Burjak er en av samtidens største stjerner i Sovjet-fotballen. En hjørnestein på landslaget. Midtbanesjef og fus på alle dødballer. Født 1953 og på toppen av karrieren rundt disse årene vi befinner oss i under gjennomgangen. Skulle gjerne sett flere hele kamper med ham. Inntrykket er at han styrer midtbanen trygt med lav feilprosent. Det som dukker opp under målkavalkadene er ofte en presis langpasningsfot. Han har en del assister her. Vi skal komme nærmere tilbake til Burjak om ikke veldig lenge.mikemodano skrev: ↑tir aug 17, 2021 8:26 pm Et annet navn du har vært innom opptil flere ganger, er Dinamo Kievs midtbanegeneral Leonid Burjak. En rank, flott spiller med et solid driv, som dessverre ble faset ut før Kiev-klubbens herjinger i Europa i 85/86. Burjak var slik sett en forløper for kommende profiler som Pavel Jakovenko, Aleksej Mikhajlitsjenko og Aleksandr Zavarov, og er nok ikke et like stort navn for 'vår' generasjon. 49 landskamper er imidlertid representativt som vitnesbyrd om en karriere godt over snittet. Har du inntrykk av at han utmerket seg spesielt i de kampene han spilte?
Sovjetfotballens nostalgitråd
-
jakral
Re: Sovjetfotballens nostalgitråd
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Det du lister opp her virker å være i samsvar med hva jeg også har av inntrykk. I likhet med deg, så har jeg også sett altfor lite av ham, men at han var en gedigen skikkelse både for klubb- og landslag i andre halvdel av 70- og tidlig på 80-tallet er hevet over tvil. Sju starter av åtte mulige i kvalifiseringen for '82 var antakelig kun slik det måtte være. Den eneste kvalikmatchen Burjak mistet var 5-0-gevinsten hjemme mot Island.
Nå skal jeg ikke foregripe begivenhetene og spå Burjaks framferd på spansk turneringsjord. I lys av kvalifiseringsspillet virker han imidlertid å nærmest være sementert i startelleveren, og så kan en jo undres over hvordan sovjeternes midtbanekonstellasjon aller best monteres. Vi ser du helst har skissert en 4-4-2-formasjon, og jeg har absolutt ikke dybdekunnskap nok til å ha innvendinger i så måte. Tar man, for eksempel, utgangspunkt i hjemmespillet mot Tsjekkoslovakia, så ser en så vel Burjak som Jurij Gavrilov og Vladimir Bessonov listet blant midtbanespillerne. Det er det vanskelig å ha innvendinger mot. Disse tre vil imidlertid alle ha trivdes best sentralt (Bessonov som den klart mest defensive av dem), og en kunne kanskje ikke utelukke at en oppstilling som nettopp den mot tsjekkoslovakene i Tbilisi også tenderte i retning av å være en 4-3-3-sak? Vitalij Daraselija var kjent som breddeholder, og kunne ha nyttegjort seg som høyreflanke, mens kollegaen fra den georgiske republikken, Ramaz Sjengelija kan hende lå bredt motsatt? Nå var for all del Oleg Blokhin kjent som angriper med klare venstretendenser i spillet sitt, så kan hende lå Sjengelija mer sentralt, mens Dinamo Kiev-esset trakk ut i bredden? Evinnelige spekulasjoner, naturligvis, og vanskelig å bekrefte/avkrefte uten billedbevis. Jeg lanserer imidlertid ideen om en sentral treer på midten med Bessonov nederst i V-en, og med Burjak og Gavrilov i hver sin indreløperrolle. Bryter dette helt med de forestillinger du har?
Når vi når fram til verdensmesterskapet, så har vi i det minste mulighet til å gå inn og visualisere det hele.
13-3-0 er Sovjetunionens landskampstatistikk for 1980, 1981 og første innsats i 1982. Dette gir åpenbart rikelig med grobunn for optimisme før turneringsstart. Dit er det imidlertid nå etter Hellas-oppgjøret fortsatt tre måneder igjen.
Nå skal jeg ikke foregripe begivenhetene og spå Burjaks framferd på spansk turneringsjord. I lys av kvalifiseringsspillet virker han imidlertid å nærmest være sementert i startelleveren, og så kan en jo undres over hvordan sovjeternes midtbanekonstellasjon aller best monteres. Vi ser du helst har skissert en 4-4-2-formasjon, og jeg har absolutt ikke dybdekunnskap nok til å ha innvendinger i så måte. Tar man, for eksempel, utgangspunkt i hjemmespillet mot Tsjekkoslovakia, så ser en så vel Burjak som Jurij Gavrilov og Vladimir Bessonov listet blant midtbanespillerne. Det er det vanskelig å ha innvendinger mot. Disse tre vil imidlertid alle ha trivdes best sentralt (Bessonov som den klart mest defensive av dem), og en kunne kanskje ikke utelukke at en oppstilling som nettopp den mot tsjekkoslovakene i Tbilisi også tenderte i retning av å være en 4-3-3-sak? Vitalij Daraselija var kjent som breddeholder, og kunne ha nyttegjort seg som høyreflanke, mens kollegaen fra den georgiske republikken, Ramaz Sjengelija kan hende lå bredt motsatt? Nå var for all del Oleg Blokhin kjent som angriper med klare venstretendenser i spillet sitt, så kan hende lå Sjengelija mer sentralt, mens Dinamo Kiev-esset trakk ut i bredden? Evinnelige spekulasjoner, naturligvis, og vanskelig å bekrefte/avkrefte uten billedbevis. Jeg lanserer imidlertid ideen om en sentral treer på midten med Bessonov nederst i V-en, og med Burjak og Gavrilov i hver sin indreløperrolle. Bryter dette helt med de forestillinger du har?
Når vi når fram til verdensmesterskapet, så har vi i det minste mulighet til å gå inn og visualisere det hele.
13-3-0 er Sovjetunionens landskampstatistikk for 1980, 1981 og første innsats i 1982. Dette gir åpenbart rikelig med grobunn for optimisme før turneringsstart. Dit er det imidlertid nå etter Hellas-oppgjøret fortsatt tre måneder igjen.
-
Lezah
Kjenner jeg får litt trua på Sovjetunionen sånn generelt, jeg!mikemodano skrev: ↑tor aug 19, 2021 3:23 pm 13-3-0 er Sovjetunionens landskampstatistikk for 1980, 1981 og første innsats i 1982. Dette gir åpenbart rikelig med grobunn for optimisme før turneringsstart. Dit er det imidlertid nå etter Hellas-oppgjøret fortsatt tre måneder igjen.
-
jakral
Det er ingen tvil om at Beskov var en mann som ikke nødvendigvis var fastlåst i et spesielt tallsystem. Dr. Venglos sine kampanalyser fra OL (nevnt kort under kamp 5), beviser dette. Det var i alle fall en midtbanetreer mot DDR under Moskva-lekene (uoffisiell kamp). Synes likevel det heller mot 4-4-2 i de fleste kampene her, gjerne med diamant og med Gavrilov som klar offensiv mann der. Nå er det en del år siden jeg gikk igjennom stoffet detaljert, vi er fortsatt på re-poststadiet fra VGD frem til februar 1983. Vi får se hva Beskov lander på i VM. De kampene kan vi i alle fall se.mikemodano skrev: ↑tor aug 19, 2021 3:23 pm Jeg lanserer imidlertid ideen om en sentral treer på midten med Bessonov nederst i V-en, og med Burjak og Gavrilov i hver sin indreløperrolle. Bryter dette helt med de forestillinger du har?
-
jakral
Kamp 17 av 112
Privatlandskamp:
ARGENTINA – SOVJET 1-1
[høydepunkter]
Dato: 14. april 1982
Sted: Estadio Monumental, Buenos Aires
Tilskuere: 60 000
Dommer: Romualdo Filho (Brasil)
1-0 Diaz (43)
1-1 Oganesian (69) – Shengelia assist
1 - Rinat Dasajev ................. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze .......... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze .......... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Anatoli Demjanenko .......... Dynamo Kiev [Ukr]
5 - Sergej Baltatsja ............... Dynamo Kiev [Ukr]
--
6 - Vitali Daraselia ................ Dinamo Tbilisi [Geo]
8 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus] (-’61)
10 - Leonid Burjak ................ Dynamo Kiev [Ukr] (-’82)
--
7 - Khoren Oganesian ............ Ararat Yerevan [Arm]
11 - Oleg Blokhin ................. Dynamo Kiev [Ukr]
Benyttede reserver:
14 - Ramaz Shengelia ........... Dinamo Tbilisi [Geo] (+’61)
18 - Nodar Khizanishvili ......... Dinamo Tbilisi [Geo] (+’82)
Argentina: Ubaldo Fillol, Luis Galván, Alberto Tarantini, Jorge Olguín, Americo Gallego, Daniel Passarella, Osvaldo Ardiles, Diego Maradona, Marío Kempes, Ramón Díaz, Jorge Valdano (Patricio Hernández).
Det var to lag med store VM-ambisjoner og toppede mannskap som dundret sammen i den argentinske hovedstaden til denne oppkjøringskampen. Her må jeg innrømme at formasjonen muligens kan være noe annet enn 4-4-2, kanskje 4-5-1. Dette er en kamp jeg gjerne skulle sett i sin helhet. Det er spesielt valget av Shengelia på benken og ingen utpreget spiss som erstatter, som forbryller. Oganesian tok over trøye nummer 7, spissdrakten i Beskovs system, så han får stå oppført på topp med Blokhin.
På midtbanen ble Andrej Bal tildelt frimerkejobben på Maradona, i stedet for Sulakvelidze som slet i forrige møte. Kanskje lærte Beskov litt av møtet i Mar del Plata sist, og at nettopp overtaket på midtbanen ville bli viktig, derav en ekstra ballsikker mann sentralt. Bal, Daraselia, Gavrilov, Burjak og Oganesian kunne alle fylle en rolle som sentral midtbanespiller – om nødvendig. I Argentinas oppstilling bare to (tre): Ardiles og Gallego definitivt, pluss Maradona.
De blåhvite så veldig offensive ut på papiret. Kempes, Diaz og Valdano på banen samtidig var veldig framtungt. Menottis lag hadde spilt tre uavgjorte kamper på rad før Sovjet-møtet, og ville vel vise ekstra muskler på hjemmebane med den oppstillingen.
Og sjanser ble skapt. Argentinske medier skrev dagen etter mye pent om Dasajev, som gang på gang plukket frem redninger av ypperste klasse. Bare én gang måtte han kapitulere, og det var rett før pause da Maradona og Kempes lekkert spilte fram Ramon Diaz som lobbet ballen forbi en utrusende Dasajev og i mål.
