Fridiskusjon

Mange fine tråder, da med fokus i ulike tiår og sjangre, og som sikkert har nok av disse sprudlende hitene.
Så tenkte at ei egen, for de mer oppløftende gladlåtene/artistene, burde jo være mulig å stelle i stand.

Som alltids, er jo folks smak veldig forskjellig, da skillet mellom gladmusikk og "tortur", er jo ofte ganske så liten. Og det som for noen, måtte gi dem ei ekstra dose med energi og glede, kan ha fullstendig motsatt effekt på andre.

Men her kan en slenge ut ens favoritt musikk og artister, de spesielle, som gjør hverdagen litt lystigere.

Starter opp med et par favoritter i Roy Orbison og Louis Prima:

Modjo ja, det er godlåta si. Tror jeg aldri kom lenger enn den singelen, mulig mer et kortvarig prosjekt, og får litt Daft Punk vibber av musikken/vokalen, og tja, angående Daft Punk, må en vel gå for noe fra det holdet:

Talking Heads er utmerket feel-good komfortmusikk, og særlig da This Must Be The Place fra livekonsertfilmen Stop Making Sense (1984):

Noe med hvordan The Blue Nile konstant "hopper" fra det småtriste, så rett over til oppløftende, som igjen gjør at de to første skivene deres, aldri kommer til å gå av moten i min platesamling:

Jeg blir glad når noen covrer The Beatles

Frank.N.Steen skrev: tir jan 10, 2023 4:03 pm Noe med hvordan The Blue Nile konstant "hopper" fra det småtriste, så rett over til oppløftende, som igjen gjør at de to første skivene deres, aldri kommer til å gå av moten i min platesamling:

Det var fint!
Jeg blir alltid glad av en spesiell gammel låt fra Camel :

fargerik skrev: tir jan 10, 2023 4:08 pm Jeg blir alltid glad av en spesiell gammel låt fra Camel :

► Show Spoiler

Har sans for band som Camel og Caravan, noe med den litt utpå landet (Canterbury scenen) med feel-good stemning, og varme drømmeaktige melodier/vokal, samt mye vakker gitar og synthsoloer.
Mulig denne låta du postet, kom litt senere på 70-tallet, får hvert fall ei real disco følelse av den, og er det forresten vokalisten fra Caravan som synger?
Slettes ikke gærent, og en liten påminnelse til en selv, at en må nok få sjekket ut litt mer av bandas senere album.

Når det gjelder Caravan, er nok skiva In the Land of Grey and Pink, ei favoritt med tanke på musikk som gjør meg glad:

Dette kan nok bli en lang tråd.
Alle her blir glade av ting, alt er personlig.
Jeg skal lage mat, og for å være glad før jeg inntar kjøkkenet skal jeg minne om at jeg blir glad av mye fra gamle dager.

Kinks?

XTC hadde mye fine låter som hvert fall i mine ører, beskrev eller tok greit for seg, det å være oppetter ørene forelska i noen man knapt kjente, men hadde falt pladask for. Men også litt av frustrasjonen med å håndtere alt sammen, uten å sprekke.
Kanskje spesielt avstandsforelskelse, og hva en skal gjøre, dersom jenta du liker så mye, kommer en dag litt for nært innpå.
Ikke så lett å bare spille kul og tilbakeholden, når følelsesregisteret i hop med å nå pubertet, går nærmest helt amok.

Bandet hadde uansett ei vanvittig mengde med feel-good musikk, spredt godt utover en lang og imponerende karriere:

Talk Talk må selvsagt ikke utelates, særlig mesterverk som The Colour of Spring (1986) og fremførelsen av låter som Give It Up og Living in Another World:

Bruce Hornsby and the Range hadde ei meget stødig albumtrio på tampen av 80 og inn mot tidlig 90-tallet.
Tror jeg holdt oppfølgeren (andre skiva) som deres beste, men overraskende hvor mye fin musikk gjengen utga, før det var slutt.

