Kopi fra Dommen i linken her https://lovdata.no/dokument/LBSTR/avgjo ... 818?q=mdmaWinnowill skrev: ↑tir mai 16, 2023 2:44 pmBullshit. Var helt klart voldtekt.Kul_Djevel skrev: ↑tir mai 16, 2023 2:26 pmJa, de hevder det var frivillig sex med en som har sagt hun var 16. Så da så... Det må vel bevises at dette ikke var frivillig omgang da. Hemsedalsaken er jo nevnt. Det var jo også frivillig sex som den unge kvinnen angret på i etterkant og begynte å bable om voldtekt, men der viste det seg at det ikke hadde skjedd noen voldtekt.
Dama var en potetsekk de bærte over skulderen.
Å påstå at det var frivillig vitner om en attitude du ikke bør være stolt over.
"Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Minsaas og Sogn, ekstraordinær lagdommer Kveli og meddommer Bjerke finner det bevist utover enhver rimelig tvil at D var så ruset på alkohol og narkotika at hun ikke var i stand til å motsette seg de seksuelle handlingene. Flertallet er ikke tilstrekkelig til domfellelse, men siden flertallets syn vil bli lagt til grunn for vurderingen av kravet om oppreisning, er det nødvendig å redegjøre relativt utførlig for flertallets syn.
Flertallet legger til grunn at det for domfellelse etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b ikke kreves at alle kroppsfunksjoner er satt ut av spill. Også situasjoner hvor fornærmedes psykiske evne til motstand er borte omfattes av bestemmelsen, jf. Rt-1993-963.
Flertallet har lagt vekt på analyseresultatet av blod- og urinprøve tatt av D henholdsvis kl. 1615 og kl. 1645 23. mars 2014. Det er påvist 1,1 micromol MDMA per liter i blodet og det er påvist MDMA, MDA og benzoylecgonin i urinen. Benzoylecgonin er et nedbrytningsprodukt av kokain. Det er ikke påvist alkohol verken i blod eller urin.
D har forklart at hun forut for inntaket av MDMA var litt brisen, men ikke overstadig beruset. Hun husker ikke at hun har inntatt noe annet stoff enn den ene kapslen med MDMA. Hun vet ikke hvordan hun har fått i seg kokain.
For vurderingen av skyldspørsmålet er det ikke nødvendig å ta stilling til hvordan D har fått i seg stoffet. Det avgjørende er om inntaket førte til en tilstand hvor hun var bevisstløs eller på annen måte ute av stand til å motsette seg seksuelle handlinger.
Overlege Marianne Arnestad ved Folkehelseinstituttet har forklart at den mengden MDMA som ble funnet i Ds blod, viser at hun må ha inntatt en vesentlig større mengde MDMA enn 125 mg. Det framgår av overlege Arnestads sakkyndige rapport av 4. juni 2014 at det ikke er en lineær sammenheng mellom konsentrasjonen av MDMA i blodet og inntatt dose. Estimering av dosen er derfor beheftet med usikkerhet. Det er gjennom forsøk vist at små økninger i inntatt dose kan gi en disproporsjonal økning i konsentrasjonen. Overlege Arnestad har derfor lagt til grunn at inntatt dose må ha vært 250 mg eller høyere.
Den rettsmedisinske kommisjon har ikke hatt merknader til denne delen av overlege Arnestads rapport.
Under ankeforhandlingen forklarte overlege Arnestad at dersom hun skulle lagt til grunn at det var en lineær sammenheng mellom konsentrasjonen i blodet og inntatt dose, slik det vanligvis er ved inntak av andre typer narkotika, ville hun lagt til grunn at inntatt dose var vesentlig høyere enn 250 mg. Siden det finnes en studie som kan tyde på at det ikke er en slik lineær sammenheng ved inntak av MDMA, har hun lagt til grunn det gunstigste anslaget for de tiltalte.
Flertallet finner det på denne bakgrunn bevist utover enhver rimelig tvil at den mengden MDMA D fikk i seg var minst 250 mg, at en vanlig rusdose er på 100 til 200 mg og at den dosen D fikk i seg kunne medført alvorlig forgiftning og død. I tillegg til den sakkyndige erklæringen fra overlege Arnestad, har flertallet lagt vekt på Ds beskrivelse av hvordan hun oppfattet sin egen tilstand.
