Handelskrig mellom Kina og USA?

Svar
Knaxern

Handelskrig mellom Kina og USA?

Legg inn av Knaxern »

Langveg sitt startinnlegg:

følge CNBC har Kina annonsert at de ilegger nye tollsatser på hele 106 nye produkter fra USA, inkludert soya, biler og kjemikalier. Sent tirsdag publiserte amerikanske myndigheter den fulle listen av produkter fra Kina som ilegges nye høye tollrater.

Ifølge Bloomberg har kinesiske myndigheter gjort det klart at de mener det siste tollutspillet fra Trump setter hele eksistensen til Verdens frihandelsorganisasjon (WTO) i fare.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Ettersom det er vanskelig å lese seg gjennom den tidlige tråden i datidens VGD, har jeg samlet alle mine innlegg fra dette året etter Biden overtok, og vet ikke om disse kan vises her, ettersom mye av dette er veldig viktig for å forstå den kinesiske utviklingen mot toppen, de amerikanske problemene, Bidens politikk og Xi Jinpings illevarslende planer for Kina. Det er mye som norske medier ikke gidde å belyse.

På teknologifronten er kineserne kommet mye lengre ut enn ventet; etter å ha fullført måneoppdraget ble månesonden Chang`e 4 i mai sendt ut på en bane som førte denne til Lagrange 2-punktet. Disse lagrangepunktene er "stillvatn" bokstavelig talt der gravitasjonskreftene mellom Jorden, Solen og Månen kansellerte hverandre slik at et gjenstand kan bli sittende der på et fast punkt uansett himmellegemenes bevegelsene. Disse "L-punktene" er fordelt langs jordbanen; L1 og L2 på hver side av månen, L5 og L4 på en tredjedel av jordbanen fra Jorden, og L3 lengst ut på den andre siden av jordbanen.

https://en.wikipedia.org/wiki/Lagrange_point

Disse L-punktene er av veldig stor interesse for fremtidig kolonisering ettersom det er mulig å plassere kunstige objekter der, uten at de vil bevege seg - og for å komme i bevegelse må massen være astronomisk, selv et stort kontinent er ikke nok. USA vil ha eneretten på disse med den nevnte Artemistraktaten, dette hadde kineserne og russerne ønsket å bestride. Det er aktuelt lett å komme til L-punktene fra det lunariske rommet som går i en sirkel rundt Jorden med det nærjordiske rommet. Dette tok kineserne fordel av med månesonden som fungere som en kommunikasjonssatellitt med elektronisk reléutstyr, og dermed skaffet seg adgang til L2. Derfra kan de ha effektiv oversikt over det lunariske rommet og vil ha trøbbelfri relékontakt mellom Jorden og Månen. Dette er viktig, for det betyr at Kina har allerede startet "Retur til Månen"-planen, de vil så tidlig som i 2025 ha en robotbase på måneoverflaten for å bygge en base ment for en bemannet ekspedisjon.

https://www.defenseone.com/ideas/2021/0 ... nk/183790/

De mange umåtelige suksessene som kineserne hadde i det siste innenfor romfarten, sammen med en voksende ambisjon for større satsing, har fulgt til sterk internasjonal interesse for samarbeid med den kinesiske CNSA som har fått en romstasjon som vil være der lenge etter ISIS er borte, og i selve USA er det sterke røster for større samarbeid mellom NASA og CNSA innenfor sivilromfarten og romutforskning. Disse som forsvarer Wolf-loven mot Kina, hevder hardnakket at CNSA har et nært samarbeid med det kinesiske militæret som i den kinesiske administrasjonen er ikke så gjennommilitaristisk som vestlige eksempler, ettersom sivilmilitær samarbeid er meget sterk i Kina. Uten å ense faktumet om at NASA har et tett samarbeid med DRO og DoD innenfor militærsetterretning og militærsprogrammer, selv om NASA ikke er direkte involvert (fram til Artemis).

https://www.thedrive.com/the-war-zone/4 ... spaceplane

I 16. juli 2021 bli et romfly sendt opp på en suborbital bane med en rakett under meget mystiske omstendigheter, det er andre gang et returbart romfly var sendt ut fra Kina - den første gang var i september 2020. Det første under navnet "Chongfu Shiyong Shiyan Hangtian Qi" var i omløp i to dager før returen, og var helt ut i rommet. Det andre er derimot mer beregnet på lavere omløp. Svært lite er kjent, men i de siste årene hadde kineserne vært dypt interessant i suborbitale romfartøyer for kommersialisering og militære oppdrag, så tidlig som i 2016 vil de ha et slikt romfly med plass for tjue passasjerer. Kinesernes interesse er ikke nytt, de har vært fascinerende av romflykonseptet i flere tiår helt siden 1986 da "Spaceplane-craze" var på sitt verste.

https://china-aerospace.blog/2020/05/05 ... rspective/

https://china-aerospace.blog/2020/05/11 ... nd-future/

Men på den amerikanske fronten er de i ferd med å overgå seg selv; SpaceX har fullført arbeidet på det gigantiske romskipet som skal settes sammen i deres oppskytningsbasen i Texas i den nære fremtiden; tre boostere og minst to til tre romskip er under bygging.

På den andre siden, forspranget innenfor jernbane forbli kinesisk, de er i ferd med å sluttføre det flerårige testprogrammet på 600 km/t maglevtog som vil offentliggjøres for faktisk operasjon innenfor passasjertransport og det er allerede startet arbeid på de første traseer, og har planer om å ha 1,000 km/t (høyere er ikke mulig pga. lydmuren) i fremtiden. 1,000 kilometer maglevspor skal bygges for de neste årene. Fra Beijing skal et maglevtog dra til Shanghai med en reisetid på bare tre timer, og fra Shanghai til Guangdong på 2,5 timer i året 2030. De to første traseer er under planlegging for bygging, "Shanghai-Hangzhou Maglev Line" og "Chengdu-Chongqing Maglev Line". Kineserne for tjue år siden hadde en konflikt om de burde satse på maglev eller konvensjonell tog, og dette endt med at bare en kort maglevbane ble åpent i Shanghai. Det var ment at teknologien var ikke voksen nok, og de fikk rett - det er først nå kineserne kan introdusere høyhastighetstog på maglevprinsippet. 5 maglev-togsett er bestilt.

Nå over til det politisk;

Kina for første gang på lenge har startet en diplomatisk offensiv mot Midtøsten - siden 2011 da "den arabiske våren" brøt ut, hadde de ligget meget usedvanlig lav, til tross for at det gang på gang ville ha vært i deres interesse om å blande seg inn, men nå ser det ut at de er fast besluttet på å ta Midtøsten inn i sin interessesfære ettersom de trenger omfattende finansielle ressurser og oljeressurser samt et stort marked for dem, ikke minst ettersom Vesten stengt dem ut. Ettersom USA trakk seg ut av Afghanistan, deretter vil ut av Irak (og Syria), og vil ikke innlede seg i krig med Iran hvor Biden synes å ha gitt opp alle planer om å stoppe atomprogrammet i Iran, samtidig som de har begynt med å sette begrensninger på arabermaktene som med Syria og Jemen/Etiopia - har de vært i fri fall. Dette tok kineserne note av, og de vet at araberne er klart over at Kina ikke vil blande seg inn i deres interesser. (så lenge deres interesser ikke berøres)

USA angriper Kina for et hackerangrep som rammet epostprogramvare fra Microsoft, som allerede i mars 2021 har kunne sporet ned ugjerningsmennene til adresser i Kina. Biden-administrasjonen i juli under noe som synes å være koordinert med sine allierte, mente at "Kinas departement for statssikkerhet" har brukt kriminelle hackere i hva som trolig var betalte oppdrag på vegne av regjeringsrepresentanter, blant dem fire navngitte kinesiske borgere i Hainan. Disse hackerne skal ha stått bak cybertrusler som løsepengevirusangrep (de meste kjente var gjennomført av russiske hackere som ble stoppet av Putin etter en telefonkonferanse med Biden) som del av sin aktivitet. Det er vanskelig å si om disse kinesiske hackere er regjeringsansatte eller tilknyttet til det nevnte departementet, men det er likedan vanskelig å forestille seg et massiv hackerangrep fra et av de meste lukkede og overvåket nettområdene i hele verden. Microsoft i mars 2021 ble lettere sjokkskadet da de sporet ned de elektroniske sporene til selve Kina.

En litt lettere kritisk artikkel om Xi og feiringen av kommunistpartiet;

https://www.wsws.org/no/articles/2021/0 ... n-j18.html

Xi:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verde ... pa-elevene

Xi Jinping er fast besluttet om å gjøre 1984-filmens meget dystopiske samfunn til virkeligheten, nå vil han presse "Xis doktrine" inn i klasserommene for hjernevasking av det kinesiske folket angående landets ideologi - "for å styrke befolkningens følelse av politisk, ideologisk og emosjonell tilhørighet med Kinas kommunistparti". Sist gang dette hendt var under Kulturrevolusjonen med Maodyrkningen som kom helt utenfor kontroll. «Xi Jinpings tanker om sosialisme og Kinas identitet i en ny era» tvinges inn i alle utdanningssentre fra barneskole til universiteter siden høsten 2020, og vil fullføres i dette året. Dette gir meget ubehagelige assosiasjoner med Maodyrkningen fra 1954-1968, hvor Mao etter hvert utropes som en gud og fikk ukrenkelig autoritet som han så misbrukt for å lansere politiske kampanjer mot sine fiender under Kulturrevolusjonen.

Biden:

https://www.economist.com/leaders/2021/ ... a-doctrine

Biden har videreført arvet fra Trump i møte med Kina og er i ferd med å bli "trumpisk", som mer og mer er blitt for kortsiktig med tiden uten å ta seg bryet om eventuelle skadekonsekvenser, han har gått inn for å fortsette Trumps politikk omkring økonomi - "protectionism and its us-or-them rhetoric" - som allierte mer og mer føler lettere ubehag over. Biden har gjort meget for å bilegge de transatlantiske konfliktene som flysaken, men han har ikke lagt bånd på kongressen eller stoppet svingningen mot proteksjonistisk økonomipolitikk.

I kongressen har man sett med uro på kinesisk eiendomskjøp innenfor det amerikanske landbruket, og vil stoppe dette - men det er umulig å ha diskriminerende lov innenfor landbruk hvor Kina er bare en mindre aktør der EU og Canada er langt større, og som er direkte tilknyttet til det globale matmarkedet. En ny lov som vil stoppe fremmed oppkjøp av jord, kan dermed ramme egne allierte og sette eiendomsmarkedet på styre. Dette er bare et av mange eksempler på at amerikanerne er i ferd med å få tunnelsyn akkurat som med Xi og hans doktrine i Kina.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Jeg hadde skildret i mange innlegg i VGD-tråden om hvordan Xi Jinping kan ende opp med å ruinere Kinas opptur som økonomisk supermakt - og nå er disse innleggene høyst nødvendig for å realisere hva som hadde hendt.

6. juli:

Xi er i ferd å ta bort friheter som hadde dyttet Kina til toppen globalt sett, og dermed risikere å gjøre større skader enn USA.

Det har allerede hendt; siden november 2020 har myndighetene begynte med å slå hardt ned på private teknoselskaper, for selv om det innføres regulatoriske tiltak som er inspirert av reguleringsregimer i vestlige land, har det vist seg at dette misbrukes for å forstørre statlig kontroll og fremmet ikke-økonomiske ambisjoner som å stoppe rikdomsakkumulering - og dermed endt opp med å gjøre unødvendige skader.

Investing: David Roche on why it's 'too risky' to own China tech stocks (cnbc.com)

China has gone ‘too far’ in clamping down on big tech — that will hurt economic growth, says analyst

To ganger var epokeviktige milliardnoteringer i ferd med å etableres av kinesiske teknoselskaper, og to ganger blir disse stoppet uten logisk forklaring. I juli hadde Didi, ett nettverkstransportselskap, børsnotert seg i USA - og blir så attraktivt, at man var i ferd med å sette rekord for høyeste verdisetting. Så krasjet aksjene rett ned like etter myndighetene grep inn og endog stoppet registrering av nye brukere. Siden februar har 3,500 milliarder kroner i verdi forsvunnet for de ledende teknoselskapene. Under normale omstendigheter ville en effektiv oppfølgning av gjeldende lov om kartellforebyggende virksomhet og monopolvirksomhet være positivt, men det har vist seg at myndighetene i Kina ikke simpelt fulgt reglene i sin reguleringsbruk. Dette skremmer bort investorer og fikk dristige kineserne til å gruble på sin USA-strategi, da det amerikanske børsmarkedet er fremdeles meget attraktivt.

Kennedy har rett i det om at dette vil skade Kina meget sterkt, ettersom innstrammingen av reguleringene på et vagt grunnlag vil ramme den privatproduktive virksomheten ettersom nye selskaper vil få begynnelsesvansker mens eksisterende selskaper vil miste mye verdi med investorsvikt, aksjehandel omkring kinesiske selskaper er i ferd med å for risikofylt for både innfødte og utenlandske investorer pga. Xis plan om å innføre tvungen nasjonalisering og dermed ha statskontroll. Ved å bruke tilbakevirkende praksis i kontrast til andre moderne stater som vil heller ha gjeldende reguleringer i forkanten, uten å fatte potensialitet for skadevirkninger, risikert kineserne å gjøre ubotelige skader - de "slippe fri" selskapene helt reguleringsfritt og deretter kom til ved å innføre reguleringer. Enhver med litt logisk sans vet dette er ikke særskilt klokt i en moderne økonomi.

Annetsteds er det oppdaget at produksjonsutgiftene har steget voldsomt fordi Kina er blitt jevngodt med vestlige land innenfor lønn og forbruk, men også at det er lavere forbruk, for det er betydelige restriksjoner på pengeinvestering i Kina. Mange sitter med formuer som de ikke kunne bruke.

Innenfor semikonduktørproduksjonen er Kina eneren når det gjelder alminnelige brikker for allsidig bruk, men har bare 5 % av verdensmarkedet for høykvalitative brikker som ikke er ment for det globale forbrukermarkedet. 70 % holdes av Taiwan.

I mellomtiden er det store bredbuksflyet CR929/C929 underveis, og det ser ut at Putin hadde tvunget det gjennom av ren og skjær logikk, for det ser ut at russerne hadde fram til sommeren 2020 meget urealistiske visjoner om flyprosjektet, de vil ta opp konkurranse med Boeing og Airbus i et globalt marked uten unntak - mens kineserne vil ha "egne" fly for mer begrensede marked. Det var forsuringen av det amerikansk-russiske forholdet, det er godt kjent at Putin var blitt helt oppgitt over Trump i det forrige året, som hadde reddet prosjektet som flere ganger var i fare pga. ulike interesser.

Metallet kan ha blitt kuttet for flyet som vil fløy for første gang i 2023. Det er nå tre-fire C919 passasjerfly som flyr i Kina, og det ser ut at masseproduksjonen har for lengst startet. Mye tyder på at C919 vil komme i allmenn bruk uansett om isningstester gjennomføres eller ikke i Canada. De to flyene utvilsomt vil være interessant, kan de oppfattes som et symbol på Xis visjon om hvordan fremtiden kan bli, en "retur" til statsøkonomi i kommunistisk ånd ser ut til å være på trappene.