I andre omgang var Sovjet bedre med. Et kvarter ut i omgangen kom byttet som forandret kampbildet; Gavrilov ut og Shengelia inn. Hurtigtoget fra Tbilisi skapte store problemer for den argentinske backrekka med sine uthvilte bein, især for høyrebacken Olguin. På dette stadiet av kampen var Sovjet best, og det var bare rett og rimelig at utlikningen kom etter 69 minutter på en heading av lille Oganesian, som hadde sneket seg inn i boksen på Shengelias innlegg.
Det ble remis igjen. Neste kamp: DDR i Moskva.
Privatlandskamp:
ARGENTINA – SOVJET 1-1
[høydepunkter]
Dato: 14. april 1982
Sted: Estadio Monumental, Buenos Aires
Tilskuere: 60 000
Dommer: Romualdo Filho (Brasil)
1-0 Diaz (43)
1-1 Oganesian (69) – Shengelia assist
1 - Rinat Dasajev ................. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze .......... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze .......... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Anatoli Demjanenko .......... Dynamo Kiev [Ukr]
5 - Sergej Baltatsja ............... Dynamo Kiev [Ukr]
--
6 - Vitali Daraselia ................ Dinamo Tbilisi [Geo]
8 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus] (-’61)
10 - Leonid Burjak ................ Dynamo Kiev [Ukr] (-’82)
--
7 - Khoren Oganesian ............ Ararat Yerevan [Arm]
11 - Oleg Blokhin ................. Dynamo Kiev [Ukr]
Benyttede reserver:
14 - Ramaz Shengelia ........... Dinamo Tbilisi [Geo] (+’61)
18 - Nodar Khizanishvili ......... Dinamo Tbilisi [Geo] (+’82)
Argentina: Ubaldo Fillol, Luis Galván, Alberto Tarantini, Jorge Olguín, Americo Gallego, Daniel Passarella, Osvaldo Ardiles, Diego Maradona, Marío Kempes, Ramón Díaz, Jorge Valdano (Patricio Hernández).
Det var to lag med store VM-ambisjoner og toppede mannskap som dundret sammen i den argentinske hovedstaden til denne oppkjøringskampen. Her må jeg innrømme at formasjonen muligens kan være noe annet enn 4-4-2, kanskje 4-5-1. Dette er en kamp jeg gjerne skulle sett i sin helhet. Det er spesielt valget av Shengelia på benken og ingen utpreget spiss som erstatter, som forbryller. Oganesian tok over trøye nummer 7, spissdrakten i Beskovs system, så han får stå oppført på topp med Blokhin.
På midtbanen ble Andrej Bal tildelt frimerkejobben på Maradona, i stedet for Sulakvelidze som slet i forrige møte. Kanskje lærte Beskov litt av møtet i Mar del Plata sist, og at nettopp overtaket på midtbanen ville bli viktig, derav en ekstra ballsikker mann sentralt. Bal, Daraselia, Gavrilov, Burjak og Oganesian kunne alle fylle en rolle som sentral midtbanespiller – om nødvendig. I Argentinas oppstilling bare to (tre): Ardiles og Gallego definitivt, pluss Maradona.
De blåhvite så veldig offensive ut på papiret. Kempes, Diaz og Valdano på banen samtidig var veldig framtungt. Menottis lag hadde spilt tre uavgjorte kamper på rad før Sovjet-møtet, og ville vel vise ekstra muskler på hjemmebane med den oppstillingen.
Og sjanser ble skapt. Argentinske medier skrev dagen etter mye pent om Dasajev, som gang på gang plukket frem redninger av ypperste klasse. Bare én gang måtte han kapitulere, og det var rett før pause da Maradona og Kempes lekkert spilte fram Ramon Diaz som lobbet ballen forbi en utrusende Dasajev og i mål.
I andre omgang var Sovjet bedre med. Et kvarter ut i omgangen kom byttet som forandret kampbildet; Gavrilov ut og Shengelia inn. Hurtigtoget fra Tbilisi skapte store problemer for den argentinske backrekka med sine uthvilte bein, især for høyrebacken Olguin. På dette stadiet av kampen var Sovjet best, og det var bare rett og rimelig at utlikningen kom etter 69 minutter på en heading av lille Oganesian, som hadde sneket seg inn i boksen på Shengelias innlegg.
Det ble remis igjen. Neste kamp: DDR i Moskva.
-
Lezah
Jeg er 82-modell og fikk liksom ikke skikkelig kommet i gang med internasjonal fotball (utenom om engelsk ball) før etter USSR var kaputtski. Hvordan var det med utenlandsproffer? pilte noen i Vest-Europa, eller holdt alle seg til hjemlig liga? Husker det var en del ståhei omkring sovjetiske hockey-spillere og amerikansk liga, hvor det vel var avhopping omtrent som måtte til, eller noe i den duren (løst basert på en VGTV-dokumentar).
-
GiPazzini_85
- Innlegg: 12998
Det ble innført en regel om at man kunne dra ut etter fylte 30 (senere etter fylte 28 tror jeg). Den hockey-dokumentaren du henviser til er om Detroit Red Wings og det legendariske sovjetiske laget fra 80-tallet.Lezah skrev: ↑lør aug 21, 2021 9:46 am Jeg er 82-modell og fikk liksom ikke skikkelig kommet i gang med internasjonal fotball (utenom om engelsk ball) før etter USSR var kaputtski. Hvordan var det med utenlandsproffer? pilte noen i Vest-Europa, eller holdt alle seg til hjemlig liga? Husker det var en del ståhei omkring sovjetiske hockey-spillere og amerikansk liga, hvor det vel var avhopping omtrent som måtte til, eller noe i den duren (løst basert på en VGTV-dokumentar).
Eksempelvis var Zavarov og Aleinikov i Juventus ved VM90, Dasajev i Sevilla, Khidjatullin (Toulouse), Borodjuk og Lijutji (Schalke) og Gorlukovitsj (Borussia Dortmund).
Før dette hadde Sjavlo dratt til Rapid Wien og Baltatsja til Ipswich. Men ved VM86 og EM88 hadde ikke Sovjetunionen en eneste utenlandsproff i troppen.
-
Lezah
Ah, de i Juventus husket jeg jo i og for seg. Takk for svar :)30 år begrenset jo greit interessen fra utenlandske klubber, snedig triks.GiPazzini_85 skrev: ↑lør aug 21, 2021 10:13 am
Det ble innført en regel om at man kunne dra ut etter fylte 30 (senere etter fylte 28 tror jeg). Den hockey-dokumentaren du henviser til er om Detroit Red Wings og det legendariske sovjetiske laget fra 80-tallet.
Eksempelvis var Zavarov og Aleinikov i Juventus ved VM90, Dasajev i Sevilla, Khidjatullin (Toulouse), Borodjuk og Lijutji (Schalke) og Gorlukovitsj (Borussia Dortmund).
Før dette hadde Sjavlo dratt til Rapid Wien og Baltatsja til Ipswich. Men ved VM86 og EM88 hadde ikke Sovjetunionen en eneste utenlandsproff i troppen.
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
To ganger 1-1 ved to besøk hos regjerende verdensmester, samt 2-1 i Brasil. Disse må sies å være knallsterke resultater for sovjeterne, som utvilsomt må seile opp som en slags dark horse før sommerens mesterskap. Der vil jo Brasil igjen være motstander, og kan hende er det gunstig å møte dem allerede i åpningsmatchen. Ikke at jeg tror Sovjetunionen trenger å føle noen som helst slags frykt. Det bør ikke være tvil om at brassene har respekt for SSSR etter det som hendte i Rio, og nok også etter sovjeternes to møter med Argentina. I tillegg har jo også øvrige resultater vært med på å bygge det ryet den stolte nasjonen nyter for øyeblikket. Jeg tipper imidlertid at vestlig presse likevel ikke er like løsslupne i omtalen som de ville ha vært dersom det var en av de tunge vesteuropeiske nasjonene som hadde opparbeidet seg slike stats som det Sovjetunionen har gjort. Ja, om vestlig presse i det hele tatt omtaler dem, da.
SSSR mot DDR, sa du? Ah, tenner løper i vann. For mange av oss er jo dette den ultimate 'Den kalde krigen'-konstellasjonen.
Ellers: Når det gjelder spillerimporter og -eksporter, så var det ytterst få nasjoner som drev med dette tidlig på 80-tallet. Den engelske ligaen, selv om den naturligvis nøt stor respekt ute i Europa, var på langt nær den merkevaren den er i dag, og den besto nesten utelukkende av Home Nations-spillere. Hvem husker vel ikke hvor oppsiktsvekkende det var da en kar som Mirandinha (flott artikkel, forresten: https://www.espn.com/soccer/blog/name/9 ... 5/headline) gjorde sitt inntog i England (i '87), som første brasilianer overhode. Vi hadde hatt et par norske lykkejegere før den tid i Einar Aas og Åge Hareide, men selv for skandinaver var den engelske førstedivisjon nærmest for utopi å regne. Ellers var naturligvis Sergej Baltatsja, slik dere har nevnt, den sovjetiske pioneren i engelsk fotball da han ankom Portman Road i '88. Jeg skulle gjerne visst hvordan Ipswich' forsvar så ut med ham som inventar. Det var dårlig med tradisjoner for å benytte en fri mann der bak, og visst kunne Baltatsja ta for seg som 'normal' stopper, men jeg mener å ha lest et sted, for lang tid siden, at han faktisk ble plassert i sweeperposisjon i Ipswich. Billedmateriale fra perioden hans der ville vært gull for å enten bekrefte eller avkrefte dette.
Serie A var den overlegent største ligaen på 80-tallet dersom vi benytter en variabel som internasjonale stjerner som målestokk. Det var hit de dro. Selv noen av de største fra engelsk fotball valgte å slutte seg til italienske lag, mens overganger motsatt vei, av italienere til engelsk fotball, var helt utenkelig.
jakral: Ser man allerede på dette tidspunktet, altså noen måneder før turneringsstart i Spania, spekulasjoner rundt hvilke 22 sovjetere som får lov til å reise for å representere nasjonen?
SSSR mot DDR, sa du? Ah, tenner løper i vann. For mange av oss er jo dette den ultimate 'Den kalde krigen'-konstellasjonen.
