Scooter - 30 Years of "Hardcore"

Svar
Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Scooter - 30 Years of "Hardcore"

Legg inn av Frank.N.Steen »

I forbindelse med den nye singlen til Scooter - Techno is Back, så var det vanskelig å ikke bli ei smule nostalgisk over å høre igjen det klassiske soundet til de festglade tyskerne. Vurderte å mekke i hop ei kjapp oppramsing av ens favoritt låter og album over i listetråden, men synes at de fortjener ei egen hyllestråd, ettersom de hadde jo ei meget viktig påvirkning i hvordan en gradvis gikk vekk fra kun handle inn samle album (Absolute Music osv) og ulike singler, til å bli langt mer opptatt av artister og alle deres albumutgivelser.

Scooter ble nok de jeg anså som mitt aller største favorittband gjennom tidlig tenårene, og husker godt hvor spennende det var å sitte opp på natta å vente på ei tv-reklame, som ville kanskje gi deg 3-5 sekunder med "sample" fra deres siste singel, i hop med en haug andre dance, trance og techno låter fra diverse samle plater.

Dette var jo før Napster og slikt, og der faktisk tekst-tv ofte var stedet en måtte lete opp for å finne ut av navnet på Scooters nye singel, der man fikk følge dens opp og nedturer, uke etter uke via både norsk og svensk tekst-tv. Og disse topplistene fra forskjellige land, minna litt om fotball ligaer, og var like intenst ettersom en håpet jo at jo høyere opp på listene singelen kom, desto større sjanse var det for at videoen deres ville bli vist på tv eller kanskje komme på VG Lista Topp 20, slik at en kunne ta den opp på VHS.

Inntrykket var at Scooter rundt 1997-98, oftest havnet i "boblerne" kategorien, som betydde at om en var heldig, så ville kanskje H.C. Andersen (programleder rundt 97-98) vise ei video, men sjeldent at den ble spilt i sin helhet, men bare å få høre og se mer enn 3-5 sekunder var jo gull for fansen.

For å gjøre ei lang historie kort, mitt første Scooter innkjøp kom med samleren Rough, and Tough and Dangerous... (1994-98) i vinter 1998, hvor ei dobbelt CD med Scooters 12 første singler i hop med et knippe live opptredener, dominerte CD1, mens CD2 besto av mest remikser (både deres egne, og av andre aktører) samt uutgitte b-sider og instrumentaler.

I starten var fokuset kun retta mot CD1, der gikk døgnet rundt, og må ha drevet mamma og pappa til randen av et sammenbrudd.
Men utover vår/sommer 98, ga man omsider CD2 ei sjanse, og fant vel ut de langt mer stemningsfulle og varierte instrumentalene, de var faktisk ikke så fæle.

Og det aller første studio albumet en fikk tak i, var under et besøk i København, og en var knapt nok klar over at de hadde ei ny skive på gang, vel foruten singelen How Much is the Fish?, som en handlet inn like før sommerferien startet.

Uansett, plutselig sto en bare der lamslått foran ei gedigen plakat av No Time To Chill, og dette var midt i en svær og overfylt handlegate, og man bare traska inn i sjappa som ei tanketom zombie, i retning platedisken, og "brølte" ut om hvor den nye til Scooter lå hen.

Dette var jo dag 1 av ei ukes opphold i Danmark, og med ingen tilgang til CD spiller, så ja, alt en gjorde var stort sett å sitte å bla gjennom bookleten og fantasere om hvor kule låtene og skiva ville høres ut når en kom hjem igjen.

Og der greide man å dra den "korte" versjonen enda lenger, så stopper der og vil heller forsøke å skrive litt om hver og en favoritt singel/skive/låt utover mai måned, kanskje slenge inn noen videoer, intervjuer, live klipp og bilder, og som ei liten oppvarming til kommende måned, så vil en hente frem noen utgivelser fra tiden før de ble om til Scooter, og hvor de gikk under andre navn og musikkstiler, men der selve hovedkjernen vokalist og frontmann H.P. Baxxter, musiker og produsent Rick J. Jordan holdt stand i nesten 3 tiår før sistnevnte bikka ut i 2014.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Tenkte å starte litt med hvor alt begynte, og tok litt tid før en faktisk ble klar over at det var noe før Scooter, og på enkelte av deres studio album, medfølgte det ei så kalt bonus CD-Rom som inneholdt informasjon om bandet, bilder, live klipp, videoer og attpåtil tv-spill.
Minuset var jo at det oftest var kun på tysk, så måtte ha hjelp av min kjære mor, som hadde tatt tysk på skolen.
Bilde
Fant dermed ut at H.P. og Rick hadde tidligere forsøkt seg gjennom et mer synthpop dominert 80-talls band under navnet Celebrate the Nun, som i følge denne CD-Romen var sterkt inspirert av britisk synth og pop fra samme tiår, særlig Billy Idol, Pet Shop Boys, Depeche Mode og Soft Cell.
Men var ikke før Youtube ankom, at en fikk mulighet til å lete opp og se disse musikkvideoen til de hyllede nonnene, og synes faktisk ikke det var så fælt, men mulig de ankom litt for sent til festen, ettersom samtlige sider hinter om at deres utgivelser ikke slapp til før i 1989-1991, og det er jo ei mindre evighet i musikkbransjen. Og landskapet hadde jo for lengst forandret seg fra synthpop til noe helt annet når de utga sine to studio album i 89 og 91.

Senere ut, har de jo aldri lagt skjul på sin elsk til 80-tallet og særlig genrer som new wave, synth pop og rock, der blir enten samplet eller coveret.
Første man dro kjensel på, egentlig uten særlig kjennskap til originalen, men visste jo at de ikke var Scooter som sto bakom, den kom med Billy Idol hiten Rebel Yell, og deretter Marc Cohns flotte Walking in Mempis, som ble omgjort til I'm Raving.

