Du bommer igjen. Om du som trener har en gruppe på 20–25 gutter på 10-12 år så er det kanskje 4 til 5 som har god fotballforståelse og teknikk. Man har stort sett også en gruppe på kanskje 5 gutter som strengt tatt burde funnet seg en annen fritidsaktivitet enn fotball. Du finner de aldri på løkka, de kan knapt dempe en ball og har henimot null fotballforståelse. Dette er ikke vitenskap, men basert på egne erfaringer og samtaler med andre. Disse 5-6 lite talentfulle er ofte med av sosiale grunner. Noe de har full rett til, selvfølgelig. Om man setter en talentfull 11 åring i tospann med en med manglende fotballforståelse og sviktende grovmotorikk vil den talentfulle garantert drible. Har har null utbytte av å spille med xx som er flink til å synge i kor. Om den talentfulle ser rom nytter det ikke om korgutten ikke ser rommet og starter på løp.Champis skrev: ↑fre mar 31, 2023 12:12 amCrazy Horse skrev: ↑tor mar 30, 2023 11:10 pmDet er i hvertfall et faktum at mange yngre fotballspillere som når langt, med Haaland og Ødegaard som de beste eksempler, har fedre som har spilt på høyt nivå. Hva skyldes dette ? Det skal jo ikke være mulig med henblikk på de mange tusen barn som spiller fotball. Det er tre forklaringer. Genetikk. Nok minst viktig. For det andre de har trent riktig som barn, spesielt med henblikk på «scanning», persepsjon, overblikk og fotballforståelse. For det tredje så blir disse barna sett etter lett «press» fra senior. De får muligheter andre like gode eller kanskje mer talentfulle barn ikke får, som hospitering osv..Neptun skrev: ↑ons mar 29, 2023 9:42 pm
Dårlige holdninger er noe som er nedarvet i den norske fotballsjelen.
Her skal ikke unge talenter plukkes ut og finslipes. Neida, de skal helst spille håndball og gå ski også - i tillegg til fotball. Dessuten må vi ikke overbelaste barn.
Så har vi foreldre som blander seg inn med sosialdemokratisk tankegang på fotballbanen. Foreldre som blir rasende om sønnen eller datteren ikke får spilletid. Alle skal få, alle skal få spille uansett talent og ferdigheter.
Arbeiderpartiets sosialdemokrati der middelmådighet dyrkes preger norsk fotball. Ulikt de aller fleste andre idretter i Norge.
Skal man ta til følge kommentarene i tråden, så er det norske landslaget helt fantastiske. Stikk fingeren i jorden og innse at realitetene ikke er noen tilfeldighet.
Om hovedmålet med barnefotballen er å produsere utenlandsproffer og landslagsspillere drives den åpenbart feil. Om hovedmålet er bredde, i kombinasjon med det å se talenter drives den rett. Jeg mener breddeaspektet er det viktigste. Det å unngå frafall. Fotball og annen idrett er enormt viktig for barn og ungdom i forhold til folkehelse og sosiale ferdigheter. Med A og B lag, topping for tidlig osv mister man spillere. Det vet jeg alt om. Det er ca kun 1 av 1000 barnespillere som når ES. Nåløyet er lite. Samtidig; fotball er et lagspill og avhengig av samhandling. En talentfull 10 åring blir ikke bedre av at medspiller ikke kan dempe en ball og bidra i en trekant mv.. Disse talentene kan hospitere opp en årsklasse. De når uansett ikke toppen uten mengder med egentrening. På løkka får de - som 90 generasjonen - delta med større og bedre barn.
Dagens ordning i barnefotballen er ikke ideell for å utvikle talenter, men den er ideell for bredden. Det siste mener jeg er viktigst. Trenere i barnefotballen bør skoleres bedre og få inn til de med treningstalent at man ikke blir god som 10 åring med to til tre gymsaltreninger i uka. De må trene allsidig og for seg selv, om nødvendig på snødekte baner.
Problemet er at folk tror det er en motsetning med det å "satse" og det å ha det gøy. Det går an å få alle til å trives på sitt nivå, samtidig som det drives ekstremt bra trening.
Det ideelle for å få frem enere med mitt eksempel ville vært et rent A-lag med de beste og de med interesse og treningstalent, og la resten spille på B-laget. Problemet da er at B laget vil tape sine kamper 2-sifret. Mestringsfølelsen ville forsvinne og frafallet ville blitt større enn dagens stygge tall fra 12 års alderen og opp. Mitt eksempel er hentet fra en ren bydels (skole) klubb i en av Norges største byer. Dette har vært debattert på trenerforum mv i lang tid. Bredde eller elite? Ingen av delene, men en kombinasjon. Spm er hvordan. Fra fylte 13 år vil de beste gå til akademier, om de vil. Da er problemet løst. Problemet med barnefotball er fra 7 til 12 år. Hospitering opp er en løsning, men de talentfulle havner bare opp en årsklasse og møter igjen de uten fotballforståelse. I mange andre land selekterer man fra 7-8 års alderen. I Norge er mange av de beste spillerne sønner av toppspillere, og det handler ikke primært om genetikk, men …. ?