Like greit å gjøre som på Diskusjon.no, ha en også for musikk og de listetrådavhengige.
Har såpass mange kommende lister i bakhodet, men skal forsøke å ta en ting av gangen, og heller forsøke å begrunne/komme med mer utfyllende grunner til hvorfor akkurat de og de, fikk innpass, og starter like greit opp med en litt lettere utgave:
Topp 10 samlealbum fra barndommen/ungdomstiden
01. Absolute Music 12 (1994)
02. Yabba-Dabba-Dance! Volume 3 (1995)
03. Mr Bean presents Giga Hits 95 (1995)
04. Absolute Music 25 (1998)
05. Party Zone 1 (1998)
06. Absolute Music 15 (1995)
07. Mega Dance 3 (1994)
08. McMusic 2 (1998)
09. Party Zone 4 (1999)
10. Mega Dance 5 (1995)
Meget mulig at flere av de nevnte, har blitt utgitt i ulike versjoner (fra land til land, og låtvalg/artister) men disse nostalgiske samlerperlene har forblitt værende i samlingen, av nevnte hyggelige grunner. Men også, ettersom flere hadde en viktig betydning i hvordan ens musikksmak gradvis begynte å forandre seg, fra tid og annen.
Ser jo at Nederlandske Arcade Records, og deres Euro dance dominerte Mega Dance går igjen, og disse herjet jo på midten av 90-tallet, og var å se overalt, tror faktisk Arcade Records hadde egne stativer i enkelte musikksjapper, og hvor det ble satset tungt på nevnte dance genre, reggae og ikke minst DJ Bobo, som sto oppført med en enorm pappfigur av mannen, med hans There is a Party Over Here (eller noe i den duren).
Absolute Music skivene, fra volum 12 og oppover til tidlig 30-tallet, var også en slager, selv om de ofte ville variere, men nummer 12 i rekka, har alltid vært den viktigste, ettersom det var det aller første albumet/CDen altså, man fikk tak i for egne penger (selv om det var mamma som måtte handle den inn, da jeg var dårlig/hjemmeværende på den tiden).
Husker at denne hadde mye fin variasjon i musikk og artister, og hvor senere utgivelser virket å gå lenger og lenger bort fra dette, og fokuserte mer på yngre og tenåringsfavoritter, enn eldre veteraner innen rock og pop genrene. Var også ofte langt mer norske/nordiske aktører på de tidligere Absolute Musice skivene også.
McMusic ankom i tidlig 98 eller sen 97? Som en "hippere" utfordrer til EVA Records og deres utallige Absolute utgivelser, og i en tid, ble McMusic så sterke, at de prøvde seg på noe lignende selv, med flere ulike genrer, mest eller oftest innen dance og techno musikk.
Party Zone, tja, denne tror jeg det var ei tidligere utgave av, men i vinter 98, ble denne fornyet, og rettet mot mer trance/dance musikk, med innslag av house, hip-hop og av og til rock også.
Yabba-Dabba-Dance! samlerne, var vel myntet i å melke på suksessen til The Flintstones filmen fra 1994, og ble også en god del volum utgitt i løpet av 1994-96, og hvor dance, techno og happy hardcore fikk kjørt seg rikelig.
Giga Hits 95, var viktig, ettersom den inneholdt 2 meget ulike disker, ene mer party-dance dominert, andre mer "seriøs" med rock, pop og ballader, og en fin måte å oppdage andre artister på, selv om ikke alt falt like godt i smak. Men mye gode minner til alle disse nevnte samlerne, som var en fin oppvarming, før albumformatet (fra artister) begynte å pirre interessen og overta for disse lettere samleutgavene.
Listefeber - Musikkutgaven
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Ei slags fortsettelse fra gårsdagens oppramsing av minneverdige og viktige samleskiver, så er kanskje denne lista enda viktigere og mer personlig, i det at man ble gradvis gjort mer oppmerksom på albumformatet, og ikke bare kun enkeltlåter.
Samtlige av disse skivene (noen også samlere), har man jo selvfølgelig stadig i heimen, og selv om de kanskje ikke blir lyttet til like ofte eller mye, som for før, så innehar de stadig nostalgien, melodiene og stemningen som gjorde at man falt pladask for dem.
De var viktige, fordi dem hadde en viktig finger med i utviklingen av musikksmaken, og utvidelsen av ulike genrer og artister/band, selv om det stoppet opp litt i større perioder utover og frem mot midten av 90-tallet, der det gikk mest i samlere og CD-singler, men kjærligheten til albumformatet gjorde et stort byks fra sen 90-tallet og langt inn i 00-tallet.
Topp 10 viktige album fra barndommen og ungdomstiden
01. Maj Britt Andersen - Folk er rare! 2! (1988)
02. Michael Jackson - Thriller (1982)
03. ABBA - Super Trouper (1980)
04. Ser Du Dobbelt? (1991)
05. Alan Parsons Project - The Turn of a Friendly Card (1980)
06. The Lion King - Soundtrack (1994)
07. The Prodigy - Music for a Jilted Generation (1994)
08. Scooter - ...And the Beat Goes On! (1995)
09. The Matrix - Music from the Motion Picture (1999)
10. Nirvana - Nirvana (2002)
Det å kåre en "vinner" blir liksom ikke helt riktig, mer hvilket som jeg føler man har mest nostalgiske følelser for, og da var topp 3 meget tøff, men en skal aldri undervurdere viktigheten av å få sin første musikkspiller, da via en blå walkman med hodetelefoner, og som en hyggelig bonus, så fikk jeg også en kassett med Maj Britt Andersen og hennes Folk er Rare 2, til bursdag på tampen av 80-tallet.
Denne hadde en imponerende rekke med varierte, fengende, søte, triste og vakre barnesanger, men der ble spilt med et veldig varmt og improviserende lydbilde, som innehadde en fin blanding av pop, rock, jazz og reggae, og inneholdt klassiske sanger som Sure Sivert, tittelkuttet, Bestefar, Stakkars Statu, Gjennom Parken og Gode Venner, for å nevne noen.
Dessverre mista jeg kassetten en eller annen gang utover 90-tallet, men fant igjen begge Folk er Rare albumene på ei dobbel-kassett boks, til en meget hyggelig pris, i ei bruktsjappe for et par år tilbake, og slo øyeblikkelig til.
På plassen bak, måtte jeg nesten legge til Michael Jackson og klassikeren Thriller, der man fikk på musikk kassett på juleaften i 1990 eller 91, litt usikker, men å tre på seg hodetelefonene og trykke play, ja, det som et fyrverkeri som ble påbegynt, og aldri tok slutt. Total overdose av følelser og inntrykk, og det må ha sett ut som man fikk spasmer i hele kroppen, for jeg klarte ikke å sitte stille å lytte til den skiva.
En av de som ble hardest rammet av "bånn-salat", hvor båndet eller tapen satte seg fast, når man forsøkte å spole, og alt bare surra seg i hop som spaghetti, og kassetten var ikke mulig å redde.
I 1994, fikk mamma oppgaven i å oppgradere den over til CD format (1 av de 3 første albumene som ble kjøpt inn i samlingen på det formatet), og har fortsatt denne utgaven i hylla, fungerer stadig, uten problemer, men ble nok ikke like spilt, som kassettutgaven.
Uansett, Thriller var det nær perfekte sountracket fra barndommen. Man kunne slappe av til det, man kunne lese Turtles blader til det, man kunne sitte på gyngehesten og gynge i vei, i tak med musikken, eller leke med Turtles figurer.
ABBA var jo en ganske logisk valg, ettersom mamma hadde flere av skivene deres på kassett, og der de to mest minneverdige var Voulez Vous (1979) og Super Trouper (1980). Sistnevnte var nok den som hang igjen mest i øregangene, og fungerte også som en meget melodiøs og fengende skive, der funket som gyngehest musikk, eller bare slappe av musikk.
Ser du Dobbelt? var ei musikk samler der Robert Stoltenberg (med bror) hadde det moro, da med å lage radioshow og kassetten inneholdt flere kjente og ikke fullt så kjente hits, med en fin blanding av ulike genrer og nei, også ei som ble spilt meget ofte i barndommen.
Kassetten fikk man gratis, etter et kjipt besøk hos optiker/øyelege, og med beskjeden om at en "vant" i lotteriet, og måtte så begynne med briller, bare et par uker før man skulle starte i førsteklasse på barneskolen.
Kjipt, men tja, det gikk seg jo til slutt, og antar at kassetten var ment som en trøst, eller forsøk på å normalisere bruken av briller for barn og unge, da sistnevnte kan være direkte jævlige mot de som er annerledes. Heldigvis havna jeg i en utrolig fin klasse, med lite mobbing og fant snart tonen med en annen brilleorm, og av oppunder 50 unger, fordelt over 2 klasser, var vi de eneste gjennom hele barnetrinnet med briller, og ble bestevenner.
The Turn of a Friendly Card, var ei skive (også mammas) der viste seg å bli det perfekte soundtracket til min besettelse av ridder Lego og det å bygge Lego borger, og klargjøre episke kamper mellom skogsfolket og de sorte ridderne.
Musikken til Alan Parsons var fantastisk drivende, melodiøs og utrolig stemningsfull, og hadde noe veldig "middelaldersk" over seg fra start til slutt.
Helt klart et av de mest spilte albumene fra den tid.
The Lion King var viktig, fordi den introduserte meg for filmmusikk, samt at man fikk den engelsk talende original versjonen, ikke den norske, som man egentlig ønska seg, men er glad mamma plukka med seg den originale i stedet.
Music for the Jilted Generation huskes best fra mange besøk hos ulike kompiser, der hadde eldre søsken, som virket å digge The Prodigy, og ikke sjeldent at musikken deres gikk igjen, når man var på besøk. Kjøpte skiva inn, et par år senere, og ja, utrolig tøft og fengende album, der også ble spilt mye av utallige gymlærere på ungdomskolen, grunnet den energiske lydbildet.
Scooter, vel, Rough and Tough and Dangerous samleren fra vinter 1998, var kanskje viktigere på mange måter, men debuten ...And the Beat Goes On! var for meg, det soleklart beste albumet på den tiden, og elsket det energiske og melodiøse party-soundet, men også i etterkant, de langt mer behagelige og flotte instrumentalene.
Et album som helt klart ble viktig, med tanke kjærlighet for mer elektronisk dance dominert musikk, og Scooter ville forbli et favorittband, i de neste årene.
The Matrix soundtracket, ble kjøpt inn lenge før man så filmen, og ble spilt jevnt og trutt, og innehadde mye tøff og kul rock, nu-metal, techno og elektronika, og veien videre til mer av Rammstein, Marilyn Manson, Nine Inch Nails (de var ikke med her, men ja, et naturlig valg videre på musikkreisen) og Rage Against the Machine var ikke lang.
Nirvana samleren ble handlet inn i høst 2002, og hadde vel begynt å gå kjapt mer og mer i retning gitardreven rock, med Guns N Roses og Linkin Park samme sommer, men Nirvana vekket noe annet enn tidligere, og ble fullstendig besatt av dem, gjennom store deler av 2003.
Vel, kunne sikkert mekka i stand ei lenge liste, men uansett 10 skiver som betydde/betyr mye for meg, og har vært viktige i den musikalske reisen fra barn og ungdomstiden.
Samtlige av disse skivene (noen også samlere), har man jo selvfølgelig stadig i heimen, og selv om de kanskje ikke blir lyttet til like ofte eller mye, som for før, så innehar de stadig nostalgien, melodiene og stemningen som gjorde at man falt pladask for dem.
De var viktige, fordi dem hadde en viktig finger med i utviklingen av musikksmaken, og utvidelsen av ulike genrer og artister/band, selv om det stoppet opp litt i større perioder utover og frem mot midten av 90-tallet, der det gikk mest i samlere og CD-singler, men kjærligheten til albumformatet gjorde et stort byks fra sen 90-tallet og langt inn i 00-tallet.
Topp 10 viktige album fra barndommen og ungdomstiden
01. Maj Britt Andersen - Folk er rare! 2! (1988)
02. Michael Jackson - Thriller (1982)
03. ABBA - Super Trouper (1980)
04. Ser Du Dobbelt? (1991)
05. Alan Parsons Project - The Turn of a Friendly Card (1980)
06. The Lion King - Soundtrack (1994)
07. The Prodigy - Music for a Jilted Generation (1994)
08. Scooter - ...And the Beat Goes On! (1995)
09. The Matrix - Music from the Motion Picture (1999)
10. Nirvana - Nirvana (2002)
Det å kåre en "vinner" blir liksom ikke helt riktig, mer hvilket som jeg føler man har mest nostalgiske følelser for, og da var topp 3 meget tøff, men en skal aldri undervurdere viktigheten av å få sin første musikkspiller, da via en blå walkman med hodetelefoner, og som en hyggelig bonus, så fikk jeg også en kassett med Maj Britt Andersen og hennes Folk er Rare 2, til bursdag på tampen av 80-tallet.