Men tilbake til Celbrate the Nun, de startet visstnok opp i 1984-85 og der enkelte medlemmer også hadde bakgrunn i et tidligere tysk psychobilly-punk gruppe ved navn The POX.

Tror jeg stopper der, og slenger heller ut noen videoer fra bandets forsøk i å slå an på hitlistene:

Ordinary Town (1988)


Will You Be There (1989)


Selv om musikken var et godt stykka unna det Scooter ville bli kjent for en del år fremover, så kommer det jo tydelig frem at H.P. sin famøse hårsveis fant seg til rette rundt 1989-90. Nesten rart å se han med litt lengre lugg i første videoen.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Etter at Celebrate the Nun ble oppløst rundt 91-92, ankom en meget viktig brikke i Scooters fremtidige suksess, nemlig Jens Thele som ble deres manager og har vel oftest vært ei slags uoffisielt fjerde medlem i bandet siden 1993-94.
I dag er han oppført som grunnlegger av selskapet Kontor Records, der har holdt stand siden 1997, og nytt stor suksess med mang ei kjent dance, techno og trance utgivelse oppgjennom tiårene.

Men husker at det var et annet navn og logo som gikk igjen på selskapet der utga samtlige av Scooters album og singler, hvert fall frem til 1998-99, og det var Loop! Dance Constructions.
Bilde
Angående Loop!, så gikk H.P. og Rick sammen med fetteren til Baxxter, Sören Bühler senere Ferris Bueller og formet remiks teamet The Loop! og hvor de i perioden 1993-94 ble hyret inn for å bidra på en rekke forskjellige artists singler.
Dette resulterte i at de oftest kom med veldig ulike versjoner, som i grunn mintes fint lite om originalen og kanskje også derfor de etter hvert endte opp i fornyede utgaver på deres kommende debut album, samt noe senere skiver.

Før Youtube, var det nær umulig å spore ned alt de lagde før de bytta om til å bli Scooter, og er fortsatt litt usikker på om alt er hundre og ti prosent korrekt, da info og slikt virker å bli stadig forandret om.

Uansett, her er et knippe av remiksene de gjorde under tidlig The Loop! eraen, og hvor enkelte ble tungt gjenbrukt på nevnte debut album ...and the Beat Goes On! (1995):

Community feat. Fonda Rae - Parade (Waiting for Spring) - 1994

Originalen:
► Show Spoiler
Waiting for Spring er samme tittel som den der ankommer som låt nummer 3 på debut skiva til Scooter, og tilnærmet lik (om en fjerner vokalen), samt det konstant overentusiastiske studio-publikummet i bakgrunnen.

Prince Ital Joe feat. Marky Mark - Babylon (Loop! Remix) - 1994)

Originalen:
► Show Spoiler
Denne ble gjenutgitt i ei oppdatert versjon på tredjeskiva Wicked! i 1996, da under navnet When I Was a Young Boy og som inkluderte H.P.s vokal.

De har siden jobbet med flere remikser for andre navn, visstnok helt frem til 1997-98 under The Loop! navnet.
Likevel, husker jo at de også ville levere remikser for kjente band langt inn i 00-tallet, og der deres versjon av Win the Race dukket opp i våren 2001, og som Napster greide å få frem til at var ei splitter ny Scooter låt, og ikke ei remix for Modern Talking.

Snakk om nedtur når en innså den blemma.

Modern Talking - Win the Race - Scooter Remix (2001)

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bilde
Starten på Scooters karriere kom med ei cover av René et Gaston og hans Vallée De Larmes i slutten av 1993 og skal visstnok ha endt opp som ei mindre hit på de tyske dance listene. Denne var også inkludert på tidligere nevnte Best of album Rough and Tough and Dangerous (1998), men i en noe kortere versjon.
Denne små lekne og etter hvert oppbyggende instrumentalen, er vel faktisk den eneste singelen de noensinne har utgitt, som ikke inkluderer vokalen til H.P. Baxxter.

Men den virkelige perlen fra denne debutsingelen, er den utrolig flotte trance-dance instrumentalen Cosmos, som jeg ikke var klar over ble allerede ferdiggjort i 1993, og er nøyaktig samme som er inkludert på debutskiva deres, 2 år senere, vel om en ignorerer vokalen til H.P. og nevnte studio publikum i bakgrunnen på den fra 1995.

Har oppgjennom årene nærmest gitt opp om å håpe og tro at de ikke har gjort særlig annet enn å rappe og plagiere fra andre artister, og deretter gjøre sin greie og så gjenutgi dem. Men enda ikke lest eller hørt noe om at Cosmos skal være basert på ei annen låt, og håper det stemmer, for da er det jo et ørlite tegn om hva de faktisk var i stand til, uten å måtte "låne" fra alt og alle, og det gjør spor som Cosmos så mye større i ettertid.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Fortsetter tjuvstarten, og kan jo like greit begynne med et knippe albumlåter en ofte følte var bedre enn singlene, og som faktisk burde ha blitt utgitt som det, men dessverre skjedde det aldri.

5 Scooter låter som burde ha blitt vurdert som singler:

Our Happy Hardcore (1996)

Måtte vente i flere måneder før denne ankom Platekompaniets butikk på Oslo City i vår-sommer 99, og de tok jo aldri telefonen, så eneste måte å holde seg oppdatert var å dra nedom og mase. Skjønte at Scooter var kanskje ikke bandet som sto høyt i kurs hos dama bakom skranken, men ikke bare var den det seig ventetid, men som import utgivelse ble den rimelig kostbar for en ung tenåring.

Forventningene var skyhøye, og kjente jo godt til singlene Rebel Yell, Back in the U.K. og Let Me Be Your Valentine fra Rough, and Though and Dangerous samleren, men hvordan ville resten av skiva høres ut?