Ellers: Når det gjelder spillerimporter og -eksporter, så var det ytterst få nasjoner som drev med dette tidlig på 80-tallet. Den engelske ligaen, selv om den naturligvis nøt stor respekt ute i Europa, var på langt nær den merkevaren den er i dag, og den besto nesten utelukkende av Home Nations-spillere. Hvem husker vel ikke hvor oppsiktsvekkende det var da en kar som Mirandinha (flott artikkel, forresten: https://www.espn.com/soccer/blog/name/9 ... 5/headline) gjorde sitt inntog i England (i '87), som første brasilianer overhode. Vi hadde hatt et par norske lykkejegere før den tid i Einar Aas og Åge Hareide, men selv for skandinaver var den engelske førstedivisjon nærmest for utopi å regne. Ellers var naturligvis Sergej Baltatsja, slik dere har nevnt, den sovjetiske pioneren i engelsk fotball da han ankom Portman Road i '88. Jeg skulle gjerne visst hvordan Ipswich' forsvar så ut med ham som inventar. Det var dårlig med tradisjoner for å benytte en fri mann der bak, og visst kunne Baltatsja ta for seg som 'normal' stopper, men jeg mener å ha lest et sted, for lang tid siden, at han faktisk ble plassert i sweeperposisjon i Ipswich. Billedmateriale fra perioden hans der ville vært gull for å enten bekrefte eller avkrefte dette.
Serie A var den overlegent største ligaen på 80-tallet dersom vi benytter en variabel som internasjonale stjerner som målestokk. Det var hit de dro. Selv noen av de største fra engelsk fotball valgte å slutte seg til italienske lag, mens overganger motsatt vei, av italienere til engelsk fotball, var helt utenkelig.
jakral: Ser man allerede på dette tidspunktet, altså noen måneder før turneringsstart i Spania, spekulasjoner rundt hvilke 22 sovjetere som får lov til å reise for å representere nasjonen?
-
Kjetil-e
Hei jeg har et spørsmål som muligens passer her. Det ble jo sagt at ved utbruddet av 2VK var Dynamo Kiew europas beste klubblag. Men hva slags belegg har man for dette? For dette var jo veldig lenge før man begynte å arrangere europacuper i fotball.
-
GiPazzini_85
- Innlegg: 12998
Lurer på om det er bare en myte. Mener å huske at wiki-artikkelen om 2VK-laget til Dynamo Kiev avkrefter denne myten. Dette laget var da også løst sammensatt av spillere fra flere lag, men ble brukt i Sovjetunionens propagandamaskineri for alt det var verdt etter krigen. Dynamo Kiev vant da heller ikke ett eneste mesterskap før krigen.
-
jakral
Kamp 18 av 112
Privatlandskamp:
SOVJET – ØST-TYSKLAND 1-0
Dato: 5. mai 1982
Sted: Lenin Sentralstadion, Moskva
Tilskuere: 39 000
Dommer: Miklos Nagy (Ungarn)
1-0 Shengelia (20) – Sulakvelidze assist
1 - Rinat Dasajev .................. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ........... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Vagiz Khidiatullin ............... CSKA Moskva [Rus]
5 - Sergej Baltatsja ................ Dynamo Kiev [Ukr] (-’87)
--
6 - Khoren Oganesian ............. Ararat Yerevan [Arm] (-’83)
8 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus] (-’73)
10 - Leonid Burjak ................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Ramaz Shengelia ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (’83)
11 - Oleg Blokhin ................... Dynamo Kiev [Ukr]
Benyttede reserver:
17 - Juri Susloparov ............... Torpedo Moskva [Rus] (+’73)
18 - Anatoli Demjanenko .......... Dynamo Kiev [Ukr] (+’83)
14 - Sergej Andrejev .............. SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’83)
16 - Oleg Romantsev .............. Spartak Moskva [Rus] (+’87)
Øst-Tyskland: Bodo Rudwaleit, Norbert Trieloff, Artur Ullrich, Rüdiger Schnuphase, Uwe Zötzsche (Frank Baum), Matthias Liebers, Lothar Hause, Hans-Jürgen Dörner (Dirk Stahmann), Jürgen Pommerenke, Joachim Streich, Andreas Bornschein (Rainer Jarohs).
Etter eksperimenteringen med midtbanekonstellasjonen mot Argentina sist, var vi tilbake til gamle og trygge rammer mot Øst-Tyskland hjemme i Moskva. Shengelia tilbake på spissplass og Daraselia ut av laget. Oganesian fikk tillit på sistnevntes posisjon denne gangen. Baltatsja ble skjøvet ut på venstreback og Demjanenko ut av laget. Dette åpnet for et gjensyn med Khidiatullin i midtforsvaret etter 18 måneder i fryseboksen til Beskov. Ble Beskov så forbanna på Vagiz etter oppførselen i Island-kampene at han heller ikke fikk spille videre i Spartak hvor Beskov også regjerte? Gudene vet. Khidiatullin var våren 1982 nemlig CSKA-spiller.
I Beskovs landslag virket det som om bare fire spillere hadde helt faste plasser som det ikke skulle rokeres eller byttes på; Dasajev i mål, Tsjivadze som krumtapp i midtforsvaret, Burjak ditto på midtbanen og Blokhin i angrep. Dette skulle være stammen i Spania-VM. I slutten av april hinket skadeplagede David Kipiani av banen atter en gang i en seriekamp for Tbilisi, og VM-drømmen var over for den artistiske kreatøren som kunne løftet Sovjet ytterligere. Han skulle aldri mer spille en landskamp.
Øst-Tyskland hadde et sterkt lag, men deltok jo i denne uheldige minikvalgruppen med Malta og Polen, der én VM-plass var på spill, og røk mot de sterke polakkene. Før Sovjet-møtet hadde DDR nettopp beseiret Italia.
Det var Sovjet som tok initiativet i denne kampen og spesielt Shengelia, benket mot Argentina, var foretaksom og ville vise seg fram. I løpet av de første minuttene skjøt han et hardt skudd i tverrliggeren. DDR la seg dypt på egen halvdel for å ri av disse angrepsbølgene i starten, men måtte kapitulere etter tyve minutter da Sulakvelidze slo en strøken diagonal pasning til Shengelia som scoret alene med keeper.
I andre omgang var overtaket like stort, men det var unøyaktigheter i avslutningene og mer slurv generelt. Det gjorde at sluttresultatet stoppet på 1-0. Kanskje rakk ikke kreftene til heller i like stor grad i andre omgang. Spillerne var inne i en tøffere periode enn vanlig med sine klubblag. Terminlista krevde VM-pause i juni og dermed ble flere runder avgjort enn normalt på vårparten. Allerede to dager etter oppgjøret mot DDR var det ny serierunde.
Kun generalprøven gjenstod nå før VM-premieren mot Brasil; Sverige på Råsunda. Deretter litt dveling ved uttaket av troppen.
Privatlandskamp:
SOVJET – ØST-TYSKLAND 1-0
Dato: 5. mai 1982
Sted: Lenin Sentralstadion, Moskva
Tilskuere: 39 000
Dommer: Miklos Nagy (Ungarn)
1-0 Shengelia (20) – Sulakvelidze assist
1 - Rinat Dasajev .................. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ........... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Vagiz Khidiatullin ............... CSKA Moskva [Rus]
5 - Sergej Baltatsja ................ Dynamo Kiev [Ukr] (-’87)
--
6 - Khoren Oganesian ............. Ararat Yerevan [Arm] (-’83)
8 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus] (-’73)
10 - Leonid Burjak ................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Ramaz Shengelia ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (’83)
11 - Oleg Blokhin ................... Dynamo Kiev [Ukr]
Benyttede reserver:
17 - Juri Susloparov ............... Torpedo Moskva [Rus] (+’73)
18 - Anatoli Demjanenko .......... Dynamo Kiev [Ukr] (+’83)
14 - Sergej Andrejev .............. SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’83)
16 - Oleg Romantsev .............. Spartak Moskva [Rus] (+’87)
Øst-Tyskland: Bodo Rudwaleit, Norbert Trieloff, Artur Ullrich, Rüdiger Schnuphase, Uwe Zötzsche (Frank Baum), Matthias Liebers, Lothar Hause, Hans-Jürgen Dörner (Dirk Stahmann), Jürgen Pommerenke, Joachim Streich, Andreas Bornschein (Rainer Jarohs).
Etter eksperimenteringen med midtbanekonstellasjonen mot Argentina sist, var vi tilbake til gamle og trygge rammer mot Øst-Tyskland hjemme i Moskva. Shengelia tilbake på spissplass og Daraselia ut av laget. Oganesian fikk tillit på sistnevntes posisjon denne gangen. Baltatsja ble skjøvet ut på venstreback og Demjanenko ut av laget. Dette åpnet for et gjensyn med Khidiatullin i midtforsvaret etter 18 måneder i fryseboksen til Beskov. Ble Beskov så forbanna på Vagiz etter oppførselen i Island-kampene at han heller ikke fikk spille videre i Spartak hvor Beskov også regjerte? Gudene vet. Khidiatullin var våren 1982 nemlig CSKA-spiller.
I Beskovs landslag virket det som om bare fire spillere hadde helt faste plasser som det ikke skulle rokeres eller byttes på; Dasajev i mål, Tsjivadze som krumtapp i midtforsvaret, Burjak ditto på midtbanen og Blokhin i angrep. Dette skulle være stammen i Spania-VM. I slutten av april hinket skadeplagede David Kipiani av banen atter en gang i en seriekamp for Tbilisi, og VM-drømmen var over for den artistiske kreatøren som kunne løftet Sovjet ytterligere. Han skulle aldri mer spille en landskamp.
Øst-Tyskland hadde et sterkt lag, men deltok jo i denne uheldige minikvalgruppen med Malta og Polen, der én VM-plass var på spill, og røk mot de sterke polakkene. Før Sovjet-møtet hadde DDR nettopp beseiret Italia.
Det var Sovjet som tok initiativet i denne kampen og spesielt Shengelia, benket mot Argentina, var foretaksom og ville vise seg fram. I løpet av de første minuttene skjøt han et hardt skudd i tverrliggeren. DDR la seg dypt på egen halvdel for å ri av disse angrepsbølgene i starten, men måtte kapitulere etter tyve minutter da Sulakvelidze slo en strøken diagonal pasning til Shengelia som scoret alene med keeper.
I andre omgang var overtaket like stort, men det var unøyaktigheter i avslutningene og mer slurv generelt. Det gjorde at sluttresultatet stoppet på 1-0. Kanskje rakk ikke kreftene til heller i like stor grad i andre omgang. Spillerne var inne i en tøffere periode enn vanlig med sine klubblag. Terminlista krevde VM-pause i juni og dermed ble flere runder avgjort enn normalt på vårparten. Allerede to dager etter oppgjøret mot DDR var det ny serierunde.
Kun generalprøven gjenstod nå før VM-premieren mot Brasil; Sverige på Råsunda. Deretter litt dveling ved uttaket av troppen.