7. juli:

En ny interessant artikkel, det er utvilsomt litt partisk, men det ser ut at kommunistene gjorde en feil da de startet det økonomiske oppsvinget, de hadde rett og slett ikke et regulatorisk system på plass for å kunne kontrollere markedet som etter hvert bli et ukontrollert beist som ikke kunne reformeres uten betydelig risiko, der kom de langsiktige planene som grandplanen for å gjøre Kina til verdens fremste økonomimakt, i veien ettersom de kortsiktige målsetninger medfører betydelig risiko som det ikke finnes sterk vilje for å ta.

A Reckoning for the Chinese Economy | Foreign Affairs

Mens USA og andre egentlig ønsket reformer som kan innbar en liberalisering av styre og stell i Kina, har kommunistene ønsket en liberalisering av nasjonaløkonomi og økonomisk virksomhet, ikke minst innenfor finans. Men dette innbar nemlig at statsøkonomisk detaljledelse og betydelige restriksjoner må frafalles - noe som det ikke finnes vilje for i Beijing der man er meget klart over privatmarkedskreftenes destruktive kreftene, og dermed fikk en berøringsangst etter hvert som erfaringene høstes i 2012-2018. Xi aktuelt prøvd å reformere etter vestlig skjønn, men det er som med å prøve å løpe maraton uten å ha trent eller kondisjon for det - ettersom økonomipolitikk og styresett i et toppmoderne samfunn vil ha kraftig påvirkning på hverandre.

Men disse tilbakeskrittene og halthandlinger som har hendt siden Xi overtok, egentlig er en læreprosess som ville ha lønnet Kina meget sterkt, om det ikke er for en så liten feil som sett med Bitcoins-saken og reguleringsinnføring for teknoselskaper i det siste; man bremset ikke ned - man rett og slett helt stoppet og avbryte på ubestemt tid. Dette er veldig skadelig i seg selv, ved at man ikke får høste viktig ekspertise og ikke får justere tempoet når det blir kun full fart eller total halt. Kineserne har blitt for overfølsomt; men på den andre siden må det sies at man har et altfor liberalt og reguleringsløst marked å holde under kontroll, for å fullføre sine ambisjoner som privatkreftene ikke nødvendig aktet å respektere. Jo mer innsikt kommunistene fikk, jo mindre villig bli de - dette kan ha motivert fram ønsket om større statsøkonomi og detaljstyring i de siste årene. De frykter å miste kontrollen, og det må sies at USA og EU hadde i 1994-2008 skapt et monstrum som i dag manifestere seg globalt sett med rikdomsakkumulering, ulikhet, rettighetssvekkelse og voksende ustabilitet i stat og økonomi fram til nå. Kina unngikk dette takket være den strenge partikontrollen.

De kinesiske teknoselskapene er under angrep av myndighetene i dag, og som på sikte kan bli fatalt for den økonomiske veksten, men det vist seg at Xis økonomiekspertene ikke hadde ubegrunnede tanker bak deres inngrep. De frykter en gjentagelse av finanskrisens utløsende faktor og allerede i 2018 var nødt til å sette bånd på finansielle svingninger omkring et teknoselskap; de frykter bobleutvikling.

" - The pattern of macroeconomic policy in the Xi era is clear: each attempt at reform has produced a miniature crisis that has threatened to become a bigger one, prompting the CCP to revert to what it knows best—command and control - "

Selve styresettet og de sosialistiske verdiene knyttet til legitimiteten bak partidiktaturets styre i det kinesiske samfunnet står i vegen for større risikotaging og aksepterte tap i prosesser som i et vestlig land, der man løpet langt mindre risiko for politiske tilbakeslag. Om dette var galt eller klokt, er simpelt ikke mulig å være sikret på, ettersom det er en voksende oppfatning om at en reguleringsfri fortsettelse av privatmarkedskreftene nasjonalt og globalt er ved å bli uholdbart. Men Vesten til forskjell fra Kina er langt mer transparent og mer erfarne, og dermed tydde ikke til løgn, halvsannheter og uholdbar skryting. Noe som er et voksende bevis på det gjærende virtuskratiet som Xi har basert sin makt på i de siste årene.

" At some point, China’s leaders must confront this tradeoff: sustainable economic efficiency and political omnipotence do not go hand in hand - "

Dette er en gammel lekse kjent fra Sovjetunionens kollaps og andre liknende eksempler hvor statsøkonomikontroll enten må forkastes eller fortsette med fatale konsekvenser, den som kan vinne er den som har best konsekvenshåndtering i møte med kriser, smertefulle overganger og restrukturering - USA hadde hundrevis av kriser og nedsmeltinger i sin historie i 1830-1940, og i 1970-2020 var det ikke et tiår uten en seriøs økonomisk krise. Spørsmålet er dermed om Kina kan ha god håndteringsevne - og store deler av det interne markedet er fremdeles underutviklet.

Det er så heldig ironisk; mangel på politiske og strukturelle reformer i BÅDE USA og Kina, som ennå utgjøre perfekte motstykker - et land som trenger å stramme seg opp, og et land som trenger å løse seg ut for å oppnå det samme. Det er ikke lenge mulig å fortsette partnerskapet mellom totalitær partikontroll og tøylesløs kapitalisme i Kina. Heller ikke mulig å fortsette med den statsdekonstruerte politikken og ekstrem liberalisering sammen med en økonomi i seriøs ubalanse i USA. Altfor mye står på spill for begge land, og det er IKKE hverandre som er "problemet"; Kina må løse seg opp og ta nødvendig risiko mens USA må stramme seg og slutte med å ta unødvendig risiko.

Xi Jinping og hans antidemokratiseringsfløy er et flott motstykke mot republikanerne og disses kontrarevolusjonære ambisjoner - ved at de begge i det lange løpet gjør betydelig skade på sitt land og sitt folks fremtidsmuligheter.

I dag, den 27. juli 2021; ser verden hva dette har fulgt til. Børskrakk. Aksjepanikk. Investorer løper vekk.

https://www.berlingske.dk/aktier/panik- ... n-er-enorm

De siste innskjerpingene i Hongkong sammen med amerikanske råd om å investere mindre i det som tidlig var en sentral posisjon i Øst-Asia, har mer eller mindre krenket den økonomiske styrken i enklaven - og innenfor valutamarkedet merkes det at yen er blitt mindre populært enn tidlig, også blant kinesiske investorer som mer og mer merkes at de ikke få investere fritt i sitt egne marked hvor Xi tar sikte på å omdanne de teknologiske lokomotivene til "nonprofitt" selskaper underlagt statlige direktiver. Det er nå røde tall over hele linjen, og det er synlige tegn på en kommende økonomisk krise som er kommet i det verste øyeblikket, da den globale etterspørselstakten er ved å overstige kapasiteten som var med altfor små margin fra før - slik at tidstap, finansiell utmattelse og prisstigning er blitt dominerende.

Aksjemarkedet er nærmest kommet i fri fall i Kina.

»Det er en regulatorisk nedsabling af kinesiske aktier. Hastigheden og intensiteten af disse indgreb er uden fortilfælde, og det har taget verdensmarkedet på sengen,«

Fra den danske avisen kommentert det at Xi ikke ser ut til å være i stand til å realisere at hans politikk er meget ødeleggende for å vinne det teknologiske kappløpet med USA, ettersom det er innenfor kommunikasjonsteknologi kineserne hadde vunnet mest på. En kjørselstjeneste, Didi Chuxing, var i brudd på alt som het lov og anstendighet - ja endog økonomisk fornuft - fjernet gjennom et vilkårlig politisk inngrep uten dekning i juli, bare få dager etter selskapet Didi hadde gått til børs. Dette skremmer ikke bare utenlandske, men også kinesiske investorer som realisert hvilken karakter dette hviler på, at kommunistpartiet har brutt med pakten mellom partiet og privatkreftene skapt av Deng Xiaoping i 1980-tallet. Dette kan kvele adgangen til kapital og ekspertise for Kina, og fra Sverige har det kommet ut at Geely fra Kina har blitt betalt ut av Volvo som på nytt er blitt europeiskeiede. Geely gav etter fordi de ikke lenge stå trygt finansielt.

https://www.bloomberg.com/opinion/artic ... s-in-china

Det som Xi driver med, er skadelig mot Kinas egne interesser i møte med USA og sine langsiktige planene, men dessverre har han sterk støtte fordi ideen om sosiale likhet og større reguleringer for å bremse ned de meste skadelige virkninger av den hastige økonomiveksten som hadde hendt på sterk bekostning av miljø, sosialitet og samfunn i 1990-2020, er meget populært i den kinesiske befolkningen som tross alt hadde sett økende ulikhet, tendenser mot korrupsjon, voksende sosial avgrunn gjennom kapitalisme etc. -

" - He wants a more equal, livable society, and any obstacles will be swept away - "

Dette er simpelt ikke mulig. Norge har tross alt vært gjennom dette i 1960-1994, og vi kunne se i dag at det ikke er mulig å forene privat egendrift med sosiale politikk der den ene har all råderett som kommunistpartiet som utgjør staten i Kina. Norges suksess skyldes kompromissvillighet og imøtekommelse, ikke overstyrende direktivstyre fra kun den ene siden. Og dessverre ser det ut at Xi ikke realisert at det som holder Kina flytende er dens kapasitet som produksjonsfasilitet, for eksempel evnen til å generere høy produksjon - og dette brukes i lang tid for å holde landets finanser flytende. Utebli det, vil gjeldsproblemer og finansielle kriser overta. Som sett med "China Evergrande"-saken med 300 milliarder dollar i gjeld - meget lite i Kina - men for ubehagelig nær vitale pilarer.

https://www.forbes.com/sites/annesteven ... o-achieve/

I eldre tider var utdanningsfasiliteter i Kina først og fremst ment for lojalitetsoppbygging og meritokratisk undervisning i regi av kommunistpartiet - og dette var essensielt for Kinas oppgang, ettersom lojalitet, meritokrati og privatinitiativ var essensielt for å fostre fram en ny generasjon etter Maos død i 1976. Dette var i ledd i planen om å løfte Kina til toppen. Men i 2010-årene var det observert en voksende tendens som var svakt fra før, som etter hvert begynte å ta overtak; og da Xi i 2012 "overtok" styret, skulle en dreining mot morallære, virtuoskratiske prinsipper og partilojalitet finne sted, ved å gjenoppta mandarinopplæringen fra keisertiden. Et generelt problem i 1500-1900 perioden var at mandarinene ofte var uteksaminert på ren kopiering, etteraping og hovedvekt på morallære - og dette i det lange løpet straffet seg. Eldre utdannede mandariner var betydelig mer løsningsorientert i Kinas lange historie. Mandarinene i 1800-tallet var blitt meget sterkt uvitende og for opptatt av overfladiske verdier som seremoni, morallære, visdomsord og selvgodhet. Dette var bakgrunnen for det kommunistiske opprørets støtte i 1920-1950.

" - Investors may reasonably wonder, as Xi Jinping razes the ground for private companies, whether China intends to have a foreign economy at all. This suggests planning that may be giving them too much credit. The reality is that Xi Jinping has botched every bold initiative he has undertaken, all because of being driven by ideological goals and failing to understand consequences - "

På amerikansk hold er det ikke bedre; Biden har mistet synet bokstavelig talt ved å gjøre Kina til en så dødelig fiende, at USA gikk over alle grenser ment for å opprettholde et sunt forhold med Kina, som under Xi har blitt meget intolerant og generelt opptatt av ideen om at de må motarbeide et nytt forsøk på å svekke dem - da en amerikansk senator mente Xis besøk i Tibet var "en trussel mot India", antyder at Tibet ikke er kinesisk, vekte det sterk raseri som bare dytte kineserne flest lengst vekk.

Dette har fått mange verden rundt til å realisere at USA og Kina som samarbeide - ikke minst med tanke på miljøvern - er nødt til å jekke seg meget kraftig ned, og dessverre er Biden og kongressen i Washington de første som må gi seg, da disse med deres voksende paranoide holdninger har fått større problemer enn før med å få sine allierte med seg. Xi er mer en trussel mot sitt folk enn mot USA som sett i det siste.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

https://www.theguardian.com/world/comme ... inst-china

Artikkelforfatteren overså noe meget essensielt; ikke-Vesten som utgjør majoriteten av verden med unntak av India som under Modi er kastet ut i kaos under voksende isolasjon (India har en småimperial nabolandspolitikk siden begynnelsen som har frarøvd inderne alle mulige venner mot sin grense, og den nærmeste vennligstemte makten av betydelighet er Australia), er ikke med Biden i noe som mer og mer minner om et korstog der man tar sikte på å bevise et overlegenhetskompleks som er ved å komme utenfor kontroll.

Alle muslimske makter tar ikke avstand fra Xinjiang-forbrytelsene, og er generelt mer imøtekommet og positivt stemt i møte med Kina som med kontroll over Sørkinahavet er blitt en større makt enn Vesten. Selv om det finnes bedrevitenerne som vil gjerne vende Afrika fra Kina, er det ikke mulig; afrikanerne misliker i virkeligheten Vesten enda mer enn Kina fordi de var massivt utnyttet og forledet i 1950-2010, for mange er advarslene mot Kinas hensikter noe som føles som en dyp fornærmelse. I den fredelige delen av Afrika hadde kinesiske investorer bidratt meget sterkt til infrastruktur og mye annet, og stadig flere statsoverhoder føler seg truet av vestlige politikk omkring menneskerettigheter. Stengningen av en ambassade i London fra Ekvatorial-Guinea demonstrert dette. Hele Asia med unntak av Japan og India vil heller ha en balansegang mellom Kina og USA, Filippinene tross voksende konflikt med Kina der man har blitt sterkt USA-avhengige, er ikke villig til å tillate en ukontrollert militarisering. Vietnam liker ikke det som skjer i USA, de har bitt seg merke i "Rules order"-hykleriet og antisosialiststemningen, og vet altfor godt at de risikere samme behandling som Nord-Korea og Kina før eller senere. Likedan i Sri Lanka der singalesernasjonalistiske regimer har overtatt. Og i Latin-Amerika har det blitt observert en voksende tendens mot antiamerikanisme og ukontrollert nyliberalisme, statsoppløsning forutså brutale maktmisbruk og reformer som helt utebli pga. USA.

Da koker det hele ned til en konfrontasjon mellom USA med en motvillig Europa med seg, og Kina som kan ta fordel av faktumet om at de er beinhard på idealene omkring FN-traktatens bestemmelser fra en tid da overnasjonale maktprojisering gjennom økt innblanding i andres lands interne affærer var ikke bare utenkelig, men også en invitasjon til evig krig. I 1945 var det ingen som overhodet tenkt seg det som USA har gjort til sin slagkamp i møte med Kina. Akkurat der er USA altfor langt forut, med altfor mange statsoverhoder som egentlig vil gå sine egne veier. Det finnes ikke et eneste muslimsk statsoverhode som vil anerkjenne menneskerettighetsbestemmelser med vesteuropeisk adresse. Likedan i mesteparten av Asia der man ønsker å bli latt i fred. USA har ikke essensielle interesser som det er verdt å slåss over, ennå er det presist hva Biden har lagt opp til, under ideen om å bli "fredens garantimakt" i det som kalles "Indo-Pacific" - uten å fatte at man er kommet for nær Kinas essensielle interesser.

