Sovjetfotballens nostalgitråd

[jakral]

Vi tar en nystart på denne. Etter mange udisiplinerte temautskeielser i x antall tråder gjennom årene fra en liten men hengiven gruppe debattanter, er det på tide å samle all energi i én oppsamlingstråd for alt som har med den myteomspunnede Sovjetfotballen å gjøre – klubb som landslag. Verden ble godt kjent med begrepet CCCP hockey i sin tid, den burde egentlig også ha blitt det med CCCP fotball.

Her er det uendelig mye stoff å ta tak i fra en annen tid i et annet Europa. Vi skal jobbe oss gjennom lagoppstillinger, kampbilder og nyhetsartikler for hver eneste landskamp på det hendelsesrike 80-tallet, men i dette åpningsinnlegget vil jeg for oversiktens skyld legge hovedfokus på en oppramsing av resultater. Senere blir levende bilder fra et større antall kamper en naturlig del av gjennomgangen.

Sovjet fikk et skikkelig internasjonalt oppsving på 80-tallet med delvis hjelp av U20-verdensmesterne sine fra 1977. Den hjemlige Supreme League ble etter hvert en av Europas beste, og fra toppklubber i spesielt Tbilisi, Moskva og Kiev kunne man bygge et veldig sterkt landslag med solid støtte i ryggen av det mektige sovjetiske sportsapparatet.

Resultatmessig kamp for kamp var det bare Brasil som kunne måle seg med Sovjet på 80-tallet, men som vi vet kom ikke Sovjet (eller Brasil) i nærheten av noen VM-tittel i denne epoken, det fikk bli med en skarve EM-finale i ’88. En del uflyt med dommeravgjørelser skal ta noe av skylda. I sine beste stunder kunne Sovjet spille en herlig og kraftfull form for klikk-klakk fotball i regi av Valeri Lobanovski. Dynamo Kiev-legenden var involvert i ledelsen av landslaget enten som hovedtrener eller assistenttrener i mesteparten av tiåret.

Her er den komplette listen over alle Sovjets offisielle a-landskamper gjennom 80-tallet og fram til kollapsen i VM 1990. Sovjets mål står alltid først i resultatkolonnen. Tallet i parentes er den aktuelle plasseringen på Elo, en verdensranking over landslag som blir oppdatert etter hvert resultat. Dette var jo før FIFA-rankingen kom, så Elo er det beste måleinstrumentet på styrkeforhold vi har fra den tiden.

Dato	Spillested	Motstander	Resultat	Elo-ranking
26/03/80	Sofia	Bulgaria	W 3-1	(11)
29/04/80	Malmö	Sverige	W 5-1	(11)
23/05/80	Moskva	Frankrike	W 1-0	(8)
15/06/80	Rio de Janeiro	Brasil	W 2-1	(8)
12/07/80	Moskva	Danmark	W 2-0	(8)
27/08/80	Budapest	Ungarn	W 4-1	(8)
03/09/80	Reykjavik	Island	W 2-1	(8) VM-kval
15/10/80	Moskva	Island	W 5-0	(7) VM-kval
04/12/80	Mar del Plata	Argentina	D 1-1	(6)
-	-	-	-	-
30/05/81	Wrexham	Wales	D 0-0	(4) VM-kval
23/09/81	Moskva	Tyrkia	W 4-0	(4) VM-kval
07/10/81	Izmir	Tyrkia	W 3-0	(4) VM-kval
28/10/81	Tbilisi	Tsjekkoslovakia	W 2-0	(4) VM-kval
18/11/81	Tbilisi	Wales	W 3-0	(3) VM-kval
29/11/81	Bratislava	Tsjekkoslovakia	D 1-1	(3) VM-kval
-	-	-	-	-
10/03/82	Athen	Hellas	W 2-0	(3)
14/04/82	Buenos Aires	Argentina	D 1-1	(3)
05/05/82	Moskva	Øst-Tyskland	W 1-0	(3)
03/06/82	Stockholm	Sverige	D 1-1	(3)
14/06/82	Sevilla	Brasil	L 1-2	(3) VM
19/06/82	Malaga	New Zealand	W 3-0	(3) VM
22/06/82	Malaga	Skottland	D 2-2	(5) VM
01/07/82	Barcelona	Belgia	W 1-0	(5) VM
04/07/82	Barcelona	Polen	D 0-0	(5) VM
13/10/82	Moskva	Finland	W 2-0	(4) EM-kval
-	-	-	-	-
23/03/83	Paris	Frankrike	D 1-1	(3)
13/04/83	Lausanne	Sveits	W 1-0	(2)
27/04/83	Moskva	Portugal	W 5-0	(2) EM-kval
17/05/83	Wien	Østerrike	D 2-2	(2)
22/05/83	Chorzow	Polen	D 1-1	(2) EM-kval
01/06/83	Helsinki	Finland	W 1-0	(2) EM-kval
26/07/83	Leipzig	Øst-Tyskland	W 3-1	(2)
09/10/83	Moskva	Polen	W 2-0	(2) EM-kval
13/11/83	Lisboa	Portugal	L 0-1	(1) EM-kval
-	-	-	-	-
28/03/84	Hannover	Vest-Tyskland	L 1-2	(1)
15/05/84	Kokkola	Finland	W 3-1	(1)
02/06/84	London	England	W 2-0	(1)
19/08/84	Leningrad	Mexico	W 3-0	(1)
12/09/84	Dublin	Irland	L 0-1	(2) VM-kval
10/10/84	Oslo	Norge	D 1-1	(2) VM-kval
-	-	-	-	-
21/01/85	Kochi (India)	Kina	W 3-2	(2)
25/01/85	Kochi	Jugoslavia	L 1-2	(2)
28/01/85	Kochi	Iran	W 2-0	(2)
02/02/85	Kochi	Marokko	W 1-0	(2)
04/02/85	Kochi	Jugoslavia	W 2-1	(2)
27/03/85	Tbilisi	Østerrike	W 2-0	(2)
17/04/85	Bern	Sveits	D 2-2	(2) VM-kval
02/05/85	Moskva	Sveits	W 4-0	(1) VM-kval
05/06/85	København	Danmark	L 2-4	(3) VM-kval
07/08/85	Moskva	Romania	W 2-0	(2)
28/08/85	Moskva	Vest-Tyskland	W 1-0	(2)
25/09/85	Moskva	Danmark	W 1-0	(1) VM-kval
16/10/85	Moskva	Irland	W 2-0	(1) VM-kval
30/10/85	Moskva	Norge	W 1-0	(1) VM-kval
-	-	-	-	-
22/01/86	Las Palmas	Spania	L 0-2	(1)
19/02/86	Mexico City	Mexico	L 0-1	(2)
26/03/86	Tbilisi	England	L 0-1	(2)
23/04/86	Timisoara	Romania	L 1-2	(3)
07/05/86	Moskva	Finland	D 0-0	(3)
02/06/86	Irapuato	Ungarn	W 6-0	(1) VM
05/06/86	Leon	Frankrike	D 1-1	(1) VM
09/06/86	Irapuato	Canada	W 2-0	(2) VM
15/06/86	Leon	Belgia	L 3-4	(5) VM
20/08/86	Göteborg	Sverige	D 0-0	(7)
24/09/86	Reykjavik	Island	D 1-1	(7) EM-kval
11/10/86	Paris	Frankrike	W 2-0	(3) EM-kval
29/10/86	Simferopol	Norge	W 4-0	(3) EM-kval
-	-	-	-	-
18/02/87	Swansea	Wales	D 0-0	(4)
18/04/87	Tbilisi	Sverige	L 1-3	(5)
29/04/87	Kiev	Øst-Tyskland	W 2-0	(4) EM-kval
03/06/87	Oslo	Norge	W 1-0	(4) EM-kval
29/08/87	Beograd	Jugoslavia	W 1-0	(1)
09/09/87	Moskva	Frankrike	D 1-1	(1) EM-kval
23/09/87	Moskva	Hellas	W 3-0	(1)
10/10/87	Berlin	Øst-Tyskland	D 1-1	(1) EM-kval
28/10/87	Simferopol	Island	W 2-0	(1) EM-kval
-	-	-	-	-
20/02/88	Bari	Italia	L 1-4	(2)
23/03/88	Athen	Hellas	W 4-0	(2)
31/03/88	Berlin	Argentina	W 4-2	(2)
02/04/88	Berlin	Sverige	L 0-2	(2)
27/04/88	Trnava	Tsjekkoslovakia	D 1-1	(3)
01/06/88	Moskva	Polen	W 2-1	(2)
12/06/88	Köln	Nederland	W 1-0	(1) EM
15/06/88	Hannover	Irland	D 1-1	(1) EM
18/06/88	Frankfurt	England	W 3-1	(1) EM
22/06/88	Stuttgart	Italia	W 2-0	(1) EM
25/06/88	München	Nederland	L 0-2	(2) EM
17/08/88	Turku	Finland	D 0-0	(2)
31/08/88	Reykjavik	Island	D 1-1	(3) VM-kval
21/09/88	Düsseldorf	Vest-Tyskland	L 0-1	(4)
19/10/88	Kiev	Østerrike	W 2-0	(3) VM-kval
21/11/88	Damascus	Syria	W 2-0	(3)
23/11/88	Kuwait	Kuwait	W 1-0	(3)
27/11/88	Kuwait	Kuwait	W 2-0	(3)
-	-	-	-	-
21/02/89	Sofia	Bulgaria	W 2-1	(2)
22/03/89	Eindhoven	Nederland	L 0-2	(3)
26/04/89	Kiev	Øst-Tyskland	W 3-0	(4) VM-kval
10/05/89	Istanbul	Tyrkia	W 1-0	(3) VM-kval
31/05/89	Moskva	Island	D 1-1	(4) VM-kval
23/08/89	Lubin	Polen	D 1-1	(4)
06/09/89	Wien	Østerrike	D 0-0	(4) VM-kval
08/10/89	Karl Marx Stadt	Øst-Tyskland	L 1-2	(5) VM-kval
15/11/89	Simferopol	Tyrkia	W 2-0	(6) VM-kval
-	-	-	-	-
20/02/90	Los Angeles	Colombia	D 0-0	(6)
22/02/90	Los Angeles	Costa Rica	W 2-1	(5)
24/02/90	Palo Alto	USA	W 3-1	(5)
28/03/90	Kiev	Nederland	W 2-1	(5)
25/04/90	Dublin	Irland	L 0-1	(6)
16/05/90	Tel-Aviv	Israel	L 2-3	(7)
09/06/90	Bari	Romania	L 0-2	(13) VM
13/06/90	Napoli	Argentina	L 0-2	(19) VM
18/06/90	Bari	Kamerun	W 4-0	(16) VM

Alle 112 landskampene, fra den første i mars 1980 via opp- og nedturer helt frem til det gedigne mageplasket i VM 90, skal jobbes igjennom kronologisk. Jeg satser på at østblokkmenigheten her inne (og andre) fyller på med innspill og tilleggsinfo som jeg garantert kommer til å gå glipp av på veien.

Vi begynner ganske rolig med de beskjedent omtalte privatlandskampene forut for VM-kvaliken til Spania ’82. For ordens skyld tillater vi selvfølgelig fortsatt sidesprang utenom den kronologiske gjennomgangen, ikke minst for klubbfotballen, om enkelte skulle ha slike behov. Men gjennomgangen får fungere som en sårt tiltrengt rød tråd her.