-
jakral
Kamp 19 av 112
Privatlandskamp:
SVERIGE – SOVJET 1-1
Dato: 3. juni 1982
Sted: Råsunda stadion, Stockholm
Tilskuere: 12 739
Dommer: Torben Månsson (Danmark)
0-1 Blokhin (50) – Bessonov assist
1-1 B. Nilsson (85)
1 - Rinat Dasajev .................. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Sergej Baltatsja ................ Dynamo Kiev [Ukr]
4 - Vagiz Khidiatullin ............... CSKA Moskva [Rus]
5 - Anatoli Demjanenko ........... Dynamo Kiev [Ukr] (-’84)
--
6 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr] (-’66)
8 - Vladimir Bessonov ............. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus]
10 - Juri Susloparov ............... Torpedo Moskva [Rus] (-’52)
--
7 - Ramaz Shengelia ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’69)
11 - Oleg Blokhin ................... Dynamo Kiev [Ukr] (kapt.)
Benyttede reserver:
18 - Khoren Oganesian ............. Ararat Yerevan [Arm] (+’52)
14 - Vitali Daraselia ................ Dinamo Tbilisi [Geo] (+’66)
19 - Sergej Andrejev ............... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’69)
13 - Sergej Borovski ................ Dinamo Minsk [Blr] (+’84)
Sverige: Thomas Ravelli, Stig Fredriksson, Hans Borg, Sven Dahlkvist, Ingemar Erlandsson, Tord Holmgren (Tony Persson), Glenn Strömberg (Kalle Björklund), Peter Nilsson, Thomas Larsson, Jan Svensson, Tommy Holmgren (Björn Nilsson).
Det ble ikke noen innkjøring av en tiltenkt VM-startellever i Stockholm. Grus i maskineriet. Tsjivadze slet med en liten skade og tok ingen sjanser på å spille. Baltatsja ble i kapteinens fravær flyttet tilbake i midtforsvaret slik at Demjanenko igjen kunne spille venstreback. På midtbanen var Bessonov gledelig nok tilbake etter måneder på sidelinjen, og han trengte all kamptrening han kunne få.
Den som ga Beskov ei bekymringsfure i panna var Burjak, som hadde pådratt seg en ankelskade. Det var stor usikkerhet på dette tidspunkt om alvorligheten av den, og om han skulle rekke VM eller ikke. Foreløpig hadde Beskov is i magen og regnet med å inkludere Dynamo Kiev-strategen i den VM-troppen som måtte være innlevert til FIFA senest 5. juni – altså to dager etter Sverige-kampen. Susloparov vikarierte i Burjaks trøye på Råsunda. At Oganesian ikke fikk tillit fra start i stedet var nesten en fornærmelse mot armeneren. Beskov mønstret i denne kampen en av de minst kreative midtbanene i sin regjeringstid. Var dette et signal om hans tilnærming til Brasil-kampen?
Det ble en typisk vennskapskamp spilt i bedagelig tempo. Fraværet av Burjak ble tydelig av flere årsaker, ikke minst ettersom kvaliteten på dødballene ikke var av normal standard. Spesielt slo Sovjet mange dårlige hjørnespark i denne kampen. Men scoringer skulle det bli likevel. Bessonov, langt tilbake på banen, bestemte seg for å kjøre solo forbi tre svensker, og slo på tvers inn foran mål til Blokhin som scoret fra kloss hold. Sverige fikk sin utlikning sent i kampen på et frispark fra innbytter Björn Nilsson, som tøtsjet muren og utmanøvrerte Dasajev.
Uavgjort var ikke den perfekte generalprøven, men Sovjet gikk inn i VM-turneringen som ubeseiret på 19 kamper. På dette stadiet i prosjektet er det deilig å konstatere at vi nærmer oss slutten på det vi kan kalle ørkenvandringen, altså årene 1980 og til VM 82, med svært begrenset billedmateriale. Etter VM kommer vi til oasen.
Neste kamp er altså VM-åpningen i gruppe F mot Brasil i Sevilla, men før vi kommer dit må det altså dveles litt ved den mesterskapstroppen som trenertroikaen Beskov, Lobanovski og Akhalkatski til slutt bestemte seg for.
Privatlandskamp:
SVERIGE – SOVJET 1-1
Dato: 3. juni 1982
Sted: Råsunda stadion, Stockholm
Tilskuere: 12 739
Dommer: Torben Månsson (Danmark)
0-1 Blokhin (50) – Bessonov assist
1-1 B. Nilsson (85)
1 - Rinat Dasajev .................. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Sergej Baltatsja ................ Dynamo Kiev [Ukr]
4 - Vagiz Khidiatullin ............... CSKA Moskva [Rus]
5 - Anatoli Demjanenko ........... Dynamo Kiev [Ukr] (-’84)
--
6 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr] (-’66)
8 - Vladimir Bessonov ............. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus]
10 - Juri Susloparov ............... Torpedo Moskva [Rus] (-’52)
--
7 - Ramaz Shengelia ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’69)
11 - Oleg Blokhin ................... Dynamo Kiev [Ukr] (kapt.)
Benyttede reserver:
18 - Khoren Oganesian ............. Ararat Yerevan [Arm] (+’52)
14 - Vitali Daraselia ................ Dinamo Tbilisi [Geo] (+’66)
19 - Sergej Andrejev ............... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’69)
13 - Sergej Borovski ................ Dinamo Minsk [Blr] (+’84)
Sverige: Thomas Ravelli, Stig Fredriksson, Hans Borg, Sven Dahlkvist, Ingemar Erlandsson, Tord Holmgren (Tony Persson), Glenn Strömberg (Kalle Björklund), Peter Nilsson, Thomas Larsson, Jan Svensson, Tommy Holmgren (Björn Nilsson).
Det ble ikke noen innkjøring av en tiltenkt VM-startellever i Stockholm. Grus i maskineriet. Tsjivadze slet med en liten skade og tok ingen sjanser på å spille. Baltatsja ble i kapteinens fravær flyttet tilbake i midtforsvaret slik at Demjanenko igjen kunne spille venstreback. På midtbanen var Bessonov gledelig nok tilbake etter måneder på sidelinjen, og han trengte all kamptrening han kunne få.
Den som ga Beskov ei bekymringsfure i panna var Burjak, som hadde pådratt seg en ankelskade. Det var stor usikkerhet på dette tidspunkt om alvorligheten av den, og om han skulle rekke VM eller ikke. Foreløpig hadde Beskov is i magen og regnet med å inkludere Dynamo Kiev-strategen i den VM-troppen som måtte være innlevert til FIFA senest 5. juni – altså to dager etter Sverige-kampen. Susloparov vikarierte i Burjaks trøye på Råsunda. At Oganesian ikke fikk tillit fra start i stedet var nesten en fornærmelse mot armeneren. Beskov mønstret i denne kampen en av de minst kreative midtbanene i sin regjeringstid. Var dette et signal om hans tilnærming til Brasil-kampen?
Det ble en typisk vennskapskamp spilt i bedagelig tempo. Fraværet av Burjak ble tydelig av flere årsaker, ikke minst ettersom kvaliteten på dødballene ikke var av normal standard. Spesielt slo Sovjet mange dårlige hjørnespark i denne kampen. Men scoringer skulle det bli likevel. Bessonov, langt tilbake på banen, bestemte seg for å kjøre solo forbi tre svensker, og slo på tvers inn foran mål til Blokhin som scoret fra kloss hold. Sverige fikk sin utlikning sent i kampen på et frispark fra innbytter Björn Nilsson, som tøtsjet muren og utmanøvrerte Dasajev.
Uavgjort var ikke den perfekte generalprøven, men Sovjet gikk inn i VM-turneringen som ubeseiret på 19 kamper. På dette stadiet i prosjektet er det deilig å konstatere at vi nærmer oss slutten på det vi kan kalle ørkenvandringen, altså årene 1980 og til VM 82, med svært begrenset billedmateriale. Etter VM kommer vi til oasen.
Neste kamp er altså VM-åpningen i gruppe F mot Brasil i Sevilla, men før vi kommer dit må det altså dveles litt ved den mesterskapstroppen som trenertroikaen Beskov, Lobanovski og Akhalkatski til slutt bestemte seg for.
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
I Sovjetunionen spilte man, som du vet, serie etter kalenderåret. Khidiatullin fullførte 1980-sesongen under Beskov i Spartak, men lot seg overføre til hærens lag CSKA før 1981-sesongen. Man leser av forsvarerens Wikipedia-side (den russiske artikkelen) at han ble beskyldt for å ha 'med vilje sørget for at Spartak tapte' et oppgjør mot Karpatyj Lvov på tampen av 80-sesongen, noe som virker å ha opprørt ham ganske kraftig. Han skal ha hatt (eller fått?) lyst til å tjenestegjøre i forsvaret (fotballspillere av et visst nivå kunne generelt søke om utsettelse av plikttjenesten, noe jeg innbiller meg i flere tilfeller at i praksis betydde at de slapp helt og holdent), og da var det ingen vei utenom spill hos Spartaks Moskva-rivaler.
Khidiatullin avanserte etter hvert til løytnantgrad i det sovjetiske forsvaret, og ble sjef for en stridsvogndivisjon. Det kan virke som om han i 1983 var ganske langt unna å være fotballspiller, siden livet som yrkesoffiser ikke lot seg forene med det å spille på øverste nivå. På et tidspunkt ser det ut til å ha gått opp for ham at han var i ferd med å skusle vekk et uomtvistelig fotballtalent, slik at han søkte seg til det nærmeste fotballaget i den regionen han tjenestegjorde (De ukrainske karpater). Ironisk nok, med tanke på det som hadde hendt i Spartak mot slutten av karrieren hans der, var det da Karpatyj Lvov han skulle gjenoppta fotballkarrieren sin hos.
Ellers forteller artikkelen at Khidiatullins Dinamo Kiev-venn Vladimir Bessonov hadde forsøkt å verve ham til hovedstaden i den ukrainske delrepublikken før han sluttet seg til hæren.
Liten tvil om at Khidiatullins fotball- og yrkeskarriere er et interessant anliggende, altså.
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Vedrørende Vagiz K., så har man også denne versjonen: At han nektet å la seg overføre til CSKA i 1981, noe som igjen førte til at han ble draftet av den sovjetiske hæren. Den eneste måten han kunne fortsette fotballkarrieren på da, var å spille for hærens klubb (CSKA = 'tsentralnyj sportivnyj klub armii', som neppe behøver noen oversetning, til tross for den avsluttende genitivsformen).
Videre har man her et avnsnitt som omhandler overganger i den hjemlige fotballen og hvordan disse i praksis fungerte på 80-tallet:
Both Dinamo Moscow and TsSKA made occasional use of this
practice (re. Khidiatullin, mine anm.), and in some cases the patrons of the other clubs were able to withstand such pressure.
In any case, there was a significant amount of underhanded negotiation between football clubs
and players in the Soviet Union. The transfer market in the Soviet Union was, therefore, in a
sense, a semi-free market in which the state could intervene at any time through various actions.
