Sovjetfotballens nostalgitråd

Svar
Kjetil-e

Re: Sovjetfotballens nostalgitråd

Legg inn av Kjetil-e »

jakral skrev: man aug 09, 2021 11:46 pm Vi tar en nystart på denne.
Hei jeg har et spørsmål som muligens passer her. Det ble jo sagt at ved utbruddet av 2VK var Dynamo Kiew europas beste klubblag. Men hva slags belegg har man for dette? For dette var jo veldig lenge før man begynte å arrangere europacuper i fotball.

GiPazzini_85
Innlegg: 12991

Legg inn av GiPazzini_85 »

Kjetil-e skrev: man aug 23, 2021 10:10 pm
jakral skrev: man aug 09, 2021 11:46 pm Vi tar en nystart på denne.
Hei jeg har et spørsmål som muligens passer her. Det ble jo sagt at ved utbruddet av 2VK var Dynamo Kiew europas beste klubblag. Men hva slags belegg har man for dette? For dette var jo veldig lenge før man begynte å arrangere europacuper i fotball.
Lurer på om det er bare en myte. Mener å huske at wiki-artikkelen om 2VK-laget til Dynamo Kiev avkrefter denne myten. Dette laget var da også løst sammensatt av spillere fra flere lag, men ble brukt i Sovjetunionens propagandamaskineri for alt det var verdt etter krigen. Dynamo Kiev vant da heller ikke ett eneste mesterskap før krigen.

jakral

Legg inn av jakral »

Kamp 18 av 112

Privatlandskamp:
SOVJET – ØST-TYSKLAND 1-0

Dato: 5. mai 1982
Sted: Lenin Sentralstadion, Moskva
Tilskuere: 39 000
Dommer: Miklos Nagy (Ungarn)

1-0 Shengelia (20) – Sulakvelidze assist


1 - Rinat Dasajev .................. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ........... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
4 - Vagiz Khidiatullin ............... CSKA Moskva [Rus]
5 - Sergej Baltatsja ................ Dynamo Kiev [Ukr] (-’87)
--
6 - Khoren Oganesian ............. Ararat Yerevan [Arm] (-’83)
8 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus] (-’73)
10 - Leonid Burjak ................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Ramaz Shengelia ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (’83)
11 - Oleg Blokhin ................... Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
17 - Juri Susloparov ............... Torpedo Moskva [Rus] (+’73)
18 - Anatoli Demjanenko .......... Dynamo Kiev [Ukr] (+’83)
14 - Sergej Andrejev .............. SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’83)
16 - Oleg Romantsev .............. Spartak Moskva [Rus] (+’87)

Øst-Tyskland: Bodo Rudwaleit, Norbert Trieloff, Artur Ullrich, Rüdiger Schnuphase, Uwe Zötzsche (Frank Baum), Matthias Liebers, Lothar Hause, Hans-Jürgen Dörner (Dirk Stahmann), Jürgen Pommerenke, Joachim Streich, Andreas Bornschein (Rainer Jarohs).

Etter eksperimenteringen med midtbanekonstellasjonen mot Argentina sist, var vi tilbake til gamle og trygge rammer mot Øst-Tyskland hjemme i Moskva. Shengelia tilbake på spissplass og Daraselia ut av laget. Oganesian fikk tillit på sistnevntes posisjon denne gangen. Baltatsja ble skjøvet ut på venstreback og Demjanenko ut av laget. Dette åpnet for et gjensyn med Khidiatullin i midtforsvaret etter 18 måneder i fryseboksen til Beskov. Ble Beskov så forbanna på Vagiz etter oppførselen i Island-kampene at han heller ikke fikk spille videre i Spartak hvor Beskov også regjerte? Gudene vet. Khidiatullin var våren 1982 nemlig CSKA-spiller.

I Beskovs landslag virket det som om bare fire spillere hadde helt faste plasser som det ikke skulle rokeres eller byttes på; Dasajev i mål, Tsjivadze som krumtapp i midtforsvaret, Burjak ditto på midtbanen og Blokhin i angrep. Dette skulle være stammen i Spania-VM. I slutten av april hinket skadeplagede David Kipiani av banen atter en gang i en seriekamp for Tbilisi, og VM-drømmen var over for den artistiske kreatøren som kunne løftet Sovjet ytterligere. Han skulle aldri mer spille en landskamp.

Øst-Tyskland hadde et sterkt lag, men deltok jo i denne uheldige minikvalgruppen med Malta og Polen, der én VM-plass var på spill, og røk mot de sterke polakkene. Før Sovjet-møtet hadde DDR nettopp beseiret Italia.

Det var Sovjet som tok initiativet i denne kampen og spesielt Shengelia, benket mot Argentina, var foretaksom og ville vise seg fram. I løpet av de første minuttene skjøt han et hardt skudd i tverrliggeren. DDR la seg dypt på egen halvdel for å ri av disse angrepsbølgene i starten, men måtte kapitulere etter tyve minutter da Sulakvelidze slo en strøken diagonal pasning til Shengelia som scoret alene med keeper.

I andre omgang var overtaket like stort, men det var unøyaktigheter i avslutningene og mer slurv generelt. Det gjorde at sluttresultatet stoppet på 1-0. Kanskje rakk ikke kreftene til heller i like stor grad i andre omgang. Spillerne var inne i en tøffere periode enn vanlig med sine klubblag. Terminlista krevde VM-pause i juni og dermed ble flere runder avgjort enn normalt på vårparten. Allerede to dager etter oppgjøret mot DDR var det ny serierunde.

Kun generalprøven gjenstod nå før VM-premieren mot Brasil; Sverige på Råsunda. Deretter litt dveling ved uttaket av troppen.

jakral

Legg inn av jakral »

Kamp 19 av 112

Privatlandskamp:
SVERIGE – SOVJET 1-1

Dato: 3. juni 1982
Sted: Råsunda stadion, Stockholm
Tilskuere: 12 739
Dommer: Torben Månsson (Danmark)

0-1 Blokhin (50) – Bessonov assist
1-1 B. Nilsson (85)


1 - Rinat Dasajev .................. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Sergej Baltatsja ................ Dynamo Kiev [Ukr]
4 - Vagiz Khidiatullin ............... CSKA Moskva [Rus]
5 - Anatoli Demjanenko ........... Dynamo Kiev [Ukr] (-’84)
--
6 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr] (-’66)
8 - Vladimir Bessonov ............. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus]
10 - Juri Susloparov ............... Torpedo Moskva [Rus] (-’52)
--
7 - Ramaz Shengelia ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’69)
11 - Oleg Blokhin ................... Dynamo Kiev [Ukr] (kapt.)

Benyttede reserver:
18 - Khoren Oganesian ............. Ararat Yerevan [Arm] (+’52)
14 - Vitali Daraselia ................ Dinamo Tbilisi [Geo] (+’66)
19 - Sergej Andrejev ............... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’69)
13 - Sergej Borovski ................ Dinamo Minsk [Blr] (+’84)

Sverige: Thomas Ravelli, Stig Fredriksson, Hans Borg, Sven Dahlkvist, Ingemar Erlandsson, Tord Holmgren (Tony Persson), Glenn Strömberg (Kalle Björklund), Peter Nilsson, Thomas Larsson, Jan Svensson, Tommy Holmgren (Björn Nilsson).

Det ble ikke noen innkjøring av en tiltenkt VM-startellever i Stockholm. Grus i maskineriet. Tsjivadze slet med en liten skade og tok ingen sjanser på å spille. Baltatsja ble i kapteinens fravær flyttet tilbake i midtforsvaret slik at Demjanenko igjen kunne spille venstreback. På midtbanen var Bessonov gledelig nok tilbake etter måneder på sidelinjen, og han trengte all kamptrening han kunne få.

Den som ga Beskov ei bekymringsfure i panna var Burjak, som hadde pådratt seg en ankelskade. Det var stor usikkerhet på dette tidspunkt om alvorligheten av den, og om han skulle rekke VM eller ikke. Foreløpig hadde Beskov is i magen og regnet med å inkludere Dynamo Kiev-strategen i den VM-troppen som måtte være innlevert til FIFA senest 5. juni – altså to dager etter Sverige-kampen. Susloparov vikarierte i Burjaks trøye på Råsunda. At Oganesian ikke fikk tillit fra start i stedet var nesten en fornærmelse mot armeneren. Beskov mønstret i denne kampen en av de minst kreative midtbanene i sin regjeringstid. Var dette et signal om hans tilnærming til Brasil-kampen?

Det ble en typisk vennskapskamp spilt i bedagelig tempo. Fraværet av Burjak ble tydelig av flere årsaker, ikke minst ettersom kvaliteten på dødballene ikke var av normal standard. Spesielt slo Sovjet mange dårlige hjørnespark i denne kampen. Men scoringer skulle det bli likevel. Bessonov, langt tilbake på banen, bestemte seg for å kjøre solo forbi tre svensker, og slo på tvers inn foran mål til Blokhin som scoret fra kloss hold. Sverige fikk sin utlikning sent i kampen på et frispark fra innbytter Björn Nilsson, som tøtsjet muren og utmanøvrerte Dasajev.

Uavgjort var ikke den perfekte generalprøven, men Sovjet gikk inn i VM-turneringen som ubeseiret på 19 kamper. På dette stadiet i prosjektet er det deilig å konstatere at vi nærmer oss slutten på det vi kan kalle ørkenvandringen, altså årene 1980 og til VM 82, med svært begrenset billedmateriale. Etter VM kommer vi til oasen.

