Barnets fortvilte gråt.

Svar
Brukeravatar
Arne Magnus Aasen
Innlegg: 1033
Sted: Bergen

Barnets fortvilte gråt.

Legg inn av Arne Magnus Aasen »

Bilde

Moren hadde lovet slekten å fortelle datteren om farens skjebne, men barnets fortvilte gråt hver eneste dag vitnet om noe annet. I søvne lød den spede barnestemmen fra barnerommet: "Pappa, kom hjem, kom hjem", mens mamma stod utenfor rommet med tårevått ansikt og hørte på.
Hun fikk seg ikke til å fortelle fireåringen at pappaen hennes var død, drept av russiske soldater ved fronten. Hun kviet seg fryktelig til å se skuffelsen og fortvilelsen i datterens ansikt når hun ble fortalt at pappa aldri mer kom hjem igjen og for hver dag som gikk ble det bare vanskeligere og vanskeligere.
Om dagen lekte hun med barnet at pappa snart skulle ringe på døren og komme inn. "Ring, riiiing", latet hun som, og datteren løp gledesstrålende til døren og åpnet den. "Pappa, pappa", ropte barnet og latet som om pappa stod der. Hun tok ham liksom i hånden og geleidet ham inn på rommet sitt. Der satte de seg og pratet og lekte.

En dag kom mammas søster på besøk akkurat når de skulle leke pappaleken og barnet kastet seg gråtende om halsen hennes og ropte:"Pappa, pappa, pappa!" Så tok hun den forbausede gjesten i hånden og førte henne inn på rommet. Der grep barnet med sine små hender ansiktet hennes, så henne dypt inn i øynene mens hun fortsatte å gråte: "Hvor har du vært, pappa? Jeg har ikke sett deg. Har du vært på jobben? Pappa, pappa, jeg er så glad for at du er kommet hjem til meg." Så falt hun dødsens sliten i søvn i fanget til tanten og våknet aldri mer igjen.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Foreldre og Barn»