Clubs used under-the-table negotiations to lure players from club A to club B, but the state, in
the form of the sport committee, technically controlled all transfers. Also, certain state actors
such as the Ministry of Defense or the ministries of the interior of the individual Soviet republics
had significant pull over player destinations through the use of state mechanisms such as the
draft to force players to play for ministry clubs. The Soviet football transfer system was a
paradox: on the one hand transfers were controlled by the central authority of the Football
Federation and various ministries, whereas on the other hand, players could at times exploit their
market value by signing with the highest bidder.
Videre har man her et avnsnitt som omhandler overganger i den hjemlige fotballen og hvordan disse i praksis fungerte på 80-tallet:
Both Dinamo Moscow and TsSKA made occasional use of this
practice (re. Khidiatullin, mine anm.), and in some cases the patrons of the other clubs were able to withstand such pressure.
In any case, there was a significant amount of underhanded negotiation between football clubs
and players in the Soviet Union. The transfer market in the Soviet Union was, therefore, in a
sense, a semi-free market in which the state could intervene at any time through various actions.
Clubs used under-the-table negotiations to lure players from club A to club B, but the state, in
the form of the sport committee, technically controlled all transfers. Also, certain state actors
such as the Ministry of Defense or the ministries of the interior of the individual Soviet republics
had significant pull over player destinations through the use of state mechanisms such as the
draft to force players to play for ministry clubs. The Soviet football transfer system was a
paradox: on the one hand transfers were controlled by the central authority of the Football
Federation and various ministries, whereas on the other hand, players could at times exploit their
market value by signing with the highest bidder.
-
jakral
Beskov, Lobanovski og Akhalkatski landet omsider på følgende 22 spaniafarere:
Målvakter
1 - Rinat Dasaev (Spartak Moskva)
21 - Viktor Tsjanov (Dynamo Kiev)
22 - Vjatsjeslav Tsjanov (Torpedo Moskva)
Førstevalget her var jo åpenbart, men det var unikt med et brødrepar som reservekeepere. At Tbilisis Otar Gabelia ikke var blant de tre var muligens litt overraskende, han hadde tross alt vært inne i varmen en kortere periode i begynnelsen av Beskovs epoke, men var temmelig kortvokst til keeper å være. Viktor Tsjanov hadde også vært innom landslaget tidligere, mens eldste broren Vjatsjeslav på dette tidspunktet stod uten landskamper.
Forsvar
2 - Tengiz Sulakvelidze (Dinamo Tbilisi)
3 - Aleksandr Tsjivadze (Dinamo Tbilisi)
4 - Vagiz Khidiatullin (CSKA Moskva)
5 - Sergej Baltatsja (Dynamo Kiev)
6 - Anatoli Demjanenko (Dynamo Kiev)
14 - Sergej Borovski (Dinamo Minsk)
18 - Juri Susloparov (Torpedo Moskva)
20 - Oleg Romantsev (Spartak Moskva)
Denne lagdelen var nok den sikreste i form av spillervalg. Få potensielle overraskelser. Mange av disse kunne spille på flere posisjoner i backrekka, Sulakvelidze og Susloparov også på midtbanen. Midtstopper Aleksandr Bubnov og backene Vladimir Lozinski og Oleg Rodin var vel de som hadde størst grunn til å bli skuffet over vrakingen her, selv om ingen av dem var potensielle startspillere.
Midtbane
8 - Vladimir Bessonov (Dynamo Kiev)
9 - Juri Gavrilov (Spartak Moskva)
10 - Khoren Oganesian (Ararat Yerevan)
12 - Andrej Bal (Dynamo Kiev)
13 - Vitali Daraselia (Dinamo Tbilisi)
17 - Leonid Burjak (Dynamo Kiev)
19 - Vadim Jevtusjenko (Dynamo Kiev)
Her må jeg si meg overrasket over vrakingen av Sergej Sjavlo og inkluderingen av Jevtusjenko. Beskov tviholdt på Burjak, men han ble altså ikke klar og skulle ikke spille et eneste minutt i Spania. At han ble tildelt #17 her må vel kanskje ha noe å gjøre med at byttefristen var utgått, og at man bare kunne rotere nummer internt på påmeldte spillere, derfor Oganesian med #10. Ren spekulasjon fra min side bare. I tillegg manglet så klart virtuosen David Kipiani, så dette Sovjet-laget var delvis svekket på midtbanen. I lys av dette må vi også nevne utelatelsen av Fjodor Tsjerenkov, som virket enda merkeligere med tanke på skadene på kreative spillere.
Angrep
7 - Ramaz Shengelia (Dinamo Tbilisi)
11 - Oleg Blokhin (Dynamo Kiev)
15 - Sergej Andrejev (SKA Rostov-on-Don)
16 - Sergej Rodionov (Spartak Moskva)
Helt framme var det få kandidater som utpekte seg. Shengelia, Blokhin og Andrejev hadde beslaglagt spissplassene de siste årene uten særlig seriøs konkurranse fra andre. Revaz Tsjelebadze var i vinden i perioden rundt Moskva-OL, men forsvant siden. Dinamo Moskvas pålitelige målscorer, Valeri Gazzaev, hadde vært innom med hell tidligere. Aleksandr Tarkhanov fra CSKA var nok påtenkt inn i det siste, men valget falt på unge Rodionov som hadde gjennomført en fin vårsesong i Spartak.
Målvakter
1 - Rinat Dasaev (Spartak Moskva)
21 - Viktor Tsjanov (Dynamo Kiev)
22 - Vjatsjeslav Tsjanov (Torpedo Moskva)
Førstevalget her var jo åpenbart, men det var unikt med et brødrepar som reservekeepere. At Tbilisis Otar Gabelia ikke var blant de tre var muligens litt overraskende, han hadde tross alt vært inne i varmen en kortere periode i begynnelsen av Beskovs epoke, men var temmelig kortvokst til keeper å være. Viktor Tsjanov hadde også vært innom landslaget tidligere, mens eldste broren Vjatsjeslav på dette tidspunktet stod uten landskamper.
Forsvar
2 - Tengiz Sulakvelidze (Dinamo Tbilisi)
3 - Aleksandr Tsjivadze (Dinamo Tbilisi)
4 - Vagiz Khidiatullin (CSKA Moskva)
5 - Sergej Baltatsja (Dynamo Kiev)
6 - Anatoli Demjanenko (Dynamo Kiev)
14 - Sergej Borovski (Dinamo Minsk)
18 - Juri Susloparov (Torpedo Moskva)
20 - Oleg Romantsev (Spartak Moskva)
Denne lagdelen var nok den sikreste i form av spillervalg. Få potensielle overraskelser. Mange av disse kunne spille på flere posisjoner i backrekka, Sulakvelidze og Susloparov også på midtbanen. Midtstopper Aleksandr Bubnov og backene Vladimir Lozinski og Oleg Rodin var vel de som hadde størst grunn til å bli skuffet over vrakingen her, selv om ingen av dem var potensielle startspillere.
Midtbane
8 - Vladimir Bessonov (Dynamo Kiev)
9 - Juri Gavrilov (Spartak Moskva)
10 - Khoren Oganesian (Ararat Yerevan)
12 - Andrej Bal (Dynamo Kiev)
13 - Vitali Daraselia (Dinamo Tbilisi)
17 - Leonid Burjak (Dynamo Kiev)
19 - Vadim Jevtusjenko (Dynamo Kiev)
Her må jeg si meg overrasket over vrakingen av Sergej Sjavlo og inkluderingen av Jevtusjenko. Beskov tviholdt på Burjak, men han ble altså ikke klar og skulle ikke spille et eneste minutt i Spania. At han ble tildelt #17 her må vel kanskje ha noe å gjøre med at byttefristen var utgått, og at man bare kunne rotere nummer internt på påmeldte spillere, derfor Oganesian med #10. Ren spekulasjon fra min side bare. I tillegg manglet så klart virtuosen David Kipiani, så dette Sovjet-laget var delvis svekket på midtbanen. I lys av dette må vi også nevne utelatelsen av Fjodor Tsjerenkov, som virket enda merkeligere med tanke på skadene på kreative spillere.
Angrep
7 - Ramaz Shengelia (Dinamo Tbilisi)
11 - Oleg Blokhin (Dynamo Kiev)
15 - Sergej Andrejev (SKA Rostov-on-Don)
16 - Sergej Rodionov (Spartak Moskva)
Helt framme var det få kandidater som utpekte seg. Shengelia, Blokhin og Andrejev hadde beslaglagt spissplassene de siste årene uten særlig seriøs konkurranse fra andre. Revaz Tsjelebadze var i vinden i perioden rundt Moskva-OL, men forsvant siden. Dinamo Moskvas pålitelige målscorer, Valeri Gazzaev, hadde vært innom med hell tidligere. Aleksandr Tarkhanov fra CSKA var nok påtenkt inn i det siste, men valget falt på unge Rodionov som hadde gjennomført en fin vårsesong i Spartak.
-
jakral
Det skal eksistere en bruttotropp med 40 navn til dette VM. I følge FIFAs tekniske rapport fra VM 82, skulle alle lag sende inn en slik liste som siden skulle trimmes ned til 22 navn. Den hadde vært interessant å få vasket frem. Denne bruttotroppen var aldri en del av tråden på VGD, men dersom noen sitter inne med info er det bare å poste her. Selv har jeg bare kommet over bruttotroppene til Østerrike, England og Skottland hittil.
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Jeg ser vi allerede har fått visitt av to representanter for Selvskaderådnemnda her i tråden.
Ja, datoen 15.juni 1986 vil komme, og den vil sikkert komme altfor fort. Spør du meg, så kunne vi
godt ha visket hele datoen ut av historiebøkene. Som om den aldri hadde funnet sted. Er det greit?
'86-sluttspillet startet jo så godt. Det var den matchen, og alt så så rosenrødt, for ikke å si kommunistrødt, ut.
Verden sto skrevet med sigd og hammer, liksom. Så kom franskmenna og skulle ha et ord med i debatten, selv om de
nok til slutt var ganske lykkelige over å ha maktet 1-1 i den andre gruppespillkampen, i et oppgjør som også står seg
godt i et historisk perspektiv. Parantesen i puljespillet hadde man spart til slutt, der kanadierne fikk unngjelde med
2-0 mot et rett så b-preget Sovjetunionen.
Første utslagskamp, åttendelsfinalen, skulle i grunn være en formalitet. Belgierne hadde vært i pulje med blant annet
vertsnasjon Mexico og Irak, og endt på tredjeplass. De kunne da ikke være i nærheten av å tukte det mange mente
seilte opp som turneringas 'dark horse'.
