Nå var det snakk om en veldig konkret situasjon. Der Rema 1000 og Coop setter opp sine priser med 10%, mens Kiwi holder prisen på samme nivå og kjører markedsføring på en "prislås". Erdetslik mener at dette er noe som Kiwi vil tjene på, dessuten vil det presse Rema og Coop til å sette ned sine priser på de varene Kiwi har satt "prislås" på. Han mener at Kiwi gjør dette for å tjene penger, ikke for å være snille.Rainmaker skrev: ↑tor feb 02, 2023 1:49 pmI et velfungerende marked vil prisene "stabiliseres" pga konkurranse. Det er ingen automatikk i at de "holdes nede". Konkurranse sørger i grunn bare for at de som selger til "ågerpriser" blir utkonkurrert.
Ideelt vil leverandører av varer bli korrigert ved at forbruker i praksis sier "jeg kjøper ikke til den prisen", og det vil fungerer på varer man ikke trenger (og varer hvor man har alternativer). På varer som man "må" ha så fungerer egentlig ikke konkurranse slik, da forbruker kjøper uansett. Så vil noen hevde at leverandørene av varer og tjenester vil konkurrere seg imellom og den som tilbyr lavest pris vinner, og andre vil enten justere seg eller dø ut. I praksis fungerer det imidlertid ikke slik. Ikke innen næringer som dagligvare. Ett moment er at aktørene er for store, og for isolerte fra den daglige driften, til at det vil skje. Ta Rema for eksempel De drifter ikke butikker. De selger en franchise til en lokal kjøpmann, og legger sine betingelser på den virksomheten. At Hans Hansen som daglig leder av den lokale butikken ikke vinner priskrigen med Kiwi'en på hjørnet betyr ikke så mye. De har fått betalt for franchisen, og får betalt for innkjøpene okke som. Går Hans Hansen konkurs kan de jo bare selge en ny franchise til Per Persen. Aksjonærene vil være like fornøyde.
Konkurransesystemet fungerer ypperlig når det er små lokale enheter som konkurrerer seg imellom. Det fungerer mindre bra når det er store (multinasjonale) konglomerater som i bunn og grunn bare deler kaken seg imellom. Det eneste vi oppnår er prisstabilitet, ikke pris reduksjon, som følge av "konkurransen". Da disse store enhetene ikke vil merke det på bunnlinjen om de får en liten dipp i inntektene fordi noen husholdninger stopper på Kiwi i stedet for Rema. Vi så det under "bestevennstuntet" med Æ-appen; Mange sluttet å bruke Rema, og omsetningen falt ganske mye i noen måneder, men var det egentlig noen indikasjoner fra Reitan og co på at det var noe stort problem? Om noe er eneste endringen at Æ har blitt mindre gunstig for kundene....
Det var med tanke på dette konkrete caset at jeg stilte spørsmål om dette ikke er akkurat slik man vil at konkurransen skal fungere? At en aktør ser mulighet til å tjene penger på å legge prisen sin under konkurrentene, og da også presser disse til å redusere sine priser.
Utover det så syns jeg ikke de norske matvareprisene er så veldig høye. Norge er et land med et sterkt importvern, et dyrt landbruk og høye lønnskostnader i alle ledd fra matproduksjon til salg av matvarer. Vi har også strenge krav til kvalitet og kontroll i både dyrehold og mathåndtering. Da er det ikke så rart at vi ligger høyt oppe på listen over pris på mat i Europa, men det er vel ikke sånn at vi ligger på toppen av listen heller? Er vi ikke rundt 10. plass?
At dagligvarebaronene tjener veldig mye penger handler ikke om at de tar så stor profitt ut av hver matvare, men at noen få aktører sitter på enorme markedsandeler. De kunne satt ned prisene så mye at de gikk i minus, uten at det hadde merkes så mye på lommeboken til forbrukerne.
Hadde man for eksempel redusert omsetningen på matvarer på 20 milliarder i året, så ville det utgjort et kostnadskutt på 300,- måneden per nordmann.