Sparken og dagpenger

[Mehell]

K_D har helt klart rett til dagpenger. Jeg har lest info fra NAV nå, og slik jeg tolker det er det bare å registrere seg fortere enn svint, og levere det NAV krever av dokumentasjon.
https://www.nav.no/arbeid/arbeidsledig# ... -dagpenger

"....Hvilke inntekter tas med i beregningen av dagpenger?

NAV ser på inntekter du har hatt de siste 12 månedene eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene. Vi tar ikke med inntekter over 668 862 kroner (6G) per periode på 12 måneder.

Disse inntektene regnes med: lønnsinntekt som arbeidstaker, sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon og dagpenger...."

En sluttavtale vil vel telle som lønnsinntekt fra arbeidstaker, og hvis avtalen sier 12 måneder med lønn så vil jeg anta at KD da ikke har krav på dagpenger før den perioden er over.

Men han får ikke lønn i 12 måneder. Det blir utbetalt i et jafs.
Etter siste arbeidsdag har han 0,00 kroner i inntekt.

Det er fortsatt en lønnsavtale. Sluttavtaler teller som lønn, uansett om det betales som et engangsbeløp eller en gang i måneden i perioden det er avtalt lønn for.
Hadde dog KD blitt sykmeldt før han skrev under på avtalen så hadde han fått sluttavtalen pluss sykelønn fra NAV. Slik var det i hvert fall tidligere, men er jo mulig NAV har lukket det smutthullet.

[Rainmaker]

Han kan selvfølgelig prøve seg, men dagpenger får han ikke det nærmeste året om han ikke holder sluttavtalen skjult for NAV.

Som jo kan være et problem i seg selv... når det oppdages.

Det er ikke forbudt å tjene dobbelt. Som K:D skrev i trådstarten ble alle pengene utbetalt forrige uke.
NAV utbetaler kun dagpenger med grunnlag max 668 862 kroner.

Det spiller ikke noen rolle når det ble utbetalt. De vil se inntektshoppet, og kombinert med søknad om dagpenger vil dette lukte sluttpakke for NAV.

Det vil nok være utfordrende å få ut noe dagpenger i denne situasjonen.

[fargerik]

K_D har helt klart rett til dagpenger. Jeg har lest info fra NAV nå, og slik jeg tolker det er det bare å registrere seg fortere enn svint, og levere det NAV krever av dokumentasjon.
https://www.nav.no/arbeid/arbeidsledig# ... -dagpenger

"....Hvilke inntekter tas med i beregningen av dagpenger?

NAV ser på inntekter du har hatt de siste 12 månedene eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene. Vi tar ikke med inntekter over 668 862 kroner (6G) per periode på 12 måneder.

Disse inntektene regnes med: lønnsinntekt som arbeidstaker, sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon og dagpenger...."

En sluttavtale vil vel telle som lønnsinntekt fra arbeidstaker, og hvis avtalen sier 12 måneder med lønn så vil jeg anta at KD da ikke har krav på dagpenger før den perioden er over.

Korrekt.

Men man snakker ikke om "lønnsinntekt" her, men "ytelser".

Hvis ikke kunne man jo blitt ansatt hvert år for lønn på kr 0, etter å ha opparbeidet seg grunnlag, og så fått årlige "sluttpakker" i tillegg til dagpenger.

Ytelse? Beløpet blir da innberettet som lønn???
Og den lønna ble god forrige uke.

[Rainmaker]

Han kan selvfølgelig prøve seg, men dagpenger får han ikke det nærmeste året om han ikke holder sluttavtalen skjult for NAV.

Som jo kan være et problem i seg selv... når det oppdages.

Jepp. Forhåpentligvis oppdages det før han får utbetalt noe, men holdes det skjult blir nok ethvert møte med NAV i fremtiden ganske ubehagelig.

Å ja.

OG så spørs det hvordan en eventuell dom for trygdesvindel vil slå ut på karrieren som meddommer....

[Rainmaker]

En sluttavtale vil vel telle som lønnsinntekt fra arbeidstaker, og hvis avtalen sier 12 måneder med lønn så vil jeg anta at KD da ikke har krav på dagpenger før den perioden er over.

Korrekt.

Men man snakker ikke om "lønnsinntekt" her, men "ytelser".

Hvis ikke kunne man jo blitt ansatt hvert år for lønn på kr 0, etter å ha opparbeidet seg grunnlag, og så fått årlige "sluttpakker" i tillegg til dagpenger.

Ytelse? Beløpet blir da innberettet som lønn???
Og den lønna ble god forrige uke.

Det spiller ingen rolle. Nav ser på ytelser man har fått.

Man skal være rimelig naiv dersom man ikke tror NAV graver dypere i hvorfor søkeren om dagpenger hadde 13 månedslønner utbetalt rett før de søkte om dagpenger.

[fargerik]

Korrekt.

Men man snakker ikke om "lønnsinntekt" her, men "ytelser".

Hvis ikke kunne man jo blitt ansatt hvert år for lønn på kr 0, etter å ha opparbeidet seg grunnlag, og så fått årlige "sluttpakker" i tillegg til dagpenger.

Ytelse? Beløpet blir da innberettet som lønn???
Og den lønna ble god forrige uke.

Det spiller ingen rolle. Nav ser på ytelser man har fått.

Man skal være rimelig naiv dersom man ikke tror NAV graver dypere i hvorfor søkeren om dagpenger hadde 13 månedslønner utbetalt rett før de søkte om dagpenger.

Det betyr intet for nav. Max dagpengegrunnlag er 6 G. Basta.
Men det ligger vel an til en skattesmell, selv om skattetrekket antagelig vil bli 50% på den store utbetalinga.

[Rainmaker]

Ytelse? Beløpet blir da innberettet som lønn???
Og den lønna ble god forrige uke.

Det spiller ingen rolle. Nav ser på ytelser man har fått.

Man skal være rimelig naiv dersom man ikke tror NAV graver dypere i hvorfor søkeren om dagpenger hadde 13 månedslønner utbetalt rett før de søkte om dagpenger.

Det betyr intet for nav. Max dagpengegrunnlag er 6 G. Basta.
Men det ligger vel an til en skattesmell, selv om skattetrekket antagelig vil bli 50% på den store utbetalinga.

Grunnlagsummen har 0 å si for retten til dagpenger i denne saken...

