EUs energikrise - hvor går veien videre?

[Trondhjem]

Strømforsyningen i EU-regionen ble rammet av en trippelkrise i 2022.

• Import av russisk gass falt med rundt 3/4 i løpet av 2022.

• Tørken sommeren 2022 rammet vannkraftproduksjonen (EU har for det meste elvekraftverk) og en rekke kull- og kjernekraftverk som måtte gå med redusert last grunnet mangel på kjølevann eller at elvebåter ikke klarte frakte inn kull.

• Frankrike stenge ned rundt halvparten av sine atomkraftverk (26 stk) i mange måneder for å utføre nødvendig vedlikehold/reparasjoner. I tillegg stengte Tyskland permanent ned 3 atomkraftverk.

Resultatet ble et energiunderskudd. Det er interessant å se hvordan EU-landene løste denne situasjonen.

Mange trodde at energikrisen ville gi et comeback for King Coal. Til å begynne med så det ut til at det ville skje. EU-landene gjenåpnet til sammen 26 kullkraftverk og økte importen av kull med 22 millioner tonn. Alt lå an til en relativt kraftig økning av kullkraften. Men det skjedde ikke. Fasiten er at disse kraftverkene gikk med kun 18 % kapasitet og kun 1/3 av den økte importen i 2022 ble brukt. Mer interessant er at bruken av kullkraft falt kraftig (med 9 %) høsten 2022 og ser ut til å fortsette å falle kraftig i 2023. EU fant en annen løsning på energikrisen enn å revitalisere kullkraftindustrien. Det var ikke økt bruk av gasskraft som ble løsningen. EU klarte å erstatte hele bortfallet av russisk gass og til og med lage en liten økning. Gasskraftproduksjonen steg med 0,8 % i 2022. Til sammen utgjorde økningen i kull- og gasskraft en økning i fossil varmekraft med 3 % i 2022. Det var på langt nær nok til å løse energikrisen. Ei helller var det vannkraft eller kjernekraft som kom EU til unnsetning. De energiformene hadde en (midlertidig) markant nedgang i 2022.

Så hvordan løste EU energikrisen? Svaret er det jeg vil kalle en MDG'ers drømmescenario. EU løste energikrisen dels ved at europeiske strømkunder (husholdninger) ble flinkere til å spare på strømmen og reduserte regionens strømforbruk med 3 % i 2022 (og ned med hele 7,9 % i siste kvartal), men mest med en nærmest eksplosiv økning i innstallasjonen av solkraft og en solid økning i vindkraft. Sol og vind stod for ca. 22 % av EUs strømforbruk i 2022, opp fra 19 % året før. Sol og vind leverer nå mer strøm til det europeiske nettet enn hva både kull og gasskraft gjør (men ikke til sammen). Dessuten peker alle indikatorer på at økningen i 2023 vil fortsette og gi en så sterk økningen i sol og vind i 2023 at bruken av fossil varmekraft vil falle med 20 %.

Jeg deltok på et fagseminar for ca. 20 år siden og hørte en av sjefsteknologene til Siemens uttale at ifølge deres beregninger er det umulig å mate inn mer enn 20 % variabel fornybar kraft til nettet, mer enn det kunne ikke balanseres og variabiliteten ville medføre strømutkoblinger. Det vet vi i dag er ikke tilfellet. Det er regioner i EU som har rundt 50 % variabel fornybar kraft i nettet uten at det gir utkoblinger. Forklaringen på hvorfor dette går fint er utenlandskabler. Ved å knytte sammen EU-landenes strømforsyning i ett stort nett oppnås betydelige mengder balansekraft som raskt kan flyttes over store avstander og fylle ut gapet som oppstår når sol eller vind faller ut. Dette bør være et tankekors til de som mener at sol og vind er uegnet og må ha 100 % varmekraftkapasitet som backup når det ikke blåser eller sola skinner. Det stemmer ganske enkelt ikke.

Denne utvikling bør også være et tankekors til de som tror eller drømmer om at kjernekraft blir ryggraden i morgendagens elkraftforsyning. Markedene velger sol og vind.

Kilder:
https://www.weforum.org/agenda/2023/01/ ... rd-europe/
https://ember-climate.org/insights/rese ... view-2023/
https://www.iea.org/news/how-europe-can ... hin-a-year
https://www.france24.com/en/france/2023 ... ur-of-need

[HB4596]

Så hvordan løste EU energikrisen? Svaret er det jeg vil kalle en MDG'ers drømmescenario. EU løste energikrisen dels ved at europeiske strømkunder (husholdninger) ble flinkere til å spare på strømmen og reduserte regionens strømforbruk med 3 % i 2022 (og ned med hele 7,9 % i siste kvartal), men mest med en nærmest eksplosiv økning i innstallasjonen av solkraft og en solid økning i vindkraft. Sol og vind stod for ca. 22 % av EUs strømforbruk i 2022, opp fra 19 % året før. Sol og vind leverer nå mer strøm til det europeiske nettet enn hva både kull og gasskraft gjør (men ikke til sammen). Dessuten peker alle indikatorer på at økningen i 2023 vil fortsette og gi en så sterk økningen i sol og vind i 2023 at bruken av fossil varmekraft vil falle med 20 %.