Innenfor FN merkes det at det kinesisk-russiske bruddet i våren 2021 med demokratiseringsspredningen gjennom FN siden 1992 har fått konsekvenser, og det lot til å ha vunnet popularitet over hele verden. Det er ikke lenge sikkert om FN kan være i stand til å gjennomføre nasjonsoppbygging eller etablere demokratiske prinsipper i andre land ettersom Russland og Kina som et resultat av regimeendringspolitikken og overnasjonaliseringspolitikken av Vesten er kommet til å betrakte dem som "trojanske hester" og "destabiliserende faktorer". Der er russerne og kineserne ikke alene om en slik betraktning. I Tunisia hadde presidenten avsatte regjeringen ved å gjøre bruk av unntaksfullmakter - og dette var respektert i slutten mens Vesten forlangt at dette burde reverseres. I land etter land er det sett at vestlig innblanding er ved å bli uønsket, siden 2011 hadde man gjort sitt best for å gjøre seg upopulært.

Og dette har kineserne nå startet sitt arbeid på, det er en voldsom diplomatisk kampanje i Midtøsten og resten av verden som tyder på at "den kinesiske dinosauren" omsider har startet marsjen. Og de har fått et offersymbol på seg som et resultat av Biden. Under et toppmøte i Tianjin realiserte den amerikanske utsendingen, Wendy Sherman, den 26. juli at Kina har stemt USA som en "mulig fiende", om amerikanerne ikke vil stoppe sin "demonisering" av kineserne. Det er ikke bare Xis aggressivitet, Sherman fikk lært at kineserne meget sterkt misliker å "bli belært" og at de vil ikke akseptere "overlegenhetskomplekser" - akkurat der har de et viktig poeng; amerikanerne har mistet evnen til å betrakte sine fiender som likemenn.

https://www.scmp.com/news/china/diploma ... ep-talking

Avstanden har blitt for stor. Den amerikanske arrogansen og den vesteuropeiske intelligentsiaens globalisering av idealer og rettigheter for å skape overnasjonale verktøy på tvers av alle grenser har fulgt til motreaksjoner og ukontrollerte utvikling globalt sett, og ingenting kunne illustrere dette bedre enn konflikten mellom Kina og USA. Xi mer og mer overtar alt i Kina, men som amerikanerne selv oppdaget i sitt egne hjem - hadde han pisket fram noe ukontrollert, det er børskrakkrise for tiden i Kina og stadige større deler av den yngre generasjonen bli gaddløst, de orker ikke mer av overvåkning og sosialkontroll. Det hadde blitt for fritt i USA - og for strengt i Kina.

https://fas.org/blogs/security/2021/07/ ... ilo-field/

Militært sett har det blitt oppdaget at nok et område - denne gang Hani/Kumul i Xinjiang - er blitt oversådd med siloanlegg. Bare 380 km fra det første området ved Yumen i Gansung var et meget stort område funnet med opptil 110 anleggsområder - og selve arbeidet var startet i mars 2021. Allerede på få måneder var 14 siloer ferdigbygd. Dette i seg selv er umulig; det kunne ta flere år å bygge en rakettsilo for en ICBM rakett som må kunne tåle nærliggende nukleære detonasjoner - det tok USA et helt tiår å ha de faste rakettsiloene som nå benyttes. Yumen-området har rundt 120 siloanlegg. Medregnet "treningsområdet" som rommet et dusin rakettsiloer i Jilantai, Indre Mongolia, betyr det at omtrent 250 rakettsiloer enten er bygd eller under bygging. Kina har 100 mobile ICBM rakettramper fra før, og det er opplysninger om en ny ICBM (MIRVed DF-41) med kapasitet for flere stridshoder enn kun en som vanlig.

Hvis alle siloanlegg - det er lite sannsynlig fordi kineserne tror på "for å skjule et tre, sette det i en skog"-idealet - armeres, vil atomarsenalet forøkes fra 185 stridshoder til 415 stridshoder, og hvis 3 stridshode per rakett brukes - 875 stridshoder. Da er det kinesiske ICBM-våpenet på det samme nivået som USA og Russlands. Atomarsenalet i Kina er ment som avskrekkelsesmiddel mot aggressive makter, men det var ment som et gjengjeldelsesmiddel etter et fiendtlig angrep, hvilken er hvorfor kineserne hemmeligholdte hele programmet, så meget at utenforstående observatører raskt kunne konkludere med hva slags strategi det er, nemlig å kamuflere sine atomvåpnene blant de konservative våpnene så ingen kan lokalisere dem. Undervannsbåter med ICBM var for å ha størst mulig overlevelse - ved å være så lite synlig som mulig. Likedan med mobile ICBM siden århundreskiftet. ICBM var et politisk stridsmiddel.

Ikke nå mer. De har stående bombeflykontingenter med atomvåpenbestykkede kryssermissiler, interkontinentale undervannsbåter og landbaserte ICBM batterier - en sann triad på land, til sjøs og i luften. Militær vurdering tars inn i bildet, og det kinesiske atomarsenalet for første gang i historien som et resultat av det amerikanske rakettforsvaret - militariseres. Eldre DF-5B med MIRV kapasitet er tatt i bruk, og DF-41 vil ha MIRV, likedan den nye JL-3 ment for undervannsbåtene. Selv om flesteparten av siloene ikke er annet enn narretiltak for å lokke vekk nukleære angrep fra egne aktive baser, er 250 siloer så meget, at dette avslutte "Minimum Avskrekking"-ideologien som kjennepreget Kinas atomvåpenpolitikken - og signalisere at Kina føler seg dypt truet av den amerikanske aggressiviteten.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

En ny og interessant artikkel om Xi Jinping som har ifølge en avhoppet kommunist i utlandet "gjort 95 millioner partimedlemmer til sine slaver" ved å gjenreise enmannsdiktaturstyret, hvor det vist seg at han er en tilhenger av streng partikontroll fremfor å tillate en liberaliseringstendens som hadde gradvis, men sikkert vokst i tiden før 2013; fraksjonsdanning og interne fløydanning innenfor partiapparatet følge de vanlige naturlovene innenfor det politiske livet (en kan se mot demokratene og republikanerne i USA hvor flerpartisystem er seriøst på overtid) - og dette oppfattes som et svakhetstegn av den konservative fløyen som etter hvert begynte å se mot Xi. Faren, Xi Zhongxun, hadde som guvernør i Guangdong en veldig viktig rolle i liberaliseringen av den kinesiske nasjonaløkonomien i 1978-1981 og var mannen bak "spesialøkonomisoner" fordi han var en liberalist, som ennå var også kjent som en streng og dyktig administrator. Deng Xiaoping aktuelt kvittet seg med Xi i 1987 fordi han støttet Hu Yaobang som var en større liberalist enn Deng. Mange som hentet ham inn, vil gjerne ha begge deler ved å observere at Xi Jinping fulgt sin fars fotspor - og disse som vil ha strengere partikontroll, anså ham for å være nyttig.

https://edition.cnn.com/2021/07/25/chin ... index.html

Det gikk galt. De hadde feilbedømte Xi mer enn noe annet, og realisert ikke tidsnok at han ikke er som sin far, som døde i 2002 - det skulle vise seg at sønnen ikke delte de moderate betraktninger, og var generelt langt mer opptatt av å gå ensidig på sporet som administrator som mente politisk kontroll skulle konsentreres på så få trøyter som mulig. For ham er stat og økonomi underordnet selve partiet, og i 2012 var kommunistpartiet i ferd med å gli inn i bakgrunnen i et kapitalistisk og privatdirektivet samfunn, det var blitt viktigere å holde ned gemyttene, tilrettelegge for videre innsats og være løsningsorientert innenfor kollektivledelse - Hu Jintao var oppfattet av Xi å være en svak makthaver, men i virkeligheten var han mer demokrat enn kommunist og var mannen som mer enn noe annet hadde lagt til grunn for suksessen Kina hadde i 2002-2013, han var "Kinas blide ansiktet" internasjonalt sett. Da han frasagt seg alle posisjonene i 2013 i en uparallel handling og "ryddet rent bordet" for seg, var det først oppfattet som en bekreftelse av protokollsreglene og en gest av rang for partiet. Nå begynner mange å gruble på om dette bildet er korrekt. Det tok Xi tre til fire år før han kunne etablere full kontroll over partiet, og i 2018 kunne enmannsveldet for alvor begynne. Da hadde han terrorisert flere millioner ved å ta kontroll over korrupsjonsbekjempingen som kom utenfor legal kontroll og blitt et terroristinstrument, samtidig som han begynte å ta i bruk virtouskratiske prinsipper for å heve seg over partireglementet, det kinesiske lovverket og deretter skaffe seg sanne eneveldige makt som Mao og keisere, urørt av morallære og legalitet.

I praksis; Xi gjenskapte mange mekanismer fra Maos tid for å konsentrere mer og mer makt under egne kontroll, sikre seg makt for sine lojalister og deretter lokke til seg sterk støtte fra disse som enten frykter for sine karrierene eller vil fremme sine. Hans far, Xi Zhongxun, ville ikke ha bidratt dette fordi dette systemet hadde rammet ham selv, og er i brudd på alt Deng Xiaoping hadde arbeidet på siden Maos død i 1976 for de neste tjue år da Kinas fremtid ble bestemt. Det var en fryktelig stor feil av partiet å ikke ha et selvstendig rettsvesen som kunne sette et stopp for Xi, selv hvis det bare skulle angå partiets interne. Dette er en svakhet med totalitære partiorganisasjoner uansett hvor den er på spektrumet mellom brunt og rødt, nemlig at det tillatt ukontrollerte maktakkumulering, fraksjonsdanning i skadelige omstendigheter og politisk lammelse om det ikke finnes effektive kontrollmekanismer på plass som i et vanlig parti. Spesielt hvis partiet er en integrert del av staten.

"The party's collective leadership has become a concept in name only, and Xi has become the personification of the party."

Det er omfattende misnøye innad blant partikadrene, men lojalitetskrav, Xis suksess som administrator ettersom han hadde beskikket sitt embete meget godt i 2013-21 med omfattende infrastrukturbygging og så mye annet ved å høste fordelen av faktumet om at Finanskrisen i 2009 hadde fire år senere gjort Kina til enelederen i den globale markedsøkonomien helt fram til nå, uten at det var hans fortjeneste - og voksende utenforstående press fra USA, har gjort deres stilling meget svak. De har fått en "Mao 2.0", og de kan ha grunn til å frykte det verste. For Mao var i 1950-1958 et sømmelig lederemne fra et kommunistisk perspektiv - da var han mellom 57 og 65 år gammelt; til å begynne med gikk det bra, men i 1955 startet han et terrorvelde innad i partiet, som endt med hjerneflukt og alvorlig svekkelse av Kinas moderniseringsvilje, i de neste tjue år var Kina meget sterkt lidende fordi partiet ikke våget å gjøre opprør - og det var en veldig traumatisk tid for kommunistene. Her har Xi valgt å gjøre bruk av tendensen om å knytte personlige ambisjoner og søking etter privilegier også innenfor privatdrift med partimedlemskap til sin fordel ved å kunne ødelegge karrierer fremfor å fjerne rett og liv fra de anklagede. Ingen så korrupsjonsutrenskningene kommende, og partiet hadde dermed blitt underlagt et terroristvelde som tvunget fram lojalitet, allerede i 2015 var det blitt straffbart for interne kritikk av Xi.

Og akkurat som Mao har Xi ikke brydd seg om å gromme fram en etterfølger selv om han etter kommunistpartiets reglementer ikke kan få fortsette i sine embetene etter fylte 68 år, og da må han nemlig slutte fra år 2022. Ingenting tyder på at han vil trekke seg eller utpeke en "kronprins", alle hierarkiske reglene for oppstigning på rangordningen har blitt brutt ved å trekke stigen etter seg. Naturlige etterfølgerne enten saboteres eller avverges fra å få embeter etter meritokratiske kriterier. Sun Zhengcai ble satt i fengsel i 2018 mens Hu Chunhua er satt for langt ned i partihierarkiet. Andre er enten blitt for gammelt eller for hemmet til å utgjøre en trussel mot Xi, da Zhengcai ble dømt for korrupsjon, sendt det sjokkbølger gjennom partiet.

In a report for the Lowy Institute in April, China politics experts Richard McGregor and Jude Blanchette said Xi had built his own power "at the expense of the most important political reform of the last four decades: the regular and peaceful transfer of power."

"In doing so, he has pushed China towards a potential destabilizing succession crisis," the report said.


Alt tyder på at Xi simpelt ikke tenker langsiktig; da Deng Xiaoping lagt opp den såkalte "grandplanen" for å sende Kina til topps, var den en meget høyst fleksibel plan som tar dekning for kortsiktige endringer og omskiftede prioriteter, var det viktig å ha en kontinuerlig og kompetent partiledelse med høy meritokratisk presentasjonspress og løsningsorientering gjennom konsensus og bestemte justeringer. Hu Jintao med hans satsing på "Soft Power" hadde åpnet opp Kina for resten av verden og omvendt, hans forgjengeren, Jiang Zemin, var verdenskjent for Falun Gong-forfølgelsene og en streng, men avventende opptredens internasjonalt sett som gav verden respekt for Kina i 1993-2004. (Taiwan var Jiangs største feiltagelse) Men de to mennene tviholdt på Grandplanen som de oppfattet seg som en del av. Xi, på den andre siden, vil allerede nyter fruktene før Grandplanen er fullbyrdet og da det kom sjeldne kritikk i 2018-20, var det under ordtaket "for tidlig, for tidlig" - som rommet så meget.

"In a virtuosic display of circular logic, (Xi's supporters) maintain that the appointment of a successor would therefore cause instability, rather than the other way around," McGregor wrote.

Dette er tankegang fra deler av den kinesiske historien som kinakjennerne vet ikke er godt verdsatt av kunnskapsrike kineserne fordi legal maktoverføring fra generasjon til generasjon er en nødvendighet for å garantere den kinesiske statens indre stabilitet - det har vært sett gjentatte ganger at despoter som tok all makt som keiser, uten å ta seg bryet om å sørge for en fortsettelse av stabiliteten - utløst destabiliserende faser og noen få ganger "nasjonalt" sammenbrudd som "de ti kongedømmene og de fem dynastier" i 900-tallet e.kr. Da Mao døde, utløst dette en arvefølgekonflikt som stundom truet med å komme utenfor kontroll fram til Deng Xiaoping overtok to år senere i 1978. Kina har for lett med å falle fra hverandre om sentralmaktens legitimitet forstyrres eller ødelegges av interne og ukontrollerte enslige individer. Dette er kommunistpartiet meget smertelig klart over; "ydmykelsens århundret" var også en tid av splittende sammenbrudd fordi sentralmakten hadde avdelt for mye makt eller blitt for svekket av egne feiltagelser.

"After he amassed so much power and made so many mistakes, he's embarking on a self-destructive path of no return,"

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

- Kina har 100 mobile ICBM rakettramper fra før, og det er opplysninger om en ny ICBM (MIRVed DF-41) med kapasitet for flere stridshoder enn kun en som vanlig -

DF-41 som er det siste skuddet i det kinesiske atomarsenalet, er egentlig dårlig egnet for utplassering i silo ved å være lettkonstruert for mobilitet og ha forskjellige startprosedyrer, de blant annet kan avfyres "hot" fra engangstuber som reises i vertikal stilling på rakettrampen. Ettersom disse nye angivelige siloanleggene som sannsynlig kan utbygges og oppfylles i løpet av årene er under oppføring, må det betyr at "Rakettbrigaden" som ICBM-militærstyrkene er kjent som i Kina, har noe annet enn DF-41.