[jakral]

Kamp 1 av 112

Privatkamp:
BULGARIA – SOVJET 1-3

Dato: 26. mars 1980
Sted: Levski stadion, Sofia
Tilskuere: 5000
Dommer: Klaus Scheurell (Øst-Tyskland)

1-0 C. Tsvetkov (18)
1-1 Tsjerenkov (20)
1-2 Tsjelebadze (60) - Bessonov assist
1-3 Tsjelebadze (65)


1 - Rinat Dasajev ..................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Oleg Rodin ......................... Karpaty Lviv [Ukr] (-'76)
3 - Aleksandr Tsjivadze .............. Dinamo Tbilisi [Geo]
4 - Vagiz Khidiatullin .................. Spartak Moskva [Rus]
5 - Oleg Romantsev ................... Spartak Moskva [Rus] (kapt.)
---
6 - Sergej Sjavlo ...................... Spartak Moskva [Rus] (-'63)
7 - Sergej Andrejev ................... SKA Rostov-on-Don [Rus]
8 - Vladimir Bessonov ................. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ....................... Spartak Moskva [Rus] (-'81)
---
10 - Fjodor Tsjerenkov ............... Spartak Moskva [Rus] (-'56)
11 - Revaz Tsjelebadze ............... Dinamo Tbilisi [Geo]

Benyttede reserver
13 - Nikolaj Fedorenko ............... Shakhtar Donetsk [Ukr] (+'56)
21 - Khoren Oganesian ................ Ararat Yerevan [Arm] (+'63)
18 - Tengiz Sulakvelidze .............. Dinamo Tbilisi [Geo] (+'76)
14 - Jevgenij Sidorov ................. Spartak Moskva [Rus] (+'81)

(Bulgaria: Velinov, Tsvetanov, B.Dimitrov, Karakolev, G.Dimitrov (Maldzhanski), Kostov, Velitchkov (Kostadinov), Toshkov (Slavkov), Zhelyazkov, P.Tsvetkov, C.Tsvetkov)

Moskovitten Konstantin Beskov, her 59 år, tok over Sovjets landslag egentlig for tredje gang. Han hadde vært innom jobben et par ganger tidligere under kortere perioder, blant annet i 1964 da han ledet Sovjet til EM-sølv. I 1979 ledet han Spartak Moskva til det sovjetiske seriemesterskapet, og tok siden over for Nikita Simonjan som landslagssjef. En rekke av de ferske Spartak-mesterne fikk tillit i begynnelsen av Beskovs regjeringstid. Beskov var en trener som ga rom for mer individualisme enn hans internasjonalt mer anerkjente rival Valeri Lobanovski. Kortpasningsfotball og improvisasjon var viktige elementer i filosofien hans. Beskov plukket ut spillere som hadde naturlig stor spilleforståelse.

Til 80-tallets første kamp mot Bulgaria, ga Beskov landslagsdebut til senere toneangivende georgiere som den ballsikre midtstopperen Tsjivadze og backen Sulakvelidze. Dette var også en oppkjøringskamp til hjemme-OL i Moskva den sommeren. Stjerner som Blokhin manglet. Olympiske kamper telles jo ikke som offisielle a-landskamper og vil naturlig nok droppes i gjennomgangen her. Det var ingen U23-regel som i dag på denne tiden, snarere uklare kriterier som f.eks. amatør kontra proff, og der var gråsonen ganske stor, ikke minst i Øst-Europa. Polen kjørte jo nærmest med samme lag i VM og OL på denne tiden og hentet mange medaljer på det.

Levende bilder fra denne Bulgaria-dysten har jeg ikke sett. Referatene hinter om en kamp spilt på regntung bane der de bulgarske spillerne etter hvert gikk tomme for krefter mot fysisk overlegne sovjetere.

[jakral]

Kamp 2 av 112

Privatkamp:
SVERIGE – SOVJET 1-5

Dato: 29. april 1980
Sted: Malmö Stadion, Malmö
Tilskuere: 10 613
Dommer: Clive White (England)

0-1 Andrejev (7) - Tsjerenkov assist
0-2 Gavrilov (17)
1-2 Nordgren (24)
1-3 Andrejev (25) - Tsjelebadze assist
1-4 Tsjelebadze (39 str.)
1-5 Fedorenko (85)


1 - Rinat Dasajev ....................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Oleg Rodin ........................... Karpaty Lviv [Ukr] (-'60)
3 - Aleksandr Tsjivadze ................ Dinamo Tbilisi [Geo]
4 - Vagiz Khidiatullin .................... Spartak Moskva [Rus]
5 - Oleg Romantsev ..................... Spartak Moskva [Rus] (kapt.)
--
6 - Sergej Sjavlo ........................ Spartak Moskva [Rus]
7 - Sergej Andrejev ..................... SKA Rostov-on-Don [Rus]
8 - Vladimir Bessonov ................... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ......................... Spartak Moskva [Rus] (-'55)
--
10 - Fjodor Tsjerenkov ................. Spartak Moskva [Rus]
11 - Revaz Tsjelebadze ................. Dinamo Tbilisi [Geo] (-’65)

Benyttede reserver:
13 - Khoren Oganesian ................. Ararat Yerevan [Arm] (+'55)
18 - Tengiz Sulakvelidze ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (+'60)
17 - Nikolaj Fedorenko ................. Shakhtar Donetsk [Ukr] (+'65)

(Sverige: Jan Möller, Eine Fredriksson (Conny Karlsson), Håkan Arvidsson, Kent Jönsson, Ingemar Erlandsson, Anders Linderoth (Sten-Ove Ramberg), Tord Holmgren, Mats Nordgren (Rutger Backe), Stefan Larsson, Thomas Sjöberg, Torbjörn Nilsson.)

Beskov kjørte videre med samme lag som mot Bulgaria, og det ble litt av en overkjørsel i Skåne. Sverige hadde et godt lag med etablerte toppspillere med VM-erfaring og flere Malmö-spillere som hadde spilt E-cupfinale et snaut år tidligere. Selv ikke klare politiske budskap fra tribuneplass fikk sovjeterne ut av fatning. Telegrambyrået TASS kunne meddele at dette var Sveriges første tap i Malmö på 22 kamper. Aftonbladet skrev at Sovjet er i ferd med å gjenvinne sin posisjon som et av de beste lagene i Europa. På denne tiden hadde jo Sverige mange dårlige erfaringer med hockeylaget som en overmakt, og dette var nesten like ille. Leter etter kampbilder her også. Kanskje finnes de oppspart på en Sportspegel-kassett i SVT-huset.

[jakral]

For ordens skyld: Inne på brukerprofilen har vi to valg til forumdesign på Fri Diskusjon; Volare eller Prosilver. Denne tråden leses best med Prosilver. Det kan bli mye knekk i tabeller med Volare, som har smalere tekstfelt.


Kamp 3 av 112

Privatkamp:
SOVJET – FRANKRIKE 1-0

[målet] [hele kampen]

Dato: 23. mai 1980
Sted: Lenin Sentralstadion, Moskva
Tilskuere: 55 000
Dommer: Sandor Kuti (Ungarn)

1-0 Tsjerenkov (85) – Sjavlo assist


1 - Rinat Dasajev ......................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Oleg Rodin ............................. Karpaty Lviv [Ukr]
3 - Aleksandr Tsjivadze .................. Dinamo Tbilisi [Geo]
4 - Vagiz Khidiatullin ...................... Spartak Moskva [Rus]
5 - Oleg Romantsev ....................... Spartak Moskva [Rus] (kapt.)
--
6 - Sergej Sjavlo .......................... Spartak Moskva [Rus]
7 - Sergej Andrejev ....................... SKA Rostov-on-Don [Rus]
8 - Vladimir Bessonov .................... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov .......................... Spartak Moskva [Rus]
--
10 - Fjodor Tsjerenkov .................. Spartak Moskva [Rus]
11 - Revaz Tsjelebadze .................. Dinamo Tbilisi [Geo]

Benyttede reserver:
Ingen.

(Frankrike: Philippe Bergeroo, Gerard Janvion, Maxime Bossis, Leonard Specht, Marius Tresor, Didier Christophe, Jean Tigana, Michel Platini, Bernard Lacombe (Eric Pecout), Albert Emon (Alain Couriol), Jacques Zimako.)

Sovjet møtte et fransk lag på vei opp og fram i internasjonal fotball, anført av den store Michel Platini, som her fortsatt spilte i Saint-Etienne. I årene som fulgte skulle det bli flere høyprofilerte kamper mot nettopp Frankrike.

Den noe ujevne gressmatta i Moskva utgjorde et ekstra hinder for kortpasningsspillet som især Beskovs lag - uforandret for tredje kamp på rad - baserte sin fotball på. Kampen startet i et bedagelig tempo, men tok seg opp etter hvert som lagene tilpasset seg forholdene. Etter et kvarter slo lysluggen Sjavlo en aldeles nydelig diagonal langpasning til Gavrilov som dempet ballen perfekt, men misset med avslutningen alene med Bergeroo.

Sovjet kontrollerte kampen, men hurtigtoget Zimako i det franske angrepet var alltid et farlig kontringsvåpen som måtte passes på. Etter en snau halvtime ble Tsjelebadze, fri mot mål, rett og slett meid ned av Bossis innenfor straffeområdet, men den ungarske dommeren vinket spillet uforklarlig videre.

Tidlig i andre omgang måtte Dasajev, i sin femte landskamp, i aksjon med et smidig kattebyks da Lacombe tverrvendte inne i boksen og fyrte av en markkryper. Ellers var dette en kamp med forholdsvis få målsjanser, men med flere sekvenser med småpent kombinasjonsspill. Et kvarter før slutt ”scoret” Gavrilov, men dommeren brukte ikke fordelsparagrafen, og dømte frispark for en situasjon et par sekunder tidligere i stedet, til stor frustrasjon for publikum. Kampen var på vei til å ebbe ut målløst da hjemmehelten Tsjerenkov skallet inn vinnermålet på et deilig innlegg fra venstresiden av Sjavlo fem minutter før slutt.

Beskovs førsteellever hadde nå for alvor satt seg, men det var fortsatt etablerte toppnavn som ventet på å spille seg inn på laget etter OL-satsingen var over. Blokhin selvfølgelig, men også midtbanegeneralen Leonid Burjak fra Dynamo Kiev og balleleganten David Kipiani fra Dinamo Tbilisi ville melde seg på. Men først ventet en meget tøff test mot Tele Santanas Brasil på Maracana..

[GiPazzini_85]

Herlig å se denne igjen, jakral!

[Fernandovonarb]

Minnet sitter sterkt på Dasajev, som trolig var den beste keeperen i verden på den tiden. Høy og meget reaksjonsterk.

Sovjet hadde et meget godt lag på den tiden.

[return_of_drakkar]

Fra de hårde dager, da Dynamo Tbilisi representerte Sovjet i E-cupen. 4-2 sammenlagt

[jakral]

Kamp 4 av 112

Privatlandskamp:
BRASIL – SOVJET 1-2

[høydepunkter] [hele kampen]

Dato: 15. juni 1980
Sted: Maracana stadion, Rio de Janeiro
Tilskuere: 130 000
Dommer: Arnaldo Coelho (Brasil)

1-0 Nunes (23) – Ze Sergio assist
1-1 Tsjerenkov (33) – Andrejev assist
1-2 Andrejev (38) – Sjavlo assist


1 - Rinat Dasajev .................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze .............. Dinamo Tbilisi (Geo)
3 - Aleksandr Tsjivadze .............. Dinamo Tbilisi [Geo]
4 - Vagiz Khidiatullin ................. Spartak Moskva [Rus]
5 - Oleg Romantsev .................. Spartak Moskva [Rus] (kapt.)
--
6 - Sergej Sjavlo ..................... Spartak Moskva [Rus]
7 - Sergej Andrejev .................. SKA Rostov-on-Don [Rus]
8 - Vladimir Bessonov ................ Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ...................... Spartak Moskva [Rus] (-’75)
--
10 - Fjodor Tsjerenkov .............. Spartak Moskva [Rus]
11 - Revaz Tsjelebadze .............. Dinamo Tbilisi [Geo] (-’66)

Benyttede reserver:
13 - Khoren Oganesian ............... Ararat Yerevan [Arm] (+’66)
14 - Vadim Jevtusjenko .............. Dynamo Kiev [Ukr] (+’75)

Brasil: Raul Plassmann, Nelinho, Amaral (Mauro Pastor), Edinho, Junior, Batista, Toninho Cerezo, Socrates (Renato), Zico, Nunes, Ze Sergio (Eder)

Dette oppgjøret ble i Rio promotert som en slags jubileumskamp ettersom det var 30 år siden Maracana stod ferdigbygget som verdens største stadion til VM 1950, og 10 år siden Brasil vant Jules Rimet-troféet til odel og eie i Mexico. Det var festivitas i forveien med showkamp og gamle legendariske spillere.