Nå beklager jeg at jeg foregriper begivenhetenes gang, for det er tross alt hevet over rimelig tvil at jakral snart vil
lose oss igjennom også det fæle som tross alt hendte den medio juni-kvelden i León by, sånn geografisk om lag midt
i det meksikanske kartterrenget. Likevel: Her er Sovjetunionens startende elleve for det som nok skulle bli starten
på nedturen for et Dinamo Kiev-monopol internasjonalt:
1 Rinat Dasajev, Spartak Moskva
2 Vladimir Bessonov, Dinamo Kiev
5 Anatolij Demjanenko, Dinamo Kiev (kaptein)
7 Ivan Jaremtsjuk, Dinamo Kiev
8 Pavel Jakovenko, Dinamo Kiev
9 Aleksandr Zavarov, Dinamo Kiev
10 Oleg Kuznetsov, Dinamo Kiev
12 Andrej Bal, Dinamo Kiev
19 Igor Belanov, Dinamo Kiev
20 Sergej Alejnikov, Dinamo Minsk
21 Vasilij Rats, Dinamo Kiev
Jeg tør så vidt ta i denne med ildtang, men jeg ser for meg noe slikt sett fra jaktfalkens utkikkspunkt:
.....................Dasajev....................
Bal - Bessonov - Kuznetsov - Demjanenko
Jaremtsjuk - Alejnikov - Jakovenko - Rats
......................Zavarov...................
......................Belanov...................
Ni startende fra Футбольный клуб «Динамо», altså. Bal var rett nok inne som vikar for den skadde høyreforsvareren
Nikolaj Larionov (Spartak Moskva), men det er fair å si at både Dasajev (også Spartak Moskva) og Alejnikov (Dinamo
Minsk) kjente godt til disse Kiev-kameratene. Og fy flate for et lag det var. Et lite prov på hva de var kapable til fikk
man i forbindelse med 1-0-scoringen, der en Belanov i støtet ble satt opp av Zavarov for den smått geniale suseren
diagonalt opp i venstre vinkel. "Alltid ledig der oppe", tenkte vesle Igor.
Bessonov på midtbackplass var nok ikke optimalt. Man ser hvilke rom, hvilke huller og hvilke misforståelser spillerne
imellom som oppsto sentralt i backlinja utover i dette oppgjøret. Bessonov var utvilsomt best som midtbanespiller, selv
om han også var en høyst kapabel sideback. Stopper? Not so much. Uten at jeg har all verden av empiri å slå i bordet
med. Her manglet imidlertid både 'Sasja' Tsjivadze (skadet, selv om han fantes i troppen?) og Sergej Baltatsja, som vi
vil huske hadde skadet seg i cupvinnercupfinalen kort tid før mesterskapet. Det var utgjort at de måtte (?) stille til start
i León med et sentralforsvar bestående av Bessonov og Oleg Kuznetsov. Nå fikk de aldri noen direkte kompistjenester
av den svenske dommerjævær'n heller (hei, Erik Fredriksson!), men det kan nok også tenkes at sovjetisk selvgodhet
bidro til å sørge for denne altfor tidlige exit-en fra Mexico-sluttspillet. Ting kan ha glidd litt for enkelt fram til
man var 2-1 i front. Når man så la ned forsvaret, så gjorde man ikke det ustraffet mot et gryende godt belgisk lag. Og
i hvert fall ikke når dommerne var så til de grader på de røde jævlenes parti.
3-4, altså. I stedet for Sovjetunionen-Spania i kvarten, så var det belgierne som fikk møte et tross alt noe småanonymt
spansk kollektiv. De skulle fikse den biffen også. Ellers hadde jo flere ønsket seg en reprise av Sovjetunionen mot Danmark
i kvarten, siden disse to hadde disket opp med en minneverdig forestilling (høh) på dansk grunn året i forveien. Det hadde
vært et høvelig tidspunkt for SSSR å sørge for revansje. Slik skulle det dessverre ikke gå.
Ja, datoen 15.juni 1986 vil komme, og den vil sikkert komme altfor fort. Spør du meg, så kunne vi
godt ha visket hele datoen ut av historiebøkene. Som om den aldri hadde funnet sted. Er det greit?
'86-sluttspillet startet jo så godt. Det var den matchen, og alt så så rosenrødt, for ikke å si kommunistrødt, ut.
Verden sto skrevet med sigd og hammer, liksom. Så kom franskmenna og skulle ha et ord med i debatten, selv om de
nok til slutt var ganske lykkelige over å ha maktet 1-1 i den andre gruppespillkampen, i et oppgjør som også står seg
godt i et historisk perspektiv. Parantesen i puljespillet hadde man spart til slutt, der kanadierne fikk unngjelde med
2-0 mot et rett så b-preget Sovjetunionen.
Første utslagskamp, åttendelsfinalen, skulle i grunn være en formalitet. Belgierne hadde vært i pulje med blant annet
vertsnasjon Mexico og Irak, og endt på tredjeplass. De kunne da ikke være i nærheten av å tukte det mange mente
seilte opp som turneringas 'dark horse'.
Nå beklager jeg at jeg foregriper begivenhetenes gang, for det er tross alt hevet over rimelig tvil at jakral snart vil
lose oss igjennom også det fæle som tross alt hendte den medio juni-kvelden i León by, sånn geografisk om lag midt
i det meksikanske kartterrenget. Likevel: Her er Sovjetunionens startende elleve for det som nok skulle bli starten
på nedturen for et Dinamo Kiev-monopol internasjonalt:
1 Rinat Dasajev, Spartak Moskva
2 Vladimir Bessonov, Dinamo Kiev
5 Anatolij Demjanenko, Dinamo Kiev (kaptein)
7 Ivan Jaremtsjuk, Dinamo Kiev
8 Pavel Jakovenko, Dinamo Kiev
9 Aleksandr Zavarov, Dinamo Kiev
10 Oleg Kuznetsov, Dinamo Kiev
12 Andrej Bal, Dinamo Kiev
19 Igor Belanov, Dinamo Kiev
20 Sergej Alejnikov, Dinamo Minsk
21 Vasilij Rats, Dinamo Kiev
Jeg tør så vidt ta i denne med ildtang, men jeg ser for meg noe slikt sett fra jaktfalkens utkikkspunkt:
.....................Dasajev....................
Bal - Bessonov - Kuznetsov - Demjanenko
Jaremtsjuk - Alejnikov - Jakovenko - Rats
......................Zavarov...................
......................Belanov...................
Ni startende fra Футбольный клуб «Динамо», altså. Bal var rett nok inne som vikar for den skadde høyreforsvareren
Nikolaj Larionov (Spartak Moskva), men det er fair å si at både Dasajev (også Spartak Moskva) og Alejnikov (Dinamo
Minsk) kjente godt til disse Kiev-kameratene. Og fy flate for et lag det var. Et lite prov på hva de var kapable til fikk
man i forbindelse med 1-0-scoringen, der en Belanov i støtet ble satt opp av Zavarov for den smått geniale suseren
diagonalt opp i venstre vinkel. "Alltid ledig der oppe", tenkte vesle Igor.
Bessonov på midtbackplass var nok ikke optimalt. Man ser hvilke rom, hvilke huller og hvilke misforståelser spillerne
imellom som oppsto sentralt i backlinja utover i dette oppgjøret. Bessonov var utvilsomt best som midtbanespiller, selv
om han også var en høyst kapabel sideback. Stopper? Not so much. Uten at jeg har all verden av empiri å slå i bordet
med. Her manglet imidlertid både 'Sasja' Tsjivadze (skadet, selv om han fantes i troppen?) og Sergej Baltatsja, som vi
vil huske hadde skadet seg i cupvinnercupfinalen kort tid før mesterskapet. Det var utgjort at de måtte (?) stille til start
i León med et sentralforsvar bestående av Bessonov og Oleg Kuznetsov. Nå fikk de aldri noen direkte kompistjenester
av den svenske dommerjævær'n heller (hei, Erik Fredriksson!), men det kan nok også tenkes at sovjetisk selvgodhet
bidro til å sørge for denne altfor tidlige exit-en fra Mexico-sluttspillet. Ting kan ha glidd litt for enkelt fram til
man var 2-1 i front. Når man så la ned forsvaret, så gjorde man ikke det ustraffet mot et gryende godt belgisk lag. Og
i hvert fall ikke når dommerne var så til de grader på de røde jævlenes parti.
3-4, altså. I stedet for Sovjetunionen-Spania i kvarten, så var det belgierne som fikk møte et tross alt noe småanonymt
spansk kollektiv. De skulle fikse den biffen også. Ellers hadde jo flere ønsket seg en reprise av Sovjetunionen mot Danmark
i kvarten, siden disse to hadde disket opp med en minneverdig forestilling (høh) på dansk grunn året i forveien. Det hadde
vært et høvelig tidspunkt for SSSR å sørge for revansje. Slik skulle det dessverre ikke gå.
Sist redigert av mikemodano den tir aug 31, 2021 10:49 pm, redigert 1 gang totalt.
-
jakral
Avspark VM i Spania 1982!
Kamp 20 av 112
VM-turnering – 1. kamp i gruppespillet:
BRASIL – SOVJET 2-1
[hele kampen] (Youtube)
[hele kampen] (Footballia)
Dato: 14. juni 1982
Sted: Estadio Sanchez Pizjuan, Sevilla
Tilskuere: 68 000
Dommer: Augusto Lamo Castillo (Spania)
0-1 Bal (34) – Daraselia assist
1-1 Socrates (75)
2-1 Eder (88)
1 - Rinat Dasajev ............... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........ Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ....... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
5 - Sergej Baltatsja ............ Dynamo Kiev [Ukr]
6 - Anatoli Demjanenko ........ Dynamo Kiev [Ukr]
--
8 - Vladimir Bessonov .......... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................ Spartak Moskva [Rus] (-’74)
12 - Andrej Bal .................. Dynamo Kiev [Ukr]
13 - Vitali Daraselia ............. Dinamo Tbilisi [Geo]
--
7 - Ramaz Shengelia ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (-’88)
11 - Oleg Blokhin ................ Dynamo Kiev [Ukr]
Benyttede reserver:
18 - Juri Susloparov ............ Torpedo Moskva [Rus] (+’74)
15 - Sergej Andrejev ........... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’88)
Brasil: Valdir Peres, Leandro, Oscar, Luizinho, Junior, Falcao, Dirceu (Paulo Isidoro), Socrates, Eder, Zico, Serginho.
Så var det endelig VM-start i Sevilla. En het junikveld og overveldende mye gult på de fullsatte tribunene. Ikke en eneste fane med hammer og sigd i sikte. En vanlig bortekamp for Sovjet med andre ord. Noe mer alvorstyngede ansikter enn vanlig under avspillingen av nasjonalsangene. Sovjets første VM-kamp siden det kontroversielle tapet mot Uruguay i kvartfinalen i 1970.
To forandringer ble gjort fra siste oppkjøringskamp mot Sverige. Kaptein Tsjivadze var tilbake i midtforsvaret istedenfor Khidiatullin, og kreative Daraselia kom inn for Susloparov på midten. Burjak ble som ventet ikke VM-klar og med Kipiani ute også var det et ganske redusert Sovjet på midtbanen, i alle fall offensivt. Men uttaket av Daraselia borget likevel for visse offensive ambisjoner i denne kampen mot Brasils fryktede midtbaneledd.
