Den primordiale bevissthet

[Bogilde]

Jeg begynner med å definere bevissthet som "en erkjennelse av tilstedeværelse".

Alt som realiseres (realiteten) må nødvendigvis eksistere i form av sin potensielle tilblivelse forut for realiseringen. Dette forteller meg at forut for all realisering eksisterte et potensial for tilblivelse, en tidløs (uendret) tilstand av rent potensial hvorfra denne prosessen av konstant realisering vi nå erfarer hadde sitt utspring.

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden. Det er her vi finner den primordiale bevissthet, en erkjennelse av potensialets tilstedeværelse. Og etterhvert som potensialet realiseres vil bevissthet utvikle seg fra et elementært til et absolutt nivå (menneskelig bevissthet befinner seg en plass mellom disse ytterpunktene).

Trenger litt feedback på tankene mine, er det noe spesifikt å sette fingeren på?

[Karatel]

Jeg begynner med å definere bevissthet som "en erkjennelse av tilstedeværelse".

Alt som realiseres (realiteten) må nødvendigvis eksistere i form av sin potensielle tilblivelse forut for realiseringen. Dette forteller meg at forut for all realisering eksisterte et potensial for tilblivelse, en tidløs (uendret) tilstand av rent potensial hvorfra denne prosessen av konstant realisering vi nå erfarer hadde sitt utspring.

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden. Det er her vi finner den primordiale bevissthet, en erkjennelse av potensialets tilstedeværelse. Og etterhvert som potensialet realiseres vil bevissthet utvikle seg fra et elementært til et absolutt nivå (menneskelig bevissthet befinner seg en plass mellom disse ytterpunktene).

Trenger litt feedback på tankene mine, er det noe spesifikt å sette fingeren på?

Jeg vet ikke om jeg forstår noe av dette og jeg tror ikke jeg har forutsetninger for å diskutere det.

Men dette "Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden." minner om noe som ble diskutert i Dagbladets forum for mange år siden.

Eksisterer det som aldri er blitt iaktatt og observert? Eller krever eksistens at et menneske først har sett det som eksisterer?

F.eks. Ingen kan se månens bakside fra jorda, før romfarten begynte var månens bakside aldri blitt iakttatt og observert. Betyr det at månens bakside ikke eksisterte før mennesker ved selvsyn hadde sett den?

Eksisterte Jupiters måner og Saturns ringer før Galileo Galilei så dem rundt 1610?

Eksisterte bakterier og andre mikroorganismer før menneskene hadde mikroskoper til å se dem?

[Bogilde]

Jeg begynner med å definere bevissthet som "en erkjennelse av tilstedeværelse".

Alt som realiseres (realiteten) må nødvendigvis eksistere i form av sin potensielle tilblivelse forut for realiseringen. Dette forteller meg at forut for all realisering eksisterte et potensial for tilblivelse, en tidløs (uendret) tilstand av rent potensial hvorfra denne prosessen av konstant realisering vi nå erfarer hadde sitt utspring.

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden. Det er her vi finner den primordiale bevissthet, en erkjennelse av potensialets tilstedeværelse. Og etterhvert som potensialet realiseres vil bevissthet utvikle seg fra et elementært til et absolutt nivå (menneskelig bevissthet befinner seg en plass mellom disse ytterpunktene).

Trenger litt feedback på tankene mine, er det noe spesifikt å sette fingeren på?

Jeg vet ikke om jeg forstår noe av dette og jeg tror ikke jeg har forutsetninger for å diskutere det.

Men dette "Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden." minner om noe som ble diskutert i Dagbladets forum for mange år siden.

Eksisterer det som aldri er blitt iaktatt og observert? Eller krever eksistens at et menneske først har sett det som eksisterer?

F.eks. Ingen kan se månens bakside fra jorda, før romfarten begynte var månens bakside aldri blitt iakttatt og observert. Betyr det at månens bakside ikke eksisterte før mennesker ved selvsyn hadde sett den?

Eksisterte Jupiters måner og Saturns ringer før Galileo Galilei så dem rundt 1610?

Eksisterte bakterier og andre mikroorganismer før menneskene hadde mikroskoper til å se dem?

Takk for responsen!

Er det min manglende evne til å forklare/beskrive, eller din manglende evne til å forstå?

Uansett, det hadde vært veldig interessant å se hva som ble diskutert i Dagbladets forum, da dette er tanker jeg har kastet bort en del tid og krefter på.

Ting eksisterer nok før et menneske observerer/registrerer det, men kanskje i en annen tilstand.

Kvantemekanikken forteller oss at en partikkel endrer tilstand ved observasjon, en såkalt bølgekollaps. (men jeg er nok ingen kvantemekaniker)

Jeg tenker at noe ved det som ikke er blitt observert vil kun eksistere ved observasjon, som f.eks hvilket inntrykk det gjør på observatøren. Dette impliserer jo at det er noe som ikke eksisterer før en observasjon finner sted.

