Giro d'Italia 2023
Lagt inn: tir mai 02, 2023 10:17 pm
Giro d'Italia 2023, preview:
Da er vi endelig klar for årets første Grand Tour. Ofte har dette vært høydepunktet i Grand Tour-sesongen, mye takket være noen enorme fjelletapper i det massive utvalget av fjell og bakker i Italia. Og da gjerne med sentrum i episke fjellpass som Mortirolo, Finestre, Stelvio eller noen av de i Dolomittene. De siste årene har det kanskje vært et hakk eller to labrere, delvis fordi rutene ikke har vært like gode lenger og delvis fordi de mange av de beste rytterne har valgt vekk Giroen. I år ser det imidlertid bedre ut. To av de "fire store" GT-rytterne per dags dato kommer til Giroen i form av Primoz Roglic og Eddy...., sorry Remco Evenepoel. I tillegg sender både Ineos og Bahrain svært sterke lag, men uten at de i utgangspunktet skal ha enkeltryttere som kan utfordre Remco eller Roglic. Det bør iallfall ligge til rette for 3 interessante uker i pasta- og mafialandet.
Viktige linker:
Offisiell side
Procyclingstats sin side om årets Giro
Eshnars preview på Cyclingnews forum
Favorittene:
Det er vel ikke noen tvil om at det er to veldig store favoritter i årets versjon. Den kanskje aller største er vel Remco Evenepoel, det nye belgiske vidunderbarnet, som det siste året har oppfylt mange av de forventningene som ble stilt til ham allerede som junior da han totalknuste all motstand. Seier i LBL, San Sebastian og i VM samt en relativt komfortable seier i Vueltaen. I år har han fulgt opp med flere seire og gode resultater, og etter sin andre LBL på rappen, så virker det utvilsomt som han er i form. Spørsmålene som kan stilles er kanskje knyttet til hvordan han takler veldig høye fjell, dvs. godt over 2000 meter, samt restitusjon etter flere tøffe fjelletapper på rappen.
Den andre favoritten er tidligere skihopper Primoz Roglic. Dominerende i Vueltaen med 3 seiere på rad i 19-21 og nesten-seier i Touren i 2021, så er han nå annenfiolin bak Vingegaard i Jumbo og må dermed ta til takke med Giroen og ikke Touren. Han var jo bak Remco i fjorårets Vuelta før han måtte bryte, og styrkeforholdet siden den gang har vel heller gått til fordel Remco fremfor Roglic. Men man skal aldri si aldri og erfaring og litt mer kick i avslutningene er definitivt en fordel. Han kan nok hente enkelte sekunder og bonussekunder i avslutningene på etapper, og har mer erfaring med svært høye fjell og mange fjelletapper på rappen enn Remco. På tempo er det imidlertid sannsynlig at Remco kjører fra ham noe, og så må ikke Roglic bli knekt skikkelig på en eller annen etappe dersom Remco er ekstremt i støtet og moser til med dieselmotoren opp fjellene. Kanskje spesielt på 18. og 19. etappe er det avslutninger hvor dette kan være mulig.
Etter disse to blir vel egentlig alle andre bare outsidere. De viktigste blant disse er vel kanskje Ineos-gutta Tao Geoghegan Hart og Geraint Thomas. Hart har i vår virket i bedre form enn noe tidspunkt siden han vant den spesielle covid-Giroen høsten 2020, og Thomas var iallfall sterkere i fjorårets Tour enn på flere år. Usikkert hvem som er kaptein, men muligens dette blir avgjort underveis. Bortsett fra disse er kanskje Joao Almeida den viktigste outsideren. Han slo virkelig gjennom i samme Giro som TGH, da kun som 22-åring, men har ikke tatt nye steg etter det. Gjør han det nå og tar steget opp på pallen i en Grand Tour, eller blir det nok en 4-6.plass? Han er jo en dieselmotor av de sjeldne, og utfordringen blir dermed kanskje først og fremst å henge best mulig på når det angripes i fjellene. Videre kan Alexandr Vlasov fra Bora nevnes. Hadde egentlig sitt store gjennombrudd i fjor med 5.plass i Touren, og spørsmålet er om han kan være god for enda bedre plassering nå?
Videre ble det nevnt over at Bahrain har et godt lag, og de stiller med både Damiano Caruso, Jack Haig, Gino Mäder og Santi Buitrago. Helt uvisst hvem som er kaptein her, man sannsynligvis enten Caruso eller Haig basert på form tidligere i vår. Videre har vi også Thibaut Pinot som i Romandie så bedre ut enn på ganske lang tid, Hugh Carthy som har en pallplassering sammenlagt fra GT tidligere og viste bra form i Tour of the Alps, samt Jay Vine og Brandon McNulty som kanskje kan ta over for Almeida om han ikke er i form. Spesielt Vine viste jo tidvis ekstremt god sykling i fjellene i fjor, men har ikke syklet siden februar pga skader.
