 80- og 90-tallet så er det liten tvil om at det var Serie A som var Europas sterkeste liga i disse to tiårene hvor det på sett og vis kulminerte med slutten av 90-tallet, både sportslig og økonomisk.
Da hadde Milan tatt tre titler i CL/ serievinnercupen og tre supercuper vunnet og én tapt, Juventus to titler i CL/ serievinnercupen og en tapt finale, to i UEFA cupen ved siden av en tapt finale og så en cupvinnercuptittel og to seire i supercupen, Inter med tre titler i UEFA cupen og en tapt finale, Parma med to titler i UEFA Cupen og én i cupvinnercupen og en tapt finale og én vunnet supercup, Napoli med en UEFA Cup-tittel, Roma med en tapt serievinnercupfinale og en tapt UEFA cupfinale, Torino med en tapt UEFA Cup-finale, Fiorentina med en tapt UEFA Cupfinale og Sampdoria med en tapt finale i serievinnercupen og én seier i cupvinnercupen og én tapt finale ved siden av én tapt finale i supercupen og Lazio med en cupvinnercupseier, en tapt UEFA Cup-finale og én vunnet supercup. Det gir 21 europeiske titler til italienske lag i årene 1980-1999.
Legg så til at det her er hele 10 (!) italienske lag som spiller finale i én (eller flere) av de tre europeiske turneringene og at Juventus og Milan også tar to titler i den interkontinentale cupen hver så skjønner man at italiensk fotball stod høyt i kurs og var en liga med mye penger og dertil massevis av stjerner, selv hos de mer mediokre lagene.
Sesongen 1998-99.
Sesongen 98-99 hadde en del typiske trekk ved seg, men også en del overraskelser. «De syv søstrene», Juventus, Milan, Inter, Roma, Lazio, Parma og Fiorentina, var blant de åtte beste der Udinese hadde imponert med en 6.plass under Francesco Guidolin, mens Milan denne gangen hadde imponert og vunnet serien foran Lazio og Fiorentina hvor Lazio skuslet bort serieledelsen i nestsiste serieomgang på Artemio Franchi og Fiorentina fløy høyt under Trapattoni frem til Batistuta ble skadet. Ellers tok Parma en CL-plass og et storscorende Roma slapp inn for mange mål med Zeman ved roret og endte på 5.plass. Men mest skuffet Juventus og Inter som havnet på 7. og 8.plass. Inter var på denne tiden konstant ustabile, men Juventus hadde nettopp tatt to Scudetti på rappen med Lippi ved roret som fikk fyken midt i sesongen og hadde blitt erstattet med Ancelotti. Dette var altså et Juventus som fortsatt hadde spillere som Inzaghi, Zidane, Del Piero, Conte, Montero, Ferrara, Peruzzi, Deschamps, Davids etc. Dermed endte det altså med Milan som serievinner med Zaccheroni ved roret og hvor Bierhoff, Leonardo og Weah bidro bra med mål den sesongen.
Før sesongen 1999-00.
Foran 99-00-sesongen var det på sett og vis ganske åpent rundt hvem som skulle vinne serien. Juventus hadde hentet inn Van der Saar, Sunday Oliseh, Zambrotta og Kovacevic og så med det sterke ut, men måtte også starte sesongen tidlig med Intertoto Cup-spill. Men laget så sterkt ut og Ancelotti hadde her fått fornyet tillit etter at han tok over for Lippi halvveis i fjorårssesongen.
Regjerende mester Milan hadde ikke hentet all verden av kjente navn denne sommeren annet enn Serginho, Chamot, Gattuso og Fiori, men hadde i alle fall fått kapret Sjevtsjenko ved siden av at man fortsatte opprydningen i stallen. Zaccheroni har da også en god midtbane å støtte seg på i form av Boban, Albertini og Ambrosini her, mens Costacurta og Maldini fortsatt er å finne i forsvar.
Hos Inter var Lippi ny trener etter at han hadde fått fyken i Juventus og denne sommeren hadde Peruzzi, Di Biagio, Jugovic, Blanc, Panucci og ikke minst Vieri, mens Pagliuca, Djorkaeff og Simeone hadde dratt. Laget ellers bestod av spillere som Cauet, Zanetti, Moriero, Baggio, Seedorf, Zamorano, en hjemvendt Recoba etter en god vår på lån i Novellinos Venezia og ikke minst Ronaldo som skulle få denne sesongen ødelagt av langtidsskade. Så man kunne med rette ha store forhåpninger til Inter denne sesongen hvor de var kanskje de største favorittene til å vinne Serie A.