Midt i en hektisk periode i klubbsesongen reiste Sovjets landslag den lange veien til Rio på lørdagen, spilte kampen på søndagen og reiste hjem samme kveld. Det ble en stor aften for Beskovs lag som påførte Brasil deres første tap på Maracana på 12 år.

Fra Frankrike-kampen var det én forandring i lagoppstillingen. Sulakvelidze kom inn på høyreback fra start istedenfor Oleg Rodin. Dessuten fikk Vadim Jevtusjenko sin landslagsdebut da han kom inn på slutten for Gavrilov.

Det ble en jevnspilt affære, og Brasil kan neppe ha spilt mange hjemmekamper hvor de har produsert så få skikkelig store målsjanser. Superstjernen Zico var i lange perioder nesten usynlig her i sin egen lekegrind, hvor han ukentlig ble forgudet i Flamengo-drakt . Han skjøt utenfor på et straffespark Brasil fikk tildelt etter en snau halvtime da Khidiatullin felte Cerezo. Fem minutter tidligere hadde Seleção tatt ledelsen etter at Nunes headet i mål et hjørnespark av Ze Sergio.

Siden tok Sovjet over og spesielt Andrejev var foretaksom. Den mørkhårede syveren var sterkt involvert i utlikningen, som ut i fra et lagmaskinmessig ståsted var så vakker at den fremkalte spontan applaus fra de mange fremmøtte brasilianerne på Maracana. Det begynte bakfra med Khidiatullin til Tsjerenkov – Tsjelebadze – Andrejev - Gavrilov hælspark, Andrejev igjen og så Tsjerenkov med avslutningen. Kort tid etter var Andrejev i målscorerens rolle, da han sendte Sovjet i ledelsen med en heading etter hjørnespark fra Sjavlo.

Andre omgang ble frustrerende for de gulgrønne som ikke fant noen vei forbi den røde backrekka foran en forholdsvis arbeidsledig Dasajev. Innbytteren Eder skapte litt uro en periode, og ett av hans typisk harde ”skuddinnlegg” var Zico nær å styre i mål et kvarter før slutt, men det var også alt. Den fjerde strake seieren var i boks.

[jakral]

Kamp 5 av 112

Privatlandskamp:
SOVJET – DANMARK 2-0

Dato: 12. juli 1980
Sted: Lenin Sentralstadion, Moskva
Tilskuere: 45 000
Dommer: Velitsjko Tsonchev (Bulgaria)

1-0 Tsjerenkov (58)
2-0 Gazzaev (76)


1 - Rinat Dasajev ....................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ................ Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Sergej Baltatsja .................... Dynamo Kiev [Ukr]
4 - Vagiz Khidiatullin ................... Spartak Moskva [Rus]
5 - Oleg Romantsev .................... Spartak Moskva [Rus] (kapt.)
--
6 - Sergej Sjavlo ....................... Spartak Moskva [Rus] (-’76)
8 - Vladimir Bessonov .................. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ........................ Spartak Moskva [Rus] (-’76)
10 - Fjodor Tsjerenkov ................ Spartak Moskva [Rus] (-’72)
--
7 - Sergej Andrejev .................... SKA Rostov-on-Don [Rus]
11 - Valeri Gazzaev ..................... Dinamo Moskva [Rus]

Benyttede reserver:
16 - Aleksandr Prokopenko ............ Dinamo Minsk [Blr] (+’72)
18 - Revaz Tsjelebadze ................ Dinamo Tbilisi [Geo] (+’76)
15 - Khoren Oganesian ................. Ararat Yerevan [Arm] (+’76)

Danmark: Ole Kjær, Ole Rasmussen, Poul Andersen, Per Røntved, Frank Olsen, Jesper Olsen (Michael Schäfer), Klaus Nørregaard, Jens J. Bertelsen, Kim Sander, Lars Bastrup, Klaus Berggreen (Johny Jakobsen).

En liten skade på Tsjivadze foran Danmark-møtet åpnet opp for en første landskamp for Sergej Baltatsja, den tredje spilleren fra U20-verdensmesterne 1977 på dette laget etter Khidiatullin og Bessonov. Dessuten fikk Gazzaev starte istedenfor Tsjelebadze i denne kampen som det finnes svært lite informasjon om på tilgjengelige filmruller.

Dette var også den siste oppkjøringskampen til Sovjet bare én uke før OL-festen braket løs på samme stadion i Moskva. Og vi kan jo, i mangel på detaljert informasjon om Danmark-kampen, bare kort nevne at Sovjet tok bronse i OL. De røk 1-0 mot Øst-Tyskland i semifinalen – mot spillets gang skal sies. Aldri har man vel sett en global fotballturnering med så sterkt ikke-vestlig preg, naturlig nok etter en rekke boikotter, deriblant Norge. Finland tok vår plass i fotballturneringen som vi egentlig hadde kvalifisert oss til.

Det var et tøft kampprogram med seks kamper på elleve dager. Sovjet befant seg i en innledningsgruppe som de nok trivdes veldig godt i rent ideologisk, med Cuba, Venezuela og Zambia. Tre enkle seire der ble etterfulgt av kvartfinaleseier mot Kuwait, før DDR-tapet i semifinalen ble besvart med seier mot Jugoslavia i bronsefinalen. Ingen av disse kampene er da offisielle a-landskamper som nevnt tidligere.

Som et lite tillegg angående lagets formasjon: Kjenningen Dr. Josef Venglos hadde ansvar for kampanalysene under OL, og han satte opp to litt forskjellige formasjoner fra kamp til kamp, noe som vel underbygger Beskovs sans for rokeringer når det gjelder spillere fremover på banen, og at det ikke alltid er lett å tallfeste. Det var noen justeringer hvis man sammenlikner semifinalen mot DDR og bronsefinalen mot Jugoslavia.

Nu vel, med OL vel overstått ventet veien mot Spania ’82 på høstparten. Alvoret kunne begynne.

[jakral]

Kamp 6 av 112

Privatlandskamp:
UNGARN – SOVJET 1-4

[høydepunkter]

Dato: 27. august 1980
Sted: Nepstadion, Budapest
Tilskuere: 12 000
Dommer: Zivota Vlajic (Jugoslavia)

1-0 Pasztor (2)
1-1 Blokhin (33) – Tsjivadze assist
1-2 Sulakvelidze (43)
1-3 Burjak (81) – Oganesian assist
1-4 Rodionov (85) – Gavrilov assist


1 - Rinat Dasajev ....................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ................. Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ................ Dinamo Tbilisi [Geo]
4 - Vagiz Khidiatullin .................... Spartak Moskva [Rus]
5 - Oleg Romantsev .................... Spartak Moskva [Rus] (kapt.)
--
6 - Sergej Sjavlo ........................ Spartak Moskva [Rus] (-’67)
8 - Vladimir Bessonov .................. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ........................ Spartak Moskva [Rus]
10 - Leonid Burjak ..................... Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Sergej Andrejev .................... SKA Rostov-on-Don [Rus] (-’84)
11 - Oleg Blokhin ....................... Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
14 - Khoren Oganesian ................. Ararat Yerevan [Arm] (+’67)
16 - Sergej Rodionov .................. Spartak Moskva [Rus] (+’84)

Ungarn: Bela Katzirz, Sandor Paroczai, Istvan Kocsis, Imre Garaba (Zoltan Kereki), Jozsef Toth, Jozsef Pasztor, Tibor Nyilasi, Gyözö Burcsa, Ferenc Csongradi (Laszlo Kuti), Laszlo Kiss (Bela Bodonyi), Andras Töröcsik.

Den siste finpussen på laget før VM-kvaliken startet mot Island i Reykjavik den påfølgende uka, ble gjort borte mot Ungarn. Nå toppet Beskov laget og introduserte to internasjonale stjerner som hadde vært utilgjengelige i OL-oppkjøringen; Leonid Burjak på midtbanen og Oleg Blokhin i angrep. Begge Dynamo Kiev-profilene var svært toneangivende i denne generalprøven mot et ungarsk lag som også egentlig holdt høy klasse, det skulle de vise til gangs i sin VM-kvalgruppe der bl.a. Norge var. Det ble likevel en sovjetisk maktdemonstrasjon i Budapest.

Men det var Ungarn som tok ledelsen allerede i åpningsminuttene etter et utsøkt frisparkmål av Pasztor. Siden veltet sovjetiske angrepsbølger over ungarerne og fire flotte scoringer fulgte.

Utlikningen kom etter en drøy halvtime. Elegante Tsjivadze avanserte fremover med ballen, og serverte en frigjort Blokhin ute til høyre alene mot keeper, før hurtigtoget avsluttet kontant. Sovjets ledermål kom like før pause. Burjak letet etter fremadstormende Sulakvelidze med en pasning, der en ungarsk forvarer bare delvis fikk brutt ballbanen, før Tbilisi-backen vant ballen tilbake og iskaldt chippet den i lengste kryss.

I begynnelsen av andre omgang hadde Ungarn en god periode uten å få uttelling. Først ni minutter før slutt kom neste scoring. Bessonov slo en pasning ut på kanten til innbytteren Oganesian som avanserte ned mot dødlinja, og slo snett-inåt-bakåt til Burjak som scoret fra kloss hold.

Fra et lagmessig ståsted ble den siste scoringen fem minutter før slutt den beste. Etter en rekke pasninger tråklet det sovjetiske laget seg gjennom midten før Gavrilov spilte fri unge innbytteren Sergej Rodionov, fortsatt ikke 18 år fylt, som avsluttet sikkert. Det ble rene drømmedebuten, gutten hadde nettopp kommet inn på banen like før.

Neste stopp: Laugardalsvöllur og VM-poeng på spill.

[jakral]

Kamp 7 av 112

VM-kvalifisering:
ISLAND – SOVJET 1-2

Dato: 3. september 1980
Sted: Laugardalsvöllur stadion, Reykjavik
Tilskuere: 4 190
Dommer: Thomas Donnelly (Nord-Irland)

0-1 Gavrilov (35) – Andrejev assist
1-1 Sveinsson (75)
1-2 Andrejev (80) – Blokhin assist


1 - Rinat Dasajev ........................ Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze .................. Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ................. Dinamo Tbilisi [Geo]
4 - Vagiz Khidiatullin ..................... Spartak Moskva [Rus]
5 - Oleg Romantsev ...................... Spartak Moskva [Rus] (kapt.)
--
6 - Sergej Sjavlo ......................... Spartak Moskva [Rus] (-’58)
8 - Vladimir Bessonov ................... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ......................... Spartak Moskva [Rus]
10 - Leonid Burjak ...................... Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Sergej Andrejev ..................... SKA Rostov-on-Don [Rus]
11 - Oleg Blokhin ......................... Dynamo Kiev [Ukr] (-’87)

Benyttede reserver:
14 - Khoren Oganesian ................. Ararat Yerevan [Arm] (+’58)
21 - Sergej Rodionov ................... Spartak Moskva [Rus] (+’87)

Island: Þorsteinn Bjarnason, Örn Óskarsson, Sigurður Halldórsson, Marteinn Geirsson, Viðar Halldórsson, Magnús Bergs, Albert Guðmundsson, Guðmundur Þorbjörnsson, Árni Sveinsson, Pétur Ormslev (Sigurður Grétarsson), Sigurlás Þorleifsson (Kristján Olgeirsson).

VM-start! Sovjet hadde altså, som Mikemodano nevner (i alle fall i den gamle tråden! ), havnet i UEFAs kvalgruppe 3 sammen med Tsjekkoslovakia, Wales, Tyrkia og Island i et oppsett med to direkteplasser til Spania-VM. Dessverre ble det ikke produsert TV-bilder fra denne premierekampen på Island, så det alltid pålitelige telegrambyrået TASS får hjelpe oss litt på veien. De samme elleve som startet mot Ungarn sist fikk tillit av Beskov igjen, men dette ble et vanskelig oppgjør. Islendingene pakket seg godt inn på egen banehalvdel, og Sovjets forsvar hadde minimalt å gjøre bortsett fra å løpe opp klareringer.