Denne hadde en imponerende rekke med varierte, fengende, søte, triste og vakre barnesanger, men der ble spilt med et veldig varmt og improviserende lydbilde, som innehadde en fin blanding av pop, rock, jazz og reggae, og inneholdt klassiske sanger som Sure Sivert, tittelkuttet, Bestefar, Stakkars Statu, Gjennom Parken og Gode Venner, for å nevne noen.
Dessverre mista jeg kassetten en eller annen gang utover 90-tallet, men fant igjen begge Folk er Rare albumene på ei dobbel-kassett boks, til en meget hyggelig pris, i ei bruktsjappe for et par år tilbake, og slo øyeblikkelig til.
På plassen bak, måtte jeg nesten legge til Michael Jackson og klassikeren Thriller, der man fikk på musikk kassett på juleaften i 1990 eller 91, litt usikker, men å tre på seg hodetelefonene og trykke play, ja, det som et fyrverkeri som ble påbegynt, og aldri tok slutt. Total overdose av følelser og inntrykk, og det må ha sett ut som man fikk spasmer i hele kroppen, for jeg klarte ikke å sitte stille å lytte til den skiva.
En av de som ble hardest rammet av "bånn-salat", hvor båndet eller tapen satte seg fast, når man forsøkte å spole, og alt bare surra seg i hop som spaghetti, og kassetten var ikke mulig å redde.
I 1994, fikk mamma oppgaven i å oppgradere den over til CD format (1 av de 3 første albumene som ble kjøpt inn i samlingen på det formatet), og har fortsatt denne utgaven i hylla, fungerer stadig, uten problemer, men ble nok ikke like spilt, som kassettutgaven.
Uansett, Thriller var det nær perfekte sountracket fra barndommen. Man kunne slappe av til det, man kunne lese Turtles blader til det, man kunne sitte på gyngehesten og gynge i vei, i tak med musikken, eller leke med Turtles figurer.
ABBA var jo en ganske logisk valg, ettersom mamma hadde flere av skivene deres på kassett, og der de to mest minneverdige var Voulez Vous (1979) og Super Trouper (1980). Sistnevnte var nok den som hang igjen mest i øregangene, og fungerte også som en meget melodiøs og fengende skive, der funket som gyngehest musikk, eller bare slappe av musikk.
Ser du Dobbelt? var ei musikk samler der Robert Stoltenberg (med bror) hadde det moro, da med å lage radioshow og kassetten inneholdt flere kjente og ikke fullt så kjente hits, med en fin blanding av ulike genrer og nei, også ei som ble spilt meget ofte i barndommen.
Kassetten fikk man gratis, etter et kjipt besøk hos optiker/øyelege, og med beskjeden om at en "vant" i lotteriet, og måtte så begynne med briller, bare et par uker før man skulle starte i førsteklasse på barneskolen.
Kjipt, men tja, det gikk seg jo til slutt, og antar at kassetten var ment som en trøst, eller forsøk på å normalisere bruken av briller for barn og unge, da sistnevnte kan være direkte jævlige mot de som er annerledes. Heldigvis havna jeg i en utrolig fin klasse, med lite mobbing og fant snart tonen med en annen brilleorm, og av oppunder 50 unger, fordelt over 2 klasser, var vi de eneste gjennom hele barnetrinnet med briller, og ble bestevenner.
The Turn of a Friendly Card, var ei skive (også mammas) der viste seg å bli det perfekte soundtracket til min besettelse av ridder Lego og det å bygge Lego borger, og klargjøre episke kamper mellom skogsfolket og de sorte ridderne.
Musikken til Alan Parsons var fantastisk drivende, melodiøs og utrolig stemningsfull, og hadde noe veldig "middelaldersk" over seg fra start til slutt.
Helt klart et av de mest spilte albumene fra den tid.
The Lion King var viktig, fordi den introduserte meg for filmmusikk, samt at man fikk den engelsk talende original versjonen, ikke den norske, som man egentlig ønska seg, men er glad mamma plukka med seg den originale i stedet.
Music for the Jilted Generation huskes best fra mange besøk hos ulike kompiser, der hadde eldre søsken, som virket å digge The Prodigy, og ikke sjeldent at musikken deres gikk igjen, når man var på besøk. Kjøpte skiva inn, et par år senere, og ja, utrolig tøft og fengende album, der også ble spilt mye av utallige gymlærere på ungdomskolen, grunnet den energiske lydbildet.
Scooter, vel, Rough and Tough and Dangerous samleren fra vinter 1998, var kanskje viktigere på mange måter, men debuten ...And the Beat Goes On! var for meg, det soleklart beste albumet på den tiden, og elsket det energiske og melodiøse party-soundet, men også i etterkant, de langt mer behagelige og flotte instrumentalene.
Et album som helt klart ble viktig, med tanke kjærlighet for mer elektronisk dance dominert musikk, og Scooter ville forbli et favorittband, i de neste årene.
The Matrix soundtracket, ble kjøpt inn lenge før man så filmen, og ble spilt jevnt og trutt, og innehadde mye tøff og kul rock, nu-metal, techno og elektronika, og veien videre til mer av Rammstein, Marilyn Manson, Nine Inch Nails (de var ikke med her, men ja, et naturlig valg videre på musikkreisen) og Rage Against the Machine var ikke lang.
Nirvana samleren ble handlet inn i høst 2002, og hadde vel begynt å gå kjapt mer og mer i retning gitardreven rock, med Guns N Roses og Linkin Park samme sommer, men Nirvana vekket noe annet enn tidligere, og ble fullstendig besatt av dem, gjennom store deler av 2003.
Vel, kunne sikkert mekka i stand ei lenge liste, men uansett 10 skiver som betydde/betyr mye for meg, og har vært viktige i den musikalske reisen fra barn og ungdomstiden.
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Og så ei kjappis, da bestående av de jeg mener er Rush sine 10 beste album, av de en har hørt:
01. Moving Pictures (1981)
02. 2112 (1976)
03. Signals (1982)
04. A Farewell to Kings (1977)
05. Hemispheres (1978)
06. Permanent Waves (1980)
07. Grace Under Pressure (1984)
08. Power Windows (1985)
09. Fly by Night (1975)
10. Roll the Bones (1991)
Inkluderer ingen liveskiver, og har fortsatt en del studioutgivelser igjen, men av de 10 nevnte, er topp 5 bænkers.
01. Moving Pictures (1981)
02. 2112 (1976)
03. Signals (1982)
04. A Farewell to Kings (1977)
05. Hemispheres (1978)
06. Permanent Waves (1980)
07. Grace Under Pressure (1984)
08. Power Windows (1985)
09. Fly by Night (1975)
10. Roll the Bones (1991)
Inkluderer ingen liveskiver, og har fortsatt en del studioutgivelser igjen, men av de 10 nevnte, er topp 5 bænkers.
-
Big George
- Innlegg: 7791
05. Alan Parsons Project - The Turn of a Friendly Card (1980) Denne ble spilt ofte på La Boheme ved St Hanshaugen i Oslo og jeg lette lenge før jeg fant ut hvem det var.. En meget stemningsfylt tittellåt og Parson var vel produsent for Pink Floyd og jobbet litt for the Beatles før det.
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Ja, det er et par meget Pink Floyd aktige låter/stunder på den skiva, noen såpass, at de føles ut som noe der kunne like gjerne ha havna på Dark Side of the Moon, eller tiltenkt, kanskje renere inspirert av den skiva er riktig å si, men ja, flott musikk.Big George skrev: ↑fre aug 20, 2021 2:49 am 05. Alan Parsons Project - The Turn of a Friendly Card (1980) Denne ble spilt ofte på La Boheme ved St Hanshaugen i Oslo og jeg lette lenge før jeg fant ut hvem det var.. En meget stemningsfylt tittellåt og Parson var vel produsent for Pink Floyd og jobbet litt for the Beatles før det.
Har kun 2 album av Alan Parsons Project, I Robot og Turn of a Friendly Card, men må vel omsider sjekke ut litt mer.
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Vært igjennom så og si alt man eier og har av Blur album, og tja, kan vel ikke si at man ble mektig imponert over det en fikk i retur.
Uansett, blir ei kort liste/rating over hvilke man har likt mest, til, tja det motsatte.
Blur fra beste til verste ei kjapp albumrangering:
01. Parklife (1994) - 8/10
02. Modern Life is Rubbish (1993) - 6,5/10
03. 13 (1999) - 6,5/10
04. Think Tank (2003) - 6/10
05. The Great Escape (1995) - 5,5/10
06. Leisure (1991) - 5/10
07. Blur (1997) - 5/10
Uansett, blir ei kort liste/rating over hvilke man har likt mest, til, tja det motsatte.
Blur fra beste til verste ei kjapp albumrangering:
01. Parklife (1994) - 8/10
02. Modern Life is Rubbish (1993) - 6,5/10
03. 13 (1999) - 6,5/10
04. Think Tank (2003) - 6/10
05. The Great Escape (1995) - 5,5/10
06. Leisure (1991) - 5/10
07. Blur (1997) - 5/10
-
Strachan7
Vet ikke om dette var ment som din private tråd, eller om det var en tråd der alle kunne komme med bidrag.
Men jeg tar sjansen på at det er en tråd for alle og kommer med et bidrag, jeg og.
Beklager på forhånd om jeg har misforstått og "brutt meg inn" i tråden din, Frank
Det er blitt gitt ut flust med samle-CD`er med cirka 20 sanger med "det beste fra 80-tallet" opp gjennom årene.
Her er mine topp 20 fra 80-tallet :
1. Kim Wilde - You Keep Me Hangin` On
2. UB 40 - Red Red Wine
3. Rick Astley - Whenever You Need Somebody
4. Soft Cell - Tainted Love
5. Modern Talking - Cheri Cheri Lady
6. Transvision Vamp - Baby I Don`t Care
7. Matthew Wilder - Break My Stride
8. Bros - When Will I Be Famous
9. Mr. Mister - Kyrie
10. Vanessa Paradis - Joe Le Taxi
11. Bangles - Manic Monday
12. Samantha Fox - It`s Only Love
13. Cyndi Lauper - Girls Just Want To Have Fun
14. Return - Change The Attitude
15. Sandra - Maria Magdalena
16. Mental As Anything - Live It Up
17. George Michael - One More Try
18. Bananarama - Love In The First Degree
19. Europe - The Final Countdown
20. Suzanne Vega - Tom`s Diner
Men jeg tar sjansen på at det er en tråd for alle og kommer med et bidrag, jeg og.
Beklager på forhånd om jeg har misforstått og "brutt meg inn" i tråden din, Frank
Det er blitt gitt ut flust med samle-CD`er med cirka 20 sanger med "det beste fra 80-tallet" opp gjennom årene.
Her er mine topp 20 fra 80-tallet :
1. Kim Wilde - You Keep Me Hangin` On
2. UB 40 - Red Red Wine
3. Rick Astley - Whenever You Need Somebody
4. Soft Cell - Tainted Love
5. Modern Talking - Cheri Cheri Lady
6. Transvision Vamp - Baby I Don`t Care
7. Matthew Wilder - Break My Stride
8. Bros - When Will I Be Famous
9. Mr. Mister - Kyrie
10. Vanessa Paradis - Joe Le Taxi
11. Bangles - Manic Monday
12. Samantha Fox - It`s Only Love
13. Cyndi Lauper - Girls Just Want To Have Fun
14. Return - Change The Attitude
15. Sandra - Maria Magdalena
16. Mental As Anything - Live It Up
17. George Michael - One More Try
18. Bananarama - Love In The First Degree
19. Europe - The Final Countdown
20. Suzanne Vega - Tom`s Diner
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Ingenting å beklage deg over, for tråden er åpen for alle, og aldri ment som en privat opplisting av div favoritter, men mer som ei kopi av en lignende fra Diskusjon.no sine musikk forum.Strachan7 skrev: ↑man aug 23, 2021 12:33 am Vet ikke om dette var ment som din private tråd, eller om det var en tråd der alle kunne komme med bidrag.
Men jeg tar sjansen på at det er en tråd for alle og kommer med et bidrag, jeg og.
Beklager på forhånd om jeg har misforstått og "brutt meg inn" i tråden din, Frank
Så nei, jeg er bare glad til, om andre her inne vil ta i bruk tråden og komme med spennende og interessante musikklister, så bare kjør på.
Artig med ei skikkelig 80-talls liste, og mange velkjente favoritter å finne igjen, men den du har lista opp der ville nok gått inn som en definitivt vinner, med tanke på å samle opp svære hits fra nevnte tiår. For er jo litt av problemet med slike samleplater, spesielt de som skal ta for seg åttitallet, og ofte noen meget store hits, og deretter en del fyllkalk og nei, det problemet hadde ikke lista di, og like greit å gjøre unna listevalgene på egenhånd, fremfor å handle inn ørten varierende CDer.Strachan7 skrev: ↑man aug 23, 2021 12:33 am Det er blitt gitt ut flust med samle-CD`er med cirka 20 sanger med "det beste fra 80-tallet" opp gjennom årene.
