Re: Hva var det siste albumet du hørte på?
Lagt inn: ons okt 19, 2022 6:16 pm
Var på VG-albumlista i 1985. Alle har hørt det før...
Ditt Norske Diskusjonsforum
https://fridiskusjon.no/
Var på VG-albumlista i 1985. Alle har hørt det før...
Ser den, og har nok litt av det samme "problemet" selv, både med musikk og film. Men greit å ha noe å se frem til, og får bare håpe at de man venter litt ekstra på, kanskje kan være verdt det, når en omsider finner veien dit.Skraevadottir skrev: ↑ons okt 19, 2022 6:08 pm Kjenner igjen tittelen, samt noen av låttitlene, men kan ikke huske hva jeg har hørt på stående fot. Har i hvert fall ikke hørt gjennom albumet som helhet. Absolutt noe å legge på minnet. Problemet er bare at det er så mye der allerede. :p
Jepp, det er også det inntrykket jeg sitter med.Frank.N.Steen skrev: ↑ons okt 19, 2022 6:27 pmSer den, og har nok litt av det samme "problemet" selv, både med musikk og film. Men greit å ha noe å se frem til, og får bare håpe at de man venter litt ekstra på, kanskje kan være verdt det, når en omsider finner veien dit.Skraevadottir skrev: ↑ons okt 19, 2022 6:08 pm Kjenner igjen tittelen, samt noen av låttitlene, men kan ikke huske hva jeg har hørt på stående fot. Har i hvert fall ikke hørt gjennom albumet som helhet. Absolutt noe å legge på minnet. Problemet er bare at det er så mye der allerede. :p
Virket som comeback plata ble mottatt ganske godt, men i ettertid ikke like bra omtalt, alt mens Album of the Year, gikk vel motsatt vei, med dårlig kritikk av både anmeldere og fans, men har over tid blitt nærmest ei liten kult-favoritt hos mange.
Har den plata. Kjøpte den ikke selv. 2. plass på VG-lista i 1987.
Helt riktigSkraevadottir skrev: ↑ons okt 19, 2022 9:57 pmDu er en mann av fakta!
The Who er for meg muligens den beste rocken fra UK etter The Rolling Stones sene 60 og tidlig 70 åra.Frank.N.Steen skrev: ↑man okt 24, 2022 11:35 am
The Who - Who's Next (1971)
Ikke vært innom på sikkert evigheter, men tja, like greit med et gjenhør eller to, tidlig på mandagen.
Og fra tidligere av, husker en kun de 2 svære låtene, der åpner og avslutter skiva med et brak, men også fordi de har jo senere vært tungt benyttet i amerikanske krim-serier, da som enten åpnings eller avslutnings nummer, og heldigvis er en ikke så veldig stor fan av den slags tv-underholdning, så låtene har på ingen måte mista sin slagkraft, hvert fall i mine ører da.
Men det er ikke til å komma unna med, at ved første runde av gjenhør, er det svært få av de som havner i "klemma" mellom de to gigantene, der makter helt å matche den type storhet, og blir med ett litt småskuffa, over at det ikke bare pøses på med langt mer av den slags.
Likevel, Bargain har jo litt av det samme trøkket som avslutningsbrølet, og etter noen runder ekstra, vokser den litt for hver gang, alt mens de mer spenstige og kortere Love Ain't for Keeping og My Wife er slettes ikke verst de heller.
The Song Is Over og Getting In Tune derimot, vil bare ikke sitte, så da er det jo ekstra hyggelig at den fine Going Mobile dukker opp, og ei man fullstendig hadde glemt, men også her ankommer den fæle synthlyden inn og lager litt krøll og kvalme.
Likevel, låta er såpass fengende og lystig, at det er kanskje favoritten min etter ny gjennomgang.
Alt i alt, man ønsker så gjerne å få mer utbytte, men cheesy og meget frustrerende synther, i hop med et par forglemmelige spor, gjør at man stopper litt opp, og ender per dags dato i retning av ei sterk, men likevel litt småskuffende:
Rating: 8/10
Høydepunkter: Baba O'Riley, Bargain, Love Ain't for Keeping, My Wife, Going Mobile, Behind Blue Eyes og Won't Get Fooled Again
Flava to Da Bone - Even if the Rain noe av det beste som er laget i dette landet, spør du meg.Frank.N.Steen skrev: ↑tor okt 20, 2022 11:04 am
Sade - Love Deluxe (1992)
Hatt liggende på vent, hvert fall litt vel lenge nå, og er vel ei grei motpol til The Replacements, for her det vel ikke akkurat party og moro, mer ei samling med veldig avslappende, beroligende og likefult stemningsfulle sanger, der kanskje er type musikk som passer best for de helt spesielle anledninger, eller når en bare ønsker å ta de helt med ro, og bli liggende i sofaen med skiva i bakgrunn.
Fint lite å si på musikken, ei utrolig elegant og flott skive, kanskje deres beste, hvert fall låt for låt, av de man har hørt, og selv om den mangler kanskje de helt svære hitene, forgjengerne hadde, og ja, at det kan bli noe vel laidback i det lengste, så har den også kanskje noen av bandets beste stunder, så nei, tror man må bare gi denne ei sterk:
Rating: 8,5/10
Høydepunkter: No Ordinary Love, Feel No Pain, I Couldn't Love You More, Like a Tattoo, Kiss of Life, Cherish the Day og Mermaid
Denne her klikket endelig for meg i fjor. Da hadde den ligget på "pauserommet" i flere år, men plutselig føltes det som omstendighetene rettferdiggjorde musikken. Merkelig hvordan slike ting skjer. Det er noe av grunnen til at jeg stadig vender tilbake til album jeg aldri helt fikk taket på for å se om de fungerer bedre noen år (noen ganger tiår) senere.Frank.N.Steen skrev: ↑lør okt 22, 2022 11:53 am
Kate Bush - The Sensual World (1989)
Ei skive man aldri helt fikk taket på, hvert fall fra tidligere besøk av, og sitter kjapt med litt av samme "problem" senere.