Hos Parma hadde Malesani fått fornyet tillit etter 4.plassen året før og seire i Coppa Italia og UEFA Cupen. Men i løpet av sommeren hadde spillere som Veron, Sensini (begge Lazio), Fiore, Chiesa og Balbo forlatt klubben. Klubben hadde riktignok hentet inn Amoroso (toppscorer i Serie A for Udinese), Paulo Sousa, Johan Walem og Ortega og hadde ellers spillere i verdensklasse i form av Buffon, Crespo, Fabio Cannavaro og Thuram, men Parma ville nok først og fremst være en outsider i kampen om en Scudetto her.
Etter den meget positive sesongen 98-99 så hadde Trapattoni fått en del spillerforsterkninger i Fiorentina. Rabiate Edmundo og artige Robbiati hadde riktignok dratt, men inn kom Chiesa og Balbo fra Parma, Mijatovic fra Real Madrid, Adani fra Brescia, Bressan fra Bari, Pierini fra Udinese og Di Livio fra Juventus og det hele så veldig positivt ut for laget der Toldo, Rui Costa og Batistuta skulle spille sin siste sesong sammen og hvor man også fant solide spillere som Firicano, Heinrich, Cois og Torricelli. Dette er på sett og vis den siste sesongen hvor Fiorentina virkelig satser før det blir kjent at Cecchi Gori-familien virkelig har fått klubben i store økonomiske problemer.
I Roma var Fabio Capello ny trener denne sesongen etter suksess i Milan noen år tidligere og litt mer moderat suksess i Real Madrid. Zeman var altså borte etter å ikke klart å lose Roma til CL-plass året før. Denne sommeren drar riktignok Paulo Sergio til Bayern München og Luigi Di Biagio til Inter, mens spillere som Poggi (Udinese), Antonioli (Bologna), Assuncao (Flamengo/ Santos), Mangone (Bologna) og Montella (Sampdoria) kom til. Ellers hadde Capello en solid tropp med spillere som Totti, Delvecchio, Candela, Tommasi, Di Francesco, Cafu, Antonio Carlos Zago og den fremdeles geniale Aldair.
I Lazio slikket man fortsatt sårene etter fadesen på våren med uavgjort i Firenze som kostet laget en Scudetto. Men siden Sven-Göran Eriksson kom fra Sampdoria i 1997 så hadde laget gjort fremgang ved å vinne Coppa Italia, cupvinnercupen og nå supercupen ved siden av å nesten vinne en Scudetto året før. Eriksson hadde gradvis fått forme laget slik han ville der han blant annet vraket kaptein Signori, mens spillere som Salas, Roberto Mancini, Mihajlovic, Dejan Stankovic og Almeyda hadde blitt hentet inn, Boksic kom tilbake fra Juventus og Nesta ble bare bedre og bedre. Denne sommeren drar riktignok Vieri til Inter, men inn kommer Veron og Sensini (Parma), Simone Inzaghi (Piacenza) og Simeone (Inter) og Svennis hadde med det fått på plass veldig mange de spillerne han hadde ønsket seg av Cragnotti, daværende klubbpresident.
Lagene for øvrig i serien denne sesongen:
Året før hadde lag som Salernitana, Sampdoria, Vicenza og Empoli rykket ned fra serien og nykommerne denne sesongen var da Verona, Torino, Lecce og Reggina.