Her er mine topp 20 fra 80-tallet :
1. Kim Wilde - You Keep Me Hangin` On
2. UB 40 - Red Red Wine
3. Rick Astley - Whenever You Need Somebody
4. Soft Cell - Tainted Love
5. Modern Talking - Cheri Cheri Lady
6. Transvision Vamp - Baby I Don`t Care
7. Matthew Wilder - Break My Stride
8. Bros - When Will I Be Famous
9. Mr. Mister - Kyrie
10. Vanessa Paradis - Joe Le Taxi
11. Bangles - Manic Monday
12. Samantha Fox - It`s Only Love
13. Cyndi Lauper - Girls Just Want To Have Fun
14. Return - Change The Attitude
15. Sandra - Maria Magdalena
16. Mental As Anything - Live It Up
17. George Michael - One More Try
18. Bananarama - Love In The First Degree
19. Europe - The Final Countdown
20. Suzanne Vega - Tom`s Diner
Dessverre får jeg ikke inn MTV80s lenger, etter at den erstattet VH1Classic, men savner å stikke innom på kveldstid og få med meg et par musikkvideoer før leggetid, men ja, håper likevel en lignende kanal vil kanskje gjenoppstå senere.
Får se om jeg ikke kan forsøke meg på en lignende liste over favorittlåter eller album fra 80-tallet, men lettere sagt enn gjort, for må nok eventuelt utvides fra 20 til, tja, en god del mer plasseringer, men skal absolutt komme tilbake til temaet ditt og prøve meg frem.
Fine med lister, er jo at man kan hele tiden stokke om litt på dem, og de er jo ikke skrevet i stein, så ja, noen er garantert å få innpass, andre vil muligens måtte flytte litt på seg.
-
Big George
- Innlegg: 7791
Jeg digger/digget også 80 talls låter som ofte kom på MTV og Sky
Her er en liste satt opp på kort tid
Litt ukjente:
Reflex The politics of dancing
Mighty Wah come back
Men without hats safety dance
Lou Reed Doing the things that we want to
Anne Linnet Forårsdag
Gregory Abbot Shake you down
Så de kjente
Prince When doves cry
Marvin Gaye Sexual healing
Madonna Live to tell
Billy Idol Eyes without a face
Michal Jackson Beat it
Pretenders hymn to her
Bruce Springsteen Hungry heart
Madness My house
Kool and the Gang Cherish
Dire Straits Love over gold
Phil Collins In the air tonight
Chicago Hard habit to break
Heart Alone
Dette er bare fra min svake hukommelse mer kommer senere !
Her er en liste satt opp på kort tid
Litt ukjente:
Reflex The politics of dancing
Mighty Wah come back
Men without hats safety dance
Lou Reed Doing the things that we want to
Anne Linnet Forårsdag
Gregory Abbot Shake you down
Så de kjente
Prince When doves cry
Marvin Gaye Sexual healing
Madonna Live to tell
Billy Idol Eyes without a face
Michal Jackson Beat it
Pretenders hymn to her
Bruce Springsteen Hungry heart
Madness My house
Kool and the Gang Cherish
Dire Straits Love over gold
Phil Collins In the air tonight
Chicago Hard habit to break
Heart Alone
Dette er bare fra min svake hukommelse mer kommer senere !
-
Number4
Parsons var ikke produsent av Dark Side of The Moon. Han var teknikker. Assistent-teknikker for Beatles, Let it Be og Abbey Road.Big George skrev: ↑fre aug 20, 2021 2:49 am 05. Alan Parsons Project - The Turn of a Friendly Card (1980) Denne ble spilt ofte på La Boheme ved St Hanshaugen i Oslo og jeg lette lenge før jeg fant ut hvem det var.. En meget stemningsfylt tittellåt og Parson var vel produsent for Pink Floyd og jobbet litt for the Beatles før det.
-
Strachan7
Topp 20 fra 90-tallet :
1: 4 Non Blondes - What`s Up
2: The Monroes - Just Another Normal Day
3: The Connells - 74`75
4: Lili & Susie - What`s The Colour Of Love
5: Travellin` Strawberries - Støveldance
6: Amanda Marshall - Let It Rain
7: UB 40 - Bring Me Your Cup
8: Trøste & Bære - Drita Full Før Drøbaksundet
9: Michael Learns To Rock - Wild Women
10: Take That - Back For Good
11: Wet Wet Wet - Love Is All Around
12: Big Mountain - Baby I Love Your Way
13: Dance With A Stranger - Let Go
14: TLC - Waterfalls
15: Tom Mathisen/Herodes Falsk - I Marinen
16: Ace Of Base - The Sign
17: Genesis - No Son Of Mine
18: Robin Zander - I`ve Always Got You
19: Annie Lennox - Walking On Broken Glass
20: Erasure - Always
1: 4 Non Blondes - What`s Up
2: The Monroes - Just Another Normal Day
3: The Connells - 74`75
4: Lili & Susie - What`s The Colour Of Love
5: Travellin` Strawberries - Støveldance
6: Amanda Marshall - Let It Rain
7: UB 40 - Bring Me Your Cup
8: Trøste & Bære - Drita Full Før Drøbaksundet
9: Michael Learns To Rock - Wild Women
10: Take That - Back For Good
11: Wet Wet Wet - Love Is All Around
12: Big Mountain - Baby I Love Your Way
13: Dance With A Stranger - Let Go
14: TLC - Waterfalls
15: Tom Mathisen/Herodes Falsk - I Marinen
16: Ace Of Base - The Sign
17: Genesis - No Son Of Mine
18: Robin Zander - I`ve Always Got You
19: Annie Lennox - Walking On Broken Glass
20: Erasure - Always
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Nostalgisk tv-spill musikk
Ei kjapp liste over ulike viktige og uforglemmelige tv-spill soundtracks, der vekker noen rimelige heftige og herlige minner fra barndommen og ungdomstiden på 90 og tidlig 00-tallet.
01. Teenage Mutant Ninja Turtles IV: Turtles In Time (1992)
Det var liksom aldri noen tvil her. Det soleklart mest nostalgiske og klassiske eksemplet på fantastiske barndomsminner og av den søtladne varianten.
Herlighet som man storkoste seg med dette spillet, og selv om en aldri fikk muligheten til å eie det selv, virket det som "alle" i hele verden hadde et eksemplar liggende hjemme, og nei, om det var en selv som spilte, eller noen andre. Jeg brydde meg ikke, bare en kunne få sugd til seg godstemningen, det var verdt all ventingen. Og når det ble ens egen tur, føltes det jo så mye bedre.
Dessverre var man aldri særlig flink å takle presset med å spille foran et "publikum", da noen av bossene var litt for tøffe, og så fikk man alltids nerver så det holdt, spesielt dersom noen av jentene i klassen var innom og så på mens en spilte, og prestasjonsangsten overtok fullstendig. Nei, når det kun var en selv og en kompis, gikk det smooth, men flere enn det, og man ble øyeblikkelig om til en kløne.
Uansett, musikken er fortsatt enorm. Snakk om motiverende, drivende og melodiøs soundtrack som pokker.
Føler at en blir automatisk løfta frem til tider, og nei, sånn musikk en skulle hatt gående på treningssentrene for fullt, da ville fettet forbrenne fortere enn svint.
02. GTA: Vice City (2002)
Om det ikke mest nostalgiske, så er det nok meget mulig det beste soundtracket man har vært borti. Et perfekt eksempel på at en kan bare gjøre alt annet enn å "spille", og heller cruise rundt i Vice City, nyte stemningen og musikken, og ja, for ei fantastisk måte å oppdage så utallige mye mengder med fete band og artister, samt den unike jobben som gikk ned i å skape en følelse av å dra rett tilbake til et levende og eksotisk tiår, og nei, andre GTA spill var nok bedre, men ingen matcher lyden av Vice City, og ikke bare musikken, men reklamene, de latterlige DJene og nei, alt er så gjennomført godt levert.
03. Quake II (1999)
Uten tvil et av de tøffeste og mest inspirerende soundtrackene fra ungdommen, og visste vel aldri hvem som sto bakom, før lenge etter.
Umulig å ikke bli rimelig pumpa opp og gira, i det man gyver løs på utallige horder av monstrøse beist (strogger, tror jeg de ble kalt) i alle slags størrelser og utgaver, og elsket blandingen av gladvold, skrekk-sci-fi stemning og at selv om en hadde runda og spilt seg gjennom hele greia, ørten dusin ganger, så var det alltids noen av disse nasty monstrene, som tok meg på senga, og nei, må nok ha spilt dette mer enn noe annet skytespill, etter å ha fått prøvd ut demoen i et av Playstation magasinene i høsten 1999.
04. Super Castlevania IV (1991)
Nok et eksempel på hva man gikk glipp av, ettersom man aldri eide en SNES maskin, men ja, "alle" andre virket å gjøre så.
Uansett, i likhet med Turtles in Time, gikk utallige timer etter skolen, utpå å sitte å spille i hop, eller følge spent med på kompiser forsøke å runde dette heftige tv-spillet. Musikken var nok det jeg husker best. Intenst, små-skummelt, romantisk og tidvis mektig.
Usikker på om selve spillet har holdt seg like godt i dag, men musikken gir meg fortsatt frysninger, den gode varianten.
05. Spyro the Dragon (1998)
Vel, stopper på ei topp 5, hadde nok lett få dytta inn et par til, men mulig en for forsøke å utvide ei liste, ved en senere anledning, og når en har bedre tid på seg.
Uansett, Stewart Copelands sjarmerende og meget fengende bidrag til Spyro the Dragon spillene på tampen av 90-tallet, gjorde at man ble øyeblikkelig en fan. Også dette fikk man jo en fin smakebit på, etter å ha prøvd ut spillet i ei Playstation magasin demo, i høsten 1998.
Tror jeg ikke kom lenger enn til spill nummer 3, som ble utgitt i 2000 eller 2001, mens de senere utgivelsene har jeg ikke noe forhold til.
Også et spill, man ofte bare koste seg med, grunnet alle de flotte og varierende verdenene og brettene, og ikke minst da, all den fine musikken.
Ei kjapp liste over ulike viktige og uforglemmelige tv-spill soundtracks, der vekker noen rimelige heftige og herlige minner fra barndommen og ungdomstiden på 90 og tidlig 00-tallet.
01. Teenage Mutant Ninja Turtles IV: Turtles In Time (1992)
► Show Spoiler
Herlighet som man storkoste seg med dette spillet, og selv om en aldri fikk muligheten til å eie det selv, virket det som "alle" i hele verden hadde et eksemplar liggende hjemme, og nei, om det var en selv som spilte, eller noen andre. Jeg brydde meg ikke, bare en kunne få sugd til seg godstemningen, det var verdt all ventingen. Og når det ble ens egen tur, føltes det jo så mye bedre.
Dessverre var man aldri særlig flink å takle presset med å spille foran et "publikum", da noen av bossene var litt for tøffe, og så fikk man alltids nerver så det holdt, spesielt dersom noen av jentene i klassen var innom og så på mens en spilte, og prestasjonsangsten overtok fullstendig. Nei, når det kun var en selv og en kompis, gikk det smooth, men flere enn det, og man ble øyeblikkelig om til en kløne.
Uansett, musikken er fortsatt enorm. Snakk om motiverende, drivende og melodiøs soundtrack som pokker.
Føler at en blir automatisk løfta frem til tider, og nei, sånn musikk en skulle hatt gående på treningssentrene for fullt, da ville fettet forbrenne fortere enn svint.
02. GTA: Vice City (2002)
► Show Spoiler
03. Quake II (1999)
► Show Spoiler
Umulig å ikke bli rimelig pumpa opp og gira, i det man gyver løs på utallige horder av monstrøse beist (strogger, tror jeg de ble kalt) i alle slags størrelser og utgaver, og elsket blandingen av gladvold, skrekk-sci-fi stemning og at selv om en hadde runda og spilt seg gjennom hele greia, ørten dusin ganger, så var det alltids noen av disse nasty monstrene, som tok meg på senga, og nei, må nok ha spilt dette mer enn noe annet skytespill, etter å ha fått prøvd ut demoen i et av Playstation magasinene i høsten 1999.
04. Super Castlevania IV (1991)
► Show Spoiler
Uansett, i likhet med Turtles in Time, gikk utallige timer etter skolen, utpå å sitte å spille i hop, eller følge spent med på kompiser forsøke å runde dette heftige tv-spillet. Musikken var nok det jeg husker best. Intenst, små-skummelt, romantisk og tidvis mektig.
Usikker på om selve spillet har holdt seg like godt i dag, men musikken gir meg fortsatt frysninger, den gode varianten.
05. Spyro the Dragon (1998)
► Show Spoiler
Uansett, Stewart Copelands sjarmerende og meget fengende bidrag til Spyro the Dragon spillene på tampen av 90-tallet, gjorde at man ble øyeblikkelig en fan. Også dette fikk man jo en fin smakebit på, etter å ha prøvd ut spillet i ei Playstation magasin demo, i høsten 1998.