[Karatel]

Jeg begynner med å definere bevissthet som "en erkjennelse av tilstedeværelse".

Alt som realiseres (realiteten) må nødvendigvis eksistere i form av sin potensielle tilblivelse forut for realiseringen. Dette forteller meg at forut for all realisering eksisterte et potensial for tilblivelse, en tidløs (uendret) tilstand av rent potensial hvorfra denne prosessen av konstant realisering vi nå erfarer hadde sitt utspring.

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden. Det er her vi finner den primordiale bevissthet, en erkjennelse av potensialets tilstedeværelse. Og etterhvert som potensialet realiseres vil bevissthet utvikle seg fra et elementært til et absolutt nivå (menneskelig bevissthet befinner seg en plass mellom disse ytterpunktene).

Trenger litt feedback på tankene mine, er det noe spesifikt å sette fingeren på?

Jeg vet ikke om jeg forstår noe av dette og jeg tror ikke jeg har forutsetninger for å diskutere det.

Men dette "Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden." minner om noe som ble diskutert i Dagbladets forum for mange år siden.

Eksisterer det som aldri er blitt iaktatt og observert? Eller krever eksistens at et menneske først har sett det som eksisterer?

F.eks. Ingen kan se månens bakside fra jorda, før romfarten begynte var månens bakside aldri blitt iakttatt og observert. Betyr det at månens bakside ikke eksisterte før mennesker ved selvsyn hadde sett den?

Eksisterte Jupiters måner og Saturns ringer før Galileo Galilei så dem rundt 1610?

Eksisterte bakterier og andre mikroorganismer før menneskene hadde mikroskoper til å se dem?

Takk for responsen!

Er det min manglende evne til å forklare/beskrive, eller din manglende evne til å forstå?

Uansett, det hadde vært veldig interessant å se hva som ble diskutert i Dagbladets forum, da dette er tanker jeg har kastet bort en del tid og krefter på.

Ting eksisterer nok før et menneske observerer/registrerer det, men kanskje i en annen tilstand.

Kvantemekanikken forteller oss at en partikkel endrer tilstand ved observasjon, en såkalt bølgekollaps. (men jeg er nok ingen kvantemekaniker)

Jeg tenker at noe ved det som ikke er blitt observert vil kun eksistere ved observasjon, som f.eks hvilket inntrykk det gjør på observatøren. Dette impliserer jo at det er noe som ikke eksisterer før en observasjon finner sted.

Siden jeg ikke vet noe om dette med primodial bevisshet, kan jeg ikke svare på dette spørsmålet ditt:

"Er det min manglende evne til å forklare/beskrive, eller din manglende evne til å forstå? "

For å vite om du har evne eller ikke til å forklare/beskrive, må jeg selv ha så gode kunnskaper om det du forklarer/beskriver at jeg kan vurdere din evne til å forklare/beskrive tema. Siden jeg ikke har disse kunnskapene, kan jeg ikke vurdere dine kunnskaper og din evne til å forklare/fortelle.

Dagbladets debattforum ble nedlagt høsten 2006 tror jeg det var, og det som ble skrevet der, eksisterer i alle fall ikke lenger, da bortsett fra i hukommelsen til de som deltok der.

Slik jeg husker det diskuterte vi Guds eksistens og eksistensen av andre usynlige og aldri observerte påståtte åndeskapninger og overnaturlige vesener.

Argumentet var at for å kunne bevise at noe eksisterer, må dette "noe" påvises og verifiseres ved observasjon og logikk. Hvis det påståtte "noe" ikke kan påvises og verifiseres, er det ingen grunn til å tro at det eksisterer. Da er det ingen grunn til tro at Gud/guder eksisterer.

Da kom dette spørsmålet om månens bakside, Jupiters måner, Saturnes ringer, mikroorganismer oa. hadde eksistert før menneskene hadde tekniske hjelpemidler som kunne påvise og verifisere at de eksisterer.

I alle fall én svært kunnskapsrik og godt skolert debattant mente at ikke noe av det nevnte hadde eksistert før menneskene hadde observert og verifisert deres eksistens.

Omtrent slik er det jeg husker det.

[Bogilde]

Jeg vet ikke om jeg forstår noe av dette og jeg tror ikke jeg har forutsetninger for å diskutere det.

Men dette "Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden." minner om noe som ble diskutert i Dagbladets forum for mange år siden.

Eksisterer det som aldri er blitt iaktatt og observert? Eller krever eksistens at et menneske først har sett det som eksisterer?

F.eks. Ingen kan se månens bakside fra jorda, før romfarten begynte var månens bakside aldri blitt iakttatt og observert. Betyr det at månens bakside ikke eksisterte før mennesker ved selvsyn hadde sett den?

Eksisterte Jupiters måner og Saturns ringer før Galileo Galilei så dem rundt 1610?

Eksisterte bakterier og andre mikroorganismer før menneskene hadde mikroskoper til å se dem?