[fargerik]

Det spiller ingen rolle. Nav ser på ytelser man har fått.

Man skal være rimelig naiv dersom man ikke tror NAV graver dypere i hvorfor søkeren om dagpenger hadde 13 månedslønner utbetalt rett før de søkte om dagpenger.

Det betyr intet for nav. Max dagpengegrunnlag er 6 G. Basta.
Men det ligger vel an til en skattesmell, selv om skattetrekket antagelig vil bli 50% på den store utbetalinga.

Grunnlagsummen har 0 å si for retten til dagpenger i denne saken...

Det stemmer. Det som teller for NAV, er at K_D har null i inntekt fra neste måned.

[Rainmaker]

Det betyr intet for nav. Max dagpengegrunnlag er 6 G. Basta.
Men det ligger vel an til en skattesmell, selv om skattetrekket antagelig vil bli 50% på den store utbetalinga.

Grunnlagsummen har 0 å si for retten til dagpenger i denne saken...

Det stemmer. Det som teller for NAV, er at K_D har null i inntekt fra neste måned.

Nei.

Han har fått en sluttpakke med 1 års etterlønn. Da vil han ikke ha rett på dagpenger før om 1 år.

Det spiller ingen rolle om dette er en engangsutbetaling, eller månedlige utbetalinger. Det som spiller noen rolle er at han mottar ytelser fra (tidligere) arbeidsgiver tilsvarende 1 års lønn.

[Brezjnev]

Det betyr intet for nav. Max dagpengegrunnlag er 6 G. Basta.
Men det ligger vel an til en skattesmell, selv om skattetrekket antagelig vil bli 50% på den store utbetalinga.

Grunnlagsummen har 0 å si for retten til dagpenger i denne saken...

Det stemmer. Det som teller for NAV, er at K_D har null i inntekt fra neste måned.

Hvorfor er du så sikker på at NAV ikke er interesserte i det som står i "Forskrift om dagpenger", som Texas har sitert fra øverst på siden? Der hvor det står at dagpengene reduseres med samme beløp som en eventuell økonomisk engangsytelse eller periodiske ytelser til livsopphold som ytes fra en arbeidsgiver eller en tidligere arbeidsgiver etter avtale som inngås i forbindelse med oppsigelse.

[fargerik]

Grunnlagsummen har 0 å si for retten til dagpenger i denne saken...

Det stemmer. Det som teller for NAV, er at K_D har null i inntekt fra neste måned.

Hvorfor er du så sikker på at NAV ikke er interesserte i det som står i "Forskrift om dagpenger", som Texas har sitert fra øverst på siden? Der hvor det står at dagpengene reduseres med samme beløp som en eventuell økonomisk engangsytelse eller periodiske ytelser til livsopphold som ytes fra en arbeidsgiver eller en tidligere arbeidsgiver etter avtale som inngås i forbindelse med oppsigelse.

Det betyr at den ekstra årslønna som ble utbetalt forrige uke ikke tas med som dagpengegrunnlag, selvfølgelig.
Jeg ser frem til at K_D kommer med fasit. Jeg regner med at han vil få innvilget dagpenger, men med 6G som dagpengegrunnlag.

[Brezjnev]

Det stemmer. Det som teller for NAV, er at K_D har null i inntekt fra neste måned.

Hvorfor er du så sikker på at NAV ikke er interesserte i det som står i "Forskrift om dagpenger", som Texas har sitert fra øverst på siden? Der hvor det står at dagpengene reduseres med samme beløp som en eventuell økonomisk engangsytelse eller periodiske ytelser til livsopphold som ytes fra en arbeidsgiver eller en tidligere arbeidsgiver etter avtale som inngås i forbindelse med oppsigelse.

Det betyr at den ekstra årslønna som ble utbetalt forrige uke ikke tas med som dagpengegrunnlag, selvfølgelig.

Det står "dagpenger", ikke "dagpengegrunnlag". I jussen så pleier man å være ganske bevisst på at ulike ord har ulik betydning, så det er ikke tilfeldig.

[Alfon]

Pga av nedskjæringer og sammenslåinger av to bedrifter, så måtte noen gå. Før man sparket noen da, så fikk en god del tilbud om sluttpakke. 1 års lønn utbetalt i et jafs. Jeg var den som tok imot tilbudet. Har jo på en måte fått sparken. Slutten på dagen forrige uke og idag kom etterlønnen på konto.

Når er jeg lite bevandret hos NAV, men er det slik at jeg nå kan søke om dagpenger mens jeg leter etter ny jobb? Kjenner jeg ikke har noe bråhast med å finne noe nytt, men sånn utpå høsten så kan det jo være ok å kommet igang igjen. Men jeg har rett på dagpenger inntil da? Så lenge jeg faktisk er arbeidssøker? Eller er det en karensperiode på noen uker? Greit å vite før jeg kontakter nav.

Ingen dagpenger på deg før om et år, er jeg redd. Naturlig nok.

Nå har jeg ikke tenkt å gå et helt år da. Satser på ny jobb september/oktober. Enn så lenge så har jo jeg som andre løpende utgifter. Får sjekke litt rundt.

Dersom din arbeidsgiver hadde satt din pengesekk ved avslutning som bonus har du full rett på penger fra NAV. Alt annet tolker vel NAV som etterlønn og da kan du se langt etter dagpenger i den perioden du får etterlønn/kompensasjon.

[fargerik]

Hvorfor er du så sikker på at NAV ikke er interesserte i det som står i "Forskrift om dagpenger", som Texas har sitert fra øverst på siden? Der hvor det står at dagpengene reduseres med samme beløp som en eventuell økonomisk engangsytelse eller periodiske ytelser til livsopphold som ytes fra en arbeidsgiver eller en tidligere arbeidsgiver etter avtale som inngås i forbindelse med oppsigelse.

Det betyr at den ekstra årslønna som ble utbetalt forrige uke ikke tas med som dagpengegrunnlag, selvfølgelig.

Det står "dagpenger", ikke "dagpengegrunnlag". I jussen så pleier man å være ganske bevisst på at ulike ord har ulik betydning, så det er ikke tilfeldig.

Da vil nok NAV bruke de siete tre års inntekt som dagpengegrunnlag.
Uansett er det kun K_D som kan gi fasit.
Og siden han sannsynligvis er godt i gang med registrering og innsamling av dokumentasjon for sin søknad vil nok fasit komme etterhvert.