Tror jeg ikke kom lenger enn til spill nummer 3, som ble utgitt i 2000 eller 2001, mens de senere utgivelsene har jeg ikke noe forhold til.
Også et spill, man ofte bare koste seg med, grunnet alle de flotte og varierende verdenene og brettene, og ikke minst da, all den fine musikken.
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Trist at Strachan7 med sine 80-talls kunnskaper, forsvant. Uvisst hvorfor, men håper han vil returnere, men får jo bare respektere at folk har annet i livet, enn å være på ulike forumer osv.
Vel, tenkte litt på å lage i stand noen flere musikklister, og fortsetter litt i album og artister som på godt og vondt har bidra i ens reise og utvikling i musikksmak opp gjennom årenes løp. Og denne gangen, tar man for seg de der ankom i senere ungdomsårene og utover i tidlig 20årene, og har vel også på mange måter endt opp som langvarige "forhold", en aldri helt kommer ut av, og det er i grunn helt greit for meg.
Topp 10 viktige album fra sen ungdomstid og tidlig "voksenalder"
Ble meget vanskelig, men følte at maks ei skive per artist/band, selv om enkelte, fint kunne ha bidratt med langt flere, men nå endte man altså opp med å makse med totalt 10, og ikke flere album, for denne gang.
01. Talk Talk - Spirit of Eden (1988)
02. XTC - Skylarking (1986)
03. King Crimson - Larks Tongue in Aspic (1973)
04. Rush - Signals (1982)
05. Faith No More - Album of the Year (1997)
06. Nirvana - Nevermind (1991)
07. Brad Fiedel - The Terminator Soundtrack (1984)
08. David Bowie - Station to Station (1976)
09. The Cure - Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me (1987)
10. New Order - Substance (1987)
Ålreit, alle albumene er nok ikke i 10/10 klassen, men flere er helt klart godt innafor (Talk Talk, XTC, King Crimson osv) mens andre er muligens et stykke bakom, men hvor felles for alle, er jo betydningen og veien videre de medførte, som bidro jo i at de har hatt ei meget viktig innflytelse på meg, og derfor de fikk innpass.
Kan jo like greit starte fra øverst og jobbe seg nedover. Talk Talk og Mark Hollis, ble en først gjort oppmerksom på, via flere tv-reklamere (både i vår/sommer 1997 og igjen i sommer-høst 2002), når EMI sin Best of (fra 1997), ble gjenutgitt samt at bandets 1986 hit, Lifes What You Make It, var inkludert på GTA: Vice City (2002), og tok ikke lange tiden før man satt med nevnte samler, og det man likte godt med denne, var jo hvor fyldig og variert utvalg den bød opp til. Fra de mer kjente radio hitene, til de mindre og mer stemningsfulle og improviserte fra slutten av karrieren, og var jo da nettopp de senere kuttene som gikk mest hjem. Så en var jo litt "forberedt" på hva en hadde i vente, når man handlet inn Spirit of Eden, og den skuffa absolutt ikke.
Vakkert og stemningsfullt til tusen, og ei skive som av en eller annen grunn bare gikk rett hjem, og så meg aldri tilbake siden. Morsomme er jo at en slet litt, med å få tak i forgjengeren, The Colour of Spring (1986), men når den først satte seg, så hadde man ikke bare to nye favoritt skiver, men et helt nytt favoritt band, og et som fortsatt er helt på topp i samlingen.
Tror jeg aldri vil gjenoppleve ei lignende god følelse, som det å falle fullstendig pladask for Talk Talk og musikken deres, men om det var kun ei "one shot deal", så kan jeg fint leve videre med det.
Neste ut, er egentlig litt i samme retningen, og der den varme og fyldige stemningen, skjønnheten og variasjonen på Skylarking, øyeblikkelig fenga meg, men hvor XTC hadde en kun vært innom en gang før, og da via den ganske så annerledes og mer "rett frem" skiva Drums and Wires (1979), der bar preg av å være mer new wave og gitarrock dominert, mens Skylarking var jo noe helt annet. Her fikk man ei nydelig nostalgisk og ikke minst psykedelisk 60-talls pop hyllest/flørt, og nok et favoritt band/album hadde ankommet samlingen.
I likhet med Talk Talk, hadde jo også XTC gjennomgått en stor forandring musikalsk, fra mer tidlig og energisk new wave, til stadig mer variert og storslagen voksenpop, og nei, to fantastiske britiske band på 80 og tidlig 90-tallet, selv om sistnevnte, maktet å returnere med stil, og slapp den knallsterke Apple Venus Volume 1, nesten et tiår senere, og viste at de på ingen måte hadde "mista" magien.
King Crimson, ankom i en periode hvor Pink Floyd, Yes, Genesis og Rush hadde alle vært viktige og fine band å starte opp den tidlige prog-ferden med, men ingen tvil om at Crimson tok meg i mer av dit en ønsket seg hen. Mørkere og mer uberegnelig musikk, og selv om In the Court of the Crimson King var den man først åpna med, og deretter gradvis gikk oppover, og kanskje "mista" litt taket, etter Islands, og så kom alt tilbake, da med et stort og voldsomt SMELL, i det Larks Tongues in Aspic ble spilt for første gangen.
Hadde vel kun knappe 30 sekunders snutter fra Amazon å gå ut i fra (dette var jo før Youtube og lignende, men selv der, var jo Robert Fripp lite lysten i å la musikken sin ende opp, og er vel først senere tid, han har blitt mer mild og endt opp med å laste opp mesteparten av musikken sin dit) og slikt kan jo selvsagt ikke gjør en særlig godt forberedt, på hva en har i vente.
Larks var så langt unna, alt man hadde vært borti før, men ja, av typen som når det klaffer, så sitter det, og veien videre mot Red, var vel ikke langt unna, men også her, så slet jeg litt med å få tak i sistnevnte, mens Larks satt mer naturlig, tidlig ut.
Uansett, Red er vel den som står seg sterkest, men så har man ikke hørt Larks Tongues in Aspic i sin helhet, på altfor lenge, men nesten litt "redd" for at den ikke vil leve opp til alle de gode minnene.
Signals av Rush, blei plukka opp i hop med 2112, Moving Pictures og et knippe andre skiver fra bandet, og i grunn på rein "impuls", men skulle vise seg å bli et av de bedre, da samtlige var satt ned i pris, såpass mye at det ble et skikkelig røverkjøp av de sjeldne. Signals er kanskje ikke det beste av disse, men albumet falt øyeblikkelig i smak, og hørte på det langt mer, enn noen annen Rush skive.
Holder det fortsatt som favoritten, selv om 2112, Hemispheres og Moving Pictures er bedre, så mangler de litt av feel good stemningen en får så mye av, samt den 80-talls aktige nostalgien Signals har masser av.
Album of the Year, var ei som ble mitt første (eller andre) møte med Faith No More, da etter å ha stått mellom den og ei tidligere (glemt tittelen, men det fra 1995 med vaktbikkja og politimannen, på coveret) og var den heftige Last Cup of Sorrow og Vertigo/Hitchcock hyllesten/parodi videoen med Jennifer Jason Leigh, som gjorde at man gikk for Årets album.
Igjen, variasjon, heftige og melodiøse låter, og stemningen bidro til at den raskt ble en gjenganger, og ja, en begynte gradvis å plukke med seg Faith No More skiver, og hvor Angel Dust helt klart byksa rett til topps. Der er nok ikke Album of the Year, men alltids ment den er undervurdert av bandets skiver, og skal snart ha meg et gjenhør med det, for å være på den sikre siden.
Nirvana og Nevermind, sistnevnte fikk man i julegave, og den var kanskje det mest spilte albumet i slutten av 2002 og frem utover vinter og vår 2003, og ble vel såpass mye spilt, at en ikke har hørt det i sin helhet, siden den gang.
Viktig, i det at man etter hvert gikk fra Nirvana, over til andre alternative rocke band, og hvor særlig Alice in Chains, Hole, Smashing Pumpkins, Soundgarden og The Pixies falt godt i smak. Men usikker på hvor godt albumet har holdt seg, men også ei man vil nok snart høre igjen, og se an om nostalgien lever videre.
Filmmusikk begynte å få en viktigere innflytelse, utover tidlig 00-tallet, og der en av de første, og dyreste platene, var helt klart Brad Fiedels The Terminator soundtrack, der inkluderte flere ulike artister og bands bidrag, og sørget for ei utrolig fengende og fin stemning, med variasjon og med både marerittaktige og skrekkfilm lignende musikk, til mer rett frem og melodiøs synth pop og new wave, men ja, ikke så lett å finne, og måtte til slutt ut med en god del penger for å få tak i CDen, og ventetiden var drepende lang. Tror det var oppunder 7-8 uker, eller mer, og var sikker på at den aldri ville komme, og når den så gjorde det, og man fikk satt den på, for første gangen, var alt glemt.
The Definitive Edition som inneholder kun en forlenget versjon med de instrumentale sporene til Fiedel, er nok den beste, men vil alltid være glad i originalen, der innehar også de ulike artistene og banda, som gir filmen det lille ekstra, av varierte musikalske innslag.
De 3 siste valgene, var litt i "siste" slengen, men vanskelig å komme utenom Station to Station av David Bowie, og selv om en hadde vært innom tidligere og senere utgivelser fra mannen, var Station to Station, albumet som gikk helt til topps, og tror nok det skyldes at på den tid, hadde en jo fått rikelig med både prog rock og synth pop inn i øra, og Bowie var jo meget godt oppdatert på hva som foregikk i musikkens verden, og blandingen av soul, funk, rock og prog var meget vellykket.
Smått utrolig, plukka en med seg samtlige av 1999 CD remastrene, til 59 kroner stykket, på Platekompaniet, og den gang hvor man faktisk følte at det var verdt å bruke litt ekstra god tid i nice price og lavpris kampanjene deres, i de fysiske sjappene, for en kunne jo dra innom ørten ulike butikker i Oslo, og ende opp med veldig forskjellig utvalg, og masser på masser av perler, til meget hyggelig pris.
New Order og Joy Division gikk det mye av i vinter og høst 2005, der Substance (både New Order og senere Joy Divsion) samlerne viste til hva disse gutta kunne by på, og selv om Joy Division var et par hakk sterkere (eller mer) på platefronten, så var New Order meget sterke når det kom til singler.
The Cure og Kyss Me eks antall ganger, var en jeg kjøpte inn, ved et "uhell", ettersom man var jo egentlig ute etter Disintegration og Wish, men så dukka jo Just Like Heaven opp i minnet, og kom på at den var jo med på Kiss Me albumet, og da ble det sånn.
I motsetning til Disintegration, var det langt større variasjon å finne på Kiss Me, og ei skive som raskt satte seg, selv om den kanskje ble noe vel overlang, og ikke alt var like bra utover, men de sterkeste låtene, forble favoritter, og en av disse høst skivene, som en aldri helt har gått lei av.
Vel, tenkte litt på å lage i stand noen flere musikklister, og fortsetter litt i album og artister som på godt og vondt har bidra i ens reise og utvikling i musikksmak opp gjennom årenes løp. Og denne gangen, tar man for seg de der ankom i senere ungdomsårene og utover i tidlig 20årene, og har vel også på mange måter endt opp som langvarige "forhold", en aldri helt kommer ut av, og det er i grunn helt greit for meg.
Topp 10 viktige album fra sen ungdomstid og tidlig "voksenalder"
Ble meget vanskelig, men følte at maks ei skive per artist/band, selv om enkelte, fint kunne ha bidratt med langt flere, men nå endte man altså opp med å makse med totalt 10, og ikke flere album, for denne gang.
01. Talk Talk - Spirit of Eden (1988)
02. XTC - Skylarking (1986)
03. King Crimson - Larks Tongue in Aspic (1973)
04. Rush - Signals (1982)
05. Faith No More - Album of the Year (1997)
06. Nirvana - Nevermind (1991)
07. Brad Fiedel - The Terminator Soundtrack (1984)
08. David Bowie - Station to Station (1976)
09. The Cure - Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me (1987)
10. New Order - Substance (1987)
Ålreit, alle albumene er nok ikke i 10/10 klassen, men flere er helt klart godt innafor (Talk Talk, XTC, King Crimson osv) mens andre er muligens et stykke bakom, men hvor felles for alle, er jo betydningen og veien videre de medførte, som bidro jo i at de har hatt ei meget viktig innflytelse på meg, og derfor de fikk innpass.
Kan jo like greit starte fra øverst og jobbe seg nedover. Talk Talk og Mark Hollis, ble en først gjort oppmerksom på, via flere tv-reklamere (både i vår/sommer 1997 og igjen i sommer-høst 2002), når EMI sin Best of (fra 1997), ble gjenutgitt samt at bandets 1986 hit, Lifes What You Make It, var inkludert på GTA: Vice City (2002), og tok ikke lange tiden før man satt med nevnte samler, og det man likte godt med denne, var jo hvor fyldig og variert utvalg den bød opp til. Fra de mer kjente radio hitene, til de mindre og mer stemningsfulle og improviserte fra slutten av karrieren, og var jo da nettopp de senere kuttene som gikk mest hjem. Så en var jo litt "forberedt" på hva en hadde i vente, når man handlet inn Spirit of Eden, og den skuffa absolutt ikke.