Bologna var en god blanding av ungt og erfarent i form av Gamberini, Ventola, Kennet Andersson, Pagliuca, Nervo og Signori, Cagliari hadde Mboma, Suazo og O’Neill, Lecce hadde Lima, Lucarelli, Sesa og en lovende Cipriani, Perugia hadde Mazzone ved roret og spillere som Amoruso, Nakata, Mazzantini og Materazzi, Piacenza interessante Alessandro Lucarelli og Gilardino, men også veteraner som Vierchowod og Stroppa, Reggina med Taibi, Cozza og lovende Pirlo og Baronio, Torino med goalgetter Ferrante, Bucci, Coco, Lentini og Asta, Udinese hadde mistet trener Guidolin og spillere som Amoroso, Walem, Pierini og Poggi, men hadde spillere som Sosa, Giannichedda, Locatelli, Muzzi, Sottil, Fiore og De Sanctis, mens Venezia startet sesongen med Spalletti ved roret og spillere Konsel, Luppi, Volpi, Maniero og Runar Berg, Bari satset på Osmanovski, Francesco Mancini, Daniel Andersson, Phil Masinga og unggutter som Spinesi og Cassano, mens Verona hadde Prandelli på trenerbenken og spillere som Frey, Apolloni, Laursen, Brocchi, Italiano og Morfeo i stallen. Så det skortet ikke på verken talent eller profiler hos de andre 11 lagene.
Italienske lag i Europa 99/00:
Intertoto Cupen:
Perugia røk i andre runde for Trabzonspor, mens Juventus vant sin finale mot Rennes og tok seg til UEFA Cupen.
UEFA Cupen:
Bologna røk i tredje runde mot Galatasaray.
Roma røk i åttedelsfinalene mot Leeds.
Juventus røk i åttedelsfinalene mot Celta Vigo.
Udinese røk i åttedelsfinalene mot Slavia Praha.
Parma røk i åttedelsfinalene mot Werder Bremen. De røk også i playoff til CL mot Rangers.
Champions League:
Lazio vinner gruppen sin foran Dynamo Kiev, Bayer Leverkusen og Maribor, vinner mellomspillet mot Chelsea, Marseille og Feyenoord, men ryker så i kvartfinalene mot Valencia.
Fiorentina havner på 2.plass i gruppen med Barcelona (1.plass), Arsenal og AIK, ryker så i mellomspillet mot Manchester United, Valencia og Bordeaux.
Milan ryker sensasjonelt ut av gruppespillet med sisteplass mot lag Chelsea, Hertha og Galatasaray.
Med andre ord en veldig dårlig e-cupsesong for italienske lag.
Før kollapsen i Parmalat, Cragnottis noe suspekte finansiering av Lazio, før konkursene til Fiorentina, Napoli og Torino, før Calciopoli og Calcioscommese og før VM-gullet i 06 og EM-tittelen denne sommeren og tilbake til 80- og 90-tallet så er det liten tvil om at det var Serie A som var Europas sterkeste liga i disse to tiårene hvor det på sett og vis kulminerte med slutten av 90-tallet, både sportslig og økonomisk.
Da hadde Milan tatt tre titler i CL/ serievinnercupen og tre supercuper vunnet og én tapt, Juventus to titler i CL/ serievinnercupen og en tapt finale, to i UEFA cupen ved siden av en tapt finale og så en cupvinnercuptittel og to seire i supercupen, Inter med tre titler i UEFA cupen og en tapt finale, Parma med to titler i UEFA Cupen og én i cupvinnercupen og en tapt finale og én vunnet supercup, Napoli med en UEFA Cup-tittel, Roma med en tapt serievinnercupfinale og en tapt UEFA cupfinale, Torino med en tapt UEFA Cup-finale, Fiorentina med en tapt UEFA Cupfinale og Sampdoria med en tapt finale i serievinnercupen og én seier i cupvinnercupen og én tapt finale ved siden av én tapt finale i supercupen og Lazio med en cupvinnercupseier, en tapt UEFA Cup-finale og én vunnet supercup. Det gir 21 europeiske titler til italienske lag i årene 1980-1999.
Legg så til at det her er hele 10 (!) italienske lag som spiller finale i én (eller flere) av de tre europeiske turneringene og at Juventus og Milan også tar to titler i den interkontinentale cupen hver så skjønner man at italiensk fotball stod høyt i kurs og var en liga med mye penger og dertil massevis av stjerner, selv hos de mer mediokre lagene.
Sesongen 1998-99.