[Brezjnev]

Ingen dagpenger på deg før om et år, er jeg redd. Naturlig nok.

Nå har jeg ikke tenkt å gå et helt år da. Satser på ny jobb september/oktober. Enn så lenge så har jo jeg som andre løpende utgifter. Får sjekke litt rundt.

Dersom din arbeidsgiver hadde satt din pengesekk ved avslutning som bonus har du full rett på penger fra NAV. Alt annet tolker vel NAV som etterlønn og da kan du se langt etter dagpenger i den perioden du får etterlønn/kompensasjon.

Mnja.

Om han i forbindelse med en oppsigelse fikk utbetalt en "bonus" som det ikke var spor av var reell (arbeidsavtalen, tidligere utbetalinger, andre avtaler i bedriften) så ville resultatet like gjerne blitt en konklusjon om forsøk på trygdesvindel.

[Kul_Djevel]

Ingen dagpenger på deg før om et år, er jeg redd. Naturlig nok.

Nå har jeg ikke tenkt å gå et helt år da. Satser på ny jobb september/oktober. Enn så lenge så har jo jeg som andre løpende utgifter. Får sjekke litt rundt.

Dersom din arbeidsgiver hadde satt din pengesekk ved avslutning som bonus har du full rett på penger fra NAV. Alt annet tolker vel NAV som etterlønn og da kan du se langt etter dagpenger i den perioden du får etterlønn/kompensasjon.

Men saken er jo at jeg ikke får løpende utbetalinger. Jeg fikk utbetalt en avtalt sum mot at de kunne sparke meg fra jobben uten protester. Det er jo egentlig i realiteten det som har skjedd. Jeg godttok det tilbudet. Jeg får jo ingen utbetalinger de neste månendene utenom feriepenger i juni da.

Synes det er merkelig at jeg da ikke skal ha krav på dagpenger. Det blir som om at en vinner 1 million i lotto og blir nektet dagpenger fordi han har "nok penger" å leve av de neste månedene

[Rainmaker]

Det betyr at den ekstra årslønna som ble utbetalt forrige uke ikke tas med som dagpengegrunnlag, selvfølgelig.

Det står "dagpenger", ikke "dagpengegrunnlag". I jussen så pleier man å være ganske bevisst på at ulike ord har ulik betydning, så det er ikke tilfeldig.

Da vil nok NAV bruke de siete tre års inntekt som dagpengegrunnlag.
Uansett er det kun K_D som kan gi fasit.
Og siden han sannsynligvis er godt i gang med registrering og innsamling av dokumentasjon for sin søknad vil nok fasit komme etterhvert.

Glem "dagpengegrunnlaget". Det har 0 med retten til dagpenger å gjøre i denne saken.

[Brezjnev]

Det betyr at den ekstra årslønna som ble utbetalt forrige uke ikke tas med som dagpengegrunnlag, selvfølgelig.

Det står "dagpenger", ikke "dagpengegrunnlag". I jussen så pleier man å være ganske bevisst på at ulike ord har ulik betydning, så det er ikke tilfeldig.

Da vil nok NAV bruke de siete tre års inntekt som dagpengegrunnlag.
Uansett er det kun K_D som kan gi fasit.
Og siden han sannsynligvis er godt i gang med registrering og innsamling av dokumentasjon for sin søknad vil nok fasit komme etterhvert.

Texas har allerede levert fasiten, helt uavhengig av hva hovedpersonen her måtte finne på å komme med av ukontrollerbare utsagn i fremtiden.

[fargerik]

Nå har jeg ikke tenkt å gå et helt år da. Satser på ny jobb september/oktober. Enn så lenge så har jo jeg som andre løpende utgifter. Får sjekke litt rundt.

Dersom din arbeidsgiver hadde satt din pengesekk ved avslutning som bonus har du full rett på penger fra NAV. Alt annet tolker vel NAV som etterlønn og da kan du se langt etter dagpenger i den perioden du får etterlønn/kompensasjon.

Men saken er jo at jeg ikke får løpende utbetalinger. Jeg fikk utbetalt en avtalt sum utbetalt mot at de kunne sparke meg fra jobben uten protester. Det er jo egentlig i realiteten det som har skjedd. Jeg godttok det tilbudet. Jeg får jo ingen utbetalinger de neste månendene utenom feriepenger i juni da.

Synes det er merkelig at jeg da ikke skal ha krav på feriepenger. Det blir som om at en vinner 1 million i lotto og blir nektet dagpenger fordi han har "nok penger" å leve av de neste månedene

Feriepengene du får i år er fjorårets lønn.
Få ræva i gir og registrer deg ASAP UANSETT!!!!

[Rainmaker]

Nå har jeg ikke tenkt å gå et helt år da. Satser på ny jobb september/oktober. Enn så lenge så har jo jeg som andre løpende utgifter. Får sjekke litt rundt.

Dersom din arbeidsgiver hadde satt din pengesekk ved avslutning som bonus har du full rett på penger fra NAV. Alt annet tolker vel NAV som etterlønn og da kan du se langt etter dagpenger i den perioden du får etterlønn/kompensasjon.

Men saken er jo at jeg ikke får løpende utbetalinger. Jeg fikk utbetalt en avtalt sum mot at de kunne sparke meg fra jobben uten protester. Det er jo egentlig i realiteten det som har skjedd. Jeg godttok det tilbudet. Jeg får jo ingen utbetalinger de neste månendene utenom feriepenger i juni da.

Det er irrelevant om sluttpakker utbetales som engangssum eller løpende utbetalinger.

[fargerik]

Dersom din arbeidsgiver hadde satt din pengesekk ved avslutning som bonus har du full rett på penger fra NAV. Alt annet tolker vel NAV som etterlønn og da kan du se langt etter dagpenger i den perioden du får etterlønn/kompensasjon.

Men saken er jo at jeg ikke får løpende utbetalinger. Jeg fikk utbetalt en avtalt sum mot at de kunne sparke meg fra jobben uten protester. Det er jo egentlig i realiteten det som har skjedd. Jeg godttok det tilbudet. Jeg får jo ingen utbetalinger de neste månendene utenom feriepenger i juni da.

Det er irrelevant om sluttpakker utbetales som engangssum eller løpende utbetalinger.

Det er mulig du har rett. Det er likevel smartest å registrere seg og søke om dagpenger.