Neste kamp er altså VM-åpningen i gruppe F mot Brasil i Sevilla, men før vi kommer dit må det altså dveles litt ved den mesterskapstroppen som trenertroikaen Beskov, Lobanovski og Akhalkatski til slutt bestemte seg for.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: fre aug 27, 2021 7:55 pm Khidiatullin var våren 1982 nemlig CSKA-spiller.
I Sovjetunionen spilte man, som du vet, serie etter kalenderåret. Khidiatullin fullførte 1980-sesongen under Beskov i Spartak, men lot seg overføre til hærens lag CSKA før 1981-sesongen. Man leser av forsvarerens Wikipedia-side (den russiske artikkelen) at han ble beskyldt for å ha 'med vilje sørget for at Spartak tapte' et oppgjør mot Karpatyj Lvov på tampen av 80-sesongen, noe som virker å ha opprørt ham ganske kraftig. Han skal ha hatt (eller fått?) lyst til å tjenestegjøre i forsvaret (fotballspillere av et visst nivå kunne generelt søke om utsettelse av plikttjenesten, noe jeg innbiller meg i flere tilfeller at i praksis betydde at de slapp helt og holdent), og da var det ingen vei utenom spill hos Spartaks Moskva-rivaler.

Khidiatullin avanserte etter hvert til løytnantgrad i det sovjetiske forsvaret, og ble sjef for en stridsvogndivisjon. Det kan virke som om han i 1983 var ganske langt unna å være fotballspiller, siden livet som yrkesoffiser ikke lot seg forene med det å spille på øverste nivå. På et tidspunkt ser det ut til å ha gått opp for ham at han var i ferd med å skusle vekk et uomtvistelig fotballtalent, slik at han søkte seg til det nærmeste fotballaget i den regionen han tjenestegjorde (De ukrainske karpater). Ironisk nok, med tanke på det som hadde hendt i Spartak mot slutten av karrieren hans der, var det da Karpatyj Lvov han skulle gjenoppta fotballkarrieren sin hos.

Ellers forteller artikkelen at Khidiatullins Dinamo Kiev-venn Vladimir Bessonov hadde forsøkt å verve ham til hovedstaden i den ukrainske delrepublikken før han sluttet seg til hæren.

Liten tvil om at Khidiatullins fotball- og yrkeskarriere er et interessant anliggende, altså.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Vedrørende Vagiz K., så har man også denne versjonen: At han nektet å la seg overføre til CSKA i 1981, noe som igjen førte til at han ble draftet av den sovjetiske hæren. Den eneste måten han kunne fortsette fotballkarrieren på da, var å spille for hærens klubb (CSKA = 'tsentralnyj sportivnyj klub armii', som neppe behøver noen oversetning, til tross for den avsluttende genitivsformen).

Videre har man her et avnsnitt som omhandler overganger i den hjemlige fotballen og hvordan disse i praksis fungerte på 80-tallet:

Both Dinamo Moscow and TsSKA made occasional use of this
practice (re. Khidiatullin, mine anm.), and in some cases the patrons of the other clubs were able to withstand such pressure.
In any case, there was a significant amount of underhanded negotiation between football clubs
and players in the Soviet Union. The transfer market in the Soviet Union was, therefore, in a
sense, a semi-free market in which the state could intervene at any time through various actions.
Clubs used under-the-table negotiations to lure players from club A to club B, but the state, in
the form of the sport committee, technically controlled all transfers. Also, certain state actors
such as the Ministry of Defense or the ministries of the interior of the individual Soviet republics
had significant pull over player destinations through the use of state mechanisms such as the
draft to force players to play for ministry clubs. The Soviet football transfer system was a
paradox: on the one hand transfers were controlled by the central authority of the Football
Federation and various ministries, whereas on the other hand, players could at times exploit their
market value by signing with the highest bidder.

jakral

Legg inn av jakral »

Beskov, Lobanovski og Akhalkatski landet omsider på følgende 22 spaniafarere:

Målvakter
1 - Rinat Dasaev (Spartak Moskva)
21 - Viktor Tsjanov (Dynamo Kiev)
22 - Vjatsjeslav Tsjanov (Torpedo Moskva)

Førstevalget her var jo åpenbart, men det var unikt med et brødrepar som reservekeepere. At Tbilisis Otar Gabelia ikke var blant de tre var muligens litt overraskende, han hadde tross alt vært inne i varmen en kortere periode i begynnelsen av Beskovs epoke, men var temmelig kortvokst til keeper å være. Viktor Tsjanov hadde også vært innom landslaget tidligere, mens eldste broren Vjatsjeslav på dette tidspunktet stod uten landskamper.

Forsvar
2 - Tengiz Sulakvelidze (Dinamo Tbilisi)
3 - Aleksandr Tsjivadze (Dinamo Tbilisi)
4 - Vagiz Khidiatullin (CSKA Moskva)
5 - Sergej Baltatsja (Dynamo Kiev)
6 - Anatoli Demjanenko (Dynamo Kiev)
14 - Sergej Borovski (Dinamo Minsk)
18 - Juri Susloparov (Torpedo Moskva)
20 - Oleg Romantsev (Spartak Moskva)

Denne lagdelen var nok den sikreste i form av spillervalg. Få potensielle overraskelser. Mange av disse kunne spille på flere posisjoner i backrekka, Sulakvelidze og Susloparov også på midtbanen. Midtstopper Aleksandr Bubnov og backene Vladimir Lozinski og Oleg Rodin var vel de som hadde størst grunn til å bli skuffet over vrakingen her, selv om ingen av dem var potensielle startspillere.

Midtbane
8 - Vladimir Bessonov (Dynamo Kiev)
9 - Juri Gavrilov (Spartak Moskva)
10 - Khoren Oganesian (Ararat Yerevan)
12 - Andrej Bal (Dynamo Kiev)
13 - Vitali Daraselia (Dinamo Tbilisi)
17 - Leonid Burjak (Dynamo Kiev)
19 - Vadim Jevtusjenko (Dynamo Kiev)

Her må jeg si meg overrasket over vrakingen av Sergej Sjavlo og inkluderingen av Jevtusjenko. Beskov tviholdt på Burjak, men han ble altså ikke klar og skulle ikke spille et eneste minutt i Spania. At han ble tildelt #17 her må vel kanskje ha noe å gjøre med at byttefristen var utgått, og at man bare kunne rotere nummer internt på påmeldte spillere, derfor Oganesian med #10. Ren spekulasjon fra min side bare. I tillegg manglet så klart virtuosen David Kipiani, så dette Sovjet-laget var delvis svekket på midtbanen. I lys av dette må vi også nevne utelatelsen av Fjodor Tsjerenkov, som virket enda merkeligere med tanke på skadene på kreative spillere.

Angrep
7 - Ramaz Shengelia (Dinamo Tbilisi)
11 - Oleg Blokhin (Dynamo Kiev)
15 - Sergej Andrejev (SKA Rostov-on-Don)
16 - Sergej Rodionov (Spartak Moskva)

Helt framme var det få kandidater som utpekte seg. Shengelia, Blokhin og Andrejev hadde beslaglagt spissplassene de siste årene uten særlig seriøs konkurranse fra andre. Revaz Tsjelebadze var i vinden i perioden rundt Moskva-OL, men forsvant siden. Dinamo Moskvas pålitelige målscorer, Valeri Gazzaev, hadde vært innom med hell tidligere. Aleksandr Tarkhanov fra CSKA var nok påtenkt inn i det siste, men valget falt på unge Rodionov som hadde gjennomført en fin vårsesong i Spartak.

jakral

Legg inn av jakral »

Det skal eksistere en bruttotropp med 40 navn til dette VM. I følge FIFAs tekniske rapport fra VM 82, skulle alle lag sende inn en slik liste som siden skulle trimmes ned til 22 navn. Den hadde vært interessant å få vasket frem. Denne bruttotroppen var aldri en del av tråden på VGD, men dersom noen sitter inne med info er det bare å poste her. Selv har jeg bare kommet over bruttotroppene til Østerrike, England og Skottland hittil.

Brukeravatar
sertono
Innlegg: 4390

Legg inn av sertono »

Number4 skrev: lør aug 21, 2021 10:11 am Ser frem til 15.06.86. Heftig fotballkamp!
Samme her, en av tidenes fotballkamper.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Jeg ser vi allerede har fått visitt av to representanter for Selvskaderådnemnda her i tråden.
Ja, datoen 15.juni 1986 vil komme, og den vil sikkert komme altfor fort. Spør du meg, så kunne vi
godt ha visket hele datoen ut av historiebøkene. Som om den aldri hadde funnet sted. Er det greit?

'86-sluttspillet startet jo så godt. Det var den matchen, og alt så så rosenrødt, for ikke å si kommunistrødt, ut.
Verden sto skrevet med sigd og hammer, liksom. Så kom franskmenna og skulle ha et ord med i debatten, selv om de
nok til slutt var ganske lykkelige over å ha maktet 1-1 i den andre gruppespillkampen, i et oppgjør som også står seg
godt i et historisk perspektiv. Parantesen i puljespillet hadde man spart til slutt, der kanadierne fikk unngjelde med
2-0 mot et rett så b-preget Sovjetunionen.

Første utslagskamp, åttendelsfinalen, skulle i grunn være en formalitet. Belgierne hadde vært i pulje med blant annet
vertsnasjon Mexico og Irak, og endt på tredjeplass. De kunne da ikke være i nærheten av å tukte det mange mente
seilte opp som turneringas 'dark horse'.

