NFL 2022 Uke 15

Svar
SalSomer

NFL 2022 Uke 15

Legg inn av SalSomer »

Uke 15 - Saturday Night Fever

Vi er nådd den delen av sesongen der college har begynt med bowl-kampene sine og NFL derfor kan spille på lørdager, og dermed får vi en litt spredt schedule med ekstra mange muligheter til å følge kamper denne uken. Det blir tre kamper på lørdag (en av dem såpass sent at den starter søndag norsk tid), i tillegg til de vanlige TNF, SNF og MNF-kampene.

Og det at vi altså har kommet til at kampene går på lørdager betyr at vi også begynner å nærme oss slutten på selve sesongen. Et annet tegn på at vi nesten har nådd slutten er at vi endelig har fått vårt første clinchede lag - Eagles er nå garantert å ende opp som wild card (ja, eller de kan forsåvidt kanskje klare å ende opp i sluttspillet som divisjonsmester også, da …). Og nå har vi hatt en lang sesong der vi har sett på mye rart - skader, special teams, lageiere, for å nevne noe, men en ting vi har gladelig hoppet bukk over er personen som vanligvis får mest oppmerksomhet av absolutt alle i løpet av en sesong - quarterbacken. Dette er tross alt en ganske sentral rolle på et lag det her, og noen vil til og med hevde at quarterbacken er den viktigste av alle spillerne. Og nå har vi hatt en sesong der det har skjedd en del uventede ting med ulike quarterbacker, så hvorfor ikke ta en titt på fyren som er ansvarlig for å få ballen dit den skal i hver kamp? Hvordan er quarterback-situasjonen til de ulike lagene? Vi tar en titt!

Denne tråden fikk forøvrig også et slags passende formål nr. 2 med de tragiske nyhetene om Mike Leach sin bortgang. Leach var en av det moderne air raid-angrepets viktigste innovatorer, og med hans famøse uttalelse om at det “ikke er noe balansert med 50% løp og 50% pasninger fordi det er 50% dumt” gjorde han det klart at han var av den formening at lag burde kaste ballen mer. Lag har også kastet ballen mer de siste tyve årene på alle nivåer av fotball, og Leach har påvirket spillboken til alle lag, fra high school til NFL, så derfor - til ære for Mike Leach - er det bra at vi ser på mannen som kaster ballen denne uken.

