Handelskrig mellom Kina og USA?

Svar
Varulv2468

Re: Handelskrig mellom Kina og USA?

Legg inn av Varulv2468 »

“Yifangjiuluan, Yishoujiusi”

Alltid noe nytt å lære fra Kina; det betyr "slapp kontroll leder til kaos, streng kontroll leder til stillstand".

https://www.scmp.com/week-asia/opinion/ ... tion-risks

I 1949-1979 hadde kommunistene kommandoøkonomien som gikk meget fryktelig galt selv om dette skyldes urealistiske forventninger og planer av enslige som Mao, og generelt sett har det fulgt til at desentralisering og stagnasjon motarbeides ved å satse på rigiditet - som satt den kinesiske økonomien meget sterkt tilbake uansett katastrofene som det store spranget og kulturrevolusjonen. Deng så dette problemet, og dermed innledet de neste førti år - 1979-2019 - ved å være slapphendet, dette fulgt til det store vekstmirakelet i Kina.

Dessuten har Xi besluttet seg for å avvise all klimasamarbeid så lenge det amerikanske sanksjonsregimet står ved lag. Dermed betyr det at USA ikke kan søke samarbeid med Kina muligens på alle emner før MEU-sanksjonene er fjernet og man har stoppet aggressiviteten ved å bruke menneskerettighetssaken som rambukk inn i Kinas affærer som Xinjiang.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Idiomatisk skrev: lør sep 04, 2021 12:31 pm
Varulv2468 skrev: lør sep 04, 2021 12:09 pm
Idiomatisk skrev: lør sep 04, 2021 8:45 am
https://www.ft.com/content/9fdd1308-096 ... 8d55586e78

Da ment det at man må returnere til kinesisk kultur fra før den kommunistiske overtagelsen, noe som selv Mao ville ha reagert voldsomt på. Enhver som avvike fra "sosiale normer" sensureres bort; nakenhet, seksuelle preferanser, pornografi, seksuelle atferd selv i de meste uskyldige omstendigheter er kommet under angrep i Kina. Homoseksualitet og alt annet utenfor "straight sex" er forbudt og straffbart. Det ment at Xi vil gå inn for å avvise hele den vestlige kulturen, og synes å ville returnere til Mao-kulturens preferanser, selv om det er sett at han kan gå enda lengre bakover. Da betyr det at den voksende generasjonen vant til et liv med liberale frihet i tett kontakt med vestkulturelle impulser som var sterkt adoptert i 1990-2018, kan bli fratatt selve livsgløden. Det er rapporter om at Xi vil ha "skolekadrer" og "partikadre" blant annet med militærstrening som rødegardistene.

Taliban i Afghanistan kan få selskap om ikke så mange år.
For å ikke glemme religionsfrihet. Den eneste det er lov å tilbe er Xi Jinping. Det kan tale for at Kina går i samme retning som Stalin og Hitler, ingen avvik godtas.

Verden går en dyster tid i møte med Kinas autoritære fremvekst og USAs fall på verdensscenen. En mann som Xi har planer, og jeg tipper de planene strekker seg langt utover Kinas nåværende grenser.
Xi har ikke noe interesse om å angripe andre land eller makter med militærmakt, i likhet med Biden er han meget striks domestisk orientert og dermed mente Taiwan er underordnet den kinesiske suvereniteten - hvilken er jo korrekt etter folkeretten - og har åpnet opp for militærmakt i verste fall. Han vil ikke angripe "langt utover Kinas nåværende grenser", med et par unntak består Øst-Asia av militære stormakter som kan skade Kina sterkt. Han er kun interessant i økonomiske vinninger som Sørkinahavet og kinesiske territorier som er utenfor Beijings kontroll. I fakta; med få unntak er Kina der Xi ønsket, han vil gjenreise "Midtens Rike".

Lenta

Legg inn av Lenta »

Varulv2468 skrev: lør sep 04, 2021 12:09 pm
Idiomatisk skrev: lør sep 04, 2021 8:45 am Det pågår nå et historisk angrep på hele den sosiale strukturen i Kina.

"To cultivate a new generation that will shoulder the responsibility of national rejuvenation, we need to resist erosion from indecent culture."

Da ment det at man må returnere til kinesisk kultur fra før den kommunistiske overtagelsen, noe som selv Mao ville ha reagert voldsomt på. Enhver som avvike fra "sosiale normer" sensureres bort; nakenhet, seksuelle preferanser, pornografi, seksuelle atferd selv i de meste uskyldige omstendigheter er kommet under angrep i Kina. Homoseksualitet og alt annet utenfor "straight sex" er forbudt og straffbart. Det ment at Xi vil gå inn for å avvise hele den vestlige kulturen, og synes å ville returnere til Mao-kulturens preferanser, selv om det er sett at han kan gå enda lengre bakover. Da betyr det at den voksende generasjonen vant til et liv med liberale frihet i tett kontakt med vestkulturelle impulser som var sterkt adoptert i 1990-2018, kan bli fratatt selve livsgløden. Det er rapporter om at Xi vil ha "skolekadrer" og "partikadre" blant annet med militærstrening som rødegardistene.

Taliban i Afghanistan kan få selskap om ikke så mange år.
Dette er en bekymringsfull utvikling som kan minne litt om den man ser i land som Iran med moralpoliti og lignende. Xi strammer grepet ikke bare om økonomien, men også kulturen, verdigrunnlaget og de sosiale normene. Folk vil få sine individuelle friheter innskrenket, og samfunnet vil bli mindre liberalt og tolerant ovenfor de som er annerledes. I ett hvert samfunn vil det alltid være mange forskjellige slags mennesker, men i samfunn som legger ekstrem vekt på konformitet må slike mennesker gå "underground" eller emigrere.

I det siste har det vært en rekke kjendiser som har fått sine karrierer ødelagt fordi de har gjort noe dumt eller ubetenksomt som ikke staten kunne akseptere. En mannlig skuespiller som besøkte ett tempel i Japan som æret japanske generaler fra den andre verdenskrig. Dette "krenket de nasjonale følelsene til det kinesiske folk", og plutselig ble alle filmene han hadde vært med i fjernet, og ingen filmprodusenter ville lengre ha ham med i filmene sine. Det hjalp ikke at han ba ydmykt om unnskyldning for det han hadde gjort. Det var som om han aldri hadde eksistert.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Lenta skrev: lør sep 04, 2021 3:07 pm
Idiomatisk skrev: lør sep 04, 2021 8:45 am Det pågår nå et historisk angrep på hele den sosiale strukturen i Kina.

"To cultivate a new generation that will shoulder the responsibility of national rejuvenation, we need to resist erosion from indecent culture."

Da ment det at man må returnere til kinesisk kultur fra før den kommunistiske overtagelsen, noe som selv Mao ville ha reagert voldsomt på. Enhver som avvike fra "sosiale normer" sensureres bort; nakenhet, seksuelle preferanser, pornografi, seksuelle atferd selv i de meste uskyldige omstendigheter er kommet under angrep i Kina. Homoseksualitet og alt annet utenfor "straight sex" er forbudt og straffbart. Det ment at Xi vil gå inn for å avvise hele den vestlige kulturen, og synes å ville returnere til Mao-kulturens preferanser, selv om det er sett at han kan gå enda lengre bakover. Da betyr det at den voksende generasjonen vant til et liv med liberale frihet i tett kontakt med vestkulturelle impulser som var sterkt adoptert i 1990-2018, kan bli fratatt selve livsgløden. Det er rapporter om at Xi vil ha "skolekadrer" og "partikadre" blant annet med militærstrening som rødegardistene.