Vakkert og stemningsfullt til tusen, og ei skive som av en eller annen grunn bare gikk rett hjem, og så meg aldri tilbake siden. Morsomme er jo at en slet litt, med å få tak i forgjengeren, The Colour of Spring (1986), men når den først satte seg, så hadde man ikke bare to nye favoritt skiver, men et helt nytt favoritt band, og et som fortsatt er helt på topp i samlingen.
Tror jeg aldri vil gjenoppleve ei lignende god følelse, som det å falle fullstendig pladask for Talk Talk og musikken deres, men om det var kun ei "one shot deal", så kan jeg fint leve videre med det.
Neste ut, er egentlig litt i samme retningen, og der den varme og fyldige stemningen, skjønnheten og variasjonen på Skylarking, øyeblikkelig fenga meg, men hvor XTC hadde en kun vært innom en gang før, og da via den ganske så annerledes og mer "rett frem" skiva Drums and Wires (1979), der bar preg av å være mer new wave og gitarrock dominert, mens Skylarking var jo noe helt annet. Her fikk man ei nydelig nostalgisk og ikke minst psykedelisk 60-talls pop hyllest/flørt, og nok et favoritt band/album hadde ankommet samlingen.
I likhet med Talk Talk, hadde jo også XTC gjennomgått en stor forandring musikalsk, fra mer tidlig og energisk new wave, til stadig mer variert og storslagen voksenpop, og nei, to fantastiske britiske band på 80 og tidlig 90-tallet, selv om sistnevnte, maktet å returnere med stil, og slapp den knallsterke Apple Venus Volume 1, nesten et tiår senere, og viste at de på ingen måte hadde "mista" magien.
King Crimson, ankom i en periode hvor Pink Floyd, Yes, Genesis og Rush hadde alle vært viktige og fine band å starte opp den tidlige prog-ferden med, men ingen tvil om at Crimson tok meg i mer av dit en ønsket seg hen. Mørkere og mer uberegnelig musikk, og selv om In the Court of the Crimson King var den man først åpna med, og deretter gradvis gikk oppover, og kanskje "mista" litt taket, etter Islands, og så kom alt tilbake, da med et stort og voldsomt SMELL, i det Larks Tongues in Aspic ble spilt for første gangen.
Hadde vel kun knappe 30 sekunders snutter fra Amazon å gå ut i fra (dette var jo før Youtube og lignende, men selv der, var jo Robert Fripp lite lysten i å la musikken sin ende opp, og er vel først senere tid, han har blitt mer mild og endt opp med å laste opp mesteparten av musikken sin dit) og slikt kan jo selvsagt ikke gjør en særlig godt forberedt, på hva en har i vente.
Larks var så langt unna, alt man hadde vært borti før, men ja, av typen som når det klaffer, så sitter det, og veien videre mot Red, var vel ikke langt unna, men også her, så slet jeg litt med å få tak i sistnevnte, mens Larks satt mer naturlig, tidlig ut.
Uansett, Red er vel den som står seg sterkest, men så har man ikke hørt Larks Tongues in Aspic i sin helhet, på altfor lenge, men nesten litt "redd" for at den ikke vil leve opp til alle de gode minnene.
Signals av Rush, blei plukka opp i hop med 2112, Moving Pictures og et knippe andre skiver fra bandet, og i grunn på rein "impuls", men skulle vise seg å bli et av de bedre, da samtlige var satt ned i pris, såpass mye at det ble et skikkelig røverkjøp av de sjeldne. Signals er kanskje ikke det beste av disse, men albumet falt øyeblikkelig i smak, og hørte på det langt mer, enn noen annen Rush skive.
Holder det fortsatt som favoritten, selv om 2112, Hemispheres og Moving Pictures er bedre, så mangler de litt av feel good stemningen en får så mye av, samt den 80-talls aktige nostalgien Signals har masser av.
Album of the Year, var ei som ble mitt første (eller andre) møte med Faith No More, da etter å ha stått mellom den og ei tidligere (glemt tittelen, men det fra 1995 med vaktbikkja og politimannen, på coveret) og var den heftige Last Cup of Sorrow og Vertigo/Hitchcock hyllesten/parodi videoen med Jennifer Jason Leigh, som gjorde at man gikk for Årets album.
Igjen, variasjon, heftige og melodiøse låter, og stemningen bidro til at den raskt ble en gjenganger, og ja, en begynte gradvis å plukke med seg Faith No More skiver, og hvor Angel Dust helt klart byksa rett til topps. Der er nok ikke Album of the Year, men alltids ment den er undervurdert av bandets skiver, og skal snart ha meg et gjenhør med det, for å være på den sikre siden.
Nirvana og Nevermind, sistnevnte fikk man i julegave, og den var kanskje det mest spilte albumet i slutten av 2002 og frem utover vinter og vår 2003, og ble vel såpass mye spilt, at en ikke har hørt det i sin helhet, siden den gang.
Viktig, i det at man etter hvert gikk fra Nirvana, over til andre alternative rocke band, og hvor særlig Alice in Chains, Hole, Smashing Pumpkins, Soundgarden og The Pixies falt godt i smak. Men usikker på hvor godt albumet har holdt seg, men også ei man vil nok snart høre igjen, og se an om nostalgien lever videre.
Filmmusikk begynte å få en viktigere innflytelse, utover tidlig 00-tallet, og der en av de første, og dyreste platene, var helt klart Brad Fiedels The Terminator soundtrack, der inkluderte flere ulike artister og bands bidrag, og sørget for ei utrolig fengende og fin stemning, med variasjon og med både marerittaktige og skrekkfilm lignende musikk, til mer rett frem og melodiøs synth pop og new wave, men ja, ikke så lett å finne, og måtte til slutt ut med en god del penger for å få tak i CDen, og ventetiden var drepende lang. Tror det var oppunder 7-8 uker, eller mer, og var sikker på at den aldri ville komme, og når den så gjorde det, og man fikk satt den på, for første gangen, var alt glemt.
The Definitive Edition som inneholder kun en forlenget versjon med de instrumentale sporene til Fiedel, er nok den beste, men vil alltid være glad i originalen, der innehar også de ulike artistene og banda, som gir filmen det lille ekstra, av varierte musikalske innslag.
De 3 siste valgene, var litt i "siste" slengen, men vanskelig å komme utenom Station to Station av David Bowie, og selv om en hadde vært innom tidligere og senere utgivelser fra mannen, var Station to Station, albumet som gikk helt til topps, og tror nok det skyldes at på den tid, hadde en jo fått rikelig med både prog rock og synth pop inn i øra, og Bowie var jo meget godt oppdatert på hva som foregikk i musikkens verden, og blandingen av soul, funk, rock og prog var meget vellykket.
Smått utrolig, plukka en med seg samtlige av 1999 CD remastrene, til 59 kroner stykket, på Platekompaniet, og den gang hvor man faktisk følte at det var verdt å bruke litt ekstra god tid i nice price og lavpris kampanjene deres, i de fysiske sjappene, for en kunne jo dra innom ørten ulike butikker i Oslo, og ende opp med veldig forskjellig utvalg, og masser på masser av perler, til meget hyggelig pris.
New Order og Joy Division gikk det mye av i vinter og høst 2005, der Substance (både New Order og senere Joy Divsion) samlerne viste til hva disse gutta kunne by på, og selv om Joy Division var et par hakk sterkere (eller mer) på platefronten, så var New Order meget sterke når det kom til singler.
The Cure og Kyss Me eks antall ganger, var en jeg kjøpte inn, ved et "uhell", ettersom man var jo egentlig ute etter Disintegration og Wish, men så dukka jo Just Like Heaven opp i minnet, og kom på at den var jo med på Kiss Me albumet, og da ble det sånn.
I motsetning til Disintegration, var det langt større variasjon å finne på Kiss Me, og ei skive som raskt satte seg, selv om den kanskje ble noe vel overlang, og ikke alt var like bra utover, men de sterkeste låtene, forble favoritter, og en av disse høst skivene, som en aldri helt har gått lei av.
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
10 klassiske "roligdans" ballader fra 90-tallet:
Eller "klinelåter" på hjemmealene fester, om en da var så heldig å finne kjemien med den rette jenta.
01. All-4-One - I Swear (1994)
02. Celine Dion - My Heart Will Go On (1997)
03. East 17 - Stay Another Day (1994)
04. Seal - Kiss From a Rose (1994)
05. Take That - Back for Good (1995)
06. LeAnn Rimes - How Do I Live (1997)
07. Whitney Houston & Mariah Carey - When You Believe (1998)
08. Boyzone - No Matter What (1998)
09. Spice Girls - 2 Become 1 (1996)
10. Eternal - Angel of Mine (1998)
Gikk selvsagt for de en selv husker fra barndom og ungdomstiden, der en små-gru-gleda seg til det nærmet seg roligdansen før hjemmefesten eller ungdomsklubben/skoledansen skulle ta kvelden. Noen hadde jo alltids draget, eller var sikra en dansepartner på forhånd, andre var nok ikke like heldige, eller flinke i å oppfatte riktige koder/signaler osv.
Endte vel opp en del ganger på sidelinja, hvor man måtte slukøra se at jenta en var oppetter øra forelska i, var nå opptagen. Men, kom alltids nye forsøk, og heldigvis bedre stunder, hvor flesteparten av de 10 nevnte, gikk igjen som bakgrunnsmusikk, og selv nå, føler en litt på gåsehud når de går igjen, en meget sjelden gang.
Klart, enkelte er vel rimelige udødelige ballade klassikere, My Heart Will Go On og I Swear måtte nesten ta de to øverste, selv om en ikke regner de som favoritter akkurat, men var nok de to mest etterspurte på samtlige fester og tilstelninger.
Eller "klinelåter" på hjemmealene fester, om en da var så heldig å finne kjemien med den rette jenta.
01. All-4-One - I Swear (1994)
02. Celine Dion - My Heart Will Go On (1997)
03. East 17 - Stay Another Day (1994)
04. Seal - Kiss From a Rose (1994)
05. Take That - Back for Good (1995)
06. LeAnn Rimes - How Do I Live (1997)
07. Whitney Houston & Mariah Carey - When You Believe (1998)
08. Boyzone - No Matter What (1998)
09. Spice Girls - 2 Become 1 (1996)
10. Eternal - Angel of Mine (1998)
Gikk selvsagt for de en selv husker fra barndom og ungdomstiden, der en små-gru-gleda seg til det nærmet seg roligdansen før hjemmefesten eller ungdomsklubben/skoledansen skulle ta kvelden. Noen hadde jo alltids draget, eller var sikra en dansepartner på forhånd, andre var nok ikke like heldige, eller flinke i å oppfatte riktige koder/signaler osv.
Endte vel opp en del ganger på sidelinja, hvor man måtte slukøra se at jenta en var oppetter øra forelska i, var nå opptagen. Men, kom alltids nye forsøk, og heldigvis bedre stunder, hvor flesteparten av de 10 nevnte, gikk igjen som bakgrunnsmusikk, og selv nå, føler en litt på gåsehud når de går igjen, en meget sjelden gang.
Klart, enkelte er vel rimelige udødelige ballade klassikere, My Heart Will Go On og I Swear måtte nesten ta de to øverste, selv om en ikke regner de som favoritter akkurat, men var nok de to mest etterspurte på samtlige fester og tilstelninger.
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Husker at Kumite (usikker på om han er inne på Fridiskusjon?) hadde en del av disse oppramsing/liste trådene, rundt band som ELP, Rush, og Yes. Hvor man nå endelig, kan føle at en har nok erfaring med skivene deres, hvert fall de man eier og har, til å lage ei komplett liste over ens favoritter, eller de man mener er bandets beste, til verste utgivelser.
Fra Hell Yes til Hell No - Ei Ranking av Yes sine beste til verste album:
01. Close to the Edge (1972) - 10/10
02. The Yes Album (1971) - 8,5/10
03. Yessongs (1973) - 8,5/10
04. Relayer (1974) - 7,5/10
05. Going for the One (1977) - 7,5/10
06. 90125 (1983) - 7/10
07. Yes (1969) - 6,5/10
08. Drama (1980) - 6,5/10
09. Fragile (1971) - 6,5/10
10. Tales From Topographic Oceans (1973) - 4/10
11. Time and Word (1970) - 4/10
12. Tormato (1978) - 3/10
Valgte å inkludere liveskiva Yessongs, og ja, stoppa vel i grunn etter albumet 90125. Mulig man en dag vil sjekke opp de man mangler, men føler at en har grei oversikt over deres viktigste og beste utgivelser fra 70 og 80-tallet.