Frank.N.Steen skrev: tir jan 10, 2023 4:49 pm Talk Talk må selvsagt ikke utelates, særlig mesterverk som The Colour of Spring (1986) og fremførelsen av låter som Give It Up og Living in Another World:

Fantastisk plate!!

Nissen skrev: tir jan 10, 2023 9:42 pm Fantastisk plate!!

Ja, kan ikke tenke meg mange artister og band, som kan matche den albumtrioen (The Colour of Spring-Spirit of Eden og Laughing Stock) som Talk Talk gjorde i perioden 1986-1991, og tenker jo først og fremst på kombinasjonen kvalitet og kreativitet.
Var jo innom både Colour og Laughing Stock i fjor, ble selvsagt to 10ere på begge, mens Spirit må nok også omsider drar frem igjen, men aller mest spent på hva en vil få igjen av solo skiva til Mark Hollis, da man kun har hørt et par enkeltlåter, man aldri hele plata i sin helhet.

Jeg blir glad når jeg hører Sunde.

Van Morrison skuffer sjeldent i å bedre humøret, og særlig Into the Music (1979) er ei skive jeg har sans for, kanskje et av mannens aller beste utgivelser.

America....har de bare èn kjent låt?
Denne låta er jaffal kjent og gjør meg glad. Swinger litt og alle synger med.

The Feelies har mye varm og koselig "skrangle-rock", hvert fall fra litt senere utgivelser, hvor debuten var vel mer ei energisk krutt tønne, men særlig The Good Earth (1986) og det lille man har hørt av tredjeskiva It's Only Life (1988) imponerer, og synes passer utmerket inn i feel-good musikk, der en trampen i takt og koser seg:

Only Life (1988)

Let's Go (1986)

Gammel godis fra Povel Ramel gjør meg glad.

Denne får meg alltid til å trekkke på smilebåndet:

Var innom skiva den er hentet fra ikke langt tilbake, og falt fullstendig pladask for den fengende Going Mobile:

Bjelleklang - "Gud, hvor du er deilig".

Det er ingen spesielle sjangre eller låter som gjør med gladere enn andre. Jeg blir generelt glad når jeg hører musikk jeg liker, og musikk jeg har vokst opp med. Har ingen typisk gladlåt på lager.

Rush slår aldri feil, og nettopp kost meg med ei liveskive fra tiden før de utga klassikeren 2112 (1976), der denne godlåta alltids har vært en liten favoritt:

Knaberaps skrev: ons jan 11, 2023 4:38 pm Det er ingen spesielle sjangre eller låter som gjør med gladere enn andre. Jeg blir generelt glad når jeg hører musikk jeg liker, og musikk jeg har vokst opp med. Har ingen typisk gladlåt på lager.

Yep. Mye musikk gjør meg glad.
Jeg hører på Cory Henry, her med en cover alle kjenner, cover av en fyr jeg egentlig ikke liker, men som er bra her.
Og jeg er så ekstra glad, siden jeg har billett til konsert med Cory henry om ikke så lenge.

Mye forskjellig musikk som gjør meg glad.
Men blir du ikke glad etter å ha hørt albumet til Tom Mathisen/Herodes Falsk som heter "Tidligere utgitt på alvor" blir du aldri glad.
Konge!
Her er et par sanger fra albumet. Og de ble IKKE skrevet på fleip av originalartistene :

Litt etter min tid. Men hørt den på radio, osv.

Når lille Grethe synger om Teddyen min, da smiler jeg stort

Jeg blir glad når Mike covrer Zappa

For lite av slike sanger som er perfekt på et vorspiel. Merker da at stemningen stiger langt over taket.

må nesten ta denne 1975 humor plata frem...helt greit med hele dumskapen
Norsk så det holder...nemlige
Teigen Synger Falsk
servert
--


The Kwames