Sesongen 98-99 hadde en del typiske trekk ved seg, men også en del overraskelser. «De syv søstrene», Juventus, Milan, Inter, Roma, Lazio, Parma og Fiorentina, var blant de åtte beste der Udinese hadde imponert med en 6.plass under Francesco Guidolin, mens Milan denne gangen hadde imponert og vunnet serien foran Lazio og Fiorentina hvor Lazio skuslet bort serieledelsen i nestsiste serieomgang på Artemio Franchi og Fiorentina fløy høyt under Trapattoni frem til Batistuta ble skadet. Ellers tok Parma en CL-plass og et storscorende Roma slapp inn for mange mål med Zeman ved roret og endte på 5.plass. Men mest skuffet Juventus og Inter som havnet på 7. og 8.plass. Inter var på denne tiden konstant ustabile, men Juventus hadde nettopp tatt to Scudetti på rappen med Lippi ved roret som fikk fyken midt i sesongen og hadde blitt erstattet med Ancelotti. Dette var altså et Juventus som fortsatt hadde spillere som Inzaghi, Zidane, Del Piero, Conte, Montero, Ferrara, Peruzzi, Deschamps, Davids etc. Dermed endte det altså med Milan som serievinner med Zaccheroni ved roret og hvor Bierhoff, Leonardo og Weah bidro bra med mål den sesongen.
Før sesongen 1999-00.
Foran 99-00-sesongen var det på sett og vis ganske åpent rundt hvem som skulle vinne serien. Juventus hadde hentet inn Van der Saar, Sunday Oliseh, Zambrotta og Kovacevic og så med det sterke ut, men måtte også starte sesongen tidlig med Intertoto Cup-spill. Men laget så sterkt ut og Ancelotti hadde her fått fornyet tillit etter at han tok over for Lippi halvveis i fjorårssesongen.
Regjerende mester Milan hadde ikke hentet all verden av kjente navn denne sommeren annet enn Serginho, Chamot, Gattuso og Fiori, men hadde i alle fall fått kapret Sjevtsjenko ved siden av at man fortsatte opprydningen i stallen. Zaccheroni har da også en god midtbane å støtte seg på i form av Boban, Albertini og Ambrosini her, mens Costacurta og Maldini fortsatt er å finne i forsvar.
Hos Inter var Lippi ny trener etter at han hadde fått fyken i Juventus og denne sommeren hadde Peruzzi, Di Biagio, Jugovic, Blanc, Panucci og ikke minst Vieri, mens Pagliuca, Djorkaeff og Simeone hadde dratt. Laget ellers bestod av spillere som Cauet, Zanetti, Moriero, Baggio, Seedorf, Zamorano, en hjemvendt Recoba etter en god vår på lån i Novellinos Venezia og ikke minst Ronaldo som skulle få denne sesongen ødelagt av langtidsskade. Så man kunne med rette ha store forhåpninger til Inter denne sesongen hvor de var kanskje de største favorittene til å vinne Serie A.
Hos Parma hadde Malesani fått fornyet tillit etter 4.plassen året før og seire i Coppa Italia og UEFA Cupen. Men i løpet av sommeren hadde spillere som Veron, Sensini (begge Lazio), Fiore, Chiesa og Balbo forlatt klubben. Klubben hadde riktignok hentet inn Amoroso (toppscorer i Serie A for Udinese), Paulo Sousa, Johan Walem og Ortega og hadde ellers spillere i verdensklasse i form av Buffon, Crespo, Fabio Cannavaro og Thuram, men Parma ville nok først og fremst være en outsider i kampen om en Scudetto her.
Etter den meget positive sesongen 98-99 så hadde Trapattoni fått en del spillerforsterkninger i Fiorentina. Rabiate Edmundo og artige Robbiati hadde riktignok dratt, men inn kom Chiesa og Balbo fra Parma, Mijatovic fra Real Madrid, Adani fra Brescia, Bressan fra Bari, Pierini fra Udinese og Di Livio fra Juventus og det hele så veldig positivt ut for laget der Toldo, Rui Costa og Batistuta skulle spille sin siste sesong sammen og hvor man også fant solide spillere som Firicano, Heinrich, Cois og Torricelli. Dette er på sett og vis den siste sesongen hvor Fiorentina virkelig satser før det blir kjent at Cecchi Gori-familien virkelig har fått klubben i store økonomiske problemer.