Taliban i Afghanistan kan få selskap om ikke så mange år.
Dette er en bekymringsfull utvikling som kan minne litt om den man ser i land som Iran med moralpoliti og lignende. Xi strammer grepet ikke bare om økonomien, men også kulturen, verdigrunnlaget og de sosiale normene. Folk vil få sine individuelle friheter innskrenket, og samfunnet vil bli mindre liberalt og tolerant ovenfor de som er annerledes. I ett hvert samfunn vil det alltid være mange forskjellige slags mennesker, men i samfunn som legger ekstrem vekt på konformitet må slike mennesker gå "underground" eller emigrere.

I det siste har det vært en rekke kjendiser som har fått sine karrierer ødelagt fordi de har gjort noe dumt eller ubetenksomt som ikke staten kunne akseptere. En mannlig skuespiller som besøkte ett tempel i Japan som æret japanske generaler fra den andre verdenskrig. Dette "krenket de nasjonale følelsene til det kinesiske folk", og plutselig ble alle filmene han hadde vært med i fjernet, og ingen filmprodusenter ville lengre ha ham med i filmene sine. Det hjalp ikke at han ba ydmykt om unnskyldning for det han hadde gjort. Det var som om han aldri hadde eksistert.
Det er hvorfor kommunistpartiet kan stå foran sin undergang om de lot det virtuoskratiske tyranniet oppstå og forme om samfunnet, de risikere å bli underlagt et kontrollsregime som kan redusere disses makt og innflytelse til fordel for Xi og hans klikk av "neososialistene" som ser ut til å være i ferd med å bli sosialkonservativt og konformfascistisk anlagt om ikke så lenge. Aldri tidlig har en enslig mann hatt så mye makt og så gjennomgripende virkemidler som Xi Jinping og hans digitaliserte diktatur. Han er nå mektigere enn Mao, og en dag vil han utrenske hele partiet for alle som "ikke passe inn", det er en kjent sak at 90 % av partimedlemmene risikere å bli kastet ut. Vi ser nå stadig mer bevis på Xis totalitære nullsumstenkning med total utslettelse og uvillighet for moderasjon fra Xi for hver uke som går.

Det klokest er om det lanseres et palasskupp for å fjerne Xi, bryte all kontakt med Nord-Korea fordi inspirasjonskildene bak Xi kommer akkurat derfra, og utrenske hele antidemokratiseringsfløyen. For de vil bare kjøpe seg tid ved å fortsette med Xi og totalitære styresett, ved å tære på grunnfundamentet for det kinesiske samfunnet. Fordi de er nådde punktet hvor de må gi avkall på drømmen om å overgå USA til fordel for et styrket regime i egne land, eller gi avkall på antidemokratiseringen og reformere sitt land for å overgå USA. Det finnes ikke en løsning hvor man kan beholde begge på en gang. Xi er uten av stand til å realisere at hans oppførsel er uakseptert i tråd med verdiene han basert sin makt på, spesielt utenfor Kinas egne grenser, hvor USAs meget seriøse behov for gjennomgripende reformer som stadig utsettes, bare gi kineserne handlingsrom.

Jobs
Innlegg: 451

Legg inn av Jobs »

Er det xi som også bestemmer 100% om de feks skal gå til angrep på Taiwan ?
Om det er et ja på det spørsmålet er det helt klart meget stor mulighet for den tredje verdenskrig i dette ti året.

https://www.nrk.no/urix/kina-truer-med-krig-1.14362492

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Jobs skrev: lør sep 04, 2021 5:56 pm Er det xi som også bestemmer 100% om de feks skal gå til angrep på Taiwan ?
Om det er et ja på det spørsmålet er det helt klart meget stor mulighet for den tredje verdenskrig i dette ti året.

https://www.nrk.no/urix/kina-truer-med-krig-1.14362492
Ikke ennå, men om Xi fortsetter etter partikongressen i 2022 - vil han dermed ikke lenge ha noe motstander i det politiske systemet som kan bearbeide ham. Det er hvorfor partikongressen er så viktig; om Xi blir "føreren på ubestemt tid" fram til sin død og lykkes med å renske bort de siste som kan utfordre ham, vil hans makt være TOTAL. Selv ikke Mao kunne starte krig på egenhånd i sin tid.

Jobs
Innlegg: 451

Legg inn av Jobs »

Varulv2468 skrev: lør sep 04, 2021 6:18 pm
Jobs skrev: lør sep 04, 2021 5:56 pm Er det xi som også bestemmer 100% om de feks skal gå til angrep på Taiwan ?
Om det er et ja på det spørsmålet er det helt klart meget stor mulighet for den tredje verdenskrig i dette ti året.

https://www.nrk.no/urix/kina-truer-med-krig-1.14362492
Ikke ennå, men om Xi fortsetter etter partikongressen i 2022 - vil han dermed ikke lenge ha noe motstander i det politiske systemet som kan bearbeide ham. Det er hvorfor partikongressen er så viktig; om Xi blir "føreren på ubestemt tid" fram til sin død og lykkes med å renske bort de siste som kan utfordre ham, vil hans makt være TOTAL. Selv ikke Mao kunne starte krig på egenhånd i sin tid.
Skrekk og gru,tror ikke det har gått opp for verdens ledere hvor alvorlig krigstrusselen er om xi får ubegrenset makt. Perioden hans utløper i 2023 og ikke i 2022. Virker som han frykter finanskrise mer en krig.

https://www.nrk.no/urix/kinas-president ... 1.13971028

https://www.nrk.no/urix/kineserne-vil-h ... 1.13955490

Lenta

Legg inn av Lenta »

At Xi har strammet grepet så mye som han har gjort tror jeg må ses i lys av de sterke anti-vestlige strømningene som oppstod i Kina under Trumps presidentskap når USA trappet opp sin 'allround' strategiske 'containment policy' mot Kina hvor Beijing skulle konfronteres på alle områder samtidig. Det var under Trump at det oppstod en mer hatsk stemning mot USA og Vesten generelt i Kina. Xi markerte dette blant annet ved å si at Kina vil stå høyreist i Øst. Han sa også at Kina ville knuse hodeskallene til de som forsøker å skade Kina mot den store kinesiske muren av stål.

Før var Kina interessert i å lære fra Vesten, nå føler de ikke lenger at de har noe å lære. I statsmediene blir vestlig politikk jevnlig kritisert og rakket ned på. Det amerikanske politiske systemet blir omtalt som dysfunksjonelt, hvor man kun er opptatt av profitt. Det amerikanske systemet, og vestlig demokrati generelt er ikke like effektivt, løsnings og resultatorientert som de kinesiske. Kommunistpartiet mener at mens de setter folks liv, helse og velvære først, så tenker amerikanerne kun på penger og profitt (dessverre så har de nok til en viss grad rett på akkurat det området). Vestlig kultur er dekadent, egoistisk og hedonistisk. Den kinesiske er ren og dydig.

