En julenisse forlot fjellheimen der han hadde sitt rike og bega seg i vei til landsbyen som lå ved foten av fjellet. Sekken var full av gaver som han skulle dele ut til snille menneskebarn.
I landsbyen lå det en gate, i gaten lå det et hus og i fra et langbord i spisestuen lød det latter og høylydte hurrarop. Faderen satt ved enden og hans egen familie var benket langs sidene sammen med broren, bankmannen, med sin kone og barn. Broren, politimesteren, med kone og barn og broren, namsmannen, med kone og barn. Alle lykkelige og høyt på strå.
Utenfor inngangsdøren var det en samling tiggere. Det var sosialklienter, uføretrygdede og minstepensjonister med sine barn, og da hovmesteren åpnet døren og spurte hva de ville, da tok de av luene sine og svarte de at de lurte på om de kunne få noe ekstra til Jul. Hovmesteren formidlet deres ønske til faderen og han sendte sin bror, bankmannen, ut for å snakke med dem. På spørsmål om de kunne få litt av oljepengene i bankboken slik at de kunne gi sine barn en verdig jul, svarte bankmannen at pengene var så oljet at de glapp i hendene hans og derfor måtte de først tørke, helst til neste generasjon, så de burde dra hjem og vente på bedre tider.
Da tiggerne ikke ville gå hjem, sendte faderen sin bror, namsmannen, ut for å snakke dem til rette. På spørsmål om de kunne få slippe utleggstrekkene fra namsmannen fra sin trygd fra NAV, svarte namsmannen at da ville inkassoselskapene gå konk, så de burde dra hjem og vente på bedre tider.
Da tiggerne heller ikke denne gangen ville gå hjem, sendte faderen sin bror, politimesteren, ut for å snakke dem riktig til rette. På spørsmål om de kunne slippe å bli kastet ut fra sine hjem fordi de ikke klarte å betale husleien, svarte politimesteren sint at han ville bruke makt hvis de ikke straks forlot stedet.
Da julenissen, som hadde vært vitne til opptrinnet, så at det var for trangt til å komme seg inn gjennom inngangsdøren, tok han snarveien gjennom pipa. Snart stod han sotet foran den lykkelige familien. Han pekte på utgangsdøren og sa: "De er sultne og dere gir dem ikke mat. De er tørst og dere gir dem ikke å drikke. De er fremmede og dere tar dem ikke inn. De er naken og dere gir dem ikke klær. De er syk og i fengsel, men dere besøker dem ikke. Skam på dere. Ha dere ut i kulden."
Så drev julenissen dem ut og inviterte de utstøtte inn. Da de jamret seg der ute i kulden og spurte hvorfor han gjorde dette mot dem, sa han til dem: "Det dere ikke gjorde mot disse mine minste, det gjorde dere heller ikke mot meg, deres egen julenisse." Så lukket han døren.