I Nord-Korea og Russland har man gått til en todeling innenfor rakettbrensel; for de svære "ultrarekkevidde" (dvs. endeløst i suborbital omløp verden rundt - stridshodene skal ikke ut i det overfylte LEO omløpet) ICBM er flytende brensel foretrukket. Allerede i 1960-tallet hadde sovjeterne oppdaget en brenselstype som ikke vil etse vekk på tankmaterialet i rakettskroget og dermed kan lagres i lang tid i vanlig temperte temperaturtilstand, som en vanlig dag. For de andre mer alminnelige ICBM er fast brensel med øyeblikkelig avfyringseffekt foretrukket, men da er disse som regel i mobile rakettramper eller lette konstruerte siloanlegg, med kapasitet for rask transport. Russerne hadde først ønsket å kvitte seg med væskefylte ICBM i begynnelsen på 2000-årene, men det var før ABM-traktaten ble kansellert, og da en erstatning for SS-18 "Satan" skulle utvikles, ble det besluttet å "befeste" siloanleggene med både passive og aktive forsvarssystemer inkludert jammende laserskyts som kan blende satellitter helt opp til GEO omløp i rommet. For å penetrere rakettforsvaret må russerne ha en sværing med høy hastighet, en meget stor lasteevne og meget mange lokkemidler i tillegg til flere MIRV stridshoder. Dermed kom RS-28 "Satan II"/Sarmat inn i bildet. Nord-Korea valgt den samme strategien med deres Hwasong-15 og den utestede Hwasong-16. En grense mellom en mobil ICBM og en stor ICBM lot til å gå ved 80 tonn.

Mange militærsobservatører var veldig overrasket over at kineserne valgt å videreføre det meget gamle DF-5 missilvåpenet inn i en sann MIRV-kapable ICBM med DF-5B i 2015, ettersom målsetningen var å ha fastbrensel i hele rakettarsenalet for økt overlevelse i en atomkrig, mens det var simpelt altfor få faste siloanlegg - ikke mer enn et par dusin - og bare "20" DF-5 og DF-5B var deployert i 2017. DF-5 som de russiske Satan-rakettene har flytende brensel basert på UDMH ("Unsymmetric dimethylhydrazine") og Dinitrogentetraoksid som er svært vanlig for de kinesiske sivilrakettene av den eldre generasjonen. Veldig giftige og etsende på organiske materiale som menneskekjøtt. Dypt uegnet for militær deployering på feltet. Men for langvarig lagring i selve brenselstank er UDMH som hypergolisk materiell utmerket. Det er antatt at DF-5B og DF-5C vil ha mellom 3 og 10 stridshoder. Det er mulig kineserne har sluttet seg til russerne om å fortsette med å bruke flytende brensel på en bestemt missiltype, og DF-5 er tross alt den største ICBM i historien målt på diameter.

DF-5 er 30 centimeter bredere enn både "Satan" og "Satan II", og var utviklet egentlig mer som et dualrolle rakettkonsept i 1970-tallet for sivile og militære formål, en slags "altmuligsrakett" til forskjell fra nærmeste alle militære ICBM-raketter i historien. Den sivile utgaven av DF-5 er Lang Marsj 2/CZ-2 bæreraketten som videreutvikles inn i CZ-2F/G for å sende opp bemannede romfartøyer, og CZ-3. Mot århundreskiftet var de gamle DF-5 i ferd med å ruste opp, for de var først beregnet på horisontal lagring i tunneler og senere satt i siloene da det var innsett at vertikal oppstilling best bevare disse rakettene. Helt fram til 2015 var all fokus på fastbrensel innenfor utvikling av nye missiler. Kan det betyr at DF-5B/C er ment å være Kinas svar på "Satan", ettersom disse kan oppgraderes?

Det er også mulig at et annet prosjekt var utviklet i all åpenhet, den mystiske Lang Marsj 11 som brukes for satellittsfrakt til "solsynkronbane" (SSO), omlagt 600 til 800 km over overflaten - og dette var bare mulig med meget høy unnslippingshastighet. CZ-11 vist seg å være meget usedvanlig brukbart og tilpasningsdyktig, på fem år er 11 oppskytninger gjennomført med suksess. Andre fastbrenselsraketter var også utviklet fram sannsynlig for videre uttesting - og få profitt med på kjøpet, som Kuaizhou basert på den mobile IRBM DF-21. CZ-11 har en diameter på bare 2,0 m.

Men mye tyder på at DF-5B/C eller endog en DF-5D kan bli utplassert i de nye siloanleggene - og hvis disse oppgraderes til å ha samme kapasitet som "Satan" fra Russland med en last som kan romme opptil tjue separate gjenstander - halvparten lokkemidler, halvparten stridshoder - vil Kina dermed ha et monstervåpen mot USA. Hittil hadde Kina meget få av disse DF-5 som enten bare var symbolsk viktig eller ment som politisk gest, men hvis de skulle mangedoble rakettarsenalet fra kun 20 DF-5B/C til 250 DF-5B/C, vil de dermed ha et jevnsterkt ICBM-våpen som Russland og USA.

Russland i virkeligheten bare har 121 faste siloanlegg i atomarsenalet selv om de har 8 til 15 MIRV per rakett, og USA har 400 faste siloanlegg - med kun 3 MIRV per rakett - ut av opprinnelige 1,000 fra 1970-tallet. Det ment at Kina vil ha dobbelt så mange siloanlegg som Russland, og om alle disse bemannes med MIRV-kapable DF-5B/C - kan de i teorien ha 750 stridshoder med tre per rakett, og med 10 MIRV - 2,500 stridshoder. USA har 1,800 stridshoder mens Russland har 1,600 stridshoder.

Men all data har vist at kineserne er helt ut av stand til å kunne forstørre materialet som trenges for å produsere stridshoder fordi det er altfor lite med plutonium og HEU, de kan egentlig fordoble sitt eksisterende atomarsenalet fra 350 stykker til omtrent 700 stykker i løpet av de etterfølgende år - men de kan ikke når 1,000-tallet over stridshoder av WE77-design (stjålet av Pakistan og delt med Kina og Nord-Korea i 1990-tallet). Kina hadde tross alt stoppet produksjonen av materialet for produksjon av atomvåpen for flere tiår siden. Den har startet på nytt, men de har bare 2 tonn plutonium og 18 tonn HEU uran, som kan forstørres - i løpet av en tiårsperiode. 1,000 stridshoder vil betyr i realiteten at hele materialet brukes opp uten noe som helst margin. Hvis Kina skulle utplassere 350 nye stridshoder, kan det være logisk å montere dem i de nye ICBM i 2022-2026.

Selv om de fleste siloanleggene egentlig er falsk, betyr de tre silobaseområder som har blitt oppdaget med til sammen cirka 250 siloanlegg under planlegging for dette tiåret fram til 2030, at Kina har tatt USA på ordet; den eneste måte for å akseptere nedrustningssamtaler med USA hvor det kan settes et tak på atomvåpenstall, er å innhente USA i styrkeforholdet. Hvis Kina skulle ha 875 stridshodearmerte ICBM, vil de dermed ha 50 % av USAs styrke og kan anse seg å være på lik fot med USA. Så lenge Kina hadde færre enn 100 ICBM var de en ubetydelig trussel for USA, men om de skulle ha flere hundre ICBM vil de dermed bli en alvorlig trussel.

Kineserne sier ingenting om saken, snakker om vindparkbygging, men kom med lite konkret som kunne tilbakevise funnene som er oppdaget på satellittbildene.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

https://www.newstatesman.com/internatio ... hout-china

En god artikkel om at Kina er blitt en ufravikelig del av den internasjonale ordenen på godt og ondt, og dermed må ikke behandles så stygt som artikkelforfatteren har forklart vil være det dummeste en kan gjøre. Kinesernes suksess skyldes at Deng Xiaoping fulgt sine instinkter da han ennå hadde makt, idet partiledelsen skulle ta avgjørelse om hvordan økonomireformen skal utformes - han valgt å bryte helt med nyliberalismen og den dag i dag er Kina lik nyliberalistisk som Paven er muslim. Det vist seg å være en korrekt avgjørelse hvor man satse på et samarbeid mellom privatkreftene og staten under et regulerbart regime med stor frihet innenfor bestemte aspekter. Forfatteren som økonomihistoriker forklart hvordan det hendt, og deretter at verden er blitt multipolart, hvor Kina har vunnet en viktig plass i solen mens frihandelen opprettholdes mellom ikke-amerikanske aktører som tar avstand fra USAs maktmisbruk og "America First"-økonomipolitikk.

Beijing, quite literally, holds the future of the humanity in its hands.

Her vendt man seg til klimasaken som nå er blitt akutt, skogbrann og ekstrem varme med økologiske ringvirkninger og alvorlige økonomiske følger i USA burde ha fått mange til å realisere at Kina, som er enelederen innenfor miljøvennlig teknologi med henblikk på "grønn" energi (solceller) og batteriteknologi (EU; vindmøller) - ikke kan utelukkes fra resten av verden og ikke kan tvinges til å opptre alene med sine allierte midt i en rivende teknologisk utvikling som er et resultat av global standardisering mer enn noe annet. Ennå er det sett at klimaskeptikere og maktarrogante i Washington simpelt ikke bryr seg, og dermed lot til å være besatt av ideen om USA som "Amerika über alles". På dette grunnlaget er Xi i det minst sterkt opptatt av miljø, ettersom landets egne forurensning konsentreres i sitt land som med Oslogryten i vintertid - men habitatsbeskyttelse, oljeregulering og internasjonal miljøvern synes ikke å være hans sterke sider. Litt for mye av en teknokrat. Kina trenges mer enn før fordi verdenssamfunnet står foran meget store omveltninger mot 2035 som må gjennomføres globalt; lik at etternølere og uærlige parter kan tvinges med, all snakk om å være "først ut" og å "begrense seg" uten å ta verdenen med seg, er i fornuftige sinn en selvmordspakt. Alle må være med.

Alle inkludert Kina som er verdens sterkeste økonomimakt innenfor produksjon, kjøpekraft og miljøforurensing.

https://www.msn.com/en-xl/news/other/ch ... uxbndlbing

Det er stor støtte for den strengere reguleringspolitikken mot tech-selskapene globalt sett som et resultat av at de hadde blitt for stor og dermed truet med å få monopolmakt, og Kina var først ut ved å ha større slagkraftighet og villighet til å gjøre bruk av sitt reguleringsreglement som sett siden november 2020, men i USA og EU har de et legalt og fleksibelt maktapparat som er i stand til å regulere på en fornuftig og meget presis måte uten ukontrollerte skadevirkninger. I Kina er det ikke mulig å se grensen mellom lovdikterte inngrep og illegale inngrep, som sett da DiDi fikk 25 app - hele grunnlaget for sin drift - fjernet fra markedet i en hastereaksjon. Dette svekker tilliten, utløse stor usikkerhet og følger til tap av tillit mellom investorene og myndighetene i det store kinesiske markedet.

Og dette vil dermed ramme forbruksmarkedet, husforbruk utgjør bare 40 % av landets BNP, den laveste andelen i hele verden blant de økonomiske maktene, og dette skyldes mange faktorer, men det er åpenbart at lav tillit mot markedet er veldig viktig samtidig som skiftende prioriterer har oppstått; til å være et kommuniststyrt land er Kina aktuelt likestilt med USA om å ha intet velferdssystem på plass, slik at det finnes ikke sosiale sikkerhetsnett som kunne få familiene til å bruke mindre på slekt og mer på forbruksvarer. Mange foretrekker dermed å spare, og mange støtter Xi i en feilslått tro om at deres formuene burde beskyttes ved å holde ned utgiftene. Uten å realisere at det er en balansegang.

Det finnes ikke lenge fattigdom i Kina, men marginene for den enkelte innbyggerens personøkonomi er meget syltynt selv etter globale standarder. De kan bli skadelidende i fremtidige økonomiske kriser fordi Kina må fortsette med å ha høy produksjonstakt, og da er viktigheten av tillitt essensielt for det domestiske markedet.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

NOEN må sette et stopp for den amerikanske aggressiviteten som er blitt meget dypt destabilisert for verdensordenen fordi det er klart at Biden hadde oppmuntret fram en krigsstemning i hensikten om å holde ned sine motstandere og knuse dem, uten å realisere at om dette var politikken under den kalde krigen, ville krig ha vært helt umulig å unngå. Russerne mente deres forhold med USA har aldri noensinne, selv ikke under den kalde krigen, vært så dårlig, og kineserne blir sintere fordi de mente USA lider av hysteri og arroganse med "Kina der og Kina over der". Så lenge USA fortsette på dette sporet er en verdenskrig som kan bli fatal for menneskeheten, umulig å avverge.

https://responsiblestatecraft.org/2021/ ... mentality/

Det begynner å bli klart at ideen om å dele verdenssamfunnet i svart-hvitt "demokrati vers autokrati" mer og mer minner om galimatias, ettersom dette betyr svekkelse av folkerett, mellomstatlige relasjoner, misbruk av internasjonale institusjoner og voksende konflikt i selve FN som muligens ikke kan overleve en slik definisjon. Dessuten må USA gå bort fra "rules-based ordet" ideen som er mislykket av to grunner; for det første at USA selv bryter disse veldige reglene man vil andre skulle følge, de okkupere fremdeler deler av Syria helt ulovlig, for det andre man oppfatte det som en sementering av "Amerikansk Orden" - noe som er dårlig mottatt i Ikke-Vesten, spesielt i Midtøsten og Øst-Asia. Selv i EU er dette ikke populært.

https://warontherocks.com/2021/07/the-p ... cy-agenda/

Da Blinken kommer til Vietnam for å forsikre vietnameserne om vennskap med USA, er det hykleri av den groveste sorten som får alle observatører til å skamme seg; ettersom amerikanerne hadde i alle andre land under rundreisningen for Blinken i Asia, hyllet demokratisme og hakket ned på autokratisme, noe som i Hanoi vekker ubehag. For Vietnam har et totalitært partidiktatur, en ekte kommunistisk stat grunnlagt på autokratiske prinsipper både ideologisk sett og tradisjonelt sett. Presist som Nord-Korea og Kina. Kommunistene i Hanoi ser hvordan amerikansk dobbeltstandard og upålitelighet demonstreres i deres egne hjemsted, og selv om visepresident Harris skal besøke Vietnam, har de innsett at USA generelt ikke bryr seg om annet enn å ha makt. Og de føler nå et voksende press som er i ferd med å minne om tvingende demokratisering, for Biden skal ha sagt at Vietnam må improvisere menneskerettighetssituasjonen og ha større politisk frihet - "amerikanske verdier" må akseptere for et amerikansk-vietnamesisk samarbeid. I de siste månedene var det som USA mer og mer bli ivrig med å holde på Vietnam som mer og mer rygge bort fra USA, dels med Russlands hjelp. I Hanoi får de det ene etter det andre som de ønsker seg, inkludert et prestisjefylt statsbesøk, og ettersom det var dette de hadde siktet på siden oktober 2019 - har det begynte å gå opp at det er for godt til å være sant. De liker ikke at Kina blir sintere, og heller ikke Bidens Demokratisme vers Autokratisme.