Begge lag hadde fem spillere i startoppstillingene fra møtet på Maracana i 1980 som Sovjet vant 2-1. I de etterfølgende årene hadde begge lag imponert fotballverden. Brasil hadde under Tele Santana skapt seg et ry man måtte tilbake til 1970 for å finne maken. Spesielt inntrykk gjorde den syv dager lange Europa-turnéen som Brasil gjennomførte våren 1981, der man i tur og orden beseiret England på Wembley, Frankrike i Paris og Vest-Tyskland i Stuttgart. I den siste oppkjøringskampen før Spania-VM ble Irland banket hele 7-0.
Da Brasil stilte opp i Sevilla gjorde de det som ubeseiret på 19 kamper, akkurat som Sovjet. Brasil toppet den etterkonstruerte Elo-rankingen med Sovjet på tredje (Vest-Tyskland nr. 2). En skikkelig tungvektsdyst ventet altså i den andalusiske kveldsvarmen. Brasilianerne var allerede godt akklimatisert til forholdene etter en lang pre-camp i Portugal, mens Beskovs tropp hadde kommet fra Sverige kort tid i forveien.
Brasil tok tidlig initiativet i kampen og kom til flere gode avslutningsmuligheter i åpningsminuttene som satte Dasajev på prøve. Den langbente spissen Serginho gampet rundt full av energi der framme og var ofte spillbar, og selv om siktet hans ikke alltid var godt innstilt, så utgjorde han alltid et uromoment.
Sovjet hadde ikke blitt presset så mye tilbake på banen på evigheter som de ble innledningsvis her. Man kunne nesten se på kroppsspråket til Lobanovski, som urolig vugget frem og tilbake på benken, at dette ikke var et kampbilde han var særlig komfortabel med. Socrates og Falcao på midten og flygende backer i Junior og Leandro skapte mye trøbbel. Dessuten lusket Zico rundt der framme. Det ble mye å holde styr på samtidig.
Men Beskov hadde våpen som kunne straffe brassenes voldsomme offensive innstilling i form av Blokhin og Shengelia – to av VMs hurtigste angrepsspillere. Spesielt Blokhin trivdes med mye plass framfor seg, og det fikk han jevnt og trutt da det ofte var store rom på kantene etter angrepstoktene til Junior og Leandro.
Andrej Bal! Plutselig, helt ut av intet, klinket den forholdsvis ferske midtbanemannen til fra langt hold etter drøye halvtimen, og Valdir Peres fomlet ballen i mål på uforståelig vis. Sambatrommene og den gulgrønne optimismen stilnet for et øyeblikk da sovjetisk 1-0 ledelse var et faktum.
Selv om Brasil hadde ballen mye, og skapte mest, hadde Sovjet minst like store målsjanser da de først fikk dem. Helt på tampen av første omgang skjøt en forfjamset Bessonov i stolpen fra kloss hold da ballen plutselig ramlet rett i føttene på ham i etterkant av et frispark.
Den andre omgangen startet på samme måte som første med sterkt brasiliansk overtak. Beskov så ikke noe behov for å bytte ut Gavrilov eller Daraselia til fordel for en ekstra arbeidshest på midten i form av Susloparov – ennå. Men Brasil kom nærmere og nærmere en scoring, og Dasajev var under denne perioden en ruvende skikkelse som både stoppet skudd, plukket ned innlegg og startet angrep med sine gode utkast, og alltid med denne innebygde roen.
Et kvarter før slutt bestemte Beskov seg likevel for å ta ut Gavrilov og sette innpå denne mer defensivt anlagte Susloparov. Men etter bare 12 sekunder på banen kolliderte den innbytterpulspregede Torpedo Moskva-mannen med Sulakvelidze da en ball skulle renses unna. Ballen havnet i føttene til Socrates som etter to steg til siden banket kula opp i krysset bak Dasajev og 1-1.
Fem minutter senere oppstod en kontroversiell situasjon da Luizinho tilsynelatende plukket ned et innlegg med armen rett foran Blokhin, men dommeren vinket spillet videre. Samme Luizinho unnslapp også i første omgang en nedriving av Shengelia alene med keeper. To straffesituasjoner oversett av den spanske kamplederen, noe som selvfølgelig skapte reaksjoner i sovjetiske aviser i etterkant. Mot slutten av kampen fikk Sovjet også et mål annullert for offside, men det finnes ingen gode bilder som helt bekrefter om dette var en riktig avgjørelse heller.
Men fansen i Sevilla, og en stor majoritet av TV-seerne verden over, fikk i alle fall en lykkelig slutt på denne kampen da Eder banket inn 2-1 på et vakkert langskudd et par minutter før slutt. Dasajev så åpenbart ikke utgangen på skuddet, og ble stående som en saltstøtte da ballen føk i mål. Sovjeterne måtte surt bevitne karnevalsstemningen som utspant seg på tribunen da dommeren blåste av kampen.
Et bittert tap, Sovjets første siden november 1979, men alle muligheter var fortsatt åpne, og ingen av de resterende motstanderne i denne innledningsgruppe F var jo av samme klasse. I neste kamp ventet VM-debutantene fra New Zealand i Malaga.
Kamp 20 av 112
VM-turnering – 1. kamp i gruppespillet:
BRASIL – SOVJET 2-1
[hele kampen] (Youtube)
[hele kampen] (Footballia)
Dato: 14. juni 1982
Sted: Estadio Sanchez Pizjuan, Sevilla
Tilskuere: 68 000
Dommer: Augusto Lamo Castillo (Spania)
0-1 Bal (34) – Daraselia assist
1-1 Socrates (75)
2-1 Eder (88)
1 - Rinat Dasajev ............... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........ Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ....... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
5 - Sergej Baltatsja ............ Dynamo Kiev [Ukr]
6 - Anatoli Demjanenko ........ Dynamo Kiev [Ukr]
--
8 - Vladimir Bessonov .......... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................ Spartak Moskva [Rus] (-’74)
12 - Andrej Bal .................. Dynamo Kiev [Ukr]
13 - Vitali Daraselia ............. Dinamo Tbilisi [Geo]
--
7 - Ramaz Shengelia ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (-’88)
11 - Oleg Blokhin ................ Dynamo Kiev [Ukr]
Benyttede reserver:
18 - Juri Susloparov ............ Torpedo Moskva [Rus] (+’74)
15 - Sergej Andrejev ........... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’88)
Brasil: Valdir Peres, Leandro, Oscar, Luizinho, Junior, Falcao, Dirceu (Paulo Isidoro), Socrates, Eder, Zico, Serginho.
Så var det endelig VM-start i Sevilla. En het junikveld og overveldende mye gult på de fullsatte tribunene. Ikke en eneste fane med hammer og sigd i sikte. En vanlig bortekamp for Sovjet med andre ord. Noe mer alvorstyngede ansikter enn vanlig under avspillingen av nasjonalsangene. Sovjets første VM-kamp siden det kontroversielle tapet mot Uruguay i kvartfinalen i 1970.
To forandringer ble gjort fra siste oppkjøringskamp mot Sverige. Kaptein Tsjivadze var tilbake i midtforsvaret istedenfor Khidiatullin, og kreative Daraselia kom inn for Susloparov på midten. Burjak ble som ventet ikke VM-klar og med Kipiani ute også var det et ganske redusert Sovjet på midtbanen, i alle fall offensivt. Men uttaket av Daraselia borget likevel for visse offensive ambisjoner i denne kampen mot Brasils fryktede midtbaneledd.
Begge lag hadde fem spillere i startoppstillingene fra møtet på Maracana i 1980 som Sovjet vant 2-1. I de etterfølgende årene hadde begge lag imponert fotballverden. Brasil hadde under Tele Santana skapt seg et ry man måtte tilbake til 1970 for å finne maken. Spesielt inntrykk gjorde den syv dager lange Europa-turnéen som Brasil gjennomførte våren 1981, der man i tur og orden beseiret England på Wembley, Frankrike i Paris og Vest-Tyskland i Stuttgart. I den siste oppkjøringskampen før Spania-VM ble Irland banket hele 7-0.
Da Brasil stilte opp i Sevilla gjorde de det som ubeseiret på 19 kamper, akkurat som Sovjet. Brasil toppet den etterkonstruerte Elo-rankingen med Sovjet på tredje (Vest-Tyskland nr. 2). En skikkelig tungvektsdyst ventet altså i den andalusiske kveldsvarmen. Brasilianerne var allerede godt akklimatisert til forholdene etter en lang pre-camp i Portugal, mens Beskovs tropp hadde kommet fra Sverige kort tid i forveien.
Brasil tok tidlig initiativet i kampen og kom til flere gode avslutningsmuligheter i åpningsminuttene som satte Dasajev på prøve. Den langbente spissen Serginho gampet rundt full av energi der framme og var ofte spillbar, og selv om siktet hans ikke alltid var godt innstilt, så utgjorde han alltid et uromoment.
Sovjet hadde ikke blitt presset så mye tilbake på banen på evigheter som de ble innledningsvis her. Man kunne nesten se på kroppsspråket til Lobanovski, som urolig vugget frem og tilbake på benken, at dette ikke var et kampbilde han var særlig komfortabel med. Socrates og Falcao på midten og flygende backer i Junior og Leandro skapte mye trøbbel. Dessuten lusket Zico rundt der framme. Det ble mye å holde styr på samtidig.
Men Beskov hadde våpen som kunne straffe brassenes voldsomme offensive innstilling i form av Blokhin og Shengelia – to av VMs hurtigste angrepsspillere. Spesielt Blokhin trivdes med mye plass framfor seg, og det fikk han jevnt og trutt da det ofte var store rom på kantene etter angrepstoktene til Junior og Leandro.
Andrej Bal! Plutselig, helt ut av intet, klinket den forholdsvis ferske midtbanemannen til fra langt hold etter drøye halvtimen, og Valdir Peres fomlet ballen i mål på uforståelig vis. Sambatrommene og den gulgrønne optimismen stilnet for et øyeblikk da sovjetisk 1-0 ledelse var et faktum.
Selv om Brasil hadde ballen mye, og skapte mest, hadde Sovjet minst like store målsjanser da de først fikk dem. Helt på tampen av første omgang skjøt en forfjamset Bessonov i stolpen fra kloss hold da ballen plutselig ramlet rett i føttene på ham i etterkant av et frispark.
Den andre omgangen startet på samme måte som første med sterkt brasiliansk overtak. Beskov så ikke noe behov for å bytte ut Gavrilov eller Daraselia til fordel for en ekstra arbeidshest på midten i form av Susloparov – ennå. Men Brasil kom nærmere og nærmere en scoring, og Dasajev var under denne perioden en ruvende skikkelse som både stoppet skudd, plukket ned innlegg og startet angrep med sine gode utkast, og alltid med denne innebygde roen.