Tittelkuttet har forblitt værende ei "lyden av sommer og sol" i mine ører, og skulle så gjerne sett at denne oppløftende og melodiske låta ble gitt ei sjanse i sin tid, for fullt på høyde med de nevnte singlene fra skiva Our Happy Hardcore (1996).

We Take You Higher (1996)

På tredjeskiva Wicked! (også utgitt i 96) hadde Scooter kun utgitt 2 singler, og attpåtil prøvd seg på en rolig ballade i Break It Up. I mine ører var dette fullstendig uhørt, særlig når en hadde så mye mer festglade og oppløftende spor å by på, og alltids ment at We Take You Higher skulle vært utgitt som tredje singlene fra albumet.

She Said (1997)

Fra en av de ytterst få skivene man aldri fant eller fikk tak i av bandet, men husker en i klassen hadde det, og fikk tapet det over på kassett.
Uansett, dette var jo det siste studioalbumet fra den originale besetningen, og tross en del fyllkalk her og der, inneholdt det også noe utrolig kule og overraskende godlåter. She Said er kanskje ikke på samme høyde som Fire men alltids likt den mye mer enn The Age of Love, og kunne ikke fatte hvorfor den aldri slapp til som ei potensiell tredje singel.

Eyes Without a Face (1998)

Nok ei Billy Idol cover, og mulig denne gang at deres forsøk på ei rolig ballade plutselig ga mersmak, for denne er jo faktisk ei meget fin og neddempa utgave enn nevnte 80-talls klassiker.
Nesten så man skulle ønsket at Scooter hadde satset litt mer på å gjøre den slags varmere og stemningsfulle cover låter, men tvilsomt ei der ville solgt for mye. Uansett, på skiva No Time To Chill (1998) hadde et nytt kapittel blitt påbegynt, og synes den var i grunn en kanskje ikke så altfor stor opplevelse når en omsider fikk klørne i det under besøket til København, og deretter hørte det i sin helhet når man kom hjem. Men Eyes Without a Face har forblitt ei liten favoritt, og påminnelse om at skrika H.P. Baxxter faktisk kan mer enn å brøle ut vittige setninger i hytt og pine.

Don't Gimme The Funk (2000)

Etter den vellykkede Back to the Heavyweight Jam (1999) viste til et mer hardtslående og techno dominert lydbilde, så man virkelig frem til deres nye fullengder i Sheffield (2000), men sjeldent har ei ny Scooter singel skuffa mer enn den bedritne I'm Your Pusher, som ankom like før sommerferien starta. Det føltes ut som ei How Much is the Fish? light utgave, og når så fikk tak i Sheffield i Strømstad, og hørte det frem og tilbake til Oslo samme dag, innså en at dette var rimelig ræva saker. Eneste låtene som kom bra ut var She's the Sun (som ble også senere utgitt som andre singelen) men at ikke Don't Gimme The Funk ble utgitt, det er stadig et mysterium, for noe så gjennomført oppløftende med hele Riverdance samplingen.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Da var det dags med ei liten dag-for-dag nedtelling, fra debut singelen deres og opp til, vel, vi får se hvor langt ut en kommer. Men skal nå hvert fall prøve å holde ut hele Mai måned, da med ei egen hyllest til Scooters legendariske hits og album fra 90 og utover 00-tallet.

Etter tiden som remiks team under navnet The Loop!, og med Ferris Bueller og Jens Thele på plass, så var alt duket for ei ny start for H.P. Baxxter og Rick J. Jordan, og hvor de nå søkte lykken med å lage langt mer tilpassa og energisk dance musikk for en ny generasjon med lyttere under navnet Scooter:
Bilde
The first Chapter (1994-1998)

Det er litt synd at original forumet til bandet (Scooter-Techno) er borte vekk. Mulig de har nå gått over til Facebook og lignende, men var utrolig mye spennende og interessant historie på nevnte fanside. Der man fikk et solid innblikk i hva tyskerne betydde for så utrolig mange fans, og stedet man besøkte for å holde seg oppdatert om kommende utgivelser og turneer.

Var selv medlem der, men tror jeg aldri posta særlig, mest lesing og slikt, men gikk rykter om at tidligere medlem Ferris faktisk var innom fra tid og annen, og forklarte seg om en del mindre hyggelige ting som gjorde at han visstnok sluttet i Scooter. Det og at han skal ha vært sterkt bidragsytende i å skrive minst en eller flere av bandets mye senere hits, samt en del skitslenging fra begge hold, men for fansen var det jo gull å følge med på.

"I want to ask you something
Are you ready for the sound of Scooter?"


Bilde
01. Hyper Hyper

Debuten til Scooter ankom i våren 1994 og husker at på gamle siden var det en haug med info om hvor mange ulike versjoner det fantes og hvor forskjellige de var, men at etter 2-3 forsøk, så var det altså Radio versjonen på rundt 3 minutter og 40 sekunder som ble bandets store gjennombrudd i både hjemlandet og større deler av Europa.

Første gangen en "hørte" om bandet og singelen, tror jeg kom i skolegården under storefri vår-sommer 1994, hvor noen av de eldre og tøffe elevene gikk rundt å brølte: "HYPAH-HYPAH!" og tja, det virket å spre seg som ild i tørt gress, men det var ikke før utover vinter-vår 1995 og samleren Yabba-Dabba-Dance Volume 3 (1995) at en fikk høre Hyper Hyper i sin helhet.

Og man ble kanskje ikke blodfan der og da, men den var jo veldig ulik det meste en hadde hørt av dance musikk på den tid.
Radio eller singel utgaven består av ei lengre oppbygning med H.P. som brøler ut diverse, og selv om den helt store melodien kanskje ikke er tilstede, så er det jo likevel fengende og intenst. Masse name dropping eller "A BIG SHOUT OUT" til en haug av Europeiske DJs og musikere, som Scooter sikkert rappa tungt av, men ja, når ting virkelig tar av, så holder de fint lite tilbake.