Anti-vestlige holdninger som nesten grenser til forakt har med andre ord blitt mer normalt og akseptert i Kina under Xi.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Lenta skrev: søn sep 05, 2021 9:00 am At Xi har strammet grepet så mye som han har gjort tror jeg må ses i lys av de sterke anti-vestlige strømningene som oppstod i Kina under Trumps presidentskap når USA trappet opp sin 'allround' strategiske 'containment policy' mot Kina hvor Beijing skulle konfronteres på alle områder samtidig. Det var under Trump at det oppstod en mer hatsk stemning mot USA og Vesten generelt i Kina. Xi markerte dette blant annet ved å si at Kina vil stå høyreist i Øst. Han sa også at Kina ville knuse hodeskallene til de som forsøker å skade Kina mot den store kinesiske muren av stål.

Før var Kina interessert i å lære fra Vesten, nå føler de ikke lenger at de har noe å lære. I statsmediene blir vestlig politikk jevnlig kritisert og rakket ned på. Det amerikanske politiske systemet blir omtalt som dysfunksjonelt, hvor man kun er opptatt av profitt. Det amerikanske systemet, og vestlig demokrati generelt er ikke like effektivt, løsnings og resultatorientert som de kinesiske. Kommunistpartiet mener at mens de setter folks liv, helse og velvære først, så tenker amerikanerne kun på penger og profitt (dessverre så har de nok til en viss grad rett på akkurat det området). Vestlig kultur er dekadent, egoistisk og hedonistisk. Den kinesiske er ren og dydig.

Anti-vestlige holdninger som nesten grenser til forakt har med andre ord blitt mer normalt og akseptert i Kina under Xi.
De maktarrogante amerikanerne ville ikke realisere at de er den største hjelperen for Xi Jinping ettersom ved å sette Kina under angrep har de åpnet opp handlingsrom og populistiske muligheter for en kortsiktig og hensynsløs mann som fra før hadde bestemt seg for å bryte med partiets idealene for å kunne opptre ukritisk og fritt utenom reglene og lovene ved å satse på virtuos. Den som var først ut ved å sette dydene fremst og dermed over alle begrensninger, også legalt sett, er Maximilian de Robespierre i Frankrike, mannen som sto bak Terroren i 1793-94, han hadde kunne få eneveldig makt og kunne få titusener massakrert på tvers av alle legale og moralske atferdsregler ved å utarbeide en morallære basert på dyder - et ekte virtuoskrati. Da Robespierre ble henrettet, var det feiring i hele Paris. I "virtuosenes navn" var lov og stell tilsidesatt, endog normer og moralske verdier. Og akkurat som Robespierre hadde Xi fått sterk støtte fra store deler av folket som sluttet seg om sine lederne når disse ment seg truet og vil fremme egne verdier i møte med det som oppfattes som "dekadent" og "hedonistisk".

Vestlig kultur er betydelig mer liberalt enn kinesisk kultur, men det betyr IKKE at den kinesiske er "ren og dydig", i fakta var den kinesiske kulturen betydelig langt mer liberalt i mange århundrer med høy toleranse, sterk hedonistiske innslag og stor aksept for dekadense - og mye av dette har Xi, akkurat som Robespierre, ikke ville akseptere og dermed vil konstruere fram noe som lot til å være sterkt puritansk, ved å basere seg på puritanske tendenser i kineserkulturen. Her har kommunistene et stort forklaringsproblem; det har gang på gang vært observert at de er langt mer sosialkonservativt og mer respektivt enn resten av andre politiske ideologier at de aktuelt er nærmere islamismen og høyrekristne retninger enn mange realisere. "Sosial avvik" som homoseksualitet og så mye annet motarbeides og utelukkes, i Øst-Europa som Polen har dette fulgt til at man ikke er på samme linje med resten av kontinentet. Homoseksualitet var akseptert i keisertidens Kina.

Og da kommer vi til et stort problem omkring Xi` teser om "den dydige kineserkulturen" i 2021, fordi mye av det som defineres som kinesisk kultur i virkeligheten er vestligkultur som hadde spredt seg til Kina i 1850-1950 med kristne misjonærer, teknikere og reisende som sørget en voldsom import av ideer inn i Kina som aldri hadde nasjonalisme og sosialisme som del av sin intellektuelle kultur. Kulturen som partiet og den moderne Kina er tuftet på, i virkeligheten er importert vestligkultur som lot til å være av puritansk karakter. Vi trenger bare å se på Taiwan og emigrasjonsmiljø i andre land for å realisere hva som er sanne kinesisk kultur. Kommunistene i mange land ved år 1990 var blitt iliberalt i sammenligning med Vesten. Mange i vestlige land har problemer med å fatte det, men mange eks-kommunister ofte endt opp med å bli så sosialkonservative at de villig reversere alle sosiale vinninger - som sett med Ortega i Nicaragua hvor kvinnene har de verste forholdene i hele Amerika.

Det har etter hvert kommet fram at troen på " - like effektivt, løsnings og resultatorientert som de kinesiske - " i virkeligheten er en myte, for det har vist seg gang på gang at partiledelsen og generalsekretærene gang på gang hadde gjort alvorlige feiltagelser og ofte ikke oppnådd sine hensikter uten å måtte arbeide seg framover, inkompetanse, maktarroganse, kortsiktighet og stupiditet er ikke mindre i Kina enn i Vesten, men USA og Storbritannia er spesielle tilfeller der fravær på strukturelle reformer i et halvt århundre har fulgt til alvorlige svekkelser og tap av prestisje; og i Vesten er den nyliberalistiske satsingen på frihandel, færre restriksjoner, statsdekonstruksjon og globalisme med åpne grenser og fokus på profitt siden midten av 1990-årene blitt en katastrofeoppskrift - mens Deng Xiaopings største genistrek var å unngå nyliberalistisk politikk til fordel for statskontroll og sosialistisk ideologi. Men det betyr ikke at Deng, Jiang og Hu var uten deres feil og uten fatale konsekvenser av deres regjering, alt de hadde å gjøre var å tilrettelegge for privatøkonomien, konsensusmodellen som var innført etter Maos død, fungerte meget utmerket fram til Xi annullere dette ved 2018.

Med makt kommer ansvar; nå har Xi altfor mye ansvar.

Falcon
Innlegg: 2482

Legg inn av Falcon »

Offisielle kleskoder, hårfrisyrer, glattbarberte ansikter, partistruktur, teknologi... det meste av det offisielle Kina er svært inspirert av vestlige skikker og Europa. Jeg tror Xi sin kulturkamp blir fånyttes, i likhet med vestlige som vil skape en slags endekamp mot kineserne. Både vestlige og moderne kinesere deler en del sivilisasjonsmessig fundamentale verdier som går tilbake over hundre år

Lenta

Legg inn av Lenta »

Varulv2468 skrev: søn sep 05, 2021 12:09 pm
Lenta skrev: søn sep 05, 2021 9:00 am At Xi har strammet grepet så mye som han har gjort tror jeg må ses i lys av de sterke anti-vestlige strømningene som oppstod i Kina under Trumps presidentskap når USA trappet opp sin 'allround' strategiske 'containment policy' mot Kina hvor Beijing skulle konfronteres på alle områder samtidig. Det var under Trump at det oppstod en mer hatsk stemning mot USA og Vesten generelt i Kina. Xi markerte dette blant annet ved å si at Kina vil stå høyreist i Øst. Han sa også at Kina ville knuse hodeskallene til de som forsøker å skade Kina mot den store kinesiske muren av stål.

