Men hvis man ser på empirien Trondhjem. Hele verdenshistorien. Tror du virkelig man greier å gjøre noe med klimaproblemene?Trondhjem skrev: ↑ons mar 22, 2023 11:21 amDet er dessverre mange som tenker som deg. Alt for mange.PapaSmurf skrev: ↑ons mar 22, 2023 12:18 am Hvorfor er folk ikke spesielt bekymret over klimaforskernes rop? Svaret er ganske enkelt å finne i eventyret om gutten som ropte ULV! ULV!
1972: FNs leder for miljø og klima gikk ut og sa at forskerne hadde kommet frem til at verden har 10 år på seg til å stoppe klimakatastrofen før det er for seint.
1982: Klimaforskere ble invitert til FNs hovedforsamling og fortalte at om ikke noe ble gjort med klimaspørsmålet umiddelbart ville verden i 2000 være like skadet som ved «nuclear holocaust».
1989: FN gikk igjen ut med en melding fra klimaforskerne. Om man ikke fikk stanset klimaendringene før 1999 ville land være visket ut fra jordens overflate, hungersnød ville dominere kloden.
1990: Klimaforskere gikk ut og sa at om man ikke fikk stanset utviklingen innen 1995 ville Storbritannia ha samme temperaturer som på den sibirske tundraen innen 2020.
2007: Rajendara Pauchari leder av FNs klimapanel ga verden frem til 2012. Ble det ikke gjort kraftige grep inne da ville det være for seint.
2019: Man fortsetter å flytte den røde streken. Da ga FNs klimapanel verden frem til 2030 for å unngå irreversibel skade.
Jeg kunne gitt mange flere eksempler. Men lar det være med dette.
Klimaendringene er reelle.
Men er det realistisk at vi mennesker greier å gjøre noe med det? Nei
Hjelper det at forskerne i over 50 år har kommet med den ene dommedagsspådommen innen kort tid etter den andre? Nei.
Er det sannsynlig at Kina, India, USA og de andre giganasjonene kutter ut kull, gass og olje i løpet av få år? Nei.
Så om forskerne har rett denne gangen og det ikke blir en ny milepæl for å redde klimaet i 2040 eller 2050 eller 2060 osv så er det game over. Menneskeheten er sin egen verste fiende og det er ingen reell vilje til å gjøre noe med klimaet. Mange fine ord på klimatoppmøter, mange fancy planer legges. Men utslippene øker. Og det kommer ikke til å stoppe.
Vi mennesker kommer til å utslette hverandre. Slik alle andre sivilisasjoner har bukket under vil vi også gjøre det.
Så all ære til de som bruker tid og energi (no pun intended) på å kjempe mot undergangen. Men fet er og blir fånyttes.
Så misantropsmurfen spiser biff og flyr til syden uten dårlig samvittighet. Men han kjører også elbil og hjelper til med å rydde stranden for plast på våren.
Problemet med denne tankegangen er at den overser at problematikken rundt samfunnskonsekvensene av den globale oppvarmingen omhandler mange konsekvenser vi er rimelig sikre på vil skje, mange potensielle konsekvenser vi er usikre på om vil skje og mest sannsynlig en rekke ukjente konsekvenser. Dessuten overser din tankegang at den globale oppvarmingen er et fenomen med svært stor iboende treghet hvor effekten kan komme mange år etter at tiltaket er innført.
Du kan sammenligne dette med å styre en kjempediger supertanker hvor det tar meget lang tid å endre hastigheten eller kursen i et delvis ukjent farvann med mange kjente rev, noen rev man er usikker på lokaliseringen av og hvor det kanskje er er en rekke ukjente rev. Det er m.a.o. ikke mulig å finne 100% sikre kurser å styre etter. Man har ingen absolutte svar på hvor det er sikkert å seile og man får heller ikke svar på om man har satt en sikker kurs før man passerer farvannet langt frem i løypa. Det styrmannen kan gjøre i en slik soituasjon er å redusere risikoen for havari med å bruke all kjent kunnskap om revene og topografine i farvannet og søke finne den mest sannsynlig sikre kursen.
Slik er det også med håndteringen av den globale oppvarmingen. Det fins ingen sikker kunnskap som gir en skarp grense mellom en trygg eller en farlig global oppvarming. Det vi vet er at jo mer jorda varmes opp, desto mer øker sannsynligheten for at vi passere et trigggerpunkt ("kjører på et ukjent rev") som vil utløse farlige klimaendringer. Siden det er så¨stor treghet i klimasystemet kan vi, hvis vi ahr uflaks, allerede utløset en slik trigggermekanisme. Det får vi ikke svar på før det har gått noen tiår til.
Derfor opererer FNs klimapanel med anbefalinger ut fra en risikohåndteringstankegang. De anvender kjent kunnskap om konsekvenser og anslår hvor mye oppvarming som kan anses om relativt trygg og sier at over der er det ukjent farvann man ikke bør seile inn i. Den grensen er satt til helst ikke mer enn 1,5 °C og i hvert fall ikke mer enn 2.0 °C oppvarming sammenlignet med førindustriell tid.
Som enkeltindivider kan mennesker være proaktive. Som gruppe er vi 100% reaktive.
Så den dagen disse advarslene en gang slår til, da vil man forsøke å gjøre noe. Selv om det skulle være for seint.
Men jeg mener det jeg skrev. Klimaforskernes tomme trusler i over 50 år har gjort folk numne. England ble f.eks. ikke Sibir i 2000.
Og jeg forstår at det jeg skriver ergrer de som tror det nytter å kjempe, men jeg er overbevist om at det er fånyttes. Pengekreftene er massivt sterkere enn klimarørsla.