*Filmpratråden*

[Elgen]

Har sett mye Siskel & Ebert i det siste og der er mange filmer som jeg ikke synes er noe særlig som de har på sine lister som de 10 beste, et eksempel fra 1998:



Pleasentville og Dark City er ikke filmer jeg vil se om igjen men positivt at Ebert har "A simple plan" så høyt oppe på sin liste.

[Frank.N.Steen]

Ikke fått tid til å sjekke opp videoen over, men Pleasantville så jeg dessverre igjen i fjor sommer, og ja, like livløs og kjip som forrige besøk, og Dark City, tja, mulig en må se igjen, men husker ikke så mye av den i grunn.
A Simple Plan derimot, den fortjener all hyllest den kan få, fin og spennende film, og ekstra pluss med Bill Paxton i hovedrollen, en av de sjeldnere hvor han spiller en ganske vanlig fyr, som plutselig befinner seg i en ganske så uvanlig situasjon.

[Elgen]

Denne var veldig fin, et helt program der de tar opp filmklisjeer

[John Garfield]

Julian sands?

[Winnowill]

Julian sands?

Savnet i en uke i fjellet hvor det går mye skred.
Det tegner jo ikke bra

[Frank.N.Steen]

Denne var veldig fin, et helt program der de tar opp filmklisjeer

Deilig å se slike videoer, mens møkkaværet fortsetter utendørs, og bare slappe av med rykende varm kopp kakao og lene seg tilbake .
Ja, Out of Bounds, den tror jeg faktisk man var innom i fjor, hvor Anthony Michael Hall ble forsøkt solgt som ei litt "tøffere" og gatesmart ung mann, enn den vanlige nerdete og nervøse utgaven i John Huges filmene.

Rart hvordan særlig damene i film, føler seg så trygge ved å plassere seg godt foran svære åpne vinduer, ingen gardiner å se, vel vitende om at den slags, inkluder dører på film, er oftest tynne som papp, og en kan bare knipse på dem, så man innafor.

Pappa fortalte om en fra tiden i brannvesenet, der en festdeltager som var sikkert dopa på et eller annet, prøvde å hoppe gjennom et vanlig husvindu, som endte med at gubben ble så slengt rett i betonggulvet, og brakk det som gikk an å brekke. Vinduet var helt uskadet.
Vet ikke helt hvorfor brannvesenet ble innkalt, men artig historie, og en av mange, med folk der ser ting på film, og kanskje litt påvirka av ulike midler, og forsøker å gjenta det i virkeligheten, kun for å finne ut at å brøyte seg gjennom ei branndør med hodet, det gjør VONDT!

Tilbake til Ebert og Siskel videoen, herlig stemning og lo godt flere steder ut. Må vel innrømme at fruktvogna er vel ei slags forlengelse av to menn som bærer et speil eller vindu over en meget trafikkert gate, og så har man jo eldre dame med gåstol, eller kvinne med barnevogn, så mye klisjeer å velge blant, men fruktvogn eller blomstervogn, midt på nattetid? Det var komisk bra.
Her kan jo også produktplassering legges til rette, om en gjør alt riktig og timer det bra, blomster eller frukt som har ei kjent leverandør/merke, og blir most i gjentatte filmer.

Når det kom til skrekkfilmer, og særlig det å stikke hånda steder man vet på forhånd ikke er særlig lurt å gjennomføre, så ja, men slik er det jo også i utallige andre og langt mer seriøse filmer også. Sånn er jo vi mennesker, nysgjerrige av natur, og klarer ikke å la være, som på film = god underholdning, men i det meste kan det nok bli raskt for mye og ofte, særlig for anmeldere som Ebert og Siskel, som må ha lidd seg gjennom utallige møkkafilmer, med de samme gjentagende klisjeene, bare dårligere og dårligere levert.

Satt og venta på (angående en av Friday the 13th oppfølgerne), scenen hvor ei ung dame er i ferd med å åpne en skapdør, kun for at ei livskremt svart katt, hopper og mjauer rett i fjeset til karakteren. Denne klisjeen må ha blitt brukt i det som er av skrekkfilm.

Må lete opp litt skrekkfilm omtaler fra denne duoen, tror det er mye komisk underholdning på vent.

Av "smarte" foreldre klisjeen, så fikk jeg lyst til å se Molly Ringwald filmen For Keeps, selv om den kanskje ikke er verdt bryderiet, men aldri hørt om før nå. Så her kan en jo også finne noen potensielle anbefalinger, selv om de fort kan bikke over i å bli advarsler i stedet.