I Roma var Fabio Capello ny trener denne sesongen etter suksess i Milan noen år tidligere og litt mer moderat suksess i Real Madrid. Zeman var altså borte etter å ikke klart å lose Roma til CL-plass året før. Denne sommeren drar riktignok Paulo Sergio til Bayern München og Luigi Di Biagio til Inter, mens spillere som Poggi (Udinese), Antonioli (Bologna), Assuncao (Flamengo/ Santos), Mangone (Bologna) og Montella (Sampdoria) kom til. Ellers hadde Capello en solid tropp med spillere som Totti, Delvecchio, Candela, Tommasi, Di Francesco, Cafu, Antonio Carlos Zago og den fremdeles geniale Aldair.
I Lazio slikket man fortsatt sårene etter fadesen på våren med uavgjort i Firenze som kostet laget en Scudetto. Men siden Sven-Göran Eriksson kom fra Sampdoria i 1997 så hadde laget gjort fremgang ved å vinne Coppa Italia, cupvinnercupen og nå supercupen ved siden av å nesten vinne en Scudetto året før. Eriksson hadde gradvis fått forme laget slik han ville der han blant annet vraket kaptein Signori, mens spillere som Salas, Roberto Mancini, Mihajlovic, Dejan Stankovic og Almeyda hadde blitt hentet inn, Boksic kom tilbake fra Juventus og Nesta ble bare bedre og bedre. Denne sommeren drar riktignok Vieri til Inter, men inn kommer Veron og Sensini (Parma), Simone Inzaghi (Piacenza) og Simeone (Inter) og Svennis hadde med det fått på plass veldig mange de spillerne han hadde ønsket seg av Cragnotti, daværende klubbpresident.
Lagene for øvrig i serien denne sesongen:
Året før hadde lag som Salernitana, Sampdoria, Vicenza og Empoli rykket ned fra serien og nykommerne denne sesongen var da Verona, Torino, Lecce og Reggina.
Bologna var en god blanding av ungt og erfarent i form av Gamberini, Ventola, Kennet Andersson, Pagliuca, Nervo og Signori, Cagliari hadde Mboma, Suazo og O’Neill, Lecce hadde Lima, Lucarelli, Sesa og en lovende Cipriani, Perugia hadde Mazzone ved roret og spillere som Amoruso, Nakata, Mazzantini og Materazzi, Piacenza interessante Alessandro Lucarelli og Gilardino, men også veteraner som Vierchowod og Stroppa, Reggina med Taibi, Cozza og lovende Pirlo og Baronio, Torino med goalgetter Ferrante, Bucci, Coco, Lentini og Asta, Udinese hadde mistet trener Guidolin og spillere som Amoroso, Walem, Pierini og Poggi, men hadde spillere som Sosa, Giannichedda, Locatelli, Muzzi, Sottil, Fiore og De Sanctis, mens Venezia startet sesongen med Spalletti ved roret og spillere Konsel, Luppi, Volpi, Maniero og Runar Berg, Bari satset på Osmanovski, Francesco Mancini, Daniel Andersson, Phil Masinga og unggutter som Spinesi og Cassano, mens Verona hadde Prandelli på trenerbenken og spillere som Frey, Apolloni, Laursen, Brocchi, Italiano og Morfeo i stallen. Så det skortet ikke på verken talent eller profiler hos de andre 11 lagene.
Italienske lag i Europa 99/00:
Intertoto Cupen:
Perugia røk i andre runde for Trabzonspor, mens Juventus vant sin finale mot Rennes og tok seg til UEFA Cupen.
UEFA Cupen:
Bologna røk i tredje runde mot Galatasaray.
Roma røk i åttedelsfinalene mot Leeds.
Juventus røk i åttedelsfinalene mot Celta Vigo.
Udinese røk i åttedelsfinalene mot Slavia Praha.
Parma røk i åttedelsfinalene mot Werder Bremen. De røk også i playoff til CL mot Rangers.
Champions League:
Lazio vinner gruppen sin foran Dynamo Kiev, Bayer Leverkusen og Maribor, vinner mellomspillet mot Chelsea, Marseille og Feyenoord, men ryker så i kvartfinalene mot Valencia.
Fiorentina havner på 2.plass i gruppen med Barcelona (1.plass), Arsenal og AIK, ryker så i mellomspillet mot Manchester United, Valencia og Bordeaux.
Milan ryker sensasjonelt ut av gruppespillet med sisteplass mot lag Chelsea, Hertha og Galatasaray.
Med andre ord en veldig dårlig e-cupsesong for italienske lag.