Skiathlon (eller det navnet man enn ønsker å bruke) kom på programmet i 2003 og er sånn sett en "ny" øvelse om vi skal se historisk på det, selv om det i år er 20 år siden øvelsen gjorde sitt inntog. I 2003 gikk VM i Val di Fiemme, da gikk øvelsen under navnet "dobbel jaktstart", og lengden på rennet var bare 10 og 20 km. I herreklassen var det et veldig jevnt renn med mange utøvere som hang med helt inn, og til slutt var det Per Elofsson fra Sverige som trakk det lengste strået i spurten, med Tore Ruud Hofstad som nummer to og Jörgen Brink (som senere i det mesterskapet skulle bli legendarisk for noe helt annet) som bronsevinner. Hofstad ble dermed historisk som den første norske medaljevinneren i øvelsen.
Det tok en del år før Norge gikk til topps på duathlon. Først i 2009 ble det et norsk gull på distansen, da Petter Northug knuste konkurrentene i Liberec på slutten og tok gullet foran Anders Södergren. En herlig revansje for Northug, som to år tidligere hadde felt seg selv fra et rimelig sikkert gull på samme øvelse i Sapporo. Northug forsvarte 2009-gullet sitt på hjemmebane i Holmenkollen i 2011. Deretter opplevde herrene gulltørke hele i åtte år, frem til VM i Seefeld for fire år siden, da Sjur Røthe endelig kunne innkassere et herregull på duathlon igjen.
I Oberstdorf for to år siden ble det derimot ikke norsk seier igjen, i og med at russiske Alexander Bolshunov stakk av med gullet i spurtoppgjør mot Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund, som han ikke uventet hadde total kontroll på. Det ble også norsk på de neste tre plassene bak der igjen, med Johannes Høsflot Klæbo og Emil Iversen som kom sammen inn til 4.- og 5. plass, mens Sjur Røthe kom litt bak der igjen på 6. plass. I OL i Beijing for ett år siden ble det en aldri så liten norsk fiasko på herresiden, i og med at man måtte gå fra stadion med null medaljer. Det ble dobbelt russisk til Alexander Bolshunov over minuttet foran Denis Spitsov, mens Iivo Niskanen på bronseplass endte to minutter bak, så det var mye vann mellom båtene. Hans Christer Holund og Pål Golberg ble de to klart beste nordmennene på 4.- og 5. plass, mens Johannes Høsflot Klæbo ga opp underveis og ble nummer 40. Sjur Røthe brøt. Det ble i det hele tatt ingen distansegull til det norske herrelaget den gangen - det er jo bortimot utenkelig i år, nå som russerne er borte.
I tillegg til gullene til Northug x2 og Røthe og de nevnte medaljene til Hofstad fra 2005 og Krüger og Holund fra i fjor, har Norge også tatt følgende medaljer: Martin Johnsrud Sundby tok sølv både i 2013 og 2017, samt bronse i 2019, samt at Frode Estil (2005), Sjur Røthe (2013) og Finn Hågen Krogh (2017) har hver sin bronse på øvelsen. Dermed står Norge med totalt 3 gull, 4 sølv og 4 bronse på herresiden, en statistikk som man har alle muligheter til å forbedre i år, når de norske herreløperne har vært så overlegne på distanse som de har vært.
Program:
Fredag 24. februar:
15:30: 30 km skiathlon (15 km kl+15 km fri), menn
Norges utvalgte:
Pål Golberg, Gol IL
Johannes Høsflot Klæbo, Byåsen IL
Simen Hegstad Krüger, Lyn Ski
Sjur Røthe, Voss IL
Denne gangen tror jeg det skal være riktig
Johannes Høsflot Klæbo begynte mesterskapet på best tenkelige måte, som man kunne forvente, med nok et sprintgull som nå er lagt til den allerede enorme samlingen hans. Klæbo har hittil denne sesongen også vært bunnsolid på distanse. Han har vunnet to intervallstarter i klassisk, samt at han også vant alle etappene i Tour de Ski utenom den siste opp monsterbakken, pluss fellesstarten i Les Rousses. Hans dårligste plassering er en åttendeplass. Men det finnes et par faktorer som taler imot Klæbo - løypa er tøff, og ikke minst har han sprint i beina fra dagen i forveien som flere av hans sterkeste konkurrenter ikke har. Så vi får se hva han er i stand til. Men kanskje skal det første distansegullet i mesterskap endelig komme her.
En som antakelig vil like de tøffe løypene i Planica er jo Simen Hegstad Krüger, som også har hatt en fin sesong, selv om han også nok en gang har vært rammet av covid. Men han vant intervallstarten i Davos og ble to totalt i Tour de Ski bak nettopp Klæbo, i tillegg til at han bekreftet form i Les Rousses med en andreplass på intervallstarten der (som riktig nok var superjevn). Krüger har OL-gull på nettopp skiathlon fra 2018, så ukjent med å vinne individuelle mesterskapsløp er han jo ikke, men VM-gullet mangler han foreløpig til tross for tre individuelle medaljer - skal det komme i dette mesterskapet? Han har en fin sjanse til på 15 fri om han ikke skulle greie det her.
Pål Golberg opplevde karrierens høydepunkt så langt da han tok karrierens første individuelle mesterskapsmedalje med sølvmedalje på sprinten, noe som kroner en helt fantastisk sesong for hans del. Men ingen tid til å hvile på laurbærne når han dagen derpå skal kjempe om ny medalje på skiathlon, og det blir jo like spennende å se hvordan han takler det som Klæbo. Golberg har virkelig hatt en helt imponerende jevn sesong, hvor hans svakeste plassering på et distanserenn utenom monsterbakken er sjetteplass. Han har også vunnet intervallstart både i klassisk og skøyting samt en fellesstart i klassisk, samt at han har flere andre pallplasser. Han har virkelig blitt en komplett skiløper med årene. Skal det også krones med en distansemedalje i dette mesterskapet?