Takk for responsen!

Er det min manglende evne til å forklare/beskrive, eller din manglende evne til å forstå?

Uansett, det hadde vært veldig interessant å se hva som ble diskutert i Dagbladets forum, da dette er tanker jeg har kastet bort en del tid og krefter på.

Ting eksisterer nok før et menneske observerer/registrerer det, men kanskje i en annen tilstand.

Kvantemekanikken forteller oss at en partikkel endrer tilstand ved observasjon, en såkalt bølgekollaps. (men jeg er nok ingen kvantemekaniker)

Jeg tenker at noe ved det som ikke er blitt observert vil kun eksistere ved observasjon, som f.eks hvilket inntrykk det gjør på observatøren. Dette impliserer jo at det er noe som ikke eksisterer før en observasjon finner sted.

Siden jeg ikke vet noe om dette med primodial bevisshet, kan jeg ikke svare på dette spørsmålet ditt:

"Er det min manglende evne til å forklare/beskrive, eller din manglende evne til å forstå? "

For å vite om du har evne eller ikke til å forklare/beskrive, må jeg selv ha så gode kunnskaper om det du forklarer/beskriver at jeg kan vurdere din evne til å forklare/beskrive tema. Siden jeg ikke har disse kunnskapene, kan jeg ikke vurdere dine kunnskaper og din evne til å forklare/fortelle.

Dagbladets debattforum ble nedlagt høsten 2006 tror jeg det var, og det som ble skrevet der, eksisterer i alle fall ikke lenger, da bortsett fra i hukommelsen til de som deltok der.

Slik jeg husker det diskuterte vi Guds eksistens og eksistensen av andre usynlige og aldri observerte påståtte åndeskapninger og overnaturlige vesener.

Argumentet var at for å kunne bevise at noe eksisterer, må dette "noe" påvises og verifiseres ved observasjon og logikk. Hvis det påståtte "noe" ikke kan påvises og verifiseres, er det ingen grunn til å tro at det eksisterer. Da er det ingen grunn til tro at Gud/guder eksisterer.

Da kom dette spørsmålet om månens bakside, Jupiters måner, Saturnes ringer, mikroorganismer oa. hadde eksistert før menneskene hadde tekniske hjelpemidler som kunne påvise og verifisere at de eksisterer.

I alle fall én svært kunnskapsrik og godt skolert debattant mente at ikke noe av det nevnte hadde eksistert før menneskene hadde observert og verifisert deres eksistens.

Omtrent slik er det jeg husker det.

Nei, du kan selvfølgelig ikke vite noe om den primordiale bevissthet, da dette er et konsept jeg postulerer. Men at det må foreligge et potensial før en realisering burde være åpenbart. Og det samme gjelder min påstand om at noe som eksisterer må gjøre dette i relasjon til noe annet. Du trenger vel ingen kunnskaper for å kunne ta stilling til om mine påstander fremstår som logiske?

Det var uansett ikke meningen å sette noen tvil til din evne til å forstå, problemet ligger nok på min side. Men det er nettopp derfor jeg velger å presentere mine tanker her, så jeg forhåpentligvis kan forbedre meg.

Jeg er kanskje ikke så kunnskapsrik og skolert som nevnte debattant, men jeg er nok likevel nokså uenig i hans påstander.

[Karatel]

Nei, du kan selvfølgelig ikke vite noe om den primordiale bevissthet, da dette er et konsept jeg postulerer. Men at det må foreligge et potensial før en realisering burde være åpenbart. Og det samme gjelder min påstand om at noe som eksisterer må gjøre dette i relasjon til noe annet. Du trenger vel ingen kunnskaper for å kunne ta stilling til om mine påstander fremstår som logiske?

Det var uansett ikke meningen å sette noen tvil til din evne til å forstå, problemet ligger nok på min side. Men det er nettopp derfor jeg velger å presentere mine tanker her, så jeg forhåpentligvis kan forbedre meg.

Jeg er kanskje ikke så kunnskapsrik og skolert som nevnte debattant, men jeg er nok likevel nokså uenig i hans påstander.

Jeg, og alle andre, var også uenig med denne debattanten som mente at ingenting kunne sies å eksistere før noen hadde observert det og verifisert dets eksistens. Han var ateist og mente at alle troende var mer eller mindre syke, og at staten burde gripe inn og ta barna deres fra dem før de, foreldrene, fikk skadet sine barn ved å lære dem religion.

Det er i det minste slik jeg husker det etter alle disse årene.

Hans påstand om at ingenting kunne eksistere før noen hadde observert og verifisert det, skyldtes kanskje at en mening om at dersomnoe kunne eksistere uten å være observert og verifisert, ville det åpne for muligheten av at Gud/guder kan finnes?

Så det du skriver her.

"Men at det må foreligge et potensial før en realisering burde være åpenbart. Og det samme gjelder min påstand om at noe som eksisterer må gjøre dette i relasjon til noe annet."