Anti-vestlige holdninger som nesten grenser til forakt har med andre ord blitt mer normalt og akseptert i Kina under Xi.
De maktarrogante amerikanerne ville ikke realisere at de er den største hjelperen for Xi Jinping ettersom ved å sette Kina under angrep har de åpnet opp handlingsrom og populistiske muligheter for en kortsiktig og hensynsløs mann som fra før hadde bestemt seg for å bryte med partiets idealene for å kunne opptre ukritisk og fritt utenom reglene og lovene ved å satse på virtuos. Den som var først ut ved å sette dydene fremst og dermed over alle begrensninger, også legalt sett, er Maximilian de Robespierre i Frankrike, mannen som sto bak Terroren i 1793-94, han hadde kunne få eneveldig makt og kunne få titusener massakrert på tvers av alle legale og moralske atferdsregler ved å utarbeide en morallære basert på dyder - et ekte virtuoskrati. Da Robespierre ble henrettet, var det feiring i hele Paris. I "virtuosenes navn" var lov og stell tilsidesatt, endog normer og moralske verdier. Og akkurat som Robespierre hadde Xi fått sterk støtte fra store deler av folket som sluttet seg om sine lederne når disse ment seg truet og vil fremme egne verdier i møte med det som oppfattes som "dekadent" og "hedonistisk".

Det har etter hvert kommet fram at troen på " - like effektivt, løsnings og resultatorientert som de kinesiske - " i virkeligheten er en myte, for det har vist seg gang på gang at partiledelsen og generalsekretærene gang på gang hadde gjort alvorlige feiltagelser og ofte ikke oppnådd sine hensikter uten å måtte arbeide seg framover, inkompetanse, maktarroganse, kortsiktighet og stupiditet er ikke mindre i Kina enn i Vesten, men USA og Storbritannia er spesielle tilfeller der fravær på strukturelle reformer i et halvt århundre har fulgt til alvorlige svekkelser og tap av prestisje; og i Vesten er den nyliberalistiske satsingen på frihandel, færre restriksjoner, statsdekonstruksjon og globalisme med åpne grenser og fokus på profitt siden midten av 1990-årene blitt en katastrofeoppskrift - mens Deng Xiaopings største genistrek var å unngå nyliberalistisk politikk til fordel for statskontroll og sosialistisk ideologi. Men det betyr ikke at Deng, Jiang og Hu var uten deres feil og uten fatale konsekvenser av deres regjering, alt de hadde å gjøre var å tilrettelegge for privatøkonomien, konsensusmodellen som var innført etter Maos død, fungerte meget utmerket fram til Xi annullere dette ved 2018.

Med makt kommer ansvar; nå har Xi altfor mye ansvar.
Det er nok en myte ja, men jeg tror dette er noe kommunistpartiet ønsker å innprente i befolkningen, spesielt den yngre generasjonen; tanken om at Kina nå er bedre enn Vesten. Nå er det Kinas tur til å skinne i solen. Kineserne har fått til mye, ingen tvil om det, men de nok burde ikke ha kastet over bord den ydmykheten de hadde for noen få år tilbake når de fortsatt innrømmet at Kina trossalt ligger langt bak de fleste vestlige land på mange områder. Dessuten blir det feil av kineserne å fremstille USA som om de representerer hele Vesten. USA er jo på mange måter ett unntak også innenfor Vesten med sitt spesielle politiske system som de senere årene har vist seg svært dysfunksjonelt. Velferdsstatene i nordvest Europa er jo langt mer velfungerende enn USA, og jeg tror ikke Kina tåler så mye sammenligning her enda.

Lenta

Legg inn av Lenta »

USA og EU vil samarbeide for å bremse Kinas teknologiske utvikling.

After a recent strategic dialogue between Chinese and EU top diplomats, the US wooed EU on the first US-EU Trade and Technology Council (TTC) meeting, in which "curb China's non-market trade practices" was raised.

Before the meeting, the so-called China threat had already been used as the bait to attract EU, as US Commerce Secretary Gina Raimondo said on Tuesday that the US needs to work with EU to slow China's innovation.


Uttalelsen fikk en rasende reaksjon fra Kina som kalte det for mobbing og hegemoni.

Samtidig advarte eksperter EU mot ett for tett samarbeid med USA sett i lys av den siste tids hendelser hvor amerikanerne dolket Frankrike i ryggen med ubåtavtalen. EU vil være tjent med å bli en mer selvstendig aktør ved å gjøre seg mindre avhengig av USA.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Siden det sjokkende angrepet på Didi i juli 2021 har den kinesiske økonomien begynt å vakle, fordi terrorvirkningen dette og andre ekstreme inngrep utløst, hadde sammen med en sterk lydighetskultur skapt av Xi i kommunistpartiet fulgt til at mange begynte å bli nølende, tvilende og fristet til ekstreme handlinger. Som da China’s National Development and Reform Commission (NDRC) i september bad om en overgang til fastpris for strømproduksjon som et resultat av den globale strømpriskrisen med opphav i Tyskland, dette fulgt til noe annet enn det som var forutsett fordi man ikke hadde ønsket å subsidiere selskapene for disses tap, og dessuten var det dels et ønske om at de mindrestilte skulle ha bedre råd for strøm; resultatet ble strømbrudd og stengning av vitale fabrikker.

https://www.foreignaffairs.com/articles ... g-out-time

Man kan ikke fjernstyre markedskreftene uten effektiv konsekvensvurdering og langsiktig planlegging der en må kunne ordne dette smertefritt. Da selskapene lært at de må selge i fastpris til sine kunder uten å kunne godgjøre tapet ved å kjøpe fra energiprodusentene som tilby varierte pris basert på produksjonsutgiftene gjennom kull, olje, fornybar kraft og atomkraft, valgt de simpelt å stoppe fremfor å erklære seg konkurs. Mange bedrifter og husholdninger med høye strømutgifter opplevd å bli kuttet ut til fordel for svakstilte. Enda verre bli det da NDRC instruert provinsmyndighetene om å "ikke sløse bort strøm", eller risiker å bli straffet. Dette fulgt da til at industrisentre, datasentre, bedrifter - hele byen - måtte stenges.

Vi ser liknende omkring Covid-tiltakene som er blitt for strengt, for tilfeldig og for destruktivt som da en lekepark ble stengt hvor titusener av sivilister måtte testes på vage opplysninger om at en smittet person var der - eller ikke var der. Lokalmyndigheter i nervøsitet, redsel for å bli anklaget for inkompetanse og iver etter å vinne gehør fra de mektige ender nå med å gå altfor hardt ut. Dette har vært sett tidlige under det store spranget i 1950-tallet da myndighetene opprettholdt et løgnsregime og skapt en alternativ virkelighet for Mao og regjeringen fremfor å fortelle sannheten av redsel for å bli straffet.

Financial analysts are self-censoring their research out of fear. Det samme kan sies om myndighetsledd i lokal, regional og provins nivå. Det begynner å minne meget ubehagelig om det som hendt under det store spranget. Det er ikke egentlig strukturelle svakheter, fravær på markedsliberale reformer eller økonomisk utvikling som er utgangsgivende, det er rett og slett regjeringsmaktens atferd under Xi Jinpings personlige ledelse som er det største problemet. Flere og flere observatører tror nå at Xi vil ha "ikke-marked" regler gjennom en retur til planøkonomi, og det kan få hele Kina til å kjøre seg fast. All økonomisk vekst er nå under sterk tvil.

Xi terrorisert sitt egne folk og land!