Etter 20 minutter ble Andrejev felt innenfor straffefeltet, men Burjaks lefsete forsøk fra krittmerket ble enkelt reddet av Bjarnason. Likevel kom den bebudede scoringen et kvarter senere da Andrejev spilte Gavrilov fri som ikke feilet alene med keeper.

Island hadde uansett mer selvtillit etter en forholdsvis fremgangsrik første omgang, og da hjemmelaget begynte å spille lange baller inn i boksen etter pause, med enda mer innsats i duellene, ble det til tider litt hett foran Dasajev. Et kvarter før slutt kom Dasajev ut i feltet på en av disse ballene, og bokset den bort tredve meter der Sveinsson tilfeldigvis stod og klinket til på hel volley i bue over alt og alle og i mål.

Ti minutter før slutt kom Sovjets vinnermål, da Blokhin fosset fram på høyrekanten og slo et presist innlegg til Andrejev som scoret med hodet. I denne situasjonen ble Blokhin dessverre skadet og måtte byttes ut. Da Rodionov, på sin 18-årsdag, skulle byttes inn, ble han nektet av den nordirske linjemannen, som ikke var fornøyd med lengden på knottene. Det ble et styr der nede ved benkene med armvifting og klaging mens Sovjet spilte i undertall i seks-syv minutter før unggutten hadde fått orden på støvlene sine.

Flere mål ble det uansett ikke og Sovjet innkasserte sine første to poeng i gruppa. I tillegg til Blokhins skade, var malurten i begeret noen tullete gule kort som nøkkelspillere pådro seg. Blokhin for tåpelig krangel med motspiller og Khidiatullin for unødvendig hands. Seks uker senere skulle lagene møtes igjen i Moskva.

[mikemodano]

det alltid pålitelige telegrambyrået TASS

Ah. Gode, gamle Itar-Tass. De gutta hadde som regel orden i sysakene. Man kunne alltid stole på at propagandaapparatet hadde lest korrektur før de godkjente de kommunikeene som ble sluppet ut gjennom østblokkens aller staseligste telegrambyrå.

Jeg følger SSSRs ferd mot den nå så vidt påstartede Spania ‘82-kvaliken fra litt geografisk distanse. Dessverre er det ikke en gammel sovjetadresse jeg har valgt som bopel denne uka, men om en skal dømme ut fra mengden av tilreisende også fra russerriket og dets gamle satellittstater, så skulle en kanskje tro det. Det har vært voldsom futt i Beskovs Spartak-pregede maskineri til nå siden 70-tallet lot seg erstatte av 80-erne, og det blir interessant å se om det kan vedvare. På ELO-rankingen kan det umulig være mange, om noen, som overgår sovjeterne? 4-1 i Ungarn i siste oppkjøringskamp må ha spredd solide doser frykt rakt ned i de varme islandske kildene. Likevel: Vinnermål først ti minutter før full tid beretter om sterk motstand fra miniputtene. Noe sier meg at dette ikke skulle være eneste gang vesle Island skulle pille den veldige binna på svansen.

Beklager, ordstyrer. Ikke la meg avbryte. Dette er lektyre så god at jeg har vondt for å konsentrere meg fullt ut om den yppige halvliteren som står og ter seg på bordet framfor meg. Vennligst hold fram.

[jakral]

Kamp 8 av 112

VM-kvalifisering:
SOVJET – ISLAND 5-0

[høydepunkter]

Dato: 15. oktober 1980
Sted: Lenin Sentralstadion, Moskva
Tilskuere: 31 000
Dommer: Aleksander Suchanek (Polen)

1-0 Andrejev (9) – Gavrilov assist
2-0 Oganesian (39)
3-0 Oganesian (58)
4-0 Andrejev (78) – Baltatsja assist
5-0 Bessonov (84)


1 - Rinat Dasajev ...................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ................ Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Vagiz Khidiatullin ................... Spartak Moskva [Rus] (-’76)
5 - Sergej Baltatsja .................... Dynamo Kiev [Ukr]
--
6 - Sergej Sjavlo ....................... Spartak Moskva [Rus] (-’61)
8 - Vladimir Bessonov .................. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ........................ Spartak Moskva [Rus]
11 - Khoren Oganesian ................. Ararat Yerevan [Arm]
--
7 - Sergej Andrejev .................... SKA Rostov-on-Don [Rus]
10 - Aleksandr Tarkhanov ............. CSKA Moskva [Rus]

Benyttede reserver:
17 - Vadim Jevtusjenko ................ Dynamo Kiev [Ukr] (+’61)
15 - Aleksandr Mirzojan ............... Spartak Moskva [Rus] (+’76)

Island: Þorsteinn Bjarnason, Örn Óskarsson, Sigurður Halldórsson, Marteinn Geirsson, Trausti Haraldsson, Viðar Halldórsson, Albert Guðmundsson (Árni Sveinsson), Guðmundur Þorbjörnsson, Ásgeir Sigurvinsson, Arnór Guðjohnsen (Sigurlás Þorleifsson), Teitur Þórðarson.

Oppgjøret i Moskva fikk aldri den nerven som kampen på Laugardalsvöllur hadde, til tross for at Island, med fasit i hånd, stilte med et betydelig mer navngjetent lag nå. Kvalitetsforskjellen var for stor og Beskov hadde nok lært mer om det islandske laget enn han visste før oppgjøret i Reykjavik. Den senere mangeårige Bundesliga-profilen Sigurvinsson, Eidur Gudjohnsens pappa Arnór og Brann-Teitur var blant de nye spillerne på laget etter forrige kamp. Island hadde i mellomtiden slått Tyrkia 3-1 borte og var offensive foran Moskva-kampen.

Også på Sovjets lag var det markante forandringer, som jeg dessverre ikke har klart å liste ut hvorfor. Kapteinen Romantsev, Burjak og Blokhin var alle ute av laget. Blokhins skade på Island var åpenbart ikke alvorlig ettersom han var tilbake i klubbspill for Dynamo Kiev kort tid etterpå. Ei heller kolliderte Island-kampen med e-cupdatoer slik tilfellet kunne være i gamle dager før den internasjonale fotballkalenderen kom på plass, så her må det eventuelt gjøres en gravejobb. Kanskje finnes svaret på en teleksrull i en bortpakket kartong i arkivene til TASS.

En annen teori kan være at Beskov stolte så mye på sin egen tropp at han sparte noen av sine mest rutinerte spillere i en hektisk periode av klubbsesongen - der både Spartak Moskva og Dynamo Kiev kjempet i innspurten om seriemesterskapet - og satset på at Island skulle slås uansett.

Morsomt var det likevel at Oganesian, etter en rekke sterke innhopp, endelig fikk tillit fra start og betalte tilbake med to scoringer. Den kortvokste armeneren var en god dribler og kunne slå presise gjennombruddspasninger. I tillegg kom Baltatsja inn for Romantsev i forsvaret, mens Tarkhanov vikarierte i angrep i Blokhins fravær.

Vi sliter litt med billedmaterialet i de første par årene på dette prosjektet, men det vil ta seg opp kraftig, spesielt fra VM 82 og utover. På de korte klippene ser det ut til at lange baller i bakrom var medisinen mot Island på Sentralstadion, i alle fall mot slutten. Det første målet kom etter ni minutter da Gavrilov slo et innlegg fra høyre som Andrejev headet i mål. På det andre ble Gavrilovs skudd delvis blokkert, og returen havnet hos Oganesian som banket ballen hardt i mål fra skrå vinkel. Et kvarter før slutt pådro Khidiatullin seg enda et klønete gult kort, akkurat som på Island, som dermed betydde suspensjon i neste kamp mot Wales borte i mai 1981. Beskov tordnet fra benken og byttet ham ut umiddelbart.

Med fire VM-poeng på to kamper var pliktløpet før jul unnagjort. Kalenderåret 1980 hadde hittil gitt 8 seire på 8 kamper, og nå gjenstod bare én kamp. En ny tur til Sør-Amerika ventet. Mot verdensmesterne i Mar del Plata.

[jakral]

Kamp 9 av 112

Privatlandskamp:
ARGENTINA – SOVJET 1-1

[ufullst. høydepunkter]

Dato: 4. desember 1980
Sted: Estadio J.M. Minella, Mar del Plata
Tilskuere: 45 000
Dommer: Jorge Romero (Argentina)

1-0 Maradona (19)
1-1 Oganesian (21)


1 - Rinat Dasajev ..................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Viktor Kaplun ...................... Dynamo Kiev [Ukr]
3 - Aleksandr Tsjivadze .............. Dinamo Tbilisi [Geo]
4 - Aleksandr Bubnov ................. Dinamo Moskva [Rus]
5 - Oleg Romantsev .................. Spartak Moskva [Rus] (kapt.)
--
10 - Tengiz Sulakvelidze ............. Dinamo Tbilisi [Geo]
6 - Leonid Burjak ..................... Dynamo Kiev [Ukr] (-’63)
8 - Khoren Oganesian ................ Ararat Yerevan [Arm]
9 - Fjodor Tsjerenkov ............... Spartak Moskva [Rus] (-’56)
--
7 - Sergej Andrejev .................. SKA Rostov-on-Don [Rus]
11 - Aleksandr Tarkhanov ........... CSKA Moskva [Rus] (-’70)

Benyttede reserver:
15 - Igor Ponomarjov ................. Neftchi Baku [Azr] (+’56)
14 - Sergej Sjavlo .................... Spartak Moskva [Rus] (+’63)
16 - Sergej Sjvetsov ................. Zenit Leningrad [Rus] (+’70)

Argentina: Ubaldo Fillol, Jorge Olguín, Luis Galván, Daniel Passarella , Alberto Tarantini, Juan Barbas, Americo Gallego, Diego Maradona, Jorge Cecchi (Carlos Fren), Ramón Díaz, José Valencia.

Beskov brakte inn noen ferske ansikter i denne troppen som reiste til Argentina. Den nye backen Kaplun samt innbytterne Ponomarjov og Sjvetsov gjorde alle sine første og eneste landskamper i karrieren denne kvelden. Ellers var Burjak og Romantsev tilbake i laget etter fraværet i Island-kampen, og Sulakvelidze ble flyttet ut av backrekka for å gjøre en frimerkejobb på glødhete Maradona, som på dette tidspunkt var blitt et internasjonalt fenomen. Det var nettopp Maradona og Argentina som hindret Sovjet i å vinne sin andre strake tittel i U20-VM 1979 da de møttes i finalen i Tokyo.

Argentina ladet opp til Mundialito, et slags mini-VM med alle tidligere verdensmesterland som skulle arrangeres i Uruguay på nyåret i forbindelse med 50-årsjubiléet til fotball-VM. Menotti startet med syv verdensmestere fra ’78 mot Sovjet pluss altså Maradona som allerede i en alder av tyve hadde gjennomført fire sesonger som nøkkelspiller på øverste nivå, og som nettopp hadde blitt kåret til Årets spiller i Sør-Amerika for andre året på rad foran Zico. Og det var nettopp Maradona som sørget for kampens første mål med et hardt og lavt skudd inne ved Dasajevs nærmeste stolpe etter nitten minutter. Det er veldig skuffende at det ikke finnes mer video fra dette oppgjøret. Selv ikke Footballia har noe. Det kanskje dukker opp med tid og stunder.

Sovjet repliserte like etter da den argentinske offsidefellen mislyktes, og Oganesian løp gjennom og scoret. Ellers gjorde Sovjet en god kamp mot en sterk motstander, og hadde flere andre gode målsjanser der marginene var i mot, men den niende strake seieren kom ikke. Sovjet avsluttet likevel kalenderåret som ubeseiret. Den haltende VM-kvaltabellen så slik ut ved nyttårsaften 1980:

Land	K	S	U	T	Mål	P
WAL	3	3	0	0	9-0	6
SOV	2	2	0	0	7-1	4
CZE	2	1	0	1	2-1	2
ISL	4	1	0	3	4-12	2
TUR	3	0	0	3	1-9	0

Neste offisielle kamp: Wales i Wrexham og VM-kval våren ’81.