Nå beklager jeg at jeg foregriper begivenhetenes gang, for det er tross alt hevet over rimelig tvil at jakral snart vil
lose oss igjennom også det fæle som tross alt hendte den medio juni-kvelden i León by, sånn geografisk om lag midt
i det meksikanske kartterrenget. Likevel: Her er Sovjetunionens startende elleve for det som nok skulle bli starten
på nedturen for et Dinamo Kiev-monopol internasjonalt:

1 Rinat Dasajev, Spartak Moskva
2 Vladimir Bessonov, Dinamo Kiev
5 Anatolij Demjanenko, Dinamo Kiev (kaptein)
7 Ivan Jaremtsjuk, Dinamo Kiev
8 Pavel Jakovenko, Dinamo Kiev
9 Aleksandr Zavarov, Dinamo Kiev
10 Oleg Kuznetsov, Dinamo Kiev
12 Andrej Bal, Dinamo Kiev
19 Igor Belanov, Dinamo Kiev
20 Sergej Alejnikov, Dinamo Minsk
21 Vasilij Rats, Dinamo Kiev

Jeg tør så vidt ta i denne med ildtang, men jeg ser for meg noe slikt sett fra jaktfalkens utkikkspunkt:

.....................Dasajev....................
Bal - Bessonov - Kuznetsov - Demjanenko
Jaremtsjuk - Alejnikov - Jakovenko - Rats
......................Zavarov...................
......................Belanov...................

Ni startende fra Футбольный клуб «Динамо», altså. Bal var rett nok inne som vikar for den skadde høyreforsvareren
Nikolaj Larionov (Spartak Moskva), men det er fair å si at både Dasajev (også Spartak Moskva) og Alejnikov (Dinamo
Minsk) kjente godt til disse Kiev-kameratene. Og fy flate for et lag det var. Et lite prov på hva de var kapable til fikk
man i forbindelse med 1-0-scoringen, der en Belanov i støtet ble satt opp av Zavarov for den smått geniale suseren
diagonalt opp i venstre vinkel. "Alltid ledig der oppe", tenkte vesle Igor.

Bessonov på midtbackplass var nok ikke optimalt. Man ser hvilke rom, hvilke huller og hvilke misforståelser spillerne
imellom som oppsto sentralt i backlinja utover i dette oppgjøret. Bessonov var utvilsomt best som midtbanespiller, selv
om han også var en høyst kapabel sideback. Stopper? Not so much. Uten at jeg har all verden av empiri å slå i bordet
med. Her manglet imidlertid både 'Sasja' Tsjivadze (skadet, selv om han fantes i troppen?) og Sergej Baltatsja, som vi
vil huske hadde skadet seg i cupvinnercupfinalen kort tid før mesterskapet. Det var utgjort at de måtte (?) stille til start
i León med et sentralforsvar bestående av Bessonov og Oleg Kuznetsov. Nå fikk de aldri noen direkte kompistjenester
av den svenske dommerjævær'n heller (hei, Erik Fredriksson!), men det kan nok også tenkes at sovjetisk selvgodhet
bidro til å sørge for denne altfor tidlige exit-en fra Mexico-sluttspillet. Ting kan ha glidd litt for enkelt fram til
man var 2-1 i front. Når man så la ned forsvaret, så gjorde man ikke det ustraffet mot et gryende godt belgisk lag. Og
i hvert fall ikke når dommerne var så til de grader på de røde jævlenes parti.

3-4, altså. I stedet for Sovjetunionen-Spania i kvarten, så var det belgierne som fikk møte et tross alt noe småanonymt
spansk kollektiv. De skulle fikse den biffen også. Ellers hadde jo flere ønsket seg en reprise av Sovjetunionen mot Danmark
i kvarten, siden disse to hadde disket opp med en minneverdig forestilling (høh) på dansk grunn året i forveien. Det hadde
vært et høvelig tidspunkt for SSSR å sørge for revansje. Slik skulle det dessverre ikke gå.
Sist redigert av mikemodano den tir aug 31, 2021 10:49 pm, redigert 1 gang totalt.

lumanpauw

Legg inn av lumanpauw »

Herregud, for et stykke arbeide. Bøyer meg i støvet.

jakral

Legg inn av jakral »

Avspark VM i Spania 1982!

Kamp 20 av 112

VM-turnering – 1. kamp i gruppespillet:
BRASIL – SOVJET 2-1

[hele kampen] (Youtube)
[hele kampen] (Footballia)

Dato: 14. juni 1982
Sted: Estadio Sanchez Pizjuan, Sevilla
Tilskuere: 68 000
Dommer: Augusto Lamo Castillo (Spania)

0-1 Bal (34) – Daraselia assist
1-1 Socrates (75)
2-1 Eder (88)


1 - Rinat Dasajev ............... Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........ Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ....... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
5 - Sergej Baltatsja ............ Dynamo Kiev [Ukr]
6 - Anatoli Demjanenko ........ Dynamo Kiev [Ukr]
--
8 - Vladimir Bessonov .......... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................ Spartak Moskva [Rus] (-’74)
12 - Andrej Bal .................. Dynamo Kiev [Ukr]
13 - Vitali Daraselia ............. Dinamo Tbilisi [Geo]
--
7 - Ramaz Shengelia ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (-’88)
11 - Oleg Blokhin ................ Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
18 - Juri Susloparov ............ Torpedo Moskva [Rus] (+’74)
15 - Sergej Andrejev ........... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’88)

Brasil: Valdir Peres, Leandro, Oscar, Luizinho, Junior, Falcao, Dirceu (Paulo Isidoro), Socrates, Eder, Zico, Serginho.


Så var det endelig VM-start i Sevilla. En het junikveld og overveldende mye gult på de fullsatte tribunene. Ikke en eneste fane med hammer og sigd i sikte. En vanlig bortekamp for Sovjet med andre ord. Noe mer alvorstyngede ansikter enn vanlig under avspillingen av nasjonalsangene. Sovjets første VM-kamp siden det kontroversielle tapet mot Uruguay i kvartfinalen i 1970.

To forandringer ble gjort fra siste oppkjøringskamp mot Sverige. Kaptein Tsjivadze var tilbake i midtforsvaret istedenfor Khidiatullin, og kreative Daraselia kom inn for Susloparov på midten. Burjak ble som ventet ikke VM-klar og med Kipiani ute også var det et ganske redusert Sovjet på midtbanen, i alle fall offensivt. Men uttaket av Daraselia borget likevel for visse offensive ambisjoner i denne kampen mot Brasils fryktede midtbaneledd.

Begge lag hadde fem spillere i startoppstillingene fra møtet på Maracana i 1980 som Sovjet vant 2-1. I de etterfølgende årene hadde begge lag imponert fotballverden. Brasil hadde under Tele Santana skapt seg et ry man måtte tilbake til 1970 for å finne maken. Spesielt inntrykk gjorde den syv dager lange Europa-turnéen som Brasil gjennomførte våren 1981, der man i tur og orden beseiret England på Wembley, Frankrike i Paris og Vest-Tyskland i Stuttgart. I den siste oppkjøringskampen før Spania-VM ble Irland banket hele 7-0.

Da Brasil stilte opp i Sevilla gjorde de det som ubeseiret på 19 kamper, akkurat som Sovjet. Brasil toppet den etterkonstruerte Elo-rankingen med Sovjet på tredje (Vest-Tyskland nr. 2). En skikkelig tungvektsdyst ventet altså i den andalusiske kveldsvarmen. Brasilianerne var allerede godt akklimatisert til forholdene etter en lang pre-camp i Portugal, mens Beskovs tropp hadde kommet fra Sverige kort tid i forveien.

Brasil tok tidlig initiativet i kampen og kom til flere gode avslutningsmuligheter i åpningsminuttene som satte Dasajev på prøve. Den langbente spissen Serginho gampet rundt full av energi der framme og var ofte spillbar, og selv om siktet hans ikke alltid var godt innstilt, så utgjorde han alltid et uromoment.

Sovjet hadde ikke blitt presset så mye tilbake på banen på evigheter som de ble innledningsvis her. Man kunne nesten se på kroppsspråket til Lobanovski, som urolig vugget frem og tilbake på benken, at dette ikke var et kampbilde han var særlig komfortabel med. Socrates og Falcao på midten og flygende backer i Junior og Leandro skapte mye trøbbel. Dessuten lusket Zico rundt der framme. Det ble mye å holde styr på samtidig.

Men Beskov hadde våpen som kunne straffe brassenes voldsomme offensive innstilling i form av Blokhin og Shengelia – to av VMs hurtigste angrepsspillere. Spesielt Blokhin trivdes med mye plass framfor seg, og det fikk han jevnt og trutt da det ofte var store rom på kantene etter angrepstoktene til Junior og Leandro.

Andrej Bal! Plutselig, helt ut av intet, klinket den forholdsvis ferske midtbanemannen til fra langt hold etter drøye halvtimen, og Valdir Peres fomlet ballen i mål på uforståelig vis. Sambatrommene og den gulgrønne optimismen stilnet for et øyeblikk da sovjetisk 1-0 ledelse var et faktum.

Selv om Brasil hadde ballen mye, og skapte mest, hadde Sovjet minst like store målsjanser da de først fikk dem. Helt på tampen av første omgang skjøt en forfjamset Bessonov i stolpen fra kloss hold da ballen plutselig ramlet rett i føttene på ham i etterkant av et frispark.