Håpet vel ved nærmere gjenhør, at man kanskje kunne få delt ut en 10er til, men nei, Close to the Edge var på et helt annet nivå, enn de fleste.
Fragile, en kjempenedtur, ved nylig besøk, og tross noen fantastiske enkeltlåter, så er det milevis unna å ha noe i toppsiktet å gjøre, hvert fall i mine ører.
Tales From Topographic Oceans, er ei man vil så gjerne like mye mer, men uansett hvor mange runder, får den aldri til å sitte. Ei utrolig frustrerende sak, men tja, beholdes nå inntil videre.
Time and Word, er eneste av de nevnte ovenfor, som jeg ikke gadd å beholde lenger. Tormato, tja, svakest uten tvil, men et eller annet, gjørt at man sliter med å kvitte seg med den.
Fra Hell Yes til Hell No - Ei Ranking av Yes sine beste til verste album:
01. Close to the Edge (1972) - 10/10
02. The Yes Album (1971) - 8,5/10
03. Yessongs (1973) - 8,5/10
04. Relayer (1974) - 7,5/10
05. Going for the One (1977) - 7,5/10
06. 90125 (1983) - 7/10
07. Yes (1969) - 6,5/10
08. Drama (1980) - 6,5/10
09. Fragile (1971) - 6,5/10
10. Tales From Topographic Oceans (1973) - 4/10
11. Time and Word (1970) - 4/10
12. Tormato (1978) - 3/10
Valgte å inkludere liveskiva Yessongs, og ja, stoppa vel i grunn etter albumet 90125. Mulig man en dag vil sjekke opp de man mangler, men føler at en har grei oversikt over deres viktigste og beste utgivelser fra 70 og 80-tallet.
Håpet vel ved nærmere gjenhør, at man kanskje kunne få delt ut en 10er til, men nei, Close to the Edge var på et helt annet nivå, enn de fleste.
Fragile, en kjempenedtur, ved nylig besøk, og tross noen fantastiske enkeltlåter, så er det milevis unna å ha noe i toppsiktet å gjøre, hvert fall i mine ører.
Tales From Topographic Oceans, er ei man vil så gjerne like mye mer, men uansett hvor mange runder, får den aldri til å sitte. Ei utrolig frustrerende sak, men tja, beholdes nå inntil videre.
Time and Word, er eneste av de nevnte ovenfor, som jeg ikke gadd å beholde lenger. Tormato, tja, svakest uten tvil, men et eller annet, gjørt at man sliter med å kvitte seg med den.
-
Leeds_ModernTalking
Back again! Vendte tilbake for cirka 1 måned siden. Ikke at jeg ville det, men Buddha ga meg ordre om at jeg skulle komme tilbake og terrorisere folk her. Og når Buddha gir meg ordre, adlyder jeg alltid.Frank.N.Steen skrev: ↑tir jan 11, 2022 1:16 pm Trist at Strachan7 med sine 80-talls kunnskaper, forsvant. Uvisst hvorfor
Grunnen til at jeg ble borte en periode var at jeg skrev et innlegg som var litt over streken.
Moderatoren AxelRudi ga meg en beskjed som bl.a. inneholdt en ufyselig beskjed "liker du det ikke, så bare logg deg ut". Dette så jeg på som en direkte oppfordring til å logge av, så jeg ba om å få slettet kontoen min. Men, som sagt, Buddha ville at jeg skulle komme tilbake og plage folk her inne
Men nok om at de eklingene som er moderatorer her ønsket meg til helvete.
Her er min Topp 20 liste over sanger av norske band og soloartister :
1: Lars Kilevold/Torstein Bieler - Ute til lunsj
2: Stage Dolls - Wings of steel
3: The Monroes - Jeanette
4: Vømmøl Spellemannslag - Auksjonsvisa
5: Banzai - Masquerade
6: Return - Change the attitude
7: One 2 Many - Downtown
8: Ole Evenrude - This town ain`t big enough for the both of us
9: Lava - Take me to the water
10: Tom Mathisen/Herodes Falsk - Tusen grunner til ikke å ha sex i kveld
11: Aina - Une affaire
12: Da Vinci - Forever in my heart
13: Lars Kilevold - Livet er for kjipt
14: TNT - 10 000 Lovers
15: Creation - Christmas time
16: Tindrum - Dolce vita
17: Dance with a stranger - Everyone needs a friend
18: Franklin - Heaven can cry
19: Shatoo - Dangertown
20: Trøste & Bære - Drita full før Drøbaksundet
Rekkefølgen er forresten tilfeldig.
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Ja, en kødder ikke med Buddha.Leeds_ModernTalking skrev: ↑tir mar 08, 2022 3:25 pm Back again! Vendte tilbake for cirka 1 måned siden. Ikke at jeg ville det, men Buddha ga meg ordre om at jeg skulle komme tilbake og terrorisere folk her. Og når Buddha gir meg ordre, adlyder jeg alltid.
Grunnen til at jeg ble borte en periode var at jeg skrev et innlegg som var litt over streken.
Moderatoren AxelRudi ga meg en beskjed som bl.a. inneholdt en ufyselig beskjed "liker du det ikke, så bare logg deg ut". Dette så jeg på som en direkte oppfordring til å logge av, så jeg ba om å få slettet kontoen min. Men, som sagt, Buddha ville at jeg skulle komme tilbake og plage folk her inne
Men nok om at de eklingene som er moderatorer her ønsket meg til helvete.
Så bra at du fant veien tilbake. Musikkforumet, særlig 80-talls delen, blir liksom ikke det samme uten deg.
Mye ukjent der, men så har jeg vel ikke all verdens kjennskap til norsk musikk, men kan jo være at man får ta å sjekke opp noen av listebidragene, for virker som en del spennende og variert innslag.Leeds_ModernTalking skrev: ↑tir mar 08, 2022 3:25 pm Her er min Topp 20 liste over sanger av norske band og soloartister :
1: Lars Kilevold/Torstein Bieler - Ute til lunsj
2: Stage Dolls - Wings of steel
3: The Monroes - Jeanette
4: Vømmøl Spellemannslag - Auksjonsvisa
5: Banzai - Masquerade
6: Return - Change the attitude
7: One 2 Many - Downtown
8: Ole Evenrude - This town ain`t big enough for the both of us
9: Lava - Take me to the water
10: Tom Mathisen/Herodes Falsk - Tusen grunner til ikke å ha sex i kveld
11: Aina - Une affaire
12: Da Vinci - Forever in my heart
13: Lars Kilevold - Livet er for kjipt
14: TNT - 10 000 Lovers
15: Creation - Christmas time
16: Tindrum - Dolce vita
17: Dance with a stranger - Everyone needs a friend
18: Franklin - Heaven can cry
19: Shatoo - Dangertown
20: Trøste & Bære - Drita full før Drøbaksundet
Rekkefølgen er forresten tilfeldig.
Siden det er kvinnedagen i dag, burde jeg vel forsøke å mekke i stand ei liste med favoritt sanger, hvor samtlige er skrevet og fremført av kvinnelige artister.
Men tiden vil ikke helt spille på lag med meg, så denne blir vel umulig å rangere og planlegge særlig godt i tide, og får bare prøve ei topp 20 med "tilfeldige", som først dukker opp, og nei:
Topp 20 (urangert) da med et knippe av ulike flotte og meget dyktige damer innen musikkverdenen
Kate Bush - Watching You Without Me (1985)
The Pretenders - Up the Neck (1980)
Aretha Franklin - Don't Play That Song (1970)
Madonna - Oh Father (1989)
Suzanne Vega - Ironbound/Fancy Poultry (1987)
Maj Britt Andersen - Sure Sivert (1989)
Blondie - Fade Away and Radiate (1978)
Sade - Hang On To Your Love (1984)
Swans/Jarboe - Volcano (1996)
Fleetwood Mac/Stevie Nicks - Sisters of the Moon (1979)
Nina Simone - Four Women (1966)
Kylie Minogue - Breathe (1997)
Bjork - Hyperballad (1995)
Nina Hagen - Future is Now (1982)
Marusha - Deep (1995)
Kim Wilde - You Came (1988)
Heart - Bad Animals (1987)
Whitney Houston - Thinking Of You (1985)
Tori Amos - Hotel (1998)
PJ Harvey - Meet Ze Monsta (1995)
-
Leeds_ModernTalking
Godt forslag med en sånn liste på denne dagen, Frank.
Prøver en, jeg også. Vet ikke om alle sangene er skrevet av kvinner. Men de er blitt fremført av kvinner, i alle fall.
1: Kim Wilde - You keep me hangin`on
2: Vanessa Paradis - Joe le taxi
3: Samantha Fox - It`s only love
4: Cyndi Lauper - Girls just want to have fun
5: Sandra - Maria Magdalena
6: Suzanne Vega - Tom`s diner
7: Amanda Marshall - Let it rain
8: Annie Lennox - Walking on broken glass
9: Spagna - Call me
10: Belinda Carlisle - Circle in the sand
11: Samantha Fox - Touch me
12: Sinitta - Toyboy
13: Suzanne Vega - Luka
14: Whitney Houston - How will I know
15: Cyndi Lauper - When you were mine
16: Desireless - Voyage voyage
17: Randy Crawford - Knockin` on heaven`s door
18: Kim Wilde - Stone
19: Madonna - Express yourself
20: Vanessa Paradis - Le bon dieu est un marin
Prøver en, jeg også. Vet ikke om alle sangene er skrevet av kvinner. Men de er blitt fremført av kvinner, i alle fall.
1: Kim Wilde - You keep me hangin`on
2: Vanessa Paradis - Joe le taxi
3: Samantha Fox - It`s only love
4: Cyndi Lauper - Girls just want to have fun
5: Sandra - Maria Magdalena
6: Suzanne Vega - Tom`s diner
7: Amanda Marshall - Let it rain
8: Annie Lennox - Walking on broken glass
9: Spagna - Call me
10: Belinda Carlisle - Circle in the sand
11: Samantha Fox - Touch me
12: Sinitta - Toyboy
13: Suzanne Vega - Luka
14: Whitney Houston - How will I know
15: Cyndi Lauper - When you were mine
16: Desireless - Voyage voyage
17: Randy Crawford - Knockin` on heaven`s door
18: Kim Wilde - Stone
19: Madonna - Express yourself
20: Vanessa Paradis - Le bon dieu est un marin
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Ah, glemte selvsagt Annie Lennox og Cyndi, men ja, tiden lå ikke helt til rette for å legge for mye i rankingen og låtvalgene, det hadde mulig sett helt ulikt ut, i morgen, men sånn går det. Uansett, mye flotte damer på lista di. Ble nesten litt frista til å lage ei hyllestråd til alle favoritt damene med bilder, men det får bli en annen gang, for der er vel også mye snacks å velge blant.Leeds_ModernTalking skrev: ↑tir mar 08, 2022 5:27 pm Prøver en, jeg også. Vet ikke om alle sangene er skrevet av kvinner. Men de er blitt fremført av kvinner, i alle fall.
-
Hitherto
Vi gjorde denne tråden på RYM nylig, så jeg kan vel repetere her.
20 Beste solo-plater av kvinnelige artister
1. PJ Harvey - White Chalk
2. Lida Husik - Joyride
3. Promise and the Monster - Red Tide
4. Maple Bee - Chasing Eva
5. Anja Garbarek - Smiling & Waving
6. Julia Holter - Have You in My Wilderness
7. Emma Ruth Rundle - Marked for Death
8. Lingua Ignota - Caligula
9. Lida Husik - Fly Stereophonic
10. Kristin Hersh - Sunny Border Blue
11. Kate Bush - Never for Ever
12. Jesca Hoop - Stonechild
13. Chelsea Wolfe - Abyss
14. Rockettothesky - To Sing You Apple Trees
15. Little Simz - Sometimes I Might Be Introvert
16. Kate Bush - Hounds of Love
17. Björk - Vespertine
18. Fiona Apple - The Idler Wheel Is Wiser Than the Driver of the Screw and Whipping Cords Will Serve You More Than Ropes Will Ever Do
19. Madonna - Madonna
20. Kate Bush - The Dreaming
20 Beste solo-plater av kvinnelige artister
1. PJ Harvey - White Chalk
2. Lida Husik - Joyride
3. Promise and the Monster - Red Tide
4. Maple Bee - Chasing Eva
5. Anja Garbarek - Smiling & Waving
6. Julia Holter - Have You in My Wilderness
7. Emma Ruth Rundle - Marked for Death
8. Lingua Ignota - Caligula
9. Lida Husik - Fly Stereophonic
10. Kristin Hersh - Sunny Border Blue
11. Kate Bush - Never for Ever
12. Jesca Hoop - Stonechild
13. Chelsea Wolfe - Abyss
14. Rockettothesky - To Sing You Apple Trees
15. Little Simz - Sometimes I Might Be Introvert
16. Kate Bush - Hounds of Love
17. Björk - Vespertine
18. Fiona Apple - The Idler Wheel Is Wiser Than the Driver of the Screw and Whipping Cords Will Serve You More Than Ropes Will Ever Do
19. Madonna - Madonna
20. Kate Bush - The Dreaming
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Hadde nylig ei gjennomgang/rangering av folks favoritt albumåpnere/avslutninger, på et annet forum. Og ettersom en satt å småkjeda seg litt, tenkte en jo å bare slå i hjel litt tid, utover ettermiddagen, da med å dra frem 20 favorittåpnere og 20 favorittavslutninger.