Resultatet etter 2-3 forsøk på å få ei mindre hit i hjemlandet, endte jo til slutt opp med en av de store overraskelseshitene i 1994, der de visstnok skal ha solgt mellom 500,000 og 750,000 eksemplarer.
Det sørget også for at bandet havna høyt inne på vår egen VG Liste Topp 20, en av mange besøk fra tyskerne det.

I ettertid er det nok mye lettere å lete seg opp til plagiatbeskyldninger og hvordan de "lånte" fra andre aktører, der særlig skotske Ultra-Sonic og deres Annihilating Rhytms (1993) var nærmest prototypen på hva Scooter kom til å bli kjent for, med random brøl og prating, i hop med pulserende og oppbyggende musikk. Klart, skottene hadde nok hengt med mye lenger innafor den genren, men interessant tross også skuffende å endelig få høre hvor mye Scooter faktisk benyttet seg av den ene låta, særlig over i Hyper Hyper samt mye senere singler.
► Show Spoiler
Men der tyskerne kom for sent til synthpop festen på slutten av 80-tallet med Celebrate the Nun, virket det nå som at de ankom ravefesten akkurat til rett tid. Og selv om mange sikkert (inkludert Ultra-Sonic) følte seg rimelig snytt av å plutselig bli kopiert av en gjeng ukjente folk, der attpåtil fikk enorm salgssuksess, så er det mulig de begravde stridsøksa på bakrommet, hvert fall for ei viss tid. Ettersom skottene gjorde jo faktisk senere ei fantastisk remiks av oppfølger singelen til Scooter med Move Your Ass!, og sistnevnte gjorde så ei remiks i retur på singelen Check Your Head samme året.

På debutskiva ...and the Beat Goes On! (1995) og enkelte av singlene er det avsluttende kuttet ved navn: Faster, Harder, Scooter (ikke den samme som singelen fra 1999) ei litt annerledes versjon av Hyper Hyper, og alltids vært svak for den, tross av det litt for overentusiastiske publikummet.

Alt i alt, Hyper Hyper og Scooter ble ikke den døgnfluen mange spådde eller kanskje mest håpet, for nesten 30 år senere og mellom 25 og 30 millioner solgte singler og album, er altså H.P. Baxxter fortsatt like aktiv frontmann som før, da for et av Tysklands mest suksessfulle og forhatte varemerker.

HYPA HYPA

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Er litt usikker på morgendagen, så da bare kjører man på med ei Scooter klassiker til:

"I've got one message for the next decade:"

Bilde
02. Move Your Ass! (1995)

Der mange avfeide tyskerne som ei engangs uhell, måtte nok enkelte av de samme kritikerne bite i seg det faktum at Scooter hadde ingen planer om å forsvinne med det aller første. For ikke bare greide de å følge opp suksessen til Hyper Hyper, men de oppnådde nå enda større opptur, nemlig å slå an over på de britiske hitlistene. Her til lands gikk singelen helt opp til ei knallsterk 6 plass, og med det bandets beste listeplassering i Norge frem til vinter 2002 og Ramp! The Logical Song, som herjet helt på toppen av lista i flere uker.

Mye av den samme formelen blir gjenbrukt, da med enda større porsjon av overentusiastisk studiopublikum, energiske rave og dance rytmer, H.P. Baxxters party-brøl, med attpåtil ei noe overraskende fin beskjed inn i alt sammen:

"It's nice to be important
But it's more important to be nice"


Denne var min definitive favoritt i en veldig lang periode i vinter 98, og spilt nærmest 5-10 ganger daglig. Noe med låta som bare gjorde at en ble vanvittig gira og klar for "action", så ikke rart Morten Ramm tok så godt i bruk av 90-talls klassikeren som hans "Party alarm" i flere sketsjer, for å få litt liv i folk.

Det var rimelig svært å få se videoen av låta første gangen, og en i klassen påsto at den var "latterlig tøff", men ja, fantasien og forventningene ble kjapt skrinlagt, når alt en fikk igjen var ei små-døll James Bond aktig setting, med H.P. plassert i en astronaut drakt og noe bilkjøring.
Og nei, dette klippet nedenunder oppsummerer nok langt mer av hva en så for seg, og ler alltids godt av Ferris som bare dæljer løs på tangentene og i andre Scooter klipp så løper han rundt keyboardet som en villmann, alt mens musikken spiller helt av seg selv, 10% live og 100 prosent Scooter magi.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

"Scooter!! yeah!!
We're gonna hit you harder!"


Bilde
03. Friends (1995)

Tredjesingelen til Scooter var også første gang bandet introduserte lytterne for deres etter hvert så velkjente spesial våpen, nemlig "Smurfine" på gjestevokal, og ei som faktisk makter å overskygge skrika H.P. med tanke på tekst og vokalbiten. Da de eneste gangene han slipper til, er det gjennom random brøling, og i en musikkvideo kjører gruppa rundt i Paris og har MCen hengende ut av et bilvindu mens han skriker i en svær megafon.

Uansett, smått rart at de ikke gjentok denne suksessformelen med heliumstemme på resten av singlene, ettersom de gjentok bragden på nesten utgivelse, men deretter og ut ble det et langt opphold før Smurfine returnert i våren 2001 og Posse! (I Need You On The Floor) og ble værende i nesten hver bidige låt de lagde, eller som en kan huske fra 00-tallet og oppover.

Friends er ei som virkelig gjør meg nostalgisk, den er lyden av mange lange bilturer til Sverige og med Discmanen på full guffe i baksetet, mens en drømte seg bort og hørte på disse ekstremt energiske og oppløftende feel-good happy hardcore låtene fra Scooter, Dune, Das Modul, Charly Lownoise & Mental Theo osv i 1998.