Den andre omgangen startet på samme måte som første med sterkt brasiliansk overtak. Beskov så ikke noe behov for å bytte ut Gavrilov eller Daraselia til fordel for en ekstra arbeidshest på midten i form av Susloparov – ennå. Men Brasil kom nærmere og nærmere en scoring, og Dasajev var under denne perioden en ruvende skikkelse som både stoppet skudd, plukket ned innlegg og startet angrep med sine gode utkast, og alltid med denne innebygde roen.

Et kvarter før slutt bestemte Beskov seg likevel for å ta ut Gavrilov og sette innpå denne mer defensivt anlagte Susloparov. Men etter bare 12 sekunder på banen kolliderte den innbytterpulspregede Torpedo Moskva-mannen med Sulakvelidze da en ball skulle renses unna. Ballen havnet i føttene til Socrates som etter to steg til siden banket kula opp i krysset bak Dasajev og 1-1.

Fem minutter senere oppstod en kontroversiell situasjon da Luizinho tilsynelatende plukket ned et innlegg med armen rett foran Blokhin, men dommeren vinket spillet videre. Samme Luizinho unnslapp også i første omgang en nedriving av Shengelia alene med keeper. To straffesituasjoner oversett av den spanske kamplederen, noe som selvfølgelig skapte reaksjoner i sovjetiske aviser i etterkant. Mot slutten av kampen fikk Sovjet også et mål annullert for offside, men det finnes ingen gode bilder som helt bekrefter om dette var en riktig avgjørelse heller.

Men fansen i Sevilla, og en stor majoritet av TV-seerne verden over, fikk i alle fall en lykkelig slutt på denne kampen da Eder banket inn 2-1 på et vakkert langskudd et par minutter før slutt. Dasajev så åpenbart ikke utgangen på skuddet, og ble stående som en saltstøtte da ballen føk i mål. Sovjeterne måtte surt bevitne karnevalsstemningen som utspant seg på tribunen da dommeren blåste av kampen.

Et bittert tap, Sovjets første siden november 1979, men alle muligheter var fortsatt åpne, og ingen av de resterende motstanderne i denne innledningsgruppe F var jo av samme klasse. I neste kamp ventet VM-debutantene fra New Zealand i Malaga.

jakral

Legg inn av jakral »

Skulle gjerne vært en flue på veggen under møtene på NRK-huset da sendeskjemaet ble satt opp under disse årene. Direktesendt sport i prime time var visst helt utenkelig. :D

Bilde

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Med én kanal og sendetid kun fra tidligst kl 17.00 på ettermiddagen (slik programoversikten viser, så fikk man av og til skviset inn noen formiddagssendinger for spesielt interesserte), så fantes det ikke rikelig med boltreplass. Og fotball var langt fra allemannseie, slik idretten virker å være i dag. Derfor falt det seg aldri naturlig for NRK å vise levende bilder, og i hvert fall ikke når ikke 'våre beste menn' var i aksjon (selv da ble vi ofte avspist med et redigert opptak etter 'Kveldsnytt'). Sovjetunionen mot Brasil? Hah, ikke sjans. Tro om de viste hele oppgjøret der utpå kvelden, eller om det ble en komprimert sak? Jeg har nesten vondt for å se at de skal ha vist hele så sent.

Svenskene, med sine to kanaler, kunne ta seg råd til å vise livefotball selv i '82. Høsten '88 vil man huske at nasjonen ble den første noensinne til å vise levende bilder fra det så å si hermetisk lukkede Albania (VM-kvalkamp). Pionerer.

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: tor sep 02, 2021 2:27 pm Med én kanal og sendetid kun fra tidligst kl 17.00 på ettermiddagen (slik programoversikten viser, så fikk man av og til skviset inn noen formiddagssendinger for spesielt interesserte), så fantes det ikke rikelig med boltreplass. Og fotball var langt fra allemannseie, slik idretten virker å være i dag.
Med tanke på hvor lite direktsendt fotball folk generelt fikk se på denne tiden, tror jeg likevel NRK bommet på prioriteringen akkurat denne kvelden. En Chaplin-film fra 40-tallet foran Brasils åpningskamp i fotball-VM kan det umulig ha vært full enighet om blant de ansvarlige på Marienlyst. Brasil hadde allerede før 1982 en opphøyet og mytisk posisjon som fotballnasjon.

Jeg leter etter noen sinte leserinnlegg i avisene for å lodde stemningen i samtiden, men har foreløpig ikke funnet noe.

Har du forresten fått sett Brasil-kampen? Jeg tror du er inne på noe med din teori om en midtbanetreer. Bessonov-Bal-Daraselia sentralt med Gavrilov litt foran. En slags 4-3-1-2.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: tor sep 02, 2021 5:54 pm Jeg leter etter noen sinte leserinnlegg i avisene for å lodde stemningen i samtiden, men har foreløpig ikke funnet noe.
Datidens debattfora: avisenes leserinnlegg. Nå husker jeg dessverre ikke signaturer, men det er ingen tvil om at mange var gjengangere. Du får legge ut det du eventuelt måtte finne.
jakral skrev: tor sep 02, 2021 5:54 pm Har du forresten fått sett Brasil-kampen? Jeg tror du er inne på noe med din teori om en midtbanetreer. Bessonov-Bal-Daraselia sentralt med Gavrilov litt foran. En slags 4-3-1-2.
Det begynner dessverre å bli en stund siden jeg så oppgjøret nå. Jeg har ingen gode kort på hånden for øyeblikket, men jeg skal saktens forsøke å se matchen på ny i løpet av morgendagen. Da skal jeg legge ut de funnene jeg gjør. Merk at hele sluttspillet ligger tilgjengelig via Footballias nettsider. Nå regner jeg jo med at du kjenner til det, men det kan være andre som vil nyte godt av den informasjonen.

Ellers kan man jo lese litt i 'Folha de São Paulo': sportssidene

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: tor sep 02, 2021 5:54 pm Bessonov-Bal-Daraselia sentralt med Gavrilov litt foran. En slags 4-3-1-2.
Det er slett ingen dum framstilling. Jeg ser for meg en ganske fleksibel midtbane, der både den ene og den andre bidrar i begge retninger, men hvor kanskje Bessonov og spesielt Bal tar de tyngste defensive pliktene. Gavrilov er nok den mest framskutte, ja, og når SSSR er i angrep, er det kanskje ikke helt usannsynlig å kalle ham en 'falsk 9-er', selv om dét knappest var et begrep i '82. Vi ser jo imidlertid at både Blokhin og Sjengelia ynder å trekke ut bredt, og da åpner det seg jo rom sentralt. Vi ser et tidlig offensivt anstøt fra Bal, som nikker utenfor fra fin posisjon etter et Blokhin-innlegg, så det er absolutt ikke kun Gavrilov som har alt offensivt ansvar fra midtbanen alene. Hva Daraselia gjelder, så er jeg nødt til å se mer av ham enn kun dette oppgjøret. Han er åpenbart et stort fotballhistorisk navn fra Sovjetunionen-tiden, men jeg har foreløpig sett altfor lite av ham og hvilke posisjoner han helst søkte.

Hvordan ville imidlertid denne sovjetiske oppstillingen ha sett ut dersom folk som Burjak, Kipiani og Tsjerenkov alle hadde kunnet stille? Nå ville jo ikke trenerkollektivet ha benyttet alle disse tre samtidig, men det er hevet over tvil om at minst én av dem hadde vært bortimot garantert plass i en startellever her. Kipiani hadde vært enorm i et kruttsterkt Dinamo Tbilisi-lag, og ville muligens ha erstattet Gavrilov? Selv om Tsjerenkovs navn er stort, så spørs det likevel om ferdighetsnivået hans overgikk Kipianis. Burjak lå gjerne litt dypere, og ville kanskje ha konkurrert med Daraselia om en plass i elleveren her? Det er så mange spennende tanker om hvordan dette kunne ha sett ut.

jakral

Legg inn av jakral »

mikemodano skrev: tor sep 02, 2021 8:22 pm Hvordan ville imidlertid denne sovjetiske oppstillingen ha sett ut dersom folk som Burjak, Kipiani og Tsjerenkov alle hadde kunnet stille? Nå ville jo ikke trenerkollektivet ha benyttet alle disse tre samtidig, men det er hevet over tvil om at minst én av dem hadde vært bortimot garantert plass i en startellever her.
Kipiani for Gavrilov i den offensive rollen på midtbanen og Burjak for Bal sentralt på midten er de to endringene jeg tror Beskov ville gjort om alle var tilgjengelige. Kipiani var den spilleren med mest x-faktor og kunne skape ting ut av intet, en klassisk 10'er. Hadde vært interessant å se hva han kunne fått til mot brassene. Burjak så klart savnet med sitt balanserende spill og gode dødballfot. Kunne sikkert bidratt til at Sovjet kunne holde litt ekstra på ballen mellom de brasilianske angrepsbølgene. Det er to tunge fravær Beskov måtte kompensere for her.

Når det er sagt måtte også Brasil unnvære Cerezo på midtbanen i denne kampen. Et klart avbrekk.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: fre sep 03, 2021 12:27 am Når det er sagt måtte også Brasil unnvære Cerezo på midtbanen i denne kampen. Et klart avbrekk.
Cerezo var utvilsomt et tungt fravær. Han var bulldoseren som stabiliserte et ellers fryktelig offensivt anlagt midtfelt, og slik det ble mot Sovjetunionen, så var vel spesielt Falcão tvunget til å påta seg større ansvar hjemover enn han ellers ville ha gjort. Dirceu ble i Stu Horsfields fabelaktige bok om 'Brasil '82' forklart som en slags misfit, ikke kun i elleveren, men i troppen som sådan, og når en ser igjennom oppgjøret, så er det også vanskelig å gi ham altfor gode skussmål, til tross for at også han nok er ment som noe av en stabilisator, kanskje primært når Leandro tok sats fra høyrebacken og stormet i angrep.