Uten å følge linker, men her jubles det over nedleggelse av industri i Europa mens den øker hos kinesere. En må være kynisk naiv for å tro at en nedgang på nærmere 8 prosent skyldes sparing i det kalde været som har vært. Kinamannen blir med det morgendagens økonomiske vinner fordi han har skjønt tegningen. Vi tar av oss hatten og klapper for han.

mvh

HB

[fargerik]

Så hvordan løste EU energikrisen? Svaret er det jeg vil kalle en MDG'ers drømmescenario. EU løste energikrisen dels ved at europeiske strømkunder (husholdninger) ble flinkere til å spare på strømmen og reduserte regionens strømforbruk med 3 % i 2022 (og ned med hele 7,9 % i siste kvartal), men mest med en nærmest eksplosiv økning i innstallasjonen av solkraft og en solid økning i vindkraft. Sol og vind stod for ca. 22 % av EUs strømforbruk i 2022, opp fra 19 % året før. Sol og vind leverer nå mer strøm til det europeiske nettet enn hva både kull og gasskraft gjør (men ikke til sammen). Dessuten peker alle indikatorer på at økningen i 2023 vil fortsette og gi en så sterk økningen i sol og vind i 2023 at bruken av fossil varmekraft vil falle med 20 %.

Uten å følge linker, men her jubles det over nedleggelse av industri i Europa mens den øker hos kinesere. En må være kynisk naiv for å tro at en nedgang på nærmere 8 prosent skyldes sparing i det kalde været som har vært. Kinamannen blir med det morgendagens økonomiske vinner fordi han har skjønt tegningen. Vi tar av oss hatten og klapper for han.

mvh
Jeg har nevnt det hundreder av ganger :
Ikke kjøp kinesiske varer!!!

[HB4596]

Så hvordan løste EU energikrisen? Svaret er det jeg vil kalle en MDG'ers drømmescenario. EU løste energikrisen dels ved at europeiske strømkunder (husholdninger) ble flinkere til å spare på strømmen og reduserte regionens strømforbruk med 3 % i 2022 (og ned med hele 7,9 % i siste kvartal), men mest med en nærmest eksplosiv økning i innstallasjonen av solkraft og en solid økning i vindkraft. Sol og vind stod for ca. 22 % av EUs strømforbruk i 2022, opp fra 19 % året før. Sol og vind leverer nå mer strøm til det europeiske nettet enn hva både kull og gasskraft gjør (men ikke til sammen). Dessuten peker alle indikatorer på at økningen i 2023 vil fortsette og gi en så sterk økningen i sol og vind i 2023 at bruken av fossil varmekraft vil falle med 20 %.

Uten å følge linker, men her jubles det over nedleggelse av industri i Europa mens den øker hos kinesere. En må være kynisk naiv for å tro at en nedgang på nærmere 8 prosent skyldes sparing i det kalde været som har vært. Kinamannen blir med det morgendagens økonomiske vinner fordi han har skjønt tegningen. Vi tar av oss hatten og klapper for han.

mvh

HB

Jeg har nevnt det hundreder av ganger :
Ikke kjøp kinesiske varer!!!

Det blir et problem det. Den dagen eu ikke har industri igjen, hva skal en kjøpe?

Problemet er større enn det, allerede nå er butikkhyllene i flere kjente butikker fulle av importerte kinavarer.
De er kjøpt inn for en brøkdel av eu-pris og selges like dyrt ut som om det er eu industri som har produsert dem.
Kinesere vet å etterligne. De har til og med egen CE-merking av varer som er til forveksling lik den europeiske CE-merking.

mvh

HB

[fargerik]

Uten å følge linker, men her jubles det over nedleggelse av industri i Europa mens den øker hos kinesere. En må være kynisk naiv for å tro at en nedgang på nærmere 8 prosent skyldes sparing i det kalde været som har vært. Kinamannen blir med det morgendagens økonomiske vinner fordi han har skjønt tegningen. Vi tar av oss hatten og klapper for han.

mvh

HB

Jeg har nevnt det hundreder av ganger :
Ikke kjøp kinesiske varer!!!

Det blir et problem det. Den dagen eu ikke har industri igjen, hva skal en kjøpe?