[Moist]

Nå har jeg ikke tenkt å gå et helt år da. Satser på ny jobb september/oktober. Enn så lenge så har jo jeg som andre løpende utgifter. Får sjekke litt rundt.

Dersom din arbeidsgiver hadde satt din pengesekk ved avslutning som bonus har du full rett på penger fra NAV. Alt annet tolker vel NAV som etterlønn og da kan du se langt etter dagpenger i den perioden du får etterlønn/kompensasjon.

Men saken er jo at jeg ikke får løpende utbetalinger. Jeg fikk utbetalt en avtalt sum mot at de kunne sparke meg fra jobben uten protester. Det er jo egentlig i realiteten det som har skjedd. Jeg godttok det tilbudet. Jeg får jo ingen utbetalinger de neste månendene utenom feriepenger i juni da.

Synes det er merkelig at jeg da ikke skal ha krav på dagpenger. Det blir som om at en vinner 1 million i lotto og blir nektet dagpenger fordi han har "nok penger" å leve av de neste månedene

Du har ikke rett på dagpenger for perioder hvor du har krav på lønn.
I oppsigelsestiden har du ikke rett til dagpenger.

Når det gjelder sluttpakker, vil NAV se på denne som en løpende ytelse, selv om den er utbetalt som en engangssum. Hvis du har fått en sluttpakke tilsvarende 6 måneders lønn, vil du ikke ha rett til dagpenger før denne perioden er omme.

https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvil ... dagpenger/

[Mehell]

Nå har jeg ikke tenkt å gå et helt år da. Satser på ny jobb september/oktober. Enn så lenge så har jo jeg som andre løpende utgifter. Får sjekke litt rundt.

Dersom din arbeidsgiver hadde satt din pengesekk ved avslutning som bonus har du full rett på penger fra NAV. Alt annet tolker vel NAV som etterlønn og da kan du se langt etter dagpenger i den perioden du får etterlønn/kompensasjon.

Men saken er jo at jeg ikke får løpende utbetalinger. Jeg fikk utbetalt en avtalt sum mot at de kunne sparke meg fra jobben uten protester. Det er jo egentlig i realiteten det som har skjedd. Jeg godttok det tilbudet. Jeg får jo ingen utbetalinger de neste månendene utenom feriepenger i juni da.

Synes det er merkelig at jeg da ikke skal ha krav på dagpenger. Det blir som om at en vinner 1 million i lotto og blir nektet dagpenger fordi han har "nok penger" å leve av de neste månedene

Det er bare slik reglene er. Jeg har selv vært med på å ta en slik avtale, og selv om jeg gikk rett inn i en annen jobb så var det flere som tok den samme avtalen som gikk arbeidsledige uten å få dagpenger.
Det selskapet jeg var i gav også et valg om man ville ha det utbetalt som et engangsbeløp eller om man ville ha månedlige utbetalinger, uten at det spilte noen rolle hvilken man valgte når det kom til å få noe penger fra NAV.
Det var dog en av de som tok denne sluttavtalen som gikk sykemeldt i denne perioden, og han fikk faktisk utbetalt full sykelønn fra NAV i flere måneder samtidig som han fikk utbetalt sluttavtalen. Dette selv om han gav all info til dem, så kanskje det å være sykemeldt før du skriver under er nøkkelen til å få dobbelt opp.

Det beste rådet jeg kan gi er å skaffe deg en ny jobb så raskt som mulig hvis du har muligheten til det, slik at du kan ha de ekstra pengene på konto og kose deg med dem når du føler for det.

[Mehell]

https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvil ... dagpenger/

Når det gjelder sluttpakker, vil NAV se på denne som en løpende ytelse, selv om den er utbetalt som en engangssum. Hvis du har fått en sluttpakke tilsvarende 6 måneders lønn, vil du ikke ha rett til dagpenger før denne perioden er omme.

Var vel det viktigste der, hvis man ser det fra KD sitt ståsted.

[Kul_Djevel]

Dersom din arbeidsgiver hadde satt din pengesekk ved avslutning som bonus har du full rett på penger fra NAV. Alt annet tolker vel NAV som etterlønn og da kan du se langt etter dagpenger i den perioden du får etterlønn/kompensasjon.

Men saken er jo at jeg ikke får løpende utbetalinger. Jeg fikk utbetalt en avtalt sum mot at de kunne sparke meg fra jobben uten protester. Det er jo egentlig i realiteten det som har skjedd. Jeg godttok det tilbudet. Jeg får jo ingen utbetalinger de neste månendene utenom feriepenger i juni da.

Synes det er merkelig at jeg da ikke skal ha krav på dagpenger. Det blir som om at en vinner 1 million i lotto og blir nektet dagpenger fordi han har "nok penger" å leve av de neste månedene

Det er bare slik reglene er. Jeg har selv vært med på å ta en slik avtale, og selv om jeg gikk rett inn i en annen jobb så var det flere som tok den samme avtalen som gikk arbeidsledige uten å få dagpenger.
Det selskapet jeg var i gav også et valg om man ville ha det utbetalt som et engangsbeløp eller om man ville ha månedlige utbetalinger, uten at det spilte noen rolle hvilken man valgte når det kom til å få noe penger fra NAV.
Det var dog en av de som tok denne sluttavtalen som gikk sykemeldt i denne perioden, og han fikk faktisk utbetalt full sykelønn fra NAV i flere måneder samtidig som han fikk utbetalt sluttavtalen. Dette selv om han gav all info til dem, så kanskje det å være sykemeldt før du skriver under er nøkkelen til å få dobbelt opp.

Det beste rådet jeg kan gi er å skaffe deg en ny jobb så raskt som mulig hvis du har muligheten til det, slik at du kan ha de ekstra pengene på konto og kose deg med dem når du føler for det.

Føler det blir uærlig å sykemelde seg uten å være syk. Tror heller ikke min fastlege ville gått med på noe sånn. Men å gå arbeidsledig nå som våren og sommeren er i anmarsj ser jeg bare på som positivt. Helt uaktuelt for meg å begynne i ny jobb før tidligst september. Jeg føler jeg trenger den friheten akkurat nå. Deilig med fri også. Bare man ikke går å suller for lenge, fordi da er vel faren stor for at man blir for godt vant til å ha fri

[Texas_John]

Det betyr at den ekstra årslønna som ble utbetalt forrige uke ikke tas med som dagpengegrunnlag, selvfølgelig.