Bortsett fra disse må vi vel også nevne våre egne ryttere Tobias Foss, Andreas Leknessund, Sven Erik Bystrøm og Jonas Iversby Hvideberg. Foss skal vel være hjelperytter for Roglic, så det norske håpet blir vel da Leknessund og Bystrøm kan finne på noe fra et brudd. Og til slutt kan vi nesten ta med noen ekstra hjemmehåp utenom nevnte Caruso. Filippo Ganna skal sikkert prøve og vinne en tempo eller to i tillegg til hjelpe TGH og Thomas. Diego Ulissi satser sikkert som alltid på bakkeetapper, og i tillegg har vi 40-åringen Domenico Pozzovivo som kanskje skal prøve og skaffe seg enda en topp 10-plassering sammenlagt. Han har 7 stk tidligere, første gang i 2008 og senest i fjor da han ble nr 8.
Ruten med link til nøkkeletapper:
Dessverre er nok ruten i år ganske så "backloaded" som de sier på engelsk. Det er ikke akkurat uvanlig, men i år er det spesielt ille. Etapper som kan ha betydning for sammendraget er vel 1, 4, 7, 9, 13, 16, 18, 19 og 20, samt kanskje (ved ville angrep) 8 og 15. På 4.etappe er det et kort parti mot slutten med drøyt 3 km på over 9 % hvor det er mulig å dra til, men avstandene blir neppe store. På 7.etappe skal de opp til Gran Sasso d'Italia, den høyeste asfalterte veien i Appenninene hvor Mussolini hadde et feriested. Men avslutningen er mer moderat tøff enn brutal. På 13.etappe kommer den første virkelig store fjelletappen, til Crans Montana i Sveits. Her skal de først over Grand Bernard-passet som er årets Cima Coppi, før de skal over en helt ukjent, men brutal stigning til Croix de Coeur, over 15 km på 8,6 %. Men etter denne er det et lengre flatt parti før den siste stigningen til Crans, som egentlig ikke er så tøff.
Tilbake i Italia igjen er den en tøff medium fjelletappe til Bergamo på 15.etappe før det virkelig slår til etter det. 16.etappe med 4 tøffe stigninger inkl, en 20 km lang stigning med 6,7 % til Monte Bondone. Videre 18.etappe til Zoldo Alto hvor det er en to-trinnsstigning mot mål. Først 6 km hvor bratteste del er 3 km med over 11 %, så en kort utforbakke før det er 2,6 km med 6,7 % til mål. Den virkelige kongeetappen er imidlertid 19.etappe til Tre Cime di Laverado hvor de skal over totalt 5 stigninger, hvor den tredje siste er brutale Passo Giau som ofte medfører at feltet sprekker totalt. Siste stigning til mål i Tre Cime er imidlertid hvor det virkelig kan smelle. Målgang på over 2300m hvor siste 4 km er 12 % vil merkes. Her er det definitivt mulig å tape Giroen hvis du får en liten smell. Dessverre denne etappen dagen før fjelltempoen til Monte Lussari, en helt ny stigning til en bitteliten landsby med en kirke i mildt sagt flotte omgivelser. Her er det 5 km med over 15 % stigning, noe som omtrent bare Zoncolan kan matche i sykkelverden.
1.etappe: Fossacesia Marina – Ortona, 19.6 km tempo
2.etappe: Teramo – San Salvo, 201 km
3.etappe: Vasto – Melfi, 216 km
4.etappe: Venosa – Lago Laceno, 175 km
5.etappe: Atripalda – Salerno, 171 km
6.etappe: Napoli – Napoli, 162 km
7.etappe: Capua – Gran Sasso d’Italia, 218 km
8.etappe: Terni – Fossombrone, 207 km
9.etappe: Savignano sul Rubicone – Cesena, 35 km tempo
10.etappe: Scandiano – Viareggio, 196 km
11.etappe: Camaiore – Tortona, 219 km
12.etappe: Bra – Rivoli, 179 km
13.etappe: Borgofranco d’Ivrea – Crans Montana, 207 km
14.etappe: Sierre – Cassano Magnago, 193 km
15.etappe: Seregno – Bergamo, 195 km
16.etappe: Sabbio Chiese – Monte Bondone, 203 km
17.etappe: Pergine Valsugana – Caorle, 195 km
18.etappe: Oderzo – Val Di Zoldo, 161 km
19.etappe: Longarone – Tre Cime di Lavaredo, 183 km
20.etappe: Tarvisio – Monte Lussari, 18.6 km fjelletempo
21.etappe: Roma – Roma, 126 km
Da er vi endelig klar for årets første Grand Tour. Ofte har dette vært høydepunktet i Grand Tour-sesongen, mye takket være noen enorme fjelletapper i det massive utvalget av fjell og bakker i Italia. Og da gjerne med sentrum i episke fjellpass som Mortirolo, Finestre, Stelvio eller noen av de i Dolomittene. De siste årene har det kanskje vært et hakk eller to labrere, delvis fordi rutene ikke har vært like gode lenger og delvis fordi de mange av de beste rytterne har valgt vekk Giroen. I år ser det imidlertid bedre ut. To av de "fire store" GT-rytterne per dags dato kommer til Giroen i form av Primoz Roglic og Eddy...., sorry Remco Evenepoel. I tillegg sender både Ineos og Bahrain svært sterke lag, men uten at de i utgangspunktet skal ha enkeltryttere som kan utfordre Remco eller Roglic. Det bør iallfall ligge til rette for 3 interessante uker i pasta- og mafialandet.