Ler bra av Kiefer Sutherland og Beau Bridges i den latterlige skurkeklisjeen fra The Killing Time "WE ARE HAVING FUN NOOOOOW!", som i grunn var ei ganske så klønete og cheesy Body Heat (1981) rip-off, men ja, noen utrolig komiske scener.
Men synes duoen er litt vel strenge, Fletch særlig, er jo først og fremst ei komedie med action her og der, og ingen spesielt seriøs drama-thriller, så her forventet man vel at noe dumt og idiotisk ville skje.

Det med syklist eller atlet som faller i et race og likevel makter å komme seg opp på beina og vinne mot mirakuløse odds, det har vel skjedd et par ganger før, selv om det var muligens i annen idrettsgren og var alt annet enn kun "sunt kosthold" og flaks som dreiv deltageren til topps.
Hørt noen historier om ei løper som mista ene skoen, og havna helt bakerst, og som likevel maktet å komme seg tilbake å vinne (kanskje også uten skoen?), men om han var helt ren eller full av fystoffer, det er ikke godt å si.

Angående produktplassering, ville elsket å hørt guttas omtale av "klassikeren" Mac and Me (1988), der visstnok er produsert og sponsa tungt av McDonals, såpass at flere scener foregår inne på ei McDonalds restaurant, og ja, til navnet på den superbillige E.T. klonen Mac.

"There is always someone in the there!" eller noe lignende, sier Arnolds karakter Jack Slater i Last Action Hero (1993), etter å ha skutt i filler ei garderobeskap, og joda, ut av skapet ramler en steindød bad guy, og den klisjeen med skurker som ligger på vent bakom dører, garderobeskap, under senga, og da ikke minst i baksetet på biler, er jo komedie gull, om alt gjøres riktig.

Enkelte bad guys (han fra Cop Land) som overrasker Stallone i baksetet, samme fyr gjør akkurat det samme i enda ei gangster film i The Cooler (2003), og virker som det er hans "greie", creepy eldre gubbe, som truer deg på livet i baksetet av bilen.

Igjen, Commando (1985) og ting som i det ene øyeblikket er der, og i det neste ikke, her ville gutta hatt ei field day, særlig med den selvreparerende gule Porchen til David Patrick Kelly, eller skuespillere som blir bytta ut med dukker, og hoder som faller av på stunt-dukka.
Til at helten ankommer et kjøpesenter og det er midt på dagen utendørs, og like etterpå, er det bekmørkt, som jo føles ut som ei tribute til Ed Wood Jr. og hans klassiske Plan 9 From Outer Space, der har ei lignende scene.

Men en ting som alltid frustrerer, er når en har ei hovedrolleinnehavere, som åpenbart bruker briller, og ikke bare grunnet mote, men fordi han eller hun ser dårlig, og så plutselig får dem supersyn, og blir ikke sett med brillene resten av filmen.

Nei, artig video og ikke minst tema, som fortsatt går tungt igjen, kanskje mer frustrerende når de dukker opp i filmer som da er ment å være seriøse, ikke bare komiske eller fleipete. Men det skjer stadig vekk, og alltids vanskelig å ikke legge merke til.

[Frank.N.Steen]

Julian sands?

Savnet i en uke i fjellet hvor det går mye skred.
Det tegner jo ikke bra

Alltids likt Julian, en som kanskje aldri (i likhet med Bruce Payne) maktet å følge i sporene til Daniel Day-Lewis, Gary Oldman og Kevin Branagh av såkalte "Brit pack" fremadstormende britiske skuespillerne fra midten av 80-tallet, men der Sands ble jo kjapt en meget populær og dyktig karakterskuespiller i filmbransjen, og nei, håper at dette kan få ei positiv slutt.

[John Garfield]

Julian sands?

Savnet i en uke i fjellet hvor det går mye skred.
Det tegner jo ikke bra

Tvilsomt at han er i live, men man får håpe.

[Elgen]

Apropos nyheter om skuespillere, Jeremy Renner er skrevet ut av sykehuset

https://www.vg.no/rampelys/film/i/abjoG ... us-endelig

[ElGuaje]

Det var gode nyheter!