Hvordan forklarer du da denne nye dommen fra Høyesterett HR-2022-2433-A?

"Sakene gjelder gyldigheten av tre trygderettskjennelser om beregning av dagpenger under arbeidsløshet. Spørsmålet er hvordan dagpengegrunnlaget skal regnes ut for tre medlemmer av folketrygden som har fått sluttvederlag fra arbeidsgiver til dekning av inntektsbortfall fremover i tid.

(3) Etter folketrygdloven § 4-11 avhenger størrelsen på dagpengene av inntekten før søknadstidspunktet. Dersom det er gunstigst for medlemmet, fastsettes dagpengegrunnlaget – noe forenklet uttrykt – ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt i de siste tre årene før søknaden. Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp – «6 G» – skal etter bestemmelsen ikke regnes med i dagpengegrunnlaget. Det første spørsmålet er om begrensningen på 6 G skal anvendes på inntekten i de tre årene før gjennomsnittsinntekten beregnes, eller om begrensningen først slår inn etter at det er beregnet et gjennomsnitt av de faktiske inntektene.

(4) Sluttvederlag fra arbeidsgivere er gjerne ment å dekke inntektsbortfall for en periode fremover i tid. Det andre spørsmålet i sakene knytter seg til hvordan slike sluttvederlag skal behandles ved beregningen av dagpengegrunnlaget. Skal beløpet fordeles utover den perioden det er ment å dekke inntektsbortfall for, eller er utbetalingstidspunktet avgjørende ved beregningen av dagpengegrunnlaget? For å forenkle fremstillingen betegner jeg de to alternativene som henholdsvis «fordelingsprinsippet» og «kontantprinsippet

[...]

(7) A (sak 22-078885SIV-HRET) inngikk i 2016 avtale med sin arbeidsgiver Statoil ASA om å slutte i selskapet 31. august 2016 mot å få en såkalt sluttpakke. I tråd med avtalen fikk hun i september samme år utbetalt 1 477 450 kroner i sluttvederlag. Av dette skulle 254 731 kroner dekke lønn i oppsigelsestiden på fem måneder, mens 1 222 719 kroner var lønn tilsvarende ytterligere 24 måneder. Ved utløpet av perioden på 29 måneder hadde hun ikke fått nytt arbeid og søkte derfor dagpenger.

(8) NAV Arbeid og ytelser Sarpsborg beregnet dagpengegrunnlaget til 232 548 kroner med utgangspunkt i inntektene i de tre siste avsluttede kalenderårene. Den faktiske inntekten var i 2016 – på grunn av det utbetalte sluttvederlaget – 2 012 757 kroner, mens den i 2017 var 64 694 kroner og i 2018 43 470 kroner. Beregningen tok utgangspunkt i kontantprinsippet, slik at sluttvederlaget ikke ble fordelt på den perioden det skulle dekke lønn for. Inntekten i 2016 ble redusert til 6 G før gjennomsnittet for de tre årene ble regnet ut.

(9) As klage til NAV Klageinstans førte ikke frem. Hun anket til Trygderetten, som i kjennelse 28. oktober 2020 [TRR-2020-486]​1 stadfestet klagevedtaket. Trygderetten la til grunn at 6 G-begrensningen måtte brukes på inntekten i 2016 før snittet for de tre årene ble regnet ut. Videre var Trygderetten enig i at kontantprinsippet skulle benyttes ved beregningen av dagpengegrunnlaget

[...]

69) Med utgangspunkt i de rettskildene jeg har vist til, måtte § 4-11 fjerde ledd før praksisomleggingen forstås slik at det var gjennomsnittet av inntekten i de tre kalenderårene som skulle begrenses til 6 G. Selv om ordlyden i og for seg åpnet også for en annen tolkning, var det etablert en rettslig bindende norm. Denne kunne bare endres ved formell lov, jf. lex superior-prinsippet. Jeg viser til avgjørelsene i Rt-1973-679, Rt-1992-1263 og Rt-2001-1444, som alle reiste lignende problemstillinger. At omleggingen hadde en viss demokratisk forankring gjennom budsjettforslaget i Prop.1 S (2018–2019) og behandlingen i Stortinget, kan etter mitt syn ikke være tilstrekkelig.

(70) Etter dette skulle begrensningsregelen i folketrygdloven § 4-11 fjerde ledd forstås slik da de ankende partene søkte om dagpenger: Det skulle først vært regnet ut et gjennomsnitt av de faktiske inntektene i de tre avsluttede kalenderårene (A) eller tolvmåneders-periodene (B og C) før søknadene ble sendt inn. Deretter skulle snittet vært begrenset til 6 G

[...]
93) Oppsummert peker særlig lovhistorikken, enkelte forarbeidsuttalelser og en fast og konsekvent forvaltningspraksis ganske klart i retning av at tidspunktet for utbetaling av sluttvederlaget er avgjørende ved anvendelsen av beregningsregelen i folketrygdloven § 4-11 andre ledd andre punktum. Forståelsen har støtte i hensynet til at beregningsreglene bør være enkle og lett praktikable. Dette kan gi seg urimelige utslag i konkrete tilfeller, noe som klart er uheldig. Men problemet er sannsynligvis forbigående, idet arbeidsgivere og arbeidstakere vil kunne tilpasse seg ved å avtale at sluttvederlaget utbetales i flere rater. Uansett vil slike reelle hensyn ikke kunne få utslagsgivende vekt holdt opp mot de nevnte rettskildene. Min konklusjon er etter dette at det såkalte kontantprinsippet må anvendes i sluttvederlagstilfellene

94) A har fått beregnet et dagpengegrunnlag på 232 548 kroner. Med en korrekt anvendelse av 6 G-begrensningen har hun krav på et dagpengegrunnlag tilsvarende 6 G på innvilgelsestidspunktet – 581 298 kroner. Trygderettens kjennelse i hennes sak bygger på feil forståelse av begrensningsregelen i folketrygdloven § 4-11 fjerde ledd slik den lød på tidspunktet for NAVs vedtak. Kjennelsen er ugyldig

[Hardy-guttene]

Det finnes nok noen smutthull her tipper jeg. Det er jo greit å få penger til man får seg ny jobb. Strømmen og maten blir jo ikke akkurat billigere

Heldigvis sparer du 39 kroner i måneden på å ikke ha online.no epost.