Jobs
Innlegg: 451

Legg inn av Jobs »

Dette er meget alvorlig da flere store eiendomsselskaper i kina skal nå ha store problemer med og betale gjeld. Dette kan ende i en kinesisk Lehman Brothers krakk som garantert vil gi store ringvirkninger i hele verden,da verdensøkonomien er skjør etter corona pandamien, er dette nå det verste som kunne skje.Så spent det er mellom kina og Taiwan kan det utløse krig.

https://www.dn.no/byer-i-kina-sitter-pa ... -1-1672456

https://e24.no/boers-og-finans/i/RrmdO2 ... t-forklart

Lenta

Legg inn av Lenta »

Handelskrig til tross; Kina forventer tosifret vekst i utenlandske direkteinvesteringer i år sier det kinesiske handelsdepartementet.

Utenlandske direkteinvesteringer økte med 17,8 prosent i de ti første månedene i år fra samme periode i fjor til 142 milliarder dollar. Høyteknologiske industrier som er ett strategisk satsningsområdet for Kina så en økning på 23,7 prosent. Investeringer i service sektoren økte med 20,3%.

Kinas enorme marked har blitt stadig mer attraktivt for utenlandske investorer, og deres forventninger og tillit til landet forblir stabile, sa en tjenestemann i handelsdepartementet (MOC) torsdag.
http://www.news.cn/english/2021-11/18/c_1310319010.htm

Rhabagatz

Legg inn av Rhabagatz »

Jobs skrev: søn nov 07, 2021 5:49 pm Dette er meget alvorlig da flere store eiendomsselskaper i kina skal nå ha store problemer med og betale gjeld. Dette kan ende i en kinesisk Lehman Brothers krakk som garantert vil gi store ringvirkninger i hele verden,da verdensøkonomien er skjør etter corona pandamien, er dette nå det verste som kunne skje.Så spent det er mellom kina og Taiwan kan det utløse krig.

https://www.dn.no/byer-i-kina-sitter-pa ... -1-1672456

https://e24.no/boers-og-finans/i/RrmdO2 ... t-forklart
Overhodet ikke.
Det er bare en liten del av gjelden som holdes av utlendinger. Dessuten, Lehman var en sentral spiller i det vestlige finanssystemet, mens vi snakker om store innlånere (med sikkerhet) som ikke er sentrale i det kinesiske finanssystemet. Videre er dette noe den kinesiske stat kan plukke opp regningen og ordne, slik Kina har gjort ved andre store konkurser. De lar ganske enkelt selskapet gå konkurs, men dekker en stor andel av tapene som kunder og långivere har.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Lenta skrev: tor nov 18, 2021 5:03 pm Handelskrig til tross; Kina forventer tosifret vekst i utenlandske direkteinvesteringer i år sier det kinesiske handelsdepartementet.

Utenlandske direkteinvesteringer økte med 17,8 prosent i de ti første månedene i år fra samme periode i fjor til 142 milliarder dollar. Høyteknologiske industrier som er ett strategisk satsningsområdet for Kina så en økning på 23,7 prosent. Investeringer i service sektoren økte med 20,3%.

Kinas enorme marked har blitt stadig mer attraktivt for utenlandske investorer, og deres forventninger og tillit til landet forblir stabile, sa en tjenestemann i handelsdepartementet (MOC) torsdag.
http://www.news.cn/english/2021-11/18/c_1310319010.htm
Jeg vil være forsiktig med det som kommet fra myndighetspersoner i Kina som har blitt satt under et tyrannisk prestasjonskrav av Xi som har satt seg over lov og dom slik at alle fra topp til tå opplever at de må presentere, og deretter i en blanding av redsel, forvirring og ambisjoner tydde til ekstreme løsningstenkning og stundom løgn som kamuflasje for å ha gest fra "den store vismannen" skapt av det virtuokratiske regimet som nå har tatt all definisjonskontroll i hele landet. Sist gang noe liknende var sett, var i 1950-årene. Da hadde Mao utrensket store deler av partiet, skremt de intellektuelle enten på flukt eller til taushet og startet en rekke storslåtte prosjekter før den største av alle, "det store spranget", startet - det satt Kina hele tretti år bak resten av verden. Partikadre, myndighetsrepresentanter og administratorer som byråkratfolk valgt å fortie, manipulere og lyve fremfor å komme med dårlige nyheter. Vi så dette med Covid-19 utbruddet. Det hendt også med strømpriskrisen, akkurat som i EU hadde politikerne stresset strømmarkedet gjennom uvettig kutt i kullutvinning og så øke like etterpå etter australsk kull sluttet å komme, og da man vil ha fastpris og rasjonering, ble hele byer mørklagt og mange fabrikker fikk lys i bare to dager i uka. Det tok uker før dette var stoppet, og det var gjennom eksterne omtalelse sentralledelsen fikk rede på det.

Vi kommer til å se mer av det, totalitære regimer har en tendens for å bli uproduktiv og treg når ledelsens atferd vektlegges mer enn dens målsetninger og ambisjoner.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Neokonfucianisme har visstnok blitt adoptert av Xi Jinpings virtuoskratiske regimet etter det viktige sentralkomitemøtet som utropte Xi til den tredje av sine "keiser", med et historisk vedtak som bare hadde hendt to ganger, med Mao i 1945 og med Deng i 1981. Men resolusjonen innholdet noe som har blitt overskygget av faktumet om at Xi har blitt "folkets fører" med fullmakt til å "opprettholde" det som kalles "det korrekte synet" av partihistorien - og deretter partiapparatet. Nemlig at "kinesiske verdier" med basis i kinesisk kultur skal hentes fram, dermed gir avkall på den vestlige liberalismen som tross alt hadde fått sterk innpass i det kinesiske folket i 1980 til 2018. I fakta, helt siden midten av 1800-tallet hadde det vært sentrale liberalistiske strømninger importert fra Vesten som har fulgt til keiserdømmets fall, folkestyre, kommunistpartiet og innføring av et moderne samfunn basert på økonomi og teknologi.

https://www.adressa.no/nyheter/utenriks ... 807146.ece

Mao nekte å akseptere tradisjonell kinesisk kultur, ettersom han tok sikte på å liberalisere det kinesiske samfunnet med sin revolusjon i henblikk for å reformere og gjenreise den kinesiske storheten, ved å foreta et total brudd med fortiden allerede under den kinesiske borgerkrigen og deretter under Kulturrevolusjonen. De kinesiske normene fostret i lang tid av konfucianismen og andre ideologier ble latt i fred, og var ikke forsøkt politisert så lenge kommunistene hadde makt, så sent som i de første Xi-årene var den historiske fiendtligheten dominerende. Dermed kunne liberalistiske verdier og etter hvert individuelle frihet som tidlig var sterkt undertrykt, komme fram som en del av det økonomiske oppsvinget, og det var meget viktig for å ha en sann forbruksøkonomi, en teknologisk innovasjonsånd og deretter en voksende toleranse mellom individer, de kinesiske normene videreutvikles i tråd med den økonomiske fremgangen. Det samme har vært sett i andre land som Taiwan og Singapore, hvor man aksepterte individualismen i autoritære og sosiale stramme miljø, til stor hell for de fleste.

https://defence.pk/pdf/threads/the-sixt ... gy.728694/

https://palladiummag.com/2021/10/11/the ... ng-huning/

Deng og "hans" kadre nektet å høre på røster som vil motsette seg liberalismen som da Wang Huning i 1988 som respons mot ungdomsopprøret i Beijing som var slått ned i det neste året, ønsket å stoppe liberalismen man mente var blitt en trussel mot kommunistpartiets makt, men de kunne ikke stoppe tankene fra å spre seg etter hvert med årene, og det blir større og større debatt da identitetssak kom på bordet. Deng vil derimot fortsette Maos liberalistiske politikk i betydelig mer moderate form, og mente at de kinesiske normer er sterk nok i seg selv. Hvilken var riktig, for selv om individualismen blir sterkere med tiden og liberale livutførsel bli vanlig, er sosiale atferdsregler, normregler og de familiære forpliktelsene essensielt fordi dette finnes i deres språkbruk, væremåte og sosial omgang. Men det samme var sett i Hongkong og Taiwan, og likedan i alle andre land med sterk kinesisk påvirkning som Sør-Korea og Japan. Der hadde demokratiet vunnet fram og man hadde "ett oppgjør med historiens laster" i alle disse landene.