[jakral]

Kamp 10 av 112

VM-kvalifisering:
WALES – SOVJET 0-0

Dato: 30. mai 1981
Sted: Racecourse Ground, Wrexham
Tilskuere: 29 366
Dommer: Bruno Galler (Sveits)


1 - Rinat Dasajev .................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ............. Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Sergej Borovski ................. Dinamo Minsk [Blr]
5 - Sergej Baltatsja ................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
6 - Leonid Burjak .................... Dynamo Kiev [Ukr]
8 - Vladimir Bessonov ............... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - David Kipiani ..................... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’83)
10 - Khoren Oganesian .............. Ararat Yerevan [Arm]
--
7 - Sergej Andrejev .................. SKA Rostov-on-Don [Rus]
11 - Oleg Blokhin ..................... Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
16 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus] (+’83)

Wales: Dai Davies, Joey Jones, Kevin Ratcliffe, Brian Flynn, Paul Price, Leighton Phillips, Terry Yorath, Ian Walsh (Jeremy Charles), Mickey Thomas, Carl Harris (David Giles), Peter Nicholas.

Da Sovjet stilte opp i Wales til den tredje av totalt åtte VM-kvalkamper i slutten av mai 1981, hadde det vært en lang vinter og vår uten offisielle landskamper. Noen uker i forveien hadde Beskovs menn riktignok beseiret Bundesliga-leder Hamburg 3-2 i en privatkamp på Volkparkstadion, men det var også alt.

På klubbnivå hadde Dinamo Tbilisi hatt en utrolig vårsesong, og endte opp med å vinne Cupvinnercupen. Den store kreatøren på dette laget var David Kipiani, som kapret en startplass her i Wales til fordel for Gavrilov. Dessuten fikk Sergej Borovski sin landslagsdebut i backrekka.

Beklageligvis er det dårlig med bilder fra denne kampen i Wrexham, og videre utbroderinger om spillernes bravader blir vrient. Vi får støtte oss på kamprapporter igjen, som vitnet om stort sovjetisk spilleovertak, fint kombinasjonsspill, men unøyaktigheter i avslutningene. Spesielt upresis var Blokhin som skjøt over mål alene med keeper etter en fin kontring. Det fotballkyndige publikummet i Wrexham var raus med applausene også til gjestene. Tsjivadze var majestetisk som kaptein og sweeper, og han hadde jo imponert det britiske publikummet få uker tidligere, da klubben hans utklasset West Ham i den nevnte Cupvinnercupen.

Men ett poeng i Wales ble ansett som et godt resultat ettersom The Dragons hadde fire strake seire i gruppa før dette møtet. Nå ventet en hektisk siste kvalikhøst med fem kamper fra september til november ’81. Først ut; gruppas kasteball, Tyrkia, hjemme i Moskva.

Til slutt.. benker fra fortiden er en ganske utappet underkategori innen fotballkulturen. Her finnes en nisje man kan boltre seg i, som dette bildet. Et blinkskudd, spør du meg.

[jakral]

Kamp 11 av 112

VM-kvalifisering:
SOVJET – TYRKIA 4-0

[målene]

Dato: 23. september 1981
Sted: Lenin Sentralstadion, Moskva
Tilskuere: 41 500
Dommer: Damir Matovinovic (Jugoslavia)

1-0 Tsjivadze (4) – Shengelia assist
2-0 Demjanenko (20) – Gavrilov assist
3-0 Blokhin (26)
4-0 Shengelia (49) – Daraselia assist


1 - Rinat Dasajev ................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Vladimir Lozinski ............... Dynamo Kiev [Ukr]
3 - Aleksandr Tsjivadze ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Anatoli Demjanenko ............ Dynamo Kiev [Ukr]
5 - Sergej Baltatsja ................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
6 - Vitali Daraselia .................. Dinamo Tbilisi [Geo]
8 - Vladimir Bessonov .............. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov .................... Spartak Moskva [Rus]
10 - Leonid Burjak .................. Dynamo Kiev [Ukr] (-’46)
--
7 - Ramaz Shengelia ................ Dinamo Tbilisi [Geo]
11 - Oleg Blokhin .................... Dynamo Kiev [Ukr] (-’63)

Benyttede reserver:
15 - Khoren Oganesian ............. Ararat Yerevan [Arm] (+’46)
16 - Sergej Andrejev .............. SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’63)

Tyrkia: Şenol Güneş, Turgay Semercioğlu, Fatih Terim, Hüsnü Özkara, Necati Özçağlayan, Turgay Poyraz (Sadık Aksöz), Sedat Özden, Ceyhun Güray, Mustafa Gedik, Bahtiyar Yorulmaz, Şenol Çorlu.

Litt før jeg trodde vi skulle, så er vi faktisk kommet frem til etableringen av denne omtalte nye trenerkabalen mikemodano nevnte noen innlegg oppi (den gamle) tråden. Sovjet slo den spanske serietreeren Atletico Madrid 4-2 i en privatkamp i Moskva tidlig i august, deriblant et hat-trick av Blokhin, og i kjølvannet av denne seieren er det mulig at idéen om en trenertrio ble sjøsatt. Moskva-kvoten med spillere, den bærende OL-stammen, ble gradvis faset ut, og det virket som at en stadig større andel spillere kom fra Kiev og Tbilisi.

En gang i løpet av sommeren 1981 ble det nok bestemt fra øverste hold at Dynamo Kievs trener Valeri Lobanovski og kollegaen i Dinamo Tbilisi, Nodar Akhalkatsi, skulle inn i landslagets trenerstab som støtte til Beskov under VM-kvalikens innspurt. Så under Tyrkia-kampen satt de der på benken med Beskov som overvåkende observatør oppe på tribunen, der han ofte likte å sitte under hjemmekampene.

Bare Dasajev og Gavrilov i startoppstillingen spilte ikke til daglig under en av de nye assistentene. Skader på Kipiani og Sulakvelidze fremtvang forandringer i elleveren. Gavrilov gikk rett inn på sin gamle plass, og Daraselia erstattet Oganesian som igjen måtte ta til takke med benken. Lozinski vikarierte for Sulakvelidze på høyreback, mens en av 80-tallets aller beste venstrebacker i verden, Anatoli Demjanenko, gjorde sin landslagsdebut. Man visste det neppe da, men kapteinen Oleg Romantsev ble utkonkurrert for godt, og skulle aldri mer starte en landskamp for Sovjet. En annen nøkkelspiller til nå som også mistet sin startplass for godt, men som heretter ble flittig benyttet som innbytter i stedet, var Sergej Andrejev. Tbilisi-mannen Ramaz Shengelia, en spiller av samme støpning både kroppsmessig og fotballmessig, tok over posisjon og drakt.

Tyrkia, med senere trenerlegender Fatih Terim og Şenol Güneş på laget, ble som ventet ingen match. Allerede før halvtimen var omme stod det 3-0, og to av Sovjets forsvarsgiganter lå bak de første målene. Tsjivadze både startet og avsluttet angrepet ved 1-0 med et løp inn i boksen og kontant avslutning i mål etter servering av Shengelia. Debutant Demjanenko ville ikke være dårligere, og startet med et kraftfullt løp inn sentralt, lekkert samspill med Gavrilov, og avslutning i mål. Blokhin la på til 3-0 fra kloss hold, og Shengelia headet inn nummer fire på et Daraselia-innlegg tidlig i andre omgang. Resten av kampen ble et pliktløp på sparebluss der Dasajev forble arbeidsledig hele kvelden.

Med fortsatt stø kurs mot VM, ventet returmøtet i Izmir to uker senere.

[jakral]

Kamp 12 av 112

VM-kvalifisering:
TYRKIA – SOVJET 0-3

[ufullst. høydepunkter]

Dato: 7. oktober 1981
Sted: Atatürk stadion, Izmir
Tilskuere: 62 125
Dommer: Walter Eschweiler (Vest-Tyskland)

0-1 Shengelia (17) – Burjak assist
0-2 Blokhin (38) – Daraselia assist
0-3 Blokhin (54) – Burjak assist


1 - Rinat Dasajev ....................Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Vladimir Lozinski ............... Dynamo Kiev [Ukr]
3 - Aleksandr Tsjivadze ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Anatoli Demjanenko ............ Dynamo Kiev [Ukr]
5 - Sergej Baltatsja ................ Dynamo Kiev [Ukr] (-’75)
--
6 - Vitali Daraselia .................. Dinamo Tbilisi [Geo]
8 - Vladimir Bessonov ............... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ..................... Spartak Moskva [Rus]
10 - Leonid Burjak .................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Ramaz Shengelia ................ Dinamo Tbilisi [Geo] (-’46)
11 - Oleg Blokhin .................... Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
19 - Sergej Andrejev ............... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’46)
17 - Juri Susloparov ................ Torpedo Moskva [Rus] (+’75)

Tyrkia: Şenol Güneş (Yaşar Duran), Süleyman Oktay, Fatih Terim, Hüsnü Özkara, Necati Özçağlayan, Mehmet Cüneyt Tanman, Sadık Aksöz (Isa Ertürk), Sedat Özden, Selçuk Yula, Bora Öztürk, Erhan Altin.

Begrenset material både når det gjelder tekst og bilder, gjør at det ikke finnes så mye å fortelle om denne kampen. Dette ble nok et ensidig oppgjør mot et tyrkisk lag som ikke hadde mulighet mot den overmektige bjønnen, til tross for flere utskiftninger siden forrige møte. Beskov beholdt samme laget som vant 4-0 sist, men der målene kom etter fint spill i Moskva-møtet, kom de oftere fra dødballer i Izmir. Leonid Burjaks presise høyrefot serverte først Shengelia til 1-0 og deretter Blokhin til det tredje som ble scoret med en fin heading. I mellomtiden hadde Blokhin også scoret et fint spillemål der Daraselia var kreatør i forveien. Shengelia måtte ut med en smell ved pause forresten, men ikke noe alvorlig.

Sovjet hadde nå unnagjort de fire enkleste kampene i gruppa med full pott – begge møtene med Tyrkia og Island, samt Wales borte med uavgjort. Nå forflyttet landslaget seg til sin avslutningsbase i Tbilisi der de to siste hjemmekampene skulle spilles mot Tsjekkoslovakia og Wales før VM-kvalikens endestasjon for Sovjets del i Bratislava.

Slik så tabellen ut før nøkkeloppgjøret mot Jozef Venglos og Tsjekkoslovakia i Tbilisi den 28.oktober:

Land	K	S	U	T	Mål	P
WAL	7	4	2	1	12-4	10
SOV	5	4	1	0	14-1	9
CZE	6	4	1	1	14-3	9
ISL	8	2	2	4	10-21	6
TUR	8	0	0	8	1-22	0

[jakral]

Kamp 13 av 112

VM-kvalifisering:
SOVJET – TSJEKKOSLOVAKIA 2-0

[målene]

Dato: 28. oktober 1981
Sted: Dinamo stadion, Tbilisi
Tilskuere: 80 000
Dommer: Michel Vautrot (Frankrike)

1-0 Shengelia (28) – Burjak assist
2-0 Shengelia (46)


1 - Rinat Dasajev .................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ............. Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.) (-’55)
4 - Sergej Borovski ................. Dinamo Minsk [Blr]
5 - Sergej Baltatsja ................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
6 - Vitali Daraselia .................. Dinamo Tbilisi [Geo] (-’80)
8 - Vladimir Bessonov .............. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov .................... Spartak Moskva [Rus]
10 - Leonid Burjak .................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Ramaz Shengelia ................ Dinamo Tbilisi [Geo]
11 - Oleg Blokhin .................... Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
17 - Juri Susloparov ................ Torpedo Moskva [Rus] (+’55)
14 - Sergej Sjavlo .................. Spartak Moskva [Rus] (+’80)

Tsjekkoslovakia: Stanislav Seman, Přemysl Bičovský, Ladislav Jurkemik, Rostislav Vojáček, Jozef Barmoš, Libor Radimec, Ján Kozák, Jan Berger, Ladislav Vízek (Verner Lička), Tomáš Kříž, Zdeněk Nehoda.

Etter intensiv leting på alle mulige plasser på veven, er det veldig ergerlig å konstatere at jeg ikke har funnet filmsnutter fra dette østblokkoppgjøret, som sikkert ville blitt beskrevet som en ”mouth-watering encounter” på utenlandsk (edit: scoringene er dukket opp på YT og lagt til siden sist). Derfor må vi støtte oss på rapporter igjen. Her gjelder det også å ha sine bokstavkombinasjoner i orden. Det er altså SSSR mot CSSR eller CCCP mot ЧССР!