[fargerik]

Det betyr at den ekstra årslønna som ble utbetalt forrige uke ikke tas med som dagpengegrunnlag, selvfølgelig.

Hvordan forklarer du da denne nye dommen fra Høyesterett HR-2022-2433-A?

"Sakene gjelder gyldigheten av tre trygderettskjennelser om beregning av dagpenger under arbeidsløshet. Spørsmålet er hvordan dagpengegrunnlaget skal regnes ut for tre medlemmer av folketrygden som har fått sluttvederlag fra arbeidsgiver til dekning av inntektsbortfall fremover i tid.

(3) Etter folketrygdloven § 4-11 avhenger størrelsen på dagpengene av inntekten før søknadstidspunktet. Dersom det er gunstigst for medlemmet, fastsettes dagpengegrunnlaget – noe forenklet uttrykt – ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt i de siste tre årene før søknaden. Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp – «6 G» – skal etter bestemmelsen ikke regnes med i dagpengegrunnlaget. Det første spørsmålet er om begrensningen på 6 G skal anvendes på inntekten i de tre årene før gjennomsnittsinntekten beregnes, eller om begrensningen først slår inn etter at det er beregnet et gjennomsnitt av de faktiske inntektene.

(4) Sluttvederlag fra arbeidsgivere er gjerne ment å dekke inntektsbortfall for en periode fremover i tid. Det andre spørsmålet i sakene knytter seg til hvordan slike sluttvederlag skal behandles ved beregningen av dagpengegrunnlaget. Skal beløpet fordeles utover den perioden det er ment å dekke inntektsbortfall for, eller er utbetalingstidspunktet avgjørende ved beregningen av dagpengegrunnlaget? For å forenkle fremstillingen betegner jeg de to alternativene som henholdsvis «fordelingsprinsippet» og «kontantprinsippet

[...]

(7) A (sak 22-078885SIV-HRET) inngikk i 2016 avtale med sin arbeidsgiver Statoil ASA om å slutte i selskapet 31. august 2016 mot å få en såkalt sluttpakke. I tråd med avtalen fikk hun i september samme år utbetalt 1 477 450 kroner i sluttvederlag. Av dette skulle 254 731 kroner dekke lønn i oppsigelsestiden på fem måneder, mens 1 222 719 kroner var lønn tilsvarende ytterligere 24 måneder. Ved utløpet av perioden på 29 måneder hadde hun ikke fått nytt arbeid og søkte derfor dagpenger.

(8) NAV Arbeid og ytelser Sarpsborg beregnet dagpengegrunnlaget til 232 548 kroner med utgangspunkt i inntektene i de tre siste avsluttede kalenderårene. Den faktiske inntekten var i 2016 – på grunn av det utbetalte sluttvederlaget – 2 012 757 kroner, mens den i 2017 var 64 694 kroner og i 2018 43 470 kroner. Beregningen tok utgangspunkt i kontantprinsippet, slik at sluttvederlaget ikke ble fordelt på den perioden det skulle dekke lønn for. Inntekten i 2016 ble redusert til 6 G før gjennomsnittet for de tre årene ble regnet ut.

(9) As klage til NAV Klageinstans førte ikke frem. Hun anket til Trygderetten, som i kjennelse 28. oktober 2020 [TRR-2020-486]​1 stadfestet klagevedtaket. Trygderetten la til grunn at 6 G-begrensningen måtte brukes på inntekten i 2016 før snittet for de tre årene ble regnet ut. Videre var Trygderetten enig i at kontantprinsippet skulle benyttes ved beregningen av dagpengegrunnlaget

[...]

69) Med utgangspunkt i de rettskildene jeg har vist til, måtte § 4-11 fjerde ledd før praksisomleggingen forstås slik at det var gjennomsnittet av inntekten i de tre kalenderårene som skulle begrenses til 6 G. Selv om ordlyden i og for seg åpnet også for en annen tolkning, var det etablert en rettslig bindende norm. Denne kunne bare endres ved formell lov, jf. lex superior-prinsippet. Jeg viser til avgjørelsene i Rt-1973-679, Rt-1992-1263 og Rt-2001-1444, som alle reiste lignende problemstillinger. At omleggingen hadde en viss demokratisk forankring gjennom budsjettforslaget i Prop.1 S (2018–2019) og behandlingen i Stortinget, kan etter mitt syn ikke være tilstrekkelig.

(70) Etter dette skulle begrensningsregelen i folketrygdloven § 4-11 fjerde ledd forstås slik da de ankende partene søkte om dagpenger: Det skulle først vært regnet ut et gjennomsnitt av de faktiske inntektene i de tre avsluttede kalenderårene (A) eller tolvmåneders-periodene (B og C) før søknadene ble sendt inn. Deretter skulle snittet vært begrenset til 6 G

[...]
93) Oppsummert peker særlig lovhistorikken, enkelte forarbeidsuttalelser og en fast og konsekvent forvaltningspraksis ganske klart i retning av at tidspunktet for utbetaling av sluttvederlaget er avgjørende ved anvendelsen av beregningsregelen i folketrygdloven § 4-11 andre ledd andre punktum. Forståelsen har støtte i hensynet til at beregningsreglene bør være enkle og lett praktikable. Dette kan gi seg urimelige utslag i konkrete tilfeller, noe som klart er uheldig. Men problemet er sannsynligvis forbigående, idet arbeidsgivere og arbeidstakere vil kunne tilpasse seg ved å avtale at sluttvederlaget utbetales i flere rater. Uansett vil slike reelle hensyn ikke kunne få utslagsgivende vekt holdt opp mot de nevnte rettskildene. Min konklusjon er etter dette at det såkalte kontantprinsippet må anvendes i sluttvederlagstilfellene

94) A har fått beregnet et dagpengegrunnlag på 232 548 kroner. Med en korrekt anvendelse av 6 G-begrensningen har hun krav på et dagpengegrunnlag tilsvarende 6 G på innvilgelsestidspunktet – 581 298 kroner. Trygderettens kjennelse i hennes sak bygger på feil forståelse av begrensningsregelen i folketrygdloven § 4-11 fjerde ledd slik den lød på tidspunktet for NAVs vedtak. Kjennelsen er ugyldig

Jeg forstår det slik at hen fikk dagpenger.
Dagpengegrunnlag 232 548 kroner.