Innser at det å forsøke å rangere dem, blir nok litt for "tidkrevende", og vil som alltids, ende med å overse/glemme noen, og hvor dagen derpå, kunne sikkert lista sett ganske så annerledes ut.
Likevel, flere er definitivt bænkers, og av typen som en aldri går lei, og føler at ingen liste vil være helt komplett, uten dem.
Skal prøve å holde igjen, og kun gå for maks ei låt per artist/gruppe. Selv om enkelte, lett kunne fylt opp flere av plassene, da de ofte hadde et hyggelig talent, i det å gjøre formidable åpnere/avslutninger.
Like greit å bare starte fra "scratch", og hvor lite er vel mer deilig enn å bli møtt av et realt fyrverkeri av ei låt, som øyeblikkelig fanger ens hele og fulle oppmerksomhet, og der setter standarden for det som skal følge videre.
Klart, ikke noe i veien med litt roligere takter også, der fokus på stemning, oppbygning samt en dose av det uberegnelige, er selvsagt ikke å forakte det heller.
Edit: Et par av bidragene, er jo egentlig to ulike låter, men siden de glir såpass fint over i hverandre, så klarer jeg bare ikke å skille dem. For uten den ene, blir det bare sånn "halvveis", men aldri helt og fullt ut. Og sånn kan man jo ikke ha det.
Velger også å inkludere filmmusikk, ettersom lite er vel mer hyggelig, enn å få ei massiv musikalsk innledning, som av og til hinter, om at store ting er i vente.
20 Favoritt Albumåpninger:
King Crimson - Red (1974)
Suicide - Ghost Rider (1977)
The Cure - The Kiss (1987)
Jethro Tull - A New Day Yesterday (1969)
Simple Minds - Theme For Great Cities (1981)
Kraftwerk - Europe Endless (1977)
David Bowie - Station To Station (1976)
Rush - Subdivisions (1982)
Art Of Noise - A Time for Fear (Who's Afraid) (1984)
Todd Rundgren - International Feel (1973)
Megadeth - Wake Up Dead (1986)
Talk Talk - Happiness Is Easy (1986)
Genesis - Dancing With the Moonlit Knight (1973)
XTC - Summer's Cauldron/Grass (1986)
Vangelis - Main Titles - Blade Runner (1982)
OMD - The New Stone Age (1981)
Popol Vuh - Aguirre I (L'acrime di rei) (1972)
Prefab Sprout - Faron Young (1985)
Basil Poledouris - Anvil of Crom (1982)
Judas Priest - Victim of Changes (1976)
Å spare det aller beste til slutt, da med ei real blanding av forløsende galskap og det totale kaos, er slettes ingen dum måte, å si takk for seg på.
Noen ganger hender det jo, at det ikke bare er albumets siste øyeblikk, men faktisk der hvor bandet sier at nok, er nok.
Klart, noen kom jo sammen igjen, andre ikke. Og noen ganger, skulle en jo helt ønsket at enkelte favoritter, bare lot være å lage mer musikk, eller gjøre småflaue og kjipe comeback i ettertid. For hvorfor fucke opp ei så perfekt avslutning?
Men alle klarer nok ikke å unngå fristelsen, da til å cashe inn litt ekstra på sine eldre dager. Men avslutningene man har valgt å inkludere, er definitivt ikke av typen låter, som befinner seg på artister og bands, mye senere og tja, kanskje ikke fullt så "imponerende" skiver.
Noen avslutta jo med stil, og der det markerte slutten, for noen helt unike og kortlevde bandbesetninger, som tok ut sine aller siste krefter. Mens andre, maktet å stå sammen, og holde koken, i en god stund til.
Foruten de mer eksplosive avslutningene, er det fint med ei liten dose av variasjon, og der enkelte beveger seg mer i retningen av total stillhet.
20 Favorittalbumavslutninger:
ABBA - Arrival (1976)
The Chameleons - View from a Hill (1983)
Frank Zappa - Muffin Man (1975)
Iggy Pop - Mass Production (1977)
Kate Bush - Get Out Of My House (1982)
The Stranglers - Down in the Sewer (1977)
XTC - Travels In Nihilon (1980)
Pink Floyd - Echoes (1971)
The Church - Hotel Womb (1988)
The Replacements - Answering Machine (1984)
Simple Minds - King is White and in the Crowd (1982)
Van Morrison - It's All In The Game/You Know What They're Writing About (1979)
Kraftwerk - Franz Schubert/Endless Endless (1977)
The Feelies - Crazy Rhythms (1980)
Blue Öyster Cult - Astronomy (1974)
Ultravox! - Hiroshima Mon Amour (1977)
Yes - Awaken (1977)
Joy Division - Decades (1980)
Talk Talk - Wealth (1988)
King Crimson - Starless (1974)
Innser at det å forsøke å rangere dem, blir nok litt for "tidkrevende", og vil som alltids, ende med å overse/glemme noen, og hvor dagen derpå, kunne sikkert lista sett ganske så annerledes ut.
Likevel, flere er definitivt bænkers, og av typen som en aldri går lei, og føler at ingen liste vil være helt komplett, uten dem.
Skal prøve å holde igjen, og kun gå for maks ei låt per artist/gruppe. Selv om enkelte, lett kunne fylt opp flere av plassene, da de ofte hadde et hyggelig talent, i det å gjøre formidable åpnere/avslutninger.
Like greit å bare starte fra "scratch", og hvor lite er vel mer deilig enn å bli møtt av et realt fyrverkeri av ei låt, som øyeblikkelig fanger ens hele og fulle oppmerksomhet, og der setter standarden for det som skal følge videre.
Klart, ikke noe i veien med litt roligere takter også, der fokus på stemning, oppbygning samt en dose av det uberegnelige, er selvsagt ikke å forakte det heller.
Edit: Et par av bidragene, er jo egentlig to ulike låter, men siden de glir såpass fint over i hverandre, så klarer jeg bare ikke å skille dem. For uten den ene, blir det bare sånn "halvveis", men aldri helt og fullt ut. Og sånn kan man jo ikke ha det.
Velger også å inkludere filmmusikk, ettersom lite er vel mer hyggelig, enn å få ei massiv musikalsk innledning, som av og til hinter, om at store ting er i vente.
20 Favoritt Albumåpninger:
King Crimson - Red (1974)
Suicide - Ghost Rider (1977)
The Cure - The Kiss (1987)
Jethro Tull - A New Day Yesterday (1969)
Simple Minds - Theme For Great Cities (1981)
Kraftwerk - Europe Endless (1977)
David Bowie - Station To Station (1976)
Rush - Subdivisions (1982)
Art Of Noise - A Time for Fear (Who's Afraid) (1984)
Todd Rundgren - International Feel (1973)
Megadeth - Wake Up Dead (1986)
Talk Talk - Happiness Is Easy (1986)
Genesis - Dancing With the Moonlit Knight (1973)
XTC - Summer's Cauldron/Grass (1986)
Vangelis - Main Titles - Blade Runner (1982)
OMD - The New Stone Age (1981)
Popol Vuh - Aguirre I (L'acrime di rei) (1972)
Prefab Sprout - Faron Young (1985)
Basil Poledouris - Anvil of Crom (1982)
Judas Priest - Victim of Changes (1976)
Å spare det aller beste til slutt, da med ei real blanding av forløsende galskap og det totale kaos, er slettes ingen dum måte, å si takk for seg på.
Noen ganger hender det jo, at det ikke bare er albumets siste øyeblikk, men faktisk der hvor bandet sier at nok, er nok.
Klart, noen kom jo sammen igjen, andre ikke. Og noen ganger, skulle en jo helt ønsket at enkelte favoritter, bare lot være å lage mer musikk, eller gjøre småflaue og kjipe comeback i ettertid. For hvorfor fucke opp ei så perfekt avslutning?
Men alle klarer nok ikke å unngå fristelsen, da til å cashe inn litt ekstra på sine eldre dager. Men avslutningene man har valgt å inkludere, er definitivt ikke av typen låter, som befinner seg på artister og bands, mye senere og tja, kanskje ikke fullt så "imponerende" skiver.
Noen avslutta jo med stil, og der det markerte slutten, for noen helt unike og kortlevde bandbesetninger, som tok ut sine aller siste krefter. Mens andre, maktet å stå sammen, og holde koken, i en god stund til.
Foruten de mer eksplosive avslutningene, er det fint med ei liten dose av variasjon, og der enkelte beveger seg mer i retningen av total stillhet.
20 Favorittalbumavslutninger:
ABBA - Arrival (1976)
The Chameleons - View from a Hill (1983)
Frank Zappa - Muffin Man (1975)
Iggy Pop - Mass Production (1977)
Kate Bush - Get Out Of My House (1982)
The Stranglers - Down in the Sewer (1977)
XTC - Travels In Nihilon (1980)
Pink Floyd - Echoes (1971)
The Church - Hotel Womb (1988)
The Replacements - Answering Machine (1984)
Simple Minds - King is White and in the Crowd (1982)
Van Morrison - It's All In The Game/You Know What They're Writing About (1979)
Kraftwerk - Franz Schubert/Endless Endless (1977)
The Feelies - Crazy Rhythms (1980)
Blue Öyster Cult - Astronomy (1974)
Ultravox! - Hiroshima Mon Amour (1977)
Yes - Awaken (1977)
Joy Division - Decades (1980)
Talk Talk - Wealth (1988)
King Crimson - Starless (1974)
-
Big George
- Innlegg: 7791
Kvinnelige favoritter uten å nevne Eva Dahlgren ,Anne Linnet, Joni Mitchell, Lene Marlin, Alison Moyet, Dalbello, Joan Armatrading, Tanita Tikaram Alicia Keys, Lauren Hill, Dido, Lady Gaga, Adele, Sade, Tracy Chapman
Jeg har sikkert glemt noen, men dette er ihvertfall 15 sterke navn.
Disse både sang og skrev klasse-låter.
Jeg har sikkert glemt noen, men dette er ihvertfall 15 sterke navn.
Disse både sang og skrev klasse-låter.
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Det å mekke lister, enten det er musikk eller filmrelatert, slår sjeldent feil. Og finnes jo ingen grenser for hva en kan inkludere av temaer og bidrag.
Og denne gang, er fokuset over på virkelig gode eller bare uimotståelig fengende låter, der dessverre hadde vane for å ende opp, på alt annet enn "gode" album.
Alltid kjipt, særlig når man har i snart 6 år (and counting) jobbet iherdig, da med å forsøke å redusere musikksamlingen, mest grunnet plassmangel, og litt for mye og ofte impulsive kjøp.
Men jobben blir fort knotete, særlig når en plutselig støter på album, man er veldig sikre, vil gå rett ut. Da størsteparten er enten total skit, eller bare av typen, en aller helst aldri vil kaste bort mer tid på.
Og så, blant all "kvaliteten", dukker det plutselig opp ei ørliten perle eller to, og hvor en så blir sittende å undre på om skiva kanskje er verdt å beholde likevel.
En gang i tiden, ville svaret vært enkelt. Ettersom da samla man jo på absolutt alt, uansett kvalitet eller ei. Men nå må en nok bare være langt mer brutal og kynisk, for hvis ikke, blir dette "prosjektet" aldri mulig å gjennomføre.
Smaken er som baken, og mulig flere av disse skivene, er klassikere å regne, blant fansen, men hvor en selv, slet og led seg gjennom flere av dem, men der altså hadde en eller to låter, som enten var såpass melodiøs, elegant eller stemningsfull, at en ja, måtte gå noen runder i "tenkeboksen", for å avgjøre dens skjebne.
En ting alle under har til felles, er minst ei kvalitetslåt per skive, samt at veldig få av albumene er å finne igjen i musikkhylla mi lengre.