Beskov og hans to ”undersåtter” Valeri og Nodar gjorde to forandringer på laget fra sist, begge i forsvaret. Lozinski på høyreback ut til fordel for det opprinnelige førstevalget Sulakvelidze, og unge stjerneskuddet Demjanenko, noe uklart hvorfor, uteble på venstreback til fordel for Borovski.

Tsjekkoslovakia hadde under disse årene et veldig sterkt lag. Europamester 1976, bronse i 1980, og olympisk mester i Moskva samme år. Til denne kampen i Tbilisi manglet de sin store midtbanestrateg, Antonin Panenka, som var ute med skade. Dette hindret dem likevel ikke fra å ta initiativet fra start i denne kampen. Tsjekkernes trener Dr. Venglos lyktes godt med kampplanen innledningsvis, og Sovjet ble ganske hardt presset tilbake på banen i åpningsminuttene. Ladislav Jurkemik var nærmest scoring i denne perioden med et stolpeskudd.

Snart kom likevel Sovjet til hektene, tok over spillet mer og produserte egne målsjanser. Størst fare utgjorde Shengelia med sin hurtighet, som oftest ble spilt opp på. Tsjekkerne hadde god kontroll på det andre hurtigtoget, Blokhin, i alle fall i åpningsfasen. Da Sovjets mål endelig kom, var det på dødball. Igjen, som mot Tyrkia, fra et frispark på siden av straffeområdet fra Burjaks presise fot, og igjen rykket Shengelia seg fri på første stolpe og styrte ballen i mål med hodet.

Andre omgangen hadde såvidt startet før scoring nummer to var et faktum. Og igjen var Shengelia på pletten foran mål og banket inn en retur etter at et skudd, antakeligvis fra Gavrilov, i forveien traff stolpen via keeper. Få minutter senere måtte kapteinen Tsjivadze ut med en lei skade som gjorde at han mistet resten av kvaliken. Til alt hell var ikke en eventuell VM-deltakelse i fare.

Laget fungerte likevel utmerket uten kapteinen resten av kampen. Blokhin spilte en stor kamp og var nær ved å score selv, og serverte Shengelia flere ganger slik at Tbilisi-mannen kunne fullbyrde sitt hat-trick, men det ble med 2-0. Sovjet var et stort skritt nærmere Spania-VM, og behøvde nå bare ett poeng på de to siste kampene for å sikre seg matematisk.

Neste kamp: gruppetoer Wales på besøk i Tbilisi.

[jakral]

Kamp 14 av 112

VM-kvalifisering:
SOVJET – WALES 3-0

[høydepunkter]

Dato: 18. november 1981
Sted: Dinamo stadion, Tbilisi
Tilskuere: 80 000
Dommer: Jan Keizer (Nederland)

1-0 Daraselia (13) – Blokhin assist
2-0 Blokhin (18) – Burjak assist
3-0 Gavrilov (64) – Shengelia assist


1 - Rinat Dasajev ................... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Sergej Borovski ................. Dinamo Minsk [Blr]
3 - Juri Susloparov ................. Torpedo Moskva [Rus]
4 - Anatoli Demjanenko ............ Dynamo Kiev [Ukr]
5 - Sergej Baltatsja ................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
6 - Vitali Daraselia .................. Dinamo Tbilisi [Geo]
8 - Tengiz Sulakvelidze ............. Dinamo Tbilisi [Geo]
9 - Juri Gavrilov ..................... Spartak Moskva [Rus] (-’69)
10 - Leonid Burjak .................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Ramaz Shengelia ............... Dinamo Tbilisi [Geo]
11 - Oleg Blokhin ................... Dynamo Kiev [Ukr] (kapt.)

Benyttede reserver:
14 - Vladimir Gutsajev ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (+’69)

Wales: Dai Davies, Kevin Ratcliffe, Joey Jones (Steve Lovell), Peter Nicholas, Leighton Phillips, Paul Price, Alan Curtis, Brian Flynn, John Mahoney (Mickey Thomas), Leighton James, Ian Rush.

Til denne første matchballen av to for å sikre VM-billetter, ble Beskov og hans trenerteam nødt til å rokere skikkelig på flere spillere i de bakre rekker. Susloparov gikk inn i midtforsvaret i Tsjivadzes skadefravær, og Sulakvelidze ble flyttet opp på sentral midtbane da Bessonov måtte kaste inn håndkleet. Sula spilte som regel midtbane i Dinamo Tbilisi til daglig, så dette var ikke noen hodeløs gambling. Borovski byttet da fra venstre- til høyreback, som igjen åpnet for Demjanenko på venstreback. Også Baltatsja slet med noen småskader og kjempet en kamp mot klokka for å bli kampklar, noe han heldigvis fikset.

Wales kunne med seier også kvalifisere seg, og hadde blant annet fått tilført Liverpools spisskomet Ian Rush i angrepet siden forrige møte i mai. Manager Mike England bygde laget rundt en stamme av Swansea-spillere, på denne tiden en høytflygende klubb i engelske toppdivisjonen med en annen waliser som spillende trener, John Toshack. Det var bare to spillere i startoppstillingen som ikke spilte i Englands øverste serie.

Men dette ble en kamp der Sovjet tok kommandoen fra start. Offensive walisere med VM-vitring ofret mye i duellene for å skaffe seg en tidlig ledelse, og man fikk presset smårustne Susloparov unntaksvis, men spillet fikk gjestene ikke grepet om.

Leonid Burjaks silkefot lå bak det som skulle bli Sovjets åpningsmål. Hans lange diagonalpasning fant Blokhin inne i straffefeltet på høyresiden, som i sin tur headet ballen inn sentralt til Daraselia som scoret etter 13 minutter. Fem minutter senere slo Burjak en utsøkt 60 meters pasning til Blokhin ute på venstre, som rundet sin høyreback og plasserte ballen elegant inne ved nærmeste stolpe fra vanskelig vinkel.

Etter dette gikk lufta litt ut av ballongen spenningsmessig. Det ble veldig tydelig at Wales ikke hadde nok å komme med fra et slikt vanskelig utgangspunkt. Den innsatsen som ble lagt ned ble ikke belønnet med store målsjanser. Hjemmelaget var for trygge med ballen og lot seg ikke stresse. Den nykomponerte forsvarsrekka gjorde en solid jobb, også Susloparov løftet seg. I andre enden av banen var Shengelia nær ved å putte på til 3-0 like før pause, men Davies var med på notene.

Etter en drøy time kom likevel det tredje målet. Burjaks hjørnespark ble møtt i lufta av lille Shengelia som headet ned til Gavrilov, som i sin tur scoret fra kloss hold. Resten av kampen handlet om å vente på sluttsignalet.

Sovjet var nå matematisk klare for sitt første VM-sluttspill siden 1970. Beskov fikk ros av pressen for å ha skapt et lag med identitet, ryggrad, og tydelig spillestil. Spesielt morsomt at en superstjerne som Blokhin, vikarierende kaptein for dagen, endelig skulle få vise seg fram på den største scenen syv år etter han vant Ballon d’Or – og han var fortsatt like god.

Bortekampen mot Tsjekkoslovakia elleve dager senere gjenstod på kvalikprogrammet, på papiret ikke like betydningsfull som den kunne vært, men det å gå ubeseiret fra gruppa og utvide rekken uten tap til 15 kamper kunne vel være motivasjon nok?

[jakral]

Kamp 15 av 112

VM-kvalifisering:
TSJEKKOSLOVAKIA – SOVJET 1-1

[høydepunkter]

Dato: 29. november 1981
Sted: Slovan stadion, Bratislava
Tilskuere: 47 000
Dommer: Clive White (England)

0-1 Blokhin (14)
1-1 Vojáček (34)


1 - Rinat Dasajev ...................Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Sergej Borovski ................ Dinamo Minsk [Blr]
3 - Juri Susloparov ................ Torpedo Moskva [Rus]
4 - Anatoli Demjanenko .......... Dynamo Kiev [Ukr]
5 - Tengiz Sulakvelidze ........... Dinamo Tbilisi [Geo]
--
6 - Vitali Daraselia ................ Dinamo Tbilisi [Geo]
8 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus]
10 - Leonid Burjak ................ Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Ramaz Shengelia .............. Dinamo Tbilisi [Geo] (-’76)
11 - Oleg Blokhin .................. Dynamo Kiev [Ukr] (kapt.)

Benyttede reserver:
19 - Sergej Andrejev ............. SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’76)

Tsjekkoslovakia: Zdeněk Hruška, Přemysl Bičovský, František Jakubec, Rostislav Vojáček, Jan Fiala, Jozef Barmoš, Ján Kozák, Antonin Panenka, Tomáš Kříž (Ladislav Vízek), Marián Masný, Zdeněk Nehoda.


Til denne avsluttende kampen i VM-kvalifiseringen, ble det gjort et par endringer på laget. Baltatsja var skadet og ble erstattet i midtforsvaret av Sulakvelidze, som da tok et steg bakover på banen igjen. Debutanten Andrej Bal skulle fylle hullet etter Bessonov på midtbanen i stedet.

Det var et skikkelig ruskevær og tunge forhold i Bratislava til denne helt avgjørende kampen om VM-billetter for Tsjekkoslovakias del. Med Panenka tilbake på laget steg dessuten optimismen hos gutta til Venglos. Uavgjort ville holde til avansement, mens ferdigspilte Wales ikke hadde annet å gjøre enn å vente på utfallet her, og håpe på sovjetisk seier som ville sende Mike Englands mannskap til Spania-VM.

Banen på Slovan stadion var i elendig forfatning allerede før avspark, så noe innbydende finspill ble det aldri snakk om med oppsparkede gresstusser og gjørme overalt. Derfor var det nesten naturstridig at Oleg Blokhin la ut på et raid med ballen klistret til føttene, driblet seg forbi et par spillere og banket ballen opp i krysset etter et snaut kvarter. Tsjekkerne var usedvanlig passive og ble tatt helt på senga.

Med ett mål bak forsvant passivitet og nervøsitet hos hjemmelaget, nå måtte de jage scoring. Kampen åpnet seg mer opp og utlikningen kom tyve minutter senere. Panenkas hjørnespark fikk en vemmelig ballbane, som Dasajev misbedømte i sin kamp mot tsjekkere inne i målgården, og på bakerste stolpe kastet Vojáček seg fram og scoret. Dette var Sovjets første baklengsmål på 555 minutter.

I andreomgang var Tsjekkoslovakia nærmest scoring med Nehodas heading i tverrliggeren etter enda en Panenka-corner. Sovjet produserte senere noen små halvsjanser, men uten den samme besluttsomheten i avslutningene. Man kunne nesten se på innsatsen at kampen ikke betydde like mye som de foregående. Det ebbet ut 1-1 og begge lag var fornøyde - kveldens tapere satt jo hjemme i Wales.

Det var bare tre land som gikk ubeseiret gjennom hele den europeiske VM-kvaliken; Europamester Vest-Tyskland, Sovjet og Polen, sistnevnte riktignok i en minigruppe med bare tre lag. Sovjet hadde også gjennomført sitt andre strake år som ubeseiret i offisielle a-landskamper. Nå ventet endelig VM-året 1982.

[jakral]

Nylig dukket det opp en ny samlevideo med scoringene til Sovjet i denne UEFA gruppe 3 med noe bedre bildekvalitet.



Vi kan ta en kjapp titt på utfallet i de øvrige UEFA-gruppene også.

GRUPPE 1
Vest-Tyskland (16p) og Østerrike (11p) til VM. Europamesterne toppet gruppa, vant alle sine kamper og scoret 33 mål, flest av alle i kvaliken. Karl-Heinz Rummenigge ble hele UEFA-regionens toppscorer med 8 mål. Paul Breitner gjorde et vellykket come-back på landslaget etter seks år utenfor, nå i en midtbanerolle. Jupp Derwalls lag mener alvor i VM. Østerrike med sterke profiler som Krankl, Schachner, Prohaska og Pezzey knep andreplassen i gruppa foran Bulgaria. Albania og Finland hadde lite å stille opp med i dette selskapet.