Jeg føler meg på ingen måte kompetent til å svare på dette, dette er noe jeg aldri tidligere har ofret en tanke. Siden ingen andre har svart deg, ser det ut til at heller ikke andre debattanter mener seg kompetente til å uttale seg her. Synd, for det kunne sikkert blitt en interessant debatt som etterhvert kunne trekke med seg flere. I Dagbladet, Aftenposten og VGD var det så mange flere debattanter enn her, jeg tror du ville fått gode svar der.

Er det noen her som føler seg kallet til å diskutere den primordiale bevissthet?

[Albananas]

Alt som realiseres (realiteten) må nødvendigvis eksistere i form av sin potensielle tilblivelse forut for realiseringen. Dette forteller meg at forut for all realisering eksisterte et potensial for tilblivelse, en tidløs (uendret) tilstand av rent potensial hvorfra denne prosessen av konstant realisering vi nå erfarer hadde sitt utspring.

Jeg er enig i at muligheten (potensialet) finnes. Men kun som en prosses i nuets favn. På samme måte som et frø i gode forhold når sitt potensial i nuet. Et lite dikt:

Menneske.

Kun i oss er vekst mulig
fra begynnelsen satt
som ukjent

[Zpiff]

Hans påstand om at ingenting kunne eksistere før noen hadde observert og verifisert det, skyldtes kanskje at en mening om at dersomnoe kunne eksistere uten å være observert og verifisert, ville det åpne for muligheten av at Gud/guder kan finnes?

Verken det ene eller det andre, eller en eventuelt påstått konsekvens av påstanden over - gir mening, etter min mening
Nærmere bestemt (som det petimeteret jeg er), så vil eksistens eksistere både før OG etter en observatør har observert eksistensen (evt. en angitt mengde/størrelse..).
Men det er en hake ved dette -selvsagt, og det er at eksistensen både før, i, og etter observasjons-"momentet", kontinuerlig endrer seg, og det man tidligere observerte er ikke lenger det samme som man observerer senere (eg. i et moment relativt til et annet moment).

Mulig jeg er "en smule" petimeter her, men er det ikke på dette nivået man diskuterer her da

Så som sagt, trekker man ytterligere i dette så gir ikke påstanden (ref. ditt sitat av vedkommende) noen mening, og (frykten for, eller ønsket om..) gudene (whatever) blir således irrelevante, og/eller i beste fall lagt inn i kategorien "i kontinuerlig endring", hvilket gjør at man ikke kan stadfeste en bestemt eksistens av gudene (eller noenting annet -for den del).

Kortere sagt, så er det kun objekter (angivelse av størrelser, mengder) som ikke endres, som da kan gis én bestemt eksistensiell betydning, og siden slike objekt, størrelser, mengder.. ikke kan eksistere i et relativt univers.., så sitter man der da og knotter med guder og tilsvarende ræl, i en eller annen ubestemmelig(sic) sammenheng..

[Karatel]

Hans påstand om at ingenting kunne eksistere før noen hadde observert og verifisert det, skyldtes kanskje at en mening om at dersomnoe kunne eksistere uten å være observert og verifisert, ville det åpne for muligheten av at Gud/guder kan finnes?

Verken det ene eller det andre, eller en eventuelt påstått konsekvens av påstanden over - gir mening, etter min mening
Nærmere bestemt (som det petimeteret jeg er), så vil eksistens eksistere både før OG etter en observatør har observert eksistensen (evt. en angitt mengde/størrelse..).
Men det er en hake ved dette -selvsagt, og det er at eksistensen både før, i, og etter observasjons-"momentet", kontinuerlig endrer seg, og det man tidligere observerte er ikke lenger det samme som man observerer senere (eg. i et moment relativt til et annet moment).

Mulig jeg er "en smule" petimeter her, men er det ikke på dette nivået man diskuterer her da

Så som sagt, trekker man ytterligere i dette så gir ikke påstanden (ref. ditt sitat av vedkommende) noen mening, og (frykten for, eller ønsket om..) gudene (whatever) blir således irrelevante, og/eller i beste fall lagt inn i kategorien "i kontinuerlig endring", hvilket gjør at man ikke kan stadfeste en bestemt eksistens av gudene (eller noenting annet -for den del).

Kortere sagt, så er det kun objekter (angivelse av størrelser, mengder) som ikke endres, som da kan gis én bestemt eksistensiell betydning, og siden slike objekt, størrelser, mengder.. ikke kan eksistere i et relativt univers.., så sitter man der da og knotter med guder og tilsvarende ræl, i en eller annen ubestemmelig(sic) sammenheng..

Hvis jeg forstår deg rett, er det du skriver Heraklits "Panta rhei"- alt flyter. Man kan ikke gå to ganger ned i samme elv fordi man ikke går ned i det samme vannet.