Låta kom i likhet med forgjengerne i ørten ulike versjoner, der singel versjonen åpnet med den fine pianobiten og var mye kortere, mens den forlengende maxi utgaven (fra Rough and Tough and Dangerous) lå oppom 5 minutter, mens album utgaven var langt røffere og hardtslående, samt hadde vel ingen vokal fra H.P. Baxxter.

Tross suksess i hjemlandet, ble det en stund til neste gang Scooter returnerte på de norske hitlistene, men alltids syntes at Friends er blant deres aller beste singler.



Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

"Party people
The sky has changed
Can you smell the sun?

It's time for the most exciting season
It's time for summer

An endless summer!"

Bilde
04. Endless Summer (1995)

Den fjerde og siste singelen fra debutskiva kom i sensommer 1995. Og helt siden man første gang hørte den, har en alltids forestilt seg at en kjører rundt på sommertid med kompiser i en sportsbil til en eller annen stor europeisk by, alt mens Endless Summer blæster ut av høyttalerne på full guffe. Målet med reisen er ei svær hvit sandstrand med skyskrapere i bakgrunnen, og et hav av festglade mennesker raver i vei mens Scooter spiller sine klassiske 1994-97 hits.

Definitivt ei av de 90-talls dance låtene som bringer frem en massiv dose med nostalgi og sommerlig stemning over seg.
Smurfine er tilbake, og denne gang inkluderes også et annet kjent varemerke, det lynkjappe pianoriffet, som også skulle gå tungt igjen mye senere.
Legger en på ei operadame og masse energisk happy hardcore og rave, får man nok ei klassisk Scooter låt der den forlengende "Maxi" utgaven er overlegent den beste av de mange ulike versjonene.

Har faktisk singelen, og den innehar også den stemningsfulle og meget imponerende instrumentalen Across the Sky, som er lett en av bandets 5 beste fra 90-tallet.

Som tenåring trodde man at refrenget gikk slik: "ENDLESS ALONE, ENDLESS ALONE!"


Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

"Yes, somewhere in England, banging the bass
Join our trip to this weird place"


Bilde
05. Back in the U.K. (1995)

Suksessen med å ha bikka seg inn på de britiske musikklistene må ha gitt tyskerne en solid dose med mersmak, for på deres femte singel spares det ikke på flørtingen. Her går det tungt i Miss Marple temaet og hvor H.P. er kledt opp i en Junion Jack dress. Legger en på ei blanding av Benny Hill babes som flyr rundt i gangene og et slags krim-mysterie som foregår inne på et hotell, så har man nok ei klassisk Scooter video.

Selve låta er definitivt enda ei energisk rave og happ hardcore perle, med lyden av motorsager og nevnte tv-theme.
Flørtingen stoppet ikke med England, for singelen ble ikke lenge utgitt på ny, denne gang som Back In Ireland.

Uansett, det beste med Back in the U.K. var den heftige Unity Without Words Part 2, der står fint igjen som en av de en setter høyest blant bandets mange instrumentaler, og burde få sluppet til på albumet Our Happy Hardcore (1996).


Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

"We love the heavy hardcore
We're getting out of control
Please, let me see you smile
Let's get into another dimension"


Bilde
06. Let Me Be Your Valentine (1996)

Tyskerne var i det amorøse hjørnet med deres sjette singel, og hvor musikkvideoen er nok tungt inspirert av The Fantastic Voyage (1966).
Bandet krympes ned i størrelse, for så å føres inn i en kvinnekropp som et forsøk på å lege hennes knuste hjerte.
Likevel, det er den originale albumversjonen som er soleklart favoritt, og introduseres med skotske sekkepiper, som ville jo hinte om ting som skulle komme med senere utgivelser.

Let Me Be Your Valentine innehar også den heftige Eternity.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

"In the mid-night hour! She cried: More! More! More!"

Bilde
07. Rebel Yell

Scooters første offisielle cover låt var ei oppdatert dance utgave av Billy Idols 80-talls hit, og slettes ikke verst, men er nok den av deres første syv singler som en liker minst.
Musikkvideoen har gjengen plassert i et gotisk slott med vampyrer og skrekkfilm som tema.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

"Yes!
Wicked!
Wicked!
WICKED!"


Bilde
08. I'm Raving (1996)

Lite å si på produktiviteten til Scooter, ettersom i løpet av knappe 1 og ett halvt år var de igjen klar for sin tredje fullengder og åttende singel siden oppstarten.
Og her fortsetter de hvor albumversjonen av Let Me Your Valentine tidligere hadde hintet om bruk av sekkepiper, i hop med ei tung innflytelse (og mer til) fra Marc Cohns hit singel I'm Walking In Memphis.

Flørtingen med Storbritannia førte til at låta (ikke sjokkerende) bykset opp til topplistene i blant annet Skottland.
Likevel, det beste med denne singelen var jo den utsøkte og nydelige trance remixen av DJ Taucher, der fullt mulig er den aller beste av de utallige ulike versjonene som dukket opp på singelutgavene på 90-tallet.

Will.i.Nickersen

Legg inn av Will.i.Nickersen »

Når nok ikke din Scootermania til lilletærne, hadde nok bare musikken deres på absolute music eller summer eller hva de het alle sammen.
Men syntes jeg hørte de stadig vekk på midten av 90-tallet. Var i Marinen, og når vi lå til kai gikk Mtv 24/7 på tv'ene, og om kvelden var det uteliv og der var de fast inventar. Ikke klar over at de faktisk fremdeles kjørte på :)

Tormund

Legg inn av Tormund »

Franke, min venn. Du har altså viet livet ditt til å høre på Scooter og å se enorme mengder med dårlige b-filmer.

Ikke alle helter bruker kappe.

Elgen
Innlegg: 3304

Legg inn av Elgen »

Tormund skrev: man mai 08, 2023 11:09 am Franke, min venn. Du har altså viet livet ditt til å høre på Scooter og å se enorme mengder med dårlige b-filmer.

