Du får dessverre ikke lavere priser av å introdusere flere kjeder, snarere tvert i mot. Flere kjeder vil føre til dyrere priser. Uansett hvor mye man skulle ønske at det ikke var slik så er dagligvare en profesjonalisert marginbransje. Ingen kjeder driver med store overskudd i prosent. De ligger på 2-4% i resultat, som vil i praksis si at hver gang du bruker 100 kroner i en butikk så sitter "systemet" igjen med 2-4 kr. Det er nesten ingenting vs stort sett alle andre bransjer. Skal man kunne drive med overskudd (som tross alt er et lovpålagt krav) så er det altså så lite å gå på i virkeligheten.
Hva betyr det i praksis? For eksempel at en kaviartube som koster 23 kr vil gå med tap på 22,30kr, at en posesuppe som koster 15 kr vil gå med tap på 14,60 kr eller at en batteripakke til 50kr vil gå med tap ved 48,50kr (gitt at alle varer har samme inntjening i utg pkt, noe de selvsagt ikke har).
Så hvorfor tjener de da så mye penger? Åpenbart fordi de selger veldig mange varer med et lite overskudd i snitt per vare. Da blir selv små påslag mye kroner. Norges største dagligvarekjede omsetter vel for nærmere 50 mrd kroner. Hvis snittvaren koster ca 25 kroner betyr det 2 mrd solgte varer i et år. Hvis du tjener 3% på alle disse varene går altså kjeden med et overskudd på ca 1,5 mrd kroner. Men dette er jo veldig lite per vare, de kan ikke en gang sette ned prisen i snitt med 1 krone før hele systemet går med solide underskudd.
Når eieren da kjøper seg nytt hus til 50 millioner kroner eller en ny bil til 5 millioner kroner eller lignende saker, ser det voldsomt ut for folk flest, men for prisene i butikkene har det ingenting å si. Kanskje 5 øre per vare som uansett ville vært avrundet den ene eller andre veien.
Flere kjeder som skal inn og spise av den samme kaka må jo forholde seg til de samme marginene. Fordeles dette på flere kjeder utover de tre som er der i dag øker altså deres faste kostnader relativt sett betydelig, og den eneste måten man kan kompensere det på er å øke prisene. Man må altså driver med mer enn 2-4% overskudd for å få det til å gå rundt.
Nye kjeder kunne vært relevant hvis dagligvare hadde vært en umoden bransje uten tydelige etableringsstandarder, men da må man tilbake til 70-tallet den gang Rema og Rimi bygde seg opp.