[Elgen]

Mens Baldwin blir siktet...

https://www.vg.no/rampelys/film/i/KnPgG ... lir-siktet

[Frank.N.Steen]

Har sluttet fullstendig å benytte flere tidlige ulike film forum/kommentarfelt der en gang i tiden bød opp på nyttig eller interessant info rundt kommende prosjekter, og ikke minst om de mange ulike skuespillere, filmer, regissører osv, ala tidligere IMDb.
Men et par av dets alternative forlengelser, virker å bare inneha mye av den samme type giftige stemning som gikk igjen helt på slutten (IMDb), med den som brøler/skriker høyest, har alltids "rett", og der samme folk med ørten ulike brukere, som bare sitter der 24/7 og bare spammer ned med skit.

Siste årene, er det nærmest gått trend i å score billige poeng med å gjøre komiske sleivspark i retning filmstjerner, som enten har store psykiske, fysiske eller økonomiske problemer, eller verre, som døende, eller nylig døde, og hvor moderatorene (om de eksisterer), kunne ikke gitt mer faen.

[Frank.N.Steen]

Road House (1989) er visstnok siste ut, av de altfor mange nyversjonene av gamle 80-90-talls Patrick Swayze klassikere, og virker som Jake Gyllenhaal gjør remakes nærmest på samlebånd for tiden. Husker nå at Ronda Rousey var vel tidlig ut linka til å gjøre ei kvinnelig utkasterversjon, av Swayzes bad ass "Cooler" rolle. Men etter at dama fikk nok juling i ringen, virket det som ting raskt ble dyssa ned, og nå skal altså en annen MMA stjerne inn, Conor McGregor. Usikker i hvor stor rolle, mens Jake skal da ta på seg jobben som Jack Dalton (sies det).

Stinker jo dessverre DTV/VOD "kvalitet" lang vei. Men vil nok følge med litt videre, for hadde vært moro om en kunne for en gangs skyld bli motbevist, og fikk noe så sjeldent som ei underholdende og tøff macho remake, der ikke ender med å gjøre at oppfølgeren med Jake Busey, fortsatt er nummer 2 i rekken av Road House filmer.

[Frank.N.Steen]

Kom innom ei artikkel om at James Wan også vil gjøre mer 80-talls remakes, da i b-film kultfavorittene Night of the Creeps (1986) og Chopping Mall (1986). Begge er jo herlig 80-talls cheese, med artige karakterer, deilig nostalgisk stemning, musikk og flotte babes, samt latterlige skurker.

Men dette med (om han eventuelt velger å gjøre Chopping Mall) å da sette av ei hel film til innpå et stort kjøpesenter, inntrykket er vel at på midten av 80-tallet, så var jo dette et naturlig møtested for ungdom, fullt av liv og spenning. Mens i dag er jo samtlige enten stengt ned, falleferdige, eller endt opp som nærmest et halvtomt eldresenter, ikke ulikt slik Dawn of the Dead fremstilte kjøpesentrene, da fylt med saktegående zombier, der mimrer om gamle dager.

Night of the Creeps ble vel på mange måter gjort på ny, da med James Gunns Slither (2006).

Uansett, ei Chopping Mall uten Dick Miller som utakknemlig vaktmester, det blir vanskelig å gjenskape slik filmmagi:

[Elgen]

Jeg har sett en del videoer som er gjort av såkalte urban exploreres der de tar seg inn på et nedlagt kjøpesenter og filmer det som stort sett er bare et tomt skall. Om en remake legger handlingen til 2023 må det bli en zombie-film eller noe.

[Frank.N.Steen]

Senteret som ble benyttet, både i Chopping Mall (1986), Commando (1985), T2 (1991), Clueless (1995), Fast Time at Ridgemont High (1982) og Valley Girl (1983), var jo det ikoniske Sherman Oaks Galleria aka The Galleria, og det ble ødelagt på andre halvdel av 90-tallet, som følge av et, eller flere jordskjelv, og fremfor å bygge det opp igjen, så bare ble det jevna med jorden.

Sett en del slike småtriste dokumentarer om kring nedlagte og falleferdige sentre, der er mer som spøkelseshus, enn særlig sted for levende å besøke.

Nei, foretrekker heller å mimre litt om de gode gamle dager (selvsagt før en selv kom til live), når folk flokka rundt tv-spill haller, eller måtte lette på ræven for å lete opp film og musikk, fremfor å bare få alt rett i fanget, et tastetrykk unna.
Her er vi vel tilbake på tidlig 80-tallet, og mye herlige typer og fargerike moter kommer frem:

Ei slags kjøpesenter utgave, av den senere og uhyre populære Heavy Metal Parking Lot, der foregikk utenfor ei konsertarena, hvor Judas Priest skulle senere spille.

[The Kwames]

Artigt å se hvordan man filmet The Abyss fra 1989 i regi av James Cameron
--

The Making of The Abyss was a Sh*t Show (Remastered)

The Kwames

[Elgen]

"Fant" denne filmen i Siskel & Ebert-video

Noen som har sett denne?

https://www.imdb.com/title/tt0104693/

[Frank.N.Steen]

"Fant" denne filmen i Siskel & Ebert-video

Noen som har sett denne?

https://www.imdb.com/title/tt0104693/

Nope, men noe kjent med hovedrolleinnehaverens navn, og viste seg å være skurken i Jim Carrey komedien The Mask, samt spilte vel en av de to sadistiske redneck gutta der dreiv ei tvilsom våpensjappe (mulig Zed?) i Pulp Fiction, begge fra 1994.

[Elgen]

Denne var veldig fin, et helt program der de tar opp filmklisjeer

Noen år senere kom de med part 2: (litt dårlig kvalitet på videoen)

[Elgen]

Artig klipp:

[Frank.N.Steen]

Noen år senere kom de med part 2: (litt dårlig kvalitet på videoen)

► Show Spoiler

Herlig med litt god latter og underholdning, for ja, glass som skal knuses og kjøres gjennom i ørten biljakter, er vel nærmest ei "Willhelm skriket" klisje som må ha gått helt tilbake til stumfilmens tid, kanskje enda tidligere. Husker faktisk flere av disse latterlige klippene, spesielt The Hidden og Blind Date.
Kunne jo nærmest fylt opp ei langfilm, kun med biler og folk som stuper og faller gjennom vindusglass og speil.

Nå har jeg ikke det samme forholdet til gamle biler (eller biler generelt) som det sikkert en del andre bilelskere har, men klart å se alle disse flotte klassikerne bli most, knust og sprengt til fillebiter, gang på gang, det må nok ha gjort vondt i bilhjertet deres. Selv om de ofte benyttet seg av litt juks og triks, for skal en benytte seg av originalen og gjenta mosingen, scene etter scene for å få det til å sitte, da ville det nok ha blitt meget kostbart og knotete.

I dag løser jo CGI det problemet (men tvilsomt særlig billigere i drift), men der baksiden er at det ofte ser veldig "pent og rent ut", og mer som noe henter rett fra et videospill, enn ei skikkelig intens og tøff biljakt.

Huff, Loose Cannons barscenen med Dan Aykroyd og buddy-cop klisjeene, akkurat den filmen var bare fryktelig på alle måter, og ekstra kjipt da en jo gikk inn med visse forventninger grunnet kombinasjonen av Aykroyd og Gene Hackman, og det ble en av de minst "morsomme" duoene en kan huske å ha sett, noen gang. Null kjemi, og alt bare gikk rett i dass. Smertefullt.

Nok en gang synes jeg Siskel og Ebert går litt for grundig til verks, da disse små filmtabbene er jo av typen de færreste vil noen gang legge merke til, og mer sjarmerende enn motsatt.

Og har man først gjort det, så ja, sjeldent noe som irriterer meg, eller gjør at det "ødelegger" moroa. Det som derimot kan gjøre nettopp det, er om en er i lag med folk som skal overkritisere og henge seg opp i hver bidige detalj når en ser på film.

Skurken er ikke dau, før han er dau for ente gang, og tenkte øyeblikkelig på Die Hard og senere via Last Action Hero (1993), hvor gutten også bringer frem at skurken aldri forblir steindød, og spretter opp igjen, klar for ny dyst.

Hadde elsket å hørt gutta ta for seg dagens superhelt filmer, CGI overdose og ikke minst dette med helt normale mennesker, som uten noe kampsport erfaring, plutselig på et par uker forvandles til Bruce Lee på steroider.

Roof-jumping burde jo ha vært ei egen idrettsgren, tror faktisk Stallone i Paradise Alley (1978) hadde en scene i helt starten der han og en annen kappløp oppå hustak, og hoppet over livsfarlige glepper, som om det var easy-peasy.

Ballespark ja, ei brutal sak, og kne i bjellene er kanskje enda vondere. Fikk oppleve det en gang, og kunne ikke gå skikkelig på flere dager, og føltes ut som steinene var langt opp i halsen. Uansett hvor kjip skurkene er på film og tv, får en alltids litt medynk for dem, dersom familiejuvelene blir utsatt for den slags mishandling.