Og der kom Russland inn i bildet. Av en eller andre grunn valgt Xi å la Putin gå inn på hans enemarker i Sørøst-Asia først med Myanmar, så med Vietnam og deretter Malaysia, og den russiske innflytelsen skal ha blitt raskt voksende da det vist seg at mange regjeringer vil ha en utenforstående tredjepart i deres balansegang mellom "de store" - Kina og USA. For dem kan russerne være middelet for å ikke ta del i den amerikansk-kinesiske konfrontasjonen, og da det kom røster på amerikansk side om å søke militærbaser i Vietnam, har mange i Hanoi reagert med bestyrelse. I Sørøst-Asia er India upopulært, USA oppfattes å være arrogant og misjonerende, og Kina oppfattes å være utilregnelig så lenge Xi Jinping har all makt i hans hender. Russerne var dermed oppfattet som et balansetiltak, selv om de hadde sett hvordan Putin ødela for seg selv med Erdogan i Midtøsten, som fulgt til svekkelse av russisk troverdighet.

Det som motiverte dem i Sørøst-Asia er frykten for å trekkes inn i en storkrig som bare ser ut til å bli mer reelt.

https://edition.cnn.com/2021/07/30/chin ... index.html

"There's no mechanism to deal with these — there's no red phone, there's no (leading) groups, there's no protocol, there's nothing,"

Amerikansk arroganse har tatt overhånd; mange eks-militære i USA er dypt bekymret da de innså at kineserne ikke respondere på den amerikanske trusselen som de hadde ventet seg; det er mulig at de trodde intimidasjonstaktikken mot svake fiendemakter kunne virke, og innså ikke at disse "mekanismer" som rødtelefon var tvunget fram på begge sider fremfor fra den ene siden, fordi fram til Cubakrisen i 1962 hadde ikke Sovjet og USA noe som helst av dette. Istedenfor viser kineserne at de ikke lar seg intimere, og reagert konstant avvisende - akkurat som amerikanerne selv ville ha gjort - og kommet med en rekke forlangelser som må imøtekommes; ikke minst de ulovlige sanksjonene mot "militærrelaterte" og "dual-state" konserner og bedrifter etter MEU-konseptet ("Military End Use"). Det var en veldig ufattelig stor feil av Biden. Hva ville HAN hadde gjort om USA var i Kinas plass? I virkeligheten forlanger kineserne å behandles som likemenn, og vil ha slutt på det som oppfattes som nedlatende atferd på amerikansk hold.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Det amerikanske finanstilsynet (SEC) har uventet stanset behandlingen av børsnoteringer og øvrig salg av verdipapirer fra kinesiske selskaper.

https://finansavisen.no/nyheter/finans/ ... noteringer

SEC som lenge hadde vært under press om å deskoblere kinesiske selskaper fra amerikanske børser av krefter i kongressen uten at de vil gi etter fordi det kan være i strid med amerikansk lovpraksis, fikk en gavepakke rett fra hendene på Xi Jinping som lansert et regulatorisk angrep på de kinesiske tek-selskapene i hytte og pine, ettersom det gir dem anledningen for å gripe inn. De vil deretter ha en veiledning for investorer omkring kinesiske selskaper i møte med risikoen fra myndighetene i Kina, og har signalisert at den kinesiske reguleringsskjerpelsen må sluttføres med "et nytt sett spilleregler" - før "spillet" kan begynne på nytt. Dette rammet også selskapene som fra før har børsnotert seg, de må stoppe aksjeutstedelser inntil videre. I seg selv har SEC opererte innenfor fornuftige rammer under en atmosfære av usikkerhet som hadde oppstått etter den stygge behandlingen av drosjesappen DiDi, og kinesiske selskaper som vil børsnotert seg eller har så vidt begynt, har stoppet eller trukket seg ut, noe som invitert fram et SEC-inngrep.

Dette er den perfekte stormens siste fase; Kina har hatt en BAD dag 29. juli før SEC kom inn i bildet - og alle børsnoterte selskapene har blitt kastet inn i den verste krisen siden 2008. Kinesiske selskaper har mistet 1 billion dollar i løpet av en uke!

https://www.barrons.com/articles/u-s-st ... 08?tesla=y

One of China’s top regulators said on Wednesday that the country wasn’t looking to decouple from capital markets, and that Beijing will consider market impacts before introducing future policies, The Wall Street Journal reported.

“It doesn’t appear to be working. The reality is that the recent crackdown by China has let the genie out of the bottle, and confidence appears to have shifted,” said Michael Hewson, an analyst at CMC Markets. “Ultimately no one will risk putting money back into markets until regulators in China put some meat on the bones, and for the moment that’s all that they have. The damage to confidence with respect to recent events may already have been done. “


https://finansavisen.no/nyheter/borsopp ... der-35.000

Det har spredt seg til USA og EU, spesielt etter Amazon blir pålagt en gigantisk bot på 7,8 milliarder kroner for å ha brutt GDPR-reglene lagt ut av EU, og falt 8 % i løpet av kort tid. Og det er likedan reist svindelanklagelser mot Trevor Milton bak lastebilprodusenten Nikola som er tatt for å ha løyet og kommet med villedende påstander omkring Nikola. Den hardhendte fremgangen i Kina har vekket skrekk i investorene og selskapene om liknende inngrep i USA og EU, og dermed truer det å trekke ned børsene over hele verden. Det som har hendt i Kina, er et tydelig tegn på at forretningsstanden og investorene har dårlig tillit mot selveste Xi Jinping og hans ledelse. Så dårlig, i fakta, at kineserne har kommet inn i en meget alvorlig tillitskrise som true med å rasere økonomiveksten og alle planene om digitaliseringssamfunn i Kina.

P.S:

https://www.berlingske.dk/aktier/invest ... eregnelige

Utenlandske investorer er ved å trekke seg ut, it-sektoren var i februar 2021 omlagt 3,000 milliarder danske kroner i samlet verdi - en tredjedel av dette har forsvunnet i slutten på juli 2021, kinesiske investorer sliter sterkt. I selve Kina har de opplevd at det kinesiske finanstilsynet, China Securities Regulatory Commission, (CSRC) hadde innkalt de største investeringsbankene til krisemøte 28. juli - uten effekt; istedenfor kan dette ha motivert fram det amerikanske inngrepet 30. juli ettersom SEC ville ha fått rede på hva CSRC hadde gjort og utlatt under krisemøtet.

Stabiliteten i det kinesiske finansmarkedet er kastet ut i uro - i det verste tenkelige tidspunkt, for eiendomsselskapet China Evergrande er en lånegjeld på 2,700 milliarder kroner som ikke lenge er mulig å håndtere pga. markedsuro som har oppstått omkring tek-selskaper og børsnoterte selskaper i de amerikanske børsene. Alt tyder på at Xi vil ikke ha en "for store til å falle"-utvikling og dermed redusere den finansielle systemrisikoen, uten å realisere at det er risikovilligheten som er essensielt for investormarkedet i Kina.

Han risikere å utløse det man vil forhindre!

Lenta

Legg inn av Lenta »

Så lenge USA fortsette på dette sporet er en verdenskrig som kan bli fatal for menneskeheten, umulig å avverge.

USA har etter min mening låst seg fast i ett farlig spor fordi de klamrer seg fast til en utdatert kald krig mentalitet hvor man forsøker å dele verden inn i to blokker som under den kalde krigen, og avskjære og isolere store land som Russland og Kina fra omverden, noe som selvsagt er umulig i den globale verdensøkonomien vi har i dag. Sett fra amerikanernes perspektiv er alt samkvem med russerne og kineserne ett null sum spill hvor den enes gevinst automatisk blir motpartens tap.

Det er ekstremt frustrerende å se at amerikanerne ikke klarer å tilpasse seg en ny verden med nye økonomiske makter på en mer konstruktiv og balansert måte. Alt blir så enten eller, svart/hvitt, og det er en for enkel måte å se verden på i dag. Dette vil som du sier på ett eller annet tidspunkt føre til krig.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

https://www.ft.com/content/0de80b60-480 ... b0f88a15d2

Tilliten mellom myndighetene og investorene er på bruddpunktet, ettersom mange frykter at Xi Jinping er for hardhendt og for lite kløkt fordi problemet er ikke innføringen av regulatorisk gjenetablering i det som kalles "VIE" (Variable Interest Entity), men måten dette har hendt på, og det som hadde vært lokkende for risikovillige investorer globalt sett er selve VIE-strukturen som siden 1990-tallet var essensielt for Kinas umåtelige suksess ettersom man kan investere i et kommuniststyrt land på henblikk på profitt uten statlig inngrep som kontroll på fremmedeide andeler av kinesiske selskaper. Da CSRC prøver å forsikre bankene om at VIE vil fortsette og at innføringen av reguleringskontrollen vil ikke skje på investorenes bekostning, hadde forretningsmennene sett noe helt annet enn ansvarlig atferd i regi av Xi siden november 2020. Dermed rømmer utenlandske investorer ut, og for de som vil bli værende, risikere å måtte flytte fokus mot "Made in China" virksomhet og strategisk virksomhet som er under myndighetenes prioritet, som industri, infrastruktur etc. - men dette er politisk risikobart og noe som investorer fra andre land i skarp konkurranse med Kina, vanskelig kan få seg til å støtte. Dermed vil bare kinesiske investorene være tilbake.

Og i den kinesiske forretningsstanden ser det ut at mange er i mening om at Xi har brutt tilliten mellom privatmarkedet og staten, stadige flere og flere trakasseres eller presses og noen få var blitt arrestert og domfelt - sist ut var Sun Dawu som eide en av de største landbruksbedriftene i provinsen Hebei, han var for frittsnakkende og ble dømt til 18 års fengsel for "å ha framprovosert trøbbel", en typisk anklage mot aktivister i Kina. De hadde tidlig vært meget opptatt med å skaffe seg innflytelse i det store partiet og dermed vil ha nær samarbeid med myndigheter under en utbredt tro om at et nært samarbeid vil hjelpe dem begge, nå ser det ut at dette er ved å fungere som en felle; partiet var kommet for nær - og akkurat som partikadrene risikere de nå politiske motiverte og illegale utrenskninger. I første omgang vil de reagere ved å erklære sin lojalitet og deretter prøver å blidgjøre myndighetene, men de risikere dermed å miste kontroll over sine selskapene og internasjonale ringvirkninger som kan redusere disses handlingsfrihet i det globale markedet.

https://www.bbc.com/news/world-asia-china-58007515

Det er nå stadige flere og flere sammenstøter mellom statsdrevede og privatsdrevede selskaper enn før; etter hvert som de førstnevnte mer og mer få ufordelaktige fordeler i konkurranse mens de sistnevnte opplever større restriksjoner på sin virksomhet enn før, dette skjer mer og mer hyppige fordi Xi lot ikke til å ha realisert at hans "sniknasjonalisering" har hadde meget destruktive virkninger lokalt og regionalt sett. Sun hadde lenge opplevd dette, og han mistet nesten livsbrødet i 2019 da myndighetene hemmeligholde utbruddet av svineinfluensa i Kina, som nesten desimerte hele den kinesiske svinbefolkningen - noe som fikk ham til å komme med bitende kritikk. Sun var en av disse som hadde trodde på å bli meget intimt med partiet, og hadde endog fått partimedlemskap - ingenting av dette hjalp ham, istedenfor hadde Xis kontroll over partiet gjort ham sårbar for straffereaksjoner når han kom med berettigede kritikk. Som er forbudt som et resultat av Xi...

https://edition.cnn.com/2021/07/30/chin ... index.html

I tiden før Xi tok makten var kommunistpartiet i ferd med å bli "folkelig", fram til 2014 var partimedlemskap ettertraktet, nære relasjoner mellom samfunn og parti vektlegges og forretningsstanden så dermed sterk interesse på å knytte meget nære bånd med noe som egentlig var blitt et embetsvesen a la mandarinene i fortiden. De fleste var dypt motivert av egeninteresse og støtte til politikken som tross alt var ved å bli ufarliggjort i Hus regjeringstid. Det var mye friere før. Så begynte Xi å slå ned på rekruttering, partivirksomhet og annet, han forlagt absolutt lojalitet, kvalitet og deretter partikontroll over stort og smått. Det blir vanskeligere og vanskeligere for vanlig folk å søke kontakt med partiet enten for støtte eller for medlemskap. Millioner på millioner var etterforsket, kritisert og straffet under korrupsjonsforfølgelsene og partisjekk - ingen vet hvor mange ut av 94 millioner medlemmer. Enfoldighet og strenghet var blitt regelen. En personkult er ved å oppstå, "Studere Xi for å styrke nasjonen" eller "Xi-kulten". Disse som vil inn i partiet, må gi avkall på kommunistlære til fordel for Xuexiqianguo med "læreapp" som alle innbyggerne i hele landet er forpliktet til å ha. Og det er bare begynnelsen; selv ikke i Stalins tid er det sett en slik rigid og vanskelig opptakelsesprosess inn i et kommunistparti, og det som kom i nærheten er Mao under Kulturrevolusjonen. Veldige mange falt ut, bare 12 % gikk videre i 2019 - og det blir trangere og trangere for å komme opp.

Det kunne ta opptil tre år for å bli partimedlem i det kommunistiske partiet i Kina, noe som er uhørt - og mye av prosessen for opptakelse er ubehagelig minnende om hjernevasking og kultdyrkning. Og akkurat der har forretningsstanden og etablerte partimiljø begynte å innse har et skjult budskap; Xi vil ødelegge nettverksbygging mellom samfunnsdeltagere som privatforretningsfolk og partimedlemmer som vil få viktige embeter i administrasjonen. Dette er et forsøk på å reversere den voksende klossheten mellom privatkreftene og partiet som Deng hadde tillatt i 1989, ettersom han og hans etterfølgerne fram til 2014 hadde forstått at de må gjøre partiet forlokkende for pengesterke krefter som må ha sentrale interesser for en fortsettelse av partidiktaturet. Selvsagt tillatt dette korrupsjonstendenser og maktmisbruk som uthuling av bestemmelser, men Jiang og Hu med rette ment dette kunne holdes under kontroll, og det var årlige "korrupsjonsoppgjør". Så kom Xi og overtok korrupsjonsbekjempingen som ved en meget grov feil var ikke underlagt et legalt kontrollmiddel.

Nå opplever folk at de mister kontroll over sine nettverkene innad som utad omkring partiet. Xi tar bort fokuset fra egeninteresse og nettverksoppbygging, og vil konsentrere alt om sitt krav knyttet til hans doktrine og forlangelse om absolutt lojalitet. Dette er ikke lite farlig; fordi det er 95 millioner partimedlemmer - og bare 10 % av dette har offisielle embeteposter i hele landet; i 1989-2014 var det mulig for selv lite overbeviste ikke-marxister å få medlemskap uten å risikere å gjøre farefulle gjengjeldelser; dette hadde fulgt til at partiet etter hvert var blitt integrert med folket, akkurat slik Deng, Jiang og Hu hadde ønsket. Dette vil Xi få en slutt på. Det vist seg at Xi var inn på ideen om å kaste ut alle inaktive partimedlemmer - slik at hele 90 % av partiet kan forsvinne! Han gikk bort fra det. Men det er observert at det bli færre og færre som vil inn i partiet, og like mange som ønsket å pleie omgang med partimedlemmer.