Dessverre har det oppstått en antidemokratiseringsfløy i partiet som besluttet at liberalismen er fienden, og vil gjeninnføre neokonfucianismen, som for alvor begynte å ta seg opp etter Xi kom til makten i 2012. Ettersom Xi vil ta all makt og ønske å formere om hele det kinesiske samfunnet på sin måte, blir de kinesiske dydene - virtuosene - hentet fram og gjort til en permanent del av hans ambisjoner, som slå ut i lys lune fra 2018, da han fjernet all motstand innad i partiet. Xi kunne likevel ikke gjøre det uten en viktig mann ved sin side, Wang Huning som hadde kommet fram og begynte å formere om det ideologiske grunnlaget. Da kommer det fram at Wang var en rebell som nektet å akseptere partiets ideologi og istedenfor søke konfucianistiske "løsninger". Wang er i virkeligheten Kinas mektigste mann etter Xi, og som Xi ikke kunne klare seg uten, for han er ideologimesteren bak Xis teser og ideer. Han er Xi`s dishi - "keiserens lærer".

Historien om Wang viser at han er en skamløs opportunist som hykler for å holde seg høyt opp på hierarkiet, og at han villig forbli nær maktens kretser selv om hans tanker ikke alltid var velkomne. For han hadde vært en "internasjonalist" i 1970-tallet hvor han hadde utmerket seg for sterk intellektuell analyseringsevne og høy innsiktsevne i ikke-kinesiske kultur og politikk, og dermed var en av disse som arbeidet for den kinesiske liberalismen. Så kom det store sjokket med "Strukturen for den skiftende politiske kulturen i Kina" i 1988, der han svinget helt om mot det motsatte og går inn i sann konfucianisme bort fra liberalisme - som omfavner også materialismen av den ortodokse marxismen. Han forutså presist hvordan utviklingen vil skje, men gjør motstand mot ideen bak "Sosialismen med kinesiske særtrekk" som forbli dominerende i lang tid, for han mente det vil oppløse kinesisk kultur, skape oppløsning av sosial og politisk kohesjon.

Og akkurat som egypteren som skapt den politiske islamismen, dro Wang til USA for å studere landet, hva han fant var sjokkerende og urovekkende, manifestert i boken "Amerika mot Amerika" i 1991 - dette satt et så sterkt preg på kineseren at han begynte å ta sterk avstand fra liberalismen, ikke bare liberaldemokratiet. Han så sosial urettferdighet, sosial uro, ekstreme ulikhet og så mye annet som satt hele liberalismen på spørsmål - og dette ønsket ikke den ambisiøse mannen oppfostret i Kina, å se i hans egne hjemland. Han mente feilen ligger i "den nihilistiske individualismen" og mye av det han sier, lot til å stemme overens med hva mange hadde observert i USA den gang som i dag, men han maktet ikke å se de spesielle forholdene omkring USA eller at individualisme, liberalisme og verdisystem under konstant endring er en sentral del av den vestlige kulturen - her bruker han konfucianistiske briller.

" - This reflected his desire to blend Marxist socialism with traditional Chinese Confucian values and Legalist political thought, maximalist Western ideas of state sovereignty and power, and nationalism in order to synthesize a new basis for long-term stability and growth immune to Western liberalism - "

Siden har Wang vært den fremste blant de neokonservative som med Xi har tatt all makt. Han tok fordel av identitetsproblemet som kommunistene opplevd etter Tianamenmassakren, ved å vinne Jiang Zemins oppmerksomhet i 1993. Men han forbli i skyggen og fikk lite han skulle si, ikke minst ettersom han var smart og slu nok til å realisere at han måtte vente på de rette omstendigheter og fortelle de riktige ordene som makthavere vil høre, det var først med Xi han fikk fripass. Og da hadde internett oppstått, som høyaktualisere hva som var galt med USA, valget av Obama var en total katastrofe for den amerikanske anseelsen som forble høy i Kina, for republikanerne begynte å sette det politiske systemet ut av funksjon og Finanskrisen hadde dessuten demonstrert skrøpeligheten i det nyliberalistiske systemet, som Deng hadde fornektet til fordel for et statlig-privat samarbeid med store unntaksfriheter så lenge det politiske feltet forbli urørt. Kineserne som så hvordan det gikk, og valget av Trump i 2016 og kaoset i 2020 var så sjokkerende at de trengte svar, og da var Wangs bøker hyppige hentet fram.

" - Instead, they see Wang’s America: deindustrialization, rural decay, over-financialization, out of control asset prices, and the emergence of a self-perpetuating rentier elite; powerful tech monopolies able to crush any upstart competitors operating effectively beyond the scope of government; immense economic inequality, chronic unemployment, addiction, homelessness, and crime; cultural chaos, historical nihilism, family breakdown, and plunging fertility rates; societal despair, spiritual malaise, social isolation, and skyrocketing rates of mental health issues; a loss of national unity and purpose in the face of decadence and barely concealed self-loathing; vast internal divisions, racial tensions, riots, political violence, and a country that increasingly seems close to coming apart - "

I mellomtiden hadde Jiang og Hu tilrettelagt liberalistiske tilstander i det kinesiske samfunnet som var blitt uunngåelig pga. kommunikasjonsteknologi, forbrukeøkonomi og voksende ulikhet etter hvert som meritokratiske kriterier sørget for at noen vil vinne på andres død i et hardnet konkurransemiljø i den raskt voksende Kina. Det var dette som skildres å være "Wang`s verste mareritt", han mente i ram alvor at det som skjer i USA, vil skje i Kina. Stundom er det verre enn i USA; 1 % av befolkningen holder rundt 31 % av landets rikdom (i USA; 35 %) og halvparten av befolkningen er på fattigdomsgrensen med 155 dollar per måned. "Japansk tilstand" med mektige korporasjoner, høy arbeidsintensitet og voldsom markedsføring hadde oppstått, Kina hadde i 2012-2020 regelrett eksplodert og blitt en enorm økonomimakt uten sidestykke i hele landets historie - fruktene som Deng hadde ønsket, var i ferd med å oppstå.

Selvsagt finnes det grunn for å rette sterk kritikk, spesielt ettersom kineserne ikke ser ut til å ha fulgt etter de andre når det gjelder utvikling av megasosiale forholdsregler (her er demokrati essensielt, blant annet) som er nødvendig i et "usosialt" megasamfunn for at hundretusener av mennesker skal leve sammen, og levekostnadene hadde blitt så stor, at mange frivillig valgt å ikke ha barn - Wang synes å ha glemt noe essensielt; Kina og USA har nemlig ikke velferdssystem, så det kostet for mye å gi barna utdanning, helsesjekk, nærmest alt for å sette dem inn i samfunnet som hadde blitt svært dynamisk og preget av det som kalles "rottefanger". Fravær på velferd er den beste forklaringen på problemene i Kina, som Wang ikke klarte å se. Mange valgt dermed å nyte det som kan nytes.