Flertallet finner det videre bevist utover enhver rimelig tvil at den mengden narkotika D hadde i kroppen medførte en tilstand hvor hun ikke var i stand til å motsette seg de seksuelle handlingene som ble begått i campingvogna. Flertallet har lagt vekt på den sakkyndiges forklaring om at selv om MDMA normalt virker stimulerende, kan inntak av en stor mengde og i kombinasjon med alkohol føre til den tilstanden som D har beskrevet.
I tillegg til Ds forklaring, har flertallet lagt vekt på taxisjåfør Gs forklaring om hvordan han oppfattet D da hun ble båret ut og inn av taxien.
Under ankeforhandlingen husket G lite fra drosjeturen. Deler av hans forklaring til politiet dagen etter ble derfor lest opp og G bekreftet det som ble lest opp. I politiavhøret forklarte han at «jenta hadde absolutt ingen kontakt med livet». Hun klarte ikke å gjøre noe selv og en av mennene måtte hjelpe henne. Hun klarte ikke å gå selv, øynene hennes var åpne, men hun så bare rett opp. G mener å ha hørt stemmen hennes, men at det bare var babling. Hun satt på fanget til en av mennene under turen, med bena på hver sin side av fanget hans og med ansiktet vendt mot han. Da turen var over, bar mannen jenta ut på samme måte som hun satt på fanget hans, ved at han løftet henne litt opp. Det er lagt fram et bilde hvor også dette er rekonstruert. Bildet viser at fornærmede blir båret ved at hun blir holdt under lårene, med kroppen vendt mot han som bærer og med hode hvilende på skulderen hans. Flertallet finner ikke at det forhold at G forklarte seg til politiet uten tolk, innebærer at hans forklaring ikke kan legges til grunn. Under ankeforhandlingen ga han uttrykk for at det han har forklart til politiet var riktig og at han ikke hadde opplevd språkproblemer under avhøret.
Etter flertallets syn er det framlagte bildet, som viser at D har en penis i munnen, ikke egnet til å reise tvil om skyldspørsmålet. At hun har øynene åpne på bildet, innebærer ikke etter flertallets syn at hun ikke har vært i en tilstand hvor hun var ute av stand til å motsette seg seksuelle handlinger. Flertallet viser til at taxisjåfør G også har forklart at D hadde øynene åpne, men at hun bare så rett opp. Til tross for at hun hadde øynene åpne, beskrev G henne slik at hun hadde «absolutt ingen kontakt med livet». Etter flertallets syn er heller ikke det forhold at D på bildet har hånda rundt penisen, egnet til å skape tvil om at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen.
Flertallet kan heller ikke se at det forhold at det er blitt sendt en snapchat til og fra Ds telefon mens hun var i campingvogna, skaper tvil om hennes tilstand. Innholdet i snapchaten er ikke dokumentert, og etter flertallets syn kan Ds tilstand ha vært av en slik karakter at hun ikke var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene selv om ikke alle kroppsfunksjoner var fullstendig lammet hele tiden.
Etter flertallets syn framstår de tiltaltes forklaringer om at D selv ønsket og tok initiativet til gjentatte samleier med alle de tre tiltale over et lengre tidsrom som oppkonstruerte og usannsynlige. Etter flertallets syn må det derfor ses bort fra de tiltaltes forklaringer.
Flertallet finner Ds forklaring om at hun ikke ønsket seksuell omgang med de tiltalte, men at hun var ute av stand til å motsette seg dette, som troverdig. Hennes tekstmeldinger til moren, morens forklaring om hvordan D framsto og hva hun fortalte på morgenen underbygger Ds forklaring.
Flertallet har også lagt vekt på de omfattende og langvarige skadevirkningene D har fått etter hendelsen. D har fått diagnosen PTSD både av Æ psykiatrisenter og av Lovisenberg diakonale sykehus. PTSD er en lidelse som forårsakes av alvorlige hendelser, for eksempel voldtekt eller ulykker.