Det er sikkert ørten flere av disse filmklisjeene som kan dras frem, men en jeg har fullstendig glemt bort, også veldig vanlig i buddy-cop action, er jo den tøffe slow-motion hvor heltene går, hopper eller løper (med ryggen vend bort) fra ei kommende eksplosjon/flammehav, og dette ble jo nærmest ei greie utover 90-årene, hvor noen av de mest latterlige, skjedde i b-filmer, der helten hopper eller kaster seg, lenge før eksplosjonen ankommer, og må deretter gjenta det en gang til, for å time det litt bedre. Tror jeg har sett dette i et par Dolph Lundgren drittfilmer for mye, og nei, her kan en jo også fylle på en helaftens spillefilm, men ekstra tøft om en også tar på seg solbriller eller røyker og ser så gjennomført kald og rolig ut, akkurat i det fyrverkeriet ankommer.

[Frank.N.Steen]

Usikker på om det har blitt bragt opp tidligere, men for de som har interesse for 80 og 90-talls kampsport action, og ikke minst utøverne/stjernene fra den perioden, så er Scott Adkins Youtube kanal med ei egen spilleliste ved navn:

The Art of Action

► Show Spoiler

et must. Trenger ikke være fan av folka, men utrolig mye gode, spennende, morsomme og ikke minst motiverende intervjuer, der selv Steven Seagal, fremstår mer "jordnær", og liker at man får ei fin blanding av bakgrunn innen interesse for kampsport og hvordan de etter hvert havna over i filmens verden. Mange ulike teknikker og sloss stiler, men nei, timevis med bra underholdning og likte spesielt godt Cynthia Rothrock og Gary Daniels episodene, og litt synd disse ikke ble langt større navn over i filmverden, kanskje aller mest Cynthia, som virkelig fortjente å få brynt seg på større filmroller.

[Elgen]

Artig klipp:

Tweeten ble fjernet, så jeg satser på youtube og Oscars sin egen kanal:

[Elgen]

Showgirls og Canadian Bacon, hallo i luken!!!
Har ikke sett Funny Bones, kanskje verdt å sjekke?

[Frank.N.Steen]

Tror det var like greit at man har unngått kritikken av Candys siste film (utgitt etter hans død) i Canadian Bacon (1995), og heller plukka den med meg fra ei random Rimi impulshandel på tidlig 00-tallet. Gikk vel inn uten særlig til forventninger, annet enn kanskje ørlite håp om noe grei underholdning. Og tja, synes den er stadig like godkjent, selvsagt ingen "klassiker", men John Candy og Rea Perlman er en herlig duo, og ler godt flere steder ut, og teit humor men såpass mange komiske scener og karakter, så det jevner seg greit ut og mulig det at en er fan av Candy også har litt å si.

Showgirls derimot har jeg aldri helt fått til å sitte, vet mange elsker dens "so-bad-its-good" kult-ry som trashy kalkun sleaze, men foretrekker heller lignende type erotisk parodiske thrillere som Striptease (1996) eller Color of Night (1994).

Se7en har jeg faktisk kun sett 1 gang, og tja landa på 7/10, og mulig en slet litt med Pitts skuespill og aldri vært for stor fan av verken han eller Spacey, men filmen satte nå ei standard (på godt og vondt) for hvordan mye av senere 90-talls krim-thrillere skulle se og høres ut, men kanskje ei man vil gi et nytt forsøk på en regntung høstkveld.

[Elgen]

Det var voldsomt til krangling da!!
Utenom Air Force One så var det for meg noen ukjente filmer her, virker veldig spennende.

[Feelsocl]

zzzzzz



Nei, kom dere over i "Hvilken film er bilde hentet fra"-tråden.

[Frank.N.Steen]

Burde kanskje posta i tv-forumet, men håper jo at noe godt kan komme ut av denne nye tv-serien basert på Arnold og James Cameron actionfilmen True Lies (1994), nemlig at sistnevnte endelig kan få ei offisiell Blu-ray utgave.

Uansett, en av Arnoldene virker nå å ta veien over i tv-formatet, og Tom Arnold altså:

[sertono]

Søndag var det prisutdeling på Bafta i London. Det ble antikrigsfilmen “Intet nytt fra vestfronten” som ble kveldens store vinner. Den tyske nyinnspillingen av antikrigsfilmen «Intet nytt fra vestfronten» tok hjem totalt sju priser.

Hm, burde kanskje sett den filmen.