Hva skjedde med PTSD etter 1. verdenskrig?

[SmukkeBasse]

Jeg kom bare til å tenke på dette her om dagen. Måten flere soldater fra 1. verdenskrig mistet forstanden på er ganske velkjent. Hver gang man ser en dokumentar om dette, som "Apokelypse" serien som er tilgjengelig på NRK, ser man videofilmer om soldater som rister ukontrollerbart og som tydeligvis har mistet vettet. Jeg kan imidlertid ikke huske å ha sett akkurat dette fenomenet fra soldater som har kjempet i andre kriger. Har symptomene på PTSD på et eller annet vis endret seg siden den gang? Eller pågår akkurat det samme fremdeles, bare at det er underkommunisert?

Det er fullt mulig at dette er et idiotisk spørsmål og at jeg har gått glipp av noe. Men jeg kan ikke huske å ha sett soldater fra feks, 2. verdenskrig, koreakrigen, vietnamkrigen eller andre reagere på samme måte som de ødelagte mennene på videoen under, for eksempel rundt 1:25.

[Henningsen]

PTSD har neppe endret seg med tiden.

[Lezah]

Jeg kom bare til å tenke på dette her om dagen. Måten flere soldater fra 1. verdenskrig mistet forstanden på er ganske velkjent. Hver gang man ser en dokumentar om dette, som "Apokelypse" serien som er tilgjengelig på NRK, ser man videofilmer om soldater som rister ukontrollerbart og som tydeligvis har mistet vettet. Jeg kan imidlertid ikke huske å ha sett akkurat dette fenomenet fra soldater som har kjempet i andre kriger. Har symptomene på PTSD på et eller annet vis endret seg siden den gang? Eller pågår akkurat det samme fremdeles, bare at det er underkommunisert?

Det er fullt mulig at dette er et idiotisk spørsmål og at jeg har gått glipp av noe. Men jeg kan ikke huske å ha sett soldater fra feks, 2. verdenskrig, koreakrigen, vietnamkrigen eller andre reagere på samme måte som de ødelagte mennene på videoen under, for eksempel rundt 1:25.

Akkurat 1VK-greiene er jo fordi 1: Dette var omtrent første gang vi hadde mulighet til å filme soldater som har vært gjennom krig og 2. Omfanget av artilleribeskytningen man gjennomgikk i skyttergravene var helt hinsides noe man hadde set før, eller siden, kan man vel argumentere for. At man senere fant ut at å filme slike mennesker som kuriositeter er kanskje ikke så rart, og da finner du ikke like mange filmer fra f.eks verdenskrigen etter. Men du vil finne tusenvis av fotografier tatt på slagmarken som viser sjokkskadde soldater.

Flere amerikanske Vietnam-veteraner har begått selvmord etter krigen enn faktisk drept under selve krigen.

PTSD er et relativt nytt begrep. Under/etter den amerikanske borgerkrigen snakket man om "Soldier's Heart", etter at en lege fant ut at mange veteraner hadde høyere puls og blodtrykk, og oppførte seg annerledes.

At folk har slitt pga traumatiske opplevelser er ikke noe nytt. Det har vært nevnt siden Antikken. I føkkings Gilgamesh har jo fyren det handler om mareritt pga ting han så i strid Samtidig må en huske at i eldre tider var man mer fortrolig med døden og slit generelt. Rett og slett levde man hardere og kortere, og ting var jevnt over mer brutalt. Da ville krig være mer "hverdagslig" for folk enn f.eks gamer-generasjoner som vokser opp i velferdssamfunn i dag. Husker jeg ikke feil, erfarte man på både tysk og engelsk side under 1VK at soldatene som kom fra tøffere kår (typisk gruvearbeidere etc) håndterte overgangen til krigssituasjoner bedre enn de som kom fra "finere hjem" (akademi, forskning etc).

[Fernandovonarb]

Tok taxi til Imperial War museum i London for noen år siden, og sjåføren fortalte om bakgrunnen huset hadde som "behandlingssted" for shellshocked soldater under 1.vk. Finere fruer reiste dit og betalte penger for å komme inn, for så å drikke te mens de så på de ødelagte menneskene sine ukontrollerte bevegelser. En form for sirkus etter datidens normer.

[SmukkeBasse]

Akkurat 1VK-greiene er jo fordi 1: Dette var omtrent første gang vi hadde mulighet til å filme soldater som har vært gjennom krig og 2. Omfanget av artilleribeskytningen man gjennomgikk i skyttergravene var helt hinsides noe man hadde set før, eller siden, kan man vel argumentere for. At man senere fant ut at å filme slike mennesker som kuriositeter er kanskje ikke så rart, og da finner du ikke like mange filmer fra f.eks verdenskrigen etter. Men du vil finne tusenvis av fotografier tatt på slagmarken som viser sjokkskadde soldater.

Flere amerikanske Vietnam-veteraner har begått selvmord etter krigen enn faktisk drept under selve krigen.

PTSD er et relativt nytt begrep. Under/etter den amerikanske borgerkrigen snakket man om "Soldier's Heart", etter at en lege fant ut at mange veteraner hadde høyere puls og blodtrykk, og oppførte seg annerledes.

At folk har slitt pga traumatiske opplevelser er ikke noe nytt. Det har vært nevnt siden Antikken. I føkkings Gilgamesh har jo fyren det handler om mareritt pga ting han så i strid Samtidig må en huske at i eldre tider var man mer fortrolig med døden og slit generelt. Rett og slett levde man hardere og kortere, og ting var jevnt over mer brutalt. Da ville krig være mer "hverdagslig" for folk enn f.eks gamer-generasjoner som vokser opp i velferdssamfunn i dag. Husker jeg ikke feil, erfarte man på både tysk og engelsk side under 1VK at soldatene som kom fra tøffere kår (typisk gruvearbeidere etc) håndterte overgangen til krigssituasjoner bedre enn de som kom fra "finere hjem" (akademi, forskning etc).

Takk for svar.
Jeg vil påpeke at jeg vet utmerket godt at traumatiske opplevelser er noe som har fulgt de som har sett krig i alle år. Det er det jo ingen tvil om.
Men det jeg lurte på helt konkret var symptomene, hvordan traumen manifisterte seg hos folk. Og det er denne typen symptomer jeg ikke har sett fra andre konflikter enn 1. verdenskrig.
Jeg syntes bare det var litt merkelig. Jeg var for eksempel nær venn med en som ble traumatisert i Irak, men han utviste ingen av de symptomene som vises i videoen ovenfor. Men så reagerer vel ikke alle likt heller.

[Lezah]

Akkurat 1VK-greiene er jo fordi 1: Dette var omtrent første gang vi hadde mulighet til å filme soldater som har vært gjennom krig og 2. Omfanget av artilleribeskytningen man gjennomgikk i skyttergravene var helt hinsides noe man hadde set før, eller siden, kan man vel argumentere for. At man senere fant ut at å filme slike mennesker som kuriositeter er kanskje ikke så rart, og da finner du ikke like mange filmer fra f.eks verdenskrigen etter. Men du vil finne tusenvis av fotografier tatt på slagmarken som viser sjokkskadde soldater.

Flere amerikanske Vietnam-veteraner har begått selvmord etter krigen enn faktisk drept under selve krigen.

PTSD er et relativt nytt begrep. Under/etter den amerikanske borgerkrigen snakket man om "Soldier's Heart", etter at en lege fant ut at mange veteraner hadde høyere puls og blodtrykk, og oppførte seg annerledes.

At folk har slitt pga traumatiske opplevelser er ikke noe nytt. Det har vært nevnt siden Antikken. I føkkings Gilgamesh har jo fyren det handler om mareritt pga ting han så i strid Samtidig må en huske at i eldre tider var man mer fortrolig med døden og slit generelt. Rett og slett levde man hardere og kortere, og ting var jevnt over mer brutalt. Da ville krig være mer "hverdagslig" for folk enn f.eks gamer-generasjoner som vokser opp i velferdssamfunn i dag. Husker jeg ikke feil, erfarte man på både tysk og engelsk side under 1VK at soldatene som kom fra tøffere kår (typisk gruvearbeidere etc) håndterte overgangen til krigssituasjoner bedre enn de som kom fra "finere hjem" (akademi, forskning etc).

Takk for svar.
Jeg vil påpeke at jeg vet utmerket godt at traumatiske opplevelser er noe som har fulgt de som har sett krig i alle år. Det er det jo ingen tvil om.
Men det jeg lurte på helt konkret var symptomene, hvordan traumen manifisterte seg hos folk. Og det er denne typen symptomer jeg ikke har sett fra andre konflikter enn 1. verdenskrig.
Jeg syntes bare det var litt merkelig. Jeg var for eksempel nær venn med en som ble traumatisert i Irak, men han utviste ingen av de symptomene som vises i videoen ovenfor. Men så reagerer vel ikke alle likt heller.

Vel, "shell shock" er en spesifisert PTSD-lidelse. Siden 1Vk har neppe mange opplevd det infernoet det er å sitte under tung artilleriild i dagevis i en bunkers eller skyttergrav. Man mister forstanden fort til slutt pga den konstante støyen, frykten og generelle galskapen. Din venn som var i Irak kan nok ha opplevd fryktelige ting, men det gir ikke nødvendigvis utslag i den reaksjon f.eks tyske soldater ved Somme fikk etter å ha blitt bombardert med artilleri i en uke i strekk. Samme med at de ikke ville hatt samme reaksjon som amerikanske soldater som ålte seg gjennom jungelen uten å ane hva som var en meter foran dem med Vietcong, feller og alskens ekle dyr rundt seg. Setter du noen i dag i samme situasjon som soldatene i 1VK, så blir nok reaksjonen ganske lik.

[LANISTA]

Shell Shock, som for øvrig var en langt bedre betegnelse enn dusteutrykket Post Tramatic Stress Disorder, fikk sitt største gjennombrudd under denne krigen.
Trolig ble flere filmet tett på uten skrupler da teknologien var ny, samt at den spesielle krigføringen var relativt ny. Aldri før hadde soldater opplevd en slik granatstorm. Kombiner det med datidens sedvanlige nærkamper, så ødela dette menneskesinn effektivt.
Det finnes lignende reaksjoner og skjelving i dag også. Det bare vises ikke på nært hold.

[k9b]

Jeg kom bare til å tenke på dette her om dagen. Måten flere soldater fra 1. verdenskrig mistet forstanden på er ganske velkjent. Hver gang man ser en dokumentar om dette, som "Apokelypse" serien som er tilgjengelig på NRK, ser man videofilmer om soldater som rister ukontrollerbart og som tydeligvis har mistet vettet. Jeg kan imidlertid ikke huske å ha sett akkurat dette fenomenet fra soldater som har kjempet i andre kriger. Har symptomene på PTSD på et eller annet vis endret seg siden den gang? Eller pågår akkurat det samme fremdeles, bare at det er underkommunisert?

Det er fullt mulig at dette er et idiotisk spørsmål og at jeg har gått glipp av noe. Men jeg kan ikke huske å ha sett soldater fra feks, 2. verdenskrig, koreakrigen, vietnamkrigen eller andre reagere på samme måte som de ødelagte mennene på videoen under, for eksempel rundt 1:25.

Akkurat 1VK-greiene er jo fordi 1: Dette var omtrent første gang vi hadde mulighet til å filme soldater som har vært gjennom krig og 2. Omfanget av artilleribeskytningen man gjennomgikk i skyttergravene var helt hinsides noe man hadde set før, eller siden, kan man vel argumentere for. At man senere fant ut at å filme slike mennesker som kuriositeter er kanskje ikke så rart, og da finner du ikke like mange filmer fra f.eks verdenskrigen etter. Men du vil finne tusenvis av fotografier tatt på slagmarken som viser sjokkskadde soldater.

Flere amerikanske Vietnam-veteraner har begått selvmord etter krigen enn faktisk drept under selve krigen.

PTSD er et relativt nytt begrep. Under/etter den amerikanske borgerkrigen snakket man om "Soldier's Heart", etter at en lege fant ut at mange veteraner hadde høyere puls og blodtrykk, og oppførte seg annerledes.

At folk har slitt pga traumatiske opplevelser er ikke noe nytt. Det har vært nevnt siden Antikken. I føkkings Gilgamesh har jo fyren det handler om mareritt pga ting han så i strid Samtidig må en huske at i eldre tider var man mer fortrolig med døden og slit generelt. Rett og slett levde man hardere og kortere, og ting var jevnt over mer brutalt. Da ville krig være mer "hverdagslig" for folk enn f.eks gamer-generasjoner som vokser opp i velferdssamfunn i dag. Husker jeg ikke feil, erfarte man på både tysk og engelsk side under 1VK at soldatene som kom fra tøffere kår (typisk gruvearbeidere etc) håndterte overgangen til krigssituasjoner bedre enn de som kom fra "finere hjem" (akademi, forskning etc).

Det kan nok argumenteres for at ingen kriger hverken før eller etter har hatt arenaer med et lignende helvete som f.eks Verdun, Somme eller et par til av de man hadde på vestfronten i 1. Verdenskrig. Krig på Gilgamesh' tid, middelalderen og alt før var naturligvis jævlig, men det var ikke jævlig på den sinnsyke måten som Verdun var, det varte ikke like lenge, og det er noe med at selv om det setter spor å ha 20.000 spyd løpende mot deg, eller en gjeng med Mongolere på hest, så er 1 million kanonskudd på 24 timer kombinert med gass, maskingevær, og lukten av 60.000 døde soldater som råtner i ingenmannsland en annen divisjon av menneskelig lidelse. Uavhengig av oppvekst og generelt slit i livet.

[Lezah]

Det kan nok argumenteres for at ingen kriger hverken før eller etter har hatt arenaer med et lignende helvete som f.eks Verdun, Somme eller et par til av de man hadde på vestfronten i 1. Verdenskrig. Krig på Gilgamesh' tid, middelalderen og alt før var naturligvis jævlig, men det var ikke jævlig på den sinnsyke måten som Verdun var, det varte ikke like lenge, og det er noe med at selv om det setter spor å ha 20.000 spyd løpende mot deg, eller en gjeng med Mongolere på hest, så er 1 million kanonskudd på 24 timer kombinert med gass, maskingevær, og lukten av 60.000 døde soldater som råtner i ingenmannsland en annen divisjon av menneskelig lidelse. Uavhengig av oppvekst og generelt slit i livet.

Som militærhistoriker og med tjenestetid bak meg har jeg alltid tenkt som så at særlig vestfronten under 1VK og Vietnam, samt østfronten under 2vk, er de jeg virkelig ville sluppet å vært med på. Sv forskjellige årsaker, for de ligner ikke på hverandre. Men klart, 1VK har en ekstra statisk dimensjon som skaper en følelse av meningsløshet hinsides noe man har sett før eller siden.

Jeg hadde dog heller ikke likt å marsjere i tettpakket formasjon over åpent terreng mot kardeskladninger.

Man kan jo også, når du nevner 60 000 som råtner (britiske tap ved dag 1 Somme var 20k døde, 40k sårede, som en digresjon), se for seg Cannae i 216 f.kr eller når det var. Der ble opp mot 80 000 romere (og et ukjent antall å den andre siden) drept primært for hånd på et ganske lite område. Det er MANGE mennesker som skal stikkes, slås og på annet vis gjøres av med på kloss hold. Et slikt syn tror jeg ingen av oss kan en gang forestille oss.

Det som er litt "greia" med krig er også at den foruten samtid og bakgrunn er en veldig individuell ting. Ernst Junger trivdes mer eller mindre i skyttergravene, selv om han beskrev det så ille. Motpolen hans er f.eks denne mannen:

[k9b]

Det kan nok argumenteres for at ingen kriger hverken før eller etter har hatt arenaer med et lignende helvete som f.eks Verdun, Somme eller et par til av de man hadde på vestfronten i 1. Verdenskrig. Krig på Gilgamesh' tid, middelalderen og alt før var naturligvis jævlig, men det var ikke jævlig på den sinnsyke måten som Verdun var, det varte ikke like lenge, og det er noe med at selv om det setter spor å ha 20.000 spyd løpende mot deg, eller en gjeng med Mongolere på hest, så er 1 million kanonskudd på 24 timer kombinert med gass, maskingevær, og lukten av 60.000 døde soldater som råtner i ingenmannsland en annen divisjon av menneskelig lidelse. Uavhengig av oppvekst og generelt slit i livet.

Som militærhistoriker og med tjenestetid bak meg har jeg alltid tenkt som så at særlig vestfronten under 1VK og Vietnam, samt østfronten under 2vk, er de jeg virkelig ville sluppet å vært med på. Sv forskjellige årsaker, for de ligner ikke på hverandre. Men klart, 1VK har en ekstra statisk dimensjon som skaper en følelse av meningsløshet hinsides noe man har sett før eller siden.

Jeg hadde dog heller ikke likt å marsjere i tettpakket formasjon over åpent terreng mot kardeskladninger.

Man kan jo også, når du nevner 60 000 som råtner (britiske tap ved dag 1 Somme var 20k døde, 40k sårede, som en digresjon), se for seg Cannae i 216 f.kr eller når det var. Der ble opp mot 80 000 romere (og et ukjent antall å den andre siden) drept primært for hånd på et ganske lite område. Det er MANGE mennesker som skal stikkes, slås og på annet vis gjøres av med på kloss hold. Et slikt syn tror jeg ingen av oss kan en gang forestille oss.

Det som er litt "greia" med krig er også at den foruten samtid og bakgrunn er en veldig individuell ting. Ernst Junger trivdes mer eller mindre i skyttergravene, selv om han beskrev det så ille. Motpolen hans er f.eks denne mannen:

Jeg aksepter at du har mer å sammenligne med, og mer tyngde her, jeg er bare over gjennomsnittet interessert i historie, så har ikke så mye å komme med. Hører meg gjennom Dan Carlins for tiden og Armageddon-serien som tar for seg 1. Verdenskrig er helt sjukehus å høre på. Tenken på å være i linje 2 eller 3 hos Britene på for eksempel Somme gjør meg helt mo i knærne. Du ser hele 1. linjen bli meid ned og så hører du fløyta og vet at du skal over og inn i helvete... Helt vanvittig.

Jeg blir mer og mer fascinert av starten på den krigen, taktikker fra 1800-tallet møter våpenteknologi fra 1900-tallet.

[Chromeback]

Lurer også litt på hvordan det må ha vært for de første soldatene i 2.VK, som fortsatt lente seg veldig på taktikkene fra 1.VK, hvor man ble satt ut til å starte å grave skyttergraver som tidligere.

Det var vel fortsatt en del som fortsatt hadde hestetropper i starten også. Var vel rene slakten.

Funket ikke like bra da som i 1. VK.

[Dionysos]

Den besten boken om den første verdenskrigen jeg har noen gang lest er "I Stålstormer" av Ernst Juenger. https://no.wikipedia.org/wiki/In_Stahlgewittern

Boken beskriver så mye av krigens hverdagslighet og lar en dykke inn i krigens atmosfære uten å dømme. Man får en god følelse av hvordan den vanlige soldat opplevde krigen og døden som var allestedsnærværende. For mange bøker og filmer om krig er kun polemiske, noe som gjør det vanskelig å få et nøyaktig bilde av hvordan det var for menneskene som faktisk levde gjennom den.

[Lezah]

Det var vel fortsatt en del som fortsatt hadde hestetropper i starten også. Var vel rene slakten.

Hester spilte ikke så stor rolle, utenom transport. Til en viss grad ble det mer som dragoner å regne. Man skulle tro tradisjonelt kavaleri ville blitt helt massakrert, men det kunne funke overraskende bra...i et tilfelle i Polen unnslapp polsk kavaleri den sikre død ved å ri rett mot og gjennom en tysk pansret avdeling (noe som vel har vært med på å skape myten o mat polakker angrep tyske tanks med sabler...). De var så raske at strisdvogntårnene og selve stridsvognene ikke kunne spinne rundt raskt nok og polakkene slapp unna. Tror den spanske, frivillige divisjonen på østfronten utkjempet et regelrett slag hvor kavaleri angrep sovjetisk panser, sprøtt nok tror jeg det endte "uavgjort".

[Lezah]

Jeg aksepter at du har mer å sammenligne med, og mer tyngde her, jeg er bare over gjennomsnittet interessert i historie, så har ikke så mye å komme med. Hører meg gjennom Dan Carlins for tiden og Armageddon-serien som tar for seg 1. Verdenskrig er helt sjukehus å høre på. Tenken på å være i linje 2 eller 3 hos Britene på for eksempel Somme gjør meg helt mo i knærne. Du ser hele 1. linjen bli meid ned og så hører du fløyta og vet at du skal over og inn i helvete... Helt vanvittig.

Jeg blir mer og mer fascinert av starten på den krigen, taktikker fra 1800-tallet møter våpenteknologi fra 1900-tallet.

Det fins ikke noen fasit; enkelte sprøe folk trivdes jo i skyttergravene.

1VK er galskap. Og det er er egentlig litt rart at man i krigens innledende faser "hang etter", for e fleste store land hadde hatt observatører ved fronten under den russisk-japanske krigen i 1904-05 og sett hva som skjedde hvis infanteri skulle avansere over åpent terreng.

[Bjoro33]

https://legionmagazine.com/en/historic- ... me-1916-2/

Bilde fra Somme. Ei smal grøft å gjemme seg i. Stikker du hodet opp er sjansen stor for å bli skutt. Og et evig bombardement som vi ser av hullene rundt.

Bildet er fra 1916. Men nå pågår samme måten å krige på i Ukraina. Så en kan vel tenke at de som ikke blir fysisk skadd vil måtte leve med psykiske skader resten av sine liv.

Fuck krig og putin