GRUPPE 2
Belgia (11p) og Frankrike (10p) til VM foran Irland (10p) og Nederland (9p). Et skikkelig vepsebol av ei gruppe der alle slo alle, bortsett fra Kypros som ble jumbo med null poeng. Frankrike vant nøkkelkampen hjemme mot Nederland høsten ’81 som ble avgjørende. Legendarisk frisparkmål av Platini i den kampen. Nederland med en mellomgenerasjon nå, ikke helt der de var noen år tidligere – og skulle være noen år senere. Belgia sterke med Ceulemans, Gerets, Pfaff, Vandenbergh og gamle Wilfried Van Moer som fortsatt kan styre en midtbane.

GRUPPE 4
Ungarn (10p) og England (9p) til VM. Det så mørkt ut for engelsk VM-deltakelse etter sjokktapet på Ullevaal september ’81, men resultatene senere i de innbyrdes kampene mellom Ungarn, Sveits og Romania gikk engelskmennenes vei, slik at de fikk en avgjørende matchball på Wembley mot et allerede kvalifisert Ungarn i november. Den vant de 1-0 og sikret England VM-deltakelse for første gang siden 1970. Det var nok spesielt stort for en mann som Kevin Keegan. Norge kom på sisteplass i gruppa, men tok poeng i halvparten av kampene inkludert en borteseier mot Sveits i tillegg til England-skalpen. Ungarn med Nyilasi og Fazekas kan bite bra fra seg i VM.

GRUPPE 5
Jugoslavia (13p) og Italia (11p) til VM. Danmark (8p) fikk en fæl start i denne gruppa, men spilte seg sterkere utover, slo blant annet Italia 3-1 i Idrætsparken, men kunne ikke hente opp tetlagene og ble nummer tre. Hellas fulgte like bak og aller sist kom Luxembourg med null poeng. Jugoslavia ser bunnsolide ut med folk som Safet Susic og Zlatko Vujovic framover på banen, og Bearzots Italia må alltid regnes med. Bettega, Conti, Graziani og Antognoni har vært blant de mest markante profilene for de azurblå i denne kvaliken.

GRUPPE 6
Skottland (11p) og Nord-Irland (9p) til VM. Dette underbygger jo den britiske fotballens styrke i samtiden. Skottland, en gjenganger i VM, men Nord-Irland foran Sverige (8p) og Portugal (7p) var overraskende. Israel (5p) havnet sist. Sverige, som Danmark i sin gruppe, ødela alt første høsten med hjemmetap mot Skottland før de ble utklasset 3-0 i Belfast. Dette ble generelt en målfattig gruppe. Nord-Irland, med Pat Jennings i storform, slapp inn færrest, bare tre mål. Skottland scoret flest, men bare ni mål på åtte kamper. Dalglish, Souness, Robertson og Strachan er nøkkelfigurer for et Skottland med stadig mer mesterskapsrutine.

GRUPPE 7
Polen (8p) til VM. Dette var minigruppen med bare tre lag. Øst-Tyskland (4p) og Malta (0p) var de to andre. Kampene mellom Polen og DDR ble selvfølgelig utslagsgivende, og polakkene vant 1-0 i Chorzow og 3-2 i Leipzig. Polakkene tilhører Europas elite med spillere som Boniek, Lato, Szarmach m.f. og DDR er nok blant de sterkeste hjemmesitterne i dette VM, og ville sikkert tatt seg videre fra flere av gruppene med fem lag.

[GiPazzini_85]

Nylig dukket det opp en ny samlevideo med scoringene til Sovjet i denne UEFA gruppe 3 med noe bedre bildekvalitet.



Vi kan ta en kjapp titt på utfallet i de øvrige UEFA-gruppene også.

GRUPPE 1
Vest-Tyskland (16p) og Østerrike (11p) til VM. Europamesterne toppet gruppa, vant alle sine kamper og scoret 33 mål, flest av alle i kvaliken. Karl-Heinz Rummenigge ble hele UEFA-regionens toppscorer med 8 mål. Paul Breitner gjorde et vellykket come-back på landslaget etter seks år utenfor, nå i en midtbanerolle. Jupp Derwalls lag mener alvor i VM. Østerrike med sterke profiler som Krankl, Schachner, Prohaska og Pezzey knep andreplassen i gruppa foran Bulgaria. Albania og Finland hadde lite å stille opp med i dette selskapet.

GRUPPE 2
Belgia (11p) og Frankrike (10p) til VM foran Irland (10p) og Nederland (9p). Et skikkelig vepsebol av ei gruppe der alle slo alle, bortsett fra Kypros som ble jumbo med null poeng. Frankrike vant nøkkelkampen hjemme mot Nederland høsten ’81 som ble avgjørende. Legendarisk frisparkmål av Platini i den kampen. Nederland med en mellomgenerasjon nå, ikke helt der de var noen år tidligere – og skulle være noen år senere. Belgia sterke med Ceulemans, Gerets, Pfaff, Vandenbergh og gamle Wilfried Van Moer som fortsatt kan styre en midtbane.

GRUPPE 4
Ungarn (10p) og England (9p) til VM. Det så mørkt ut for engelsk VM-deltakelse etter sjokktapet på Ullevaal september ’81, men resultatene senere i de innbyrdes kampene mellom Ungarn, Sveits og Romania gikk engelskmennenes vei, slik at de fikk en avgjørende matchball på Wembley mot et allerede kvalifisert Ungarn i november. Den vant de 1-0 og sikret England VM-deltakelse for første gang siden 1970. Det var nok spesielt stort for en mann som Kevin Keegan. Norge kom på sisteplass i gruppa, men tok poeng i halvparten av kampene inkludert en borteseier mot Sveits i tillegg til England-skalpen. Ungarn med Nyilasi og Fazekas kan bite bra fra seg i VM.

GRUPPE 5
Jugoslavia (13p) og Italia (11p) til VM. Danmark (8p) fikk en fæl start i denne gruppa, men spilte seg sterkere utover, slo blant annet Italia 3-1 i Idrætsparken, men kunne ikke hente opp tetlagene og ble nummer tre. Hellas fulgte like bak og aller sist kom Luxembourg med null poeng. Jugoslavia ser bunnsolide ut med folk som Safet Susic og Zlatko Vujovic framover på banen, og Bearzots Italia må alltid regnes med. Bettega, Conti, Graziani og Antognoni har vært blant de mest markante profilene for de azurblå i denne kvaliken.

GRUPPE 6
Skottland (11p) og Nord-Irland (9p) til VM. Dette underbygger jo den britiske fotballens styrke i samtiden. Skottland, en gjenganger i VM, men Nord-Irland foran Sverige (8p) og Portugal (7p) var overraskende. Israel (5p) havnet sist. Sverige, som Danmark i sin gruppe, ødela alt første høsten med hjemmetap mot Skottland før de ble utklasset 3-0 i Belfast. Dette ble generelt en målfattig gruppe. Nord-Irland, med Pat Jennings i storform, slapp inn færrest, bare tre mål. Skottland scoret flest, men bare ni mål på åtte kamper. Dalglish, Souness, Robertson og Strachan er nøkkelfigurer for et Skottland med stadig mer mesterskapsrutine.

GRUPPE 7
Polen (8p) til VM. Dette var minigruppen med bare tre lag. Øst-Tyskland (4p) og Malta (0p) var de to andre. Kampene mellom Polen og DDR ble selvfølgelig utslagsgivende, og polakkene vant 1-0 i Chorzow og 3-2 i Leipzig. Polakkene tilhører Europas elite med spillere som Boniek, Lato, Szarmach m.f. og DDR er nok blant de sterkeste hjemmesitterne i dette VM, og ville sikkert tatt seg videre fra flere av gruppene med fem lag.

Hvorfor i all verden bare tre lag i Polens gruppe? Kunne ikke f.eks Israel gått inn i den gruppen og så hadde man kjørt playoff mellom gruppetoerne i gruppe 6 og 7?

[jakral]

Hvorfor i all verden bare tre lag i Polens gruppe? Kunne ikke f.eks Israel gått inn i den gruppen og så hadde man kjørt playoff mellom gruppetoerne i gruppe 6 og 7?

Jo, det hadde vært bedre. Standarden frem t.o.m. VM 1978 var jo kvalikgrupper med tre og fire lag i UEFA, og i så måte skilte ikke denne minigruppen seg ut nevneverdig i forhold til det man var kjent med fra før, men til det utvidede VM 1982 ville UEFA ha flest mulig kvalikgrupper med fem lag der to skulle til sluttspillet, og derfor fikk det også bli en minigruppe med tre.

Men jeg er enig i at man kunne heller hatt fem grupper med fem lag og to med fire i stedet for seks med fem lag og en med tre som det ble.

[GiPazzini_85]

Hvorfor i all verden bare tre lag i Polens gruppe? Kunne ikke f.eks Israel gått inn i den gruppen og så hadde man kjørt playoff mellom gruppetoerne i gruppe 6 og 7?

Jo, det hadde vært bedre. Standarden frem t.o.m. VM 1978 var jo kvalikgrupper med tre og fire lag i UEFA, og i så måte skilte ikke denne minigruppen seg ut nevneverdig i forhold til det man var kjent med fra før, men til det utvidede VM 1982 ville UEFA ha flest mulig kvalikgrupper med fem lag der to skulle til sluttspillet, og derfor fikk det også bli en minigruppe med tre.

Men jeg er enig i at man kunne heller hatt fem grupper med fem lag og to med fire i stedet for seks med fem lag og en med tre som det ble.

DDR burde jo hatt gode sjanser mot Nord-Irland med tanke på de spillerne de hadde.

[jakral]

DDR burde jo hatt gode sjanser mot Nord-Irland med tanke på de spillerne de hadde.

Absolutt. Vi kan jo også ta en titt på Elo-rankingen slik den så ut ved utgangen av 1981 med rankingpoeng i parentes og alle 24 VM-klare lagene, som viser at DDR og Nederland var de to beste lagene som ikke kvalifiserte seg til VM.

1 – Vest Tyskland (2109)
2 – Brasil (2089)
3 – Argentina (2005)
4 – Sovjetunionen (2000)
5 – Polen (1957)
6 – Belgia (1915)
6 – Jugoslavia (1915)
8 – Italia (1912)
9 – Nederland (1911) – ikke til VM
10 – Øst Tyskland (1911) – ikke til VM
11 – England (1896)
12 – Tsjekkoslovakia (1893)
13 – Frankrike (1893)
14 – Østerrike (1893)
15 – Spania (1877)
16 – Wales (1848) – ikke til VM
17 – Skottland (1845)
18 – Ungarn (1807)
19 – Uruguay (1788) – ikke til VM
20 – Nord-Irland (1785)
21 – Chile (1784)
22 – Irland (1776) – ikke til VM
23 – Romania (1769) – ikke til VM
24 – Danmark (1753) – ikke til VM
25 – Portugal (1745) – ikke til VM
---
29 – Peru (1726)
31 – Sverige (1719) – ikke til VM
36 – Algerie (1677)
41 – Kuwait (1656)
44 – Honduras (1619)
45 – Kamerun (1617)
48 – El Salvador (1599)
49 – New Zealand (1590)
68 – Norge (1518) – ikke til VM

[jakral]

Vi tar steget inn i VM-året 1982. VM-trekningen ble avholdt i Madrid den 16. januar. President Havelange, undersåtten Blatter og hele bøtteballetten var der. Ballene ble trukket fra et gigantisk burliknende apparat av den typen man hadde på Hamar under Lotto-trekningen før, og selvfølgelig ble det kluss med alle disse ”kokkene”. Her er kortversjonen med mye av rotet.

Uansett, så havnet Sovjet i gruppe F med Brasil, Skottland og VM-debutant New Zealand. Kampene skulle spilles i det sydlige Spania – Sevilla og Malaga. Dette var jo på den tiden da hver innledningsgruppe ble tildelt to faste og nærliggende vertsbyer, slik at det ikke ble så mye reising på kryss og tvers for alle lagene – og supporterne.