Tro hvordan Dinamo Kiev-midtbanen tidlig på 80-tallet var satt sammen? Der hadde en jo både Bal, Bessonov og Burjak samlet. Nå kunne jo de to førstnevnte her også vikariere i andre roller (Bessonov både som høyreback og sentralt i forsvaret, mens Bal også ble forsøkt ut på høyrebackplass ved behov), men det er kanskje ikke urimelig å anta at de utgjorde et trekløver der Bessonov og Bal hadde større defensivt ansvar, omtrent slik en så fra SSSR i oppgjøret mot Brasil, med Burjak i en noe mer framskutt posisjon, kanskje litt som en Tsjerenkov i Spartak og en Kipiani i Tbilisi? Spekulasjoner fra min side, siden jeg er så altfor ufaglært på feltet, men med begrenset videomateriale fra klubbkamper der disse var involvert, så må det nesten bli slik. Og med alle tre på plass i troppen og klare for spill, så kunne det kanskje ha dukket opp noen posisjonskonflikter også? I så fall et luksusproblem som jeg er overbevist om at Beskov, Lobanovskij og Akhalkatsi ville ha greid å håndtere.

Brukeravatar
sertono
Innlegg: 4390

Legg inn av sertono »

mikemodano skrev: Jeg ser vi allerede har fått visitt av to representanter for Selvskaderådnemnda her i tråden.
Ja, datoen 15.juni 1986 vil komme, og den vil sikkert komme altfor fort. Spør du meg, så kunne vi
godt ha visket hele datoen ut av historiebøkene. Som om den aldri hadde funnet sted. Er det greit?
Hva faen mener du med dette? Det var utvilsomt en gledens dag!

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

sertono skrev: fre sep 03, 2021 5:00 pm Det var utvilsomt en gledens dag!
For all del: Hver sin lyst. Jeg tror bare ikke man skal forvente hete omfavnelser av Belgia akkurat i denne tråden, og i hvert fall ikke for det som hendte den datoen. Ikke at det var belgiernes skyld at Sovjetunionen forsvant ut (eller: jo, det var det jo, siden det var nettopp de som sto på motsatt halvdel), men dette var et SSSR som endelig skulle gjøre furore i et VM-sluttspill. Exit i åttendelsfinalene kan knappest kalles furore, og noen må jo vi gamle grinebitere av noen postkommunister få lov til å øse skyld utover. Verre er det ikke.

Når dét er sagt, så sto Belgia for mye positivt gjennom 80-tallet og inn i Italia-VM. Det var et lag med en rekke internasjonale profiler, og det var mange av spillerne deres det var enkelt å omfavne, selv for slike som meg. Du skal ikke tro noe annet. Det var bare det at 15.juni 1986 skulle vært forbeholdt sovjetisk avansement snarere enn belgisk, og vi skulle hatt Sovjetunionen-Danmark i kvartfinalen. Så får vi heller i andre tråder hylle folk som Stéphane Demol, Franky Van der Elst, Vincenzo Scifo, Jan Ceulemans og deres mange flotte lagkamerater. Nevnte jeg Marc Degryse? Nå gjorde jeg det i hvert fall. Masse bra å gripe fatt i her, bevares. Kan hende bør noen se å skape tråden 'Dei raude djevlane - saftkokarar og vaffeletarar', gjerne sett i lys av kvalifiseringen for 1984-EM?

jakral

Legg inn av jakral »

Kamp 21 av 112

VM-turnering – 2. kamp i gruppespillet:
SOVJET – NEW ZEALAND 3-0

[hele kampen]

Dato: 19. juni 1982
Sted: Estadio La Rosaleda, Malaga
Tilskuere: 19 000
Dommer: Yusef El Ghoul (Libya)

1-0 Gavrilov (24) – Bal assist
2-0 Blokhin (48)
3-0 Baltatsja (68) – Blokhin assist


1 - Rinat Dasajev ................ Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ......... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ........ Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
5 - Sergej Baltatsja ............. Dynamo Kiev [Ukr]
6 - Anatoli Demjanenko ........ Dynamo Kiev [Ukr]
--
8 - Vladimir Bessonov ........... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................. Spartak Moskva [Rus] (-’79)
12 - Andrej Bal ................... Dynamo Kiev [Ukr]
13 - Vitali Daraselia ............. Dinamo Tbilisi [Geo] (-’46)
--
7 - Ramaz Shengelia ............ Dinamo Tbilisi [Geo]
11 - Oleg Blokhin ................. Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
10 - Khoren Oganesian ......... Ararat Yerevan [Arm] (+’46)
16 - Sergej Rodionov ........... Spartak Moskva [Rus] (+’79)

New Zealand: Frank van Hattum, Glenn Dods, Ricki Herbert, Adrian Elrick, Duncan Cole, Steve Sumner, Keith MacKay, Kenny Cresswell, Allan Boath, Wynton Rufer, Steve Wooddin.

Spillerne og støtteapparatet slikket sårene etter Brasil-kampen, og mot New Zealand premierte Beskov gruppen med fornyet tillit til alle elleve som startet i Sevilla. Derimot var det én ommøblering blant reservene. Juri Susloparov ble satt på tribunen etter sin uheldige inntreden mot Brasil, og inn kom i stedet spissen Sergej Rodionov. På denne tiden hadde man ikke tilgang på hele troppen i VM-kampene, men trenerne måtte forhåndsnominere fem reserver av de elleve resterende i 22-mannstroppen som ikke startet, og da ble det som regel én keeper og fire utespillere. Reservebenken mot New Zealand bestod i tillegg til Rodionov av Khoren Oganesian, Sergej Borovski, Sergej Andrejev og keeper Vjatsjeslav Tsjanov.

Kampbildet mot Kiwi’ene ble som ventet et helt annet enn mot Brasil. Sovjet styrte kampen fra første minutt. Hos motstanderne var det spesielt én spiller som utmerket seg; Wynton Rufer, her bare 19 år, og som skulle feire store triumfer sammen med Rune Bratseth under Werder Bremens gylne epoke noen år senere. New Zealand, med mange amatørspillere, hadde kvalifisert seg til VM for første gang etter en brokete reise med 15 kvalifiseringskamper over et gigantisk geografisk område, og med en gjennomført reiserute på hele 88 000 kilometer. De følte seg som vinnere bare ved å delta her.

Og dette ble ikke en kamp med den helt store nerven. Kvalitetsforskjellen var for stor mellom lagene. New Zealand var riktignok på noen få sporadiske visitter i angrep, og ved ett tilfelle måtte Dasajev piske vekk en heading fra krysset. Kiwi-spillerne hadde problemer med å komme tett opp i de sovjetiske spillerne, som ganske enkelt spilte trekant rundt den som måtte våge seg på en pressjobb. Likevel var det en viss nervøsitet å spore hos Beskovs menn innledningsvis, og presisjonen i angrepsspillet på offensiv tredjedel av banen satt ikke helt. Derfor var det litt typisk at første scoring ble servert etter et sleivspark av Andrej Bal cirka midtveis i omgangen. Juri Gavrilov stod i veien og puttet ballen forbi en utfintet keeper Van Hattum.

I starten av andreomgang skjedde det igjen. Ramaz Shengelia sleivsparket borti en motspiller og til Blokhin som avsluttet kontant til 2-0. Sovjets tredje mål kom etter 68 minutter og var kveldens beste. Gavrilov spilte Blokhin fri på høyre kant og lynvingen slo lavt inn foran mål til Sergej Baltatsja, som scoret sitt første landslagsmål i karrieren.

Shengelia hadde en av disse forutbestemte kveldene der ingenting ble mål uansett hva han prøvde på. Når man først skulle ødsle med sjansene var dette kampen å gjøre det i. Seieren var aldri truet. På tribunene ble det sunget ”All we are saying, is give us a goal” av langveisfarende supportere. Mot Skottland fikk de juble for to mål, men mot Sovjet ingen.

Seieren betydde at New Zealand var matematisk borte fra sjansen til avansement. Sovjet stod nå foran en helt avgjørende kamp mot Skottland i Malaga der uavgjort ville være nok til å gå videre fra gruppa, mens skottene måtte vinne.

jakral

Legg inn av jakral »

Kamp 22 av 112

VM-turnering – 3. kamp i gruppespillet:
SOVJET – SKOTTLAND 2-2

[hele kampen] (topp kvalitet!)

Dato: 22. juni 1982
Sted: Estadio La Rosaleda, Malaga
Tilskuere: 45 000
Dommer: Nicolae Rainea (Romania)

0-1 Jordan (15)
1-1 Tsjivadze (59)
2-1 Shengelia (84)
2-2 Souness (86)


1 - Rinat Dasajev .............. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........ Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Aleksandr Tsjivadze ....... Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
5 - Sergej Baltatsja ............ Dynamo Kiev [Ukr]
14 - Sergej Borovski ........... Dinamo Minsk [Blr]
--
6 - Anatoli Demjanenko ....... Dynamo Kiev [Ukr]
8 - Vladimir Bessonov .......... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................ Spartak Moskva [Rus]
12 - Andrej Bal .................. Dynamo Kiev [Ukr]
--
7 - Ramaz Shengelia ........... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’88)
11 - Oleg Blokhin ............... Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
15 - Sergej Andrejev ......... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’88)

Skottland: Alan Rough, Frank Gray, David Narey, Willie Miller, Alan Hansen, Graeme Souness, John Wark, Gordon Strachan (Danny McGrain), John Robertson, Steve Archibald, Joe Jordan (Alan Brazil).