[Rainmaker]

Det betyr at den ekstra årslønna som ble utbetalt forrige uke ikke tas med som dagpengegrunnlag, selvfølgelig.

Hvordan forklarer du da denne nye dommen fra Høyesterett HR-2022-2433-A?

"Sakene gjelder gyldigheten av tre trygderettskjennelser om beregning av dagpenger under arbeidsløshet. Spørsmålet er hvordan dagpengegrunnlaget skal regnes ut for tre medlemmer av folketrygden som har fått sluttvederlag fra arbeidsgiver til dekning av inntektsbortfall fremover i tid.

(3) Etter folketrygdloven § 4-11 avhenger størrelsen på dagpengene av inntekten før søknadstidspunktet. Dersom det er gunstigst for medlemmet, fastsettes dagpengegrunnlaget – noe forenklet uttrykt – ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt i de siste tre årene før søknaden. Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp – «6 G» – skal etter bestemmelsen ikke regnes med i dagpengegrunnlaget. Det første spørsmålet er om begrensningen på 6 G skal anvendes på inntekten i de tre årene før gjennomsnittsinntekten beregnes, eller om begrensningen først slår inn etter at det er beregnet et gjennomsnitt av de faktiske inntektene.

(4) Sluttvederlag fra arbeidsgivere er gjerne ment å dekke inntektsbortfall for en periode fremover i tid. Det andre spørsmålet i sakene knytter seg til hvordan slike sluttvederlag skal behandles ved beregningen av dagpengegrunnlaget. Skal beløpet fordeles utover den perioden det er ment å dekke inntektsbortfall for, eller er utbetalingstidspunktet avgjørende ved beregningen av dagpengegrunnlaget? For å forenkle fremstillingen betegner jeg de to alternativene som henholdsvis «fordelingsprinsippet» og «kontantprinsippet

[...]

(7) A (sak 22-078885SIV-HRET) inngikk i 2016 avtale med sin arbeidsgiver Statoil ASA om å slutte i selskapet 31. august 2016 mot å få en såkalt sluttpakke. I tråd med avtalen fikk hun i september samme år utbetalt 1 477 450 kroner i sluttvederlag. Av dette skulle 254 731 kroner dekke lønn i oppsigelsestiden på fem måneder, mens 1 222 719 kroner var lønn tilsvarende ytterligere 24 måneder. Ved utløpet av perioden på 29 måneder hadde hun ikke fått nytt arbeid og søkte derfor dagpenger.

(8) NAV Arbeid og ytelser Sarpsborg beregnet dagpengegrunnlaget til 232 548 kroner med utgangspunkt i inntektene i de tre siste avsluttede kalenderårene. Den faktiske inntekten var i 2016 – på grunn av det utbetalte sluttvederlaget – 2 012 757 kroner, mens den i 2017 var 64 694 kroner og i 2018 43 470 kroner. Beregningen tok utgangspunkt i kontantprinsippet, slik at sluttvederlaget ikke ble fordelt på den perioden det skulle dekke lønn for. Inntekten i 2016 ble redusert til 6 G før gjennomsnittet for de tre årene ble regnet ut.

(9) As klage til NAV Klageinstans førte ikke frem. Hun anket til Trygderetten, som i kjennelse 28. oktober 2020 [TRR-2020-486]​1 stadfestet klagevedtaket. Trygderetten la til grunn at 6 G-begrensningen måtte brukes på inntekten i 2016 før snittet for de tre årene ble regnet ut. Videre var Trygderetten enig i at kontantprinsippet skulle benyttes ved beregningen av dagpengegrunnlaget

[...]

69) Med utgangspunkt i de rettskildene jeg har vist til, måtte § 4-11 fjerde ledd før praksisomleggingen forstås slik at det var gjennomsnittet av inntekten i de tre kalenderårene som skulle begrenses til 6 G. Selv om ordlyden i og for seg åpnet også for en annen tolkning, var det etablert en rettslig bindende norm. Denne kunne bare endres ved formell lov, jf. lex superior-prinsippet. Jeg viser til avgjørelsene i Rt-1973-679, Rt-1992-1263 og Rt-2001-1444, som alle reiste lignende problemstillinger. At omleggingen hadde en viss demokratisk forankring gjennom budsjettforslaget i Prop.1 S (2018–2019) og behandlingen i Stortinget, kan etter mitt syn ikke være tilstrekkelig.

(70) Etter dette skulle begrensningsregelen i folketrygdloven § 4-11 fjerde ledd forstås slik da de ankende partene søkte om dagpenger: Det skulle først vært regnet ut et gjennomsnitt av de faktiske inntektene i de tre avsluttede kalenderårene (A) eller tolvmåneders-periodene (B og C) før søknadene ble sendt inn. Deretter skulle snittet vært begrenset til 6 G

[...]
93) Oppsummert peker særlig lovhistorikken, enkelte forarbeidsuttalelser og en fast og konsekvent forvaltningspraksis ganske klart i retning av at tidspunktet for utbetaling av sluttvederlaget er avgjørende ved anvendelsen av beregningsregelen i folketrygdloven § 4-11 andre ledd andre punktum. Forståelsen har støtte i hensynet til at beregningsreglene bør være enkle og lett praktikable. Dette kan gi seg urimelige utslag i konkrete tilfeller, noe som klart er uheldig. Men problemet er sannsynligvis forbigående, idet arbeidsgivere og arbeidstakere vil kunne tilpasse seg ved å avtale at sluttvederlaget utbetales i flere rater. Uansett vil slike reelle hensyn ikke kunne få utslagsgivende vekt holdt opp mot de nevnte rettskildene. Min konklusjon er etter dette at det såkalte kontantprinsippet må anvendes i sluttvederlagstilfellene

94) A har fått beregnet et dagpengegrunnlag på 232 548 kroner. Med en korrekt anvendelse av 6 G-begrensningen har hun krav på et dagpengegrunnlag tilsvarende 6 G på innvilgelsestidspunktet – 581 298 kroner. Trygderettens kjennelse i hennes sak bygger på feil forståelse av begrensningsregelen i folketrygdloven § 4-11 fjerde ledd slik den lød på tidspunktet for NAVs vedtak. Kjennelsen er ugyldig

Jeg forstår det slik at hen fikk dagpenger.
Dagpengegrunnlag 232 548 kroner.

Etter at perioden som sluttpakken var for utløp.

