Re: Scooter - 30 Years of "Hardcore"
Lagt inn: fre mai 26, 2023 4:48 pm
Velger å avslutte singlene, da etter The Night var en rimelig ferdig med Scooter i vår-sommer 2003, og var ikke før en god stund etter, klar over at det var ei tredje utgivelse fra det holdet i Maria (I Like It Loud).
Har jo i grunn null kjennskap til 90-95 prosent av det de gjorde både i singel og albumformat fra 2004 og opp til i år, og orker ikke tråle meg gjennom alt det, selv om enkelte "nyere" låter ala One (Always Hardcore) slettes ikke er så gyselig en gang i blant.
Slenger heller inn litt omtale av favorittskivene og de ikke fullt så likandes de neste gjenværende dagene av Mai:
...and the Beat Goes On! (1995)
Debutskiva er og forblir deres beste, rett og slett fordi her har de ikke "perfeksjonert" Scooter soundet, og hvor H.P. Baxxter får ikke dominere så mye som ellers, samt at mye av materialet ble jo til i perioden 1993-1994 gjennom rene instrumentale låter, gjort når de gikk under navnet The Loop! og ikke Scooter.
Men det er jo selvsagt forståelig at når Hyper Hyper ble en så stor monsterhit, så flyttet de raskt fokus mot å gjøre langt mer av den slags, fremfor å gå tilbake til slikt som ikke var særlig salgbart.
Husker enda hvor stort det var å finne albumet i ei Akers Mic butikk nederst i Karl Johans Gate, rundt 1998-99. Ettersom det var sjeldent lett å spore opp deres eldre utgivelser, og det å bestille dem via butikk tok ofte evigheter.
Kunne ikke vente med å høre det i sin helhet, og var fullt klar over hitene Move Your Ass, Hyper Hyper, Friends og Endless Summer, men alt det andre var ikke fullt så kjent.
Åpningssporet Different Reality, hinta om et langt varmere og futuristisk lydbilde, der gradvis bygger seg opp mens det legges på mer og mer, før alt kommer sammen igjen og over i ei herlig avslutning fra rundt 03:23 og utover.
Det er noe rent og nesten elegant over alt sammen, og sikkert mulig de har "lånt" fra andre artister også her, men dette er nå hva man så gjerne skulle ønsket at de lagde mye mer av, kanskje ei hel skive kun med lignende musikk.
Ei man derimot hadde hørt tidligere, var jo den behagelige og gradvis oppløftende Rhapsody in E, som var inkludert på ei samler fra 1998.
Igjen er det kombinasjon av avslappende, melodiøse og deretter hvordan den bygger mot noe større og aldri blir kjedelig eller gjentagende.
Raving in Mexico, er kanskje ikke ei avslappende låt, men en som fint oppsummerer et mer typisk rave prega melodi og stil, men igjen det er noe heftig og oppløftende med hvordan bygger seg opp og bare kjører hardt i vei.
Cosmos er kanskje den som en har alltids vært ekstra svak for, igjen ei tidvis veldig behagelig og fin låt, med et futuristisk sound, og når den tar av så er det vanskelig å sitte stille.
Beautiful Vibes innehar ei smurfevokal men det er særlig de tøffe breakbeatsa (eller noe i den duren) og den plutselig overgangen til det fine og stemningsfulle piano/synth temaet som gjør den så spesiell i mine ører.
Det er lyden av sommer, sol og god stemning.
Valgte å benytte meg av versjonene uten det falske studiopublikummet og introen til Baxxter, da disse fremhever mye av det en skulle ønsket bandet lagde mer av, men dessverre sjeldent gjorde resten av karrieren.
Alt i alt, ei skive som har forblitt værende en av mine favoritt CDer, og ville lett inkludert den på ei topp 50 liste over de mest givende og kanskje mer viktig, innflytelsesrike albumene, som bidro i at en ble langt mer interessert i selve albumformatet, og ikke kun singler og enkeltlåter.
Har jo i grunn null kjennskap til 90-95 prosent av det de gjorde både i singel og albumformat fra 2004 og opp til i år, og orker ikke tråle meg gjennom alt det, selv om enkelte "nyere" låter ala One (Always Hardcore) slettes ikke er så gyselig en gang i blant.
Slenger heller inn litt omtale av favorittskivene og de ikke fullt så likandes de neste gjenværende dagene av Mai:
...and the Beat Goes On! (1995)
Debutskiva er og forblir deres beste, rett og slett fordi her har de ikke "perfeksjonert" Scooter soundet, og hvor H.P. Baxxter får ikke dominere så mye som ellers, samt at mye av materialet ble jo til i perioden 1993-1994 gjennom rene instrumentale låter, gjort når de gikk under navnet The Loop! og ikke Scooter.
Men det er jo selvsagt forståelig at når Hyper Hyper ble en så stor monsterhit, så flyttet de raskt fokus mot å gjøre langt mer av den slags, fremfor å gå tilbake til slikt som ikke var særlig salgbart.
Husker enda hvor stort det var å finne albumet i ei Akers Mic butikk nederst i Karl Johans Gate, rundt 1998-99. Ettersom det var sjeldent lett å spore opp deres eldre utgivelser, og det å bestille dem via butikk tok ofte evigheter.
Kunne ikke vente med å høre det i sin helhet, og var fullt klar over hitene Move Your Ass, Hyper Hyper, Friends og Endless Summer, men alt det andre var ikke fullt så kjent.
Åpningssporet Different Reality, hinta om et langt varmere og futuristisk lydbilde, der gradvis bygger seg opp mens det legges på mer og mer, før alt kommer sammen igjen og over i ei herlig avslutning fra rundt 03:23 og utover.
Det er noe rent og nesten elegant over alt sammen, og sikkert mulig de har "lånt" fra andre artister også her, men dette er nå hva man så gjerne skulle ønsket at de lagde mye mer av, kanskje ei hel skive kun med lignende musikk.
Ei man derimot hadde hørt tidligere, var jo den behagelige og gradvis oppløftende Rhapsody in E, som var inkludert på ei samler fra 1998.
Igjen er det kombinasjon av avslappende, melodiøse og deretter hvordan den bygger mot noe større og aldri blir kjedelig eller gjentagende.
Raving in Mexico, er kanskje ikke ei avslappende låt, men en som fint oppsummerer et mer typisk rave prega melodi og stil, men igjen det er noe heftig og oppløftende med hvordan bygger seg opp og bare kjører hardt i vei.
Cosmos er kanskje den som en har alltids vært ekstra svak for, igjen ei tidvis veldig behagelig og fin låt, med et futuristisk sound, og når den tar av så er det vanskelig å sitte stille.
Beautiful Vibes innehar ei smurfevokal men det er særlig de tøffe breakbeatsa (eller noe i den duren) og den plutselig overgangen til det fine og stemningsfulle piano/synth temaet som gjør den så spesiell i mine ører.
Det er lyden av sommer, sol og god stemning.
Valgte å benytte meg av versjonene uten det falske studiopublikummet og introen til Baxxter, da disse fremhever mye av det en skulle ønsket bandet lagde mer av, men dessverre sjeldent gjorde resten av karrieren.
Alt i alt, ei skive som har forblitt værende en av mine favoritt CDer, og ville lett inkludert den på ei topp 50 liste over de mest givende og kanskje mer viktig, innflytelsesrike albumene, som bidro i at en ble langt mer interessert i selve albumformatet, og ikke kun singler og enkeltlåter.