Malaga igjen. Dirrende forventninger i luften. Het kveld og kinkig utgangspunkt i skjebnekamp mot heltente skotter på banen pluss tallrike og øltørste Tartan Army på tribunen. Skotske flagg og bannere overalt. Til denne avgjørende kampen i gruppe F om retten til mellomrundespill i Barcelona, trengte Sovjet bare uavgjort for å gå videre. Og akkurat dette faktum spilte nok inn i laguttaket. Beskov gjorde én forandring på laget pluss en liten rokering. Den kreative midtbanemannen Vitali Daraselia ble satt ut og destruktive Sergej Borovski kom inn som venstreback. Anatoli Demjanenko ble flyttet fram på venstresiden på midtbanen i stedet. Kunne man ikke ane litt manglende selvtillit i valget av denne startoppstillingen?

Skottland hadde på denne tiden et svært navngjetent lag med tippekamphelter og velmeritterte spillere fra internasjonale klubbturneringer, men landslaget hadde aldri gått videre fra gruppespillet i noe VM før. Merkelig nok glimret den største skotten, Kenny Dalglish, med sitt fravær mot Sovjet. Også TV-kommentator John Helm reagerte på at Liverpool-stjernen verken fantes på lagoppstillingen eller på benken (Edit: dette var i den gamle videolinken. I den nye kommenterer Barry Davies). Jock Stein kunne uansett mønstre et sterkt lag med energiske typer som Graeme Souness og Gordon Strachan på midtbanen, noe som var dårlig nytt for det svekkede sovjetiske midtbaneleddet som skrek etter lederen sin Leonid Burjak. Burjak var fortsatt under behandling i troppen og ikke helt avskrevet med tanke på turneringens sluttfase, etter teleksrullene til TASS å dømme.

Sekkepipesoloen som platesnurrer’n på La Rosaleda hadde å tilby skottene som nasjonalsang, virket som bra tennvæske til kampen. I åpningsfasen ble det blåst uvanlig mange frispark, de fleste av dem til Sovjets fordel etter minimal kroppskontakt. Dette fikk John Helm i bua til å murre noe misfornøyd at en typisk ”iron curtain referee” som rumeneren Rainea, ville favorisere Sovjet i denne kampen. Men slik ble det ikke.

Skottene måtte vinne for å gå videre og åpnet sterkest i Malaga. Etter bare noen minutters spill gjorde Dasajev en av VMs beste redninger etter et skikkelig kattebyks på en Joe Jordan-heading. Men da Jordan og Dasajev møttes i ny duell få minutter senere, var det skotten som vant. Tsjivadze gjorde en uvanlig kjempetabbe i forkant på et mislykket nedtak. Ballen havnet i beina til den tannløse spissen som scoret alene med keeper.

Sovjets midtbane slet i denne kampen. Man klarte ikke å trykke skottene tilbake på banen spesielt lenge av gangen. Noen sugende løp med ball av Bessonov nå og da var det eneste. Spesielt Juri Gavrilov var svak og ble kjempet ut av stilen for ofte. Hvorfor Beskov ikke kastet innpå Khoren Oganesian i stedet er uforståelig. Han varmet opp der nede i en halv evighet til ingen nytte.

I andre omgang åpnet Skottland best og hadde et par gode skuddforsøk. Likevel var det tegn på at Sovjet nå skjønte alvoret. Tsjivadze flyttet seg mer fremover på banen for å gi støtte til midtbanen. Og på en av disse turene etter snaue timen fikk han uttelling. Ballen spratt kapteinens vei i feltet og et nesten mislykket skudd spratt over keeper og i mål til 1-1.

Oleg Blokhin hadde vært frisk og freidig i store deler av kampen. Med fornyet selvtillit etter utlikningen, kjørte han en fin tunnel på Souness bare for å markere hvem som var den største stjerna på banen. På tribunene runget det likevel sjåvinistisk ”España, España” som det ofte gjorde før i VM-turneringene da vertslandet ikke spilte. Husker det samme fra Mexico. Tartan Army svarte med buing.

Skottland ble gradvis mattet i kveldsvarmen og noe stort trykk kom ikke Sovjet under etter utlikningen. Jock Stein byttet inn Alan Brazil og Danny McGrain samtidig, sistnevnte minst 52 år gammel utseendemessig. Med misunnelse i blikket måtte en spillesugen Oganesian fortsette småjoggingen sin på feil side av krittlinja.

Etter 84 minutter var det Sovjets tur til å dra nytte av en forsvarstabbe da to skotske spillere kolliderte med hverandre. Shengelia fikk fri vei mot mål, rundet keeper og scoret endelig sitt første VM-mål etter mange forsøk. Kroken på døra eller? Nei, da. Riktignok var det skuffelse å spore på tribunen og en ølflaske ble kastet inn på banen i frustrasjon i Dasajev-svingen, men skottene ga seg aldri.

Fire minutter før slutt utliknet Skottland til 2-2 ved Graeme Souness på et skudd inn via stolpen. Deretter fulgte noen frenetiske minutter med skotsk press mot et Sovjet-lag som rygget hjem for å rense unna. På dette tidspunktet gynget både Lobanovski og Akhalkatsi urolig frem og tilbake som tissetrengte småbarn på benken. Skulle et lag som hadde gått ubeseiret i over to år frem til VM ryke i gruppespillet?

Men Sovjet holdt unna. Dempet og avmålt feiring av avansementet. Trøyebytting og rett i garderoben.

Dette gruppespillet hadde vært et Sovjet med håndbrekket på. Jobben ble gjort i forhold til avansement, men ikke mer. De egne scoringene hadde stort sett kommet etter tabber av motstanderne eller tilfeldigheter, snarere enn av kvaliteten på egne angrep. Kanskje hadde den sydspanske varmen spilt en større faktor enn man regnet med. Hvor preget var man av fraværene på midtbanen? Og kampledelsen fra benken. Var det for mange kokker på kjøkkenet? Ingen bytter før etter 88 minutter mot Skottland.

Nå ventet uansett nye kamper og nye muligheter til justeringer i mellomrundespillet i Barcelona.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: ons sep 08, 2021 12:50 pm Dommer: Nicolae Rainea (Romania)
"...and he speaks Russian." Hører man fra kommentatorhold, der Barry Davies går langt i å antyde at det skal være fordel Sovjetunionen. Rainea så forresten litt 'scruffy' ut i bekledningen, der han faktisk hadde unnlatt å stappe trøya nedi shortsen før man gikk løs på formalitetene. Ikke så enkelt å kreve av spillerne at de skulle se plettfri ut da, selv om verken sovjetere eller skotter var de største synderne i å spille med trøya utenfor buksa eller nedrulla strømper. Dem var det nok av ellers i mesterskapet hos både vesttyskere, franskmenn og argentinere.

Ellers så ser vel den sovjetiske formasjonen faktisk ut å være en 5-3-2 her. Sergej Borovskij var kommet inn, som du nevnte, men han spiller som markeringsstopper heller enn sideback, med Demjanenko i sin vante rolle ute på venstresiden? Slik kan det i alle fall se ut når skottene har ballen, mens Borovskij virker å frigjøre seg og søke seg ut i et slags venstrebackterreng når sovjeterne selv har ballen, noe som gjør at Demjanenko absolutt ser ganske framoverlent ut på samme side. Vi hører Davies er inne på dette, men han virker å gå tilbake på sin opprinnelige oppfatning om Borovskij som stopper. Jeg tror imidlertid den stemmer. Det som likevel synes helt klart, er at sovjeterne har tatt klare hensyn til Skottland med denne oppstillingen. Borovskij er inne og ser til Jordan, mens Baltatsja varter opp Archibald.

En kan saktens undre på hvorfor Dalglish ikke var med, men så lenge han ikke en gang fantes blant de fem nominerte innbytterne, så er det fristende å anta at han slet med en form for skade? Ikke at noe slikt nevnes av Davies, som vel burde vært oppdatert i så måte. Ellers ser vi at Willie Miller faller litt av sentralt hos dem, mens Alan Hansen står litt høyere i sin stopperrolle. Sistnevnte var jo hur god som helst i Liverpool, men ble jo alltid sagt å ikke lykkes særlig godt på landslaget. Miller tjente landslaget godt i ei lang årrekke, og avrundet først etter å ha blitt skadet i siste kvalikkamp mot Norge på Hampden foran Italia '90, i en alder av 34, med Hugo Hansen som en slags syndebukk i så måte.

Jeg har så langt kun sett de første ti minuttene, men vil naturligvis se de 90 fra både denne og resten av Sovjetunionens kamper i turneringa. Du forteller at de spilte med håndbrekket på, noe jeg for så vidt også kunne si om Argentina i to av tre kamper i det innledende gruppespillet. Det var kanskje ikke slik at de skulle slippe helt opp på dette i mellomrunden heller, og muligens var savnet av en ordentlig midtbanestrateg eller to ganske stort.