20 stykk "urangerte" kvalitetssanger, fanget inne på heller skuffende og svake studioalbum
Mr. Mister - Broken Wings (1985) fra albumet Welcome to the Real World (1985)
INXS - Never Tear Us Apart (1987) fra albumet Kick (1987)
Don Henley - The Boys of Summer (1984) fra albumet Building the Perfect Beast (1984)
Spandau Ballet - Gold (1982) fra albumet True (1982)
Ultravox - Hymn (1982) fra albumet Quartet (1982)
Wang Chung - Wait (1983) fra albumet Points on the Curve (1983)
Mike Oldfield - Family Man (1982) fra albumet Five Miles Out (1982)
Prince - Scandalous (1989) fra albumet Batman Soundtrack (1989)
Savage Garden - To the Moon and Back (1997) fra albumet Savage Garden (1997)
Queen - Who Wants to Live Forever (1986) fra albumet A Kind of Magic (1986)
AC/DC - For Those About to Rock (We Salute You (1981) fra albumet For Those About to Rock (We Salute You) (1981)
Madonna - Material Girl (1984) fra albumet Like a Virgin (1984)
Go West - Call Me (1985) fra albumet Go West (1985)
Alice Cooper - Wind-Up Toy (1991) fra albumet Hey Stoopid (1991)
ABC - Be Near Me (1985) fra albumet How to Be a...Zillionaire! (1985)
Hall & Oates - Out of Touch (1984) fra albumet Big Bam Boom (1984)
David Bowie - Don't Look Down (1984) fra albumet Tonight (1984)
The Cars - Heartbeat City (1984) fra albumet Heartbeat City (1984)
Depeche Mode - It's No Good (1997) fra albumet Ultra (1997)
A Flock of Seagulls - Wishing (If I Had a Photograph of You) (1983) fra albumet Listen (1983)
Innser jo at det ble litt vel mye 80-talls bidrag her, og kanskje ikke så rart. Samtlige gikk man igjennom i periode 2020-2021, og et tiår, der det virket å flomme over av slike type one-hit wonders artister og det å fylle opp et helt album, ble nok litt for mye "jobb", og fokuset ble nok å bare satse fullt ut, på ei svær hit eller videohit, og se hvor det gikk hen.
Også kjipt, når en må inkludere noen favoritter, samt legendariske sådan, men også de slet vel ofte med å finne seg til rette (hvert fall på albumfronten), i det nye tiåret (80-tallet). Og hvor fokus på leking med stadig mer brautende teknologiske dippedutter, ga vei for det ene gyselige og overproduserte albumet, etter det andre.
Og denne gang, er fokuset over på virkelig gode eller bare uimotståelig fengende låter, der dessverre hadde vane for å ende opp, på alt annet enn "gode" album.
Alltid kjipt, særlig når man har i snart 6 år (and counting) jobbet iherdig, da med å forsøke å redusere musikksamlingen, mest grunnet plassmangel, og litt for mye og ofte impulsive kjøp.
Men jobben blir fort knotete, særlig når en plutselig støter på album, man er veldig sikre, vil gå rett ut. Da størsteparten er enten total skit, eller bare av typen, en aller helst aldri vil kaste bort mer tid på.
Og så, blant all "kvaliteten", dukker det plutselig opp ei ørliten perle eller to, og hvor en så blir sittende å undre på om skiva kanskje er verdt å beholde likevel.
En gang i tiden, ville svaret vært enkelt. Ettersom da samla man jo på absolutt alt, uansett kvalitet eller ei. Men nå må en nok bare være langt mer brutal og kynisk, for hvis ikke, blir dette "prosjektet" aldri mulig å gjennomføre.
Smaken er som baken, og mulig flere av disse skivene, er klassikere å regne, blant fansen, men hvor en selv, slet og led seg gjennom flere av dem, men der altså hadde en eller to låter, som enten var såpass melodiøs, elegant eller stemningsfull, at en ja, måtte gå noen runder i "tenkeboksen", for å avgjøre dens skjebne.
En ting alle under har til felles, er minst ei kvalitetslåt per skive, samt at veldig få av albumene er å finne igjen i musikkhylla mi lengre.
20 stykk "urangerte" kvalitetssanger, fanget inne på heller skuffende og svake studioalbum
Mr. Mister - Broken Wings (1985) fra albumet Welcome to the Real World (1985)
INXS - Never Tear Us Apart (1987) fra albumet Kick (1987)
Don Henley - The Boys of Summer (1984) fra albumet Building the Perfect Beast (1984)
Spandau Ballet - Gold (1982) fra albumet True (1982)
Ultravox - Hymn (1982) fra albumet Quartet (1982)
Wang Chung - Wait (1983) fra albumet Points on the Curve (1983)
Mike Oldfield - Family Man (1982) fra albumet Five Miles Out (1982)
Prince - Scandalous (1989) fra albumet Batman Soundtrack (1989)
Savage Garden - To the Moon and Back (1997) fra albumet Savage Garden (1997)
Queen - Who Wants to Live Forever (1986) fra albumet A Kind of Magic (1986)
AC/DC - For Those About to Rock (We Salute You (1981) fra albumet For Those About to Rock (We Salute You) (1981)
Madonna - Material Girl (1984) fra albumet Like a Virgin (1984)
Go West - Call Me (1985) fra albumet Go West (1985)
Alice Cooper - Wind-Up Toy (1991) fra albumet Hey Stoopid (1991)
ABC - Be Near Me (1985) fra albumet How to Be a...Zillionaire! (1985)
Hall & Oates - Out of Touch (1984) fra albumet Big Bam Boom (1984)
David Bowie - Don't Look Down (1984) fra albumet Tonight (1984)
The Cars - Heartbeat City (1984) fra albumet Heartbeat City (1984)
Depeche Mode - It's No Good (1997) fra albumet Ultra (1997)
A Flock of Seagulls - Wishing (If I Had a Photograph of You) (1983) fra albumet Listen (1983)
Innser jo at det ble litt vel mye 80-talls bidrag her, og kanskje ikke så rart. Samtlige gikk man igjennom i periode 2020-2021, og et tiår, der det virket å flomme over av slike type one-hit wonders artister og det å fylle opp et helt album, ble nok litt for mye "jobb", og fokuset ble nok å bare satse fullt ut, på ei svær hit eller videohit, og se hvor det gikk hen.
Også kjipt, når en må inkludere noen favoritter, samt legendariske sådan, men også de slet vel ofte med å finne seg til rette (hvert fall på albumfronten), i det nye tiåret (80-tallet). Og hvor fokus på leking med stadig mer brautende teknologiske dippedutter, ga vei for det ene gyselige og overproduserte albumet, etter det andre.
-
Leeds_ModernTalking
I dag er det Sveriges nasjondaldag. Grattis til våre kjære naboer!
Syntes det passet fint i dag å sette opp en liste med mye flott musikk som har kommet fra "søta bror" opp gjennom årene.
1. Europe - The final countdown
2. Lili & Susie - What`s the colour of love
3. Ace of base - The sign
4. Roxette - Joyride
5. Neneh Cherry - Manchild
6. Atomic swing - Stone me into the groove
7. Magnus Uggla - Jag mår illa
8. The cardigans - Erase and rewind
9. Europe - Rock the night
10. Lisa Nilsson - Varje gång jag ser dig
11. Christer Sandelin - Det hon vill ha
12. Niklas Strømstedt - Om
13. One more time - Highland
14. Roxette - The heart shaped sea
15. Style - Dover Calais
16. Europe - Cherokee
17. The cardigans - Lovefool
18. Roxette - The look
19. Josefin Nilsson - Heaven and hell
20. Europe - Superstitious
Syntes det passet fint i dag å sette opp en liste med mye flott musikk som har kommet fra "søta bror" opp gjennom årene.
1. Europe - The final countdown
2. Lili & Susie - What`s the colour of love
3. Ace of base - The sign
4. Roxette - Joyride
5. Neneh Cherry - Manchild
6. Atomic swing - Stone me into the groove
7. Magnus Uggla - Jag mår illa
8. The cardigans - Erase and rewind
9. Europe - Rock the night
10. Lisa Nilsson - Varje gång jag ser dig
11. Christer Sandelin - Det hon vill ha
12. Niklas Strømstedt - Om
13. One more time - Highland
14. Roxette - The heart shaped sea
15. Style - Dover Calais
16. Europe - Cherokee
17. The cardigans - Lovefool
18. Roxette - The look
19. Josefin Nilsson - Heaven and hell
20. Europe - Superstitious
-
Big George
- Innlegg: 7791
Greit her er en liste fra meg
1. De Leva Vem ska jag tro på
2. Anna Lena Løfgren Lyckliga gatan
3 Ulf Lundell åpent landskap
4 Eva Dahlgren engeln i rummet
5 Ted Gardestad sol vind och vatten
6 Freestyle i mørkret med dej
7 JanJohansson Visa från utmyra
8 Eva Dahlgren Vem tender stjernorna
9 Ulf Lundell Rialto
10 Hansson och the wolf united Iskalla killen
11 Bjørn Skifs Michelangelo
12 Mando Diao strøvtog i hembygden
13 Helen Sjøholm Gabriellas song
14 Timbuktu Alla vil til himlen
15 Laleh Some die young
16 Harpo Moviestar
17 Jessica Folker How will i know
18 Bo Kasper Hon er så søt
19 Zara Larsson Uncover
20 Lill Lindfors Du er den enda
1. De Leva Vem ska jag tro på
2. Anna Lena Løfgren Lyckliga gatan
3 Ulf Lundell åpent landskap
4 Eva Dahlgren engeln i rummet
5 Ted Gardestad sol vind och vatten
6 Freestyle i mørkret med dej
7 JanJohansson Visa från utmyra
8 Eva Dahlgren Vem tender stjernorna
9 Ulf Lundell Rialto
10 Hansson och the wolf united Iskalla killen
11 Bjørn Skifs Michelangelo
12 Mando Diao strøvtog i hembygden
13 Helen Sjøholm Gabriellas song
14 Timbuktu Alla vil til himlen
15 Laleh Some die young
16 Harpo Moviestar
17 Jessica Folker How will i know
18 Bo Kasper Hon er så søt
19 Zara Larsson Uncover
20 Lill Lindfors Du er den enda
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Bra forslag, og mye fin svensk musikk har blitt allerede lista opp, så får prøve å slenge inn noen favoritter fra våre naboer, men blir kun med 10 fra min side, hvert fall for denne gang:Leeds_ModernTalking skrev: ↑man jun 06, 2022 12:38 am I dag er det Sveriges nasjondaldag. Grattis til våre kjære naboer!
Syntes det passet fint i dag å sette opp en liste med mye flott musikk som har kommet fra "søta bror" opp gjennom årene.
ABBA - The Visitors (1982)
Starchild - Starchild (1996)
Titiyo - Come Along (2001)
The Knife - Neverland (2006)
Fläskkvartetten - Innocent (1998)
Style - Sentimental (1988)
Dive - Overflow (1990)
Meshuggah - Sublevels (1995)
Roxette - Fireworks (1994)
Sonic Dream Collective - Oh Baby All (1995)
-
Leeds_ModernTalking
Sonic dream collective, ja. Dem hadde jeg glemt.Frank.N.Steen skrev: ↑man jun 06, 2022 5:22 pmBra forslag, og mye fin svensk musikk har blitt allerede lista opp, så får prøve å slenge inn noen favoritter fra våre naboer, men blir kun med 10 fra min side, hvert fall for denne gang:Leeds_ModernTalking skrev: ↑man jun 06, 2022 12:38 am I dag er det Sveriges nasjondaldag. Grattis til våre kjære naboer!
Syntes det passet fint i dag å sette opp en liste med mye flott musikk som har kommet fra "søta bror" opp gjennom årene.
ABBA - The Visitors (1982)
Starchild - Starchild (1996)
Titiyo - Come Along (2001)
The Knife - Neverland (2006)
Fläskkvartetten - Innocent (1998)
Style - Sentimental (1988)
Dive - Overflow (1990)
Meshuggah - Sublevels (1995)
Roxette - Fireworks (1994)
Sonic Dream Collective - Oh Baby All (1995)
Man kan si mye om svenskene, men de har kommet med mye god musikk opp gjennom tiårene. Det fortjener de kred for.
-
Big George
- Innlegg: 7791
Meja All about the money
Bo Kasper& Lisa Ekdahl Svårt at saga nej
Veronica Maggio Inga kleder
Ceclia Vennersten Det vackraste
Tommy Nilsson Øppna din dør Måtte ha med disse også. Jeg er jo ca 12.5 % svensk
Bo Kasper& Lisa Ekdahl Svårt at saga nej
Veronica Maggio Inga kleder
Ceclia Vennersten Det vackraste
Tommy Nilsson Øppna din dør Måtte ha med disse også. Jeg er jo ca 12.5 % svensk
-
Big George
- Innlegg: 7791
ESC 1968 - Sweden - Claes-Göran Hederström - Det Börjar Verka Kärlek, Banne Mej
Må jo ha med denne.
Må jo ha med denne.
-
Frank.N.Steen
- Innlegg: 3879
- Sted: Oslo
Alltid vært glad i Sverige, spesielt på musikk og film-tv fronten, mulig sistnevnte er hakket mer nært og kjært, men ja, innen popmusikk var de jo en vanvittig hitmaskin i årevis, og hender man blir sittende å lese litt i ulike bookleter fra samle skiver fra 90-tallet, og slutter aldri å bli overrasket over hvor mange av bidragene på disse CDene som var enten svenske artister eller låtskrivere.Leeds_ModernTalking skrev: ↑man jun 06, 2022 10:31 pm Man kan si mye om svenskene, men de har kommet med mye god musikk opp gjennom tiårene. Det fortjener de kred for.
Create an account or sign in to join the discussion
You need to be a member in order to post a reply
Create an account
Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute