Skatt på kjøtt , se det kommer

[rosmebraad]

De nye kostholdsrådene er ikke tilpasset norsk landbruk, og vil derfor føre til mindre selvforsørging og mer import. I et beredskapsøyemed er dette uheldig og uønsket. Med krig i Europa og en forhøyet risiko for verdenskrig, så trenger vi å være mest mulig selvforsørget av mat. Eller som Robert Mood sa det i en kronikk(jeg ikke finner igjen), bøndene skulle vært støttet av forsvarsdepartementet. Og når Norge en gang er et grasland, så er det husdyra som dominerer norsk landbruk. Det er bare slik det er.

Enig. Jeg er stor tilhenger av norsk landbruk og beiting. Men (både helse- og ressursmessig) så ser jeg jo hvor enormt bundet gårdene (industrifjøsene) er av energi utenifra: Dieseldrivstoff, kunstgjødsel, nær 100 % kraftfôr til kylling, egg, svin. Fint liten beitgrressandel i energimiksen dessverre. (Jeg prøver å oppasøke produsenter med mye utegange.)

Vi har ikke industrilandbruk i Norge, vi har relativt små familiebruk.
Klart at bøndene trenger diesel til traktorene sine, hvordan skulle de ellers fått dyrket noe på jordene sine? De trenger også en mix av naturgjødsel og kunstgjødsel enten det dyrkes gras, korn, poteter eller grønnsaker, frukt eller bær. Alle husdyr som ku, geit og sau skal gå ute minst åtte uker hver sommer. Mange har dyra ute mye lengre, mange til langt ute på høsten. Også en del gris går ute, noen har grisene på utmarksbeite. Og mange har grisene inne, det handler om hvilke arealer gårdene rår over. Høner går også mye ute, men jeg har lest om en del advarsler mot dette i perioder det er påvist fugleinfluensa blant ville fugler. Hønsa har det greit nok innendørs også.

Misforstå meg rett, jeg er en stor tilhenger av norsk landbruk. Men jeg sliter med å kalle f. eks de Nortura eggfjøsene med ca. 7500 høner på 'ettårskontrakt' og ett rør inn for pellets/mel og en pallelaster ut for egg for noe annet enn 'industri'. Og noe lignende for svin. Og broiler, være det seg Ross eller Hubberten.

Storfe som går ute sommer og høst derimot, uten strøm, olje eller kraftfôr eller kunstgjødsel, kun på naturbeite. Helt glimrende. Og slikt jeg bruker. (Også via Nortura.)

Ellers syns jeg det er sensasjonelt å kunne lesse opp med fløte, skinke, oster etc. på Rema. En drøm for folk før i tiden. Og ja, jeg går i bresjen for å se sammenhengen mellom oljebasert storlandbruk og stor befolkning. Kunne ikke fødd 8 mrd. på sommersæteren. Selv om det er derfra jeg ønsker melk.

PS. Leser boken 'litt som oss'. Om svin. Har lyst å besøke et svinefjøs. Meget spennende. Jeg har stor andakt for bønder og landbruk. MEN dem man setter pris på fortjener også å høre det kunden/forbrukeren ikke er enig i.

[Texas_John]

Sukker danner inne i munnen en syre som tærer på tennene og lager hull. Så sukker er en versting blant karbohydrater. Dette er barnelærdom.
Salt binder væske, noe som gjør en veldig tørst etter å spist svært salt mat. Dette kan føre til vannforgiftning. For mye salt er også negativt for hjerte/kar.

Begge påstandene dine er feil.

Du får hull i tennene av sukker

Jeg har spist sukker i en eller annen form hver dag i 25+ år og har aldri hatt så mye som en antydning til hull.

Her kan du lese mer om denne eldgamle myten:
1. Sukker er hovedårsaken til hull i tennene

MYTE OG FAKTA: Ifølge Harms er det faktisk syren som produseres av bakteriene i munnen som forårsaker hull. Det bakteriene gjør er nemlig å spise karbohydrater – og sukker er jo som kjent en type karbohydrat. Men det er jo også ris, poteter, brød, frukt og grønnsaker.
https://dinside.dagbladet.no/okonomi/de ... e/61902717

[Gårdsdattra]

I årene fram mot 2035 blir det mange melkebønder som må legge ned, da mange ikke er i stand til å møte kravet om løsdriftfjøs. Et slikt fjøs koster nemlig 17 millioner å bygge, og den investeringen er det ikke alle som kan klare så lenge de ikke tjener nok på melk.
https://www.nrk.no/trondelag/marit-anna ... 1.16358083
Så har vi de små melkebrukene på vestlandet som må legge ned fordi løsdrift krever melkerobot. En melkerobot lønner seg ikke uten femti kyr, noe mange små gårder ikke har utearealer til.
Hvilken annen produksjon mener du disse melkebøndene kan gå over til? Nå har staten tatt ned overproduksjon av egg, og vi har muligens nok sau og geit. Noen kan sikkert produsere korn, men brattlendte vestlandsgårder som nå legger ned melkeproduksjonen blir liggende brakk.

Interessant, og en smule tåpelig hvis det stemmer, men såvidt jeg kan se så er dette hverken et svar til mitt innlegg eller til noe annet i denne tråden?

Det er nok et svar på din påstand om at bønder bare kan kutte ut husdyrhold og enkelt gå over til annen drift. Jeg illustrerte svaret mitt med å fortelle deg at det kommer til å bli lagt ned et stort ant melkebruk framover, og at det for disse ikke finnes andre produksjoner, da det er nok av disse. Du vet vel at landbruksmyndighetene følger med på hvor mye mat som produseres og hvor maten må produseres. Så gjelder det å balansere dette slik at det ikke blir overproduksjoner, eller for lite av noe.

[Hardy-guttene]

Det finnes noen hypoteser om at redusert saltinntak kan være gunstig for personer som har sykdommer relatert til hjerte og blodtrykk, men det finnes ingen bevis for at det har noen betydning.

Vås.

[Hardy-guttene]

Når det gjelder sukker versus andre karbohydrater kalori for kalori, så har jeg allerede publisert forskning:
Summary and Conclusions
«Recent systematic reviews and meta-analyses as well as multiple RCTs have suggested that there is nothing unique with regard to sugar consumption and its health consequences, provided that sugar is substituted isocalorically for other carbohydrates and consumed within the normal range of human consumption (15). Some questions still remain from research trials in which fructose-containing sugars were substituted in a hypercaloric fashion (added to an already eucaloric diet). Further research trials will be necessary to settle issues in the area of hypercaloric consumption of sugars. For now, it appears safe to state that the current literature does not support a unique relation between fructose-containing sugar consumption and risk factors for cardiovascular disease, diabetes, MetS, or NAFLD at normally consumed amounts in the normal fashion (i.e., in the presence of glucose such as in sucrose or HFCS).»
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4496732/

Men det er noe helt annet enn "Karbohydrat for karbohydrat er det imidlertid ingen forskning som viser at sukker er noe verre enn andre karbohydrater."

[Frode57]

Det er vel noe med mengden kjøtt vi spiser som er utfordringen.

[Texas_John]

► Show Spoiler

Når det gjelder sukker versus andre karbohydrater kalori for kalori, så har jeg allerede publisert forskning:
Summary and Conclusions
«Recent systematic reviews and meta-analyses as well as multiple RCTs have suggested that there is nothing unique with regard to sugar consumption and its health consequences, provided that sugar is substituted isocalorically for other carbohydrates and consumed within the normal range of human consumption (15). Some questions still remain from research trials in which fructose-containing sugars were substituted in a hypercaloric fashion (added to an already eucaloric diet). Further research trials will be necessary to settle issues in the area of hypercaloric consumption of sugars. For now, it appears safe to state that the current literature does not support a unique relation between fructose-containing sugar consumption and risk factors for cardiovascular disease, diabetes, MetS, or NAFLD at normally consumed amounts in the normal fashion (i.e., in the presence of glucose such as in sucrose or HFCS).»
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4496732/

Men det er noe helt annet enn "Karbohydrat for karbohydrat er det imidlertid ingen forskning som viser at sukker er noe verre enn andre karbohydrater."

Det er nøyaktig det det betyr.

[Kongemannen]

Tenk om myndighetene kunne innføre en pusteskatt. Her bør det være uante muligheter for ei slunken statskasse

[Zorbeltuss]

Det er nøyaktig det det betyr.

Jeg leste referansen som den setningen henviser til, og de uttaler seg mindre bastant enn den karen du siterer som igjen uttaler seg mindre bastant enn deg.

[Megapixsel]

Det er vel noe med mengden kjøtt vi spiser som er utfordringen.

Kvaliteten heller.

[Fordomsfull]

I årene fram mot 2035 blir det mange melkebønder som må legge ned, da mange ikke er i stand til å møte kravet om løsdriftfjøs. Et slikt fjøs koster nemlig 17 millioner å bygge, og den investeringen er det ikke alle som kan klare så lenge de ikke tjener nok på melk.
https://www.nrk.no/trondelag/marit-anna ... 1.16358083
Så har vi de små melkebrukene på vestlandet som må legge ned fordi løsdrift krever melkerobot. En melkerobot lønner seg ikke uten femti kyr, noe mange små gårder ikke har utearealer til.
Hvilken annen produksjon mener du disse melkebøndene kan gå over til? Nå har staten tatt ned overproduksjon av egg, og vi har muligens nok sau og geit. Noen kan sikkert produsere korn, men brattlendte vestlandsgårder som nå legger ned melkeproduksjonen blir liggende brakk.

Interessant, og en smule tåpelig hvis det stemmer, men såvidt jeg kan se så er dette hverken et svar til mitt innlegg eller til noe annet i denne tråden?

Det er nok et svar på din påstand om at bønder bare kan kutte ut husdyrhold og enkelt gå over til annen drift. Jeg illustrerte svaret mitt med å fortelle deg at det kommer til å bli lagt ned et stort ant melkebruk framover, og at det for disse ikke finnes andre produksjoner, da det er nok av disse. Du vet vel at landbruksmyndighetene følger med på hvor mye mat som produseres og hvor maten må produseres. Så gjelder det å balansere dette slik at det ikke blir overproduksjoner, eller for lite av noe.

All omlegging krever ressusers, som å gå fra fossildrevne maskiner&biler til elektriske maskiner&biler. Skal en nedre kostholdet, krever det noe fra hver&en især og skal bøndene legge om produksjonen - krever det tiltak og oftest - penger. Jeg kjente en bonde som hadde hatt 52 melkekyr, men det krevde en ansatt som med diverse utgifter - fikk vinningen til å gå opp i spinningen og derfor halverte han antallet melkekyr og da klarte han og kona driften aleine. Og så dyrket han mer korn, fordi behovet for fôr ble halvert. Dette var i Trøndelag.
Halvparten av svinebøndene fikk anmerkninger på driften og det betegnet også bøndene selv som langt under akseptabelt. Det er noe som byr meg helt imot - med dyrehold der dyrene går inne hele året og bare fores og verken beiter eller skaffer seg føde selv.

[Frode57]

Norge er spesiell. Bondemafiaen har godt grep om folk. Men det er sunt å spise mindre. Om menneske ikke reduserer arealet til matproduksjon så vil vi få problemer med naturen.
Men det gjelder også bruk av andre ressurser. Norge har nok av arealer som kan beplantes med tror.

Vi kan heller ikke drive slik vandalisme med fjord og hav når det gjelder oppdrett og nå havvindmøller.

[StormEagle]

Nå har jeg ingen greie på hva som er sundt eller ikke, og spiser enormt mye kjøtt selv da det er godt, og effektivt for å bli mett. Men Samene har vel tradisjonelt spist kun kjøtt, ikke noe grønnsaker, frukt, eller kornprodukter i det hele tatt (unntatt mageinnholdet til reinsdyra). Så om kjøtt er så veldig usunt så burde det vel vises tydlig blant Samer historisk sett? Gjør det det?

[Hardy-guttene]

► Show Spoiler

Når det gjelder sukker versus andre karbohydrater kalori for kalori, så har jeg allerede publisert forskning:
Summary and Conclusions
«Recent systematic reviews and meta-analyses as well as multiple RCTs have suggested that there is nothing unique with regard to sugar consumption and its health consequences, provided that sugar is substituted isocalorically for other carbohydrates and consumed within the normal range of human consumption (15). Some questions still remain from research trials in which fructose-containing sugars were substituted in a hypercaloric fashion (added to an already eucaloric diet). Further research trials will be necessary to settle issues in the area of hypercaloric consumption of sugars. For now, it appears safe to state that the current literature does not support a unique relation between fructose-containing sugar consumption and risk factors for cardiovascular disease, diabetes, MetS, or NAFLD at normally consumed amounts in the normal fashion (i.e., in the presence of glucose such as in sucrose or HFCS).»
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4496732/

Men det er noe helt annet enn "Karbohydrat for karbohydrat er det imidlertid ingen forskning som viser at sukker er noe verre enn andre karbohydrater."

Det er nøyaktig det det betyr.

Ikke vet jeg hva de lærer ungdommen på skolen nå til dags, men karbohydrater består av
- karbon
- hydrogen
- oksygen
finnes som
- monosakkarider
- disakkarider
- polysakkarider
som igjen finnes i
- sukkerarter
- stivelse
- fiber
Dessuten har vi glykemisk indeks.

Kan du være så snill å forklare hva du mener med at
"Karbohydrat for karbohydrat er det imidlertid ingen forskning som viser at sukker er noe verre enn andre karbohydrater."?