[fargerik]

Hvordan forklarer du da denne nye dommen fra Høyesterett HR-2022-2433-A?

"Sakene gjelder gyldigheten av tre trygderettskjennelser om beregning av dagpenger under arbeidsløshet. Spørsmålet er hvordan dagpengegrunnlaget skal regnes ut for tre medlemmer av folketrygden som har fått sluttvederlag fra arbeidsgiver til dekning av inntektsbortfall fremover i tid.

(3) Etter folketrygdloven § 4-11 avhenger størrelsen på dagpengene av inntekten før søknadstidspunktet. Dersom det er gunstigst for medlemmet, fastsettes dagpengegrunnlaget – noe forenklet uttrykt – ut fra gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt i de siste tre årene før søknaden. Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp – «6 G» – skal etter bestemmelsen ikke regnes med i dagpengegrunnlaget. Det første spørsmålet er om begrensningen på 6 G skal anvendes på inntekten i de tre årene før gjennomsnittsinntekten beregnes, eller om begrensningen først slår inn etter at det er beregnet et gjennomsnitt av de faktiske inntektene.

(4) Sluttvederlag fra arbeidsgivere er gjerne ment å dekke inntektsbortfall for en periode fremover i tid. Det andre spørsmålet i sakene knytter seg til hvordan slike sluttvederlag skal behandles ved beregningen av dagpengegrunnlaget. Skal beløpet fordeles utover den perioden det er ment å dekke inntektsbortfall for, eller er utbetalingstidspunktet avgjørende ved beregningen av dagpengegrunnlaget? For å forenkle fremstillingen betegner jeg de to alternativene som henholdsvis «fordelingsprinsippet» og «kontantprinsippet

[...]

(7) A (sak 22-078885SIV-HRET) inngikk i 2016 avtale med sin arbeidsgiver Statoil ASA om å slutte i selskapet 31. august 2016 mot å få en såkalt sluttpakke. I tråd med avtalen fikk hun i september samme år utbetalt 1 477 450 kroner i sluttvederlag. Av dette skulle 254 731 kroner dekke lønn i oppsigelsestiden på fem måneder, mens 1 222 719 kroner var lønn tilsvarende ytterligere 24 måneder. Ved utløpet av perioden på 29 måneder hadde hun ikke fått nytt arbeid og søkte derfor dagpenger.

(8) NAV Arbeid og ytelser Sarpsborg beregnet dagpengegrunnlaget til 232 548 kroner med utgangspunkt i inntektene i de tre siste avsluttede kalenderårene. Den faktiske inntekten var i 2016 – på grunn av det utbetalte sluttvederlaget – 2 012 757 kroner, mens den i 2017 var 64 694 kroner og i 2018 43 470 kroner. Beregningen tok utgangspunkt i kontantprinsippet, slik at sluttvederlaget ikke ble fordelt på den perioden det skulle dekke lønn for. Inntekten i 2016 ble redusert til 6 G før gjennomsnittet for de tre årene ble regnet ut.

(9) As klage til NAV Klageinstans førte ikke frem. Hun anket til Trygderetten, som i kjennelse 28. oktober 2020 [TRR-2020-486]​1 stadfestet klagevedtaket. Trygderetten la til grunn at 6 G-begrensningen måtte brukes på inntekten i 2016 før snittet for de tre årene ble regnet ut. Videre var Trygderetten enig i at kontantprinsippet skulle benyttes ved beregningen av dagpengegrunnlaget

[...]

69) Med utgangspunkt i de rettskildene jeg har vist til, måtte § 4-11 fjerde ledd før praksisomleggingen forstås slik at det var gjennomsnittet av inntekten i de tre kalenderårene som skulle begrenses til 6 G. Selv om ordlyden i og for seg åpnet også for en annen tolkning, var det etablert en rettslig bindende norm. Denne kunne bare endres ved formell lov, jf. lex superior-prinsippet. Jeg viser til avgjørelsene i Rt-1973-679, Rt-1992-1263 og Rt-2001-1444, som alle reiste lignende problemstillinger. At omleggingen hadde en viss demokratisk forankring gjennom budsjettforslaget i Prop.1 S (2018–2019) og behandlingen i Stortinget, kan etter mitt syn ikke være tilstrekkelig.

(70) Etter dette skulle begrensningsregelen i folketrygdloven § 4-11 fjerde ledd forstås slik da de ankende partene søkte om dagpenger: Det skulle først vært regnet ut et gjennomsnitt av de faktiske inntektene i de tre avsluttede kalenderårene (A) eller tolvmåneders-periodene (B og C) før søknadene ble sendt inn. Deretter skulle snittet vært begrenset til 6 G

[...]
93) Oppsummert peker særlig lovhistorikken, enkelte forarbeidsuttalelser og en fast og konsekvent forvaltningspraksis ganske klart i retning av at tidspunktet for utbetaling av sluttvederlaget er avgjørende ved anvendelsen av beregningsregelen i folketrygdloven § 4-11 andre ledd andre punktum. Forståelsen har støtte i hensynet til at beregningsreglene bør være enkle og lett praktikable. Dette kan gi seg urimelige utslag i konkrete tilfeller, noe som klart er uheldig. Men problemet er sannsynligvis forbigående, idet arbeidsgivere og arbeidstakere vil kunne tilpasse seg ved å avtale at sluttvederlaget utbetales i flere rater. Uansett vil slike reelle hensyn ikke kunne få utslagsgivende vekt holdt opp mot de nevnte rettskildene. Min konklusjon er etter dette at det såkalte kontantprinsippet må anvendes i sluttvederlagstilfellene

94) A har fått beregnet et dagpengegrunnlag på 232 548 kroner. Med en korrekt anvendelse av 6 G-begrensningen har hun krav på et dagpengegrunnlag tilsvarende 6 G på innvilgelsestidspunktet – 581 298 kroner. Trygderettens kjennelse i hennes sak bygger på feil forståelse av begrensningsregelen i folketrygdloven § 4-11 fjerde ledd slik den lød på tidspunktet for NAVs vedtak. Kjennelsen er ugyldig

Jeg forstår det slik at hen fikk dagpenger.
Dagpengegrunnlag 232 548 kroner.

Etter at perioden som sluttpakken var for utløp.

aha! Jeg ser det nå, etter andre gangs lesing.
Da er det nok ikke noe vits i å kontakte NAV i det hele tatt.
Case closed