Dette kan og forstår du helt utvilsomt mye mer om enn jeg kan og forstår, Ut fra det du skriver her og det du skrev på VGD, mener jeg at du også har langt større forutsetninger enn jeg for å diskutere trådens tema, Den primordiale bevissthet. Der er jeg ganske blank.

[immediately]

F.eks. Ingen kan se månens bakside fra jorda, før romfarten begynte var månens bakside aldri blitt iakttatt og observert. Betyr det at månens bakside ikke eksisterte før mennesker ved selvsyn hadde sett den?

Vel, logikken sier meg at Månens bakside eksisterer selv om jeg aldri har sett den.

[Karatel]

F.eks. Ingen kan se månens bakside fra jorda, før romfarten begynte var månens bakside aldri blitt iakttatt og observert. Betyr det at månens bakside ikke eksisterte før mennesker ved selvsyn hadde sett den?

Vel, logikken sier meg at Månens bakside eksisterer selv om jeg aldri har sett den.

Jeg er jo helt enig med deg i det, all logikk sier at ting og fenomener som tidligere var ukjente, eksisterte også før vi var klar over deres eksistens og før vi var i stand til å observere dem. Man visste at atomer eksisterte, selv om det var umulig å se dem, man laget til og med atombomber uten noengang å ha sett et atom. Så vidt jeg vet, kan man heller ikke nå i dag se et enkelt atom, vi tviler likevel ikke på at de finnes.

Mot dette står en påstand om at det som aldri er blitt observert og verifisert, ikke eksisterer. Det eksisterer ikke før det øyeblikk dets eksistens er blitt verifisert.

[Karatel]

Jeg begynner med å definere bevissthet som "en erkjennelse av tilstedeværelse".

Alt som realiseres (realiteten) må nødvendigvis eksistere i form av sin potensielle tilblivelse forut for realiseringen. Dette forteller meg at forut for all realisering eksisterte et potensial for tilblivelse, en tidløs (uendret) tilstand av rent potensial hvorfra denne prosessen av konstant realisering vi nå erfarer hadde sitt utspring.

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden. Det er her vi finner den primordiale bevissthet, en erkjennelse av potensialets tilstedeværelse. Og etterhvert som potensialet realiseres vil bevissthet utvikle seg fra et elementært til et absolutt nivå (menneskelig bevissthet befinner seg en plass mellom disse ytterpunktene).

Trenger litt feedback på tankene mine, er det noe spesifikt å sette fingeren på?

Jeg synes dette er vanskelig å forstå, men når du skriver "Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet" og " den primordiale bevissthet", mener du da at for å ha bevissthet må vi ha omgivelser vi kan observere og forholde oss til, og at det er disse omgivelsene som skaper vår bevissthet?

En person som er født døv og blind og uten følelsessans og uten smaksans og derfor ikke har mulighet for skape seg forestillinger om verden og omgivelsene, vil aldri kunne utvikle en bevissthet.

Er det noe slikt du mener?

Descartes' Cogito ergo sum?

[Albananas]

Jeg har ikke forstått sitatfunksjonen her. Men tenker du at bevisstheten må gjennom en evolusjon slik naturen ellers har gått gjennom, så har du et godt poeng. Slik sett kan vi også se på vår nåværende bevissthet som uferdig. For jeg tenker at visdom er naturlig for mennesket, men at mange har noen skritt igjen på den stigen. Slik sett vil noe i oss og kanskje i alt liv evolvere hvis forholdene er rett, og en selv velger det. I det lave som i det høye sann. Sånn cirkus.

[Karatel]

Jeg har ikke forstått sitatfunksjonen her.

Oppe i høyre hjørne av innleggene ser du noen tegn.

! " og og en blyant og en X og en tommel.

Når du vil sitere, bruker du "

Når du vil redigere, bruker du blyanten

Når du vil raportere, bruker du !

Når du vil slette et innlegg, bruker du X

Når du vil gi en tommel, bruker du tommelen.

[Albananas]

Jeg har ikke forstått sitatfunksjonen her.

Oppe i høyre hjørne av innleggene ser du noen tegn.

! " og og en blyant og en X og en tommel.

Når du vil sitere, bruker du "

Når du vil redigere, bruker du blyanten

Når du vil raportere, bruker du !

Når du vil slette et innlegg, bruker du X

Når du vil gi en tommel, bruker du tommelen.

ok

[BlackEagle]

Er det noe slikt du mener?

Descartes' Cogito ergo sum?

Jeg har nå en liten mistanke om at den gode René enten kan ha blingset eller vært utsatt for et lite trykkfall i trykkeriet, og at det heller oppsto en trykket stemning fordi hans håndskrevne originaltekst var

coito, ergo sum.

Med saklig hilsen

BE
alltid like saklig - selvfølgelig

[Bogilde]

Jeg begynner med å definere bevissthet som "en erkjennelse av tilstedeværelse".

