Tenker da på de som uansett sjanger, tiår, ratings osv, er av typen en vil alltid returnere til, uansett hvor mange ganger man har sett dem tidligere, så skuffer de deg aldri.
Hyggelig om man også kan skrive litt om hvorfor akkurat den og den, er blant favorittene, fremfor kun ei oppramsing og intet mer. Men slikt er jo selvsagt frivillig, men ja, moro når en får litt bedre innsyn i andres filmsmak og vaner, og her må jo ikke nødvendig de man regner som "tidenes beste" være en gjenganger, men de en har alltid elsket, helt siden første besøket.
Tar å stykker det opp litt, ettersom skrivekløen er tilstede, og vanskelig å få med alt, på en og samme gang.
Denne er helt klart i toppsiktet, og mye av grunnen til at man ønsket å starte opp ei slik tråd. Rett og slett en film, som for meg oppsummerer alt man elsker med 80-talls underholdning, og ikke et eneste kjedelig eller tamt sekund, og uansett hvor mange ganger man har sett den tidligere, "lærer" eller rettere sagt, oppdager jeg noe nytt og usett, som gjør at latteren sitter enda løsere.
Snakker selvsagt om den klassiske over-the-top action-camp Arnold Schwarzenegger eventyret Commando (1985), der var et åpenbart forsøk i å distansere muskelbunten vekk fra skurkeimaget han hadde levert til perfeksjon via The Terminator (1984), og det fantes vel ikke noe bedre måte å få ham til å fremsto som en patriotisk og likandes heltefigur, enn å la ham plaffe ned 100vis av bad guys, i et ellevilt tempo, alt mens de latterlige og cheesy one-linerne sitter løsere enn kulene som flyr veggimellom.
Mark L. Lesters film, var opprinnelig tiltenkt Gene Simmons, som en tidligere soldat, som har skapt seg litt vel mange fiender fra krigens dager, og som et resultat blir hans unge datter, kidnappet, og ja, helten må gå hardt til verks for å få henne tilbake.
Vel, denne mer "dramatiske" og seriøse utgaven, ble raskt lagt til side, i det Arnie ble klar, og i stedet gikk de all the way, and beyond.
Fra første stund av, blir det klart at karakteren John Matrix (Schwarzenegger) ikke er noen "vanlig" kar, der han blir introdusert tidlig ut, vandrende rundt i skogen, med ei motorsag og et helt tre på skulderen. I hop med datteren Jenny (Alyssa Milano) mates rådyr, det spises iskrem og bades, alt er bare idyllisk.
Dessverre dukker noen gamle "kamerater" av Matrix opp, og gjør livet surt for datter og far, og derfra og ut, starter en ellevill jakt på skurkene, der blir innhentet, en etter en, og hvor det hele ender opp på ei fiktiv tropisk øy, som tilhører en brutal diktator, og ja, slikt blir det action ut av.
Mye av grunnen til at man elsker denne filmen så mye, samt den re-watchability emne, skyldes jo som nevnt, alt det utrolig komiske som finner sted, de latterlige figurene, alle filmtabbene og nei, man oppdager noe nytt, hele tiden.
Mark L. Lester var en fyr som jobba seg opp fra b-filmens verden, diverse drive-in titler på 70-tallet, exploitation osv, så at Commando ble seende ut som en påkosta b-film, var kanskje ingen sjokk. Og den gang var jo ikke mange sikre på hvor lenge Arnold ville henge med som en ettertrakta filmstjerne, så de forsøkte å selge ham som en bigger than biggest type helt, og en som ikke gikk i fella som Sly og Chuck Norris med lignende krigs-action filmer, hvor de tok seg selv litt for seriøst, og Arnold gjorde definitivt ikke det, og derfor fungerer nettopp Commando som ei perfekt motpart, til samtlige av Rambo og Missing in Action oppfølgerne, selv om også disse er spekket med komedie og latterlige scener/stunder.
Første gangen man så Commando, var i hop med pappa i 2002, og sjeldent har vi funnet tonen så bra, vi lo og koste oss hele veien.
Bullshitta oss gjennom one-linerne, og nei, en film jeg bare måtte få tak i, og dessverre var det nærmeste en kom, ei meget sterkt sensurert DVD utgave, og var ikke før i sommer 2003, at man under ei tur til Danmark, plukka med seg en ukutta VHS av samme film, og det var ja, andre boller.
Her fikk man blod, gørr, kroppsdeler som ble avkappet, pupper og nakker som brekkes, bordsplinter som spidder skurker etc, alt var der.
Likevel, en måtte vente i tålmodighet, helt til høst 2007, før ei DVD utgave, der var ukutta skulle gjøre sitt inntog, og siden har man selvsagt oppgradert samme versjon, over i Blu-ray formatet. Men den danske VHS utgaven, den er gull, og står som en påle i filmsamlingen. Skal aldri kvitte meg med den.
Foruten Arnie som total drapsmaskin, der løfter 10-12 voksne menn i lufta på samme tid, røsker hele telefonkiosker opp av gulvet (med skurken inni) og kaster den i bakken, hiver seg ut av et fly, lang oppi lufta, og lander selvsagt uskadet på bakken, eller skurken Bennett (Vernon Wells) som tja, jeg har vært innom i filmskurktråden, men en komisk og meget minneverdig kar, der blir sterkere av elektrisitet og er halve moroa med Commando.
Alle tabbene som skjer utover, er også en blanding av sleaze og "latskap", men gir en herlig sjarm og masser av underholdning.
Pappsoldater, der har blitt plassert i bakken, utenfor bygg som eksploderer, skurker som kommer tilbake fra døden, flere ganger, selvreparerende biler, skuddsikre rosebusker og selvsagt nevnte sleaze, der et ungt par, holder det gående mens Arnie og Bill Duke forsøker å kverke hverandre, med høye pistolskudd osv, alt mens søte Rae Dawn Chong forsøker å ta innover all macho-bullshiten hun ikke kan tro hender, og hva gjør paret i naborommet? De bare fortsetter, vel, inntil Duke blir sparka/slått gjennom veggen/døra, og nei, skal ikke avsløre mer. Hysterisk og så mye sprøtt på en og samme tid.
Dette ble lenger enn man hadde tenkt seg, men slik går det når man forsøker å dra opp de helt spesielle filmene, som har betydd så mye og man aldri går lei.
Tidenes beste film? Tvilsomt, men soleklart blant de mest underholdende man har noen gang vært borti, og selvsagt ei perfekt 10er på ratingen, mener jeg da.
Militær-crewet som er i filmen er jo bare elskelig, og det er så mange digge sitat fra den filmen at det er vanskelig å finne bare ett, og diskusjonene crewet imellom likeså. Vanskelig å ikke elske Hudson sine mange sitat.
så anbefaler virkelig at du ser den, ganske ekstensiell film.