Viktige linker:
Offisiell side
Procyclingstats sin side om årets Giro
Eshnars preview på Cyclingnews forum
Favorittene:
Det er vel ikke noen tvil om at det er to veldig store favoritter i årets versjon. Den kanskje aller største er vel Remco Evenepoel, det nye belgiske vidunderbarnet, som det siste året har oppfylt mange av de forventningene som ble stilt til ham allerede som junior da han totalknuste all motstand. Seier i LBL, San Sebastian og i VM samt en relativt komfortable seier i Vueltaen. I år har han fulgt opp med flere seire og gode resultater, og etter sin andre LBL på rappen, så virker det utvilsomt som han er i form. Spørsmålene som kan stilles er kanskje knyttet til hvordan han takler veldig høye fjell, dvs. godt over 2000 meter, samt restitusjon etter flere tøffe fjelletapper på rappen.
Den andre favoritten er tidligere skihopper Primoz Roglic. Dominerende i Vueltaen med 3 seiere på rad i 19-21 og nesten-seier i Touren i 2021, så er han nå annenfiolin bak Vingegaard i Jumbo og må dermed ta til takke med Giroen og ikke Touren. Han var jo bak Remco i fjorårets Vuelta før han måtte bryte, og styrkeforholdet siden den gang har vel heller gått til fordel Remco fremfor Roglic. Men man skal aldri si aldri og erfaring og litt mer kick i avslutningene er definitivt en fordel. Han kan nok hente enkelte sekunder og bonussekunder i avslutningene på etapper, og har mer erfaring med svært høye fjell og mange fjelletapper på rappen enn Remco. På tempo er det imidlertid sannsynlig at Remco kjører fra ham noe, og så må ikke Roglic bli knekt skikkelig på en eller annen etappe dersom Remco er ekstremt i støtet og moser til med dieselmotoren opp fjellene. Kanskje spesielt på 18. og 19. etappe er det avslutninger hvor dette kan være mulig.
Etter disse to blir vel egentlig alle andre bare outsidere. De viktigste blant disse er vel kanskje Ineos-gutta Tao Geoghegan Hart og Geraint Thomas. Hart har i vår virket i bedre form enn noe tidspunkt siden han vant den spesielle covid-Giroen høsten 2020, og Thomas var iallfall sterkere i fjorårets Tour enn på flere år. Usikkert hvem som er kaptein, men muligens dette blir avgjort underveis. Bortsett fra disse er kanskje Joao Almeida den viktigste outsideren. Han slo virkelig gjennom i samme Giro som TGH, da kun som 22-åring, men har ikke tatt nye steg etter det. Gjør han det nå og tar steget opp på pallen i en Grand Tour, eller blir det nok en 4-6.plass? Han er jo en dieselmotor av de sjeldne, og utfordringen blir dermed kanskje først og fremst å henge best mulig på når det angripes i fjellene. Videre kan Alexandr Vlasov fra Bora nevnes. Hadde egentlig sitt store gjennombrudd i fjor med 5.plass i Touren, og spørsmålet er om han kan være god for enda bedre plassering nå?
Videre ble det nevnt over at Bahrain har et godt lag, og de stiller med både Damiano Caruso, Jack Haig, Gino Mäder og Santi Buitrago. Helt uvisst hvem som er kaptein her, man sannsynligvis enten Caruso eller Haig basert på form tidligere i vår. Videre har vi også Thibaut Pinot som i Romandie så bedre ut enn på ganske lang tid, Hugh Carthy som har en pallplassering sammenlagt fra GT tidligere og viste bra form i Tour of the Alps, samt Jay Vine og Brandon McNulty som kanskje kan ta over for Almeida om han ikke er i form. Spesielt Vine viste jo tidvis ekstremt god sykling i fjellene i fjor, men har ikke syklet siden februar pga skader.
