NRJ Dancehits Volume 009 (1999)
Vel, greier å dra frem enda en "godbit" fra nostalgiens støv, og denne føles nok litt mer personlig og nær, grunnet at ei jente man hadde godt øye til, ga meg den i vinter 2000, og siden hun hadde familie i Sverige, handlet hun ofte inn ulike Dance samlere, som ble lyttet til når en var på besøk, eller det var fest.
Dessverre for min del, så delte hun nok aldri de samme følelser, men fikk nå hvert fall mye gode minner, og sprøtt hvordan lukt kan smitte over i CD og filmcover, for kan enda kjenne igjen parfymen hennes, når en blar gjennom bookleten.
Ingen sjokk at det går i mye svensk musikk og dance, der Drömhus muligens forblir best kjent for en annen slager, Vill Ha Dig våren 1998, men selv gir Hålla dig nära mer søtladen nostalgi, og alltid likt mer enn nevnte hit singel.
Så ankommer en fyr som visstnok ble litt svær i perioden vinter-høst 1999, nemlig Markoolio og åpenbart at melkingen av kommende Millennium var noe alle forsøkte seg på, med variert utslag av suksess og "kvalitet".
Monsterslageren Better Off Alone, ble det jo litt forvirring rundt, da også DJ Jurgen hadde vel ei versjon, eller var kanskje en av produsentene før vokalversjonen til Alice Deejay dukket opp. Uansett, en av disse klassiske dance-trance hitene fra vår-sommer 1999, som greide å henge med langt uti høst samme året. Høres stadig i ulike versjoner på treningsstudioet, men originalen eller hvert fall denne utgaven, er og forblir favoritten.
Alice ville jo få flere hits her til lands, men jo mer synging, desto mindre interessert ble en, og når hun slapp debut skiva Who Needs Guitars Anyway i 2000, var en rimelig lei.
Virker som enkelte av låtene og hitene henger litt igjen, for Molko og Sing It Back var en annen vår/sommer slager det året, mens denne skiva ankom helt på tampen av året. Kvalitetsmessig, er den nok blant de beste fra albumet, men aldri fenga meg noe særlig. Musikkvideoen derimot, den var ganske så kul.
ATB var også en av disse navna som plutselig kom fra ingen steder, for så å eksplodere inn på dance-trance scenen våren 99, da med 9PM (Till I Come), Don't Stop og ei oppdatert versjon av Seal/Adamskis tidlig 90-talls klassiker, Killer.
Det var jo big business å melke på oppdaterte remikser av gamle slagere, og Yazoo, Earth Wind & Fire er bare noen av de som heiv seg på retro trenden.
Basement Jaxx var også et navn som slo seg stort opp dette året, men huskes mer for videoene enn låtene, Faithless maktet å levere hits langt uti tidlig 00-tallet, men få der matchet Insomnia, Salva Mea og God Is a DJ.
Phats & Small ble også svære samme høsten, og selv om Feel Good ikke ble like svær som Hey You, så innehar den såpass mengder med positivitet at nei, får slenge den inn blant høydepunktene.
Deretter og ut, mister en litt taket på samleren, mye generisk og lettglemte bidrag, men akkurat i det man vurderer å gi opp, så ankommer noen skjulte perler ala Lost Witness med Red Sun Rising, Ruff Riderz - Waiting for the Sun og så dukker svenske Scooter kopien Oktan opp, med lignende partybrøl og rytmer, samt det entusiastiske studiopublikummet i bakgrunnen.
Alt i alt, ikke en gang fine minner og søte jenter kan redde denne fra å havne i minus, for mye ræl og fæle bidrag, men samtidig ei grunn til at den har blitt beholdt, og nei, tilbake til boden går det nok.
Rating:
3,5/10
Høydepunkter:
Drömhus - Hålla dig nära,
Alice Deejay - Better Off Alone,
ATB - Killer,
Yazoo - Don't Go '99,
Phats & Small - Feel Good,
Lost Witness - Red Sun Rising,
Ruff Riderz - Waiting for the Sun,
Oktan - 2000° og
Earth, Wind & Fire - September 99