Alt som realiseres (realiteten) må nødvendigvis eksistere i form av sin potensielle tilblivelse forut for realiseringen. Dette forteller meg at forut for all realisering eksisterte et potensial for tilblivelse, en tidløs (uendret) tilstand av rent potensial hvorfra denne prosessen av konstant realisering vi nå erfarer hadde sitt utspring.

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden. Det er her vi finner den primordiale bevissthet, en erkjennelse av potensialets tilstedeværelse. Og etterhvert som potensialet realiseres vil bevissthet utvikle seg fra et elementært til et absolutt nivå (menneskelig bevissthet befinner seg en plass mellom disse ytterpunktene).

Trenger litt feedback på tankene mine, er det noe spesifikt å sette fingeren på?

Jeg synes dette er vanskelig å forstå, men når du skriver "Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet" og " den primordiale bevissthet", mener du da at for å ha bevissthet må vi ha omgivelser vi kan observere og forholde oss til, og at det er disse omgivelsene som skaper vår bevissthet?

En person som er født døv og blind og uten følelsessans og uten smaksans og derfor ikke har mulighet for skape seg forestillinger om verden og omgivelsene, vil aldri kunne utvikle en bevissthet.

Er det noe slikt du mener?

Descartes' Cogito ergo sum?

Du stiller interessante spørsmål vedrørende bevissthet, og det jeg forsøker å fremstille i denne tråden er et lite utdrag av en modell over eksistensen, som jeg jobber med.

[BlackEagle]

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden.

Kommer ikke det litt an på hvordan man definerer "eksistens"?

Kan f. eks. "intet" eksistere?

Mvh

BE
mulig huleboer - om han er i Platons hule, er riktignok noe usikkert

[Karatel]

Er det noe slikt du mener?

Descartes' Cogito ergo sum?

Jeg har nå en liten mistanke om at den gode René enten kan ha blingset eller vært utsatt for et lite trykkfall i trykkeriet, og at det heller oppsto en trykket stemning fordi hans håndskrevne originaltekst var

coito, ergo sum.

Med saklig hilsen

BE
alltid like saklig - selvfølgelig

Hm, det er mulig at jeg nå tenker koffert, men hvis du mener det jeg tror du mener, er du litt på villspor. "Coito" er futurum imperativ aktiv av verbet "coeo"- jeg møter, jeg kommer sammen, jeg kopulerer.

"Coito" er da en kommando om noe du skal gjøre i fremtiden, " du skal møte, du skal komme sammen, du skal kopulere".

Jeg tror ikke Descartes' mente at hans eksistens var basert på hva en annen skulle gjøre i fremtiden.

Hvis jeg ikke tenker koffert og du mener det jeg tror du mener, ville Descartes ha brukt et ord som hører hjemme på veggene i offentlige toaletter, ikke i pent møblerte hjem.

Descartes ville sagt "Futuo, ergo sum."

Det ble en liten avsporing om språk og griseprat. Tilbake til tema.

[Karatel]

det jeg forsøker å fremstille i denne tråden er et lite utdrag av en modell over eksistensen, som jeg jobber med.

Dette er noe jeg aldri har beskjeftiget meg med og ikke har viet noen oppmerksomhet, da er det meget mulig at jeg skriver bare tull.

"Alt som realiseres (realiteten) må nødvendigvis eksistere i form av sin potensielle tilblivelse forut for realiseringen. Dette forteller meg at forut for all realisering eksisterte et potensial for tilblivelse, en tidløs (uendret) tilstand av rent potensial hvorfra denne prosessen av konstant realisering vi nå erfarer hadde sitt utspring."

Kan vi her bruke et nyfødt barn som eksempel? Et nyfødt barn har ingen bevissthet i den forstand at det oppfatter sin egen eksistens, barnet vet ikke at det eksisterer. Men det nyfødte barnet har et potensial for bevissthet og dette potensialtet realiseres i en konstant prosess etterhvert som barnet oppfatter det som er rundt det. Barnet vil bli i stand til å forstå at det er en egen selvstendig person. Med et mulig unntak av sjimpanser er mennesket det eneste dyret som kan se i et speil og forstå at det ser seg selv, alle andre dyr vil tro at de ser et annet individ av sin egen art.

Denne konstante realiseringen potensialet er avhengig av at barnet har andre mennesker å forholde seg til, hvis ikke vil ikke potensialet realseres.

I fortellingen om jungelhelten Tarzan blir Tarzan født i jungelen av et par som er strandet der. Begge hans foreldre dør rett etter at Tarzan er født, det hjelpeløse spedbarnet blir funnet av en ape som behandler menneskebarnet som sitt eget apebarn. Men fordi Tarzan er et menneske vokser han opp og går på to, han er apene intellektuelt overlegen, i hytta der han ble født, finner han ABC-bøker med bilder og bokstaver og han lærer å lese og skrive, selv om han ikke kan snakke. Når han som voksen møter mennesker, lærer han lett og fort å snakke og omgås dem på en normal måte. Hans potensial er blitt realisert helt av seg.

I virkeligheten ville Tarzan for alltid fortsatt å være en ape, uten omgang med andre mennesker ville aldri hans potensial hatt mulighet for å realiseres. Hvis han som voksen eller ung var blitt funnet av andre mennesker, ville han likevel fortsatt å gå på alle fire, aldri lært å snakke, aldri lært å omgås mennesker på en normal måte.

Lyder dette rimelig eller er det bare tull?

[fargerik]

Jeg begynner med å definere bevissthet som "en erkjennelse av tilstedeværelse".

Alt som realiseres (realiteten) må nødvendigvis eksistere i form av sin potensielle tilblivelse forut for realiseringen. Dette forteller meg at forut for all realisering eksisterte et potensial for tilblivelse, en tidløs (uendret) tilstand av rent potensial hvorfra denne prosessen av konstant realisering vi nå erfarer hadde sitt utspring.

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden. Det er her vi finner den primordiale bevissthet, en erkjennelse av potensialets tilstedeværelse. Og etterhvert som potensialet realiseres vil bevissthet utvikle seg fra et elementært til et absolutt nivå (menneskelig bevissthet befinner seg en plass mellom disse ytterpunktene).

Trenger litt feedback på tankene mine, er det noe spesifikt å sette fingeren på?

Jeg synes dette er vanskelig å forstå, men når du skriver "Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet" og " den primordiale bevissthet", mener du da at for å ha bevissthet må vi ha omgivelser vi kan observere og forholde oss til, og at det er disse omgivelsene som skaper vår bevissthet?

En person som er født døv og blind og uten følelsessans og uten smaksans og derfor ikke har mulighet for skape seg forestillinger om verden og omgivelsene, vil aldri kunne utvikle en bevissthet.

Er det noe slikt du mener?

Descartes' Cogito ergo sum?

Du stiller interessante spørsmål vedrørende bevissthet, og det jeg forsøker å fremstille i denne tråden er et lite utdrag av en modell over eksistensen, som jeg jobber med.

Å diskutere bevissthet og om man har bevissthet er for meg en klar indikasjon på at man har bevissthet.
Hvilke andre arter på denne planeten er bevisst problemstillingen?
Jeg vet kun èn art, og èn representant for arten.
Evilyn, The modified Dog.

[Karatel]

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden.

Kommer ikke det litt an på hvordan man definerer "eksistens"?

Kan f. eks. "intet" eksistere?

Mvh

BE
mulig huleboer - om han er i Platons hule, er riktignok noe usikkert

Nå får du meg til å huske filosofen Odd Wormnæs og katten med to haler.

På en av sine forelesninger fortale han om en som skulle bevise at det finnes katter med to haler. Argumentet var:

"Ingen katt har to haler"

Ergo finnes det en katt med to haler, for ingen katt har jo to haler. At ingen katt har to haler, beviser at det er en katt med to haler.

Så kom spørsmålet:

"Se dette bordet. På dette bordet er det ingen katt. Hvor er de to halene?"

[Albananas]

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden.

Kommer ikke det litt an på hvordan man definerer "eksistens"?

Kan f. eks. "intet" eksistere?

Mvh

BE
mulig huleboer - om han er i Platons hule, er riktignok noe usikkert

Her er etymologien til existere (engelsk) https://www.etymonline.com/word/existen ... ne_v_14062
Da kan en vel spørre seg om intet kan fomme fram, bli synlig osv.?

Når det gjelder huleboere, så kan ihvertfall de komme ut i sola

[Karatel]

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden.

Kommer ikke det litt an på hvordan man definerer "eksistens"?

Kan f. eks. "intet" eksistere?

Mvh

BE
mulig huleboer - om han er i Platons hule, er riktignok noe usikkert

Her er etymologien til existere (engelsk) https://www.etymonline.com/word/existen ... ne_v_14062
Da kan en vel spørre seg om intet kan fomme fram, bli synlig osv.?

Når det gjelder huleboere, så kan ihvertfall de komme ut i sola

Vi kan se på den apokryfe 2. Makabeerbok 7,28:

"«Løft blikket og betrakt himmelen og jorden, se på alt de rommer og tenk så på at Gud skapte dette av intet, og at hele menneskeslekten blir til på samme måte.»

Men dette er kanskje en avsporing fra den primordiale bevissthet?

[Albananas]

Kommer ikke det litt an på hvordan man definerer "eksistens"?

Kan f. eks. "intet" eksistere?

Mvh

BE
mulig huleboer - om han er i Platons hule, er riktignok noe usikkert

Her er etymologien til existere (engelsk) https://www.etymonline.com/word/existen ... ne_v_14062
Da kan en vel spørre seg om intet kan fomme fram, bli synlig osv.?

Når det gjelder huleboere, så kan ihvertfall de komme ut i sola

Vi kan se på den apokryfe 2. Makabeerbok 7,28:

"«Løft blikket og betrakt himmelen og jorden, se på alt de rommer og tenk så på at Gud skapte dette av intet, og at hele menneskeslekten blir til på samme måte.»