Psykologspesialist Grethe Holstad behandlet D i perioden 21. august til 24. november 2014. Hun har forklart at D hadde mye angst, fikk stadig flashbacks, hadde søvnproblemer, spenninger i kroppen og dissosiasjoner. Hun forklarte at Ds funksjonsnivå ble stadig dårligere i denne perioden. I følge psykologspesialist Holstad er det ikke er uvanlig at funksjonsnivået faller når man begynner behandling av traumer. Psykologspesialist Holstad satte diagnosen alvorlig PTSD med dissosiative symptomer og depresjon med somatiske symptomer.
Ds nåværende behandler, psykologspesialist K, har gitt D diagnosen PTSD-forstyrrelse. Dette er en alvorlig lidelse som innebærer en varig endring av personligheten.
Både Holstad og K har forklart at Ds symptomer samsvarer godt med hennes forklaring om hendelsen. Psykologspesialist Holstad mener at man ikke ville sett en slik grad av funksjonssvikt dersom D bare hadde vært med på noe som hun i ettertid angrer på.
Flertallet finner det videre bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte var klar over at D ikke var i stand til å motsette seg de seksuelle handlingene og at de opptrådte forsettlig. Flertallet ser bort fra at A og C har forklart at de var svært beruset den kvelden, jf. straffeloven § 45. Flertallet legger særlig vekt på at D måtte bæres ut og inn i taxien og drosjesjåfør Gs forklaring om hennes tilstand. Det var A som bar D, og han kan da ikke ha unngått å legge merke til hvilken tilstand hun var i. Flertallet finner det videre påfallende at B og C har forklart at de ikke husker hvordan D kom seg inn og ut av taxien. Dette er særlig påfallende når det gjelder B fordi han har forklart seg ganske detaljert om resten av kvelden, både før og etter taxituren. Basert på drosjesjåfør Gs forklaring om hvor B og C satt under taxituren, finner flertallet at de utvilsomt må ha sett hvordan D ble båret og hvilken tilstand hun befant seg i.
Flertallet har også lagt en viss vekt på forklaringen fra L om en hendelse ett år forut for hendelsen i vår sak. L har forklart at hun på et nachspiel, hvor også A var til stede, opplevde at B helte et pulver i drinken hennes. L har ingen tilknytning til noen av partene i vår sak og flertallet finner ingen grunn til å tvile på hennes forklaring.
Hendelsen har visse likhetstrekk med vår sak, selv om D frivillig inntok narkotikaen som B tilbød henne. Som redegjort for ovenfor, mener flertallet at D har fått i seg vesentlig mer enn den mengden B har forklart at han ga henne. Det er ikke avgjørende for skyldspørsmålet hvordan D fikk i seg narkotikaen fordi selvforskyldt rus ikke gir offeret mindre vern mot overgrep i strafferettslig forstand. Flertallet vil likevel bemerke at det er et moment i helhetsvurderingen at det er svært sannsynlig at det er B som har forårsaket Ds høye ruspåvirkning.
Endelig finner flertallet det bevist utover enhver rimelig tvil at de tre tiltalte begikk overgrepene mot D i fellesskap, jf. straffeloven § 192 tredje ledd bokstav a og at forsettet også omfatter dette.
Lagmannsrettens mindretall, meddommerne Christiansen, Eriksen og Skaanes, finner det ikke nødvendig å ta stilling om D var ute av stand til å motsette seg de seksuelle overgrepene. Mindretallet finner det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltale forsto at D var i en slik tilstand at hun ikke kunne motsette seg de seksuelle handlingene. Mindretallet har vurdert de tiltalte som om de var edru, jf. straffeloven § 45.
Mindretallet viser til at det for domfellelse etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b kreves at fornærmede er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Det er ikke tilstrekkelig at hennes motstandsevne eller dømmekraft er redusert.
Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at D opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene. Fornærmede har åpenbart opptrådt aktivt i forbindelse med de seksuelle handlingene, jf. blant annet de framlagt bildene. Videre har hun vært i stand til telefonisk kontakt med andre i tidsrommet hvor de seksuelle handlingene har funnet sted. Det forhold at hun ble båret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forstå hvilken tilstand hun var i."
-------