En tøff gruppe var det på papiret. Brasil hadde jo Beskovs lag allerede beseiret i Rio 1980, men Tele Santanas lag hadde tatt nye steg siden den gang, og blant annet beseiret England, Frankrike og Vest-Tyskland på sin vellykkede Europa-turné våren 1981. Skottland vant sin gruppe i kvaliken, og ville bli en vanskelig motstander med mange spillere fra noen av de beste klubbene i England og Europa. New Zealand var et ubeskrevet blad.

Sovjet hadde arrangert oppkjøringskamper til VM i tur og orden mot Hellas, Argentina, Øst-Tyskland og Sverige.

[mikemodano]

2 - Tengiz Sulakvelidze ............. Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.) (-’55)
4 - Sergej Borovski ................. Dinamo Minsk [Blr]
5 - Sergej Baltatsja ................. Dynamo Kiev [Ukr]

(her fra jakrals gjennomgang av SSSR-ČSSR).
Forfatter: Jeg har så sterk tiltro til din etterrettelighet at jeg tar for gitt at du har greid å finne fram korrekte trøyenumre for hver enkelt spiller. I denne forsvarssammensetningen vet vi at Tsjivadze sto libero, Baltatsja spilte framfor ham i det som vesttyskerne alltid refererte til som 'Manndecker/Vorstopper', mens Sulakvelidze og Borovskij var henholdsvis høyre og venstre sideback. Nå under sluttfasen av kvaliken, så har den hellige trenertreenigheten Beskov/Lobanovskij/Akhalkatsi latt #4 være venstrebackens trøyenummer, mens #5 har hørt forstopperen til. Tidligere så man, i hvert fall så lenge Oleg Romantsev fikk lov til å være med (ikke så altfor lenge), at #5 helst ble gitt venstrebacken. Tro hvorfor venstreforsvareren, så snart han het Anatolij Demjanenko, brått skulle være merket med '4' på ryggtavla? Kan det ha hatt noe med Baltatsja og Demjanenkos respektive numre på klubbnivå? Sistnevnte var kjent som '5' senere i karrieren, men for alt jeg vet kan han ha vært en '4' på dette tidspunktet. At en stopper dessuten skulle ha 5, som Baltatsja her, var i hvert fall ikke etter internasjonal kutyme helt uvanlig. Kan hende leser jeg for mye inn i dette, som muligens kan ha vært en bagatell.

Et lite interessant poeng er det også at så vel Tsjivadze som Baltatsja og Khidiatullin gjerne skulle operere fra liberoplass i respektive klubblag. Så lenge en av de to siste sto oppstilt i spann med Tsjivadze på landslaget, så tar jeg imidlertid for gitt at de var nødt til å 'nøye seg' med markeringsoppdrag. Tsjivadze var ubestridt hærfører fra sin fri rolle bakerst, uten at det forringer verken Baltatsjas eller Khidiatullins karrierer. Begge disse var ypperlige forsvarere.

Sergej Borovskij er dessverre et litt for blekt kapittel for mitt vedkommende. Han var kapabel til å spille både sentralt og ute på siden i fireren der bak?

Fra 5-0-triumfen hjemme mot Island, så stilte SSSR med både Tsjivadze, Khidiatullin og Baltatsja. Tør man spå at det var sistnevnte (med trøyenummer 5) som sto ut mot venstre blant de fire i det bakre leddet? Spørsmålet er ikke helt unaturlig all den tid alle tre jo er kjent fra stopperfaget. Jeg kan ikke erindre å ha sett noen av disse som sideback på noe tidspunkt, men når alle tre startet samstundes, så må jo nødvendigvis den ene ha vært dyttet ut bredt. Siden Khidiatullin og Tsjivadze hadde virket å være Beskovs førstevalg sentralt, så gjetter jeg på Baltatsja ut mot venstre.

Ellers bør man merke seg Fëdor Tsjerenkovs fravær gjennom hele kvaliken. Den smått geniale Spartak Moskva-playmakeren hadde spilt fra start ved begge utfluktene ned til Sør-Amerika, men null kvalikminutter i forkant av '82-sluttspillet må ha ført til en del spekulasjoner. Mens spilleres mentale helse nok var et temmelig lite belyst tema på denne tiden, så vet vi jo i ettertid at Tsjerenkov skulle være diagnostisert med psykiske problemer. Hans fravær fra landslagstropper, ikke minst når det gjaldt sluttspill, har ofte siden blitt koplet ihop med disse lidelsene, men nå er jeg litt usikker på om hovedstadsklubbens store strateg allerede på dette tidspunktet hadde begynt å merke av disse personlige problemene.

Som du allerede har konkludert med, så virker det dessverre ikke å eksistere særlig til videomateriale fra nettopp denne kvaliken, i hvert fall ikke hva gruppe 3 gjelder. Jeg har forhørt meg med mine faste håndlangere på DVD-fronten, men heller ikke der har det vært mulig å spore opp noe av interesse. Fram til ytterligere materiale eventuelt måtte dukke opp, så har vi ikke all verden av billedbevis å slå i bordet med fra Sovjetunionens ferd mot España '82.

[jakral]

Veldig interessante betraktninger, mike.

Jeg tror ikke vi bør ha et overdrevent fokus på draktnummer her. Det er mange spillere som får sjansen og landslag har ofte et noe annet hierarki på draktnummer enn på klubbnivå.

Sergej Borovskij er dessverre et litt for blekt kapittel for mitt vedkommende. Han var kapabel til å spille både sentralt og ute på siden i fireren der bak?

Meg bekjent så var han primært back, og kunne spille både på høyre og venstre side, men ikke utenkelig at han kunne spille sentralt også.

Som du allerede har konkludert med, så virker det dessverre ikke å eksistere særlig til videomateriale fra nettopp denne kvaliken, i hvert fall ikke hva gruppe 3 gjelder. Jeg har forhørt meg med mine faste håndlangere på DVD-fronten, men heller ikke der har det vært mulig å spore opp noe av interesse. Fram til ytterligere materiale eventuelt måtte dukke opp, så har vi ikke all verden av billedbevis å slå i bordet med fra Sovjetunionens ferd mot España '82.

Skulle du komme over noen relevante kampbilder via dine langere, så får du bare bryte inn i den kronologiske gjennomgangen her og poste de gode nyhetene.

[jakral]

Kamp 16 av 112

Privatlandskamp:
HELLAS – SOVJET 0-2

Dato: 10. mars 1982
Sted: Nea Filadelfia stadion, Athen
Tilskuere: 12 000
Dommer: Jean-Marie Macheret (Sveits)

0-1 Tsjerenkov (39)
0-2 Burjak (50)


1 - Rinat Dasajev .................. Spartak Moskva [Rus] (-’87)
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ............ Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ........... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Anatoli Demjanenko ........... Dynamo Kiev [Ukr]
5 - Sergej Baltatsja ................ Dynamo Kiev [Ukr]
--
6 - Khoren Oganesian .............. Ararat Yerevan [Arm]
8 - Fjodor Tsjerenkov ............. Spartak Moskva [Rus]
9 - Vladimir Gutsajev .............. Dinamo Tbilisi [Geo] (-’60)
10 - Leonid Burjak ................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Ramaz Shengelia ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’60)
11 - Oleg Blokhin ................... Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
12 - Viktor Tsjanov ................ Dynamo Kiev [Ukr] (+’87)
19 - Sergej Andrejev .............. SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’60)
14 - Juri Gavrilov .................. Spartak Moskva [Rus] (+’60)

Hellas: Nikos Sarganis (Vasilis Konstantinou), Elias Berios (Kostas Tarassis), Nikos Vamvakoulas (Petros Mihos), Giannis Galitsios, Giannis Dontas (Nikos Halkidis), Spyros Livathinos, Giorgos Kostikos (Takis Persias), Giorgos Koudas, Nikos Anastopoulos, Ntinos Kouis, Giannis Valaoras

I VM-årets første offisielle landskamp kunne Beskov kjøre med sin foretrukne bakre firer igjen etter skadeproblemene i kvalikens innspurt. Det ga en trygghet som virket litt fraværende spesielt i kampen mot sterke Tsjekkoslovakia. Nygamle fjes var det derimot på midtbanen med Tsjerenkov og Oganesian tilbake, samt veteranen Gutsajev som gjorde karrierens siste landskamp her i Athen. Bare Burjak var tilbake fra Beskovs foretrukne midtbane.

Hellas var langt unna VM-plass – hadde bare Luxembourg bak seg på tabellen – men hadde gjennomført en grei kvalik poengmessig i kanskje den tøffeste gruppa med Italia, Jugoslavia og Danmark, og var et lag man måtte ta på fulleste alvor. Dessverre var ikke banen av særlig høy standard, ujevn og humpete og kvaliteten på spillet ble deretter. At de sovjetiske spillerne var kamprustne og utenfor sesong, bidro til dempede forventninger foran denne kampen.

Skjønt kamprustne.. dette var altså den første offisielle landskampen for året, men Beskovs menn hadde faktisk vært på flere Spania-besøk under vinteren og møtt gode klubblag. Blant annet hadde Sovjet slått Celta Vigo 3-0 (hat-trick av Blokhin), Almeria 4-0 og 2-2 mot Real Madrid, men dette var for en måned siden.

Første omgang mot Hellas var forholdsvis jevnspilt, men en rekke unødvendige balltap i farlige soner på midtbanen, ga grekerne flere gode kontringsmuligheter og avslutninger som satte Dasajev på prøve. Det var likevel Sovjet og Tsjerenkov som scoret kampens første mål kort tid før pause. Blokhin startet angrepet og slo et innlegg til Gutsajev, som fikk sin avslutning blokkert før Tsjerenkov var på pletten på returen.

I andre omgang var Sovjet mer spillemessig overlegne. Kanskje gikk lufta ut av grekerne etter Burjaks fantastiske skudd fra 25 meter i nærmeste kryss fra skrå vinkel som ga 2-0 like etter pause. Blokhin hadde et skudd i stolpen senere i kampen, men flere mål ble det ikke. En grei arbeidsseier og fin start på landslagsåret.

Neste kamp: Tilbake til Argentina og ny tungvektsdyst mot verdensmesterne.

[mikemodano]

Jeg hadde håpet å spore opp en kamprapport fra Island-Sovjetunionen og Sovjetunionen-Island via islandske avisarkiver, men det kan se ut til at disse først har tilgjengeliggjort artikler fra 1981 og utover. Begge disse to ovenfornevnte ble avviklet høsten '80, slik den kronologiske gjennomgangen har vist. Årsaken er at jeg fortsatt er nysgjerrig på hvem av Baltatsja og Khidiatullin som befant seg på venstreback under 5-0-gevinsten hjemme i Moskva. Fornuften forteller oss at det nok var Baltatsja, men det hadde vært fint å få det bekreftet. Det slår i alle fall meg at verken Tsjivadze eller Khidiatullin løste oppgaver ute på flanken som utgangspunkt. Baltatsja kan nok ha vært mer fleksibel. Men igjen: Det er mer spekulasjoner enn noe håndfast.

Et annet navn du har vært innom opptil flere ganger, er Dinamo Kievs midtbanegeneral Leonid Burjak. En rank, flott spiller med et solid driv, som dessverre ble faset ut før Kiev-klubbens herjinger i Europa i 85/86. Burjak var slik sett en forløper for kommende profiler som Pavel Jakovenko, Aleksej Mikhajlitsjenko og Aleksandr Zavarov, og er nok ikke et like stort navn for 'vår' generasjon. 49 landskamper er imidlertid representativt som vitnesbyrd om en karriere godt over snittet. Har du inntrykk av at han utmerket seg spesielt i de kampene han spilte? Og hvilken var trenerkollektivets foretrukne konstellasjon på midten under kvaliken?

Dette Hellas-laget som du siterer fra i forbindelse med første SSSR-kamp i kalenderåret '82 er ganske ukjent for meg. Det finnes et par innslag her som også så vidt skulle delta helt i starten av Italia '90-kvalifiseringen (målvakta Sarganis (på treningskampnivå) og spissen Anastopoulos, som takket for seg etter grekernes første to matcher i det kvalspillet), men i det store og hele sier disse navnene meg dessverre intet.