Edit: Sylskarpe bilder, forresten. Kvaliteten fra Argentinas to første var også omtrent slik, mens den i El Salvador-matchen deres var langt mer diffus, og slik sett for meg klart mer gjenkjennbart i forhold til hva jeg stort sett har opplevd og opplever i arbeidet med Italia '90-kvalifiseringen.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

Én liten ting når det gjelder skottene: Vi ser Gordon Strachan inne sentralt i spann med Graeme Souness, noe som er med på å bygge litt oppunder en formening jeg har om at han som Aberdeen-spiller hørte hjemme sentralt i større grad, og at han først utover i karrieren ble for høyre kantspiller å regne. Er det noen som tør si noe videre rundt det? Midtbanen deres har jo John Robertson ute på høyreflanken, Strachan og Souness sentralt, mens John Wark, en av de aller største kjenningene fra Ipswich' glansdager, ute på venstrekanten. Ingen typisk driblekant, Wark, men en skikkelig warkhorse er det ikke helt unfair å kalle ham.

Brukeravatar
mikemodano
Innlegg: 886
Sted: Oslo

Legg inn av mikemodano »

jakral skrev: ons sep 08, 2021 12:50 pm På dette tidspunktet gynget både Lobanovski og Akhalkatsi urolig frem og tilbake som tissetrengte småbarn på benken.
Nå er det kun ytterst korte glimt man får av den sovjetiske benken i løpet av kampene i dette mesterskapet, men jeg har til gode å se noen form for dialog mellom Lobanovskij og Akhalkatsi, som er dem man ser side ved side der (Beskov så man, i dette oppgjøret, et stykke til venstre på benken, bortenfor de to andre). Man vet at flere i ettertid har hevdet at en slik trenertreenighet ikke var noen optimal løsning, og det er fristende å tenke at det stemmer. Selv om de alle var sovjetiske borgere, så er det ikke tvil om at for eksempel en georgier har relativt lite til felles med en ukrainer og, kanskje i enda mindre grad, en russer. Tradisjoner som er forankret i folkesjela kjenner ikke kunstige dato- og landegrenser. Kan hende bidro slike forskjeller i væremåte og tankesett også til samarbeidsvansker når de skulle forene sine krefter til fordel for det sovjetiske landslaget.

Du nevnte at sovjeterne stilte med håndbrekket på. Det ser absolutt slik ut i store deler av denne matchen. Det er dårlig med tempo i overgangene, og intensiteten i presspillet er heller ikke nevneverdig god. Det blir en del individuelle prestasjoner på motstandernes halvdel, og det er ganske tydelig at laget skrek etter en Spielführer. Du har helt rett i at Gavrilov var svak. Bessonov var sovjeternes alibi på den midtbanen. Det hjalp også når han fikk støtte av Tsjivadze bakfra, men totalen for den midtbanesammensetningen var ikke overveiende positiv. Sjengelia fikk heller ikke mye til, før han greide å profittere på de to skotske stoppernes klønete inngripen få minutter før slutt. Svakt også av Sovjetunionen å ikke greie å holde ut når man tar føringen så sent, selv om det for all del rakk med uavgjort.

La oss også få med de skotske rokeringene som kom i forbindelse med dobbeltbyttet da Danny McGrain og Alan Brazil kom inn (sistnevnte minner om alt annet enn en tidligere toppspiller når man ser ham i dagens forfatning, forresten) for Strachan og Jordan:

- McGrain inn på høyrebacken
- Narey fram fra høyre back til høyre midtbane
- Wark inn fra venstre til sentral midtbane
- Robertson over fra høyre til venstre flanke

Nå var det jo slik at de begynte å se tiden renne ut, og dermed hevet de også takten de siste 20 minuttene, skottene, men disse skiftene gjorde dem uansett ikke noe dårligere. Robertson hadde vært svak på høyrekanten. Narey bemerket seg faktisk noenlunde positivt da han ble flyttet fram. Man vil jo huske scoringen hans mot Brasil, og selv om han var en stor og typisk forsvarsspiller, så hadde han faktisk også visse kvaliteter med ball. Wark hadde sett malplassert ut ute på venstrekanten, og var mer hjemme sentralt i spann med Souness. Etterpåklokskap er selvsagt en eksakt vitenskap, men kan hende burde Skottland sågar ha startet slik.

17-18 sekunder med tilleggstid var ikke spesielt raust av den rumenske dommeren. Sterkt av skottene å likevel ikke oppføre seg som dårlige tapere, men i stedet å gratulere de sovjetiske spillerne med avansementet. Blokhin og Hansen var blant dem som byttet trøyer.

jakral

Legg inn av jakral »

Vi må ha et lite oppsummeringsinnlegg før vi gyver løs på neste kamp. Mellomrunde, eller gruppespill nummer to, stod for døren. Dette var et kjent format benyttet både i 1974 og 1978, men da med firelagsgrupper som i innledningsspillet. Det nye i 1982 var de problematiske trelagsgruppene med ett lag på tribunen under gruppeoppløsningen. Av de 24 lagene som startet VM, måtte tolv reise hjem etter første runde. De tolv gjenværende lagene ble delt inn i fire grupper med tre lag. To grupper basert i Madrid og to i Barcelona. Vinnerne av Barcelona-gruppene skulle møtes i semifinale i Barcelona (Camp Nou), mens vinnerne i Madrid-gruppene skulle spille semifinale i Sevilla (Sanchez Pizjuan).

GRUPPE 1 - Barcelona, Camp Nou
Polen (vinner Gruppe A)
Belgia (vinner Gruppe C)
Sovjet (toer Gruppe F)

GRUPPE 2Madrid, Santiago Bernabeu
England (vinner Gruppe D)
Vest-Tyskland (vinner Gruppe B)
Spania (toer Gruppe E)

GRUPPE 3Barcelona, Sarria
Italia (toer Gruppe A)
Argentina (toer Gruppe C)
Brasil (vinner Gruppe F)

GRUPPE 4Madrid, Vicente Calderon
Frankrike (toer Gruppe D)
Østerrike (toer Gruppe B)
Nord-Irland (vinner Gruppe E)

Av oppsettet ser vi at Sovjet trakk vinnerloddet ved å bli gruppetoer. Belgia og Polen kunne fort vært Argentina og Italia. Det var neppe hæla i taket hos billettsalgansvarlige da enorme Camp Nou fikk tildelt to jernteppeland med begrenset antall tilreisende supportere, mens intime Estadio Sarria fikk Brasil og disse to underpresterende gigantene i en monstergruppe der billettene ville forsvinne på et blunk.

Sovjets gruppe hadde følgende kampoppsett:

28. juni: Polen – Belgia
1. juli: Sovjet – Belgia
4. juli: Polen – Sovjet

jakral

Legg inn av jakral »

Kamp 23 av 112

VM-turnering, 1. kamp i mellomrunden:
SOVJET – BELGIA 1-0

[hele kampen]

Dato: 1. juli 1982
Sted: Camp Nou, Barcelona
Tilskuere: 45 000
Dommer: Michel Vautrot (Frankrike)

1-0 Oganesian (49) – Gavrilov assist


1 - Rinat Dasajev ............... Spartak Moskva [Rus]
---
3 - Aleksandr Tsjivadze ........ Dinamo Tbilisi [Geo] (kapt.)
5 - Sergej Baltatsja ............. Dynamo Kiev [Ukr]
6 - Anatoli Demjanenko ........ Dynamo Kiev [Ukr]
14 - Sergej Borovski ............ Dinamo Minsk [Blr]
--
8 - Vladimir Bessonov .......... Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................. Spartak Moskva [Rus]
10 - Khoren Oganesian ......... Ararat Yerevan [Arm]
12 - Andrej Bal .................. Dynamo Kiev [Ukr] (-’87)
--
7 - Ramaz Shengelia ........... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’89)
11 - Oleg Blokhin ............... Dynamo Kiev [Ukr]

Benyttede reserver:
13 - Vitali Daraselia ............ Dinamo Tbilisi [Geo] (+’87)
16 - Sergej Rodionov ........... Spartak Moskva [Rus] (+’89)

Belgia: Jackie Munaron, Luc Millecamps, Walter Meeuws, Michel Renquin, Maurice De Schrijver (Marc Millecamps), Frank Vercauteren, Ludo Coeck, Jan Ceulemans, Rene Verheyen, Guy Vandersmissen (Alex Czerniatynski), Erwin Vandenbergh.

Sovjet gjorde entré i mellomrunden i Barcelona med et ørlite favorittstempel i gruppa, til tross for at de var eneste lag kvalifisert som gruppetoer. Beskov gjorde forandringer på laget etter Skottland-kampen. Ut gikk Sulakvelidze og Borovski ble da flyttet over til høyreback, og inn på midtbanen kom Khoren Oganesian endelig.

Belgia tapte sin første kamp i mellomrunden hele 3-0 mot Polen - Zibi Boniek scoret hat-trick. Det betydde at Sovjet måtte vinne med minst like mye i sin kamp mot Belgia, ellers ville Polen klare seg med uavgjort mot Sovjet i den siste kampen om semifinaleplass for å gå videre.

Belgia var EM-finalist i 1980 og startet strålende med seier mot Argentina i åpningskampen i VM, men hadde siden hatt en negativ utviklingskurve i mesterskapet. På papiret var Guy Thys’ mannskap en overkommelig motstander. Lagets kaptein, Eric Gerets, ble skadet i forrige kamp mot Ungarn og var borte resten av VM, og dessuten manglet Belgia sin førstekeeper Jean-Marie Pfaff av disiplinære årsaker. Andrekeeper Theo Custers gjorde en svak figur mot Polen, slik at tredjevalget og debutanten Jacky Munaron fikk sjansen mot Sovjet.