" - “For our generation, children aren’t a necessity…Now we can live without any burdens. So why not invest our spiritual and economic resources on our own lives? - "

USA klarte ikke å se det, deres besettelse av valg og stemmegivning som arroganse omkring "det amerikanske livet" har blendet dem for liberaliseringen av det kinesiske samfunnet som er kommet så langt, at en oppmykning av det politiske styret eller en formalisering av statsstyret med hang på legale mekanismer som et fungerende og respektert lovverk (det finnes ikke i Kina) har blitt påtvungent - og det var dette Hu mente kunne skje da han gikk av i 2012. Som sagt tidligere, kommunistpartiet var i ferd med å bli folkelig og nært knyttet til strømninger i samfunnet - noe som vedvart fram til 2018. Alt synes som at Kina var i ferd med å ta samme vei som Taiwan, og kommunistene med et klar unntak av en fraksjon var villig til å fortsette med liberalismen. Vesten hadde vunnet noe som Wang kalt "en kulturkrig".

" - From this perspective, China has been thoroughly liberalized, and the picture of what’s happening to Chinese society begins to look far more like Wang’s nightmare of a liberal culture consumed by nihilistic individualism and commodification - "

USA tok feil; det var ikke menneskerettigheter, politikk eller økonomi som ville ha fått deres plan om å føre Kina inn "i det gode selskapet" som ville ha vært utgangsgivende, det var i virkeligheten den vestlige liberalismen som med moderne kommunikasjonsteknologi i et globalt samfunn som slo gjennom for alvor og deretter begynte å få innpass, ikke minst ved å slutte seg til den generelle liberalismen som hadde hersket i Kina siden 1911 da keiserveldet ble fjernet. Det kinesiske folket hadde etter hvert blitt sterkt assimilert inn i den vestlige kulturdefinisjonen som er fremherskende i det globale samfunnet og som vil bli værende selv etter Vesten skulle forsvinne.

Så kom Xi. Og med ham, Wang.

" - According to a leaked account by one of his old friends, Xi has found himself, like Wang, “repulsed by the all-encompassing commercialization of Chinese society, with its attendant nouveaux riches, official corruption, loss of values, dignity, and self-respect, and such ‘moral evils’ as drugs and prostitution.” Wang has now seemingly convinced Xi that they have no choice but to take drastic action to head off existential threats to social order being generated by Western-style economic and cultural liberal-capitalism—threats nearly identical to those that scourge the U.S - "

Allerede i forveien hadde politiske observatører - spesielt siden 2018 - konkludert med at det kommunistiske systemet var i ferd med å bli konfucianistisk i kulturell orientering. Overvåkningssystemet som er allerede beskrevet i denne tråden, dermed kommer inn i bildet, trolig var dette utviklet i et håp om å "holde styr" på den daglige moralen i Xi-årene, men i 2020 var det innsett at dette ikke var nok, og dermed kunne Xi begynne med å slå ned på alt "som ikke passe inn". En tro på unitariske løsninger har meldt seg på, og enser åpenbart ikke at man risikere ikke bare å komme på kant med flere hundre millioner kinesere, men også stoppe Kinas vekst i løpet av de første årene.

" - Confucianism strictly regulates the relationship between the state and individuals and among individuals themselves through the Three Fundamental Bonds between ruler and subject, parent and offspring, and husband and wife. The Three Fundamental Bonds underline the importance of upholding social hierarchy and protecting authoritarian rule. Confucianism also set up model behaviors through the Five Constant Virtues: benevolence (ren 仁), righteousness (yi 义), propriety (li 礼), wisdom (zhi 智), and trustworthiness (xin 信). Thus, Confucianism establishes boundaries for individual behaviors; all individuals are expected to fulfill their roles in society. People who fail to meet these social duties are labeled as outliers and subjected to tremendous social pressure. The pressure to fit in creates a strong collectivist value, which can serve as a natural barrier to individualism.

However, the emphasis on traditional Chinese culture will exacerbate the fundamental problem of the Chinese political system. Joseph Fewsmith identifies a primary challenge to the Chinese government: the tension between CCP’s unitary political leadership and the increasingly diversifying society in China. Economic development causes the rise of different interests in different social groups, which leads to a pluralized society. However, traditional Chinese culture does not address this problem. Rather than accommodating diversity, it enhances a unitary system of moral values and forces everyone to conform to it. Thus, it reduces political inclusiveness and decreases the government’s ability to meet rising popular demands. Promoting and even forcing a single moral belief will inevitably alienate a significant portion of society.

Furthermore, the rise of individualism and liberalism is a natural result of economic growth. Increasing socioeconomic development, including higher incomes, more education, urbanization, and a shift toward white-collar jobs, led to a worldwide increase of individualism since 1960. Solely blaming Western infiltration indeed misunderstands this global trend. Individualism and liberalism can also serve as important sources of creative destruction, which leads to intensive growth. Suppressing and stigmatizing them might stifle innovation and economic development - "

Wang og Xi har problemer. De klarte ikke å innse at om de skulle knuse liberaliseringen i det kinesiske samfunnet, vil det enten utløse allmenn opprør eller stagnasjon. Om de hadde et velferdssystem og et lovverk med tilhørende rettsvesen på plass akkurat som i nabolandene, kunne de ha unngått så mye som plager dem. Og USA gir dem hjelp med sin uforstandlige aggressivitet som bare svekke de liberale kreftene i Kina, som i tillegg settes i dyp forlegenhet av amerikanernes sosiale og politiske forvitring.

Falcon
Innlegg: 2482

Legg inn av Falcon »

jeg tror Xi ønsker å fanatisere sitt folk i påvente av en storkonflikt, i minst like stor grad som japaneserne møtte amerikanerne i Stillehavet under andre verdenskrig. Spørsmålet er om det er til fordel for Kina. Det er omtrent like vanskelig å ensrette Kina som det er å ensrette EU. Kinas historie og nasjonalisme er full av enorme paradokser som man knapt finner andre steder på planeten.

Lenta

Legg inn av Lenta »

Kina oppnådde en aldri så liten strategisk seier over USA når Kina og ASEAN ble enige om å styrke forholdet mellom de to sidene til ett "omfattende strategisk partnerskap" på mandag. USAs forsøk på å så splid mellom Kina og ASEAN landene ser ikke ut til å ha vært særlig vellykket ettersom de fleste ASEAN landene ikke ønsker å ta side i konflikten mellom USA og Kina. Samtidig trenger ASEAN landene å ha ett godt forhold til Kina som er deres største og viktigste handelspartner og investor.

På toppmøtet kunngjorde Xi at Kina er klar til å gi ASEAN 1,5 milliarder amerikanske dollar i utviklingshjelp i løpet av de neste tre årene for å støtte ASEAN-landenes kamp mot COVID-19 og styrke den økonomiske gjenreisingen.

Kinas strategi er smartere fordi Beijing vektlegger lukrativt økonomisk samarbeid mens USA vektlegger militarisme og konfrontasjon.