Sjur Røthe har også kommet med på dette laget, og med det kommer han til start i sitt sjuende VM - en pen bedrift av veteranen. Han er også den eneste på laget som har VM-gull på denne øvelsen fra før (fra 2019), selv om det skal nevnes at Krüger har OL-gull. Røthe har nok en gang hatt en fin sesong, hvor han riktig nok ikke har vunnet noen renn, men han har vært meget stabilt høyt oppe, og flere ganger på pallen (Lillehammer, Davos og Les Rousses). Tøffe løyper bør også kunne passe en kapasitetsløper som ham bra. Kan meget fort blande seg inn i medaljestriden her.
Utlendinger:
Det er ikke så veldig mange utlendinger som man se for seg at kan utfordre de norske, men noen medaljekandidater finnes det. En av dem er Iivo Niskanen, den finske klassiskeksperten som har slitt voldsomt med sykdom i år og som først nylig er tilbake i konkurranser på et respektabelt nivå igjen. Niskanen viste med andreplassen på fellesstarten i Les Rousses at han er på vei tilbake i form, og han er definitivt en som kan være med på å sette fart i klassiskdelen. William Poromaa fra Sverige var den siste som kom på pallen på den fellesstarten i Les Rousses, og kanskje kan dette være en fin anledning for svensken til å ta sin første mesterskapsmedalje. Litt opp og ned har det tidvis vært, men to pallplasser i Les Rousses viser at han skal man regne med i år.
Sverige har også Calle Halfvarsson som kan få til noe. Halfvarsson har hatt sin beste sesong på flere år så langt, særlig før jul, hvor han var godt med både på sprint og distanse, og han åpnet også VM med en fin innsats på sprinten, selv om han ikke helt hang med i finalen. Og Halfvarsson har det med å få det tøft på lengre distanser også, men vi får se. Han er en tenkbar medaljekandidat om han har dagen og beina etter en tøff sprintdag. Spennende også med den unge tyskeren Friedrich Moch, som har gjort det bra i flere WC-renn hittil i år. Han er sterkest i skøyting, så nøkkelen for ham blir å ikke gi fra seg for mye på klassiskdelen. Unngår han det, er han en som kan henge med helt inn og kjempe om medalje. Og så har man også en outsider i Andrew Musgrave, som var skarp før jul med flere topp fem-plasseringer. Etterhvert har briten dessverre ikke fått det like bra til, men han er en type som liksom bare plutselig kan dukke opp og ha en god dag igjen. Spennende å se hva han kan få til.
Se også litt opp for finske Perttu Hyvärinen, som er bra i begge stilarter når det stemmer, og som lå rundt topp ti de siste par WC-helgene. Hyvärinen var bra med i OL i fjor, og hvis han nok en gang har klart å toppe mesterskapsformen, er han en bitteliten dark horse med tanke på en god plassering. Franskmennene stiller også med noen interessante løpere i Jules Lapierre, Hugo Lapalus og Clement Parisse, som alle kan glimte til iblant med noen gode løp. Andre løpere som kan nevnes inkluderer Jens Burman, Remi Lindholm, Arsi Ruuskanen, Scott Patterson og Antoine Cyr.
Slik gikk det i VM 2021:
1. Alexander Bolshunov 🏳
2. Simen Hegstad Krüger +1.1
3. Hans Christer Holund +1.7
4. Johannes Høsflot Klæbo +21.5
5. Emil Iversen +22.1
6. Sjur Røthe +47.3
Slik gikk det i OL 2022:
1. Alexander Bolshunov 🏳
2. Denis Spitsov 🏳 +1:11.0
3. Iivo Niskanen +2:00.2
4. Hans Christer Holund +2:30.9
5. Pål Golberg +2:52.5
6. William Poromaa +2:53.9
...
40. Johannes Høsflot Klæbo +9:06.0
Sjur Røthe DNF
Siste resultater i skiathlon:
Sted | 1. plass | 2. plass | 3. plass |
---|---|---|---|
Seefeld 2019 (VM) | Sjur Røthe | Alexander Bolshunov 🏳 | Martin Johnsrud Sundby |
Lillehammer 2019 | Alexander Bolshunov 🏳 | Hans Christer Holund | Emil Iversen |
Oberstdorf 2020 | Alexander Bolshunov 🏳 | Simen Hegstad Krüger | Sjur Røthe |
Lahti 2021 | Emil Iversen | Sjur Røthe | Pål Golberg |
Oberstdorf 2021 (VM) | Alexander Bolshunov 🏳 | Simen Hegstad Krüger | Sjur Røthe |
Beijing 2022 (OL) | Alexander Bolshunov 🏳 | Denis Spitsov 🏳 | Iivo Niskanen |
NRKs sendeskjema:
Alt sendes på NRK 1.
Torsdag 25. februar:
14:45-14:00: Slik gikk det sist: Ski-VM 2021: Bolsjunov mot Norge
15:00-15:30: VM-studio
15:30-17:00: 30 km fellesstart med skibytte, menn
17:00-17:15: VM-studio
Startliste:
Kan finnes her.
Arrangørens hjemmeside:
Kan finnes her.
Løypeprofil:
Kan finnes her (side 6 og 7).
Værmelding (fra yr.no):
+4 grader, skyet
God VM-fornøyelse!