Ikke alle helter bruker kappe.
Frank ofrer seg der vi andre ikke orker :lol:

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Will.i.Nickersen skrev: man mai 08, 2023 10:56 am Når nok ikke din Scootermania til lilletærne, hadde nok bare musikken deres på absolute music eller summer eller hva de het alle sammen.
Men syntes jeg hørte de stadig vekk på midten av 90-tallet. Var i Marinen, og når vi lå til kai gikk Mtv 24/7 på tv'ene, og om kvelden var det uteliv og der var de fast inventar. Ikke klar over at de faktisk fremdeles kjørte på :)
Nei, Scooter er en av disse elsket og utskjelte 90-talls landeplagene som likevel makta å bite seg godt fast, og så bli værende der, enten man likte det eller ei.
Tviler på at jeg orker å høre gjennom absolutt alt man "gikk glipp av" fra 2004 og opp til 2023, men det lille man har hørt av nyere materiale de siste 20 årene, har jo ikke vært direkte fælt.

Var jo et svensk band som (glemt navnet) men de hadde også ei lignende Scooter sound, med studio publikum og ei brølape som slang ut random one-liners til energiske beats.

I andre land (mulig Russland) fantes det en rekke uoffiselle bootlegs som ble solgt som Scooter, med et lignende sound (happy hardcore og rave) publikumsbrøl og ei MC som skriker i vei. Napster gjorde jo forvirringen bare større i sin tid, men innså at det dreide seg som et band under navnet Calypso og ikke Scooter. Moro for ei kort tid, å plutselig snuble over en haug "uutgitte Scooter album", men var jo en grunn til at en aldri fant disse på hjemmesiden deres, eller i platebutikkene.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Tormund skrev: man mai 08, 2023 11:09 am Franke, min venn. Du har altså viet livet ditt til å høre på Scooter og å se enorme mengder med dårlige b-filmer.

Ikke alle helter bruker kappe.
Bilde
Bilde

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Elgen skrev: man mai 08, 2023 11:11 am Frank ofrer seg der vi andre ikke orker :lol:
Er en grunn til at man har måtte legge Mot i brøstet på is inntil videre. Kan bli litt vel mye kvalitet over det hele, men må vel omsider prøve å tråle meg gjennom den serien, for orker ikke tanken på å starte pån igjen, helt fra børjan.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

"Where in the world, where in the world
Where in the world did I get this hurt
I don't mind, yeah, I don't mind"


Bilde
09. Break It Up (1996)

Etter åtte energiske singler, slapp Scooter ei overraskende varm og tilbakeholden gitarballade med Break It Up, skrevet av Nozie Katzmann.
Låta ble et kjapt hatobjekt i mine ører, ettersom en var for lengst vant til de mer festglade låtene, og Break It Up passet liksom ikke inn den verdenen.

Nå i voksen alder innser en at denne er jo slettes ikke så fæl, og at dette med bruken av gitarer skulle jo tas i bruk også på deres neste singel, men da i en litt mer fartsfull utgave.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Switch off the lights
And close your eyes
Feel the energy inside
Chili bo
Chili bo
Chili bo


Bilde
10. Fire (1997)

Det er mulig at nordmenn ble litt vel lei av tyskernes energiske partymusikk i 1994-95, for det skulle gå hele 8 singler før Scooter returnerte tilbake til VG Lista Topp 20, og hvor comebacket her til lands bar preg av ei real kruttønne, fullstendig ulik den roligere balladen i Break It Up.

Dette med å blande dance og techno i hop med rock og metal, var kanskje ikke særlig banebrytende lenger på andre halvdel av 90 åra, men det virket å være ei fin måte å ro i land fans fra ulike hold, og ikke kun innenfor en typisk musikkgenre. The Prodigy, Chemical Brothers og Apollo 440 hadde nytt suksess med den slags, så det at Scooter omsider prøvde ut noe av det samme, var vel egentlig bare et spørsmål om tid.

Fire lever opp til sitt navn, og har ei vanvittig tøff gitarriff gående, og alltids lurt på om dette er noe de "lånte" eller faktisk kom på selv. Men uansett fungerte det som bare pokker.

Ei sånn låt der virket å gjøre jobben med å nå ut til et bredere publikum, og ved senere turneer maktet bandet å lokke Venom gitarist Jeff Mantas med seg på en rekke svære konserter, og virket som de fant tonen om en skal tro intervjuet nedunder:

Alt i alt, fullt mulig en av Scooters definitivt beste låter, og ble også ei hit over i filmens verden, da grunnet bidrag i den ellers skuffende Mortal Kombat Annihilation (1997), der likevel hadde et langt bedre soundtrack å by opp til.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Yes!
Rough bad on the case
I wanna hit your face
Music that's the law
We're gonna rock the place


Bilde
11. The Age of Love (1997)

Andre singelen og tittelkuttet fra deres fjerde studio plate The Age of Love (1997), var ei mindre nedtur etter den forrykende Fire.
Tross av at den benytter seg tungt av Terminator temaet, er selve låta blant de svakeste og mest forglemmelige Scooter hadde utgitt siden oppstarten 3 år tidligere.

Var også et par andre dance låter og artister fra samme periode, der også benyttet det ikoniske film themet, men syntes de gjorde ei langt bedre jobb med å gjøre så, og nei, ikke noe særlig mer å si om det.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Someone's gonna ask you about the truth
And the meaning expecting, another answer
To be sure he's on the right side and you're on the wrong
Do not listen, it's your decision


Bilde
12. No Fate (1997)

Den siste singlen fra den originale Scooter besetningen (1993-97), var ei verdig måte å si takk for Ferris (Sören Bühler) innsats, og samtidig avslutte det første kapitelet med å levere en av deres kanskje aller beste utgivelser med.

No Fate var jo ei oppdatert cover, basert på den tidvis fantastiske trance møter hip-hop i 1991 originalen til Zyon, som ble antageligvis gjort enda mer kjent gjennom den mer neddempa og nydelige Struggle Continues Mixen fra Sven Väth i 1992.
I ettertid har også ATB forsøkt seg på en lignende instrumental, med fokus på å roe tempoet ned, og No Fate virker å være en av disse klassiske låtene der en enda har til gode å høre noen levere ei fæl eller forglemmelig versjon, og alle har vist respekt for originalen samt forsøkt å gjøre noe nytt eller annerledes, uten at det blir feil.

Scooters versjon er en av de sjeldne som kommer uten det typiske studio publikumsbrølet samt en masse latterlige one-liners fra Baxxter, og i stedet er teksten nokså "tung" i forhold til hva de er mest kjent for å komme opp med. Klart, hvem som bidro mest her, er ikke lett å si, ettersom det står oppført hele 7 ulike navn som tekstforfatter, men den er nå veldig annerledes enn noen andre utgaver av No Fate man har til nå vært innom, og kanskje derfor en er ekstra glad i akkurat 97 utgaven.

Videoen passer også i grunn musikken og teksten, der må være blant deres mest mørke og seriøse, med ei ensom ung kvinne som åpenbart ikke har det for bra med seg selv, og lider av spiseforstyrrelser samt mulig hint om at hun planlegger å ta sitt eget liv.
Kontrasten til de mer oppløftende og stemningsfulle scenene filmet på ei tom badestrand utpå vinterstid, bidrar også i gi låta en passende match.

Usikker på hvor en leste det, men kanskje fra et gammelt foruminnlegg på Scooter-Techo.com, om at noe av videoen var inspirert av en virkelig hendelse, hvor ei ung jente på rømmen hadde planlagt å ta sitt liv, men ombestemte seg da hun ble møtt av en snill hund og dens eier.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

It's the first page
Of the second chapter


Bilde
13. How Much Is the Fish? (1998)

Første smak på hva det "nye" Scooter ville bringe med seg, kom like før sommerferien startet og How Much Is the Fish? virket å henge seg på trenden med å melke en annen stor opplevelse som lå bare dager unna, nemlig Fotball VM 1998.
Der og da var en langt mer spent på hva tyskerne ville by opp til, og husker godt spenningen rundt det å (tror vi snakker mulig Musikkverket på Bryn senter i Oslo) endelig stå med deres nye singel i klypene, og var så skråsikker på at den ville leve opp til forventningene, så en gadd ikke ta seg bryet med å tjuvlytte på den der og da.

Kom meg hjem og satte den på full guffe, og joda, partystemningen var tilbake med energiske rytmer og uimotståelige melodier. Studiopublikummet var også med igjen, og nei, der og da var dette "tidenes beste" låt.
Når en fikk så tatt opp noe av videoen fra VG Lista Topp 20, kom flørtingen med kommende Fotball turnering godt frem, der mye foregår i et garasjeanlegg og ulike spillere med forskjellige landslag drakter er samlet for fest og moro. De har ei slags kamp gående mot noen kjipe motorsyklister, og alt virker som noe der kunne ha vært ment for ei Nike tv reklame, minus de kjente fotballstjernene.

Låta ble kun 1 uke innom de norske listene, men virker å ha blitt mer populær over tid, mye grunnet tittelen på låta.

Hvor mye fisken egentlig kosta, det tror jeg aldri blir nevnt, men lette faktisk opp singel utgaven og ser man har klipt ut et bilde av bandet, mens fisken ble pakket inn med noe britisk fotballrelatert tabloid greier, og fokuset virker å være retta mot den tids store lag, Juventus og spillere som Del Piero og tidligere lagkamerat Gianluca Vialli utpå byen.
Bilde
I ettertid har nok ikke låta den helt samme posisjonen, fengende og nostalgisk men milevis unna en man ville plassert blant deres beste øyeblikk.

Bakkus

Legg inn av Bakkus »

Ikke akkurat musikk som appellerer til kritikere dette. Eneste forholdet jeg hadde lenge til denne gruppa var deres cover av The Logical Song som var på en Absolute Music CD eller lignende type samleplate som vi hadde der jeg gikk på SFO i min tid. Tok meg flere år før jeg noen gang hørte originalen som er mye bedre for å si det forsiktig.

Ser forresten på disse bildene at det ikke er noen kvinne i gruppa. Hvem er det som da synger versene på The Logical Song og flere av deres andre låter med samme vokal?

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Bakkus skrev: lør mai 13, 2023 7:39 pm Ikke akkurat musikk som appellerer til kritikere dette. Eneste forholdet jeg hadde lenge til denne gruppa var deres cover av The Logical Song som var på en Absolute Music CD eller lignende type samleplate som vi hadde der jeg gikk på SFO i min tid. Tok meg flere år før jeg noen gang hørte originalen som er mye bedre for å si det forsiktig.

Ser forresten på disse bildene at det ikke er noen kvinne i gruppa. Hvem er det som da synger versene på The Logical Song og flere av deres andre låter med samme vokal?
Nei, Scooter var vel mang en norsk musikkanmelders store skrekk. Husker selv enkelte knapt la til mer enn ei linje med tekst, sjeldent noe positivt sådan, og deretter terningkast 1. :lol:

Men hendte jo at noen ble tatt litt på senga og bikka opp til en mer respektabel terningkast 2, mulig at det med tung sampling av gamle hits osv gjorde at enkelte ikke klarte å være for hardhendte i kritikken.
Uansett hva slags terningkast og negativ feedback som kom fra det holdet, gjorde det fint lite på salg av plater og singler, ettersom tyskerne har jo nærmest hatt balletak på platekjøperne over flere tiår, og ser ikke ut til å gi seg.