Et kvarter før slutt bestemte Beskov seg likevel for å ta ut Gavrilov og sette innpå denne mer defensivt anlagte Susloparov. Men etter bare 12 sekunder på banen kolliderte den innbytterpulspregede Torpedo Moskva-mannen med Sulakvelidze da en ball skulle renses unna. Ballen havnet i føttene til Socrates som etter to steg til siden banket kula opp i krysset bak Dasajev og 1-1.
Fem minutter senere oppstod en kontroversiell situasjon da Luizinho tilsynelatende plukket ned et innlegg med armen rett foran Blokhin, men dommeren vinket spillet videre. Samme Luizinho unnslapp også i første omgang en nedriving av Shengelia alene med keeper. To straffesituasjoner oversett av den spanske kamplederen, noe som selvfølgelig skapte reaksjoner i sovjetiske aviser i etterkant. Mot slutten av kampen fikk Sovjet også et mål annullert for offside, men det finnes ingen gode bilder som helt bekrefter om dette var en riktig avgjørelse heller.
Men fansen i Sevilla, og en stor majoritet av TV-seerne verden over, fikk i alle fall en lykkelig slutt på denne kampen da Eder banket inn 2-1 på et vakkert langskudd et par minutter før slutt. Dasajev så åpenbart ikke utgangen på skuddet, og ble stående som en saltstøtte da ballen føk i mål. Sovjeterne måtte surt bevitne karnevalsstemningen som utspant seg på tribunen da dommeren blåste av kampen.
Et bittert tap, Sovjets første siden november 1979, men alle muligheter var fortsatt åpne, og ingen av de resterende motstanderne i denne innledningsgruppe F var jo av samme klasse. I neste kamp ventet VM-debutantene fra New Zealand i Malaga.
-
jakral
Skulle gjerne vært en flue på veggen under møtene på NRK-huset da sendeskjemaet ble satt opp under disse årene. Direktesendt sport i prime time var visst helt utenkelig. 
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Med én kanal og sendetid kun fra tidligst kl 17.00 på ettermiddagen (slik programoversikten viser, så fikk man av og til skviset inn noen formiddagssendinger for spesielt interesserte), så fantes det ikke rikelig med boltreplass. Og fotball var langt fra allemannseie, slik idretten virker å være i dag. Derfor falt det seg aldri naturlig for NRK å vise levende bilder, og i hvert fall ikke når ikke 'våre beste menn' var i aksjon (selv da ble vi ofte avspist med et redigert opptak etter 'Kveldsnytt'). Sovjetunionen mot Brasil? Hah, ikke sjans. Tro om de viste hele oppgjøret der utpå kvelden, eller om det ble en komprimert sak? Jeg har nesten vondt for å se at de skal ha vist hele så sent.
Svenskene, med sine to kanaler, kunne ta seg råd til å vise livefotball selv i '82. Høsten '88 vil man huske at nasjonen ble den første noensinne til å vise levende bilder fra det så å si hermetisk lukkede Albania (VM-kvalkamp). Pionerer.
Svenskene, med sine to kanaler, kunne ta seg råd til å vise livefotball selv i '82. Høsten '88 vil man huske at nasjonen ble den første noensinne til å vise levende bilder fra det så å si hermetisk lukkede Albania (VM-kvalkamp). Pionerer.
-
jakral
Med tanke på hvor lite direktsendt fotball folk generelt fikk se på denne tiden, tror jeg likevel NRK bommet på prioriteringen akkurat denne kvelden. En Chaplin-film fra 40-tallet foran Brasils åpningskamp i fotball-VM kan det umulig ha vært full enighet om blant de ansvarlige på Marienlyst. Brasil hadde allerede før 1982 en opphøyet og mytisk posisjon som fotballnasjon.mikemodano skrev: ↑tor sep 02, 2021 2:27 pm Med én kanal og sendetid kun fra tidligst kl 17.00 på ettermiddagen (slik programoversikten viser, så fikk man av og til skviset inn noen formiddagssendinger for spesielt interesserte), så fantes det ikke rikelig med boltreplass. Og fotball var langt fra allemannseie, slik idretten virker å være i dag.
Jeg leter etter noen sinte leserinnlegg i avisene for å lodde stemningen i samtiden, men har foreløpig ikke funnet noe.
Har du forresten fått sett Brasil-kampen? Jeg tror du er inne på noe med din teori om en midtbanetreer. Bessonov-Bal-Daraselia sentralt med Gavrilov litt foran. En slags 4-3-1-2.
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Datidens debattfora: avisenes leserinnlegg. Nå husker jeg dessverre ikke signaturer, men det er ingen tvil om at mange var gjengangere. Du får legge ut det du eventuelt måtte finne.
Det begynner dessverre å bli en stund siden jeg så oppgjøret nå. Jeg har ingen gode kort på hånden for øyeblikket, men jeg skal saktens forsøke å se matchen på ny i løpet av morgendagen. Da skal jeg legge ut de funnene jeg gjør. Merk at hele sluttspillet ligger tilgjengelig via Footballias nettsider. Nå regner jeg jo med at du kjenner til det, men det kan være andre som vil nyte godt av den informasjonen.
Ellers kan man jo lese litt i 'Folha de São Paulo': sportssidene
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Det er slett ingen dum framstilling. Jeg ser for meg en ganske fleksibel midtbane, der både den ene og den andre bidrar i begge retninger, men hvor kanskje Bessonov og spesielt Bal tar de tyngste defensive pliktene. Gavrilov er nok den mest framskutte, ja, og når SSSR er i angrep, er det kanskje ikke helt usannsynlig å kalle ham en 'falsk 9-er', selv om dét knappest var et begrep i '82. Vi ser jo imidlertid at både Blokhin og Sjengelia ynder å trekke ut bredt, og da åpner det seg jo rom sentralt. Vi ser et tidlig offensivt anstøt fra Bal, som nikker utenfor fra fin posisjon etter et Blokhin-innlegg, så det er absolutt ikke kun Gavrilov som har alt offensivt ansvar fra midtbanen alene. Hva Daraselia gjelder, så er jeg nødt til å se mer av ham enn kun dette oppgjøret. Han er åpenbart et stort fotballhistorisk navn fra Sovjetunionen-tiden, men jeg har foreløpig sett altfor lite av ham og hvilke posisjoner han helst søkte.
Hvordan ville imidlertid denne sovjetiske oppstillingen ha sett ut dersom folk som Burjak, Kipiani og Tsjerenkov alle hadde kunnet stille? Nå ville jo ikke trenerkollektivet ha benyttet alle disse tre samtidig, men det er hevet over tvil om at minst én av dem hadde vært bortimot garantert plass i en startellever her. Kipiani hadde vært enorm i et kruttsterkt Dinamo Tbilisi-lag, og ville muligens ha erstattet Gavrilov? Selv om Tsjerenkovs navn er stort, så spørs det likevel om ferdighetsnivået hans overgikk Kipianis. Burjak lå gjerne litt dypere, og ville kanskje ha konkurrert med Daraselia om en plass i elleveren her? Det er så mange spennende tanker om hvordan dette kunne ha sett ut.
-
jakral
Kipiani for Gavrilov i den offensive rollen på midtbanen og Burjak for Bal sentralt på midten er de to endringene jeg tror Beskov ville gjort om alle var tilgjengelige. Kipiani var den spilleren med mest x-faktor og kunne skape ting ut av intet, en klassisk 10'er. Hadde vært interessant å se hva han kunne fått til mot brassene. Burjak så klart savnet med sitt balanserende spill og gode dødballfot. Kunne sikkert bidratt til at Sovjet kunne holde litt ekstra på ballen mellom de brasilianske angrepsbølgene. Det er to tunge fravær Beskov måtte kompensere for her.mikemodano skrev: ↑tor sep 02, 2021 8:22 pm Hvordan ville imidlertid denne sovjetiske oppstillingen ha sett ut dersom folk som Burjak, Kipiani og Tsjerenkov alle hadde kunnet stille? Nå ville jo ikke trenerkollektivet ha benyttet alle disse tre samtidig, men det er hevet over tvil om at minst én av dem hadde vært bortimot garantert plass i en startellever her.
Når det er sagt måtte også Brasil unnvære Cerezo på midtbanen i denne kampen. Et klart avbrekk.
-
mikemodano
- Innlegg: 886
- Sted: Oslo
Cerezo var utvilsomt et tungt fravær. Han var bulldoseren som stabiliserte et ellers fryktelig offensivt anlagt midtfelt, og slik det ble mot Sovjetunionen, så var vel spesielt Falcão tvunget til å påta seg større ansvar hjemover enn han ellers ville ha gjort. Dirceu ble i Stu Horsfields fabelaktige bok om 'Brasil '82' forklart som en slags misfit, ikke kun i elleveren, men i troppen som sådan, og når en ser igjennom oppgjøret, så er det også vanskelig å gi ham altfor gode skussmål, til tross for at også han nok er ment som noe av en stabilisator, kanskje primært når Leandro tok sats fra høyrebacken og stormet i angrep.
Tro hvordan Dinamo Kiev-midtbanen tidlig på 80-tallet var satt sammen? Der hadde en jo både Bal, Bessonov og Burjak samlet. Nå kunne jo de to førstnevnte her også vikariere i andre roller (Bessonov både som høyreback og sentralt i forsvaret, mens Bal også ble forsøkt ut på høyrebackplass ved behov), men det er kanskje ikke urimelig å anta at de utgjorde et trekløver der Bessonov og Bal hadde større defensivt ansvar, omtrent slik en så fra SSSR i oppgjøret mot Brasil, med Burjak i en noe mer framskutt posisjon, kanskje litt som en Tsjerenkov i Spartak og en Kipiani i Tbilisi? Spekulasjoner fra min side, siden jeg er så altfor ufaglært på feltet, men med begrenset videomateriale fra klubbkamper der disse var involvert, så må det nesten bli slik. Og med alle tre på plass i troppen og klare for spill, så kunne det kanskje ha dukket opp noen posisjonskonflikter også? I så fall et luksusproblem som jeg er overbevist om at Beskov, Lobanovskij og Akhalkatsi ville ha greid å håndtere.
Hva faen mener du med dette? Det var utvilsomt en gledens dag!mikemodano skrev: Jeg ser vi allerede har fått visitt av to representanter for Selvskaderådnemnda her i tråden.
Ja, datoen 15.juni 1986 vil komme, og den vil sikkert komme altfor fort. Spør du meg, så kunne vi
godt ha visket hele datoen ut av historiebøkene. Som om den aldri hadde funnet sted. Er det greit?
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute