Som lovet, tok sin tid det her gitt men her er nå hele kommentaren.BigWhale skrev: ↑ons mai 31, 2023 7:52 pm https://www.aftenposten.no/meninger/kom ... ettsstaten
Pluss-artikkel, så jeg får ikke helst hele, men dette sier jo alt om hva regjeringen i Norge ønsker:
" Regjeringen har imidlertid varslet at den kommer til Stortinget med en lovproposisjon i juni. «Covid-fullmaktene» skal gjøres permanente. Men naturlig nok skal de nye lovhjemlene også gjelde andre typer allmennfarlige smittsomme sykdommer."
Rimelig sikker på at alle som advarte mot at planen var å gjøre slike tiltak permanente, ble stemplet som konspi-tullinger osv. Rart det hvordan alle "konspirasjonsteorier" virker seg å slå til noen måneder eller år etterpå.
Fullmaktene Stortinget ga regjeringen til isolering, smittekarantene og begrensninger av nordmenns bevegelsesfrihet, er et direkte resultat av pandemiutbruddet. Fullmaktene gjelder bare for covid-19, og de er midlertidige.
Men 1. juli går den såkalte forskriftshjemmelen i smittevernlovens paragraf 4–3 a ut. Regjeringen har imidlertid varslet at den kommer til Stortinget med en lovproposisjon i juni. «Covid-fullmaktene» skal gjøres permanente. Men naturlig nok skal de nye lovhjemlene også gjelde andre typer allmennfarlige smittsomme sykdommer. De som vi ikke aner noe om, men som alle forstår vil komme.
Det er dramatiske virkemidler som nå er på vei til å bli permanent nedfelt i norsk lov. Virkemidler som bryter med Grunnlovens rett til bevegelsesfrihet (paragraf 106) og retten til privatliv (paragraf 102).
Slike brudd med avgjørende hverdagslige rettigheter forsvares med en annen grunnlovsparagraf, nemlig myndighetenes plikt til å verne retten til liv (paragraf 93).
For hensikten er nettopp å gi myndighetene lovredskaper som i gitte situasjoner griper dypt inn i den enkeltes frihet og rettigheter.
Slikt bør diskuteres. Selv om mye tyder på at Støre-regjeringen vil få gjennomslag i Stortinget for sine lovendringer. En støtte som forutsetter en grunnleggende tillit til at landet i fremtiden ikke får regjeringer som misbruker disse fullmaktene.
Statskupp og hverdag
Men med koronaerfaringene som bagasje kan ikke en slik tillit tas for gitt.
I løpet av koronatiden fikk vi en kjedereaksjon av rettslige reguleringer. Mye av rettstilstanden ble i løpet av få uker forandret. Alt måtte gå fort når en løpende trussel banket på den norske samfunnsdøren. Det var det stor forståelse for.
– Dette var ikke et forsøk på statskupp, men et forsøk på å få hverdagen til å fungere, sa Erna Solberg da koronaloven ble vedtatt.
Like før hadde det blitt avslørt hemmelige samtaler med opposisjonspartiene før loven ble lagt frem. Alle muligheter for åpen debatt og reell høring ble satt til side. Viktige motforestillinger kom ikke frem. Vi var på vei inn i en demokratisk blindsone.
Selvsagt skjedde dette i den gode hensikts tjeneste. Det kan like gjerne formuleres som den gode hensikts forbannelse. Det ble gjort mange feil, noe som i dag erkjennes.
For det er nesten ufattelig hva frykt kan gjøre med et demokratisk samfunn, ikke minst når en «pest» står for døren. «Folk flest» finner seg i det meste, og protestene uteblir. Demokratiets ofte så viktige og derfor også så tungrodde normalitet settes til side.
Faglig uro
Advokatbladet gjennomførte en undersøkelse som viste at to av tre advokater mente rettssikkerheten «ble særlig utfordret» etter koronautbruddet i 2020.
Under pandemien finnes en rekke eksempler på kommuner som i panikk gikk lenger enn det finnes lovgrunnlag for når det gjelder å begrense borgernes frihet.
Den beryktede «søringkarantenen» er bare et av en rekke eksempler på dette. Der ble karantenereglene i kommunene Karlsøy og Bardu erklært lovstridige av Statsforvalteren. Et annet eksempel er plikten til å reise fra hyttekommunen Hemsedal ved sykdom. Også den lovstridig.
Panikk i Bergen
Professor Hans Fredrik Marthinussen har i fagboken «Kriseregulering – lovgivning under koronakrisen» problematisert både disse og andre eksempler.
Det mest graverende var da byrådet i storbyen Bergen i november 2020 innførte forbud mot å samle mer enn fem personer til private sammenkomster i eget hjem. Smittevernoverlegen i Vestlandets hovedstad advarte om at dette ville være lovstridig. Det samme gjorde Bergenspolitiet.
Men faginstansene talte for døve ører overfor panikkslagne politikere.
Det er et nærmest utrolig faktum at Bergenspolitiet bare fikk én eneste times frist til å kommentere det mest inngripende forslag under hele pandemien. Fortjenstfullt nok brukte politiet den ene timen til å protestere mot en forskrift det karakteriserte som «så inngripende at den bryter med grunnleggende rettigheter».
Det hjalp bare så lite.
Ikke demokratisk robust
Mye av dette har vi for lengst glemt eller fortrengt. Totalbildet er jo at Norge greide seg bedre enn de fleste andre land gjennom pandemien. Ved nærmere øyesyn er det liten tvil om at viktige prinsipper ble satt til side. Også i tiden etter at den verste redselen hadde lagt seg.
Systemet vårt er altså ikke så rettslig og demokratisk robust som mange av oss liker å tro.
Ingen aner hvordan den neste krisen blir. Vi bare vet at den kommer. Den kan bli mer polarisert og enda mer dramatisk. Derfor er det så viktig å ha de rettslige og politiske rammene på plass.
I lys av pandemiens erfaringer betviles ikke at smittevernloven behøver en oppdatering. Men de samme erfaringene inviterer til en grundig diskusjon over hvor mye permanent makt over våre liv myndighetene skal gis adgand til.
Og det uten at vi vet noe som helst om farene vi én gang i fremtiden skal beskyttes mot.