Beklageligvis er dette en kamp som ikke finnes tilgjengelig for allmuen på Youtube for øyeblikket (edit: nå gjør den det og er lagt til), men derimot har jeg den lagret på en ekstern harddisk. Dere husker vel nedlastingsfeberen som herjet på forumet for en del år tilbake, da vi alle ble bedre kjent med programmer som WinRAR og nettsteder som Megaupload og Rapidshare, og desperat lastet ned kamper fra linker med kort levetid som vi manglet i kassettform i våre Samvirkelagsposer på loftet? Akkurat nå kan i alle fall jeg høste fruktene av den innsatsen.

Men dette ble en traurig affære og sjømannen Jon Michelet beskrev det vel best i VM-boka i sitt meget korte kapittel om dette oppgjøret: ”Kampen blir liggende midtfjords og blafre med slappe seil.”

Dette var en kamp med meget lavt tempo, som egentlig bare skjøt fart da Blokhin var i aksjon. Oleg hadde akselerasjonen til å spurte fra belgierne, men heller ikke han noterte seg for særlig mange målsjanser. Det var mange dårlige avslutninger fra langt hold av begge lag. Sovjet skaffet seg en rekke frispark fra gode posisjoner rundt boksen, men det var for lav kvalitet på utførelsen av disse og alt kokte bort i kålen. Burjaks frisparkfot i slike situasjoner var igjen sårt savnet. Belgia var faktisk best i første omgang, og de største målsjansene hadde Frank Vercauteren og Erwin Vandenbergh. Sovjet savnet oppfinnsomhet i spillet og kjørte seg fast i den belgiske defensiven.

Men fire minutter ut i andre omgang scoret Khoren Oganesian på en volley etter et innlegg av Juri Gavrilov. Dette ble ikke startskuddet på noen forrykende siste førtifem, tvert imot. Utover kampen begynte publikum å pipe misfornøyd mot begge lag da pasningsslurv og misforståelser mellom spillere florerte, men uansett var det én aktør som var dårligere enn begge lagene og det var dommeren, Monsieur Vautrot fra Frankrike. Gang på gang var han feil ute. Ved ett tilfelle dømte han merkelig nok skrittfeil på Dasajev, og indirekte frispark i straffefeltet. Storkeeperen måtte varte opp med en sterk benparade for å holde nullen. I sluttsekundene ble den unge innbytteren Sergej Rodionov spilt fri alene med keeper, onside med minst tre meter, bare for å bli avblåst for offside.

Akkurat som mot Skottland ventet Beskov med byttene til like før slutt. Man skulle nesten tro bytter eksisterte mer som et verktøy for uthaling av tid for Beskov enn for å forandre kampbildet. Slik kampen utviklet seg var det aldri fare for at Polens overtak i sammendraget skulle settes under press. Sovjet innkasserte en lite spektakulær 1-0 seier, og polakkene var nok svært fornøyde med at uavgjort ville rekke for semifinale, og at de attpåtil ville ha tre dagers ekstra hvile før denne politisk ladede skjebnekampen.

utenforallfarvei

Legg inn av utenforallfarvei »

jakral skrev: lør aug 28, 2021 10:22 am Kamp 19 av 112

Privatlandskamp:
SVERIGE – SOVJET 1-1

Dato: 3. juni 1982
Sted: Råsunda stadion, Stockholm
Tilskuere: 12 739
Dommer: Torben Månsson (Danmark)

0-1 Blokhin (50) – Bessonov assist
1-1 B. Nilsson (85)


1 - Rinat Dasajev .................. Spartak Moskva [Rus]
---
2 - Tengiz Sulakvelidze ........... Dinamo Tbilisi [Geo]
3 - Sergej Baltatsja ................ Dynamo Kiev [Ukr]
4 - Vagiz Khidiatullin ............... CSKA Moskva [Rus]
5 - Anatoli Demjanenko ........... Dynamo Kiev [Ukr] (-’84)
--
6 - Andrej Bal ...................... Dynamo Kiev [Ukr] (-’66)
8 - Vladimir Bessonov ............. Dynamo Kiev [Ukr]
9 - Juri Gavrilov ................... Spartak Moskva [Rus]
10 - Juri Susloparov ............... Torpedo Moskva [Rus] (-’52)
--
7 - Ramaz Shengelia ............... Dinamo Tbilisi [Geo] (-’69)
11 - Oleg Blokhin ................... Dynamo Kiev [Ukr] (kapt.)

Benyttede reserver:
18 - Khoren Oganesian ............. Ararat Yerevan [Arm] (+’52)
14 - Vitali Daraselia ................ Dinamo Tbilisi [Geo] (+’66)
19 - Sergej Andrejev ............... SKA Rostov-on-Don [Rus] (+’69)
13 - Sergej Borovski ................ Dinamo Minsk [Blr] (+’84)

Sverige: Thomas Ravelli, Stig Fredriksson, Hans Borg, Sven Dahlkvist, Ingemar Erlandsson, Tord Holmgren (Tony Persson), Glenn Strömberg (Kalle Björklund), Peter Nilsson, Thomas Larsson, Jan Svensson, Tommy Holmgren (Björn Nilsson).

Det ble ikke noen innkjøring av en tiltenkt VM-startellever i Stockholm. Grus i maskineriet. Tsjivadze slet med en liten skade og tok ingen sjanser på å spille. Baltatsja ble i kapteinens fravær flyttet tilbake i midtforsvaret slik at Demjanenko igjen kunne spille venstreback. På midtbanen var Bessonov gledelig nok tilbake etter måneder på sidelinjen, og han trengte all kamptrening han kunne få.

Den som ga Beskov ei bekymringsfure i panna var Burjak, som hadde pådratt seg en ankelskade. Det var stor usikkerhet på dette tidspunkt om alvorligheten av den, og om han skulle rekke VM eller ikke. Foreløpig hadde Beskov is i magen og regnet med å inkludere Dynamo Kiev-strategen i den VM-troppen som måtte være innlevert til FIFA senest 5. juni – altså to dager etter Sverige-kampen. Susloparov vikarierte i Burjaks trøye på Råsunda. At Oganesian ikke fikk tillit fra start i stedet var nesten en fornærmelse mot armeneren. Beskov mønstret i denne kampen en av de minst kreative midtbanene i sin regjeringstid. Var dette et signal om hans tilnærming til Brasil-kampen?

Det ble en typisk vennskapskamp spilt i bedagelig tempo. Fraværet av Burjak ble tydelig av flere årsaker, ikke minst ettersom kvaliteten på dødballene ikke var av normal standard. Spesielt slo Sovjet mange dårlige hjørnespark i denne kampen. Men scoringer skulle det bli likevel. Bessonov, langt tilbake på banen, bestemte seg for å kjøre solo forbi tre svensker, og slo på tvers inn foran mål til Blokhin som scoret fra kloss hold. Sverige fikk sin utlikning sent i kampen på et frispark fra innbytter Björn Nilsson, som tøtsjet muren og utmanøvrerte Dasajev.

Uavgjort var ikke den perfekte generalprøven, men Sovjet gikk inn i VM-turneringen som ubeseiret på 19 kamper. På dette stadiet i prosjektet er det deilig å konstatere at vi nærmer oss slutten på det vi kan kalle ørkenvandringen, altså årene 1980 og til VM 82, med svært begrenset billedmateriale. Etter VM kommer vi til oasen.

Neste kamp er altså VM-åpningen i gruppe F mot Brasil i Sevilla, men før vi kommer dit må det altså dveles litt ved den mesterskapstroppen som trenertroikaen Beskov, Lobanovski og Akhalkatski til slutt bestemte seg for.
Beklager at jeg maa sitere alt .. Denne kampen er mimrestund for meg, da
jeg var tilstede sammen med en maratonkompis, vi loep begge maran den helgen.
Min interesse for Sovjet-idrett vet jeg ikke hvor kom fra, men i all idrett saa var
Sovjet nr.1 for meg. Ol 1980 ble boikottet av Norge og jeg var den eneste loeper
som Protesterte under Osloloepet med en stor plakat som alle kunne se og den
ble endel oppmerksommet.
Jeg bodde 10 aar i Sverige og spilte fotball tidlig 70-tall. Da herjet Maltzev &co
paa Hockeybanen og jeg fikk se mange landskamper gratis via jobben.
Sverige - Sovjet var ogsaa der toppen av alt! Moro aa lese dette.
Men har du CCCP-kamper paa lager med Jashin & co ? Uansett dumt at vi
ikke kan SE kampene her, men tusen takk for opplegget !

jakral

Legg inn av jakral »

utenforallfarvei skrev: tir sep 14, 2021 9:18 am Beklager at jeg maa sitere alt .. Denne kampen er mimrestund for meg, da
jeg var tilstede sammen med en maratonkompis, vi loep begge maran den helgen.
Min interesse for Sovjet-idrett vet jeg ikke hvor kom fra, men i all idrett saa var
Sovjet nr.1 for meg. Ol 1980 ble boikottet av Norge og jeg var den eneste loeper
som Protesterte under Osloloepet med en stor plakat som alle kunne se og den
ble endel oppmerksommet.
Jeg bodde 10 aar i Sverige og spilte fotball tidlig 70-tall. Da herjet Maltzev &co
paa Hockeybanen og jeg fikk se mange landskamper gratis via jobben.
Sverige - Sovjet var ogsaa der toppen av alt! Moro aa lese dette.
Men har du CCCP-kamper paa lager med Jashin & co ? Uansett dumt at vi
ikke kan SE kampene her, men tusen takk for opplegget !
Takk for fin anekdote! Nå ser jeg faktisk at det er dukket opp en liten video på Youtube nylig med scoringene fra denne kampen i Stockholm, som ikke var tilgjengelig da jeg postet det opprinnelige innlegget.


Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Fotball - Retro»