Problemet er større enn det, allerede nå er butikkhyllene i flere kjente butikker fulle av importerte kinavarer.
De er kjøpt inn for en brøkdel av eu-pris og selges like dyrt ut som om det er eu industri som har produsert dem.
Kinesere vet å etterligne. De har til og med egen CE-merking av varer som er til forveksling lik den europeiske CE-merking.

mvh

HB

Den ultimate form for hjernedødhet er det folk flest som representerer.
Så lenge folk driter i det, vil hyllene være fylt opp av varer fra kina.
Vettu hva? Folk gir blaffen så lenge varene er kunstig billige.
Hvorfor kjøper folk kinesiske biler? Er de så jævlig bra, eller er de billige?
Folk er supertrange i nøtta!
https://www.tv2.no/broom/bil-sjef-frykt ... /15405817/

[HB4596]

Jeg har nevnt det hundreder av ganger :
Ikke kjøp kinesiske varer!!!

Det blir et problem det. Den dagen eu ikke har industri igjen, hva skal en kjøpe?

Problemet er større enn det, allerede nå er butikkhyllene i flere kjente butikker fulle av importerte kinavarer.
De er kjøpt inn for en brøkdel av eu-pris og selges like dyrt ut som om det er eu industri som har produsert dem.
Kinesere vet å etterligne. De har til og med egen CE-merking av varer som er til forveksling lik den europeiske CE-merking.

mvh

HB

Den ultimate form for hjernedødhet er det folk flest som representerer.
Så lenge folk driter i det, vil hyllene være fylt opp av varer fra kina.
Vettu hva? Folk gir blaffen så lenge varene er kunstig billige.
Hvorfor kjøper folk kinesiske biler? Er de så jævlig bra, eller er de billige?
Folk er supertrange i nøtta!
https://www.tv2.no/broom/bil-sjef-frykt ... /15405817/

Vel, jeg må bare ordlegge meg annerledes her. Butikkhyllene er fulle av kinavarer som selges til full pris.

Folk velger og pris er definitivt avgjørende i de fleste tilfeller. Så er det ikke på tide å tilrettelegge for vår egen industri i stedet for å selge inn svinedyr grønn energi?
Det spiller vel ingen rolle om industrien forbruker kullkraft i Kina eller i eu?
Det er vi selv som står som tapere i denne handelskrigen, og merkelig nok til full jubel fra enkelte.

mvh

HB

[ingenkanvite]

Det er vi selv som står som tapere i denne handelskrigen, og merkelig nok til full jubel fra enkelte.

Helt fra Bruntlandkommisjonen fra 1980-tallet har favoriseringen av kinesisk kulldrevet produksjon vært klimabevegelsens mål.
Senere har de skrytt hemningsløst om hvordan Kina er det fremste fyrtårnet i internasjonal klimapolitikk.
Norske aktivister og institusjoner, som Cicero og andre, har vært i nesegrus beundring for Kinas innsats.
Samtidig har Kina stått for de største utslippene av klimagasser i verdens historie.

Resultatet er nå at vi er totalt avhengige av Kinas produksjon.
"Det grønne skiftet" er et kinesisk påfunn for å selge, og oppnå mer rikdom og makt.
Kineserne kontrollerer så mye av det som trengs for fornybar energi, at avhengigheten bare vil bli sterkere.
Den kinesiske nykolonialisme utvides til å gjelde mer og mer av jordas ressurser.
Mye er kinesisk monopol i dag. Verdens sement, aluminium og stål lages med kullkraft.
Om vi kjøper en kinesisk ting som står på en hylle i butikken har null betydning.

På tide å stoppe utflaggingen og ta industriproduksjon tilbake.
Men da gjeldr det å ikke prise seg ut med dyr energi.

[ingenkanvite]

I Kina ble "det grønne skiftet" offentlig politikk i 2012 under navnet "økologisk sivilisasjon".
“Ecological Civilization,” (EC) a phrase enshrined in the Chinese Communist Party Constitution in 2012. Under the framework of Ecological Civilization, Xi claims to lead climate change cooperation, push for energy transformation, and cultivate China’s renewable energy sector.
Det ble straks et utstillingsvindu for europeiske og amerikanske aktivister.
Den rabiate NASA-direktør James Hansen mente at Kina kunne bli redningen, slik at verden ikke gikk utfor "klippen".

[Trondhjem]

Det er vi selv som står som tapere i denne handelskrigen, og merkelig nok til full jubel fra enkelte.

Helt fra Bruntlandkommisjonen fra 1980-tallet har favoriseringen av kinesisk kulldrevet produksjon vært klimabevegelsens mål.
Senere har de skrytt hemningsløst om hvordan Kina er det fremste fyrtårnet i internasjonal klimapolitikk.
Norske aktivister og institusjoner, som Cicero og andre, har vært i nesegrus beundring for Kinas innsats.
Samtidig har Kina stått for de største utslippene av klimagasser i verdens historie.

