Nå er jeg ikke så borte at jeg ikke var klar over at Sjakhtar hadde en rekke sesonger på øverste nivå også mens Sovjetunionen eksisterte, men jeg kjente faktisk ikke til at de hadde vært såpass framgangsrike allerede på 60-tallet at de vant den sovjetiske cupen ved to anledninger (så tidlig som i '61 og '62). Dette var imidlertid før sovjetiske klubber deltok i de tre europeiske klubbturneringene, så de fikk aldri testet seg internasjonalt den gang, og nok også noe derfor har man kanskje ikke særlig med assosiasjoner til dem før de sammen med Dynamo Kyiv ganske raskt ble en maktfaktor da Ukraina ble selvstendig (..). På 80-tallet var det gjerne Dnipro Dnipropetrovsk som var "den andre" klubben fra det ukrainske SSR (etter Dynamo K.). Sjakhtar hadde imidlertid flere solide seriesesonger på andre halvdel av 70-tallet, og deltok derfor tre ganger i UEFA-cupen (i 76/77, 79/80 og 80/81), uten å nå forbi første runde, noe heller ikke Dnipro-klubben maktet ved fire anledninger på andre halvdel av tiåret etter og først på 90-tallet. Også Tsjornomorets fra Odesa vil man huske fra Europa, men da først på 90-tallet, hvor de blant annet slo ut Rosenborg i 90/91-sesongens utgave av UEFA-cupen.
Dinamo Tbilisi var jo en virkelig maktfaktor lenge, også på kontinentalt nivå, og man hører kommentator nevne blant annet midtbanemotoren (Zaur) Svanadze, som aldri fikk landskamper, slik en rekke av de tross alt noe mer profilerte lagkompisene hans gjorde, men Svanadze var en gjenganger i lagoppstillingene i et lite tiår, og bidro allerede i '81 da Tbilisi gikk helt til topps i cupvinnercupen gjennom finaleseieren 2-1 over østtyske Carl Zeiss Jena. Likevel er det kvintetten Aleksandr Tsjivadze, Tengiz Sulakvelidze, David Kipiani, Vitalij Daraselia og Ramiz Sjengelia man aller helst forknipper med georgiernes mest gylne årgang.
Når det gjaldt klubber fra den georgiske republikken under Sovjetunionen-epoken, så var det vel ingen andre av disse som var særlig framgangsrike, kan hende til en viss grad med unntak av Dinamo Batumi, som imidlertid aldri nådde høyere enn sovjetisk andrenivå.