Fredag, kl. 02.15
OK, når jeg skriver at vi har “hatt en sesong der det har skjedd en del uventede ting med ulike quarterbacker”, så hører det vel med at NFC West er riiiiiiimelig høyt opp på uventede QB-hendelser-skalaen. Men da passer det jo perfekt at denne ukens TNF er et rent NFC West-oppgjør mellom Seahawks og 49ers i Seattle. Og her kan vi vel begynne med Seattle, som har hatt en helt annen sesong enn noen egentlig hadde forventet. Etter at laget kvittet seg med Russell Wilson gikk de inn i sesongen med en training camp-battle mellom Geno Smith og Drew Lock som deres QB-plan. Dette er to QBs som begge for lengst er blitt erklært som skuffende draft busts og som spillere som aldri burde være noe annet enn en backup. Det var få som levnet Seahawks noen sjanse for sesongen, og få som brydde seg nevneverdig da Smith til slutt vant jobben. Her snakker vi tross alt om en QB som ikke hadde vært særlig relevant siden den gangen han dro overskrifter for at han fikk kjeven sin ødelagt av å bli slått ned av en medspiller på trening. Men noe har tydeligvis skjedd med Smith i løpet av hans seks år som backup rundt om i ligaen, for da han startet sesongen for Seahawks i år var det som om han var en helt annen spiller. Smith har allerede, med fire kamper igjen å spille, satt personlige rekorder for yards og touchdowns, og han ligger godt i rute for treffprosent og interceptions. Smith har ikke bare vært god etter sin egen standard (noe som tross alt ikke skal så mye til), men han har vært en av de bedre QBene i ligaen, og han har spilt Seattle inn i sluttspillkampen. Til tross for at det kanskje kan se ut som at sluttspillet glipper nå på slutten så er Smiths sesong et enormt lyspunkt og en stor positiv overraskelse som Seahawks-fans bør være fornøyde med. Men hva skjedde egentlig med Smith som gjorde at han ser så annerledes ut enn i starten av karrieren?
Vel, det kan være mange grunner til at Smith er blitt en bedre quarterback, men modning er nok et viktig stikkord her. Selv før han kom inn i ligaen var det aldri noen tvil om at Smith hadde de atletiske og fysiske evnene til å spille QB i NFL, men det var uklart om han hadde det mentale på plass. Dette kom også tydelig frem i løpet av draftprosessen, noe som førte til at Smith falt og falt helt til han falt ut av den første runden av draften. Han endte opp på et svakt og dysfunksjonelt Jets-lag der det var forventet at han skulle være en leder, noe han aldri klarte å være. Og så, etter to svake år som quarterback, ble det tydelig hvor lite lederskap Smith hadde i Jets da han altså fikk seg en på trynet av en lagkamerat og måtte reparere kjeven. Smith mistet jobben som starter og etter noen år også kontrakten i Jets. Dette var en kjip situasjon for Smith, men det hele kan egentlig ha vært en velsignelse, for han etter tiden med Jets endte han opp med å være en backup i forskjellige NFL-lag. Først var han i Giants og backet up en tidligere Super Bowl MVP i Eli Manning, så kom han til Chargers og lærte av Phillip Rivers i en av Rivers’ Pro Bowl-sesonger, før han endte opp med å backe up Russell Wilson i Seahawks i en periode der Wilson var ansett som en av de ypperste QBene i ligaen. Årene som backup for tre av de største QBene i nyere tid kan ha hatt en stor effekt på Smith, som har lært noe om modenhet og forberedelser til kamp som vi ser effektene av nå. Det fysiske har som sagt alltid vært der, men med det mentale også på plass har vi fått en Geno Smith som spiller bra fotball og leder et overraskende godt Seahaws-lag som plutselig er mye lengre fremme i rebuild-prosessen enn forventet. Det lover godt for fremtiden, selv hvis det skulle ende med at det ikke blir sluttspill i år.
Det kan altså hjelpe stort på en QBs utvikling å få reise rundt og lære litt av hvordan andre QBer gjør ting, men hvis det å ha reist rundt var det eneste en QB trengte så ville Seahawks denne uken vært oppe mot den aller beste, for ingen har flyttet så mye på seg som mannen som mest sannsynlig starter denne kampen - Josh Johnson. La oss ta en rask oppsummering. Han startet karrieren som et femterundevalg for Buccaneers i 2008 og som en backup til Jeff Garcia. Han fortsatte så med å backe opp Josh Freeman før han i 2011 forlot laget. Etter det har han vært innom practice squaden til 49ers i 2012 (mens Alex Smith og Colin Kaepernick var der) før han fikk to kamper for Sacramento Mountain Lions i UFL før ligaen kollapset. Han var så uten en jobb før skadetrøbbel i Browns ga han en mulighet som backup for Thad Lewis i 2012-sesongens siste kamp. Han fikk én snap, der han ble sacket og fomlet ballen. I 2013 backet han opp Andy Dalton i Bengals, før han hadde en rekke med practice squad-besøk i 49ers i 2014, og igjen Bengals og Jets (samtidig som Geno Smith var der) i 2015. Skadetrøbbel for Andrew Luck ga Johnson en mulighet som backup for veteranen Matt Hasselbeck i Colts i starten av oktober 2015, før han dro videre til Bills for å være backup for Tyrod Taylor og EJ Manuel. Så fulgte en preseason med Ravens og Joe Flacco i 2016, før han backet opp Eli Manning i Giants. I 2017 fikk han prøve seg i Texans som backup for Tom Savage etter skaden til Deshaun Watson, før han var innom Raiders i 2018 i løpet av noen måneder på våren. Han ble så draftet av San Diego Fleet i AAF og hadde dermed en mulighet til å kaste sin første pasning siden han var en QB for Mountain Lions i UFL, men i stedet endte han opp som backup for Alex Smith i Washington i en sesong der han igjen faktisk fikk muligheten til å starte kamper og etter et tiår i ligaen fikk sin første seier som starter. I 2019 var han en snartur innom practice squaden til Detroit Lions mens Matthew Stafford var QB der, før han våren 2020 vel spilte sin beste profesjonelle sesong noensinne som QB for Los Angeles Wildcats i XFL og spilte på et potensielt MVP-nivå før covid avsluttet sesongen og serien. Han kom seg så inn på practice squaden til 49ers i november 2020 mens Jimmy Garoppolo var QB der, før han i 2021 var innom både Jets og Ravens som backup for spillere som Zach Wilson, Mike White, Lamar Jackson og Tyler Huntley. I år har han hatt en snartur innom Broncos og vært backup for Russell Wilson og Brett Rypien, før han nå altså har endt opp i 49ers på grunn av skader på først Trey Lance, så Jimmy Garoppolo og nå til slutt Brock Purdy. Og situasjonen i 49ers har vært vill nok i seg selv. Du har altså først situasjonen med Jimmy Garoppolo - mannen som tilbake i 2018 fikk historiens største kontrakt til tross for at han hadde spilt bare 7 kamper og kastet 12 touchdowns - og Trey Lance, mannen som var satt til å ta over som starter for Garoppolo. Og så skadet Lance seg helt i starten av sesongen og Garoppolo tok over og gjorde sine ting bra, helt til han selv måtte gå av med skade og årets “Mr. Irrelevant” Brock Purdy kom inn og slo legenden Tom Brady i sin aller første start. Og så må det sies at det også altså er slik at Purdys skade bare er en smokescreen og at han ikke må stå over kampen med skade slik at Josh Johnson, mannen med en laghistorikk lengre enn et vondt år, ikke vil behøve å tre inn. Men ja, ja, da har man hatt det morsomt med å lese om hvor usannsynlig mange lagbytter det er mulig for ett enkelt menneske å ha. Og uansett om det er Brock Purdy eller Josh Johnson som er QB er det slik at 49ers ikke bare er store favoritter til å vinne divisjonen, det er en meget god mulighet for at de spiller Super Bowl når vi kommer til februar. Er det en ting 49ers har bevist i år er det at det går fint an å vinne uavhengig av hvilken QB du har under center. Videre, med tanke på hvor mange quarterbacks de faktisk brenner gjennom for tiden, er det så klart et spørsmål om hvor de ender opp? Nå har de gått fra den lovende unge stjerna til den slitne veteranen som aldri levde opp til hypen til en Mr. Irrelevant til selve definisjonen på en journeyman emergency backup, hvor mye lavere kan de gå?

Lørdag, kl. 19.00
Første kamp ut på lørdag er Vikings mot Colts i Minnesota. I Vikings finner vi en av de mer polariserende quarterbackene i nyere tid - Kirk “Kurt” Cousins. Noen fans peker på statsene hans som et bevis på at han er en elite-QB med mulighet til å en dag ta Vikings til Super Bowl, andre fans peker på det man ser når man ser ham på TV som et bevis på at han i beste fall er en middelmådig game manager. Når Vikings har en dårlig sesong er det stort sett et tegn på at Cousins ikke er rett mann for jobben, når de har en god sesong som i år er det et tegn på at han har et godt lag rundt seg. Det interessante er at denne diskusjonen har fulgt Cousins omtrent hele karrieren, fra tiden hans i Washington og til i dag. I Washington kom de til slutt frem til at de ikke var villige til å gi Cousins det han selv mente han fortjente, og dermed gikk veien videre til Minnesota, og nå ser det ut til at det snart kan bli en slags deja vu når Vikings nå må begynne å tenke på fremtiden og hva de vil gjøre med quarterbackposisjonen i kommende år. Og problemet her for Cousins er at uansett hva man skulle mene om ham, uansett hvor godt Vikings har gjort det i år, uansett hvor mange kule bilder han tar på flyet hjem og uansett hvor mange stats og touchdowns han produserer, så vil han alltid være fyren som på en fourth and goal i en one score game klarte å stille seg opp bak sin egen right guard for å ta imot snappen, og det er vanskelig å unngå at akkurat sånne feil blir lagt merke til og husket.
Hva gjelder Colts har vi her en situasjon vi allerede har snakket en del om i tidligere uketråder. Matt Ryan er åpenbart ikke en spiller som har det i seg for å være en NFL-quarterback lenger. Det er ikke utenkelig at han legger opp etter sesongen, og i så fall vil hele dette året ha vært et trist og fullstendig unødvendig sorti for en spiller som nok vil ende opp i Atlanta Falcons’ Ring of Honor. Det har rett og slett vært en fullstendig på-trynet-kollaps for den tidligere MVPen å være i Colts. Og hvis det virkelig er slik at Ryan er ferdig som fotballspiller så er jo spørsmålet alle stiller seg nå - hvorfor i svarte starter han fortsatt? Sesongen til Colts er så godt som over, hvorfor ikke se hva de har i Sam Ehlinger før årets offseason? I utgangspunktet ble jo Ryan nettopp benket for Ehlinger av den forrige trenerstaben, men så ble de kastet ut og inn kom Jeff Saturday som lot Ryan få starte igjen. Det ga kanskje noe mening da Colts hadde en viss mulighet på sluttspill, men nå er det kanskje på tide å kaste inn håndkleet? Men uansett om Ryan må dras ut på banen igjen i fire uker til før han endelig kan få sin verdige avskjed så er det trist at det skulle ende slik for en gammel helt i fotballen. Og hvis han plutselig skulle velge å ta et år til - ja, da har han bare seg selv å takke når det blir enda tristere neste år.

Lørdag, kl. 22.30
Colts er ikke de eneste som har gjort triste valg med quarterbackene de har hentet inn i år, vi drar nemlig videre til Browns mot Ravens i Cleveland, der vi skal få se kamp nr. 3 i “redemption-turneen” til den 26-dobbelte voldtektsanklagede quarterbacken til Browns, Deshaun Watson. Watson har ikke akkurat vært den åpenbaringen Browns hadde håpet på så langt, men det skal sies at det også har vært to år siden sist han spilte meningsfylt fotball. Målet til Browns er vel å få han til å gradvis komme tilbake til formen igjen og å se ut som sånn vi så ham i Texans til neste år, men i mellomtiden vil nok alle fans av andre lag glede seg så lenge Watson sliter med å finne tilbake til formen. Om det ender opp med at Browns har kastet bort enorme mengder penger og alt av sitt gode rykte på en spiller som ikke lenger er god nok til å være i NFL ville det faktisk vært ganske kosetlig etter at ting har blitt som det har blitt. Dessverre er vel realiteten at det er en større sannsynlighet for at Watson vil finne tilbake til der han en gang var, og at NFL-fans flest vil glemme alle anklagene som kom mot ham, og dermed vil Browns ha vunnet på det skitne valget de gjorde. Men at Watson skal få sitt store comeback her, mot et Ravens-forsvar som er rimelig overlegent? Nja, det tviler jeg på.
Hva gjelder Ravens er de i en snodig situasjon. De har en elektrisk ung quarterback i Lamar Jackson, en spiller som kan gjøre ting ingen annen spiller i ligaen kan gjøre etter ham. Men han er også på en utgående kontrakt og det er vanskelig for Ravens og Jackson å finne sammen om en ny kontrakt. Det at Jackson også har en spillestil som i stor grad forbinnes med skader og at han mest sannsynlig må stå over nettopp denne kampen på grunn av skader gjør ting enda verre for Ravens. Det er helt klart at Ravens ønsker å forlenge med Jackson, for selv om Tyler Huntley er en dugelig erstatning så er han rett og slett ikke den samme spilleren, men spørsmålet er om Ravens er villige til å gi Jackson det de trenger for å få til en forlenging. Og spesielt hvis Jackson finner ut at han heller vil prøve seg som en free agent er det definitivt tenkelig at det vil være et QB-hungrig lag der ute som er villig til å gi ham mer enn det Ravens vil gjøre. Dermed kan det fort være noen av de siste kampene vi ser av Jackson i lilla og sort de siste ukene som kommer nå, hvis vi i det hele tatt får se ham, da. Fortsatt er det uvisst om Jackson eller Huntley starter denne kampen. Men uansett om Jackson spiller nå eller neste uke, og uansett om han spiller i 2023 i Baltimore eller et annet sted, så er han så definitivt en quarterback det er verdt å få med seg. På sitt beste er han rett og slett et unikum, en mobil qb vi aldri har sett maken til i ligaen før.

Søndag, kl. 02.15
I den siste kampen på lørdag har vi et par til med unike quarterbacks når Bills møter Dolphins i Buffalo. Josh Allen gikk inn i sesongen som en stor MVP-kandidat, men etter at han fikk problemer med en skadet albue har spillet til Allen dalt litt og det begynner vel å bli klart at selv om Allen har hatt en meget god sesong så kommer han til å være et lite hakk under akkurat MVP-debatten. Allen er dog et godt eksempel på det som etterhvert begynner å se ut som at kommer til å bli den nye moderne quarterbacken, en god passer som også kan gjøre stor skade med føttene. Det begynner å se mer og mer ut som at hvis du ikke er en såkalt dual-threat så har du ikke så mye å gjøre i NFL lenger. Videre er Allen til stor inspirasjon for de quarterbackene som får kritikk når de er på vei ut av college for at statsene deres ikke passer til forventningene for en NFL-QB. Det var mange som var sikre på at Allen skulle floppe i NFL som vel har vært nødt til å spise hatten sin etter det han har gjort de siste årene. Men hvor langt kan Allen gå herfra? Og vil albuen hans holde hele veien inn i årets sluttspill?
Allens motstykke i denne kampen er Tua, en quarterback som spilte seg inn i årets MVP-diskusjon før han de siste ukene vel har spilt seg litt ut igjen. Fortsatt har Tua noen av de beste statsene per kamp i årets NFL, men helheten i det at han måtte stå over noen kamper samt at han har slitt med noen kjipe tap nå på tampen av sesongen er ikke så bra for CVen. Videre kommer Tua inn i denne kampen etter at han tapte et meget hypet og diskutert oppgjør mot draft-rivalen Justin Herbert, noe som dessverre har veldig mye å si for nettopp MVP-diskusjoner. Det er noe rart med det, men det er alltid så fryktelig mye fokus på at “denne QBen slo denne QBen” i NFL-media, til tross for at dette altså er en idrett der to QBer aldri er på banen samtidig. Men uansett, forrige uke ble hypet opp kraftig som Tua-v-Herbert-uken ettersom de to quarterbackene ble tatt rett etter hverandre i draften, og siden Herbert vant kampen er det nå Tua som sliter med omdømmet. Det er synd, i en sesong der han virkelig har slått til etter å ha fått noen fantastiske våpen å spille på, at Tua kommer til kort ikke bare i MVP-racet, men at han og resten av Dolphins ved et tap her også står i seriøs fare for å falle ut av sluttspillracet. Så får vi se hvordan han kan gjøre det i møtet med Josh Allen, et møte som fort kan komme til å definere ikke bare AFC East, men hele AFC i en del år fremover.

Søndag, kl. 19.00
Vi er kommet oss til tidligvinduet på søndag, der det er seks kamper å velge mellom. Vi begynner med et møte mellom to lovende unge quarterbacker når vi ser Bears mot x-Eagles i Chicago. For Bears er det andreårsmannen Justin Fields som starter, og Fields har etterhvert virkelig begynt å komme til sin rett i et Bears-angrep som har hatt en liten oppvåkning i andre halvdel av sesongen. Det som dog er problematisk er at mens Bears-angrepet endelig har begynt å score poeng har det tradisjonelt staute Bears-forsvaret tatt en fullstendig nosedive, og dermed klarer ikke Bears å vinne noen kamper allikevel. Noe av dette kan selvsagt kobles til at Bears rundt trade-vinduet valgte å styrke angrepet og svekke forsvaret, men det er allikevel påfallende hvor kraftig en 180-graders sving dette laget har gjort de siste ukene. Med det har Bears altså sikret seg en QB-plattform å bygge på for 2023, men siden laget allerede er slått ut av sluttspillet for i år så har de ingenting annet enn æren å spille for akkurat nå.
Eagles, derimot, har så klart langt mer enn ære å spille på, og mye av det er takket være deres QB Jalen Hurts, som akkurat nå er den største favoritten til å vinne årets MVP-pris. Hurts er i sitt tredje år i ligaen, og vi begynte å se tegn på hva han kunne gjøre i fjor, men i år har han tatt det hele til et litt nytt nivå. Hurts kombinerer et godt pasningsspill med et dødelig løpespill som har gitt Eagles et unikt løpeangrep det er vanskelig å forsvare seg mot i moderne fotball. Dette kombinert med et staut forsvar gjør at mange akkurat nå har Eagles som den største favoritten til å vinne hele Super Bowl. Det som dog gjør at Hurts kanskje er den største MVP-favoritten i hele ligaen i år er en veldig stødig ballsikkerhet, med kun tre interceptions hele sesongen gjennom. Så kan en så klart poengtere at det er enklere for Hurts å spille trygt siden han stort sett kun har spilt med ledelse - under en femtedel av pasningene han har kastet har vært mens han har ligget under, og Hurts har kun én eneste pasning i år i en situasjon der han ligger under med mindre enn to minutter igjen. Men uansett hvor gunstig posisjon han er blitt plassert i av omstendighetene har Hurts tatt vare på mulighetene sine og styrt laget sitt til ligaens beste record etter 14 uker.

Vi tar oss videre til et litt mindre prestisjetungt QB-oppgjør, når Jets møter Lions i New York. Jets har, enda en gang denne sesongen, kommet med en oppdatering på QB-depth chartet sitt. Men denne gangen har de altså klart - og jeg må innrømme at det er første gang jeg kan huske å ha sett dette mid-season - å oppdatere backup-QB-posisjonen. Historien går altså sånn at Zach Wilson mistet mye respekt da han nektet å ta på seg noe ansvar for lagets 3-10-tap mot Patriots for noen uker siden, og han ble derfor benket til fordel for Mike White. Men han ble ikke bare benket, han ble satt som inaktiv mens Joe Flacco tok over backup-jobben. Nå har dette igjen endret seg etter at Wilson etter sigende har oppført seg eksemplarisk på treningsfeltet og nå har vunnet en forfremmelse (hurra?) til å være backup for White. Det er kanskje ikke helt der Nr. 2 valget fra draften i fjor ønsket å være i karrieren akkurat nå, men det er nå en gang der han er. Og spørsmålet nå er hva fremtiden egentlig bringer for stakkars Wilson. Er målet fortsatt at han skal være en starter i New York og hele denne benkingen er et slags forsøk på å gjøre ham litt mer ydmyk? Eller kommer laget til å se seg om etter en ny mann neste år? Mike White har jo gjort sine ting OK etter at han tok over som starter, men alle involverte skjønner jo at han ikke er en langtidsløsning. Det kan dessverre se ut som at selv denne sesongen, som på så mange måter har vært et langt steg fremover for Jets, ender opp med å være ganske frustrerende på den absolutt viktigste posisjonen i laget når alt kommer til alt. Intet nytt i Jets-land, med andre ord.
Lions har også en QB som vet hva det vil si å ikke innfri forventningene til det å bli draftet høyt. Jared Goff kom inn i ligaen som Nr. 1-valget i 2016, men han så lenge ut som en flopp. Så brakte et trenerbytte med seg suksess, helt til det etter hvert ble tydelig at Goffs forbedring i stor grad bestod i at hans nye trener Sean McVay fortalte ham hva han skulle gjøre via radio mens angrepet og forsvaret stod oppstilt. Da lag begynte å svare på McVays løsning ved å skifte på forsvaret sitt etter at kommunikasjon mellom trener og QB ble brutt falt også produksjonen til Goff kraftig, og etterhvert ble han altså sendt av gårde til Lions. Der begynte ting også veldig svakt, men i år kan det se ut til at noe har ordnet seg for Goff, som nå faktisk har en god sesong med Lions. Og nå er laget et av de heteste lagene i ligaen og i en situasjon der de ved å vinne ut mot en relativt overkommelig schedule kan klare å snikke seg inn i sluttspillet. Kan Goff endelig få den gjenoppreisningen han har ventet på i mange år og faktisk etablere seg som den spilleren mange håpet han skulle bli da han ble draftet. I så fall, hva gjør Lions da? Antakelsen har hele tiden vært at Goff ikke har vært fremtiden for Lions, men har Goff og resten av angrepet gjort nok til at Lions kan bestemme seg for å satse på ham allikevel? Det skal bli spennende å se.

Vi går rett fra å diskutere skuffende Jets-draftvalg og quarterbacks som forsøker å få et slags comeback i sitt nye lag til å snakke om Panthers mot Steelers i Carolina. Og det skal vel ikke så mye fantasi til for å skjønne hvordan vi kan gjøre en kobling mellom i hvert fall Panthers og Jets+skuffende quarterbacks. Panthers er nemlig tilbake på Sam Darnold-toget igjen. Darnold er quarterbacken som startet karrieren i Jets og aldri klarte å leve opp til forventningene før han ble sendt videre til Panthers, der han startet ting med å se helt fantastisk ut i et par kamper før han fullstendig falt sammen. I år ble Darnold relegert til tredjevalget i Panthers og hans muligheter til en videre karriere som en starter i NFL så ut som at de var så godt som døde. Men så viste det seg at Baker Mayfield ikke var svaret for Panthers og han ble sendt videre, samtidig som PJ Walker skadet seg og plutselig var Darnold tilbake i manesjen igjen. Og Darnold har sett … brukbar ut, samtidig som Panthers-forsvaret har gjort sin ting, og dermed er Panthers plutselig bare én enkel kamp bak i sluttspillkampen i NFC South. Kan Darnold gå inn i en game manager-rolle og være løsningen Panthers trenger for å ri det som er et sneaky godt forsvar til et sluttspill? Og hva kan de i så fall gjøre som fjerde seed i NFC? Vi får se!
Når det kommer til Steelers prøver de altså å finne en ny identitet i tiden etter Roethlisberger. Og man kan si hva man vil om Roethlisberger de siste årene han spilte, men selv en gammel og utdatert fremtidig hall of famer er en fremtidig hall of famer, og det ser vi vel nå. For etter femten sesonger med Roethlisberger som starter (bortsett fra i skadesesongen i 2019) der Mike Tomlin ledet Steelers til .500 eller bedre hvert år ser det veldig ut som at denne statistikken nå endelig ryker for godeste Tomlin i År 16. Steelers må bare tape én kamp til for å garantere at Tomlin faller under .500 for første gang, og det er vel ingen tilfeldighet at det sammenfaller med at Roethlisberger er borte. Nå har faktisk Kenny Pickett hatt en positiv utvikling i sin rookie-sesong og han kan nok bli en farlig quarterback i fremtiden, men han var ikke helt der han skulle være da sesongen startet. Og da Pickett gikk ned med en hjernerystelse forrige uke så det ikke akkurat pent ut da Mitch Trubisky, mannen som startet de første fire ukene for Steelers i år, kom tilbake under center. Akkurat nå er det faktisk helt uklart om Pickett blir klar for denne kampen, og om det i så fall er Trubisky eller Mason Rudolph som tar over, men det ser veldig ut som at hvis Pickett ikke spiller så kan Tomlin kysse .500-statistikken sin farvel. Trubisky eller Rudolph mot dette Panthers-forsvaret blir ikke pent.

Vi drar videre til det som papiret er ukens mest skjevbalanserte oppgjør når Texans er vertskap for Chiefs i Houston. Det er bare tre år siden Texans og deres stjerne-QB Deshaun Watson så ut som at de var i full kontroll i en sluttspillkamp mot Chiefs i det som mange spådde skulle bli det neste store QB-oppgjøret i NFL. Så kom det et comeback av en dimensjon NFL aldri har sett maken til og siden den kampen har Chiefs fortsatt å være på toppen av NFL, mens Texans har mistet verdigheten sin, mistet quarterbacken sin og mistet status som noe annet enn et absolutt bunnlag. Watson er altså borte, mens mannen som nå styrer skuta i Houston er ingen ringere enn Davis Mills. Og der fans kanskje kunne lure seg selv til å tro at Mills hadde noe etter tidvis oppløftende spill i fjor har vel årets sesong gjort det ettertrykkelig klart at dette ikke er en langvarig starter i NFL. Texans trenger en ny quarterback, og de kommer til å få seg en ny quarterback i slutten av april neste år i nettopp Kansas City. Og det kommer ikke til å være nok til å løfte dette laget ut av jammerdalen, men det vil kanskje være et steg på veien.
Chiefs, derimot, de fikk seg sin quarterback i slutten av april for fem og et halvt år siden i Philadelphia, og de har aldri sett seg tilbake siden. Det er egentlig forsvinnende lite det er vits i å si om Patrick Mahomes akkurat nå, som ikke er blitt sagt allerede. Ja, han gjør noen feil iblant - han er et menneske han også - og feiltrinn som dukker opp har en tendens til å bli overanalysert i sosiale media, men han har også nå i sin femte sesong som starter i ligaen bevist at han er i sin egen klasse. Det virker litt som at vi er kommet dit at hvert år så dukker det opp en ny utfordrer - i år er det Jalen Hurts - men hvert år er det Mahomes som blir utfordret. Og inntill noen vipper han av akkurat den tronen er han Nr. 1 i ligaen. Så er det så klart et langt steg fra å være den beste i ligaen i sin samtid til å være blant de største gjennom historien, men det kan bli interessant å se hvor langt Mahomes kan nå på det punktet. En seier her vil være viktig om laget ønsker å utfordre om Nr. 1 seed i AFC i år, som så klart kan være gull verdt for å sikre enda en championship game og en eventuell Super Bowl og Lombardi. Og alle disse er åpenbart viktige ting for folk som jakter på historisk storhet.

Det har skjedd mange endringer på QB-fronten denne sesongen, og den ferskeste endringen kom før det neste oppgjøret, som altså er Saints mot Falcons i New Orleans. La oss først snakke om Saints, som altså fortsatt forsøker å finne sin identitet i tiden etter Drew Brees og Sean Payton. Jameis Winston mistet plassen sin til Andy Dalton på grunn av en skade da årets sesong var tre uker gammel, men til tross for at Dalton ikke akkurat har tatt Saints til mange seire eller gjort det så glitrende selv har ikke Winston fått jobben tilbake nå som han er frisk. Og akkurat det er vel et ganske tydelig tegn på at Winston ikke har særlig mye til fremtid i New Orleans, men det kan ikke akkurat Dalton ha heller. Her har man vel et valg mellom det man må kunne kalle en middelmådig veteran i Dalton - som ikke gjør så alt for mange feil, men ikke gjør noe for å vinne kamper heller - og en veldig ustabil spiller i Winston - som har bevist at han kan ha noen magiske spill og kaste en del touchdowns, men som ikke klarer å kvitte seg med alle interceptionene og feilene. Saint valgte å gå med det trygge, og det har ikke helt fungert i år. Nå som sesongen er på hell og laget må gjøre noe magisk for å ta seg til sluttspillet, hadde det vært en idé å heller satse på at angrepet kunne fått tilbake noe glød med en QB som Winston?
Hva gjelder Falcons er det altså upløyd grunn vi er på vei inn i nå, ettersom vi endelig skal få se Desmond Ridder som starter. Etter 13 kamper med skuffelse fra Marcus Mariota har Falcons valgt å sende utpå rookien Desmond Ridder og i det får de en ganske klok quarterback med riktig mekanikk og som kan vinne både med ballen i lufta og løpende med den i hendene. I hvert fall var det sånn han så ut i college, så får vi se om han kan leve opp til dette i NFL. En ting er dog sikkert, ved å ty til Ridder har Falcons sørget for at Mariotas tid i laget er forbi. Mariota har allerede kastet inn håndkleet for sesongen og kommer snart til å ha en kneoperasjon. Neste år kommer han nok til å se etter en jobb et annet sted. Dette er Ridders lag nå, og siden hans backup er Logan Woodside, som ikke har gjort noe særlig siden han herjet i AAF, så er nok dette Ridders lag for en godt stund fremover også.

Det siste oppgjøret denne uken er et godt oppgjør i form av Jaguars mot Cowboys i Jacksonville. Jaguars-QBen Trevor Lawrence hadde en ny god kamp forrige uke og plukket dermed med seg sin andre offensive player of the week-pris i AFC for sesongen. I løpet av de to første årene har det vært en del opp og en del ned med Lawrence, men det han viser når han gjør ting bra gjør det tydelig at dette fortsatt er en spiller Jaguars-fansen kan være optimistisk for i mange år fremover. Etter litt usikkerhet i Urban Meyer-sesongen har i det store og hele Lawrence sitt Jaguars-lag nå begynt å satt seg litt, og det lukter av at dette er et lag som kommer til å være med og kjempe om toppen av AFC South i kommende sesonger. Eller kanskje de kan kjempe allerede i år? Jaguars er bare to kamper bak Titans, og hvis de kan få en overraskende seier mot Cowboys her trenger de bare at Titans snubler i en av sine siste kamper for å sette opp en potensiell winner-takes-it-all-kamp mot Titans i sesongens siste uke. I en slik potensiell matchup mellom erfarne, men kjedelige Ryan Tannehill og unge, men kjempespennende Trevor Lawrence er det lett å ta Lawrence. Men så klart, før de kommer seg dit må de få hes på Cowboys, og det er lettere sagt enn gjort.
Cowboys er nemlig et av de bedre lagene i ligaen i år, og hadde det ikke vært for at det er nesten umulig å se for seg et Cowboys-lag som ikke snubler i sine egne føtter i viktige kamper så hadde det vært fristende å erklære årets Cowboys som den største favoritten til å representere NFC i Super Bowl i år. Og mye av grunnen til at Cowboys ser så gode ut er så klart deres quarterback Dak Prescott. Prescott har vært en polariserende quarterback helt siden han tok over jobben som starter i Cowboys, men akkurat det hører vel egentlig med når man er starter for Amerikas største og mest populære fotballag. Enkelte vil ha det til at Prescott er en elite-QB i toppsjiktet av NFL, andre vil ha det til at han er en middelmådig game manager i en god situasjon. Sannheten ligger vel, som alltid, litt midt i mellom. Prescott er en god quarterback i en god situasjon, og han er rette mann for jobben for et Cowboys-lag som jakter en tur tilbake til Super Bowl for første gang siden internett ble allemannseie.

Søndag, kl. 22.05
Den første kampen i mellomvinduet skulle egentlig vært enda et kapittel i kampen mellom de to kortvokste, men mobile quarterbackene man finner i Broncos og Cardinals, som altså møtes i Denver. Men nå kan det se ut som at vi ikke finner noen av dem på banen. I Broncos klarte Russell Wilson endelig å ha en kamp der han faktisk begynte å se så dugelig bra ut som Broncos hadde forventet at han skulle være (riktignok etter å ha startet uhyre svakt og kastet en trist pick six på fourth down), men så gikk han og fikk seg en hjernerystelse. Om han er klar for denne kampen er helt uklart, og hvis han ikke kan spille er det Brett Rypien som stiller opp for Broncos. Det eneste interessante man kan si om Brett Rypien er at han er nevøen til Mark, men han klarer ikke helt å leve opp til arven etter sin Super Bowl MVP-vinnende onkel på banen. Situasjonen er ganske bedriten for Broncos, som allerede er garantert å ikke nå sluttspillet i år, men med Rypien på banen går det fra bedritent til, vel, mer bedritent.
Det er ikke akkurat lyse skyer for Cardinals heller. Laget kan fortsatt i teorien nå sluttspillet, men i realiteten er toget gått. Og når de nå i tillegg må klare seg uten Kyler Murray for resten av sesongen etter at korsbåndet hans valgte å gi opp på sesongen, så ser ting enda verre ut. Nå er det altså veteranen Colt McCoy som skal styre skuta i Cardinals, og med tanke på hvor mye jobb Murray har måtte gjøre med føttene for å redde stumpene for Cardinals i år er det så å si null håp for at Cardinals skal gjøre noe mirakuløst på slutten av sesongen.

Vi ser på to andre lag med litt bedre sjanser på sluttspill, nemlig Raiders og Patriots, som spiller i Las Vegas. Hvis du har lyst til å motta en negativ reaksjon i Las Vegas er det to enkle måter å gå frem på. Du kan enten sette seg i et kasino og begynne å telle kort, eller du kan erklære en hvilken som helst mening om Derek Carr. De siste årene er det vokst frem flere leirer i Raiders-land hva gjelder Carr. Du har de som mener at han ikke er en god quarterback, eller i hvert fall ikke god nok, og at laget er nødt til å gå videre, og du har de som mener at han har potensiale til å være elite, men at forsvaret eller trenerstaben hans til stadighet svikter ham. Og de to sidene er tilsynelatende ute av stand til å komme til noen som helst form for enighet. Dermed krangles det høylydt om Carr, og det vil nok ikke slutte å krangles før den dagen han faktisk ikke er en starter lenger. Og den dagen kan komme snart, for de siste årene har det luktet mer og mer som at Raiders er klar for å se seg om etter en ny løsning. Finner vi den nye løsningen i draften neste år? Vel, hvis Carr ikke har lyst til å bli erstattet kan en løsning for ham være å vinne noen flere kamper og ta laget til sluttspillet, det er ikke helt fortapt ennå.
Det kan dog være offisielt over for Raiders i år hvis de taper her og noen andre resultater ikke helt går deres vei. Og i så fall er de nødt til å tape for en Mac Jones som på ingen måte har klart å bygge så veldig positivt på det han gjorde i fjor. Årets sesong har vært en liten skuffelse for Jones, som kanskje bør ta en titt på Carr så han kan se hvor fort en fanbase kan splittes etter svakt QB-spill. Det hjelper heller ikke akkurat at Patriots-fansen kanskje er vant til en litt annen standard på QB-plassen enn det de har sett de siste årene. Bill Belichick viser jo fortsatt at han er en av de ypperste trenerne i NFL med forsvarene han produserer år etter år, men det begynner kanskje å se ut som at han trenger litt mer hjelp på QB-plassen enn det han får akkurat nå hvis han skal bygge seg opp et meserskapslag igjen.

Søndag, kl. 22.25
Apropos provoserende uttalelser, vi drar videre til Chargers mot Titans i Los Angeles. Den profesjonelle provokatøren Emmanuel Acho erklærte for noen uker siden at Justin Herbert bare var en “social media quarterback”, en fyr som har gode spill for highlight reels, men som ikke kan sette sammen en god nok helhetlig kamp. Chargers-fansen (alle tre av dem) valgte så å svelge dette åtet og startet en kampanje i flere uker for å overbevise verden om at deres quarterback ikke var noen social media quarterback. Det som kanskje burde blitt møtt med et skuldertrekk ble dermed til fryktelig mye ekstra omtale og publisitet for Acho, som har spilt hele situasjonen helt rett - helt opp til hans publiserte beklagelse etter Herberts storspill i den uhyre viktige kampen mot Dolphins i forrige uke. La det være helt klart, Justin Herbert er ikke en “social media quarterback” (de fleste kastene hans er jo tross alt kjedelige dumpoffs i flatsene, hva er det som er så TikTok-verdig med det?). Han er en god quarterback som på et merkelig vis ikke helt klarer å ende opp i en god situasjon når det kommer til å vinne kamper. Men han har fortsatt muligheter til å nå sluttspillet i år, spesielt hvis han og resten av Chargers kan slå Titans her.
Hva gjelder Titans er laget i førersetet for AFC South i år, og her skulle jeg gjerne kunne sagt at det var på grunn av deres quarterback Ryan Tannehill, men realiteten er vel at Tannehill spiller annenfiolin i dette angrepet. Det er flere lag der quarterbacken ikke akkurat er noen stjerne, men det er kun to topplag de siste årene der quarterbacken kontinuerlig har sittet i baksetet. Du har tidligere nevnte 49ers, der det er løpe-systemet til Shanahan som har drevet laget, og du har Titans, der det er løpene til Derrick Henry som har drevet laget. Så skal det sies at Tannehill ikke er en dårlig quarterback, altså, på ingen måte, men han har i hovedsak vært en game manager de siste årene, altså en quarterback som ikke gjør så mange feil, men som gjør nok til at lagets andre spillere kan vinne kampen. Det har tatt Titans til sluttspillet og også ganske langt i sluttspillet, og det ser ut som at det blir sluttspill i år igjen, i hvert fall hvis de kan vinne denne kampen mot Chargers.

Den siste kampen ut før SNF er Buccaneers mot Bengals i Tampa Bay, og igjen finner man en quarterback de ikke egentlig er så mye å si om som ikke er blitt sagt. Tom Brady har hatt en karriere vi aldri har sett før og som vi meget mulig aldri kommer til å se igjen. Men nå, i en alder av 45, begynner det endelig å se ut som om ting er på hell og at karrieren kanskje er over. Han har vist oss tidvis i år at han fortsatt har magien i seg, men det har ikke vært der hele tiden og det har buttet imot litt for mye. Men nå nærmer vi oss sluttspillet og Brady og Buccaneers har fortsatt gode muligheter til å ta seg dit som et 4. seed. Er folk klare til å avskrive Brady og hans sluttspillerfaring på 47 kamper? Skulle Brady og Bucs møte Hurts og Eagles vil Brady ha startet flere sluttspillkamper i NFL enn Hurts har startet kamper totalt. Det er en erfaring der som vil være verdt noe når alt kommer til alt, og derfor er det fortsatt helt umulig å avskrive Brady i hans jakt på ring nr. 8.
I Bengals finner vi Joe Burrow, som jakter sin ring nr. 1 etter at han kom fryktelig nære i fjor. Han jakter også på statusen til Tom Brady, etter at han er blitt hypet opp som en av de nye store quarterbackene i NFL. Burrow har spillet som kan backe opp hypen, men han trenger også ringene, og da holder det ikke med å være bare nære nok. Burrows tendens til å aldri gå av banen uten en touchdown (kun én gang etter hans skadeplagede rookiesesong har han vært uten scoring) er imponerende, men han trenger også å vinne noe for sitt ettermæle, og han er såpass gode allerede at det føles riktig å snakke om ettermæle allerede etter tre sesonger. Og etter å ha startet sesongen relativt svakt, har laget nå også fått tilbake et av ligaens beste angrep og beste lag og ser ut til å igjen være på vei til å prikke inn storformen akkurat for et sluttspilløp. Med en kamp mot Ravens i siste uke ser Bengals også ut som at de er på strak kurs mot en slags kamp om divisjonen i januar. Det er mye å følge med på, altså.

Mandag, kl. 02.20
Vi tar oss videre til SNF, som så klart er en NFC East-kamp. Vi skal se Commanders mot Giants i Washington, fordi det er det eneste mulige NFC East-oppgjøret i år der begge lag ser relativt middelmådige ut. Commanders går til dette oppgjøret med Taylor Heinicke som QB, til tross for at Carson Wentz endelig er blitt aktivert igjen etter flere uker på skadelisten, og med det er det vel endelig definitivt avgjort at Wentz ikke lenger er en starter i NFL. Nå er ikke akkurat Heinicke noe starter-materiale han heller, men han later til å ha “noe ekstra” ved seg som gjør at lagkameratene hever seg på et vis. Commanders har i hvert fall hatt en suksess med Heinicke bak roret de siste årene som overgår det man skulle tro når man ser på statsene. Det setter laget i en litt sær situasjon. Heinickes tall eller spill er kanskje ikke helt der det skal være, men hva gjør man med en quarterback som nå har vunnet ti av sine siste femten starts?
Hva gjelder Giants er de plutselig litt i samme situasjon. Daniel Jones er i et kontraktsår, og spillet hans på banen har ikke akkurat vært nok til å tilsi at han bør bli tilbudt en ny kontrakt, men laget har jo faktisk vunnet en del i år, da. Hva gjør man da? Faktum er vel at etter fire år med Jones har man sett det som er en litt skuddredd Game Manager. En spiller som ikke gjør så alt for mange feil, men som sjelden klarer å pushe ballen ned banen når det trengs også. Med et godt lag og et godt løpespill rundt seg, slik som i år, er det nok til å vinne en del kamper, men uten veldig mange andre faktorer blir det mer av den tristheten vi har sett de første tre årene i Jones’ karriere. Og uansett hvordan laget ser ut er dette sjelden en oppskrift for å vinne i sluttspillet. Dermed bør kanskje Giants se seg om etter noe nytt etter årets sesong.

Tirsdag, kl. 02.15
Apropos se seg om etter noe nytt, det er vel fort det Packers, som spiller MNF mot Rams i Green Bay, er nødt til å gjøre etter årets sesong. Aaron Rodgers er kanskje tidenes mest talentfulle og mest begavede fotballspiller, men han er på det siste verset av en lang karriere og han er på vei til å si farvel med en deprimerende svanesang fylt av ayahuasca, konspirasjonsteorier og dårlig spill. Det er rart å tenke på at denne fyren gikk inn i denne sesongen som en regjernede back-to-back-vinner av MVP-prisen, men som vi har sett mange ganger før i NFL så treffer alderdommen raskt. Og selv om det fortsatt ikke er oppe og avgjort om Rodgers legger opp etter sesongen er det veldig lite som tilsier at han kommer til å komme tilbake til sitt gamle nivå. Dermed blir det fort slik at tidenes talent ender opp med bare én ring på én Super Bowl-tur, noe som så klart på ingen måte er dårlig, det bare er litt trist når vi alle kanskje føler at det burde blitt mer.
Rodgers’ motstykke i denne kampen er ingen ringere enn Baker Mayfield, som er tilbake som starter i NFL etter at han ble dumpet fra Panthers og som nå spiller for fremtiden sin i NFL. Han fikk en god start på sin kamp om å være en starter i 2023 ved å vinne en dramatisk comeback-seier for Rams i sin første kamp etter å bare ha vært med laget og hatt tilgang på playbooken i et par dage, men kan han fortsette i samme spor, eller vil vi få se den gamle Mayfield igjen i denne kampen? Mayfield har aldri vært en dårlig quarterback, han har bare nesten aldri vært god nok til å ta over en kamp og gå ut og vinne kampen på samme måte som han gjorde i forrige uke. Det er grunnen til at han mistet jobben i Browns og det er også grunnen til at han mistet jobben i Panthers. Inntil videre bør vi vel også anta at dette kommer til å være situasjonen hans i Rams, men inntil det motsatte er bevist kan vi kanskje drømme om en situajson der Mayfield endelig finner ut av ting med en god trener som McVay som støtte. Og hvis det er hold i ryktene om at Matt Staffords kropp kanskje ikke holder lenger og at karrieren kan være over så kan det jo fort være at Rams og McVay trenger en ny starter til neste år. Hvorfor kan ikke det da være Mayfield?

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Amerikansk Sport»