Resultatet er nå at vi er totalt avhengige av Kinas produksjon.
"Det grønne skiftet" er et kinesisk påfunn for å selge, og oppnå mer rikdom og makt.
Kineserne kontrollerer så mye av det som trengs for fornybar energi, at avhengigheten bare vil bli sterkere.
Den kinesiske nykolonialisme utvides til å gjelde mer og mer av jordas ressurser.
Mye er kinesisk monopol i dag. Verdens sement, aluminium og stål lages med kullkraft.
Om vi kjøper en kinesisk ting som står på en hylle i butikken har null betydning.

På tide å stoppe utflaggingen og ta industriproduksjon tilbake.
Men da gjeldr det å ikke prise seg ut med dyr energi.

Dette er en så forvridd og usann beskrivelse av virkeligheten at det kunne fått selv de mest rabiate propagandaministre til å rødme av forlegenhet.

Årsaken til at Kina er blitt "verdens fabrikk" er i hovedsak at den økonomiske politiske tenkningen siden høyrebølgens inntog på 1980-tallet har vært dominert ev en nyliberal ideologi hvor frihandel ble ansett som et sentralt virkemiddel for å øke verdiskapingen og gi økt velferd. En grunntanke i denne ideologien er at ved å la industrien få flytte dit det er billigst å produsere og omsette varene fritt på markeder over landegrensene vil folk og samfunn få mest igjen for pengene fordi forbruksvarer blir billigere enn om de skulle produseres i høykostland. Kina hadde et hundretalls millioner fattige bønder som trengte mer innbringende arbeid og utgjorde en nesten uttømmelig ressurs av billig arbeidskraft. Industrilønninger i Kina ble hevdet å være på 1/100-del av europeiske lønninger. Kinesiske myndigheter var vennlig innstilt til å la utenlandsk industri etablere seg i landet og la forholdene til rette for det. De forstod at en industrilaisering ville komme landet til gode.

Resultatet ble en voldsom sterk flytting av industriproduksjon fra vestlige land til Kina. Beveggrunnen bak denne endringen var utelukkende økonomi. Vi i vesten trodde det ville gavne våre land mest å få tilgang til billigere varer og kinesiske myndigheter så en anledning til å oppnå økonomisk vekst og utvikling ved at landet industrialiseres.

Den resulterende sterke industrialiseringen krevde ditto økt tilgang til energi. Kina fikk et nærmest umettelig behov for elektrisk kraft. Det valgte kinesiske myndigheter å dekke ved å ta i bruk lokale energireserver, nærmere bestemt kullforekomster. Kina hadde en voldsom vekst i kullkraften i perioden 1980 til rundt 2010. De kinesiske myndigheten begrunnet dette valget med at de ville ikke gjøre samme feil som Vesten å bli avhengig av å importere energi fordi det var både et sikkerhetsspørsmål og ville utgjøre en stor handelslekkasje. Igjen var det økonomiske bevegrunner bak valget. Kinesiske myndigheter kjente selvsagt til klimarapportene til FNs Klimapanel og advarslene mot kullkraften, men det ga de åpenbart blaffen i. De valgte hensynet til landets økonomi foran hensynet til klima.

Din påstand om at "Helt fra Bruntlandkommisjonen fra 1980-tallet har favoriseringen av kinesisk kulldrevet produksjon vært klimabevegelsens mål" er så frekk og ufin at det er vanskelig å finne ord.


Det hører med til bildet at kinesiske myndigheter har revurdert sin holdning til kullkraften. De innser at den er en trussel og landet er i dag i førersetet når det gjelder utvikling av og innstallering av fornybar energiteknologi. De kommer til å fase ut sin kullkraft med tid og stunder.

[ingenkanvite]

Din påstand om at "Helt fra Bruntlandkommisjonen fra 1980-tallet har favoriseringen av kinesisk kulldrevet produksjon vært klimabevegelsens mål" er så frekk og ufin at det er vanskelig å finne ord.

Ok. Det ble satt på spissen.
Men aktivister som fikk gjennomslag for hindringer for å drive industri gjennom lover, reguleringer og skatte- og avgiftsbyrder burde ha sett hvor det bar hen. Kullenergi i Europa hadde gitt mye mindre utslipp enn i Kina. Og Norge kunne utviklet aluminiumproduksjonen med billig energi, kanskje tilført litt energi fra gass. Kanskje kunne halvparten av økningen av klimagassutslippene de siste 30 år vært forhindret med en målrettet politikk som la vekt på å beholde produksjon i vestlige land