Ja, du sier noe der. For dette med "Smurfine" på gjestevokal, særlig fra Posse (I Need You On the Floor) fra 2001 og samtlige av deres svære hits fra den tid, Ramp! The Logical Song også 2001, Nessaja (2002), Weekend (2003), The Night (2003) og til og med deres siste har kvinnelig heliumvokal.

Mulig det er ei annen vokalist som har blitt benyttet siden 2014, ettersom tidligere originale bandmedlem Rick J. Jordan ga seg da, og kona hans Nikk (Nicole Sukar)
https://www.discogs.com/artist/432228-Nikk
står oppført som vokalist på samtlige av disse hitene med kvinnelig vokal i seg, og tror faktisk det nærmeste en kommer hennes egen stemme er via den flotte Tonight fra skiva Age of Love (1997), og høres langt mer naturlig og behagelig ut.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Satisfaction guaranteed
If you know what I mean
And if you walk in through that door
It's such a freaky scene


Bilde
14. We Are the Greatest/I Was Made for Lovin' You (1998)

Tyskerne virkelig slo til på "stortromma" med deres 14ende singelutgivelse, og feiret like greit seg selv med å gi fansen ei 2 for prisen av 1 i hop med den tidlig 80-talls elektro-hip-hop inspirerte We Are the Greatest til coveren av Kiss gamle disco-glam slager i I Was Made for Lovin' You.

Dette var en av de få gangen hvor man ikke hadde særlig interesse av å kaste bort penger på ei singel man ikke holdt særlig høyt, spesielt grunnet Kiss coveren som jeg syntes var grusom, og ingen forandring siden den tid.
We Are the Greatest derimot, var overlegent bedre i den forlengende albumutgaven og hvor en slipper H.P. Baxxters unødige partybrøl. Og skulle heller likt å sett at den fine cover versjonen av Billy Idols - Eyes Without a Face hadde fått ei sjanse i stedet.

We Are the Greatest blander i hop to tidlige 80-talls elektro-funk hits i Street Dance fra Break Machine og Don't Stop The Rock av Freestyle, med mer moderne trance musikk og synes faktisk Scooter gjorde ei meget god jobb her.

Slenger inn albumversjonen fremfor den kortere singelutgaven.

TrueTopRed

Legg inn av TrueTopRed »

Minner når man spilte scooter med saftig bassboks baki volvoen
på 90-tallet! :)

Min ranking av de låtene med Scooter som jeg kunne høre på.

1) Friends
2) Move Your Ass!
3) Endless Summer
4) The Logical Song
5) Nessaja
6) Hyper Hyper

Skal innrømme at endel av det som kom ut også var slitsomt, men disse sangene på albumet ... and the Beat Goes On! og et par senere låter var skikkelig bra.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

TrueTopRed skrev: søn mai 14, 2023 12:57 pm Minner når man spilte scooter med saftig bassboks baki volvoen
på 90-tallet! :)

Min ranking av de låtene med Scooter som jeg kunne høre på.

1) Friends
2) Move Your Ass!
3) Endless Summer
4) The Logical Song
5) Nessaja
6) Hyper Hyper

Skal innrømme at endel av det som kom ut også var slitsomt, men disse sangene på albumet ... and the Beat Goes On! og et par senere låter var skikkelig bra.
Moro å se at flere også har hatt glede av tyskernes energiske hits oppgjennom årene. :)

Ja, debutskiva ...and the Beat Goes On! (1995) fremstår jo som et noe mer "tilbakelent" album, med mer rom for å stresse ned og kombinere avslappende melodier i hop med de mer oppløftende og dansevennlige, samt at H.P. Baxxter slipper ikke like mye til som på resten av utgivelsene deres.

Dette har vel også en del med at på det tidspunktet var nok mesteparten av materialet allerede ferdiggjort som rene instrumentaler fra tiden som remiks teamet The Loop!, og hvor eneste forskjell er kanskje at det elleville falske studiopublikummet og noen korte vokale introer fra Baxxter er lagt til. Dette sikkert gjort for å bidra i at lytterne skal få en følelse av at en får ei helaftens Scooter konsert rett inn i stua og anlegget.

Alltids lurt på om debutskiva finnes i en utgave der instrumentalene er fullstendig blottet for vokalen til H.P. og nevnte overentusiastiske publikum. Ettersom det hintes om det på Youtube, og hvor særlig åpningssporet Different Reality, Rhapsody in E og Cosmos er blant de største favorittene, grunnet hvor behagelige og fine de er, men også hvordan de gradvis bygger seg opp litt etter litt.



Synd de aldri utga ei hel skive med kun instrumentale bidrag, for selv i ettertid har ofte b-sidene vært overlegne singlene deres.
Som med How Much is the Fish?, der nydelige Sputnik er inkludert, eller senere med Monolake fra Faster, Harder Scooter i 1999.
De er ofte mye av grunnen til at en har beholdt singlene, da de ikke ble med på albumene.

Brukeravatar
Frank.N.Steen
Innlegg: 3879
Sted: Oslo

Legg inn av Frank.N.Steen »

Yes I'm the man
Behind the mic
Live and direct - into your mind


Bilde
15. Call Me Mañana (1999)

I likhet med forgjengeren We Are the Greatest, ble møtet med Call Me Mañana i singelutgave en heller skuffende opplevelse.
Måtte vente i en mindre evighet før man fant den inkludert på ei Party Zone samler i våren 1999, og innså nok en gang at man foretrakk albumversjonen.
Uansett, singelen inkluderer ei tung sample av James Brown Is Dead fra L.A. Style, mens den originale har et mer rett frem trance preg over seg.

Svar

Create an account or sign in to join the discussion

You need to be a member in order to post a reply

Create an account

Not a member? register to join our community
Members can start their own topics & subscribe to topics
It’s free and only takes a minute

Registrer

Sign in

Gå tilbake til «Musikk»