En avgrunn mellom folket og kommunistpartiet kan bli et resultat. Hvis forretningsstanden miste tilliten mot Xi, kan dette få alvorlige følger i dette tiåret fram til 2030, ikke minst når Xi Jinping enten døde eller tvinges til å gå av.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

P.S:

https://www.bloomberg.com/news/newslett ... y-saturday

En voksende redsel innenfor det kinesiske forretningslivet kan merkes, for de siste studiene har avslørt noe meget illevarslende da man prøver å få rede på Xis planer; det virker som at man aktet å slå ned finansmarkedet til fordel for industri og infrastruktur underlagt statlig kontroll,

“China’s leadership has embarked on a new and risky path in economic policy making,” writes Dexter Tiff Roberts, the author of “The Myth of Chinese Capitalism: The Worker, the Factory, and the Future of the World.” Beijing, Roberts writes, “is intent on strengthening control over private companies and foreign investment, reserving set shares of its market for indigenously produced technologies like semiconductor chips and electric vehicle batteries, and boosting the role of state-owned firms.”

og det ser ut at kommandoøkonomiske prinsipper gjenetableres i møte med den amerikanske aggressiviteten ettersom det er en voksende bekymring i Beijing om at galningene i Washington en dag kan lansere et sanksjonsregime mot det kinesiske markedet - MEU-sanksjonene er ikke ennå trådt i kraft, men når det skjer, vil det utløse meget alvorlige ringvirkninger globalt sett og gi Xi unnskyldningen for å ha en krigsøkonomiplan på plass for å overvinne utfordringen fra USA. Som kan skje på bekostning av det viktige profittinnbringende finansmarkedet som smører den kinesiske nasjonaløkonomien.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

https://www.nationalreview.com/2021/07/ ... -strategy/

En god artikkel som avslørt at "software" og "hardware" er i et symbiotisk forhold i et digitalt økonomisystem som utfylle hverandre gjennom gjensidighet, stimulering og utvikling, det er hvorfor it-sektoren vektlegges så sterkt i vestlige land selv om det er merkelig nok at "hard-tech" lettere komme gjennom med statlig stimulering i tett samarbeid med privatselskaper som kunne ta føringen og deretter fremme utviklingstakten - og dermed unngå ulemper med "statsselskapstreghetsfenomenet" som er også velkjent i Norge, blant annet hos NSB. Et statsselskap kunne være tregere og vanskeligere å gjøre produktivt i sammenligning med et privatselskap.

NR har en andre artikkel som kan ha oppfunnet et passende grep på kreftene omkring Xi Jinping, ved å bruke "new left" som jeg kan oversette til "neovenstre" eller "neososialister" a la de beryktede neokonservative i USA som kastet amerikanerne ut i dagens tilstand. Da Deng døde, hadde han etterlatt seg en grandplan og en generasjon av villige medarbeidere med Jiang og Hu i spissen som vil følge den til prikke og punkt - men ved år 2008, mer presist i 2007-2012, skal noe ha hendt som gav den antidemokratiske og erkekonservative fløyen nye krefter i møte med den dominerende moderate fløyen som fant seg utmanøvrert, distrahert av en maktkamp og ført bak lyset av egne voksende bekymring omkring USAs fremferd. I dag kunne man si at Kina er i ferd med å bli "neososialistisk" bokstavelig talt.

https://asiatimes.com/2021/07/xi-jinpin ... -populism/

https://asiatimes.com/2021/07/the-logic ... clampdown/

Det er dette som er motivet bak nedsablingen av den kinesiske it-sektoren som nå rammet hele tek-sektoren også internasjonalt sett, en viss populistisk bakgrunn i det som kan tolkes å være av neososialistisk karakter, som forverres ved å koble inn den kinesiske virtuoskratiske tradisjonen som har en lei tendens for å fremme despotisme på vranglære omkring moralske anføring. Dessuten hadde it-sektoren vokst seg så stor på rekordtid da en digitalisering av samfunnet fant sted i de siste årene, at den i øyne på neososialistene var blitt ukontrollert og en farefull utfordring - Ant var blitt en finansinstitusjon i seg selv, alt tyder på at Xi og hans folk ikke var villig til å innse at it-sektorens uvante vekst skyldes en voldsom utvikling i digitalsamfunnet, de kun så på de sosiale og finanspolitiske følgene. De første regulatoriske inngrepene som mot Ant var nødvendig ettersom finansiell stabilitet er essensielt, og man kunne ikke tillate utenforstående tjenester som hadde fått oppstå uten statlig medvirkning. Men i en vestlig stat ville vi ha hatt et fungerende reguleringssystem og større forsiktighet, dette finnes ikke i Kina hvor det hadde blitt for fritt. Selv i et vestlig land ville slike regulatoriske inngrep ikke være utenkelig, men vi ville ha søkt dialog og kompromiss, dette er helt fraværende i Kina.

“Greed usually prevails over fear.”

Dette kan bli annerledes. Som forklart fra før, dette er langt mye mer enn kun en forvokst it-sektor i et digitalt samfunn som et parti søker å bringe total kontroll på. Selve balansen som har vært viktig for Kinas suksess, partnerskapet mellom privatsektoren med forretningsstand og statsbyråkratiet med partimedlemmene hadde fram til dette året vært bunnet i tillit og gjensidighet. Dette kan ha blitt brutt av Xi og hans neososialistene. Dette observeres med åsyn innad i partiet hvor det fra før er sterk misnøye ettersom de kunne se at det bare forverre seg for dem internasjonalt sett, og Covid-19 "boomen" har meget brått tatt slutt for økonomien som nå får mindre vekst enn beregnet.

https://asiatimes.com/2021/07/us-invest ... cker-fund/

For Hongkongfolket blir det bare verre og verre under landsforræderen Camie Lam, det er nå reist legitime spørsmål internasjonalt sett om OL-laget fra Hong Kong burde få delta i fremtidige OL etter Tokyo fordi enklavens status internasjonalt sett har blitt meget sterkt svekket etter hvert som det er klart at et marionettsregime har blitt etablert underlagt Beijings kontroll, og at Xi dermed har direkte innblandingsmuligheter i enklavens finansinstitusjoner og rettsvesen, og dette hadde utenlandske investorer bitt seg merke i. For i den 30. juli kom det en nyhet om at amerikanske investorer vil ikke lenge få assistanse fra "Tracker Fund of Hong Kong" (TraHK) for børsdeltagelse i Hong Kong, dette i realiteten betyr at selskaper fra USA kan finne seg stengt ut av børsen og Hong Kongs økonomi senest 3. juni 2022, om ikke tidligere. Dette var som respons på en presidentordre utsendt av Trump i 12. november 2020, og Beijing vil innføre "Antisanksjonsloven for Hong Kong" i august 2021.

Hong Kong som gullgåsa drepes.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Varulv2468 skrev: ons jul 28, 2021 10:34 pm Mange militærsobservatører var veldig overrasket over at kineserne valgt å videreføre det meget gamle DF-5 missilvåpenet inn i en sann MIRV-kapable ICBM med DF-5B i 2015, ettersom målsetningen var å ha fastbrensel i hele rakettarsenalet for økt overlevelse i en atomkrig, mens det var simpelt altfor få faste siloanlegg - ikke mer enn et par dusin - og bare "20" DF-5 og DF-5B var deployert i 2017. DF-5 som de russiske Satan-rakettene har flytende brensel basert på UDMH ("Unsymmetric dimethylhydrazine") og Dinitrogentetraoksid som er svært vanlig for de kinesiske sivilrakettene av den eldre generasjonen. Veldig giftige og etsende på organiske materiale som menneskekjøtt. Dypt uegnet for militær deployering på feltet. Men for langvarig lagring i selve brenselstank er UDMH som hypergolisk materiell utmerket. Det er antatt at DF-5B og DF-5C vil ha mellom 3 og 10 stridshoder. Det er mulig kineserne har sluttet seg til russerne om å fortsette med å bruke flytende brensel på en bestemt missiltype, og DF-5 er tross alt den største ICBM i historien målt på diameter.

DF-5 er 30 centimeter bredere enn både "Satan" og "Satan II", og var utviklet egentlig mer som et dualrolle rakettkonsept i 1970-tallet for sivile og militære formål, en slags "altmuligsrakett" til forskjell fra nærmeste alle militære ICBM-raketter i historien. Den sivile utgaven av DF-5 er Lang Marsj 2/CZ-2 bæreraketten som videreutvikles inn i CZ-2F/G for å sende opp bemannede romfartøyer, og CZ-3. Mot århundreskiftet var de gamle DF-5 i ferd med å ruste opp, for de var først beregnet på horisontal lagring i tunneler og senere satt i siloene da det var innsett at vertikal oppstilling best bevare disse rakettene. Helt fram til 2015 var all fokus på fastbrensel innenfor utvikling av nye missiler. Kan det betyr at DF-5B/C er ment å være Kinas svar på "Satan", ettersom disse kan oppgraderes?

Men mye tyder på at DF-5B/C eller endog en DF-5D kan bli utplassert i de nye siloanleggene - og hvis disse oppgraderes til å ha samme kapasitet som "Satan" fra Russland med en last som kan romme opptil tjue separate gjenstander - halvparten lokkemidler, halvparten stridshoder - vil Kina dermed ha et monstervåpen mot USA. Hittil hadde Kina meget få av disse DF-5 som enten bare var symbolsk viktig eller ment som politisk gest, men hvis de skulle mangedoble rakettarsenalet fra kun 20 DF-5B/C til 250 DF-5B/C, vil de dermed ha et jevnsterkt ICBM-våpen som Russland og USA.


Satellittbilder tatt av et siloanlegg i et av de to "siloparkene" viser forberedelser på å sette ned en ICBM - og det var dermed mulig å måle opp dimensjonene; det vist seg at diameteren på selve siloen er på 4,3 m og kranen har en høyde på omtrent 43 meter med et transportkjøretøy målt på omtrent 20 m. Dette er ikke lite saker. En ICBM med væskebrensel settes nemlig ned stykkevis, trinn for trinn, ned i siloen og fylles opp - denne prosedyren som har sovjetisk bakgrunn, brukes på alle "Satan" og "Satan 2" monster-ICBM i Russland. Og DF-5 er nemlig ment for å fraktes stykkevis og for rask sammensetning med lite tidsforbruk. DF-5 som er 100 % kinesiskutviklet, er verdens største ICBM basert på diameter - den er 3,35 meter, 30 centimeter mer enn "Satan 2", og er 32,6 meter lang med en vekt på 183 tonn, og er en totrinnsrakett som kan settes sammen på rekordtid. "Satan"/"Satan 2" er verdens største basert på vekt, med 208 tonn, og en lengde på 35,5 m. Det er veldig lite data om rakettmotorytelse på DF-5, men på amerikansk hold hadde observasjoner av nyere DF-5 oppskytninger i det forrige tiåret avslørt at data på eldre DF-5 ikke er sammenlignbart med DF-5B/C.

http://www.b14643.de/Spacerockets/Speci ... /index.htm

Det er fordi DF-5 er forfaderen til Lang Marsj 2 og 3 bærerakettene som videreutvikles i de siste tjuefem år, og dermed kunne nye varianter ta fordel av sivilrakettprogrammet. Da betyr det at YF-20 rakettdysemotorfamilien brukes av DF-5, og det er data om minst tre improviserte varianter, YF-21C/D/E med høyere skyvekraft. Ettersom DF-5 kan bruke sivilproduksjonsinfrastrukturen som var utviklet for CNSA`s sivilrakettprogrammet, er det en kapasitet for masseproduksjon ettersom minst femti raketter av alle typer bygges hver år. Og med den nye generasjonen med flytende oksygen underveis, betyr det at produksjonskapasiteten for LM-2/3/4 kan bli ledig hos rakettprodusenten CALT. Det er seriøse planer om å erstatte den eldre UDMH-drevede bæreraketter med flytende oksygen-drevede bæreraketter (og solidbrensel for mindre oppdrag). Ved å stille om produksjonen hos CALT er det teoretisk sett mulig å ha en ferdig ICBM for hver ferdigbygd rakettsilo i løpet av relativ kort tid fra 2021 til 2026, kanskje helt fram til 2030. Kineserne kan i teori "produsere ut" både Russland og Kina.

DF-41 er mer avansert, men den er ikke lik "langleggende" som en super-ICBM og det har vist seg at det er ulemper med solidbrensel i rakettsilo, ikke minst fordi det blir for lett å oppdage - sovjeterne/russerne bruker "kaldboom"-løsninger for å kunne fyre av så udetektert som mulig, fordi det vil bli mye mindre varmeutvikling. Amerikanerne i kontrast er ikke så opptatt med å kamuflere sine egne oppskytninger - mens russerne vil ha størst mulig overraskelsesmoment og kortest reaksjonstid som respons på egne avfyring. Kineserne kan adoptere dette. DF-5B/C kan bli et meget skremmende våpen i egne respekt.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

https://www.globaltimes.cn/page/202107/1229811.shtml

Kommunistpartiets offentlige mediekanal omtalt saken, det som er av meget stor interesse er selve bildet, var det valgt for å antyde hva slags våpen var valgt?

Det har lenge vært vage opplysninger om DF-41, men det begynner å bli klart at dette rakettvåpenet ikke kan omstilles for masseproduksjon med det første; de første leveranser til rakettbrigaden startet i året 2021 - en enhet hadde utprøvd DF-41 på eksperimentell grunn siden 2017, hvilken tyder på store innfasingsproblemer. Mer og mer tyder på at DF-41 er en kinesisk etteraping av den russiske Topol-M som erstattes med RS-24 Yars siden 2010; dvs. en lettvektet solidbrensels mobil ICBM med begrensede ytelsesevne. Trolig 9,000 til 10,000 km for DF-41 med standard last.

Det er nemlig dårlig kjent at rekkevidden reduseres i tråd med forstørrelsen med lasten - solidbrensel er ment for størst mulig brenningshastighet helt opptil 20-25 Mach - og hvis maksimal last fraktes, kan ikke stridshodene når fram på rakettens maksimal rekkevidde. 9,000 til 12,000 km lot til å være grensen. Mer enn nok for å nå USA, men bare i rettlinje. Ideen med mobile ICBM med kaldavfyring og størst mulig brenningshastighet for kortest mulig suborbital bane er å forkorte sårbarheten i møte med et aktiv rakettskjold - dette sporet fortsetter med hyperromrakettvåpen. Men når det gjelder super-ICBM er det helt annerledes; de kan derimot treffe mål over hele verden (det var ulovlig i eldre nedrustningsavtaler) og kan ha 12,000 km rekkevidde uavhengig av last, DF-5 var beregnet til å kunne frakte opptil 4 tonn - med nyere og kraftigere motorer kan DF-5B/C ha enda større last med seg. Da "Satan" var utviklet, var det for å kunne fungere som en "buss" med et stort antall stridshoder, lokkemidler og forstyrrelsesmidler for å forvirre og sabotere overvåkningen, og deretter et rakettskjold. "Satan 2" kan ta 15 mindre stridshoder, men det finnes "bus mode" med 25 "plass" eller mer - og som DF-5, bruker meget gamle rakettdysemotorer. Ideen med super-ICBM er å overvelde ethvert rakettforsvar fra alle retninger og med så mange angripende gjenstander som mulig. Det er hvorfor russerne som hadde ønsket å kvitte seg med "Satan", valgt å satse på "Satan 2".

Ved å ha siloanlegg så langt vekk fra USA som mulig, betyr det at DF-41 kan ikke være valget. For det er 11,000 km mellom Hami i Xinjiang og Washington i den amerikanske østkysten. Inntil videre var det en utstrakt tro på at vestkysten med California vil være mest sårbart - DF-41 utplasseres litt nærmere som i Indre Mongolia. Men en ny rakettforsvarsbase i Alaska - kan ha fått kineserne til å velge en mer direkte rute, ved å sende rakettene over Nordpolen, og da er meget kraftige raketter nødvendig. Russerne som ligger mye nærmere, trengte ikke å ta slik hensyn fra midten av Sibir. Da kan DF-5 være det meste logiske valget, ikke minst ettersom det finnes produksjonsfasiliteter og infrastruktur som hadde blitt utviklet hos CNSA - som dermed tillatt rask produksjon og utplassering med testede utstyr fra før.

Fra nordøstre og østre Kina kan mobile ICBM som DF-31A/AG og DF-41 brukes mot den amerikanske vestkysten, da er 9,000 km rekkevidde mer enn nok med full last. Ettersom kineserne har sekundærkapasitet for å angripe ETTER et angrep, betyr det at militære mål som siloanlegg kan ignoreres til fordel for befolkningssentre. Dette er russernes strategi med mobile ICBM, å true amerikanske byer med totalutryddelse og dermed avskrekke en atomkrig. Med super-ICBM kan hele USA angripes fra alle retninger. Trolig er det hva kineserne vil oppnå med DF-5B/C, de vil ha samme kapasitet som "Satan 2" som mottiltak mot rakettskjoldet, mens mobile ICBM kan angripe sekundære mål som Los Angeles og San Francisco uten forstyrrelse. Ved å ha 250 siloer er det ikke bare for økt ildkraft, men også for å avskrekke USA fra å lansere militære angrep på sitt land.

https://www.news.com.au/technology/inno ... e04bb9ef01

Kineserne vet at verden vil oppdage det, og regner med det. Fram til 2015 var kinesernes strategi om å avskrekke ethvert angrep ved å satse på overlevelse under en atomkrig, og da var solidbrensels ICBM en selvfølgelighet - all utvikling på væskefylte IRBM/ICBM var stoppet. Så blir DF-5B offentliggjort til alles overraskelse, etterfulgt av en rekke prøveavfyringer i de etterfølgende årene, da var det en utstrakt tro om at dette var for å teste MIRV-kapasiteten som kineserne hadde dårlig erfaring med. Nå, med siloanleggene, begynner det å bli klart at Kina i flere år kan ha hatt en nødplan som har blitt iverksatt trolig i det forrige året.

Den nukleære strategien er åpenbart på massiv avskrekkelse gjennom ICBM-rakettflåten som kan forstørres til minst 400 til 500 stykker, 250 i silo, resten mobilt og i ubåter - med kanskje fire femdeler av hele atomarsenalet som i dag er på omtrent 350 stridshoder, og som skal forstørres til minst 700 stridshoder i 2021-2026 på eksisterende materialer. Spørsmålet er hvor lenge; vil det ta fem år eller ti år? Det er en bombeflyskvadron med gamle Tu-16 kloner med minst 40 stridshoder for flybårne kryssermissiler. Det ser ut at nesten hele atomarsenalet er beregnet på kun USA, noe som tyder på at opprustningen på kinesisk hold er for å sikre seg trygghet mot amerikansk aggressivitet. Selv hvis bare med 1,000 stridshoder kan Kina bli en respektable motstander mot USA. For mesteparten av atomarsenalet i USA er basert på kryssermissilvåpenet. Det er bare 400 ICBM raketter med omtrent 1,200 aktive stridshoder (50 var nylig tatt ut av tjeneste fra 450) i USA. En Minuteman III kan ikke ta mer enn 3 stridshoder fordi den var opprinnelig ment for kun ét i slutten på 1960-tallet.

Kineserne trenger ikke horder av kryssermissiler, for dem er "posisjonell nukleær krig" med fokus på bestemte land av størst viktighet - og dermed ikke akkurat trenger å ha så mange nukleære våpen.

Knaxern

Legg inn av Knaxern »

Greit at Kina nekter å binde seg til nedrustningsavtaler og andre militære avtaler med USA. Historien har vist at amerikanerne er ikke til å stole på, og at man aldri burde binde seg til noe avtale med dem.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Varulv2468 skrev: lør jul 31, 2021 2:33 pm P.S:

https://www.bloomberg.com/news/newslett ... y-saturday

En voksende redsel innenfor det kinesiske forretningslivet kan merkes, for de siste studiene har avslørt noe meget illevarslende da man prøver å få rede på Xis planer; det virker som at man aktet å slå ned finansmarkedet til fordel for industri og infrastruktur underlagt statlig kontroll,

“China’s leadership has embarked on a new and risky path in economic policy making,” writes Dexter Tiff Roberts, the author of “The Myth of Chinese Capitalism: The Worker, the Factory, and the Future of the World.” Beijing, Roberts writes, “is intent on strengthening control over private companies and foreign investment, reserving set shares of its market for indigenously produced technologies like semiconductor chips and electric vehicle batteries, and boosting the role of state-owned firms.”

og det ser ut at kommandoøkonomiske prinsipper gjenetableres i møte med den amerikanske aggressiviteten ettersom det er en voksende bekymring i Beijing om at galningene i Washington en dag kan lansere et sanksjonsregime mot det kinesiske markedet - MEU-sanksjonene er ikke ennå trådt i kraft, men når det skjer, vil det utløse meget alvorlige ringvirkninger globalt sett og gi Xi unnskyldningen for å ha en krigsøkonomiplan på plass for å overvinne utfordringen fra USA. Som kan skje på bekostning av det viktige profittinnbringende finansmarkedet som smører den kinesiske nasjonaløkonomien.
https://foreignpolicy.com/2021/08/04/ch ... echnology/

Mens utenlandske investorer gradvis, men sikkert trakk seg ut eller binde seg til sikre poster, har lokale investorer og selskaper prøvd å tilpasse seg den nye virkeligheten skapt av det virtuoskratiske regimet opprettet av Xi, og det ser ut til å gå for det meste utover den yngre generasjonen som er meget kraftig presset fra før, den sterke optimismen utløst av digitaliseringen av det kinesiske samfunnet er i ferd med å gå under, og det er mye som tyder på at det gjærer etter hvert; for det er større og større satsing på en sann automatisering av de menneskelige ressurser akkurat som i "Brazil" filmen hvor arbeiderne var redusert til levende automater med få eller ingen rettighet i et hyklersk forbrukersamfunn.

Brazil's satire of technocracy, bureaucracy, hyper-surveillance, corporatism and state capitalism is reminiscent of George Orwell's 1949 novel Nineteen Eighty-Four and has been called Kafkaesque and absurdist.

Denne setningen fra wikipediaartikkelen som filmen som også kalles "1984" eller "1984 1/2" ved å være dels basert på Orwells roman "1984" - er i ferd med å bli en virkelighet i dagens Kina som kan i slutten minnes om en "kafkaequestisk" og "absurdistisk" sivilisasjon. For Xi har bestemt seg for å "disiplinere" den voksende generasjonen ved å ta fra dem gleden med videospilling eller gaming i det som er verdens største marked, og dette sendt det kinesiske tek-markedet ut i panikk på nytt; en artikkel som omtalt videospill som "åndelig opium", fikk Tencent som eier 43 % av markedet, til å falle med 10 %. Hva som er farlig, er at det kan frustrere en befolkning som er meget hardt prøvd; "996-syndromet" er meget utbredt med lange arbeidstid hver dag, og det er stadig flere og flere som endt opp med å bli utbrent av det voldsomme tempoet, når disse presses til å få barn og utsettes for manipulering av sitt privatliv og endog relasjoner med andre.

https://gvwire.com/2021/08/05/shipping- ... rom-china/

Dessuten har pandemien returnert til Kina, og verdensmarkedets uvane med å ha for trange eller ingen margin innenfor produksjon og etterspørsel begynner å straffe hele verden, spesielt i Kina hvor man har nådde muren bokstavelig talt. Investorene med enorme formuer er på vei ut av det kinesiske finansmarkedet til fordel for annetsteds som USA - og den globale shippingen har kollapset. Varene kommer ikke lenge tidsnok fram ettersom samtidige ledd fra fabrikk til kunde svikter, spesielt på havnfasiliteter hvor varer kunne bli værende i mange måneder, det er for liten transportkapasitet, det er sterk inflasjon - spesielt med amerikansk dollar - globalt sett. Dette har fulgt til ny interesse for å "gå innfødt" bokstavelig talt ved å søke lett tilgjengelige ressurser. Globalmarkedets største svakhet ligger rett og rett innenfor varefrakt, enorme kvantiteter må produseres og skipes så raskt som mulig, i det som etter hvert er et så underdimensjonelt transportsystem slik at det eneste som var realistisk, var å ikke la det hope seg opp. Et enslig tilfelle av opphoping kan velte systemet. Og det er mange som er oppstått i mai-august 2021.

En perfekt storm er i ferd med å reise seg for Kina. På den ene siden har vi et folk som nærmere seg grensene for hva de kan utholde, på den andre siden har vi en forretningsstand som har mistet tilliten mot myndighetene, på den tredje siden er utenlandske investorene blitt usikkert, de hadde holdt ut i Hong Kong og Kina, men etter tek-sektorens skjebne er de kommet i en voldsom vekking da man innså at Xi forkaste Deng Xiaopings doktrine og gå langt til venstre - og for det fjerde begynner det å knarke for alvor økonomisk, politisk og sosialt sett som et resultat av hardkjøret, som også leder til store problemer internasjonalt sett. Det er garantert at mange i Kina nå har seriøse grunn for å være bekymret.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

En fiksjonsforfatter hadde utgitt en bok om en alternativ fremtidig Kina hvor Xi Jinping tars i arrest under et partikupp i den nære fremtiden, og det er en voksende mulighet for at det kan skje. For Xi er i ferd med å sette på styr alt som Kina hadde opparbeidet seg siden 1978.

https://www.scmp.com/economy/article/31 ... e=homepage

Privatsektoren er veldig viktig for den kinesiske nasjonaløkonomien. Om den skulle kollapse eller slutte med å yte midt i en blanding av krisetid og økonomisk oppsving hvor man traff muren bokstavelig talt, kan Kina risikere å dele USAs skjebne om å bremse helt ned. Det er nå soleklart for alle at Xi Jinping ikke er fordelaktige for de kinesiske interessene. Og det kommer til å bli mye verre.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

https://carnegieendowment.org/2021/08/0 ... -pub-85106

Det er voksende bekymring også på kinesisk hold fordi det har kommet ut at folk flest holdes uvitende om byggingen av de to siloområdene og at sivile som profesjonelle eksperter og lærde innenfor nedrustning, nukleær krig og endog nasjonalsikkerhet, ja til og med i nære relasjoner med staten i Kina - virker å være sterkt uvitende, så meget at de måtte i hemmelighet kommunisere med ikke-kineserne for å få rede på mer om saken. Dette er ikke lovende; en slik hermetisk lukking av noe som angår hele Kina og som USA må ta sterk interesse i, ettersom 200 til 250 ICBM er halvparten av deres egne ICBM arsenal - er for lik Nord-Koreas eksempel.

Det er mulig at Xi har gått for langt. Alt som kom fra hans side da Biden vil selge våpen til Taiwan var lite annet enn truende retorikk og åpenlyse trusler fra diplomater som mer og mer består av yngre og utestede lojalister enn profesjonelle. Som de siste innleggene i tråden antyder, hans politiske fremgangsatferd er ved å bli direkte skadelig på Kinas sentrale interesser.

Jobs
Innlegg: 451

Legg inn av Jobs »

Varulv2468 skrev: fre aug 06, 2021 12:16 am En fiksjonsforfatter hadde utgitt en bok om en alternativ fremtidig Kina hvor Xi Jinping tars i arrest under et partikupp i den nære fremtiden, og det er en voksende mulighet for at det kan skje. For Xi er i ferd med å sette på styr alt som Kina hadde opparbeidet seg siden 1978.

https://www.scmp.com/economy/article/31 ... e=homepage

Privatsektoren er veldig viktig for den kinesiske nasjonaløkonomien. Om den skulle kollapse eller slutte med å yte midt i en blanding av krisetid og økonomisk oppsving hvor man traff muren bokstavelig talt, kan Kina risikere å dele USAs skjebne om å bremse helt ned. Det er nå soleklart for alle at Xi Jinping ikke er fordelaktige for de kinesiske interessene. Og det kommer til å bli mye verre.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hvor stor mulighet er det for at xi blir styrtet ? Kan vel ikke være mer en 1% for at det vil skje. Og 90% for at det blir krig om det ikke skjer. Hadde han bare vert litt mer forhandlingsmodus i Sør og Østkina-havet og være villig til og forhandle om status qu om Taiwan hadde mye vært gjort.

https://www.stripes.com/theaters/asia_p ... 64994.html

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Jobs skrev: fre aug 06, 2021 7:50 pm
Varulv2468 skrev: fre aug 06, 2021 12:16 am En fiksjonsforfatter hadde utgitt en bok om en alternativ fremtidig Kina hvor Xi Jinping tars i arrest under et partikupp i den nære fremtiden, og det er en voksende mulighet for at det kan skje. For Xi er i ferd med å sette på styr alt som Kina hadde opparbeidet seg siden 1978.

https://www.scmp.com/economy/article/31 ... e=homepage

Privatsektoren er veldig viktig for den kinesiske nasjonaløkonomien. Om den skulle kollapse eller slutte med å yte midt i en blanding av krisetid og økonomisk oppsving hvor man traff muren bokstavelig talt, kan Kina risikere å dele USAs skjebne om å bremse helt ned. Det er nå soleklart for alle at Xi Jinping ikke er fordelaktige for de kinesiske interessene. Og det kommer til å bli mye verre.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hvor stor mulighet er det for at xi blir styrtet ? Kan vel ikke være mer en 1% for at det vil skje. Og 90% for at det blir krig om det ikke skjer. Hadde han bare vert litt mer forhandlingsmodus i Sør og Østkina-havet og være villig til og forhandle om status qu om Taiwan hadde mye vært gjort.

https://www.stripes.com/theaters/asia_p ... 64994.html
Det er mange som er sterke overbeviste tilhengere av Deng Xiaopings "grandplanen", som nå forkastes av Xi Jinping - noe som hadde vært uhørt helt til dette året, i kommunistpartiet som representere ikke bare én mann, men titalls millioner - det er 95 millioner partimedlemmer i relasjoner med omlagt 300 millioner mennesker, og en meget stor del av dette har meget sterke interesser knyttet til privatsektoren, sikkerhetssektoren og de nasjonalistiske visjoner om en sterk Kina. Det er nå mange kommunistiske avhoppere i utlandet som åpent kritisere Xi, og de siste avsløringer om hvordan silobyggingen skjules for toneangivende krefter i befolkningen i Kina, viser at det er blitt for smalt og for lite transparent også for sentrale deler av partiet.