Men dette er kanskje en avsporing fra den primordiale bevissthet?

Vi er vel fortsatt på sporet av navet alt dreier seg rundt.

Haiku:
1
I mørket i oss
Ei ukjent lita glipe
Et omdreiningspunkt

[Zpiff]

Ingenting eksisterer uten at det står i kontrast til noe annet, dette gjelder også den initiale potensial tilstanden.

Kommer ikke det litt an på hvordan man definerer "eksistens"?

Kan f. eks. "intet" eksistere?

Mvh

BE
mulig huleboer - om han er i Platons hule, er riktignok noe usikkert

Nå får du meg til å huske filosofen Odd Wormnæs og katten med to haler.

På en av sine forelesninger fortale han om en som skulle bevise at det finnes katter med to haler. Argumentet var:

"Ingen katt har to haler"

Ergo finnes det en katt med to haler, for ingen katt har jo to haler. At ingen katt har to haler, beviser at det er en katt med to haler.

Så kom spørsmålet:

"Se dette bordet. På dette bordet er det ingen katt. Hvor er de to halene?"

To haler burde nesten vært vanlig, om en ser an mulighetene..

https://www.cbsnews.com/pictures/two-fa ... and-louie/
Sånn bokstavelig sett..

Spørsmålet er om noe usynlig kan ha farge, ref. den rosa, men akk så usynlige (og flygende) elefant?
(Har dessverre ingen fotos å vise til, men den er indirekte beskrevet i div. hellige skrifter, ergo..).

[Zpiff]

Kommer ikke det litt an på hvordan man definerer "eksistens"?

Kan f. eks. "intet" eksistere?

Relativt sett osv...
Men tja, om en f.eks. døper (jfr. E. Schrödinger) katta til "Intet", så bør den jo (relativt sett) fortsette å eksistere likevel.
Litt intetsigende navn da men.

[Karatel]

Her er etymologien til existere (engelsk) https://www.etymonline.com/word/existen ... ne_v_14062
Da kan en vel spørre seg om intet kan fomme fram, bli synlig osv.?

Når det gjelder huleboere, så kan ihvertfall de komme ut i sola

Vi kan se på den apokryfe 2. Makabeerbok 7,28:

"«Løft blikket og betrakt himmelen og jorden, se på alt de rommer og tenk så på at Gud skapte dette av intet, og at hele menneskeslekten blir til på samme måte.»

Men dette er kanskje en avsporing fra den primordiale bevissthet?

Vi er vel fortsatt på sporet av navet alt dreier seg rundt.

Haiku:
1
I mørket i oss
Ei ukjent lita glipe
Et omdreiningspunkt

Et interessant spørsmål: kan intet være et nav, et omdreiningspunkt?

Apropos intet, ingenting. Hva er et hull? Et hull er ingenting. En ansatt på en fabrikk eller et mekanisk verksted betjener en boremaskin, hans arbeidsoppgave er å bore hull i et eller annet materiale.

Hva gjør han? Han gjør ingenting, han er ansatt for å gjøre ingenting.

[BlackEagle]

Er det noe slikt du mener?

Descartes' Cogito ergo sum?

Jeg har nå en liten mistanke om at den gode René enten kan ha blingset eller vært utsatt for et lite trykkfall i trykkeriet, og at det heller oppsto en trykket stemning fordi hans håndskrevne originaltekst var

coito, ergo sum.

Med saklig hilsen

BE
alltid like saklig - selvfølgelig

Hm, det er mulig at jeg nå tenker koffert, men hvis du mener det jeg tror du mener, er du litt på villspor. "Coito" er futurum imperativ aktiv av verbet "coeo"- jeg møter, jeg kommer sammen, jeg kopulerer.

"Coito" er da en kommando om noe du skal gjøre i fremtiden, " du skal møte, du skal komme sammen, du skal kopulere".

Jeg tror ikke Descartes' mente at hans eksistens var basert på hva en annen skulle gjøre i fremtiden.

Hvis jeg ikke tenker koffert og du mener det jeg tror du mener, ville Descartes ha brukt et ord som hører hjemme på veggene i offentlige toaletter, ikke i pent møblerte hjem.

Descartes ville sagt "Futuo, ergo sum."

Det ble en liten avsporing om språk og griseprat. Tilbake til tema.

Takker for presisering! Min mistanke er mest basert på den fonetiske likheten mellom det ene og det andre, men jeg kan ikke latin!



Mvh

BE
som nå har lært noe i dag også - og da er ikke dagen bortkasta

[BlackEagle]

Med et mulig unntak av sjimpanser er mennesket det eneste dyret som kan se i et speil og forstå at det ser seg selv, alle andre dyr vil tro at de ser et annet individ av sin egen art.

Du har ikke truffet hunden min, skjønner jeg...

Mvh

BE
som samtidig nevner at hunden heter Balle - etter Balle Klorin