Jobs
Innlegg: 451

Legg inn av Jobs »

Lenta skrev: tir nov 23, 2021 6:37 pm Kina oppnådde en aldri så liten strategisk seier over USA når Kina og ASEAN ble enige om å styrke forholdet mellom de to sidene til ett "omfattende strategisk partnerskap" på mandag. USAs forsøk på å så splid mellom Kina og ASEAN landene ser ikke ut til å ha vært særlig vellykket ettersom de fleste ASEAN landene ikke ønsker å ta side i konflikten mellom USA og Kina. Samtidig trenger ASEAN landene å ha ett godt forhold til Kina som er deres største og viktigste handelspartner og investor.

På toppmøtet kunngjorde Xi at Kina er klar til å gi ASEAN 1,5 milliarder amerikanske dollar i utviklingshjelp i løpet av de neste tre årene for å støtte ASEAN-landenes kamp mot COVID-19 og styrke den økonomiske gjenreisingen.

Kinas strategi er smartere fordi Beijing vektlegger lukrativt økonomisk samarbeid mens USA vektlegger militarisme og konfrontasjon.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Helt til det går opp for de, at kina ikke vil forhandle over sin okkupasjon langt inn i fjærsteinene til de respektive landene i Sørkina-havet. Japan forstår nok dette vil jeg tro.

Knaxern

Legg inn av Knaxern »


Knaxern

Legg inn av Knaxern »


willard

Legg inn av willard »

Det kommer nå meldinger om at Emiratene har avlyst planene om å kjøpe F-35 fly fra USA. Avtalen hadde en verdi på $23 milliarder (ca 200 mrd kroner).https://www.reuters.com/business/aerosp ... 021-12-14/

Det gies forskjellig grunner til beslutningen. Kan det være Kina som trekker i trådene, som en takk for sist at USA valgte en diplomatisk boikott av olympiaden ?

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

willard skrev: ons des 15, 2021 5:39 pm Det kommer nå meldinger om at Emiratene har avlyst planene om å kjøpe F-35 fly fra USA. Avtalen hadde en verdi på $23 milliarder (ca 200 mrd kroner).https://www.reuters.com/business/aerosp ... 021-12-14/

Det gies forskjellig grunner til beslutningen. Kan det være Kina som trekker i trådene, som en takk for sist at USA valgte en diplomatisk boikott av olympiaden ?
Aktuelt, amerikanerne hadde irritert de arabiske oljesjeikene sterkt i de siste to år. De så seg lei på amerikansk sendrektighet og arroganse, ikke minst omkring Iran - de hadde ønsket en amerikansk-iransk krig i 2018-2020, men da skulle amerikanerne tar støyen - Trump trakk ut bakkestyrkene, startet retretten fra Afghanistan og begynte å la oljesjeikene seile sin egne sjø. Biden fortsatt Trumps politikk om å redusere "fingeravtrykket", men uten å avslutte langvarige konfliktemner som Iran, og den irrasjonelle aggresjonen mot Assad i Syria som fungere som bolverk mot Erdogan hadde frustrerte oljesjeikene som vil stabilisere Syria. Det ble ikke bedre av Bidens ambisjoner om å stenge "lekegrinden" Obama hadde skapt, ved å trekke tilbake fullmakter til Saudi-Arabia og Emiratene omkring Rødehavet og Nord-Afrika. Oljesjeikene hadde blitt imperialister i praksis, og de ville ikke gi fra seg dette. Her er USA nødt til å slå hardt til, men besluttsomheten var så som så. MBZ i Emiratene kom ut i hardt uvær.

Oljesjeikene hadde i slutten konkludert med at krig mot Iran vil ikke være i deres interesse fordi de vil ikke få beskyttelse og vil ikke få permanente løsninger på "den iranske trusselen" som kan bli akutt for dem i etterfølgende år, og har derfor diplomatisk og økonomisk sett søkt å tø opp kulden mellom dem og Iran, samtidig som de vil stjele til seg Irans venner i Syria og Irak. Emiratene oppfatter seg som en viktig mellommann i maktbalansen i Midtøsten, og har derfor økonomiske forbindelser med Iran til tross for at forholdet var så som så, og dette vil de ikke miste. De reagert voldsomt da Biden forlangt at de skulle kutte ut Iran. Før det, hadde de under press fra USA og under samråd med kineserne, stoppet et kinesisk havneprosjekt i sivil regi. Da ment MBZ at han skulle få noe tilbake. Men hans støtte til Abiy Ahmed i Etiopia og hans imperiale eventyrer i Jemen og Afrika har ført ham på kollisjonskurs med USA, som ikke var skarpsindig nok til å forstå dette.

Araberne ser nå i voksende tempo mot Østen hvor Kina har blitt den største kunden for arabisk olje, ettersom USA satse på uavhengighet mens EU satse på ikke-fossil brensel og vil kutte ut olje og gass. Ettersom India rammes av økonomiske problemer og er aldri attraktivt pga. indisk kulturs fiendtlighet mot fellesorganisering, er det bare Sør-Korea og Japan tilbake, sammen med Kina. MBZ i flere år så denne utviklingen, og har derfor ventet på at døren vil åpnes for Xi Jinping. Det har hendt; Putin fungert som døråpner for kineseren som Thatcher hadde gjort for Gorbatsjov i møte med Reagan.

Vesten har mistet sin tiltrekkingsevne på araberne.

Knaxern

Legg inn av Knaxern »



Men Saudi og resten av GCC-gjengen er det ikke så nøye med 😂😂😂

PRC-2030

Legg inn av PRC-2030 »

Litt oppdateringer angående handelstall for året 2021.

USA endte opp med å importere varer fra Kina for 506 milliarder USD.

Kina importerte varer for 151 milliarder USD fra USA.

Total handel mellom de to er i underkant av 657,5 milliarder USD for hele året 2021.

Ellers et massivt handelsoverskudd for Kina i sin helhet for året 2021.

https://www.usnews.com/news/business/ar ... 4b-in-2021

Knaxern

Legg inn av Knaxern »



Hva med NATO-medlemmet Tyrkia, Saudi Wahabia og resten av GCC-søppelet 😂😂

PRC-2030

Legg inn av PRC-2030 »

Nye BNP estimater fra IMF frem til utgangen av året 2026.

Det forventes at USA sin samlede BNP vil være på 29.100 MRD USD ved utgangen av 2026.

Det forventes at Kina sin samlede BNP vil være på 25.000 MRD USD ved utgangen av 2026.

Dette er i nominelle tall. I PPP er Kina betydelig større.

Nå har IMF heller ikke regnet med Hong-Kong og Macao som egentlig skal regnes med resten av Kina, og dermed så kan en legge på minst 500 MRD USD til på Kina sin samlede BNP, så gapet vil være betydelig redusert, samlet sett innen utgangen av 2026.

Til sammenligning, var Sovjet kun 50% (2.660 MRD USD) av USA sin samlede BNP på 5.233 MRD USD i 1990, ifølge CIA estimater på den tiden. Sovjet var fortsatt verdens nest største økonomi, foran Japan på den tiden, men gapet var det dobbelte i forhold til USA.

CIA estimerte at Kina sin BNP i 1990 var på rundt 400 MRD USD.

Ellers, flere spennende nyheter, Kina og Russland har rekordhandel for året 2021 og den endte samlet sett på rett under 150 MRD USD. Begge land har et mål om å øke dette ytterliggere til 200 MRD USD innen 2024 - 2025.

https://www.globaltimes.cn/page/202201/1246911.shtml

Knaxern

Legg inn av Knaxern »


Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Politikk - Internasjonal»