Kina er ikke Nord-Korea, og dette kan partiet beviser om presset blir for hard.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

En god artikkel om hvordan Xi rotet det til med hans regulatoriske angrep på den kinesiske it-sektoren; dette har hendt før; i 2015 var det også en selvpålagt krise da yuanvalutaen plutselig tapt verdi som et resultat av uautoriserte valutajusteringstiltak. Et stort problem med den kinesiske økonomipolitikken er fravær på transparente tilstander for statlig-økonomisk samkvem som er en selvfølgelighet i alle moderne økonomier med fornuft; ettersom kommunistene hadde tatt lærdom, ikke minst fra 1990-tallet, om hvordan å holde båten i ro; men dette synes tapt etter Xi overtok.

https://www.scmp.com/week-asia/opinion/ ... t-mess-its

1 billion (trillion) dollar har forsvunnet, det kinesiske markedet er kastet ut i en tillitskrise mens utenlandske investorer begynner å få kalde føtter under hele affæren. Det som kineserne trenger mest av all er sunne finanstilstander ettersom de har en stor gjeld som kan håndteres ved å opprettholde veksttakten i Kina. Som sagt, bare 40 % av husholdningene har økonomi som tillatt forbruk, og mange pengerike enten avverges fra å investere eller ha høy forbruktakt. Av alle økonomiske stormakter er Kina dårligst utviklet når det gjelder forbrukermarked, og det merkes at lønn- og prisstigningene er ved å komme på uaksepterte nivå, alt fordyres i Kina. De nærmere seg vestlig standard uten å ha et fullbyrdet selvgenerert forbrukermarked.

Og da må kineserne holde seg i ro og opprettholde tempoet, men dette kan settes under alvorlig trussel av den voksende tillitskrisen mellom myndighetene og forretningsstanden som har blitt skapt av sjokket den 24. juli da DiDi tvinges ut og fikk sine digitale varene fjernet fra appmarkedet i Kina. Inntil da var det en generell aksept for et strengt reguleringssystem som kan iverksettes av myndighetene, og man hadde dermed regnet med at slike inngrep vil skje; måten var feilen - tilliten var basert på ideen om at overdrevne inngrep og vilkårlig maktbruk uten varsling eller forberedelse ikke skulle skje. Dette var forstått i lang tid, men fra gammelt av virker det som at kommunistene simpelt ikke forsto viktigheten av transparente tilstander, og dermed ikke realisere potensialiteten med uønskede skadevirkninger. Nå forstår mektige forretningsmenn, investorer og andre drivkrefter for markedet i Kina at deres tillit kan ha blitt brutt.

https://www.cnbc.com/2021/08/06/ex-ceo- ... anies.html

Kineseren Charles Li i Hong kong ser ikke ut til å forstå hvor han tar feil ved å sammenligne det amerikanske med det kinesiske reguleringssystem på egne nasjonaløkonomi;

“When the U.S. government wanted to crack down on monopoly, it could take years and decades simply because of the institutional checks and balances,”

“China’s model is slightly different — other people think it’s a lot different,” Li said. “That model allows them to do things quickly, identify issues decisively, and then make a policy right after that, and then move on to implement that.”

Enhver i et vestlig land vil straks gjenkjenne den meget alvorlige feilvurderingen Li har gjort, ettersom vi har et rettssystem basert på legale regler og lover fastslått og videreført av lovgivere og dommere som er ment for å regulere det økonomiske livet, mens det som finnes i Kina er rett og slett snakk om fravær på rettssystem med arbitrær maktbruk og fravær på rettighetsbekreftelse av samtidige parter, et selskap eller konsern har rettigheter som beskytte dem mot maktmisbruk og statlig inngrep på illegal grunnlag. Vi har "institutional checks and balances" i Norge fordi det er nødvendig etter mange århundrer hvor regulering av handelsvirksomhet er tradisjonelt. For at staten ikke skal utvikle seg til en tyrann som kan ta seg til rette på andres bekostning, for å ha en kapitalistisk stat paret med et rettssamfunn.

Det betyr da at alt har endret seg; pakten mellom partiet og privatsektoren er enten brutt eller sterkt skadet, en observatør ment "det ser ut at kommunistene plutselig kom på at de er kommunister", og fravær på et rettssystem er ved å bli skadelig. Den kinesiske kapitalismen kan være under angrep, og det er dette som er årsaken bak tillitskrisen fordi det råder meget sterk usikkerhet om kommunistregimet under Xi vil beherske seg eller gå ut og nasjonalisere markedet i Kina. For utenlandske investorer og importfirmaer som kjøper fra Kina til egne marked i vestlige land kan dette bli ganske betenkelig.

Det siste Kina trenger.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Et typisk kjennetegn for kjente kinesiske despoter i historien - som forresten er også et globalt fenomen verden rundt ved nærmere studier - er en trang til å etablere nye residenssteder eller symbolske viktige byer (Wolfsburg i Tyskland, blant annet) for å ha et brudd med etablerte tradisjoner og tidlige "dynastier", fram til jeg hadde lest et intervju var det ikke kjent at Xi Jinping på egne initiativ hadde presset på for å bygge en ny by i 2014, og dette var hemmeligholdt fram til 2017. Trolig fordi man frykte sterk kritikk fra kineserne flest som er er kjent med sin historie. Først i 2017 ble byen offentliggjort under sitt navn Xiong`an.

https://en.wikipedia.org/wiki/Xiong%27an

Dette er det beste beviset på at Kina ikke er underlagt et partidiktatur eller et kommunistvelde, men under sann despotistyre av en enslig mann som har etablert et virtuoskratisk enmannsvelde som er dypt kjennepreget av hybris som avslørt under intervjuet.

https://www.bloomberg.com/opinion/artic ... lationship

Byen er ennå ikke ferdigutviklet, og vil bli gigantisk bokstavelig talt med 2,000 km2 - og mye tyder på at Xiong`an kan bli Kinas nye hovedstad etter Beijing.

Falcon
Innlegg: 2482

Legg inn av Falcon »

Varulv2468 skrev: søn aug 08, 2021 2:26 pm Et typisk kjennetegn for kjente kinesiske despoter i historien - som forresten er også et globalt fenomen verden rundt ved nærmere studier - er en trang til å etablere nye residenssteder eller symbolske viktige byer (Wolfsburg i Tyskland, blant annet) for å ha et brudd med etablerte tradisjoner og tidlige "dynastier", fram til jeg hadde lest et intervju var det ikke kjent at Xi Jinping på egne initiativ hadde presset på for å bygge en ny by i 2014, og dette var hemmeligholdt fram til 2017. Trolig fordi man frykte sterk kritikk fra kineserne flest som er er kjent med sin historie. Først i 2017 ble byen offentliggjort under sitt navn Xiong`an.

https://en.wikipedia.org/wiki/Xiong%27an

Dette er det beste beviset på at Kina ikke er underlagt et partidiktatur eller et kommunistvelde, men under sann despotistyre av en enslig mann som har etablert et virtuoskratisk enmannsvelde som er dypt kjennepreget av hybris som avslørt under intervjuet.

https://www.bloomberg.com/opinion/artic ... lationship

Byen er ennå ikke ferdigutviklet, og vil bli gigantisk bokstavelig talt med 2,000 km2 - og mye tyder på at Xiong`an kan bli Kinas nye hovedstad etter Beijing.
Dette ligger ganske sentralt i Jing-Jin-Ji. Hovedstadsområdet rundt Beijing som er planlagt å utvides og siden smeltes sammen med andre nærliggende byer slik at det hele blir en gigantisk by i 100+ millionersklassen.

https://en.wikipedia.org/wiki/Jing-Jin-Ji

Vind
Innlegg: 376

Legg inn av Vind »

Jeg kan ikke engang forestille meg dette komplekse kommunikasjonssystemet under byen.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Knaxern skrev: søn jul 18, 2021 1:00 am Langveg sitt startinnlegg:
Langveg, kommunistene, putinistene, trumpistene, de som ser USA, Russland,Kina enten som verdens redning og menneskehetens frelser eller som Dyret i Åpenbaringen, er alle sterkt savnet her på Internasjonal politikk

Uten dem tar ikke debatten av, men stopper opp.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »

Karatel skrev: tir aug 10, 2021 10:40 pm
Knaxern skrev: søn jul 18, 2021 1:00 am Langveg sitt startinnlegg:
Langveg, kommunistene, putinistene, trumpistene, de som ser USA, Russland,Kina enten som verdens redning og menneskehetens frelser eller som Dyret i Åpenbaringen, er alle sterkt savnet her på Internasjonal politikk

Uten dem tar ikke debatten av, men stopper opp.
Synes det var veldig fredelig her, en meget behagelig forvandling. Så er det fritt fram for alle andre som ikke trenger å frykte trakassering og personfokus.

Varulv2468

Legg inn av Varulv2468 »



"Ulvsdiplomatiet" fortsetter sin destruktive marsj verden rundt, før året er omme vil kineserne få meget seriøse problemer med å enten bli tatt på alvor eller oppfattet som et lite tiltalende og respektløst land med bølleatferd. Dette er hittil den verste Taiwan-reaksjon, da man hadde foretrukket milde reaksjoner og økonomiske straffemidler uten å sette på styr de diplomatiske spillereglene. Med tanke på covid-19 bråket hvor kineserne gjør alt feil underlagt en enslig manns trangtanker om å opprettholde bildet av seg som en "ufeilbarlig vismann" i det siste, er det bare blitt vanskeligere og vanskeligere i Beijing hvor diplomateksperter og profesjonelle utvilsomt er helt av seg over utviklingen. De kunne se hvordan det oppmuntre aggressive respons av maktarroganse og kortsiktige amerikanerne og andre folk, de har mistet Japan fordi Xi vil ikke holde seg unna holmeøyer, de har dels mistet Sør-Korea pga. ulovlig fiskeri, de har mistet Filippinene pga. Xis total respektløshet, de har mistet India selv om Modi bar 50 % av ansvaret, og deres stilling i ASEAN er truet, hvor Singapore i det sist signalisert at man ikke vil tolerere militarisering og posisjonering av både Kina og USA. For kinakjennerne har den verste delen av Kina trådt fram, og alle nabofolkene har ikke glemt det arrogante kultursjåvinistiske imperiet fra keisertiden, for dem kan USA være å foretrekke.

Handelen går ned, røde taller er i ferd med å dukke opp, motoren begynner å harke - og det synes at forretningsstanden som er på kanten av et globalt gjennombrudd teknologisk, økonomisk og finansielt sett, har fått en real kalddusj som bremset ambisjonstakten. Fremtidstroen er i ferd med å bli slukket, enhver som hadde studert Xi Jinpings historie innenfor hans maktbruk vil realisere at han har sans for arbitrære maktbruk i sann nullsum-mentalitet uten anlegg for å lære, og at han alltid går inn for totalitære løsninger med total nedstengning eller total omveltning. Fram til slutten på juli 2021 var dette ansett for å være midtetidig, men nå oppfattes dette å være et kjennetegn på regimet i Beijing.

Men Xi er ikke alene om det, amerikansk sinofobisme koblet med en militaristiskimperial mentalitet akkurat som stormaktene i 1905-1914 har eksplodert, og det er nå mange som har slått på alarmklokkene om at USA er ved å skape meget alvorlige problemer med sin behandling av Kina som et mindreveldig "fiendeland" uten å ta seg bryet om følgene, og i Australia har eks-statsministre kritisert regjeringen og konservative medier for sterk og unødvendig kineserfiendtlig politikk. Dette i virkeligheten er til meget stor hjelp for Xi som dermed bli enda mer uangripelig enn tidlig, ettersom kineserne vil da slutte rekkene og ha fokus på ytre fiender. Alle kan nå se at Russland og Kina går tettere på hverandre, for første gang kunne russiske militære øve på kinesisk grunn, og disse fikk lov til å trene seg på bruk av kinesiske våpensystemer, noe som også er første gang.

Xi har et stort ansvar, men det er ikke ham som startet handelskrigen eller tok den til uante høyder, det er ikke ham som hadde forsuret forholdene så meget, at åpen krig ikke lenge kan utelukkes - Biden er en TOSK som er så maktarrogant og så avhengige av utilregnelige folkevalgte i en kongress, at hans største feil i historien er å fortsette Trumps politikk. Nå risikere han at hvis Kina og Russland inngå en "ententeallianse" i 2025, vil de samlet være dobbelt så sterk som USA militært sett - fordi med 370 siloanlegg og like mange mobile ICBM vil de ha dobbelt ICBM-styrke mot USA som er lysår fra nye kapable ICBM-raketter. Biden gjør ingenting for å stoppe dette, og ekstremister i Kongressen og Pentagon synes å tro de kan søke og vinne krig mot atommakter, de klarte ikke å fatte at deres troverdighet er ødelagt. De trodde at det bare var nok med å bytte ut sine presidenter, men dette så alle gjennom.

Jo mer amerikanerne prøver å isolere Kina, jo verre vil det bli. Mange forretningseksperter advart nå kongressen og Biden om at de må stoppe handelskrigen før en sann deskobling skjer, for det er ikke mulig å erstatte Kina som billigvareprodusent for det amerikanske markedet som kan risikere å krasje helt under et vanvittig pengeforbruk som ikke tar slutt.

Brukeravatar
Karatel
Innlegg: 6683

Legg inn av Karatel »

Varulv2468 skrev: tir aug 10, 2021 11:50 pm
Karatel skrev: tir aug 10, 2021 10:40 pm
Knaxern skrev: søn jul 18, 2021 1:00 am Langveg sitt startinnlegg:
Langveg, kommunistene, putinistene, trumpistene, de som ser USA, Russland,Kina enten som verdens redning og menneskehetens frelser eller som Dyret i Åpenbaringen, er alle sterkt savnet her på Internasjonal politikk

Uten dem tar ikke debatten av, men stopper opp.
Synes det var veldig fredelig her, en meget behagelig forvandling. Så er det fritt fram for alle andre som ikke trenger å frykte trakassering og personfokus.
Joda, det kan du si, men hvor mange er det som svarer deg? Svært få, og de som svarer deg, er stort sett enige med deg. Savner du ikke det å bli motsagt og møtt med motforestillinger og motargumenter?

Langveg trakasserte aldri noen og grep aldri til personfokus. Han holdt seg strengt til sak og var aldri ufin og uhøflig. Med sine meninger skapte Langveg liv og røre og en levende, og til tider stormfull debatt, men han angrep aldri noen på person, han holdt seg kun til sak. Jeg, og mange andre, savner ham, han trengs her.

Brukeravatar
Canucks
Innlegg: 3698

Legg inn av Canucks »

Karatel skrev: ons aug 11, 2021 8:46 am Langveg trakasserte aldri noen og grep aldri til personfokus. Han holdt seg strengt til sak og var aldri ufin og uhøflig. Med sine meninger skapte Langveg liv og røre og en levende, og til tider stormfull debatt, men han angrep aldri noen på person, han holdt seg kun til sak. Jeg, og mange andre, savner ham, han trengs her.
Jeg savner Langveg, men er uenig i at han ikke grep inn med personfokus, da han også gjorde det av og til(vanskelig å finne i VGD grunnet at det er umulig å søke frem noe der), men han er en fargeklatt som er dypt savnet som trengs som en motpol.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Politikk - Internasjonal»