Bortsett fra disse må vi vel også nevne våre egne ryttere Tobias Foss, Andreas Leknessund, Sven Erik Bystrøm og Jonas Iversby Hvideberg. Foss skal vel være hjelperytter for Roglic, så det norske håpet blir vel da Leknessund og Bystrøm kan finne på noe fra et brudd. Og til slutt kan vi nesten ta med noen ekstra hjemmehåp utenom nevnte Caruso. Filippo Ganna skal sikkert prøve og vinne en tempo eller to i tillegg til hjelpe TGH og Thomas. Diego Ulissi satser sikkert som alltid på bakkeetapper, og i tillegg har vi 40-åringen Domenico Pozzovivo som kanskje skal prøve og skaffe seg enda en topp 10-plassering sammenlagt. Han har 7 stk tidligere, første gang i 2008 og senest i fjor da han ble nr 8.
Ruten med link til nøkkeletapper:
Dessverre er nok ruten i år ganske så "backloaded" som de sier på engelsk. Det er ikke akkurat uvanlig, men i år er det spesielt ille. Etapper som kan ha betydning for sammendraget er vel 1, 4, 7, 9, 13, 16, 18, 19 og 20, samt kanskje (ved ville angrep) 8 og 15. På 4.etappe er det et kort parti mot slutten med drøyt 3 km på over 9 % hvor det er mulig å dra til, men avstandene blir neppe store. På 7.etappe skal de opp til Gran Sasso d'Italia, den høyeste asfalterte veien i Appenninene hvor Mussolini hadde et feriested. Men avslutningen er mer moderat tøff enn brutal. På 13.etappe kommer den første virkelig store fjelletappen, til Crans Montana i Sveits. Her skal de først over Grand Bernard-passet som er årets Cima Coppi, før de skal over en helt ukjent, men brutal stigning til Croix de Coeur, over 15 km på 8,6 %. Men etter denne er det et lengre flatt parti før den siste stigningen til Crans, som egentlig ikke er så tøff.
Tilbake i Italia igjen er den en tøff medium fjelletappe til Bergamo på 15.etappe før det virkelig slår til etter det. 16.etappe med 4 tøffe stigninger inkl, en 20 km lang stigning med 6,7 % til Monte Bondone. Videre 18.etappe til Zoldo Alto hvor det er en to-trinnsstigning mot mål. Først 6 km hvor bratteste del er 3 km med over 11 %, så en kort utforbakke før det er 2,6 km med 6,7 % til mål. Den virkelige kongeetappen er imidlertid 19.etappe til Tre Cime di Laverado hvor de skal over totalt 5 stigninger, hvor den tredje siste er brutale Passo Giau som ofte medfører at feltet sprekker totalt. Siste stigning til mål i Tre Cime er imidlertid hvor det virkelig kan smelle. Målgang på over 2300m hvor siste 4 km er 12 % vil merkes. Her er det definitivt mulig å tape Giroen hvis du får en liten smell. Dessverre denne etappen dagen før fjelltempoen til Monte Lussari, en helt ny stigning til en bitteliten landsby med en kirke i mildt sagt flotte omgivelser. Her er det 5 km med over 15 % stigning, noe som omtrent bare Zoncolan kan matche i sykkelverden.
1.etappe: Fossacesia Marina – Ortona, 19.6 km tempo
2.etappe: Teramo – San Salvo, 201 km
3.etappe: Vasto – Melfi, 216 km
4.etappe: Venosa – Lago Laceno, 175 km
5.etappe: Atripalda – Salerno, 171 km
6.etappe: Napoli – Napoli, 162 km
7.etappe: Capua – Gran Sasso d’Italia, 218 km
8.etappe: Terni – Fossombrone, 207 km
9.etappe: Savignano sul Rubicone – Cesena, 35 km tempo
10.etappe: Scandiano – Viareggio, 196 km
11.etappe: Camaiore – Tortona, 219 km
12.etappe: Bra – Rivoli, 179 km
13.etappe: Borgofranco d’Ivrea – Crans Montana, 207 km
14.etappe: Sierre – Cassano Magnago, 193 km
15.etappe: Seregno – Bergamo, 195 km
16.etappe: Sabbio Chiese – Monte Bondone, 203 km
17.etappe: Pergine Valsugana – Caorle, 195 km
18.etappe: Oderzo – Val Di Zoldo, 161 km
19.etappe: Longarone – Tre Cime di Lavaredo, 183 km
20.etappe: Tarvisio – Monte Lussari, 18.6 km fjelletempo
21.etappe: Roma – Roma, 126 km